Issuu

RENING FO

RSK IS L NO

Islandshest DSHEST AN

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Ridesport-

paradiset nihf.no

forum

2020 Annerledesåret

Nr. 1 2021 - Årgang 38

Temming av hest - og menneske

Redaktøren

Innhold 34

Riktig trening som forebygger halthet

Kjære leser Mer enn ett år har pandemien herjet landet vårt. Det vi i starten fant underlig og rart, er blitt vår nye hverdag. Langsomt har vi tilpasset oss en ny digital virkelighet, hvor vi møtes på nett, lærer på nett og handler på nett. Nylig avholdt NIHF sitt årsmøte på en digital plattform, og nå kan vi også konkurrere i gangartskonkurranser via nettet. Det åpner for nye muligheter for de konkurranselystne. Men korona-pandemien styrer ikke alt, og nyttårsrittet på Borestranda er et godt eksempel på det. Den årlige tradisjonen til Isafold Islandshestforening i Sandnes kan du lese om her i årets første nummer av Islandshestforum. Vi har også avlagt Bjørn Kjersem et besøk, og i hver av årets fire utgaver av medlemsbladet vil han dele av sin kunnskap om temming. «Ridesportsparadiset» er den dekkende tittelen Olav Fosså har gitt sin artikkel om det nye Haugaland Hestesport Arena, et hestesportsenter i særklasse. Hvilke utdanningsmuligheter finnes i Norden for deg som vil leve med og av hest? Ida og Inga er to norske studenter på Wången i Sverige, Inga på Hippologen, og Ida satser på hovslagerfaget. De to er første par ut i en serie om norske studenter i utlandet. Etter mer enn to år uten hesteklinikk har NMBU åpnet nye «Dyresykehuset - hest» i Ås, og Islandshestforum har avlagt et besøk. Dette, og mye mer, kan du lese om i årets første nummer. I forbindelse med jubileumsbladet, nr. 4/2020, ønsker vi å fremheve Sabina fra Fossan sin flotte sølvmedalje i avl VM 2019. Eier og oppdretter er Bjarne Fossan. Dette var ikke kommet med. Er det flere som vet om bragder som skulle vært nevnt, er vi glad for tilbakemelding om det. Med ønske om en god påske og fremgangsrik vår,

Islandshestforum 2

16 Lederen har ordet 4 Nyttårsrittet 6 Gunstig føllforsikring i Agria 12 Nytt fra utvalgene 14 Ridesportparadiset 16 Optimal vekst hos føllet 22 Temming av hest - og menneske 26 Hva skjer på avlsutstilling? 32 Årets avlerw på Island 2020 34 Første norske på Hippologen 38 Lønnsomt yrke med hest 42 Working Equitation 44 2020 - Annerledesåret 46 Nye i styret og utvalg 47 Prisutdeling 51 Dyresykehuset - hest 54 SportFengur 58 Velkommen til Mountain Gaits 2021 61 Velkommen til Pinsestevnet 2021 62 Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg 65 Kontaktpersoner lokallag 66 Finn ditt lokallag 67

Pris: 119,Nå får du tak i boken "Hållbar ridning för hållbara hästar" til en god pris i AgriaShop! Dette er en inspirasjonsbok laget av oss i Agria og inneholder kloke råd og erfaringer fra kjente hesteprofiler i nabolandet vårt, Sverige. Boken har en bred tilnærming og passer godt for alle som driver med hest. Den fokuserer på sunn og bærekraftig trening og hestehold, og er et ledd av vår holdningskampanje #stopphalthet.

Boken fås kjøpt på agriashop.no

RSK IS L NO

RENING FO

DSHEST AN

Lederen har ordet

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Hei gode islandshestvenner! Vi skriver midten av mars, påsken er i anmarsj, årsmøtet er nettopp gjennomført og et utfordrende driftsår 2020 har gått over i historiebøkene. Våren er i anmarsj, vi ser lysning i horisonten hva angår Covid-19 og det er fantastisk å kjenne sola varme godt igjen, samt at dagene blir lengre.

Årsmøte i Norsk Islandshestforening

Vi har nettopp gjennomført vårt andre digitale årsmøte og jeg må igjen takke for tillitten og skal gjøre alt for å lose oss gjennom 2021 også. Som det har vært skrevet om på nettet er dette mitt definitivt siste år som leder og det må en ny leder på plass fra og med 2022. Jeg går nå på mitt 14 år som leder og jeg har nå slått rekorden til tidligere leder Torgeir Stene med god margin. I seg sjøl har ikke dette vært noe mål, men jeg har trivdes utrolig godt i denne rollen og foreningen gir meg mye. Årsmøtet valgte ny nestleder og sportsleder og det er med stor glede jeg kan ønske velkommen Heidi Andersen som ny nestleder og Mari Soot Kristensen som ny sportsleder. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Asbjørn Hegstad og Birgitte Lütcken for innsatsen de har lagt ned i styret i sine perioder. Budsjettet årsmøtet har vedtatt for 2021 er det mest offensive budsjett vi noen

gang har hatt i Norsk Islandshestforening. Budsjettet tar høyde for utvikling og fremtidsbygging innen alle utvalgene, rekrutering, støtte til lokallagene, samt at vi skal investere i ny plattform for nettsiden vår. Vi er heldige som har en sunn og frisk økonomi, og jeg ser frem til å være med på denne reisen videre enda et år. Det er også naturlig å nevne at Hrimnir Islandshestforening og Gustur Islandshestforening trakk sine forslag i påvente av å få sakene opp til behandling i møter der man kan møte fysisk. Hrimnir Islandshestforening har fremmet forslag om å fulldigitalisere Islandshestforum fra og med 2022 og Gustur Islandshestforening har fremmet forslag om å nedlegge Islandshestforum og heller ha en mer aktiv og oppgående nettside. Dette er saker som vi vet engasjerer og det er viktig at dette får en skikkelig og god behandling i et ekstra ordinært eller ordinært årsmøte så fort det lar seg gjøre. Styrets plan er å gjennomføre lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte med denne saken i november. Det håper vi lar seg gjøre.

Hva er så mine mål for 2021?

Først av alt må vi prioritere å komme fortest mulig tilbake til normal drift etter pandemien. Det handler om å få i gang aktivitet både lokalt og nasjonalt når forholdene og anbefalinger tillater det. Det er viktig for meg at vi alltid jobber for et aktivt og inkluderende miljø. Vi må prioritere å fortsette arbeidet med å nå målene i vår strategiplan for 2020-2023. Det er et svært godt arbeidsredskap som styret skal bruke en del tid på det kommende året. Et av hovedmålene i planen er å vokse i antall medlemmer. Det må vi jobbe med både nasjonalt og lokalt. Jeg er også svært opptatt av at vi skal vi opprettholde god og sunn drift av foreningen, og at vi skal ha en god økonomi. Vi skal også fortsette arbeidet med å få mere digitaliserte plattformer for møter, kurser og en aktiv god nettside. I tillegg skal vi fortsette det gode samarbeidet med

Budsjettet for 2021 er det mest offensive budsjett vi noen gang har hatt Islandshestforum 4

våre samarbeidspartnere, og inngå nye samarbeidsavtaler med aktuelle firma.

Medlemskommunikasjon

Mette Sattrup sa opp som sin stilling som webredaktør i september, en stilling hun har hatt siden 2013. Styret lyste ut stillingen og det kom inn totalt fire søknader. Etter en god runde med tilhørende intervjuer og ansettelsesprosesser er det en stor glede og kunne ønske Trav365 velkommen som ny nettredaktør. Vi kommer også

Pinsestevnet er etter mitt skjønn et av de aller viktigste arrangementer vi har innen kort tid til å gå over på en ny digital plattform for nettsiden med ubegrensede muligheter. Nettsiden skal være levende og med ukentlige oppdateringer fra arrangementer i inn- og utland. Dette er jeg overbevist om at dere som medlemmer blir fornøyde med. Jeg vil herved benytte anledningen til å takke Mette Sattrup for den gode jobben hun har gjort for oss gjennom åtte år i stillingen som webredaktør. Hun er alltid positiv og svært lett å samarbeide med. Mette skal selvsagt fortsette i sin hovedoppgave som redaktør av Islandshestforum fremover og det er vi glade for. Vi tar mål av oss til å ha et levende medlemsblad med gode artikler fra lokallagene, samt gode fagartikler fremover. Fra og med 2019 gikk vi over til å utgi 4 nummer av Islandshestforum, og kommer til å fortsette med det inntil årsmøtet bestemmer noe annet.

Sportfengur

Endelig kan vi si at vi er i full gang med å integrere Sportfengur som vårt nye stevnearrangørprogram. Dette er et samarbeid mellom de nasjonale Islandshestforeningene på Island og i Sverige. Samt leverandøren som er RLM på Island, som også har ansvar for World

Fengur. Dermed blir eieforholdet til programmet internt i Islandhestforeningene og vi kan være med å utvikle dette riktig vei. Det er Jan Petter Reiersen, Ine Smebakken og Anine Lundh som har tatt på seg ansvaret med utrullingen i Norge, i tett samarbeid med lokallagene. Vi er også glade for å kunne tilby lokallagene støtte til kjøpe av digitalt utstyr, etter at Årsmøte vedtok budsjett for 2021. Dette blir et løft for sporten og effektiviteten.

DIN LEVERANDØR TIL HESTESPORT OG –ANLEGG Stallinnredning

Rideunderlag

Hva med sesongen som ligger foran oss? Sesongen 2020 ble som alle vet veldig redusert hva angår aktivitet, med bakgrunn i utfordringene Covi-19 gav oss. Covid-19 vil nok også dessverre prege oss en del i 2021. Likevel håper jeg og tror at vi klarer å komme i gang med lokale og nasjonale aktiviteter så raskt det lar seg gjøre. Det er godt å se at noen lokallag klarer å holde en del aktivitet i gang, områdene med lavt smittetrykk. Jeg er bekymret for rekrutteringen og interessen for våre aktiviteter, og håper at endringene blir positive etter hvert som flere blir vaksinert. Det er derfor viktig at vi gjør alt for å gjennomføre de arrangementer vi kan så lenge vi holder innen retningslinjer og anbefalinger som nasjonale og lokale myndigheter samt Norges Idrettsforbund legger til grunn. Når det gjelder det kommende verdensmesterskap i Danmark jobbes det utfra at det blir VM. Arrangementskomiteen jobber med flere ulike gjennomføringer og det kan bli VM i fullskala, eller VM med begrenset antall publikum, eller VM helt uten publikum og VM kan selvsagt også bli avlyst. Vår landslagsledelse med Anne Pedersen, Rune Svendsen og Ingelin Skoie er i gang med å legge gode planer for et bra opplegg for det kommende laget. Den største utfordringen vil nok være å få gjennomført Worldrankingsstevner som danner grunnlag for uttakning av laget. Likevel er det viktig å si at vi jobber som om det blir VM og at vi skal få gjennomført gode uttakninger og Norgesmesterskapet i Tresfjorden. Det er fremdeles usikkert om Årets vakreste eventyr Pinsestevne i Seljord lar seg gjennomføre. Stevneledelsen med Anine Lundh i spissen jobber med flere alternativer for gjennomføring og hennes team er i god rute med planleggingen. Pinsestevnet er etter mitt skjønn et av de aller viktigste arrangementer vi har. Det er mange som har hatt sitt første bekjentskap med islandshest og miljøet rundt der oppe. Jeg håper og tror at mange legger veien dit og at vi kan møtes til konkurranse og høy sosial profil. Til slutt vil jeg ønske alle en riktig god påske og en flott vår. Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Stallutstyr

Stevneskap

Dressurmateriell

Hindermateriell

Hinder i alle varianter

Stall Kubberød AS, Kubberødalleen 46, 1519 Moss www.stallkubberod.no Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 911 92 853 Andreas Rumann

Islandshestforum 5

Nyttårsrittet

NYTTÅRSRITTET som ikke lot seg stoppe av korona Kjenn litt på følelsen hvis du kunne ta med hesten din til en nærmest endeløs sandstrand og ridd en tur på finkornet, lys sand mellom sanddyner og Nordsjøens bølger. For Isafold Islandshestforening i Sandnes, er felles ridetur på Borestranda en årlig tradisjon. Tekst og foto: Olav Fosså

Nyttårsrittet

Vargur fra Vaglemoen ridd av Lene Vagle Holen synes det er i meste laget med nye inntrykk. Datteren Mari Vagle Holen sin welch ponny Storhaugs Tess tar det helt med ro.

i har hatt nyttårsritt mer enn 30 år, så vi må jo kunne si at det er skikkelig godt innarbeidet, sier Janette Vagle som er leder i Isafold. Koronapandemien satte nesten stopp for tradisjonen, men gammel vane er vond å vende. Arrangementet er enkelt, forteller Janette: – Vi møtes kl. 12.00 på parkeringsplassen ved Seleelva, saler opp og rir en tur sammen langs stranda. Etterpå samles vi på parkeringsplassen, spiser restene av julekakene og drikker kaffe og kakao. Tid til en god drøs har vi også før vi går hver til vårt og feirer det nye året.

Fra og med 31. desember kom nye smittevernregler. Anbefaling om maksimalt 10 sosiale kontakter i løpet av ei uke, forbud mot idretts- og fritidsaktiviteter for voksne i grupper større enn 10 personer. Dessuten var det

nasjonalt forbud mot arrangementer med over 20 personer både innendørs og utendørs. Ellers var det krav om meldeplikt for arrangementer med mer enn 10 personer.

Å ri på tur på Borestranda nyttårsaften, er en gammel tradisjon i Isafold Islandshestforening.

Islandshestforum 6

Islandshestforum 7

Finn din nye sal hos oss!

Nyttårsrittet Mange deltakere i nyttårsrittet i 2006.

EQUES Black

HRIMNIR Elite

Ingen invitasjon til nyttårsritt

Islandshestforums utsendte var spent på om noen islandshestekvipasjer ville dukke opp nyttårsaften 2020. Det fantes ingen opplysninger om nyttårsritt verken på Isafolds hjemmeside eller facebooksiden. – Nei, for oss i styret i Isafold, var det ikke riktig å invitere til nyttårsritt på Borestranda denne gangen, sier lederen. – Vi ville nok hatt meldeplikt, og siden antallet deltakere pleier å variere mye fra år til år, kunne vi heller ikke vite hvor mange som ville komme. Det ville ikke vært kjekt for noen i foreningen om det ble spredt smitte mellom medlemmene våre i forbindelse med et ritt vi hadde invitert til, fortsetter Janette. Ikke uventet dukket en rekke biler med hestehengere opp da klokka nærmet seg 12. Islandshester ble lastet ut og salet opp. Morten Fuglestad og ektefellen Monica B. Fuglestad er blant de som har dukket opp med seks hester og fem rideskoleelever. – På nyttårsaften rir vi på Borestranda. Ingen trenger arrangere noe som helst for min del, forteller Morten, og legger til at Islandshestforum 8

han har vært her så godt som hvert eneste år siden 2006: – Vi som rir på stranda kommer ikke til å være alene. Dette gjør vi nesten av gammel vane, fortsetter han. Forstår du at flere medlemmer likevel

tok turen til Bore og red på tur sammen? – Absolutt, dette er en veldig godt innarbeidet tradisjon i foreningen. Det er ikke alltid vi har invitert i særlig grad tidligere år heller. Nyttårsrittet starter kl. 12.00 ved at vi møtes sør for Sele-elva,

TOP REITER 9.61 Islandshestsal

EQUES Champion

HRIMNIR Master

TOP REITER Start Plus

EQUES Gold by Black Edition

HRIMNIR Pro

EQUES Sella Plus

PRESTIGE Roma Iceland

GEYSIR PAD Islandshestsal

EQUES X

PRESTIGE X-D1 Iceland

PRESTIGE X-D2 Free

Jærstrendene landskapsvernområde og Borestranda Borestranda ligger i Klepp kommune i Rogaland, og strekker seg fra utløpet av Figgjoelva i nord til Hodne i sør. Borestranda er cirka 2,5 lang, og utenfor de marehalmkledte sanddynene er det lys og finkornet sand. Stranda er en del av Jærstrendene landskapsvernområde som er kyststripa fra Tungenes i nord til Ogna i sør. Her er det til sammen 25 km sandstrender, resten er rullesteinstrand og morenekyst. Mot vest ligger Nordsjøen, og øst for strendene ligger det flate jærlandskapet. Det er lov å ferdes med hest på Jærstrendene, men dette må bare skje på sandflata der det ikke er vegetasjon. Tellinger og beregninger viser at det var over en million besøkende på Jærstrendene i 2020. En regner også med at besøkstallet økte med ca. 50 % fra 2019 til 2020. En vesentlig årsak til økningen, er smitteverntiltak i samband med koronapandemien. Kilder: Statsforvalteren i Rogaland, Wikipedia.no, visitnorway.no, lovdata.no

Kontakt Thomas på tlf.: 97 11 98 94 eller mail: thomas@skoies.no SKOIES AS - Gamle Postveien 12, NO-4520 Lindesnes, Norway

Finn oss på www.skoies.no Eller besøk oss gjerne i vår butikk Islandshestforum 9

Nyttårsrittet

saler opp og rir en tur langs stranda. Dette vet både medlemmene våre og mange andre i islandshestmiljøet i regionen, forteller Jeanette. Distanseryttere og turryttere har også blitt med, blant annet for et år siden. – Nyttårsritt ble diskutert i styret, og vi valgte å ikke invitere til arrangement, sier leder i Isafold. Hun skulle gjerne vært med selv, men synes det ville gitt feil signal: – Selv om det under hele koronaperioden har vært lov å gå på tur, er det noe annet å invitere mange til å møtes. På den andre sida, er det ikke vanskelig å holde avstand når du rir. – En og annen hest har stukket.. Et titals islandshestryttere fikk på ingen måte ha Borestranda nyttårsaften 2020 for seg selv. Det var meldt rimelig godt vestlandsvær. Overskyet og litt regn fra

Nyttårsrittet

12-tida. En gruppe lekte seg på surfebrett i de beskjedne bølgene, mange andre var på tur til fots på den populære stranda. Midtvinteren kan by på både vind, brenninger og bølger som slår langt innover mot sanddynene. Det må jo ha vært episoder oppover årene, spør vi. Janette forteller det stort sett har gått rolig og greit for seg: – En og annen hest har blitt skremt av bølgene og stukket. For min egen del husker jeg en gang jeg var med, og red hesten ut i vannkanten. Dette ble i meste laget, den steilet og ville snu mot land. Det gikk ikke så godt, og den ble i stedet sittende med rumpa i vannet, smiler Janette.

Tradisjon nesten like gammel som klubben selv

Når det første nyttårrittet var, er usikkert.

Isafold-lederen vet at tradisjonen var etablert allerede i 1990. Mons Aase som var med på å stifte Isafold i 1971, mener nyttårsrittet startet på 70- eller 80-tallet. – Isafold Islandshestforening har 50-års jubileum i år. Skal dette markeres? – Det må vi, og dette er noe vi trenger å arbeide med i tida framover, sier Janette. Norsk Islandshestforening ble i følge Brønnøysundregistrene stiftet 31. desember 1970. Isafold ble stiftet 1. oktober året etter, og er dermed et av de eldste lokallagene under NIHF.

Isafolds koronaår

Leder i foreningen kan fortelle at pandemien i stor grad har preget arbeidet i klubben. – Korona har gjort det vanskelig, og det har ikke vært lett å ha aktiviteter. Det vi har fått til har likevel vært bra, forteller Janette. – Vi klarte å arrangere et todagerskurs

med Hanne Bjørkøy i sommer med 8-10 deltakere. Alt foregikk utendørs og vi hadde nøye kontroll med både deltakere og de som kom for å se. Ellers har Gro Anita Tollefsen hatt teorikurs i Gædingakeppni, og her var Sandnes kommune velvillig og lånte oss rom i en av idrettshallene. Mest stolt er Janette for at klubben mot alle odds klarte å avvikle sitt klubbmesterskap i oktober. – Det gikk bra, og folk var fornøyde. Selv om vi er få medlemmer får vi det til. Det er god dugnadsånd i Isafold, og vi har også gode støttespillere som ikke er medlemmer som gjerne hjelper til, avslutter Janette Vagle, leder Isafold.

Far Jan-Tony Mellingen kommer uten hest. Døtrene Lilly S. og Synniva S. Mellingen, har alternative hester.

