9 minute read
Gunstig føllforsikring i Agria
Optimal vekst hos føllet
Hvordan føllet vokser og utvikler seg har stor innflytelse på dens fremtidige karriere som brukshest. Her er mange faktorer, og noen av dem kan vi som avler og eier ha innflytelse på. Genetikk, fôring, miljø, mosjon og hormoner spiller alle avgjørende roller i forhold til denne utviklingen. Hesten er født med et genetisk potensial, men som kun kan komme til uttrykk hvis den får de riktige betingelsene i oppveksten.
Cand Agro Christina Kryder Andersen, St. Hippolyt Danmark Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge
Metabolsk programmering - utvikling, sykdom og holdbarhet
Et dårlig eller negativt miljø i livmoren kan skape en permanent metabolsk endring hos fosteret. Det kan være nevrologiske endringer, eller stoffskifte og hormoner som blir omprogrammert med konsekvenser for føllets fremtid og holdbarhet som brukshest.
Epigenomet betraktes som cellens hukommelse av tidligere metabolske og miljøhendelser, og programmerer organismen for å sikre overlevelse også utenfor livmoren. Epigenetisk programmering anses som arvelig, men ikke nødvendigvis permanent, siden den ikke påvirker genetikken og cellenes DNA, men bare måten genene kommer til uttrykk. Epigenetiske forandringer oppstår i høy grad på grunn av miljøfaktorer som f.eks. ernæring, eksponering for stoffer, forurensing eller stress.
Det er ikke nytt å snakke om miljøarv og om hvor viktig godt oppvekstmiljø og riktig ernæring er. Kunnskapen om emnet har imidlertid vært noe begrenset, men nå vet vi at der er noen perioder som er spesielt følsomme for endringer. Det kan f.eks. være ernæringsmessige endringer, forurensing eller følelses- og miljømessig stress. Mangel på viktige næringsstoffer, lav proteindiett eller forhøyet blodsukker (diabetes) i perioden ved unnfangelse er forbundet med endret morkakefunksjon, hypersensitive lidelser eller forstyrret stoffskifte hos avkommet.
Morkaken er direkte forbundet med hoppen, og den tilpasser seg moren både i forhold til cellevekst, blodgjennomstrømming og hormoner, nettopp for å sikre best mulig overlevelsesvilkår for føllet. Forandringer i morkaken har vist seg å påvirke både kretsløp, bukspyttkjertelfunksjon og nyrer. Denne metabolske programmeringen har til hensikt å forberede og tilpasse føllet til det miljøet den skal leve i etter fødselen. Er føllet født av en hoppe med forhøyet blodsukker eller insulin resistens, så vil føllet ha tilpasset seg et miljø med høyt blodsukker og insulin resistens. På sikt vil dette ha negative konsekvenser for hestens sunnhet.
Den første tiden etter fødselen er også en spesielt følsom periode der det er spesielt viktig med fokus på riktig fôring av føllet. Det er faktisk sunnere for avkommet å holdes på den slanke siden. Metabolsk programmering har også vist seg å ha effekt på knokkelutvikling og funksjon, noe som også menes å være påvirket av forholdet mellom knokkelvekst og energistofskiftet. Med hensyn til muskelfunksjon er det ikke forsket så mye på hester, men fra andre dyrearter (kveg og svin) kan det se ut som at det også her er sammenheng mellom muskulaturen og energistofskiftet.
Hvilke ernæringsmessige faktorer skal vi ha fokus på?
Både over og underernæring kan forårsake permanente stoffskifte eller knokkelforandringer hos det ufødte føllet, fordi morkaken tilpasser seg næringstilførselen fra hoppen. Hvis hoppen er underernært under drektigheten kan morkaken oppregulere blod-, vitamin- og aminosyretilførselen til fosteret for å kompensere for det lavere næringsstoffnivået hos hoppen. Undersøkelser som er gjort på underernærte hopper, viser i første omgang ikke påvirkning hos føllet, fordi de hadde helt normal fødselsvekt.
Men senere i utviklingen kunne underernæringen vise seg som sen utvikling av testikler hos 1 års hingster, samt nedsatt insulinfølsomhet og tynnere pipeknokler ved 19 måneders alder. Disse endringene i utvikling kan få betydning for hestens fremtid og holdbarhet.
