Nytt fra utvalgene

Temming av hest - og menneske

Det skulle handle om hest, temming av hest. Men for Bjørn handler dette like mye om mennesket.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Respekt, tillit og vennskap blir styrket når du har lagt ned hesten. «Tre av, du er fri!» Har du oppnådd et høyt nivå på noe, vil du ikke gå tilbake. Jeg vil gjerne legge ned alle hester, smiler Bjørn, og forklarer at hesten aldri vil oppleve en mer behagelig situasjon enn når de kan ligge nede og overlate ansvaret til treneren. Da kan de virkelig slappe av, og det styrker forholdet mellom deg og hesten. Bjørn Kjersem har holdt på med hest en mannsalder. Dette er første av hans fire artikler om temming.

Bjørn Kjersem har holdt på med hest en mannsalder. Fra Stall Kjersem, hyttetunet i Tresfjordfjella, har han en årrekke gitt turister fantastiske opplevelser på hesteryggen. Han har avlet topphester, er tidligere eliterytter, og på Gjermundsnes Videregående Skole på Vikebukt holder han forelesninger og deler av sin kunnskap for hesteinteressert ungdom. Her er første artikkel i en serie på fire om temming av hest.

Trenger en leder

Snøen laver ned når jeg en formiddag i mars svinger inn mellom steinblokkene som markerer oppkjørselen til Stall Kjersem. – Vi må begynne med de menneskelige egenskapene som påvirker hesten direkte, starter Bjørn. Med corona-vennlig avstand og utsikt innover fjellheimen har vi rigget oss rundt det lange, solide spisebordet i den koselige tømmerhytta.

KORT OM «JOIN-UP»

«Join-up» kan være arbeid med løs hest i rund paddock. Målet med arbeidet er at hesten skal overlate lederansvaret til deg. Mer om «join-up» i neste artikkel om temming.

Bjørn setter seg aldri opp i sadlen, selv om det er en godt temt hest, før hesten er «on-line». – Hver gang du skal sette deg på en hest, og der er alle hester like, må du bruke den tiden hesten trenger på å bli klar, mentalt på plass. Du må minne hesten om at tankene skal på plass. Det handler bare om noen sekunder, hvor du gjennomfører noen enkle rutiner som viser at den flytter seg på grunn av tanker, og ikke instinkt. Deretter kan jeg sette meg trygt opp. Hadde alle gjort det før de satte seg opp, ville vi hatt færre ulykker med hest og rytter, mener Bjørn. Er hesten ulydig og springer forbi deg når du skal ut av en port eller dør, er «start/stopp»-prinsippet god hjelp. Eller du kan la hesten jobbe med noe som passer inn i den trenings- og utdaningssituasjonen du er med hesten, rygge, flytte bakparten, flytte skulderen, og så gå inn igjen og sjekke om den har lært. Mulig du må gjenta dette to-tre ganger, men til slutt spør den om å få gå pent og rolig etter deg. I hestens mentale system vil dette bidra til at den blir enklere i andre situasjoner senere. Du har bygget et lederskap og dine ideer ender med ettergift og ros.

Temming av hest handler om nøyaktighet og konsentrasjon, fortsetter han: – Kun den som har tålmodighet til å gjøre enkle oppgaver nøyaktig, vil klare å løse store oppgaver enkelt. For det er nettopp nøyaktigheten som skiller den profesjonelle fra en amatør.

Selv har han gått alle gradene. – Gjennom nøyaktig konsentrert håndtering av hesten, vil hesten bli konsentrert. Er jeg ukonsentrert, må jeg hvile meg, for hvis jeg skal få en hest som er lydig, må den klare å konsentere seg. Hestens konsentasjon starter hos meg. Er jeg konsentrert, vil hesten speile meg, respondere hurtigere, og til slutt blir hesten konsentrert. En utemt hest kikker rundt og hyler, vil hoppe ut, er fortvilet uten leder. Men etter hvert ser han at jeg er beslutningstaker. Det er ikke hans tanker, de vil bare føre til mer pes, men det jeg ber om som vil føre til ros, ettergift og pause. – Er du ukonsentrert, blir hesten også det. Elevene mine får ikke lov til å distrahere noen som driver med en hest, sier Bjørn bestemt, og legger til at de ofte oppdager sin egen konsentrasjon gjennom arbeid med hesten.

Og så handler det om selvtillit. – Har du lav selvtillit er det ikke sikkert du får en halvtemt hest ut av tunet. Hesten avslører deg, ser at du prøver deg fram, at du ikke er rytmisk med signalene. Men har du forventninger til at hesten skal gjøre noe, reagerer den på det. Det er moro å se hvordan elevene blomstrer når de får selvtillit, smiler han.

Timing er også et viktig moment. – Du må være presis, ikke et sekund for sent. Avbryter du først etter at hesten har startet en uønsket handling, er du for sent ute, og du er en «follower». Men er du tidlig ute og gir beskjed før hesten får ideer om å følge egne tanker og ideer, vil hesten lytte. Ved tredje forsøk vil du lykkes. Du må være i forkant av hesten. Ikke la hesten få mulighet til å tenk andre tanker. Han må ha fokus på deg. Mitt problem er at jeg er litt for kjapp, har måttet jobbe med å gi hesten tid til å reagere, mens andre kan ha litt for god tid, er ikke kjappe nok. – Hvordan ser du at en hest lærer noe? Jo, den tar instruksen fortere og holder responsen lenger, og etter hvert som den blir mer solid i responsen kan den settes i miljø med forstyrrende elementer. Selv om den får et høyere stressnivå, vil den fortsatt være lydig. På den måten kan vi bygge enda mer solid respons. Slik kan du jobbe helt til du kan mestre hesten når den får panikk.

Og dette er arbeid med sikkerhet: – Hvorfor blir vi skadd? Hvorfor bruker vi ikke hodet mer enn vi gjør? Fordi det er en regel som blir brutt: Vi setter oss i situasjoner som hesten ikke er utdannet i. Innen all trening med hest jobber vi med sikkerhet. Vi skal ikke bli skadd, hesten skal ikke bli skadd, og hesten skal være roligere etterpå. Sikkerhet kan ikke kjøpes i fancy utstyr.

Bjørn er tydelig engasjert, og slår fast: – Det vi investerer i hesten, det er sikkerhet.

Hestens egenskaper

Dagslys går mot skumring før et mørkt teppe senker seg over fjellheimen. – Frykten er det vi dealer mest med, sier Bjørn når samtalen fortsetter etter et måltid.

Han nevner de tre karakteristikkene til islandshesten; frykt, rang og evnen til å økonomisere energien. – Hesten ser etter trygghet, hunden ser etter mat. Det er mye viktigere enn mange er klar over. Har du kontroll på hestens munn, har du kontroll på hesten. Har du også kontroll på å vende hesten, har du kontroll på alt. Hver gang du møter noe hesten blir redd for, skal du eksponere hesten for det som skaper frykten igjen gjennom arbeid, til den blir rolig gjennom bittet. 90 % av det vi ber hesten om er unormalt for hesten.

Når det kommer til rang, handler det atter om søken etter en sterk leder, fortsetter Bjørn:

Utegang, som her på fjellbeite, gir et godt grunnlag for en smartere, og fysisk sterkere hest som lærer fortere, mener Bjørn. Her på Kjersem-stallen.