Isafold Islandshestforening Stiftet: 1. oktober 1971 Hjemkommune: Sandnes Medlemmer 2020: ca. 30 fra de fleste kommunene på Nord-Jæren Rideanlegg: Leier privat ridebane på Sviland i Sandnes. Det er også bygget klubbhus i tilknytning til banen som foreningen får leie. - Vi har få medlemmer, men dugnadsånden er stor.

Islandshestforum 10

Jærstrendene er et populært turområde med en million besøkende i 2020.

Islandshestforum 11

Agria

Gunstig føllforsikring i Agria

Avlsutstillingen på Biri

5 NYE SALER FRA TØLTHESTER

Samarbeidsavtalen mellom Norsk Islandshestforening og forsikringsselskapet Agria sikrer deg nå gunstig føllforsikring. Som medlem av Norsk Islandshestforening får du 15 prosent rabatt på forsikring av føllet ditt det første leveåret. Tekst: Mette Sattrup/Stein Larsen, foto: Sophia Maule

Kjøper du en av Agrias forsikringer til føllet ditt tilbyr de nå 10 prosent rabatt det første året. Og ettersom alle NIHFmedlemmer i utgangspuktet får 5 prosent rabatt på forsikringene som en del av avtalen mellom partene, får du totalt 15 prosent rabatt på denne forsikringen. Du får også med en gratis marineblå føllgrime med refleks. – Det er mye som kan skje i løpet av føllets første levetid, og med en komplett forsikring trenger du ikke å bekymre deg om du har råd til å gi føllet de beste behandlinger i tilfelle noe skulle skje. For å finne riktig forsikring til føllet og få aktivert rabatten kan du ringe en av våre forsikringsagenter på hest, kundesenteret eller sende oss en melding via vårt kontaktskjema, skriver Agria i en melding til NIHFs medlemmer. Tilbudet gjelder til 1. september 2021.

Islandshestforum 12

Improves your riding

www.toelthester.dk

Islandshestforum 13

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Fritid

BUF Kari Egelandsdal BUF@nihf.no

Siden sist har vi gjennomført årsmøte som ikke førte til store endringer i utvalget. Eline, som har vært ungdomsrepresentant i to år stilte ikke til gjenvalg, og ny ungdomsrepresentant ble valgt inn under ungdomsrådsmøtet som ble gjennomført rett etter at hovedmøtet ble avsluttet. Tusen takk til Eline Dalen Andreassen for den gode jobben du har gjort i to år, og velkommen til Camilla Onshuus som nytt medlem av utvalget! Andre som var på gjenvalg var meg, Kari, som ønsket å sitte som utvalgsleder i to år til. Jeg håper vi kan få til alle planene og tankene vi har for utvalget i den kommende perioden, og gleder meg til å jobbe videre sammen med de fine jentene som sitter sammen med meg i utvalget. Turkonkurransen er den store fellesnevneren for hva vi arrangerer som utvalg for tiden. Det er veldig gøy å se at

det er så stort engasjement rundt denne konkurransen, facebookgruppa er i stor vekst, og det er en enorm aktivitet innad i gruppa. Hører du om gruppa for første gang når du leser denne teksten? Søk opp NIHF turkonkurranse på facebook og be om å bli medlem, alle er hjertelig velkomne! Som alle andre krysser vi i utvalget også alt som kan krysses for en noe mer normal sommer og dermed sesong. NIHF-cup er under full planlegging, og vi håper at det kan gjennomføres innenfor de rammene Faxi har laget for trygg gjennomføring nå. Vi håper også å få til en cup nord i Norge, slik at unge ryttere nord i landet kan få oppleve NIHF-cup uten å ha veldig lang reisevei.

Dommer/Utdanning Nå er årsmøtet nettopp gjennomført, og for oss i utvalget er det ingen endringer. Vi er blitt en sammensveiset gruppe der alle i utvalget har variert og lang erfaring. Sammen er vi dynamitt! Jeg er veldig glad for at Inger-Lise takket ja til gjenvalg, og at vi fortsatt har med Tina og Erik ombord. Vi klør i fingrene etter å arbeide med og videreutvikle instruktørutdanningen for å ta denne til nye høyder. Men det fordrer at vi kan møtes, noe vi gleder oss til når samfunnet tillater dette. Nå står vi midt i Norges høyeste smittetrykk. Covid-19

legger en demper på mye aktivitet, men vi håper på og planlegger for at dette året skal ha mer aktivitet enn hva vi hadde i 2020. Vi har nå brukt et år på å omstille oss, og satser på digitale løsninger når vi ikke kan møte hverandre. Ønsker dere en fin påske, og håper vi sees snart på stevner og andre møtearenaer! Husk å ta kontakt med oss om det er noe du lurer på eller har innspill til hva vi bør jobbe med i utvalget.

Ine Smedbakken du@nihf.no.

Har dere tanker eller ideer om ting dere savner eller ønsker at vi gjennomfører? Send oss gjerne en mail til buf@nihf.no

Sportsutvalget

Avl

AVL Ingeborg Björk Steinsdóttir avl@nihf.no

Islandshestforum 14

Først og fremst vil vi minne alle på å melde seg på avlsseminar lørdag 27 mars! Vi planlegger 4 visninger i 2021. Første visning er på Forsand 8-9 mai.

Vi håper på et godt antall hester til kåring og håper på å se flere visningsryttere på banen. Minner om å betale hingstelisens på hingster som er tenkt til bruk i avl.

Som ny leder i sportsutvalget så syns jeg dette er spennende emner å jobbe videre med. Spesielt bra at det skal implementeres et reglement for pararyttere. Som jeg sa på årsmøtet vil vi i sportsutvalget jobbe for å få ett tettere samarbeid med klubber om å gjennomføre sportslige aktiviteter for medlemmene, digitale stevner og videre bidra til hvordan løse at klubbene klarer å gjennomføre aktiviteter. Spennende å se hvordan det blir blir det VM, landslag og U23 !

Gleder meg til å jobbe med de to andre medlemmene i sportsutvalget og resten av styret i NIHF. Vi må få i gang aktivitet innenfor rammene som NIHF, NIF og NRYF legger til grunn. Her kan vi ikke tøye grenser, men må forholde oss til regelverket. Håper og tror vi kommer i gang med aktivitet om ikke så altfor lenge.

SPORT Mari Soot

Kristiansen sport@nihf.no

Islandshestforum 15

Ridesport adiset

par

– Eg bare elske dette senteret! Rine Hansen (14), viser et strålende smil, og det glimter i øynene hennes når hun blir spurt om hvordan hun har det på Haugaland Hestesport Arena. Tekst og foto: Olav Fosså

Ved innkjørselen til HHA ser du en stor og god informasjonstavle.

Islandshestforum 16

et gjør stort inntrykk når alle en møter og snakker med på et reportasjeoppdrag viser sterkt engasjement og en tydelig stolthet. En drar heller ikke bort fra et sted som dette, uten at det har satt spor. De sterke følelsene smitter. Om du konkurrerer på islandshest på nasjonalt nivå, er muligheten for at du kommer til å besøke Haugaland Hestesport Arena stor, og du kan bare glede deg! Navnet på anlegget er langt som en taleøvelse, og de fleste bruker heller forkortelsen HHA. Rine Hansen setter flere ord på hvorfor hun er så glad for HHA: - Det er her er jeg har vennene mine og hesten min, Mr. Vagabond – en norsk sportsponni. Her er jeg så godt som hver eneste dag. Hun forteller at hun pleier å være her fra 16 til 21 på ukedagene. I helgene blir det gjerne lenger. HHA er en viktig del av Rine sitt

liv. Hun driver med sprangridning, og du lurer muligens på hvorfor om vi skriver om dette i Islandshestforum. Svaret er at denne suksessen av et ridesenter handler om samarbeid mellom to klubber - en i storhestmiljøet og en islandshestforening. Det kommer vi tilbake til.

Om anlegget

Kjetil Sørli er leder i Faxi og nestleder i aksjeselskapet HHA. – Vi er glade og stolte for samarbeidet med Indre Haugaland Ryttersportklubb som har gjort det mulig å bygge dette flotte anlegget, sier han. Her sammen med Rúllandi-Steinn frá Borgarnesi. Foto: Malin Lund Sørli.

Enten en kommer kjørende fra sør, øst eller nord, ender en opp på E134 når en skal til HHA. E134 er europaveien mellom Karmøy, Haugesund, Drammen og Drøbak. Avkjørselen fra hovedveien er tydelig skiltet med «Hestesportarena», og skilter er det også videre inn veien til Skeiseid der senteret ligger. Anlegget ligger oppe på en høyde, og ved innkjørselen er det en stor informasjonstavle med kart over området. Vi har avtale om å møte Marte Vestbø Tokheim (27). Hun er daglig leder ved HHA, og når vi kommer inn dørene får hun instruksjon av Steinar Kolnes. Marte fikk ny

Marte Vestbø Tokheim viser oss Haugaland Hestesport Arena, HHA. Innkjørsel og parkering helt til venstre, utendørs hovedarena med ridebane og ovalbane, ridehus og staller. Passbane i forkant av ovalbane, ridehus og staller.

Islandshestforum 17

Ridesportparadiset

Deilig med fyr i peisen! Annegerd Nemeth er sprangrytter, men har ikke hest selv. Hun ville ikke tilbake til Universitetet i Bergen på grunn av korona, og jobber heller med psykologistudiet på HHA. – Jeg er her hver dag. Noen hester får jeg låne, andre vil gjerne at jeg rir hesten deres, forteller hun.

Det er høyt under taket og god plass i samlingsrommet i den ene enden av ridehuset. Her er det både kjøkken og kiosk. Gjennom vinduene til høyre kan en følge med på hva som skjer i ridehallen. I samlingsrommet er det pyntet med hestebilder på veggene. Her er det fin utsikt til ridehallen.

Steinar Kolnes med to av sine elever i ridehallen. Fra venstre Tina Larsen med Valiant fra Kaktnøs og Kristina Kambo med Lukka fra Kringulandi. Foto: Marijann Larsen.

De fire som arbeider på HHA til daglig i gjestestallen. Fra venstre stallmester May Elise Skauvik, Elin Kleist – lærling i hestefag, Linn Ida Malme – stallmedarbeider og daglig leder Marte Vestbø Tokheim. Til hjelp under foringen, bruker Elin og Linn Ida en stor vogn for å få med alle fôrposene.

islandshest i høst etter å ha vært uten hest i samband med utdanning og jobb. – Her på HHA er en av oppgavene mine drift av rideskolen. Da er det viktig at jeg vedlikeholder ferdighetene mine, sier hun. Marte saler av Flikka fra Vestbø, og setter henne inn i boksen sin. Så er det tid for omvisning, og vi blir med opp på en høyde på sørsiden. Ridehallen ruver i landskapet og har to ridebaner. En på 30 x 70 meter og en annen på 20 x 40 meter. Skillevegen mellom banene, kan løftes opp. I hovedbygningen er det også et stort

Eg elske dette senteret, smiler Rine Hansen og viser fram salskapet sitt. Islandshestforum 18

samlingsrom som både brukes som møterom, til undervisning og for at brukerne av anlegget skal kunne møtes eller slappe av. Her er det også garderober med både dusj og låsbare garderobeskap. Eget tørkerom med vaskemaskin for dekken er det også. På langsiden av innvendig ridebane er det sekretariatslokale og en romlig publikumstribune med stoler og småbord. På vestsida av hovedbygget er utendørs hovedarena. Denne har 250 meters ovalbane som holder internasjonale mål for islandsheststevner. Innenfor ovalbanen

Her på HHA er en av oppgavene mine drift av rideskolen.

er det bane for blant annet sprangridning og dressur. På østsiden av ridehallen er det to stallbygninger for de som har hesten sin oppstallet på HHA. Her er det 40 stallbokser med direkte utgang til egen luftegård. Et annet bygg har 64 gjestebokser og to spylespilt. Det er også et bygg med åtte sykebokser. Ellers har utedørsanlegget: • 250 m passbane for islandshest som skal utvides til 280 m • Ridebane 23 x 63 m • Distanserittsløype inntil 8 mil • Feltrittbane og ridesti • Flott terreng for turridning • Romslig og god parkeringsplass Etter omvisningen presiserer Marte at det vi nå ser, er byggetrinn 1. Mot sør er HHA i ferd med planering av et område på 35 mål, og håper å kunne utvide anlegget om 5-7 år. Dette gir flere ridehus, staller og utendørs baner. – Da ser vi for oss et ridesportanlegg som blir nesten dobbelt så stort som det er i dag, smiler Marte. – HHA har blitt veldig bra. Det blir lett å bruke de helt store ordene som fantastisk, sier hun. – Et paradis for hestesport, foreslår vi. Daglig leder ler godt. – Det stemmer veldig godt, sier hun. Vi får veldig gode tilbakemeldinger både fra de daglige brukerne og de som kommer til stevner.

Med vestlandsvær er det kjekt med vaskemaskin og tørkemulighet for dekken.

I løpet av besøket får vi pratet med både ansatte, besøkende og oppstallører. Supert arbeidsmiljø, veldig bra miljø mellom brukerne og stor stolthet av alle mulighetene anlegget tilbyr, forteller de om. Vi ser også orden, ryddighet og struktur, og legger merke til at daglig leder lett tar tak i feiekosten om det ligger litt høy i stallgangen eller noe sand på golvet i garderoben. Høsten 2020 har det vært flere stevner på HHA. Sydvestmesterskapet til Villingur, Isafold, Faxi og Gustur, cupen Haugaland

Challenge Week over flere helger i september og ikke minst et nasjonalt stevne med sprangridning. Her deltok 177 ekvipasjer. – Vi søkte om å arrangere NM for islandshest i 2021, forteller Marte. Som kjent gikk dette til Tresfjord. – At vi kommer til å søke igjen, er sikkert, og vi har ambisjoner om å samle islandshestmiljøet både til A-, B-, og C-stevner. Dette har vi helt klart kapasitet til.

Islandshestforum 19

Ridesportparadiset

Ridesportparadiset klart dette på egenhånd, sier Kjetil. Begge klubbene har vært innstilt på å være gode venner, og det har vært nødvendig å inngå kompromisser på begge sider, forteller han videre. – Vi ser nytten av å være to klubber, både for å få til et så stort anlegg, og få avviklet arrangementer her ved at klubbene gjør dugnad for hverandre. Ryttersportklubben er større i antall medlemmer enn Faxi. Dette ser en igjen både i aksjefordelingen og i fordelingen av tidsbruk både på bane og i ridehallen. HHA har egen rideskole. Her er det undervisningstilbud for både islandshest, stor hest og ponnier. Hver uke er det ca. 100 elever innom rideskolen. – Vi har et godt og allsidig tilbud hos oss, sier Kjetil. – Våre medlemmer i FAXI har også fått et mer mangfoldig tilbud. Flere har tatt kurstimer i dressur. Andre har vært med på distanse- og feltritt med sine islandshester.

Ridehallen er ruvende med ridebane på 30 x 70 meter. Bak forhenget innerst er det nok en bane på 20 x 40 meter.

50.000.000 kr er mye penger for to hesteklubber

Flere av skolehestene har felles luftegård, og trives godt med å være ute. Gjestestallen i bakgrunnen.

Faxi Islandshestforening + Indre Haugaland Ryttersportklubb = sant

Daglig leder ved HHA, Marte Vestbø Tokheim, har nettopp trent i ridehallen. Flikka fra Vestbø skal inn i stallboksen sin. Den ene av privatstallene i bakgrunnen til venstre. Islandshestforum 20

Kjetil Sørli er leder i Faxi og nestleder i styret i Haugaland Hestesport Arena AS. Faxi eier 40 % og Indre Haugaland Ryttersportklubb 60 % av aksjeselskapet. Sammen har de bygget HHA, et senter for ridesport med det meste både islandshest- og storhestryttere kan drømme om. Prislappen på det ferdige anlegget er 50 millioner kroner. – Hvordan kunne en ganske liten islandshestforening finne på å bli med i et så stort prosjekt? Det blir først stille. Så ler han. – Ja, det kan du godt si! Tidligere har ikke Faxi hatt et eget anlegg, og vi har måttet leie hos private. Vi ønsket å utvikle klubben videre, og da var et eget anlegg nødvendig. Dette kunne vi ikke klare på egen hånd, og gikk derfor inn i et samarbeid med Indre Haugaland Ryttersportklubb. Takket være dette gode samarbeidet har vi fått bygget dette flotte anlegget. Ingen av de to klubbene hadde

HHA er nå et av hovedanleggene til Norges Rytterforbund. Det er også et interkommunalt og regionalt anlegg, og kommunene Tysvær, Vindafjord, Bokn og Karmøy har bidratt med penger. Senteret har også fått tippemidler, men det har også vært nødvendig å ta opp lån. For holde kostnadene nede har det ikke blitt brukt konsulenter i planleggingen. Omfattende dugnadsarbeid har også hatt mye å si for den endelige prisen for bygninger og utendørsanlegg. – Det av vi fikk tomta av grunneierne Sigrid og Olav André Hallingstad, har hatt utrolig mye å si for at vi kunne sette i gang med byggeprosessen i desember 2018. – Ganske nøyaktig et år etter, kunne vi flytte inn. Nå er vi alle veldig stolte av HHA, sier Kjetil Sørli.

Kompetanse og rekruttering

Steinar Kolnes som er instruktør og medlem i Faxi, er en hyppig bruker av HHA. Han har kurs her ukentlig, og bruker også anlegget til egen trening. Hesten hans er oppstallet hjemme. HHA har med andre ord ikke bare tilbud til de som er oppstallører. – Både enkeltpersoner og familier kan kjøpe halvårskort eller årskort. Da kan de komme innom og bruke anlegget når det passer, sier Marte. Det er også mulig å leie hest hos HHA. I tillegg til å skaffe til veie baneanlegg, ridehall og klubblokale for både Indre Haugaland Ryttersportklubb og Faxi Islandshestforening, har det å utvikle

Tone og Per Kolnes’ hest Stella fra Kolneset slapper av ute i luftegården sin. Drikkekarene i alle boksene har varmekabler.

kompetansen til ryttere og rekruttere nye medlemmer til ridesport vært viktige målsettinger da HHA ble etablert. I tillegg til rideskolen på senteret og instruksjon og kursing som pågår jevnlig, er det også samarbeid med toppidrettsgymnas både i Haugesund, Stavanger og på Stord. – Jeg var selv den første eleven på linja for islandshest på Haugesund toppidrettsgymnas, forteller Steinar. Nå kommer elever fra alle disse skolene til HHA for å få praktisk undervisning, både på islandshest og stor hest. Steinar har både teori- og praksisundervisning

Fra gjestestallen med 64 romslige stallbokser. Her er det også to spylespilt.

på islandshestlinja på Haugesund toppidrettsgymnas. – Merker du som instruktør at HHA har gitt resultater når det gjelder rekruttering? – Først og fremst må jeg si at anlegget her har alt vi islandshestryttere kan drømme om. Jeg merker at interessen for islandshestsporten er økende og er ganske sikker på at dette har sammenheng med HHA. Faxi har fått flere medlemmer, og jeg synes det er ekstra kjekt at flere gutter blir med. På en helgesamling i barne- og juniorgruppa i Faxi i februar, var 5 av de 9 deltakerne gutter, forteller Steinar Kolnes.

Nå er vi alle veldig stolte av HHA Islandshestforum 21

St. Hippolyt

Optimal vekst hos føllet Hvordan føllet vokser og utvikler seg har stor innflytelse på dens fremtidige karriere som brukshest. Her er mange faktorer, og noen av dem kan vi som avler og eier ha innflytelse på. Genetikk, fôring, miljø, mosjon og hormoner spiller alle avgjørende roller i forhold til denne utviklingen. Hesten er født med et genetisk potensial, men som kun kan komme til uttrykk hvis den får de riktige betingelsene i oppveksten. Cand Agro Christina Kryder Andersen, St. Hippolyt Danmark Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge

Islandshestforum 22

St. Hippolyt

Metabolsk programmering - utvikling, sykdom og holdbarhet

Et dårlig eller negativt miljø i livmoren kan skape en permanent metabolsk endring hos fosteret. Det kan være nevrologiske endringer, eller stoffskifte og hormoner som blir omprogrammert med konsekvenser for føllets fremtid og holdbarhet som brukshest. Epigenomet betraktes som cellens hukommelse av tidligere metabolske og miljøhendelser, og programmerer organismen for å sikre overlevelse også utenfor livmoren. Epigenetisk programmering anses som arvelig, men ikke nødvendigvis permanent, siden den ikke påvirker genetikken og cellenes DNA, men bare måten genene kommer til uttrykk. Epigenetiske forandringer oppstår i høy grad på grunn av miljøfaktorer som f.eks. ernæring, eksponering for stoffer, forurensing eller stress.