Overvekt hos hoppen har også innflytelse på føllet, og det starter allerede som embryo, -altså det helt tidlige fosterstadiet. Hvis hoppen er overvektig eller er insulinresistent på befruktningsstadiet, så viser undersøkelser at også føllet har nedsatt insulinfølsomhet. Så å bedekke en overvektig hoppe for å slanke henne, eller for å unngå at hun blir forfangen, er ikke det beste grunnlaget hvis ønsket er et sunt avkom, med en god karriere i sporten. Føll født av overvektige eller insulinresistente hopper har vist seg å ha økt systemisk inflammasjon, nedsatt insulinfølsomhet samt økt risiko for utvikling av knokkel- og leddforandringer som f.eks. leddmus.
Når føllet er født - tarmsystemet og vekst
Føllet blir født uten mikroorganismer i tarmsystemet sitt. Dette forandrer seg imidlertid ganske fort etter fødselen, når det blir utsatt for andre mikroorganismer. Mikroorganismene som føllet har i tarmen sin har avgjørende betydning
for både dets helbred, samt fremtiden som ride- eller brukshest. Føllets første føde er råmelk, som har et høyt innhold av immunstimulerende antistoffer, også kalt immunoglobuliner. Denne melken sikrer føllet et sterkt immunforsvar fordi antistoffene passerer hurtig over tarmveggen til blodet. Føllet bør drikke råmelk fra hoppen senest 6 timer etter fødselen og et stort varmblodsføll bør på den tiden få mellom 1-2 liter råmelk.
I løpet av de første par ukene begynner føllet å interessere seg for hoppens fôr, samt å kopiere hennes spiseatferd både i boksen og ute på marken. At føllet lærer å spise fra krybben, eller for seg selv, kan ha stor betydning når det skal avvennes. Ved avvenning bør føllet være i stand til å spise fra egen krybbe, så det slipper å lære det samtidig som det blir tatt vekk fra moren. Hvis føllet blir for stresset over de forandringene som skjer under avvenning, kan det medføre spisevegring eller nedsatt fôrinntak. Et redusert fôrinntak på dette tidspunktet, vil kunne bety at veksten stagnerer en periode.
Hvis veksten stopper opp, vil føllet ofte kompensere for den manglende veksten senere. Når gresset begynner å gro, vil det prøve å innhente den tapte veksten i løpet av våren og sommeren. Dette kalles «kompensatorisk vekst» og er en form for overlevelsesmekanisme. Det kan ofte være en medvirkende faktor til at føllets knokler, ledd og sener ikke utvikler seg som de skal.
Føllet skal primært vokse på fibre
å være den viktigste i forhold til hvor hurtig føllet vokser. Protein, vitaminer og mineraler har også innflytelse, men det er den daglige energitilførsel som er avgjørende for veksthastigheten. Vekstforstyrrelser kan skyldes hurtig vekst, spesielt hvis hesten ikke samtidig får en balansert protein- eller mineraltilførsel. Energien kommer primært fra fibre og fett eller sukker og stivelse. Men inntil føllet har utviklet tarmsystemet sitt, har den en begrenset tarmflora og dermed også en begrenset evne til å fordøye fiber. Derfor vil føllet være avhengig av den enzymbaserte fordøyelsen. Fôringen bør i den første tiden, i tillegg til morsmelken, derfor være et lett fordøyelig føllfôr. Stivelse og sukker er en god og lettfordøyelig energikilde. For store mengder kan imidlertid føre til at føllet vokser hurtigere og derfor være en medvirkende faktor til at det får problemer med vekst og utvikling av skjelettet. For å minske risikoen for vekstforstyrrelser bør føllet ha en stabil og kontinuerlig vekst igjennom de første leveårene. Det enkleste er ofte å la den primære energikilden være fiber. Med en fôring som i hovedsak består av fiber, oppnås et mer stabilt blodsukker og insulinnivå.
Skjelettet trenger protein
Kollagen utgjør omkring 30 % av knokkelmassen og protein spiller en meget sentral rolle i utviklingen av kollagen. I tillegg er protein en nøkkelkomponent i en rekke enzymer som medvirker til utviklingen av muskulaturen, og har innvirkning på stoffskifte og fordøyelse. For å oppnå best mulig vekst hos føllet, skal dets daglige proteininntak ligge på mellom 13 og 17 % råprotein. Hvis hoppe og føll kommer på beite i vår- og sommermånedene, er det ofte nok protein i gresset. Men så snart det minker på gress, eller de kommer på stall igjen, stiller det større krav til at grovfôret er av god kvalitet med et høyt proteininnhold.