Det er ikke nytt å snakke om miljøarv og om hvor viktig godt oppvekstmiljø og riktig ernæring er. Kunnskapen om emnet har imidlertid vært noe begrenset, men nå vet vi at der er noen perioder som er spesielt følsomme for endringer. Det kan f.eks. være ernæringsmessige endringer, forurensing eller følelses- og miljømessig stress. Mangel på viktige næringsstoffer, lav proteindiett eller forhøyet blodsukker (diabetes) i perioden ved unnfangelse er forbundet med endret morkakefunksjon, hypersensitive lidelser eller forstyrret stoffskifte hos avkommet. Morkaken er direkte forbundet med hoppen, og den tilpasser seg moren både i forhold til cellevekst, blodgjennomstrømming og hormoner, nettopp for å sikre best mulig overlevelsesvilkår for føllet. Forandringer i morkaken har vist seg å påvirke både kretsløp, bukspyttkjertelfunksjon og nyrer. Denne metabolske programmeringen har til hensikt å forberede og tilpasse føllet til det miljøet den skal leve i etter fødselen. Er føllet født av en hoppe med forhøyet blodsukker eller insulin resistens, så vil føllet ha tilpasset seg et miljø med høyt blodsukker og insulin resistens. På sikt vil dette ha negative konsekvenser for hestens sunnhet. Den første tiden etter fødselen er også en spesielt følsom periode der det er spesielt viktig med fokus på riktig fôring av føllet. Det er faktisk sunnere for avkommet å holdes på den slanke siden. Metabolsk programmering har også vist seg å ha effekt på knokkelutvikling og funksjon, noe som også menes å være påvirket av forholdet mellom knokkelvekst og energistofskiftet. Med hensyn til muskelfunksjon er det ikke forsket så mye på hester, men fra andre dyrearter (kveg og svin) kan det se ut som at det også her er sammenheng mellom muskulaturen og energistofskiftet.

Hvilke ernæringsmessige faktorer skal vi ha fokus på?

Både over og underernæring kan forårsake permanente stoffskifte eller knokkelforandringer hos det ufødte føllet, fordi morkaken tilpasser seg næringstilførselen fra hoppen. Hvis hoppen er underernært under drektigheten kan morkaken oppregulere blod-, vitamin- og aminosyretilførselen til fosteret for å kompensere for det lavere næringsstoffnivået hos

Overvekt hos hoppen har også innflytelse på føllet, og det starter allerede som embryo, -altså det helt tidlige fosterstadiet

hoppen. Undersøkelser som er gjort på underernærte hopper, viser i første omgang ikke påvirkning hos føllet, fordi de hadde helt normal fødselsvekt. Men senere i utviklingen kunne underernæringen vise seg som sen utvikling av testikler hos 1 års hingster, samt nedsatt insulinfølsomhet og tynnere pipeknokler ved 19 måneders alder. Disse endringene i utvikling kan få betydning for hestens fremtid og holdbarhet. Overvekt hos hoppen har også innflytelse på føllet, og det starter allerede som embryo, -altså det helt tidlige fosterstadiet. Hvis hoppen er overvektig eller er insulinresistent på befruktningsstadiet, så viser undersøkelser at også føllet har nedsatt insulinfølsomhet. Så å bedekke en overvektig hoppe for å slanke henne, eller for å unngå at hun blir forfangen, er ikke det beste grunnlaget hvis ønsket er et sunt avkom, med en god karriere i sporten. Føll født av overvektige eller insulinresistente hopper har vist seg å ha økt systemisk inflammasjon, nedsatt insulinfølsomhet samt økt risiko for utvikling av knokkel- og leddforandringer som f.eks. leddmus.

Når føllet er født - tarmsystemet og vekst

Føllet blir født uten mikroorganismer i tarmsystemet sitt. Dette forandrer seg imidlertid ganske fort etter fødselen, når det blir utsatt for andre mikroorganismer. Mikroorganismene som føllet har i tarmen sin har avgjørende betydning Islandshestforum 23

St. Hippolyt

stiller det større krav til at grovfôret er av god kvalitet med et høyt proteininnhold. Hesten har nærmere bestemt to typer aminosyrer, lysin og threonin, som begge må være til stede for at føllet får optimal vekst og utvikling. Det betyr at selv om fôret har høyt proteininnhold, så har det ikke nødvendigvis den rette aminosyreprofilen. Knokkelkvaliteten er også avhengig av bestemte aminosyrer. Gresset vil sannsynligvis inneholde nok protein til å dekke både hoppen og føllets behov. Men når høsten og vinteren nærmer seg, er det viktig å ha fokus på proteininnholdet i fôret. Den enkleste måten er selvfølgelig å finne det rette grovfôret. Men siden været bestemmer kvaliteten, kan det noen somre vise seg å være en utfordring. Skulle grovfôrhøsten gå galt, så er det alltid mulig å supplere med et balansert proteintilskudd i tillegg til føllfôret gjennom vinteren.

I siste trimester av drektigheten avleires omkring 80 % magnesium og 90 % kalsium i føllets knokler, og føllet vokser eksponentielt for både dets helbred, samt fremtiden som ride- eller brukshest. Føllets første føde er råmelk, som har et høyt innhold av immunstimulerende antistoffer, også kalt immunoglobuliner. Denne melken sikrer føllet et sterkt immunforsvar fordi antistoffene passerer hurtig over tarmveggen til blodet. Føllet bør drikke råmelk fra hoppen senest 6 timer etter fødselen og et stort varmblodsføll bør på den tiden få mellom 1-2 liter råmelk. I løpet av de første par ukene begynner føllet å interessere seg for hoppens fôr, samt å kopiere hennes spiseatferd både i boksen og ute på marken. At føllet lærer å spise fra krybben, eller for seg selv, kan ha stor betydning når det skal avvennes. Ved avvenning bør føllet være i stand til å spise fra egen krybbe, så det slipper å lære det samtidig som det blir tatt vekk fra moren. Hvis føllet blir for stresset over de forandringene som skjer under avvenning, kan det medføre spisevegring eller nedsatt fôrinntak. Et redusert fôrinntak på dette tidspunktet, vil kunne bety at veksten stagnerer en periode. Hvis veksten stopper opp, vil føllet ofte kompensere for den manglende veksten senere. Når gresset begynner å gro, vil det prøve å innhente den tapte veksten i løpet av våren og sommeren. Dette kalles «kompensatorisk vekst» og er en form for overlevelsesmekanisme. Det kan ofte være en medvirkende faktor til at føllets knokler, ledd og sener ikke utvikler seg som de skal.

Føllet skal primært vokse på fibre

Energi er den faktoren som anses for Islandshestforum 24

Hvilken betydning har vitaminer og mineraler?

å være den viktigste i forhold til hvor hurtig føllet vokser. Protein, vitaminer og mineraler har også innflytelse, men det er den daglige energitilførsel som er avgjørende for veksthastigheten. Vekstforstyrrelser kan skyldes hurtig vekst, spesielt hvis hesten ikke samtidig får en balansert protein- eller mineraltilførsel. Energien kommer primært fra fibre og fett eller sukker og stivelse. Men inntil føllet har utviklet tarmsystemet sitt, har den en begrenset tarmflora og dermed også en begrenset evne til å fordøye fiber. Derfor vil føllet være avhengig av den enzymbaserte fordøyelsen.

Fôringen bør i den første tiden, i tillegg til morsmelken, derfor være et lett fordøyelig føllfôr. Stivelse og sukker er en god og lettfordøyelig energikilde. For store mengder kan imidlertid føre til at føllet vokser hurtigere og derfor være en medvirkende faktor til at det får problemer med vekst og utvikling av skjelettet. For å minske risikoen for vekstforstyrrelser bør føllet ha en stabil og kontinuerlig vekst igjennom de første leveårene. Det enkleste er ofte å la den primære energikilden være fiber. Med en fôring som i hovedsak består av fiber, oppnås et mer stabilt blodsukker og insulinnivå.

Skjelettet trenger protein

Kollagen utgjør omkring 30 % av knokkelmassen og protein spiller en meget sentral rolle i utviklingen av kollagen. I tillegg er protein en nøkkelkomponent i en rekke enzymer som medvirker til utviklingen av muskulaturen, og har innvirkning på stoffskifte og fordøyelse. For å oppnå best mulig vekst hos føllet, skal dets daglige proteininntak ligge på mellom 13 og 17 % råprotein. Hvis hoppe og føll kommer på beite i vår- og sommermånedene, er det ofte nok protein i gresset. Men så snart det minker på gress, eller de kommer på stall igjen,

Mineralene som er spesielt viktige for utviklingen av føllets skjellet er kalsium, fosfor, magnesium, kobber, zink, mangan, jod og silisium, og når det gjelder vitaminer er det A, D og E. Helt konkret brukes mineralene i strukturene som brusken og knoklene består av, samt i enzymene som støtter oppbygningen av skjelettet. Ca 99 % av kroppens kalsium-, ca. 80% av fosfor-, og ca. 62 % av magnesiumdepotene ligger i knoklene. Kobber og zink inngår i kollagen og proteoglykansyntesen i både brusk og knokler. I siste trimester av drektigheten avleires omkring 80 % magnesium og 90 % kalsium i føllets knokler, og føllet vokser eksponentielt. Derfor er det et økt behov for ekstra energi, protein og mineraler hos hoppen i denne perioden. Når det gjelder mineraler så er det ofte forholdet mellom de forskjellige mineralene som har mest betydning. For kalsium og Fosfor er det optimale forholdet 2:1. Fordi Fosfor og kalsium tas opp via de samme mekanismene i tarmen, så vil en for høy fosforandel kunne forårsake kalsium mangel og omvendt. Korn er en god kilde til fosfor, og det betyr at hvis det fôres for mye korn, så kan det påvirke balansen og forholdet mellom

de to mineralene. Det samme gjelder jo da for føll som utelukkende får grovfôr, siden grovfôr ofte har et lavt fosfor-, og et høyt kalsium innhold. I begge tilfelle vil et balansert mineraltilskudd være nødvendig.

Hvordan fôrer du best mulig for å oppnå riktig vekst og utvikling

Selv om fôring ikke alene kan stå for å oppnå en god og stabil vekst, så er fôringsdelen ofte det mest håndgripelige. Vær oppmerksom på at hoppen gjennom hele drektigheten trenger en balansert fôring, der energidelen ikke blir for høy, samtidig som protein og mineralene blir avstemt i forhold til hennes konkrete behov. Sist i drektigheten avleires mineraler i føllets lever, så det blir født med et lite lager som det kan tære på inntil det selv kan spise og fordøye fôret. Streb etter å ha en jevn og stabil oppvekst, så føllet ikke får behov for å kompensere og innhente veksten senere. Vær ekstra oppmerksom på god kvalitet grovfôr med høyt proteininnhold, og gi et avbalansert føllfôr. Det er spesielt i perioden omkring avvenning, og generelt i vinterhalvåret, at det er viktig å ha ekstra fokus på at føllets behov blir oppfylt.

Kilder Geor, R.J., Harris, P.A., Coenen, M. 2013. Equine Applied and Clinical Nutrition, Health, welfare and Performance. Saunders, Elsevier, Edinburgh National Research Council (NRC). 2007. Nutrient Requirements of horses, 6th ed. Washington, DC: National Academy Press. Ott, E.A., Asquith, R. L., Feaster, J.P. et al., 1979. Influence of protein level and quality on the growth and development of yearling foals. J. Anim. Sci. 49, 620-628. Savage, C.J., McCarthy, R.N., Jeffcott, L.B., 1993. Effects of dietary energy and protein on induction of dyschondroplasia in foals. Equine Vet J. 16, 74-79. Islandshestforum 25

Temming

Temming av hest - og menneske Det skulle handle om hest, temming av hest. Men for Bjørn handler dette like mye om mennesket. Tekst og foto: Mette Sattrup

Temming

Bjørn Kjersem har holdt på med hest en mannsalder. Dette er første av hans fire artikler om temming.

jørn Kjersem har holdt på med hest en mannsalder. Fra Stall Kjersem, hyttetunet i Tresfjordfjella, har han en årrekke gitt turister fantastiske opplevelser på hesteryggen. Han har avlet topphester, er tidligere eliterytter, og på Gjermundsnes Videregående Skole på Vikebukt holder han forelesninger og deler av sin kunnskap for hesteinteressert ungdom. Her er første artikkel i en serie på fire om temming av hest.

Trenger en leder

Snøen laver ned når jeg en formiddag i mars svinger inn mellom steinblokkene som markerer oppkjørselen til Stall Kjersem. – Vi må begynne med de menneskelige egenskapene som påvirker hesten direkte, starter Bjørn. Med corona-vennlig avstand og utsikt innover fjellheimen har vi rigget oss rundt det lange, solide spisebordet i den koselige tømmerhytta.

Respekt, tillit og vennskap blir styrket når du har lagt ned hesten. «Tre av, du er fri!» Har du oppnådd et høyt nivå på noe, vil du ikke gå tilbake. Jeg vil gjerne legge ned alle hester, smiler Bjørn, og forklarer at hesten aldri vil oppleve en mer behagelig situasjon enn når de kan ligge nede og overlate ansvaret til treneren. Da kan de virkelig slappe av, og det styrker forholdet mellom deg og hesten. Islandshestforum 26

KORT OM «JOIN-UP» «Join-up» kan være arbeid med løs hest i rund paddock. Målet med arbeidet er at hesten skal overlate lederansvaret til deg. Mer om «join-up» i neste artikkel om temming. Islandshestforum 27

Temming

Bjørn setter seg aldri opp i sadlen, selv om det er en godt temt hest, før hesten er «on-line». – Hver gang du skal sette deg på en hest, og der er alle hester like, må du bruke den tiden hesten trenger på å bli klar, mentalt på plass. Du må minne hesten om at tankene skal på plass. Det handler bare om noen sekunder, hvor du gjennomfører noen enkle rutiner som viser at den flytter seg på grunn av tanker, og ikke instinkt. Deretter kan jeg sette meg trygt opp. Hadde alle gjort det før de satte seg opp, ville vi hatt færre ulykker med hest og rytter, mener Bjørn.

Temming Temming av hest handler om nøyaktighet og konsentrasjon, fortsetter han: – Kun den som har tålmodighet til å gjøre enkle oppgaver nøyaktig, vil klare å løse store oppgaver enkelt. For det er nettopp nøyaktigheten som skiller den profesjonelle fra en amatør. Selv har han gått alle gradene. – Gjennom nøyaktig konsentrert håndtering av hesten, vil hesten bli konsentrert. Er jeg ukonsentrert, må jeg hvile meg, for hvis jeg skal få en hest som er lydig, må den klare å konsentere seg. Hestens konsentasjon starter hos meg. Er jeg konsentrert, vil hesten speile meg, respondere hurtigere, og til slutt blir hesten konsentrert. En utemt hest kikker rundt og hyler, vil hoppe ut, er fortvilet uten leder. Men etter hvert ser han at jeg er beslutningstaker. Det er ikke hans tanker, de vil bare føre til mer pes, men det jeg ber om som vil føre til ros, ettergift og pause. – Er du ukonsentrert, blir hesten også det. Elevene mine får ikke lov til å distrahere noen som driver med en hest, sier Bjørn bestemt, og legger til at de ofte oppdager sin egen konsentrasjon gjennom arbeid med hesten. Og så handler det om selvtillit. – Har du lav selvtillit er det ikke sikkert du får en halvtemt hest ut av tunet. Hesten avslører deg, ser at du prøver deg fram, at du ikke er rytmisk med signalene. Men har du forventninger til at hesten skal gjøre noe, reagerer den på det. Det er moro å

se hvordan elevene blomstrer når de får selvtillit, smiler han. Timing er også et viktig moment. – Du må være presis, ikke et sekund for sent. Avbryter du først etter at hesten har startet en uønsket handling, er du for sent ute, og du er en «follower». Men er du tidlig ute og gir beskjed før hesten får ideer om å følge egne tanker og ideer, vil hesten lytte. Ved tredje forsøk vil du lykkes. Du må være i forkant av hesten. Ikke la hesten få mulighet til å tenk andre tanker. Han må ha fokus på deg. Mitt problem er at jeg er litt for kjapp, har måttet jobbe med å gi hesten tid til å reagere, mens andre kan ha litt for god tid, er ikke kjappe nok. – Hvordan ser du at en hest lærer noe? Jo, den tar instruksen fortere og holder responsen lenger, og etter hvert som den blir mer solid i responsen kan den settes i miljø med forstyrrende elementer. Selv om den får et høyere stressnivå, vil den fortsatt være lydig. På den måten kan vi bygge enda mer solid respons. Slik kan du jobbe helt til du kan mestre hesten når den får panikk. Og dette er arbeid med sikkerhet: – Hvorfor blir vi skadd? Hvorfor bruker vi ikke hodet mer enn vi gjør? Fordi det er en regel som blir brutt: Vi setter oss i situasjoner som hesten ikke er utdannet i. Innen all trening med hest jobber vi med sikkerhet. Vi skal ikke bli skadd, hesten skal ikke bli skadd, og hesten skal være roligere etterpå. Sikkerhet kan ikke kjøpes i fancy utstyr.

Er hesten ulydig og springer forbi deg når du skal ut av en port eller dør, er «start/stopp»-prinsippet god hjelp. Eller du kan la hesten jobbe med noe som passer inn i den trenings- og utdaningssituasjonen du er med hesten, rygge, flytte bakparten, flytte skulderen, og så gå inn igjen og sjekke om den har lært. Mulig du må gjenta dette to-tre ganger, men til slutt spør den om å få gå pent og rolig etter deg. I hestens mentale system vil dette bidra til at den blir enklere i andre situasjoner senere. Du har bygget et lederskap og dine ideer ender med ettergift og ros.

Bjørn er tydelig engasjert, og slår fast: – Det vi investerer i hesten, det er sikkerhet.

Hestens egenskaper

Dagslys går mot skumring før et mørkt teppe senker seg over fjellheimen. – Frykten er det vi dealer mest med, sier Bjørn når samtalen fortsetter etter et måltid. Han nevner de tre karakteristikkene til islandshesten; frykt, rang og evnen til å økonomisere energien. – Hesten ser etter trygghet, hunden ser

etter mat. Det er mye viktigere enn mange er klar over. Har du kontroll på hestens munn, har du kontroll på hesten. Har du også kontroll på å vende hesten, har du kontroll på alt. Hver gang du møter noe hesten blir redd for, skal du eksponere hesten for det som skaper frykten igjen gjennom arbeid, til den blir rolig gjennom

bittet. 90 % av det vi ber hesten om er unormalt for hesten. Når det kommer til rang, handler det atter om søken etter en sterk leder, fortsetter Bjørn:

Utegang, som her på fjellbeite, gir et godt grunnlag for en smartere, og fysisk sterkere hest som lærer fortere, mener Bjørn. Her på Kjersem-stallen.

Islandshestforum 28

Islandshestforum 29

Temming

Temming En demonstrasjon av nøyaktighet: – Uansett hva jeg gjør med hesten, skal det være en framgang. Uansett hva jeg ber den om, må jeg huske forrige respons. Hesten skal for eksempel løfte hoven selv, raskt og holde den der. Hester er ofte redde for hoven, så er den høflig og løfter når du rører overarmen og smatter litt, har den vist stor tillit, underdanighet og lydighet. Det er ingen selvsagt øvelse, men stor del av å bygge en komplett hest.

Rasen har måttet rasjonere på energien i et land med magre beiter vinterstid. – Det er lite som skal til for at hesten lærer å bruke latskapstaktikken når den har har forstått at bevegelse leder til ettergift og fri. Det er det som er motivasjonen til hesten når den springer rundt, bevegelsen som fører til belønning, er motivasjonen. Men de må jobbe mer og mer for å oppnå belønning. Hesten skal være både fysisk og psykisk løsgjort. Blir det ikke progresjon, blir det aggresjon. Dette ligger på det genetiske, at den vil prøve å ta over. Og det skjer i små steg. Et klassisk eksempel er når hesten har en aktiv mule. Det er ikke greit, sier Bjørn, og illustrerer situasjonen ved å klype seg selv hardere og hardere i armen. Selv kunne ikke Bjørn tenke seg å avle hest om han ikke kunne ha dem på fjellbeite: – Hester som får gå ute i fjellet blir smarte fordi de daglig må ta smarte valg. Frykt og nysgjerrighet er drivkrefter. Dette øker innlæringen, de får sterkere fysikk og psyke, og dermed sparer du tid. Dessuten, her er høydeforskjellene, hestene går etter grønt grass etter hvert som snøen går bort. Det at islandshesten har levd i et marginalt og fysisk miljø, er en stor fordel for det videre arbeidet med temming av hesten.

Forholdet til hesten – Det starter allerede når du nærmer deg en hest i luftegården. Hvis du nærmer deg hesten i luftegården og hesten begynner å gå, må du ha en plan. Du kan begynne å fange blikket til hesten, gjør en «join up», hvor hesten til slutt kommer til deg. For meg er dette den mest underdanige handingen en hest gjør. Bjørn skiller mellom instinkt og intellekt hos hesten: – Først slår instinktet til, men etter hvert begynner hesten å tenke seg ut av situasjonen i stedet for å flykte, «intellektuelt horsemanship». Om du står foran hesten og holder den i et leietau, kan du fort finne ut hvor høyt i Islandshestforum 30

rang hesten er avhengig av hvordan den reagerer på å bli flyttet. Det er på grunn av rangsystemet at vi kan temme hester. Når den har akseptert deg som leder, da gir den fra seg rangen i bytte med trygghet.

Et evolusjonært mesterverk

Når det kommer til den tredje karakteristikken, økonomisering av energi, har vi et fortrinn med islandshesten, mener Bjørn: – De nordiske hestene kan være veldig rolige om høsten, evolusjonen har vært veldig dyktig. Islandshesten er et evolusjonært mesterverk, tett oppunder rein når det gjelder klima.

Ettermiddag blir til kveld. Tiden går fort, ordene blir mange. Bjørn har mye på hjertet. – Hesten må ha respekt for deg. Du kan ikke få tillit eller vennskap uten at du har fått dens respekt. Jeg pleier å starte med det i rundpaddocken, uten grime, og jeg begynner nesten alltid på venstre hånd. En regel skal være svart/hvitt. Da jobber jeg etter «Start-stopp»-prinsippet. Det første presset jeg legger på hesten må skje tydelig og med min kommando. Når jeg skal stoppe den, tar jeg vekk presset. Jeg vender meg 90 grader vekk og slipper energien ut av kroppen, «hou, hou!». Stopper hesten, roser jeg, «bra!» Da har jeg tatt ettergiften, rosen, og hesten får 10

sekunder pause. Aldri mer, for blir pausen lenger, forsvinner tidsaspektet. Når jeg er ferdig med venstre siden, begynner jeg å jobbe fra begynnelsen av på høyre side. Nå springer hesten litt lenger. Jeg tar bort presset, roser, og gir en pause igjen, 8-10 sekunder. Dette er å bygge ned motstand, selv mot den unaturlige aktiviteten det er å løpe rundt der. Men hesten gjør det, fordi den vet det ender i en stopp. Til slutt springer han to-tre runder. Er det en hest med lite motstand, trenger vi færre stopp. Jeg blir mer og mer interessant for hesten, for jeg er rettferdig, han gir fra seg rangen i bytte for rettferdig behandling, og jeg tar ansvar for sikkerheten fordi han ser at jeg er beslutningstaker og jeg er rettferdig. Bjørn deler Monty Roberts’ fire tegn på «join-up»: – Først beveger hesten innvendig øre, den begynner å tygge, senker hodet og minker volten. Du ser at hesten har gått gjennom en prosess og er avslappet. Den er fokusert på deg og at dine beskjeder begynner å bli interessante. En gangartshest begynner gjerne å trave når det nærmerer seg «join up», det vil si at hesten utpeker deg til leder. Du har gjort deg fortjent til å være leder, hesten søker til deg. Er jeg i tvil om jeg har fått god nok stopp, tar jeg en stopp til. Jeg kan bruke et kvarter ekstra. Framdriften er noe av det fineste vi har med en hest.

Fundamentet

Et godt fundament i hesten legger grunnlaget for videre suksess i treningen, forklarer Bjørn: – For eksempel er det første vi gjør i rundpaddocken, start/stopp, helt nødvendig for å få hesten til å gjøre noe som for den er unaturlig, som den ikke forstår meningen med. Først må den lære å løpe før den kan lære å stå i ro. Bjørn deler fundamenttrening i to faser, fase 1 og fase 2, hvor fase 1 handler om start/stopp-prinsippet. Målet er at hesten skal oppfattes som en «luftballong» som flytter seg uten motstand. – Ettersom islandshesten er programmert til å spare energi på vinteren ved å være i ro, er dette noe vi nyter godt av ved temming og trening av vår hest. Det er en egenskap som ikke er like sterkt til stede hos andre raser. Islandshesten er intelligent, instinktene er intakt. Arbeid i rundpaddock etter erstatningsprinsippet fungerer ekstra godt med islandshest, nettopp fordi de er veldig kreative til å finne ut hvordan de kan oppnå en pause,

få fri. Erstatningsprinsippet vil si at vi gjør det tungt for hesten når den velger feil, og lett ved riktig handling. Her inne hos meg er det fint å være, der ute på sporet må hesten løpe. Og det er super effektivt. Fordelen med erstatningsprinsippet, er at vi kan velge et arbeid for hesten som erstatter det den gjorde feil med noe den kan utdannes med. Vi får den til å slutte med uønsket handling, og vi kan utdanne den på det vi velger å jobbe med i steden. Straff hører ikke hjemme i trening av hest. Med fase 2 kommer forfininga, hvor vi minner hesten på at den skal bibeholde tempoet. – Først skjer det ved forsiktig innvirkning. Får vi ingen reaksjon? Da må vi ty til tydelige signal, gjerne overdrive signalet. Det er avgjørende at vi får en reaksjon ved andre forsøk. Etter tre-fire slike omganger, forstår hesten at det blir en stopp der framme, selv om den må springe lenger for hver gang. Du må ha en forventing til at hesten responderer. Om du selv ikke tror på det, merker hesten det fort, og du får ingen reaksjon. Hesten vil egentlig gjerne lære, vi må bare gi den tid. Etter fase 2 kommer «join-up’en» hvor hesten aksepterer deg som leder: – Om hesten ikke vil stoppe når du jobber med den i rundpaddocken, må du ramme den inn. Styr med stemmen, både press og ettergift. Med en gang blikket søker deg, gir du ettergift, det vil si at du viker tilbake. Jeg gjør alltid motsatt av hva hesten gjør, ikke hardt, men med mild konsekvens. Det er en kjempestor fordel å jobbe fra bakken! For det er ikke selvsagt for en hest at når du drar i tømmen, skal den følge etter deg. De øvelsene vi gjør fra bakken skal vi visualisere når vi sitter i salen. Beina til hesten skal være en forlengelse av dine bein. Bjørn blir mild i blikket: – Det «ja-uttrykket», «hva vil du at jeg skal gjøre»? Når du kjenner at en «joinup» er klar, ser hesten på deg med klare øyne. Det er en søt måte å trene hest på. Du har full kontroll på hesten uten at den har noen grime på seg. Hesten er leietemt uten grime. Innrømmelsen kommer spontant: – Jeg har alltid hatt en komfortsone mellom meg og hesten, en armlengdes avstand. Nå har jeg ikke det lenger. I dag får hesten komme helt til meg på eget initiativ, når jeg ser at den kommer med vennlighet og ønsker å være hos meg. Da legger den pannebrasken i hendene mine, smiler han lunt.

C Hvor godt forhold kan du få til en hest? – Når du løfter hånden mot hodet til hesten og hesten trekker seg vekk, må du ikke falle for fristelsen å følge etter med hånden din. Dette er en viktig øvelse. Alt starter med noe lite, men kan utvikle seg fort til noe alvorlig. Det handler om å være tidlig ute. (A) Hesten er litt stram i hodet, (B) litt bedre, og (C) rett før jeg har hodet til hingsten i hånda, der er «join-up’en» ferdig. Hesten er avslappet i kjaken, senker hodet og har et mildere blikk, den kvitterer med to streker, ikke «ja», men, «ja, ja».

Kveldstimene tikker mot natt i fjellheimen. Snart sover både to- og firbeinte på Stall Kjersem. I neste artikkel om temming forteller Bjørn mer om «join up», ridning, ros og rettferdighet.

VIKTIG OM PRESS Når du legger press på hesten må du vite hvor på kroppen presset skal komme, hvilken retning det skal gå, og når hesten responderer kommer belønningen: ettergift, ros og pause. Islandshestforum 31

Avlsutstilling

Avlsutstilling Under eksteriørbedømmelsen skal hesten være våken og oppmerksom, men også stå stille og uten spenninger. Hesten skal stå med jevn vekt på alle bein. Hestens posisjonering skal ikke tvinges frem, den skal presenteres på løse tøyler og være naturlig reist i kroppen. Det skal være mulig å føre hesten rett, og i et jevnt tempo i skritt og trav for hånd, slik at det kan vurderes om beinstillingen er rett. Eksteriør teller 35 prosent av totalkarakteren, og du får vite karakteren for eksteriøret så fort bedømmelsen er avsluttet.

DEL 3

Eksteriørbedømmelsen skal helst skje innendørs. (Illustrasjonsfoto: Mette Sattrup)

Hva skjer på avlsutstilling? Å være ny på avlsutstilling kan oppleves uoversiktlig. Her får du noen tips som kanskje vil gi litt innsikt i hvordan visningen gjennomføres. Individbedømmelsen, som gjennomføres på en utstilling, skal gi avleren informasjon om hestens avlsverdi og grunnlag for å velge ut avlsdyr med de mest ønskelige egenskaper i tråd med avlsmålet for rasen. Dessuten gir det mulighet til å påvise defekter på hester som er diskvalifiserende for bruk i avl. Utstillingen er delt i tre, måling og helsesjekk, eksteriørbedømmelse og rideprøver. Varighet og struktur vil avhenge av hvor mange hester som er på påmeldt og hvor mange dager visningen skal vare. Måling og helsesjekk må gjennomføres før utstillingen kan fortsette. Oversiktsvisningen, som er den andre rideprøven, avlsutter utstillingen.

DEL 1:

Måling og helsesjekk Alle hester skal måles med målebånd, målepinne og kaliper på beskrevne Islandshestforum 32

Hestene blir bedømt to ganger for rideegenskaper. Hestens vises som oftest på et rett strekke og hesten vises 10 lengder. (Illustrasjonsfoto: Mette Sattrup)

målepunkter. Her måles for eksempel hestens høyde og lengde og høvene måles på ulike punkter. Under måling sjekkes også testiklene på hingster. Testiklene skal ha normal størrelse, normalt leie i pungen, være symmetriske og ha normal konsistens. Hestene kan bare presenteres for videre vurdering når resultatet av målingen er klar. Ryttere har rett til å ha en hjelper under måling av hesten.

DEL 2

Eksteriørbedømmelse Hvis mulig skal eksteriørbedømmelsen

foregå innendørs. Vurderingen av hestens eksteriør foregår hovedsakelig når hesten er oppstilt for bedømmelse og når den vises i skritt og trav for hånd, men det vurderes også eksteriør under de to rideprøvene. Under bedømmelsen hvor hesten stilles opp for hånd av visningsrytteren, skal hesten stå jevnt med alle beina. Frambeina skal være loddrette og bakbeina skal plasseres slik at pipebenet er loddrett. Bakbeina skal ikke strekkes og skal, som forbeina, være jevnt plassert.

Rideprøven Hestene blir bedømt to ganger for rideegenskaper. Kvalitetene i hesten bedømmes ved hjelp av egne retningslinjer for avlsdommere. Poengene skal beregnes til to desimaler ved hjelp av vektinger innenfor hver enkelt egenskap. Under rideprøven bedømmes tølt, trav, pass, galopp, sakte galopp, skritt, ridbarhet og helhetsinntrykk. Rideegenskaper teller 65 prosent av totalkarakteren. Hestens vises som oftest på et rett strekke og hesten vises 10 lengder. Etter første rideprøve får hesten en karakter. På den andre rideprøven, som kalles oversiktsvisning, har ryttere og hest mulighet til å høyne sine karakterer. Ofte er oversiktsvisning det eneste som skjer på utstillingens siste dag. Her er et par tips til oversiktsvisningen: • For å høyne karakteren for tølt til 8,5 eller høyere må hesten vise både sakte og hurtig tølt. • For å oppnå karakterer over 9 i tølt må hesten vise gode tempovekslinger og den må beholde god balanse når rytteren tydelig slipper tøylene i minst 3 sekunder. Disse egenskapene kan for øvrig også høyne poengsummene selv ved lavere karakterer. • For å høyne karakteren for vilje må det tydelig vises at det er mulig å bremse hesten innenfor banen på en samarbeidsvillig og smidig måte. • Det er tillatt å senke karakteren for vilje hvis hesten viser tydelige tegn på ulydighet, manglende kontroll eller nervøsitet. • For å høyne karakteren for pass må hesten også vises i tølt og kvaliteten må være minst like god som i den første rideprøven. • For å høyne karakteren for helhetsinntrykk må hesten vise både tølt og trav, og avhengig av den første rideprøven kanskje også tempo eller galopp skal vises. Karakteren for

Under eksteriørbedømmelsen skal hesten være våken og oppmerksom, men også stå stille og uten spenninger. (Illustrasjonsfoto: Mette Sattrup)

helhetsinntrykk skal speile hestens prestasjon i begge rideprøvene.

HVEM ER TILSTEDE?

DOMMERE Antall dommere avhenger av hvor mange hester som skal vises på den aktuelle utstillingen, men som regel vil du møte to eller tre dommere. Det skal alltid være en hoveddommer som har ansvaret for at bedømmelsen foregår på korrekt vis og at resultatene er riktige. Alle avlsdommere er utdannet og godkjente av FEIF, og de som kan være hoveddommere er dommerne med lengst erfaring og som har dømt flest hester de siste fire årene. RING MASTER Ring masterne er sertifisert av FEIF og tar seg blant annet av helsesjekken, målingene og utstyrssjekken. SHOW MANAGER Alle visninger med mer enn 10 hester skal ha en Show Manager som har ansvar for gjennomføringen av visningen i tett samarbeid med dommerne.

og ha resultatet registrert i Worldfengur. Resultatet vises i Worldfengur med en grønn S for hingst uten spatt og en rød S for hingst med spatt. Undersøkelsen skal foregå etter nærmere retningslinjer fastsatt av FEIF. • Hester som kommer til visning skal være godt forberedt, i god form og i passende hold. Kunstige metoder for å forbedre hestens naturlige uttrykk er ikke tillatt. Høver skal ikke være så innsmurte at de er klissete å ta på, og det skal ikke være gummistrikker i manen. • Fôring av hesten med godbiter er ikke lov under selve fremvisningen. • Verbal kommunikasjon mellom rytter og assistent er tillatt gjennom hele visningen. • Helsesjekk foretas etter hver rideprøve. Informasjonen her er hentet fra vår egen avlsplan og dokumenter på FEIF sine hjemmesider under overskriften “Breeding”. Der finner du masse utfyllende informasjon om visning av hest. Gi oss beskjed dersom du ikke finner frem, så skal vi bistå som best vi kan. Hilsen oss i avlsutvalget.

HUSK AT:

• Alle hester må være mikrochipmerket. • Alle hingster skal ha bekreftet avstamningen sin via DNA profil godkjent i Worldfengur før de kan stilles ut. Det gjennomføres helsesjekk i henhold til gjeldende krav til hingster for å oppnå kåring/godkjent for avl i Norge. • Hopper skal ha sin DNA-profil registrert i Worldfengur før de kan stilles ut. • Hingster på 5 år og eldre skal før første visning være røntgenundersøkt for spatt

Avlsutstillinger 2021 8.-9. mai 18.-20. mai 7.-9. juni 26. - 28. juni

Forsand Seljord Biri Tresfjord Islandshestforum 33

Årets avler på Island 2020

Mette Mannseth om utmerkelsen «Årets avler på Island i 2020»:

- Henger høyest i verden innen avl og trening for min del I desember 2020 fikk norske Mette Mannseth og hennes mann Gísli Gíslasons utmerkelsen Årets avlere på Island.

Happadís fortsatte sin suksess etter at hun ble avlshoppe. I 2020 fikk hun hederspremie for avkom, og var verdens nest høyeste hederspremiehoppe. Her er hun 2016 med føllet Eygló frá Þúfum som satte verdensrekord som 4 års hoppe i 2020. Privat foto.

dét min fritidsaktivitet. Gísli holder på med trening av hester hele dagen. Livet mitt er virkelig 95 % islandshest når jeg ikke sover, ler Mette. Paret har arbeidet i mange år med å skaffe fram gode avlshester, men var likevel Mettes første hest, hoppa Lygna som hun fikk som lønn, hun begynte å avle på. Etter dette har de gjerne tatt som del av betaling for trening å få sette føll på hopper de har trent og hatt tro på. Også hingster de har hatt i trening og vært begeistret for, har de brukt mye. – Å kjenne hestene man avler på godt, gjør valgene sikrere og treningen av hestene lettere. Vi har jo brukt hester vi liker å trene, og som vi lyktes godt med. Dermed liker man gjerne avkommet, forteller Mette. - Hver hest er et nytt eventyr som starter med å velge hoppe og hingst, men fortsetter hele hestens liv. Den største gleden for meg er å følge hver hest fram til å bli en så god hest som mulig slik at den også blir en glede for den som kjøper den senere. Starten på hestens ridekarriere er den aller viktigste tiden den

Tekst: Olav Fosså, foto: Privat

et er ikke bare å avle, en må også gjøre noe ekstra ut av hver hest også. Hver hest er et nytt eventyr, sier Mette. – Vi regner med dere unnet dere en skikkelig feiring? – Nei, den feiringen ble ganske rar, ler Mette. – Vi vikk vite det noen dager før vi fikk prisen, og et par uker før offentliggjøringen. Vi var veldig glade, men måtte skjule dette og holde på den store hemmeligheten. Til vanlig deles prisen «Årets avlere på Island» ut på en årlig gallaforestilling. Denne festen ble det ikke noe av på grunn av pandemien, og folk fikk vite om prisen i en streamet TV-sending.

Gården og avlen

Mette og Gísli bor på gården Þúfum på Hofsós. Dette er nord på Island, Ikke langt fra universitetet Hólar, der hun arbeider fulltid som overridelærer. – Hvor viktig er avlen for dere? – Det er jo det vi driver med i tillegg til av vi tar inn hester fra andre for opptrening. Gísli og jeg har litt forskjellige utgangspunkter. I og med at jeg jobber på Hólar, er gården litt mer min hobby. Når jeg kommer hjem og rir mine hester, så er Islandshestforum 34

Þúfur har eget lag på nordlandets mesterliga. I fjor vant laget flere av konkurransene og også sammenlagt for hele ligaen, mens Mette vant ligaen som enkeltperson. Ligaen hjelper så man setter seg mål tidlig på vinteren og ikke ligger helt i dvale. Siden det er lagkonkurranse også er det litt annerledes stemning enn andre konkurranser. Laget vårt har et helt eget samhold. Privat foto.

Hannibal frá Þúfum vekket oppsikt i sommer da han ble vist bare 5 år gammel, med fullt av 9-tall og 9,5. Han er allerede fullbooket neste sommer. Han er nesten litt norskavlet, da han er etter Álfurdatter og Stjörnustæll frá Dalvík.

tilbringer med et menneske. Innridningen er livsviktig for hesten. Det kan aldri gjøres om igjen. Jeg vil side det så sterkt: Det er de første seks månedene som spiller størst rolle for hva det blir ut av hesten – og av disse seks månedene den to første de aller viktigste, sier Mette engasjert. – Hvilke egenskaper hos islandshesten avler dere på? – Vi har en veldig bestemt smak på hva vi ønsker å avle, forteller Mette. Med Lygna ønsket jeg å avle mine egne konkurransehester. Jeg vil gjerne ha letthet, spenst og fjæring i steget, og god bæring i ryggen. At hestens bygning er funksjonell for å være en god konkurransehest, er det som er aller viktigst for meg, forteller Mette. – Heldigvis har vi også sett at avlsbedømming også har gått i denne retningen. – Hvordan er planene videre etter utmerkelsen for deg og for gården? – Ja, det er vel bare å prøve å bli flinkere å ri, bli en bedre trener og et bedre hestemenneske for hestene.