Hesten har nærmere bestemt to typer aminosyrer, lysin og threonin, som begge må være til stede for at føllet får optimal vekst og utvikling. Det betyr at selv om fôret har høyt proteininnhold, så har det ikke nødvendigvis den rette aminosyreprofilen.
Knokkelkvaliteten er også avhengig av bestemte aminosyrer. Gresset vil sannsynligvis inneholde nok protein til å dekke både hoppen og føllets behov. Men når høsten og vinteren nærmer seg, er det viktig å ha fokus på proteininnholdet i fôret. Den enkleste måten er selvfølgelig å finne det rette grovfôret. Men siden været bestemmer kvaliteten, kan det noen somre vise seg å være en utfordring. Skulle grovfôrhøsten gå galt, så er det alltid mulig å supplere med et balansert proteintilskudd i tillegg til føllfôret gjennom vinteren.
Hvilken betydning har vitaminer og mineraler?
Mineralene som er spesielt viktige for utviklingen av føllets skjellet er kalsium, fosfor, magnesium, kobber, zink, mangan, jod og silisium, og når det gjelder vitaminer er det A, D og E. Helt konkret brukes mineralene i strukturene som brusken og knoklene består av, samt i enzymene som støtter oppbygningen av skjelettet. Ca 99 % av kroppens kalsium-, ca. 80% av fosfor-, og ca. 62 % av magnesiumdepotene ligger i knoklene. Kobber og zink inngår i kollagen og proteoglykansyntesen i både brusk og knokler.
I siste trimester av drektigheten avleires omkring 80 % magnesium og 90 % kalsium i føllets knokler, og føllet vokser eksponentielt. Derfor er det et økt behov for ekstra energi, protein og mineraler hos hoppen i denne perioden.
Når det gjelder mineraler så er det ofte forholdet mellom de forskjellige mineralene som har mest betydning. For kalsium og Fosfor er det optimale forholdet 2:1. Fordi Fosfor og kalsium tas opp via de samme mekanismene i tarmen, så vil en for høy fosforandel kunne forårsake kalsium mangel og omvendt. Korn er en god kilde til fosfor, og det betyr at hvis det fôres for mye korn, så kan det påvirke balansen og forholdet mellom de to mineralene. Det samme gjelder jo da for føll som utelukkende får grovfôr, siden grovfôr ofte har et lavt fosfor-, og et høyt kalsium innhold. I begge tilfelle vil et balansert mineraltilskudd være nødvendig.
Hvordan fôrer du best mulig for å oppnå riktig vekst og utvikling
Selv om fôring ikke alene kan stå for å oppnå en god og stabil vekst, så er fôringsdelen ofte det mest håndgripelige. Vær oppmerksom på at hoppen gjennom hele drektigheten trenger en balansert fôring, der energidelen ikke blir for høy, samtidig som protein og mineralene blir avstemt i forhold til hennes konkrete behov. Sist i drektigheten avleires mineraler i føllets lever, så det blir født med et lite lager som det kan tære på inntil det selv kan spise og fordøye fôret. Streb etter å ha en jevn og stabil oppvekst, så føllet ikke får behov for å kompensere og innhente veksten senere. Vær ekstra oppmerksom på god kvalitet grovfôr med høyt proteininnhold, og gi et avbalansert føllfôr. Det er spesielt i perioden omkring avvenning, og generelt i vinterhalvåret, at det er viktig å ha ekstra fokus på at føllets behov blir oppfylt.
Kilder
Geor, R.J., Harris, P.A., Coenen, M. 2013. Equine Applied and Clinical Nutrition, Health, welfare and Performance. Saunders, Elsevier, Edinburgh National Research Council (NRC). 2007. Nutrient Requirements of horses, 6th ed. Washington, DC: National Academy Press. Ott, E.A., Asquith, R. L., Feaster, J.P. et al., 1979. Influence of protein level and quality on the growth and development of yearling foals. J. Anim. Sci. 49, 620-628. Savage, C.J., McCarthy, R.N., Jeffcott, L.B., 1993. Effects of dietary energy and protein on induction of dyschondroplasia in foals. Equine Vet J. 16, 74-79.