Livet mitt er virkelig 95 % islandshest når jeg ikke sover

Mettes høydepunkter med islandshest • Viste Lygna í 8,21 for rideegenskaper i 1995 • Ridelærerpröve 1999 fra Hólar, premie for best i klassen • Hróður frá Refsstöðum, 5 år í 9,5 for tölt i Landsmót 2000 (som var veldig uvanlig da) • Ridelærer B i 2003 • Ösp fra Hólum vant 6-års klassen i Landsmót 2006 • Rytterprisen på Landsmót 2006 • To verdenrekorder med 4 års hingster i 2008: Kappi fra Kommu og Seiður frá Flugumýri • Sleipnirpokalen i 2008 for Hróður frá Refsstöðum • Seier i Islandsmesterskapet 2010 i 4-gang på egenavlede Happadís frá Stangarholti • Seier i Nordlandets Mesterliga 2010 • Mesterprøven Félag Tamningamanna 2013, første kvinne og en av seks med denne tittelen • Overridelærer på Holar 2011 • Seier i Islandsmesterskap 2014 í 5-gang på Stjörnustæll frá Dalvík • Landslagstrener for Norge 2016-17 • Featherprice Landsmót 2016 for visning av List frá Þúfum • Seier i Islandsmót i 5-gangskombinasjon på egenavlede Hnokki frá Þúfum • Landsmóts Avlsgård 2018 • Seier i Nordlandets mesterliga 2020 både for laget Þúfur og personlig seier. • Verdensrekord i 2020 på 4 år gamle Eygló frá Þúfum • Årets avler 2020 på Island Islandshestforum 35

Årets avler på Island 2020

TOTALLEVERANDØR

av hovslagerrelaterte produkter Þúfur ligger í Óslandhlíð í Skagafjörður. Der er stall til 43 hester og ridehall. Hestene som ikke er i trening har godt med plass og går også på fjellbeite tre måneder i året i dalen ved siden av, Deildardalur. - Fjellbeite og oppvekst i flokk med mye bevegelse og krevende terreng er helt essensielt for å få fram et godt individ. De blir smartere, sterkere og sunnere av det, dermed lettere å trene, sier Mette. Privat foto.

Eygló frá Þúfum. Verdens høyest bedømte 4 år gamle hoppe med hele 8.59. - Jeg tror jeg gliste hele visningen, noe jeg stort sett ikke gjør. Det var bare så gøy og så lett. Hun har et utrolig talent og en vilje og mot som er helt uvanlig, forteller Mette. Eygló er etter egenavlede Happadís og Eldur frá Torfunesi som er en av hingstene de har trenet og brukt. Privat foto.

Korona?

– Ja, 2020 har virkelig vært spesielt. For meg hadde pandemien de største konsekvensene for jobben min på Hólar. I en periode var skolen stengt, og rideinstruksjon har skjedd over internett. For gården har det vært utsettelser av mesterligaen, og vi har måttet ri for tom sal, forteller Mette. – Men avlsvisning kunne vi være med på, og det var verken Landsmót eller Islandsmót. Dermed fikk vi altså mer tid til arbeidet med avl og trening på gården vår. Ellers bor vi jo langt uti hutiheita, og har egentlig merket lite til pandemien.

Har bodd på Island i 23 år og vil nå ha islandsk statsborgerskap Mette er født og oppvokst i Oslo vest, og hadde bare ridd egne hester da hun Islandshestforum 36

Blundur frá Þúfum er den siste hingsten etter Lygna. Han er en populær avlshingst med 9,5 for tølt og trav, og har allerede gjort det bra nasjonalt i T2. Blundur har de brukt en del selv. Han har ekstremt rene og romslige gangarter. Privat foto.

flyttet til Island 22 år gammel. Etter dette har hun gjort seg godt bemerket i islandshestmiljøet på sagaøya. – Er du en kjendis på Island? – Jeg får definitivt gå i fred på gata! Det er nok noen som vet hvem jeg er fordi jeg har vært litt på TV og kommentert og sånn, sier Mette beskjedent. – Du deltok i VM i 2015 for Norge. Hvordan var reaksjonen på dette på Island? – Island og Tyskland er de eneste landene som bare tillater landets statsborgere å ri på landslaget. Dermed har jeg faktisk ikke fått lov til å ri på det Islandske landslaget. Jeg kunne heller ikke kalle meg Islandsmester da jeg vant Islandsmesterskapet. – Har du vurdert å bytte til islandsk statsborgerskap? – Ikke bytte men ha søke på dobbelt. Dette gjør jeg faktisk nå, så fort jeg får ut

Lukka er Happadís sitt første avkom, og var et embrio som ikke ble skyllet ut men ble igjen uten at vi visste det. Etter seier på Islandsmesterskapet skulle Happadís få som lønn å bli avlshoppe, men da var hun allerede drektig uten at vi var klar over det. Lukka hadde kloret seg fast. Lukka betyr flaks eller lykke, og Happadís er heldighetens gudinne. Lukka fikk 8,71 for rideegenskaper som 5-åring, og har blant annet 9 for tølt, pass og vilje. Hennes far er egenavlede Trymbill frá Stóra-Ási, som har vært en viktig del av suksess og avl på Þúfum med blant annet over 9 for rideegenskaper. Privat foto.

Öllöv skoen er godkjent på Islandshest fingern og får ordnet det praktiske. Fra 2020 åpnet Norge for dobbelt statsborgerskap, og tidligere ville en slik søknad ført til at jeg ville mistet mitt norske statsborgerskap. Jeg er, og vil alltid være norsk. Jeg kunne aldri tenkt meg å miste mitt norsk statsborgerskap sier hun bestemt.

Hovslager Tore Smith AS +47 913 00 180 Hovlsager.tore.smith@gmail.com Du finner oss på Facebook og Instagram

Norske studenter i utlandet

Første norske på Hippologen

fungert utrolig bra, synes Inga, og er imponert over hvor utrolig hvor mye man får gjort på denne måten.

Fantastiske skolehester

Inga har tatt med seg sin egen hest til Wången, men det er hovedsakelig Wångens hester som blir brukt i undervisningen. Hennes egen hest er oppstallet i privatstallen, og hun rir ham mest på fritiden. – Vi har tid til egenstudie, og det kan være fint om vinteren å komme ut og ri i finværet. Inga skryter av islandshestene på Wången: – De er helt fantastiske. Vi lærer så mye av dem. De gjør alltid så godt de kan når du ber dem om noe, og gjør du ting riktig, svarer de med en gang. Der er hester til enhver smak, både fire- og femgjengere, og hester i alle størrelser. Det er veldig viktig med godt skolerte hester å ri på. Alt i alt er det ca. 20 skolehester, alle islandshester, fordelt på i alt ca. 15 hippologstudenter, pluss videregåendeelever ved skolen.

Inga Zahl, 27, er andreårs student på Hippologen, og første norske student på bachelor-programmet med islandshest på landbruksuniversitetet Wången. – Grunnen til at jeg begynte her, er at jeg vil lære mer om islandshest og jeg synes lærerne har et så fornuftig syn på hestehold og trening av hest. De verdsetter hesten høyt, trening, stell og fôring av hesten, forteller Inga. Selv vil hun tilegne seg kompetanse så hun skal kunne hjelpe andre: – Man ser en del ridning der det ikke alltid er lett å være verken hest eller rytter. Særlig er det hestene som lider når det ikke går bra. De fortjener absolutt det beste.

Opptaksprøven

Stortrives

Inga kommer fra Steinkjer, nord for Trondheim, bare tre timers kjøring fra Wången. Å reise fra samboer gjennom flere år var ingen lett beslutning å ta, og på grunn av pandemien har det blitt glissent med turer hjem det siste året. Likevel stortrives hun med studentlivet, og ser nå fram til noen uker i praksis.

Tidlig frelst

Det var for ti år siden, på videregående ved Märe Landbruksskole, eventyret med islandshest startet for Inga. Som elev hadde hun med seg ei voksen islandshest hoppe. Hun var ikke gangsatt, og så ut som et håpløst prosjekt. Men ved god hjelp av medelev Karen Gilberg klarte hun til slutt å få fram tølten, og da var hun solgt. Dette var i 2011, og siden har det gått i islandshest for alle penga. Karen Gilberg sørget etter hvert for at Inga fikk Islandshestforum 38

Inga har sin egen hest i privatstallen på skolen. For det meste bruker de skolehestene i undervisningen.

jobb på en islandsheststall i Sverige, hos Camilla Hed, lærer på Wången. – Siden den gang har jeg hatt to islandshester og har vært med på mange kurs og stevner på lokalt nivå. Det var under et av kursene, hvor vi var en gjeng som hadde fått en lærer fra Wången til å undervise oss, at det ble snakk om hippologprogrammet. Dette hørtes spennende ut. Deretter gikk det en vei, og høsten 2019 startet jeg der, forteller Inga. Og hun har ikke angret. – Jeg var hjemme i Trøndelag da Norge gikk i lock-down. I starten gikk undervisningen som vanlig, mens jeg fikk følge med hjemmefra på facetime.

Det ble mye digital undervisning i 2020. Wången sorterer under Svenska Landbruksuniversitetet, SLU, og har en god del felles undervisning med Strømsholm og Flyinge, hvor mye går på nett uansett. Inga roser lærerne: – Mange av lærerne har vært helt supre. De har mye kompetanse på digital undervisning. Inga forteller at de i ridningen benytter Pixio, et videosystem i ridehuset som filmer ekvipasjen. Rytteren rir med et armbånd med sensor som er koplet mot et kamera som er fastmontert. Kameraet følger ekvipasjen, og rytter og lærer har kontakt via teams på telefon. Dette har

Etter at pandemien brøt ut, har den praktiske opptaksprøven foregått digitalt. Inga er glad hun rakk å gjøre opptaksprøven på Wången året før pandemien brøt ut: – Opptaksdagen hadde vi ulike oppgaver vi skulle gjøre med skolehestene: Ri to ulike hester i ridehuset, vise ulike moment som sjenkelvikning, tølt, galopp, og så videre, ri to nye hester hester på ovalbanen og vise blant annet tempovekslinger i tølt og ulike gangarter. Vi hadde også et moment hvor vi skulle vise mønstring, hest for hånd, den gamle tradisjonelle mønstringen, men det er tatt bort fra den digitale opptaksprøven.

Ridehuset på Wången er stort, lyst og innbydende.

– Nå har vi hatt undervisningsmetodikk, øvet på å undervise andre ekvipasjer, teori med andre fag, nå også det i hovedsak digitalt. Smittetrykket er ikke stort i området vi er i, vi ansees som en kohort, så noen ganger har vi vært i klasserommet. Vi er kun fem studenter i vår klasse og med en lærer hender det vi er i klasserommet om det er greit for alle. Faglige diskusjoner er i noen tilfelle lettere i klasserom enn på data, sier Inga.

Studiet er bygget opp slik at de etter første år oppnår graden «rideleder, lett instruksjon av en gruppe». Mot slutten andre året kan studentene smykke seg med «trener level 1», og det tredje og siste året blir de uteksaminert som «trener level 2». Å få jobb etter endt studie, ser ikke ut til å være noe problem i Sverige. Inga vet om to som gikk ut tredje året i fjor, de har begge fått jobb som stallsjef på store islandshestanlegg.

Skolehverdagen

Studiet har en fin sammensetning av teori og praksis, synes Inga: – En formiddag i uka er viet stallarbeid. Ansvaret for stallen er delt opp etter klasser, og den klassen som har ansvar må sørge for at at stallen blir ordnet og shinet. De har også lunsjfôring den dagen. Til nå har Inga hatt tre timer med rideundervisning i uka med litt teoriundervisning i forhold til ridningen. Nå under pandemien har teoriundervisningen vært digital, ellers i klasserom eller i ridehuset.

Wången ligger naturvakkert til i den svenske byen Alsen, omtrent midt mellom Åre og Östersund, ca. tre timers kjøring østover fra Trondheim. Sammen med Flyinge og Strømsholm utgjør Wången ett av hestenæringens tre riksanlegg i Sverige. Wången er spesialisert på utdanning innen trav og islandshest, hovslagerfaget og brukshest. Utdanningstilbudene spenner fra videregående, folkehøgskole og yrkeshøgskole til universitet. Naturbruksprogrammet tilbyr grunnleggende høyskolekompetanse og dermed mulighet for å lese videre på det treårige hippologprogrammet som gis på Wången gennom SLU, Sveriges lantbruksuniversitet. Les mer på hjemmesiden: wangen.se/ Islandshestforum 39

RSK IS L NO

Drømmen

Å være student i Sverige under pandemien har vært en nøtt å knekke, synes Inga: – Skal jeg hjem må jeg kjøre en annen vei enn den jeg vanligvis kjører, og må teste meg hver gang, deretter karantene i Norge. Sist jeg reiste over grensen, var det ikke karantene i Sverige, men jeg måtte vise negativ korona-test. Nå blir jeg her fram til sommeren. Skolen begynner igjen i starten av september, så det blir tre måneder hjemme sammen med hest og samboer. I dag bor hun i en leilighet cirka to kilometer fra Wången. Men når Inga om et drøyt år er ferdig utdannet, er det et småbruk som er drømmen. Et småbruk med mulighet for å øke på med hester etter hvert. – Vi må bare finne rett plass og sted. Samboeren er ikke hestemenneske, men er flink i landbruk og engasjerer seg, smiler hun.

Wången, et godt alternativ

På spørsmål om hun vil anbefale andre å studere på Wången, er svaret ubetinget ja: – Jeg vil absolutt anbefale andre å gjøre det samme. Du lærer så mye du ikke lærer på et kurs. Det er undervisning som i stor grad baserer seg på forskning gjort på hest. Jeg vet ikke hvordan det er på Hólar, men det er ikke alle som har anledning til å reise dit. Som ett av to universiteter i verden som tilbyr universitetsutdanning med islandshest, er Wången er et veldig bra alternativ, avslutter Inga Zahl.

DSHEST AN

Norsk Islandshestforening takker

Hovslager Tore Smith for å være med på laget! Hovslager Tore Smith AS er totalleverandør av hovslagerrelaterte produkter. Kontaktinfo +47 913 00 180 Hovlsager.tore.smith@gmail.com Du finner oss på facebook og Instagram

Islandshestforum 40

Norsk Islandshestforening takker

HIPPOLOGPROGRAMMET ISLANDSHEST Hippologprogrammet islandshest gir deg fordypet kunnskap i ridekunst, unghest, pedagogikk og lederskap, samt forretningsøkonomi. Du får mulighet til å utvikle deg til en meget god rytter og instruktør.

RENING FO

RSK IS L NO

Og flere andre tidligere studenter driver egne bedrifter med islandshest. Hippologen er et bachelorprogram som gir 180 studiepoeng, og blant fagene er pedagogikk, fôringslære, stall- klimalære, trening av hest, temming, innridning og trening av unghest, hestens helse i forhold til skader og fordøyelsessystemet, samt rideprøver. – Tredjeåret peker seg mer inn på å trene på å ri konkurranser å få erfaring med det. FOr eksempel selv sette opp et kür-program, typ gaedingafimi, og ri det. Gjennom alle tre skoleårene har de perioder hvor de har ansvar for trening av hestene etter avtale med ridelærer. De må også ri ulike hester til ulike prøver, mange praktiske prøver og teoriprøver. Andre året rommer dessuten en praksisperiode, hvor Inga i år skal til Stenholmen Islandshästcenter i Linköping. Det er også en 2-måneders praksisperiode på tredjeåret. Da håper Inga det er mulig å reise til Island.

RENING FO

Norske studenter i utlandet

DSHEST AN

Norsk Islandshestforening er glad og takknemlig for å ha Skoies med på laget som en av våre hovedsponsorer! Skoies har vært i hesteutstyrsbransjen siden 1992. Butikken ble etablert i sin nåværende form som AS i 2002, og nettbutikken www.skoies.no har vært i drift siden desember 2003. Målsettingen er å levere hesteutstyr med god kvalitet til riktig pris. – Vi føler at vi har greid det bra så langt, men vi jobber hver dag for å bli bedre! Hos oss skal kunden alltid være i fokus, sier innehaver Edmund Skoie. Edmund sin første hest var en Islandshest og Islandshesten er hans hjerte nærmest fortsatt. Skoies leverer alt av utstyr til hest og rytter. Egenimport, samt et stort utvalg i kjente merkevarer, sikrer kunden et stort utvalg og gode priser. – Flesteparten av de ansatte er hesteeiere. De har alle høyt kunnskapsnivå på sine spesialområder, noe som gjør det trygt for kunden å handle hos oss.

Skoies har til en hver tid et stort lager, og er leveringsdyktige på det meste. – Vi sender fort, ofte samme dag som bestillingen kommer inn. Vi har til en hver tid minst 3000 dekken, 1500 ridebukser, 3000 bitt og 400 saler på lager, sier den kreative gründeren Edmund Skoie, som sammen med sin makker Bente Skoie har utviklet bedriften fra starten til det den er i dag - en av markedslederne i Norge innen hesteutstyr. Bedriften holder til på Tredal, ca. en mil vest for Mandal, og er landets sydligste og største hesteutstyrsbutikk!

Islandshestforum 41

Norske studenter i utlandet

Norske studenter i utlandet Ida kommer egentlig fra travet, men under hovslagerstudiet har interessen for islandshest, med tanke på balansering, dukket opp. For islandshester er ikke helt ulik traverene på den måten, mener hun: – Hvordan balansere en islandshest med gangartsproblem, og andre utfordringer? Det er noe vi jobber en del med nå når vi går andre året, og kommer til å fortsette med dette tredje året. Det er veldig interessant.

Et sikkert yrke

Hva som vekket Idas interesse for hovslagerfaget, er hun ikke helt sikker på, men temaet «balansering» er noe hun alltid har syntes var interessant: – Under utdanningens gang så blir jeg bare mer og mer interessert. Og mer og mer sugen på å lære mer og vite mer. Men hvordan jeg havnet på valget å bli hovslager? Jeg tenkte meg grundig om; hva vil jeg egentlig jobbe med? Jeg kom fort på at det var hest. Neste spørsmål var; hva kan man tjene penger på med hest? Og etter hvert havnet jeg da på hovslagerfaget.

Med et umettelig behov for hovslagere, samt videre planer om utdanning i osteopati og akupunktur, ser Ida lyst på fremtiden.

hovsykdommer og en hel del balansering. – Nå er jeg ikke helt innsatt i tredje året, men som jeg har forstått går man enda dypere i balansering, fysiologosk skoing og lærer mer om hovsykdommer. En vanlig skoledag går oftest i skoing av hest og smie. Første året har vi cirka en til to halve dager teori, andre året har vi tre halve dager med teori. Tredje året er jeg usikker på. Men ganske lik mengde som andre året, tror jeg. Etter de tre årene kan man søke om å bli godkjend «djurhälsopersonal», som det heter på svensk, det betyr at man får behandle `syke` høver. Det kommer en lov om dette i Sverige i 2024, og da får bare de som er godkjent behandle for eksempel

hovsprekker og hovbyller. Dette kommer nok som et krav i Norge også, vil jeg tro, så det føles jo bra, synes Ida.

Gode fremtidsutsikter

Jobbmulighetene er gode, slår Ida fast: – Det skrikes etter hovslagere i hele landet føles det som. Men jeg kommer til å ta sikte på å ta utdanning i osteopati og akupunktur etter at jeg er ferdig med hovslagerstudiet. Jeg ønsker å kombinere de to; hovslager og alternativ behandler. Da skal jeg ha mer en nok å gjøre, tenker jeg, avslutter Ida, hovslagerstudent, andre året på Wången.

Spørrespalte

Valgte Wången av to grunner

Hvordan balansere en islandshest med gangartsproblemer og andre utfordringer? Det er veldig interessant, synes Ida.

Lønnsomt yrke med hest Norske Ida Brekke er i gang med en treårig hovslagerutdanning ved Wången. En sikker vei til et lønnsomt yrke med hest, mener 33-åringen. Tekst: Mette Sattrup, foto: Privat

Islandshestforum 42

– Den ene er at jeg har gått der før og trivdes bra da. Den andre er at det ikke finnes liknende studier i Norge. I Sverige er utdanningen nå treårig med både praksis og teori. Jeg følte at om jeg skulle gå to år i lære, da ville det være uhyre viktig å havne på rett plass om jeg skal bli dyktig. Denne sjansen ønsket jeg ikke å ta. Jeg ville se flere hovslagere, hvorden de jobber. Nå har vi tre ulike lærere på skolen som gjør mye ulikt, men de kommer til samme mål. Videre har jeg vært ute i praksis og sett fem andre hovslagere jobbe på sin måte, og lærer nye ting hele tiden. Så for min del har det absolutt vært nyttig å få se ulike teknikker og høre ulike ressonemang. Ida startet høsten 2019 og er ferdig sommeren 2022.

Praksis og teori

De tre skoleårene er bygd opp slik at første året er det mest praksis, både skoing og smie, forteller Ida. Man får øve hele tiden, men noe teori er det; om hesten, hovens anatomi og balanse, ulike beslag og litt hovsjukdom. Andre året er det lagt inn litt mer teori, da blir alt litt mer avansert, man må lese både engelsk og latin, sette seg inn mer i dypet på hovens anatomi og balanse, de ulike beslagene, sjukebeslag,

Marianne Broholm Einarsen, administrerende direktør i Agria Dyreforsikring, svarer på dine spørsmål om hesteforsikring

? Jeg har to fjordinger som brukes som hobbyhester og to islandshester som brukes i konkurranse. Kan jeg forsikre disse på samme avtale hos dere, og får jeg eventuelt noen rabatter? Hilsen Jenny Ja, du kan forsikre ulike raser med forskjellige bruksområder samlet på én avtale hos oss. Du vil da få en samlerabatt på 5% rabatt for å forsikre hestene på samme avtale.

? Jeg har en hest som er 19 år og ønsker å forskre den hos dere. Hvilke forsikringer kan jeg kjøpe? Vi har ingen begrensning på alder på våre veterinærforsikringer, så her kan du velge fritt mellom fire ulike varianter etter ditt behov. Hvis du i tillegg ønsker livsforsikring tilbyr vi Agria Minimum Liv til hester over 15 år. Les gjerne mer på nettsiden vår eller kontakt en av våre trivelige forsikringeragenter for mer informasjon!

Islandshestforum 43

Working equitation

WORKING EQUITATION – fin gren for islandshester 17 år gamle Gimli, eller Gòdi fra Andersgarden, er islandshest, og brukes som turhest, til kjøring og dressur, men ikke som gangartshest da han ikke helt duger til det. Nå har han, som den positive hest han er, blitt introdusert til Working equitation. Det var null problem. Jeg var med på et kurs på stallen en dag, og ble totalt frelst av denne grenen. Gimli synes også det er gøy. Plutselig løsnet galoppen, og han tenker fram av seg selv. Hva er working equitation?

Dette er en gren som kommer fra Spania, Portugal og Italia, som etterligner arbeid med hesten på markene; kveginnsamling og generelt arbeid på gårdene. Her handler det om kommunikasjon med hesten for å kunne jobbe og løse oppgaver knirkefritt i hverdagen. Alle hinder symboliserer det en hest må gjennom dersom den jobber i markene med å samle kveg eller følge opp arbeidet på beitet. Eksempelvis ri mellom steiner eller trær for å finne kveget, hoppe over tømmerstokker, eller komme til på vanskelige steder. Islandshestforum 44

Kristine/Ramona og Cathrine/el diablo over trebro.

Fornøyde deltakere: Hedda/Klettur, Anne/Asthor, Marie/Lykill og Cecilie/Hjupur.

Som sportsgren består Working Equitation av fire ulike deler:

Hindrenes utforming og utseende er utfordrende for hest og rytter.

Dressurtest

Speed

Dressurtesten ligner den vi kjenner fra vanlig dressur, men med egne program. Programmet blir ridd på 20 m x 40 m bane. Det bedømmes som i vanlig dressur med poeng fra 0 -10, der de ulike tallene sier noe om hvor godt øvelsen er utført. Deltakerne deles i ulike klasser etter nivå. De ulike landene har egne versjoner av dressurtestene.

Teknikkdelen

Teknikkdelen er den delen av konkurransen der man passerer hinder. Her finnes det totalt 18 ulike hindertyper. Det er ikke snakk om hinder man hopper over her, men oppgaver som skal løses. For eksempel ri slalåm, rygge i mønster, åpne og lukke port, ri over bro og i innhegning.

De 18 ulike hindertypene

Speed er lik teknikkdelen med tanke på hindertyper, men i speed skal ekvipasjen fullføre banen på kortest mulig tid. Hindrene skal gjennomføres som i teknikkdelen, men det settes ikke poeng på gjennomføringen. Det gir imidlertid tilleggstid dersom hinder rives eller gjennomføres feil.

Cattletest

Dette er en frivillig øvelse som gjennomføres i team. Lagene skal dele opp en flokk med kuer etter anvisning. Det er mellom 3 og 4 på hvert lag. Kuene skal sendes inn i en innhegning, der de deles inn i merker/farger fra hvert lag.

Working equitation stevne online I Norge er det per november 2020 ikke

som selv må arrangere og bygge dette, for så å filme. Da har man så mange forsøk man vil ha, men filmen som sendes inn må være fra et og samme ritt. Vi filmet vår teknikkdel en sen kveld i ridehuset med løse hunder som krydder. Gimli var eneste norske hest som ble med i denne konkurransen. Vi startet «preparatory», en lav klasse med krav om trav mellom hinder og skritt eller trav i hinder, med tilhørende dressurprogram, Vi havnet på 3. plass sammenlagt med en 2. plass i dressuren og 5. plass i teknikkdelen og fikk mange hyggelige kommentarer på hvor søt og stødig Gimli var. Det var deltagere fra Australia, New Zealand, USA og Canada. Gimli var eneste islandshest i konkurranse med alle de store flotte hestene. Jeg har selv bygget alle hinder, noe som er kostbart og ikke helt passer inn i en hobbyrytters budsjett på 0,-. Jeg arrangerer ukentlige treninger både for stallens oppstallører og interesserte utenfra. Den 27. september ble det arrangert programgjennomridning i teknikk og dressur med bedømming og sløyfe. Da var Gimli med i laveste klasse med forrytter Inger Blad. De kom på en velfortjent 3. plass.

Mie og Arsæll i ringen.

eget reglement eller programmer, så det arrangeres ikke konkurranser. Dette jobber den norske foreningen med, og det er ofte treninger rundt i landet. Det eksisterer et svensk reglement som jeg har benyttet meg av. I covid-19 tider har det også vært vanskelig å arrangere konkurranser ellers

i verden, noe Virtual Working Equitation i New Zealand fant en løsning på. De arrangerer onlinestevne åpent for alle land og med mulighet til å starte de lave klassene. Her sender man inn video fra både teknikkdelen og dressur. Tegning av teknikkbanen blir tildelt deltageren,

1. Åttetall eller to tønner 2. Tre tønner 3. Trebro 4. Enkel slalåm 5. Parallell slalåm 6. Innhegning 7. Lydighetshinder 8. Port (trådport eller solid port) 9. Flytte kopp 10. Klokke i enden av korridoren 11. Bord med mugge 12. Rygge i mønster 13. Sideveis over bom 14. Lanse ut av tønne 15. Ring 16. Lanse i tønne 17. Vannhinder 18. Bankett Islandshestforum 45

Årsmøtet I NIHF

Årsmøtet i NIHF

2020 - Annerledesåret

Fjellfestivalen fortsetter

Fjellfestivalen, i regi av barn-, unge og fritid, BUF, er et av to større arrangementer som ble gjennomført i 2020, til tross for C-19, riktignok uten den internasjonale deltakelsen. Kari Egelandsdal, leder BUF, håper den internasjonale delen av Fjellfestivalen blir mulig å gjennomføre i 2021. BUF har også igangsatt en månedlig turkonkurranse. Etter en litt trang start har konseptet fått stor oppslutning. Voksenleir og rideskolecup er også aktiviteter som BUF har på kalenderen, dog så langt fram som i 2022. En NIHF-cup i sør og en i nord er under planlegging, og Egeland oppfordret eventuelle arrangørklubber i nord til å ta kontakt. I sør står Faxi klar til å ta imot på sitt storslåtte nye anlegg i Haugaland.

Lørdag 20. mars ble årsmøtet i NIHF gjennomført på den digitale plattformen Teams med 72 stemmer fordelt på i alt 22 lokallag. Året 2020 har vært annerledesåret, sterkt preget av Covid-19 pandemien, noe som naturlig nok har preget aktivitetsnivået og påvirket økonomien i foreningen.

God økonomi

Leder Even Hedland startet med å konstantere at foreningen i år igjen har et særdeles godt økonomisk resultat. Han roste utvalgene for god innsats i den digitale hverdagen, og særlig utdanningsutvalget, som har begynt på det internasjonale markedet med å selge digitale kurs. Sportsutvalget, i samarbeid med Gladur, har også holdt digitale kurs. Hedland informerte om videreføring av gode sponsoravtaler, samt innføringen av SportFengur, et stevnearrangørprogram som NIHF har eierinteresser i. Videre takket han ansatte og samarbeidspartnere for godt samarbeid i året vi har lagt bak oss.

Innkomne forslag utsatt

Behandling av innkomne forslag ble utsatt til neste årsmøte. Det gjelder innspill fra Hrimnir Islandshestforening om å erstatte papirutgaven av Islandshestforum Islandshestforum 46

med en digital løsning fra 2021, og Gustur Islandshestforenings forslag om å nedlegge medlemsbladet og kun ha en digital løsning. Styret ønsker ikke å behandle disse forslagene uten at medlemmene er fysisik til stede.

Mer penger tilbake til medlemmene

Årsregnskapene for 2020 er preget av liten aktivitet på grunn av Koronasituasjonen, og viser et overskudd på drøye 600.000 kroner. Årsmøtet gjennomgikk regnskapet avdeling for avdeling uten anmerkninger. NIHF har en egenkapital på 2,2 millioner kroner. Regnskapene ble godkjent med honnør til styret for økonomikontrollen. Samtidig ble NIHF sentralt utfordret på å ikke samle penger, men etter hvert føre mer penger tilbake til medlemmene, noe styreleder bekreftet at de vil gjøre. Blant annet er det

Digitalt avlsseminar

Avlsutvalget står for det andre store arrangementet i NIHF-regi, avlsutstillingen på Biri i juli. Før pandemien satte inn, rakk avlsutvalget også å avholde et seminar på Gardermoen med veterinær PhD Sigridur Björnsdottir fra Island, som blant

satt av et beløp til lokallagene som støtte ved innkjøp av utstyr i forbindelse med innføringen av SportFengur, samt støtte til landslagsrytterne ved et eventuelt VM i år, samme beløp som ved Nordisk i Sverige, men til VM er det ca. halvparten av ryttere, informerte Hedland. Videre kommer midler tilbake til medlemmer gjennom støtte til Fjellfestivalen og NIHF-cup, samt at det er satt av midler til it-satsning framover med ny nettside og et nytt itprogram for styre- og utvalgsmedlemmer i NIHF. Hedland gjorde det helt klart at NIHF satser på rekruttering og vil bruke penger på det.

Budsjetterer med underskudd

Neste store post var budsjettet, etter revisors anmerkning og kontrollkomiteens rapport, samt å fastsette medlemskontingent. Styrets forslag om at kontingenten forblir uendret, ble vedtatt.

Budsjettet for 2022 ble gjort opp med et underskudd på drøyt 300.000 kroner. Dermed akter styret å bruke noe av det store overskuddet i 2021. Budsjettet ble deretter vedtatt.

Pandemiens år

Aktiviteter i foreningens forskjellige utvalg er alle preget av restriksjonene som

pandemien har pålagt oss. På grunn av C-19 har det ikke vært innkrevd dommer 20’ på de stevnene som er gjennomført. Krav om seminarer og aktivitet for dommere og instruktører er også frafalt på grunn av den uvisse situasjonen Norge har vært i dette året. Flere kurs og seminarer er avlyst. Instruktørutdanning vil være et hovedfokus for DU framover.

NIHF tilrettelegger for para-ryttere Under Årsmøtet ble det informert om at det nå er utarbeidet et stevnereglementet for Para-ryttere etter NRYF sine regler og med tanke på NIHFs sportsreglement. – Reglementet er kvalitetssjekket av NRYF, de synes det er flott at vi tilpasser. Reglene er slik at man som Para-rytter kan få startet også vanlige sportsklasser med sine hjelpemidler. Vi ønsker å ta dette videre til FEIF etter hvert. Det er viktig at vi inkluderer alle i idretten vår, sier Ine Smedbakken, leder utvalg Dommer og Utdanning. Stevnereglementet for Para-ryttere er publisert under sportsutvalget på nihf.no.

Fra Håvard Øvregård, rådgiver i Norges Idrettsforbund (NIF), sitt foredrag om NIFs retningslinjer (seksuell trakassering og overgrep, mobbing, alkohol, tobakk, snus).

Hva kan lokallaget gjøre? • Bevisste og trygge trenere / ansvarspersoner - Tema på trenermøte (risikosituasjoner) - Nevne retningslinjene i trenerkontrakter - Stille krav til samarbeidspartnere om å følge idrettens retningslinjer • Lavere terskel for å si ifra - Tema på utøvermøte / foreldremøte - Formidle NIFs videoer på sosiale media - Informasjon på nettsiden om hvordan en kan varsle • Ta alle meldinger på alvor - Rutiner for saksbehandling (for eksempel vedta å følge NIFs retningslinjer) Islandshestforum 47

Nye i styre og utvalg

Husk å registrere medlemmer i Klubb-admin

Pinsestevnet

Dato er satt, 22. - 24. mai, på Dyrskuplassen i Seljord. Dersom stevnet lar seg gjennomføre, blir det uten WRstevne i år. Planleggingen er godt i gang, og påmeldingen er åpnet når dette bladet går i trykken.

Nytt styre

Valgkomiteens innstilling ble vedtatt ved digital akklamasjon. Nye medlemmer i styre og utvalg er følgende: Heidi Andersen, Gandur, ble valgt til ny nestleder, mens Camilla Onshuus, Hrimnir, ble valgt på ungdomsrådmøte, Islandshestforum 48

Møtet ble avsluttet med en hilsen fra gjenvalgt leder Even Hedland. – Jeg vil igjen takke for tilliten. Det er 14. eller 15. gangen jeg gjør det. Det er snart på tide denne sjuende far i huset forsvinner ut av NIHF-døra. Nå er tiden der. Det neste året skal vi jobbe frem kandidater til leder neste år. Når det er sagt så gleder jeg meg over å jobbe for NIHF. Jeg har mine aller beste venner i dette miljøet, men alt har sin ende og det skal det bli nå. Det er valgt et utrolig bra styre og jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere, sa gjenvalgt leder Even Hedland i sin tale til det digitale årsmøtet.

Temamøte

Etter årsmøtet holdt Håvard Øvregård, rådgiver i Norges Idrettsforbund (NIF), et foredrag om NIF sine retningslinjer (seksuell trakassering og overgrep, mobbing, alkohol, tobakk, snus). Han informerte om at overgrep skjer i alle idrettslag. Mindre overgrep skjer hos alle. Det er lurt at klubben har diskutert temaet og er forberedt på det. Det har vist seg at folk som oftest ikke våger si ifra når de utsettes for trakassering og liknende. Øvregård vil sende over den powerpoint presentasjon som han viste under foredraget, slik at denne kan gjennomgås på styremøte i klubbene.

Informasjon fra stambokkontoret Nils Ole Gilde, stambokfører i NIHF, informerte om at vi nå begynner å nærme oss underskudd på norskfødte hester. Han minnet om at det fra april kommer en ny forskrift om registrering av hest. Alle hesteeiere er forpliktet til å melde når hingster er kastrert og hester døde, innen 30 dager etter hendelsen. Det er Nils Ole Gilde som skal ha informasjonen. Han minnet også om at alle hester som er født før 1. juli må ha pass innen 31.12., og de som er født etter 1. juli skal ha pass innen de er 6 måneder gamle. Får hesten

Jan Petter Reiersen har ledet arbeidet med SportFengur i Norge, og ga en orientering om arbeidet. NIHF vil støtte klubbene i innkjøp av tablets, nettbrett, med kr. 1000 per stk. Større stevner krever fem tablets, mens mindre stevner trenger kun tre. For å få støtte til dette, søker man NIHF, post@nihf.no. Internett er krevet, og det, samt strømtilgang, må lokallagene selv sørge for. Reiersen var klar på at det er umulig å tidfest når SportFengur vil være klar for bruk i Norge. SportFengur kan du lese mer om i en egen artikkel om SportFengur annet sted i bladet.

Camilla Onshuus er 22 år, er valgt til ny ungdomsrepresentant i utvalget for Barn, Unge og Fritid. Hun er student og ei skikkelig hestejente. – Det aller viktigste bidraget til sporten vår er barn, ungdom og rekruttering. Jeg er opptatt av at alle skal føle seg velkommen, og i årene fremover tror jeg det er viktig å lage nye og kreative tilbud som er relevante både for eliteryttere og turryttere, og hvor deltakelse ikke koster skjorta, sier hun, og gleder seg til å ta tak i utfordringene. – Vi lever i en krevende tid hvor mye føles tungt og kjedelig. Derfor vi må gjøre alt vi kan for å engasjere medlemmene våre på nye måter slik at vi har en levende sport å vende tilbake til når livet kan gå tilbake til «normalen».

Gry Anette Lie Sørensen - nytt medlem valgkomiteen Gry Anette Lie Sørensen har vært medlem i Arvakur i 20 år, og har hatt islandshest like lenge. – Jeg har hele livet vært hesteinteressert, men valgte islandshest mest fordi jeg ville ha en hest alle i familien kunne ha glede av. Den ene hesten ble fort til en-to-mange, og førte til at islandshesten tok over en stor del av livet til hele familien. Jeg ble vel islandshest frelst. Nesten hele familien har ridd på kurs, treninger og stevner i kortere eller lengre perioder. Akkurat nå er det den yngste sønnen vår som er den mest aktive konkurranse rytteren. Han er 11 år og har tiden foran seg. Hun har hatt flere verv og oppgaver i forhold til lokallaget. – I tillegg sitter jeg i kommunestyret her hjemme og jobber i barneverntjenesten. Jeg har et ønske om å bidra til å gjøre en forskjell, og synes det er givende å få være med i valgkomiteen til NIHF. Det blir spennende å bidra i arbeidet med å forme foreningen vår fremover, ved å være med på å finne de fremtidige medlemmene til styret. Det er alle medlemmene til sammen som utgjør foreningen vår, og alle er like viktige. Håper på flere fysiske treffpunkter og mindre covid-19 restriksjoner for det kommende året.

BUFs møte i ungdomsrådet, for alle medlemmer under 21 år, avsluttet programmet etter årsmøtet, lørdag 20. mars.

Digitale gangartskonkurranser Etter nesten ett års arbeid, har NIHF utarbeidet en veiledning for digitale konkurranser i regi av lokallag tilknyttet Norsk Islandshestforening. – Det har vært en lang prosess som også stoppet opp pga korona-pandemien. Vi er glade for at Gladur er pionerer og tør satse på dette, og vi håper mange melder seg på. Vi kan arrangere dette fordi vi har eget konkurransereglement, sier Ine Smedbakken, leder utvalget for Dommer og Utdanning. Veiledningen for digitale gangsartskonkurranser er publisert under sportsutvalget på nihf.no. NIHF tilrettelegger for para-ryttere Under Årsmøtet ble det informert om at det nå er utarbeidet et stevnereglementet for Para-ryttere etter NRYF sine regler og med tanke på NIHFs sportsreglement. – Reglementet er kvalitetssjekket av NRYF, de synes det er flott at vi tilpasser. Reglene er slik at man som Para-rytter kan få startet også vanlige sportsklasser med sine hjelpemidler. Vi ønsker å ta dette videre til FEIF etter hvert. Det er viktig at vi inkluderer alle i idretten vår, sier Ine Smedbakken, leder utvalg Dommer og Utdanning. Stevnereglementet for Para-ryttere er publisert under sportsutvalget på nihf.no.

DSHEST AN

RENING FO

Organisasjonssekretær Anine Lundh orienterte lokallagene om at de må oppdatere medlemslister i KlubbAdmin innen utgangen av året. Disse tallene legger grunnlag for tildeling av midler. Fra 2022 skal lokallagene selv fakturere medlemskontingent gjennom KlubbAdmin. Det er viktig at alle lokallagene har inngått en Brukerstedsavtale i KlubbAdmin innen dette. Organisasjonssekretæren anbefalte lokallagene å følge med på idrettskretsenes digitale kurs i bruk av KlubbAdmin. Hun minnet også om Samordnet Rapportering som åpner 1. april med frist 30. april. Her søkes det om LAM midler og momskompensasjon. Dette gjøres gjennom KlubbAdmin.

Siste år

SportFengur

Camilla Onshuus, ny ungdomsrepresentant i BUF

RENING FO

På sportsfronten ble alle WR-stevner avlyst, inklusive NM og Nordisk Mesterskap. Gladur lokallag har imidlertid arrangert to digitale stevner, populære tiltak. NIHF har utviklet en veileder for digitale stevner. Den nye lederen i sportsutvalget, Mari Soot Kristiansen, opplyste at det er satt opp tre saker som utvalget skal jobbe videre med framover: Å få integrert SportFengur, nytt reglement for pararyttere og digitale stevner.

pass etter at den er ett år gammel, er den utdømt av matkjeden for alltid. Stambokføreren minnet om at ifølge ny avlsplan i fjor, er hingster godkjent for avl dersom de ikke har anmerkninger på helse, og de har vært på utstilling. Er de over 4 år, skal de være fullbedømte.

RSK IS L NO

Ønsker para-ryttere velkommen

som ungdomsrepresentant under BUF. I sportsutvalget takket Birgitte H. Lütken for seg, og overlot roret til Mari Soot Kristiansen, Villingur, mens Torunn Nordvik, Gloi, steppet inn i sportsutvalget som nytt utvalgsmedlem. Gunn Iren Larsen, Vestnes, og Gry Anette Lie Sørensen, Arvakur ble begge valgt som medlemmer til valgkomiteen. Siste punkt på agendaen var godtgjørelse til styret, som var foreslått uendret. Også dette ble vedtatt.

DSHEST AN

RSK IS L NO

annet ga en oppdatering på vaksinasjon mot sommereksem. Utvalget har flere aktiviteter på agendaen, blant annet digitalt avlsseminar i mars, samt å avholde flere kurs. Unge visningsryttere vil også vies oppmerksomhet i 2021, blant annet med utdanningstilbud som vil gjøre det enklere og tryggere for de som vil prøve seg.

Årsmøte

RENING FO

RSK IS L NO

Årsmøte i NIHF

Gunn Iren Larsen - nytt medlem i valgkomiteen Gunn Iren Larsen har vært med i NIHF så lenge hun kan huske. – I alle fall 35 år, smiler hun. Islandshest har hun hatt siden hun var 12 år gammel. Hun har konkurrert en god del og vært engasjert både lokalt og sentralt i NIHF med forskjellige verv. – Jeg er opprinnelig fra Oslo, men har de tre siste årene bodd på Stall Ellingseter i Vestnes kommune i Møre og Romsdal. Her har vi har rundt 35 hester, og driver aktivt med import og salg av hester. Valgkomiteen er en av de viktigste oppgavene i en forening. Det er de som skal sørge for at foreninger utvikler seg, at de beste kandidatene er på valg og at fremtiden er sikret. Larsen har sine tanker: – Hva gjelder NIHF sin videre vei, mener jeg det er viktig med kunnskap og kjennskap til islandshesten på alle nivåer. Vi er et lite miljø som er veldig avhengig av påfyll av nye medlemmer. Fokus må etter min mening være rekruttering i tillegg til å bygge kjennskap generelt om islandshesten. Vi må også jobbe for å knyttet til oss flere samarbeidspartnere. Dette er en krevende jobb som fordrer fokus og hardt arbeid. For å nå våre mål, tror jeg det er viktig at vi har en sponsoransvarlig i hver klubb som jobber for NIHF og din klubb samtidig. Dette kan sikre foreningen samarbeidspartnere som en sentral gruppe kanskje ikke fanger opp, sier hun. Islandshestforum 49

Nye i styre og utvalg

Prisvinnere

DSHEST AN

RENING FO

RSK IS L NO

Lørdag ble det også tradisjonen tro delt ut priser til to- og firbeinte.

DSHEST AN

RENING FO

RSK IS L NO

1. premie for avkom Sævar fra Hæli - IS2004156464

Torunn Nordvik, Gloi, nytt medlem i sportsutvalget

DSHEST AN

RENING FO

RSK IS L NO

– Jeg ønsker å bidra med å legge til rette for at stevnene og sporten skal gagne rytterne, skape en god kontakt mellom sportsutvalget og medlemmene slik at det skal være lett å ta kontakt og komme med innspill og ideer. Jeg har fulgt sporten i en årrekke og trives godt i miljøet, liker å bidra og ønsker å engasjere meg, sier Torunn Nordvik.

Heidi Jannicke Andersen, ny nestleder i NIHF

Islandshestforum 50

Dimma fra Hægbostad er en 7 år gammel femgjenger hoppe etter Frakkur fra Langholti og Djørfung fra Flekkudal. Hun er eid av Anette Scheibe Lorentzi og Per Lorentzi og avlet av Nina Bjørheim. Dimma ble vist av Erlingur Erlingsson på Romme i Sverige hvor hun fikk samlet 8.05. For byggning fikk Dimma 7.84 med blant annet; 8.5 for hals/manke/skuldre (høyt ansatt) For rideegenskaper fikk hun 8.16. Med; 8.5 for tølt; smidige bevegelser, godt tempo og god takt. 8.5 pass; Godt tempo, sikker og velbalansert 8.5 Ridbarhet; Samarbeidsvillig og positiv. 8.5 Helhetsinntrykk; Veldig smidig, god hodeholdning. Dimma er nå drektig med Hrynjandi fra Horni 1 og planlegges bedekt med Herjolfur fra Ragnheidarstödum i sommer. Fremtidsplan er enten å gå videre som avlshoppe eller som konkurransehest.

DSHEST AN

RENING FO

Heidi er født og oppvokst med islandshester. 69-modellen jobber til daglig som forlagssjef i IKO-Forlaget i tillegg til å drive Stall Sinnerud med for tiden 18 hester. Der har hun også en liten rideskole som rekrutteringsprosjekt for Gandur. – Jeg har en allsidig tilnærming til hest. Jeg er ikke så god på å selge hester, så bruker dem heller til det de egner seg til, enten det er turridning, kurs, konkurranser, kjøring, skole eller temming, sier hun. – Hva kan du bidra med i NIHF-styret? – Jeg har erfaring fra flere ulike styrer og organisasjoner, og tror det er en fordel når man skal inn i et sentralstyre. Er og har vært med i styret i Gandur noen år, så kjenner litt til bredden og mangfoldet i NIHF. Jeg er nokså opptatt av rekruttering, og er for tiden på leting etter gode overganger fra å gå på rideskole og til å ende opp med egen hest. Rekruttering handler også om å finne gode støttespillere for og i organisasjonen. Hvilke veier fører fram og hva kan vi legge til rette? – Hva er de viktigste arbeidsoppgaver for NIHF de neste par årene? – Det skal jeg være veldig forsiktig med å uttale meg om, før jeg eventuelt kommer inn i styrets arbeid. Men for NIHF som for de fleste andre organisasjoner er rekruttering strategisk viktig, både for sporten, for organisasjonsutviklingen og for medlemsutviklingen. Det er mange andre viktige oppgaver også, og en viktig ting for et styre er å prioritere ut fra hva man har ressurser til, og kommunisere det ut, sier hun.

Avkommene etter Sævar fra Hæli er store hester. De har noe grovt hode men halsen er lang, velreist og tynn, manken er høy og bogene liggende. De har bred rygg med god rygglinje, krysset er kraftig men noe grovt. De er velproposjonerte og staselige. De har sterke sener som er ofte noe dårlig separert og beinsstillingen er veldig god. De har sterke høver med tykk hovvegg, man og hale er rett under middels. • Avkommene har taktren tølt med lange steg og høye bevegelser. Traven er veivinnende men ofte noe tempofattig og de har sjelden pass. De er taktrene i både galopp og skritt og velbalansert i sakte tempo galopp. • Sævar gir store og sterkt-bygde avkom, oftest firgjengere, som er villige og utrykksfulle under rytter, og han mottar 1. premie for avkom. Eier og oppdretter: Inge Kringeland

Beste norskfødte hoppe 2020 Dimma fra Hægbostad - NO2014210241

RSK IS L NO

Sævar (Foto: Privat)

DSHEST AN

RENING FO

DSHEST AN

RENING FO

– Jeg stiller fordi jeg har en brennende interesse for islandshesten og da særlig det sportslige. Jeg tror jeg kan bidra med min erfaring, kunnskap om sporten og evne til å samarbeide, sier Mari. Hun ser klare utfordringer: – De neste par årene tror jeg NIHF må jobbe mot å komme tilbake til ”normalen“ etter Covid-19. Arrangere aktiviteter, engasjere medlemmene og samarbeide med lokalklubbene om digitale stevner, hvordan løse det slik at de klarer å gjennomføre aktiviteter. Det blir spennende å se hvordan det blir - blir det VM, landslag og U23? Vi vet ikke ennå. Jeg gleder meg til å jobbe med de to andre medlemmene i sportsutvalget og med styret. Vi må få i gang aktivitet innenfor rammene som NIHF, NIF og NRYF legger til grunn. Må forholde oss til de, og jeg håper og tror vi kommer i gang med aktivitet om ikke så altfor lenge.

RSK IS L NO

Mari Soot Kristiansen, ny sportsutvalgsleder i NIHF

1. premie for avkom Frakkur fra Langholti - IS2004187401 Frakkur avler middelsstore avkom. De har store åpne øyne og bra ørestilling, halsen er høyt ansatt, velreist og myk. Ryggen er bred og velmuskulert, men ryggen kunne ofte være høyere. De er velproposjonerte og høybeinte, men beinkvaliteten er noe dårligere og beinsstillingen er trang bak og uttået fram. Man og hale er oftest over middels. • Tølten er taktsikker med bra tempo og høy aksjon, traven taktren og sikker, og passen er sikker og rask. Galoppen er veivinnende med mye tempo, de er velbalanserte i sakte tempo galopp og skritten er middels. De er samarbeidsvillige med mye fremdrift, og de har god bæring og bevegelser under rytter. • Frakkur avler velreiste og myke femgangshester med jevne og bra, velbalanserte gangarter med gode bevegelser. Hester som passer både fritids- og konkurransehester, og han mottar 1. premie for avkom. Eier: Stall Myra Islandshestforum 51

Nurture like nature

Prisvinnere

Årets avler 2020 Jakobsgården/Stall SP Alf Bjørseth og Stian Pedersen og Agnes startet avlssamarbeidet i 2014. Stall SP får mellom 6-8 føll pr år i Norge, samtidig har de noen hopper på Island der de får 2-3 føll pr år. De avler på 1.premierte hopper og hingster. Avlsmålet er at de vil avle store, vakre, robuste og sunne hester. Med godt gangartskille og at skritten skal være god. Lynne skal helst være slik at hestene er samarbeidsvillige og kan rides av rytter på alle nivå, uavhening om det blir en topphest eller en hobbyhest. En topp hest bør kunne rides av en ikke så erfaren rytter. Vi gratulerer så mye årets avlere!

Foto: Tine Johansen

DSHEST AN

Foto: Tine Johansen

RENING FO

RSK IS L NO

RENING FO

RSK IS L NO

Arkivfoto: Mette Sattrup DSHEST AN

Årets norskfødte hingst 2020 Svanur fra Kringeland - NO2014104293 Svanur fra Kringeland er en 7 år gammel femgjenger hingst etter Sævar fra Hæli og Alda fra kringeland. Svanur er avlet og eies av Inge Kringeland. Han ble vist av Tryggvi Bjørnsson på Margaretehof i Sverige og fikk der en samlet dom på 8.53. Totalt uten pass 8.59 Svanur fikk for byggning 8.64 med; 9,5 for rygg og kryss (godt musklet rygg, bred rygg, godt musklet kryss, velformet kryss) 9 for proposjoner (høystilt, bærer seg meget godt, velproposjonert) 9 for høver (veldig tykk hornvegg, sterk hovveg) For rideegenskaper fikk Svanur 8.47 med; 8.5 tølt (store bevegelser, god steg wlenge 9 trav (lange steg, meget godt svev, bærer seg godt) 8 pass (godt tempo, lange steg) 9 for ridbarhet (villig, samarbeidsvillig, rolig)

Foto: Shutterstock

Foto: Mette Sattrup

Ayla har holdt på med hest helt siden hun fikk sin første ponni når hun var 5 år. Hun bor på en gård i Heggedal hvor hun har hestene sine. Leistur har hun eid i 3 år og har siden konkurrert i sport og i fjor på sin første avlsvisining med egen hest. Dette ga mersmak og planen er å vise han igjen i år. Nå vet hun mer om hva det går ut på å føler seg litt tryggere. Planen er også å vise en annen hoppe. Gratulerer så mye Ayla og lykke til med visinger i år! Håper at du vil bli å se videre på visningsbanen! Islandshestforum 52

DSHEST AN

RENING FO

Årets unge visningsrytter Ayla Steinsgard

RSK IS L NO

RENING FO

RSK IS L NO

Foto: Tine Johansen DSHEST AN

Årets avlsrytter Stian Pedersen Stian Pedersen har mange års erfaring som visningsrytter. Han har vist 286 hester oppi igjennom tidene. Stian driver Stall SP/Jakobsgården sammen med Agnes Helgadottir og i samarbeid med Alf Bjørseth. I 2020 viste han 10 hester på Biri, og 5 av de fra egen oppdrett. Vi gratulerer Stian med prisen årets avlsrytter! Pris for årets hoppe og årets hingst blir ikke delt ut i år, fordi ingen utfyller kriteriene.

Føllets fremtid Foring av hoppen mot slutten av drektigheten er avgjørende for føllets vekst og utvikling. Ekstra tilførsel av energi, protein og sporstoffer forsyner hoppe og føll med de næringsstoffene som kan sikre føllet en suksessfull fremtid som ridehest. Lær mere på www.hippolyt.no

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no Islandshestforum 53

Dyresykehuset- Hest

Det nye dyresykehuset er et godt sted å være, både for pasienter og ansatte.

«Dyresykehuset - Hest» - endelig i full drift Etter at Hesteklinikken på Adamstuen stengte ned for to og et halvt år siden på grunn av salmonella, har en ny æra startet for ansatte, studenter og pasienter ved NMBU Veterinærhøgskolens nye «Dyresykehuset - Hest» på Ås utenfor Oslo. Den 18 november flyttet de inn, og 4. januar var det offisiell åpning. Tekst og foto : Mette Sattrup En ny æra for NMBU - her fra en av de første operasjonene i det nye Dyresykehuset - hest. Foto: Henning Mørch Islandshestforum 54

Over 12 år var gått fra idé ble til virkelighet, et nytt og moderne dyresykehus i Follo. De 30 ansatte, hvorav godt og vel 20 veterinærer, har nå tatt i bruk det topp moderne utstyrte sykehuset for hest med tidsriktige lokaler, som operasjonssaler, røntgen-, CT- og MR-fasiliteter. Men også bedre overvåkningsutstyr, blant annet med en egen stallavdeling hvor de kan ha intensiv overvåkning av to intensiv-føll samtidig. Nye IT-systemer frigir også kapasitet. I en stående operasjonssal kan hesten settes i en tvangsboks som senkes og heves for riktig arbeidshøyde for kirurgene. Billeddiagnostisk utstyr er også på plass, og gir mulighet for scintigrafi, røntgen, magnettomografi (MR) og computertomografi (CT), både liggende og stående. Dyresykehuset - Hest har et halthetsdiagnostisk senter med egen mønstringsbane, et romslig ridehus, tredemølle og en longeringsbane i tilknytning til sykehuset. Klinikken har i også ansatte som er aktive og erfarne ryttere innen sprang, Islandshestforum 55

Dyresykehuset- Hest

Birgitte H. Lütken stortrives på sin nye arbeidsplass i Ås.

Stiliserte hester pryder de store glassfeltene ved inngangspartiet og inne i korridorene.

Dyresykehuset - Hest har et halthetsdiagnostisk senter med egen mønstringsbane, et romslig ridehus, tredemølle og en longeringsbane i tilknytning til sykehuset. Her litt av ridehuset.

dressur og gangartsridning som kan bidra under utredning av haltheter/ bevegelsesforstyrrelser der veterinæren ser det som hensiktsmessig. Utsmykningen er også imponerende. Mange av de store glassflatene, som skiller korridorer og tilstøtende rom, er dekorert med stilistiske hestemotiv. Den utpregede bruken av glass slipper lyset inn og gir en følelse av letthet og eleganse i en ellers massiv og mektig bygningsmasse.

Godt smittevern

Det er høyt under taket i korridorene til det nye dyresykehet. Det bidrar blant annet til god luftsirkulasjon.

Islandshestforum 56

De luftige lokalene med god takhøyde gjør det enkelt å overholde godt smittevern. Kommer du med hest til dyresykehuset, kan kun èn person følge hesten inn til poliklinikken. Inn i selve stasjonærklinikken er det kun i spesielle tilfeller eier får komme inn, for det er strenge smitteverntiltak for å forhindre

infeksjonssykdommer hos oppstallede pasienter. Isolatavdelingen ligger fysisk adskilt fra stasjonæravdelingen og har fire stallenheter og eget undersøkelsesrom Denne avdelingen har også egen innkjøring gjennom en port parallelt med innkjøring til hovedinngangen.

Tilrettelagt for studenter

Pga covid-19 får kun et fåtall studenter følge inngrep i operasjonssalene per dato, men de som ikke får plass kan følge operasjoner på video i grupperom og auditorier. 6-års studentene Stine og Erna har sin andre uke på dyresykehuset i Ås. De synes fasilitetene er veldig mye bedre enn de var i Oslo: – Det begynte å bli gammelt på Adamstuen. Her er alt topp moderne, og

bortsett fra noen innkjøringsutfordringer, har det blitt veldig fint. Store flotte lokaler, og det er oppdatert med nytt utstyr mer eller mindre over alt. Da studentene skulle i praksis tidligere i studiet, var hesteklinikken på Adamstuen stengt. – Det ble løst ved at vi ble fordelt på Bjerke Dyrehospital og Romerike Hesteklinikk, og fikk mye ekstra teori for å kompensere. Det er veldig fint å komme hit til klinikken nå, slår de fast. Begge er bosatt i Oslo, men synes det går fint å pendle til Ås.

Tilrettelagt for gode rutiner

Birgitte Lütken, kjent for mange av Forums lesere som dommer og rytter, har vært ansatt ved NMBU i tre år. Hun jobber i mottaket, og møter daglig hesteeiere når de ankommer dyresykehuset med nye pasienter. – De fleste er imponert over hvor stort og flott det er blitt her. Ikke minst synes mange det er bedre adkomst enn til Adamstuen, hvor man måtte kjøre inn i bykjernen i Oslo. Hit kommer du på firefelts motorvei med E6 nesten helt til døren, så for hestetransporter er det jo en litt hyggeligere vei enn å snirkle seg inn i Oslo-gryta. Selv syntes hun det var en stor men utrolig spennende overgang til de nye lokalene. – Det virket veldig stort her og mye å skaffe seg oversikt over med en gang, men når rutiner var på plass og ting var der de skulle være så er det utrolig mye mer praktisk lagt opp her enn på Adamstuen. Blant annet har alle stallavdelinger i klinikken sine egne arbeidsrom med utstyr og hver enkelt avdeling kan på et øyeblikk stenges av ved mistanke om

(F.v.) Studentene Erna og Stine studerer veterinærmedisin på 6. året, og kan nå nyte fasilitetene på det nye dyresykehuset under resten av sin utdanning.

mulig smittsom sykdom hos en innlagt pasient for å forhindre at noe får spre seg. Dyrepleierne er fordelt i flere «team» med ansvar for de forskjellige avdelingene, og slikt letter arbeidsfordeling, oversikt og logistikk, som igjen gjør at vi kan bruke mer tid på de vi faktisk er her for; de firbente pasientene, konkluderer Birgitte fornøyd. Kilde: Norsk Veterinær Tidsskrift

Islandshestforum 57

SportFengur

SportFengur - enkelt og informativt

I løpet av 2021 skal Norge implementere SportFengur som stevnearrangørprogram. Tidsbesparende, enkelt og informativt, er stikkord fra Peter Ståhammar, pådriver og opplæringsansvarlig, Svenska Islandshästförbundet.

For dem som ser med engstelse på nye datasystemer, kan Stålhammar beroligge at overgangen skal gå gradvis, så alle henger med. Hvorfor SportFengur, spør vi, og skjønner fort at fordelene er mange. Du behøver ikke installere stevneprogrammet på en bestemt PC, du kan kjøre det på alle mulige plattformer, som iPad, PC, og telefon. Ved andre stevneprogram, som for eksempel IceTest, må sekretærene på stevnekontoret føre inn sifrene som vises fra dommerbodene, mens i SportFengur kan dommerne selv mate inn sifrene via en app eller webside. – Det er tidsbesparende og sifrene blir ikke feil, forteller Stålhammar. Islandshestforum 58

Han sier videre at man i tillegg til å spare tid, også unngår feilkilder: – Det hender ofte at speaker må se sifrene på nytt, sekretærene må rekke å skrive, speaker ser en sak og kan si noe annet, og den som skal skrive hører noe annet. Nå kan det ikke bli feil når dommeren mater inn sifrene selv. Dessuten er det en fordel er at alle navn på hester blir riktig stavet. En annen av grunnene til at Sverige valgte SportFengur, og det gjelder kanskje også Norge, er at den er bygget så tett sammen med WorldFengur, og at det er en utvikling innen FEIF-verdenen og WorldFengur. Et alteranativ som fungerer på samme vis, web-basert, er IceTest Next

Generation, forteller Stålhammar, men der har du ikke koplingen inn i WorldFengur.

Rask og sikker registrering

Men fordelene er flere. Ved andre stevneprogram er rutinene at noen må skrive ut ekvipasjelistene til dommersekretæren, og ved endringer og strykninger må alt endres manuelt. Med SportFengur kommer bytte av hest eller gruppe direkte opp i appen. Informasjonen er derfor korrekt til enhver tid, og vi får resultatet direkte, slipper å vente. Også for publikum er dette en stor fordel: – Publikum kan følge konkurranen hele tiden. I SportFengur mater dommerne

inn poeng for hvert moment, tølt, trav, galopp, skritt, og den poengsummen kan man se senere også. Mens man i dag venter på oppklipte dommerlapper, blir liggende i SportFengur. Dommerne kan gå inn og kikke og se hvordan de andre har dømt tølt-poeng, om noen ligger feil eller annerledes. Alle hester og rytter finnes i SportFengur. Så når man i forkant av en konkurranse legger inn info, holder det med rytterens navn og hestens id, så har man allerede info liggende. Resultatene fra alle konkurransene ligger tilgjengelig på SportFengur, så man ser resultatene på hesten også. Ved en innføring av konkurranse-BLUP på alle hester, har man alle bedømminger som gjelder liggende på SportFengur, så man kan få en konkurranse-BLUP basert på konkurranseresultater. Dette er på gang, men krever mer utvikling, framfor alt at man har materiell. Det er bestemt at vi skal ha det, men trenger data å bygge det på, forteller Stålhammar, og legger til at han ikke vet om konkurranser på alle nivåer skal telle med i blup, eller om det kun blir WR som blir tellende. For journalister vil det også være en fordel å kunne se hvordan en hest har utviklet seg i konkurranser etc. Når hesten for eksempel har byttet rytter, har den gått mye bedre eller dårligere?

Finnes på app

Stålhammar forteller at det allerede finnes en app som du kan laste ned, «LH Kappi». – Det er moro å se når vi har brukt SportsFengur på SM, Svenske Mesterskap, at alle på tribunen sitter og titter på telefonen for å følge konkurransen fordi de ser resultatet direkte. Som tilskuer kan du virkelig få se mye mer detaljert hva den enkelte ekvipasje har prestert, hva som har gått bra og hva som har gått dårlig. Appen er gratis å laste ned.

Kostnader

Første året kommer kostnadene ved bruk av SportFengur til å være ganske lave, også neste år, forsikrer Stålhammar. Kostnaden beregnes per ekvipasje, og ligger på 1 eller 2 Euro: – Vi begynte i 2019 i Sverige med SM og i 2020 har lokallagene fortsatt. Vi hadde ikke noe SM i 2020, men hadde et 40-talls konkurranser alt i alt med SportFengur. Min egen klubb har kjørt 6-7 konkurranser med SportFengur.

Krever stabil WiFi

Stevneprogrammet krever en stabil WiFi. Ståhammar forteller at de ikke har hatt noe problem med selve applikasjonen, men WiFi bør være stabil, enten mot mobilt internett eller WiFi på området som er stabilt. Dommerne har fått to-tre minutters innføring før en konkurranse, og det har gått fint. – Som det har vært til nå med andre stevneprogram, må du være så fokusert når du skal lese opp og registrere alle sifre, du blir trøtt av den konsentrasjonen en hel dag. Men med SportFengur er det bare å slippe inn ekvipasjen på banen og du kan lese poeng når det passer, mindre stress, mere ro.

Manuelt i tillegg?

Stålhammar forteller at de i starten har hatt sekretærer som har vært med og notert på papir poengene som dommerne sier, og så har man matet inn poengene på PC deretter. Men når folk har blitt vant til det, og har stabilt nettverk, har vi hatt en sekretær som holder i iPad’en og skriver det inn som dommeren sier. Enkelte dommere skriver det inn selv. Vi ser mer og mer av det siste, særlig på grunn av corona og ønske om mindre folk sammen. Det blir kanskje mer stress når det er flere ekvipasjer i banen, for eksempel under V5, der kan det bli litt mer stress. Alle finaler blir satt opp automatisk. Rytteren kan selv se om det blir finale eller ikke, og startlister på finaler kommer omgående. – Tanken er at vi skal kjøre dette under Nordisk. Når det gjelder VM, vil de bruke IceTest NextGeneration. Det handler vel om politikk, sier Stålhammar, og legger til at resultatene uansett kommer inn i World-Ranking. Arrangørene må sende inn WR-rapporter, og WR-rapporter kommer direkte på WorldFengur. Der ser du også alle resultater fra SportFengur.

Innkjøring

SportFengur har en innkjøringsfase, hvor lokallag blant annet skaffer iPad, PC og internett tilkopling. 2021 skal være et innkjøringsår for de fleste i Norge, og neste år satser man fullt ut. – Hos oss er vi over den første prøveperioden, alle klubber er i gang med å bruke det. Tanken var at det skulle vært gjort i 2020, men det ble et år med få konkurranser, sier Stålhammar.

Enkelt å hjelpe

– Det som er gøy med SportFengur er at vi kan jobbe sammen med Island. De stiller opp med hjelp og sendte en person for å hjelpe til da vi brukte det på vårt første SM. Det gikk alldeles utmerket. Noen små utfordringer støttet man på, men da hadde vi en islending på plass som hadde direkte kontakt. Det er en fordel, har man problemer med andre stevneprogram, ja, da klikker man litt her og der for å se hva som skjer, man må gjette seg til løsningen. Men med SportFengur kan man fort se hva som er problemet, via nett. Aha, en dommer har glemt å signere, og så videre. Om man sitter som arrangør kan man alltid kontakte noen som kan mer enn seg selv, for eksempel naboklubben, du kan få hjelp over nett. Jeg har hjulpet mange på den måten. Det er en stor fordel.

Enkel å bruke

Det er tilrettelagt for at rytterne skal kunne tilmelde seg selv når man utnytter SportFengur fullt ut, noe som sparer arrangørene for arbeid. Sverige har de ikke begynt med dette ennå: – Vi har lagt inn så mye i vår «Sportivariant», så vi vil gjerne utnytte den noen år til før vi går over til den andre varianten. Men systemet er så godt at vi kan overføre fra vårt system til SportFengur direkte både betalinger og anmeldinger, avslutter Peter Ståhammar. I tett samarbeid med lokallagene har Jan Petter Reiersen, Ine Smebakken og Anine Lundh påtatt seg ansvaret med innføringen av SportFengur her til lands. Reiersen forteller at innføringen i Norge ligger litt etter Sverige, men at vi er ferdige med å legge inn klubber og dommere. – Det skal opprettes superbrukere i hver klubb som ønsker å bruke SportFengur, og disse superbrukerne legger inn de aktive medlemmene i klubben. SportFengur skal oversettes til norsk språk og dette er vi i gang med. Da er det bare å glede seg, enten man er deltaker, arrangør eller publikum!

Islandshestforum 59

Mountain Gaits 2021

RENING FO

RSK IS L NO

DSHEST AN

Norsk Islandshestforening takker

Tølthester for støtten gjennom sponsornettverket!

Velkommen til Mountain Gaits 2021 Islandshestforeningene Gloi og Hlynur inviterer til det eneste World-Ranking stevnet nord for Dovre. Dette tar sted 11. - 13. juni hos Stugudalshester i Stugudal.

Tølthester er spesialist i utvikling og produksjon av sadler for islandshest.

Tekst: Aurora Buan, foto:

Tøtlthester tilbyr noen av markedets mest populære og bestsittende sadler for islandshesten. Vi er en av sportens eldste medspillere, og produktene våre er utviklet gjennom inngående kunnskap og kjennskap til hesten og rasen. Derfor er sadlene våre noen av Europas mest solgte.

Vi holder til i Danmark: Rodelundvej 44 DK-8680 Ry jesper@vengedalen.dk +45 2221 4454

De to lokallagene har til sammen ca 170 medlemmer, og strekker seg fra nord i Trøndelag til Nord-Østerdal. Det er første gang vi arrangerer et slik stevne av denne størrelsen, så dette er ekstra spennende. Vi har store ambisjoner om å skape en flott helg for alle som ønsker å ta turen til Stugudal.

Erfaren stevneledelse

Lokallagene har satt sammen en flott stevneledelse med mye erfaring og bred kompetanse som vi håper vil sikre en solid gjennomføring av stevnet.

Topp dømming

Vi har hatt fokus på å sette sammen en fin sammensetning av dommere i toppsjiktet allerede fra start. Mer informasjon om disse finner man på vår facebook side «Mountain Gaits». Vi har også hatt høyt fokus på sosiale medier for å skape økt interesse rundt vårt arrangement, slik at alle får et innblikk i hva som skjer og vil skje fremover. Det er veldig Islandshestforum 60

gøy å se at så mange retter sine øyne mot vårt stevne.

Stor oppslutning

Et annet fokus vi hadde var å få ut påmeldingen tidlig slik at folk kunne melde seg på og sette av helgen. Da påmeldingen startet ble alle 50 plassene revet vekk på halvannen time. Vi syntes dette var veldig morsomt, og etter hvert så vi at ventelisten begynte å fylle seg opp. Vi har gjort vårt aller beste for å få med alle som ønsker å delta på stevnet. Da påmeldingsfristen gikk ut var det totalt 62 påmeldte. Det er også gøy å se at det er stor variasjon blant eliteryttere og lokale ryttere. Dette er et stevne med kun ovalbanedisipliner.

Fokus på smittevern

Vi gleder oss veldig til en helg oppe i Stugudal hos Stugudalshester som har et flott anlegg med tilgang på alle fasiliteter.

Det blir selvsagt tatt hensyn til eventuelle Covid-19 restriksjoner, vi har per dags dato planlagt rytterfest og tatt forbehold om at publikum får komme og tilbringe helgen med oss. Hvis det skulle bli restriksjoner på hvem og eventuelt hvor mange som kan være på anlegget må vi gjøre fortløpende vurderinger. Vi vil selvfølgelig ha høyt fokus på smittevern hele helgen.

Fremme samarbeid

Vi håper på at et slikt stevne vil være med på å skape et tettere samarbeid på tvers av klubbene, økt fokus på islandshest og flotte omtaler om nærområdet. Det er veldig gøy å være med å arrangere et slikt stevne! Har du spørsmål eller ønsker å støtte Mountain Gaits 2021, ta kontakt via vår facebookside! Islandshestforum 61

RSK IS L NO

RENING FO

RSK IS L NO

DSHEST AN

RENING FO

DSHEST AN

Norsk Islandshestforening takker

XL-Tank som bidragsyter og medlem av NIHFs sponsornettverk! XL Tank leverer Diesel og AdBlue tanker over hele Norge og har fokus på effektive og rasjonelle løsninger i alle ledd. XL Tank leverer produkter til både salg og utleie for de aller fleste bransjer som for eksempel bygg og anlegg, havbruk, transport, industri, sjøfart, offshore og ikke minst offentlige/kommunal sektor , eksempelvis tanker for lagring av diesel til reservekraftsanlegg. Xl Tank tilbyr både mobile ADR og stasjonære tanker, med godkjente pumper. Tankene er produsert i både plast og stål.

Velkommen til Pinsestevnet 2021

SALG PÅ DIESELTANKER!

Fuel Point Tanker er EN sertifisert, dobbeltveggede og tilfredsstiller alle myndighetskrav.

NIHF inviterer til Pinsestevnet på Dyrskun i Seljord 22-24.mai. Pinsestevnet er et av de største arrangementene i NIHF. Vi håper på stor deltakelse og at vi kan gjennomføre stevnet innenfor gjeldende smittevernregler i forhold til covid-19. Pinsestevnet er stevnet for alle uavhengig av alder og nivå, om du kommer med eller uten hest. Det inviteres til sportsklasser, fritidsklasser, trail, unghest klasser, flaggritt, galoppløp fra startbokser og pass disipliner. Stevnet er et dugnadsstevne og et samarbeid mellom lokallagene. I tillegg til konkurranser blir det kurs i håndtering av hest, fotokurs for barn og unge og foredrag. Alle kurs/foredrag er gratis! Sett av Pinsa 2021! Gjennomføring av stevnet forutsetter at situasjonen rundt Covid-19 tillater det. Fullstendig invitasjon legges ut på hjemmesiden https://nihf.no/ Påmelding på Sporti.no

Islandshestforum 62

1350 Liter

2500 Liter

13 450,-

18 200,-

Diesel Point Standard

Scan for å se produktet på vår nettside.

Diesel Point Standard

Scan for å se produktet på vår nettside.

XL Tank leverer Diesel og AdBlue tanker over hele Norge og har fokus på effektive og rasjonelle løsninger i alle ledd.

www.xltank.no

Islandshestforum 63

Kontaktpersoner

RSK IS L NO

Islandshest Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 1 2021 - Årgang 38

forum

Even Hedland Tlf: 908 56 758 | even.hedland@nrcgroup.no

DSHEST AN

RENING FO

T. Åsland for godt samarbeid og støtte en årrekke!

Leder

DSHEST AN

RENING FO

Norsk Islandshestforening takker

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

RSK IS L NO

RENING FO

RSK IS L NO

DSHEST AN

2020 Annerledesåret

Organisasjonssekretær

Anine Lundh Grimstadgata 30 H, 0464 OSLO Tlf: 480 58 008 | post@nihf.no

Stambokfører

Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34, 3831 Ulefoss +47 359 45 000 | stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Ingeborg Steinsdottir +47 483 45 938 | avl@nihf.no Medlem: Thomas Larsen | Marit Glærum

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Ine Smedbakken +47 986 04 227 | du@nihf.no Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder Kari Egelandsdal +47 918 98 940 | BUF@nihf.no Medlem: Julie Holtesmo | Ragnhild Rekanes | Ungdomsrepresentant: Camilla Onshuus Medarbeider hos T. Åsland, maskinfører Trine Lauen (foto: Privat)

Torgeir Åsland startet sin karriere i sin fars fotspor som kranmontør og mekaniker i F. Selmer. I 1987 startet etablerte han eget firma, T. Åsland, et entreprenørfirma med 6-8 gravemaskiner.

Sportsutvalget

Leder: Mari Soot Kristiansen +47 957 81 923 | sport@nihf.no Medlem: Ståle Wangen | Torunn Nordvik

T. Åsland graver mye for industrien, også for Kristiansand kommune, og for de store aktørene som Kruse Smith, Skanska, Norsk Hydro, Statoil og Shell, samt Egeland Rør, foruten andre entreprenører og private oppdragsgivere. - Vi har reist mye, hatt mye gøy sammen med kule ansatte, forteller Åsland.

Islandshestforum 64

Temming av hest - og menneske

Foto: Mette Sattrup

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden. Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup

Ingrid Haugen | Morten Møller

AS.revisjon har gått til Leirubakki og Steinbjørns Horsetrips. – Jeg savner Island mye i disse tider! Åsland er også imponert over ledelsen i NIHF, og håper Even Hedland fortsetter til rors med stø kurs i årene som kommer.

paradiset

Kontrollkomite Revisorer

Motivasjonen for den årelange støtten til NIHF har vært hans egen interesse for islandshest: – Jeg er veldig imponert over det gode miljøet i islandshestverdenen, og har fått mange gode venner i miljøet. I dag har jeg hesten min på Ågreneset hvor jeg stortrives. Et helt unikt sted. Rideturer på Island har også betydd mye for entreprenøren, hvor turene ofte

Ridesportnihf.no

Valgkomite

Leder: Kariann Skår Medlem: Gunn Iren Larsen | Gry Anette Lie Sørensen

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 5. juni 2021

Design:

cathrines cmykeri as, Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: X-IDE AS,

Tlf: 22 90 39 00, www.xide.no

Islandshestforum 65

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Anette Brandsgård Skaug anetteb.skaug@hotmail.com Tlf: 413 09 807

Baldur:

Sigrun Gulin Kjellsen, sgk81@yahoo.com Tlf: 480 57 029

Fakur:

Finn ditt lokallag

Hekla

Anne Cathrine Hellberg hellberg.hanssen@gmail.com Tlf: 928 23 263

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Kitty Gulløy kitty@gulloy.no fakur.leder@gmail.com Tlf: 920 92 593

Hrani

Faxi:

Hrappur

Kjetil Sørli kjetil73@live.no Tlf: 908 93 963

Fengur

Anna Sveinningsen anna@ufg.no Tlf: 994 66 388

Røkkvi

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Ingeborg Hauge Rønning Ingeborgha@hotmail.com Tlf: 979 52 425

Stormur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.co

Tone Nordfonn tone1977@live.no Tlf: 938 89 362

Hrimfaxi

Sunna

Monika Kaald. Geitavegen 173, 7300 Orkange 98205353, sunna.no sunnaislandshestforening@gmail.com

Rakel Brunes Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Hrimnir

Vestnes:

Gandur:

Hugljufur

Freyfaxi

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol ih1972@online.no Tlf: 472 89 128

Rebecca Eilevstøl rebeccaeilevstol@outlook.com Tlf: 984 86 041

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Hørdur

Anita Høidalen an-hoei@online.no Tlf: 402 88 665

Isafold

Marthe Helene Røyter Thorsen Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Tlf: 468 17 171 astridfaret@gmail.com

Gloi

Jøkull:

Gladur

Aurora Buan a_buan@msn.com Tlf: 911 76 860

Gustur

Kamilla Solberg Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Islandshestforum 66

Liv Fredskild liv.fredskild@live.no

Kraftur

Inge Kringeland inge@kringeland.no

Sleipnir

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com Tlf: 454 94 570

1 Freyfaxi

TRØNDELAG 1 Hrappur 2 Gloi 3 Sunna

MØRE OG ROMSDAL 1

Vestri

1 Vestnes 2 Vestri

VESTLAND 1 Jøkull 2 Gustur

ROGALAND

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

1 Faxi 2 Villingur 3 Isafold

3 2

Vidir:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 402 16 484 tingeling_bull@hotmail.com

AGDER

1 Gladur 2 Hrani 3 Hrimfaxi 4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK 3

1 2

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 post@villingur.com

1 Vidir 2 Vikingur

NORDLAND

Finn Helge Stene Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vikingur

TROMS OG FINMARK

2 1

2 3

VIKEN

3 4

3 5 6 3

1 Hugljufur 2 Hørdur 3 Fakur 4 Arvakur 5 Stormur

4 5

1 Geysir 2 Hrimnir 3 Røkkvi 4 Kraftur 5 Hekla 6 Baldur

OSLO

1 Gandur

INNLANDET 1 Fengur 2 Sleipnir 3 Hlynur

Islandshestforum 67

Returadr:

Norsk Islandshestforening RETURADR.: v/AnineISLANDSHEST Lundh NORSK FORUM Grimstadgata 30 H C/O BENTE SKOIE 0464 OSLO TREDAL 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd. Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.