Page 1


TINE SOLHEIM

Strikkede SKATTER Tradisjonsrike mønsterborder med ny vri

Foto: Nils Skogstrøm


Innhold Forord 6 Rosen 8 Nordlys 42 Stjernen 62 Staver 82 Korset 108 Krystall 146 Takk 161 © CAPPELEN DAMM AS 2016

Forhandlerliste 161

ISBN 978-82-02-52488-3 1. opplag 2016 Foto: Nils Skogstrøm Lisbeth Mikkelsen foto side 150, 151 og 159 Bokdesign: Lise Mosveen Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med  Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er  hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no


Rosen

Nordlys

8

42

Kort jakke 10

Hvit genser 44

Innsvinget jakke 12

Svart genser 46

A-fasong jakke 14

Firkantgenser 47

Lang, rett jakke 16

Lue 48

Sokker 17

Skjerf 49

Skjørt 18

Strømper og votter 50

Kort vest 20

A-fasong jakke 52

Poncho 22 Lue og votter 24 Ørevarmer og pulsvanter 25 Oversized genser 26 Skjerf 27 Lang vest 28


Stjernen

Staver

62

82

Lang, rett jakke 64

Pippa 84

Genser 68

Penny 85

Lang vest 69

Paula 86

Hettejakke 70

Penelope 88

Kort genser 72

Pamela 90

Ă˜revarmer og pulsvanter 74

Petra 92 Pepper & Pixi 94 Prue 95 Anna poncho 96 Anette poncho 98


Korset

Krystall

108

146

Kort vest 110

Genser 148

Sokker 111

Jakke 149

Hettejakke og bukse 112

Kjole 150

Topplue og skjerf 114

Ă˜revarmere 152

Lang jakke 116

Leggings 153

Poselue og skjerf 118

Pulsvanter 155

Lang genser 120 Flettegenser 121 Kjole 122 Tunika 123 Tykk jakke 124 Votter og leggvarmere 126 Rutete poncho 128 Poselue og hals med fletter 129


Forord

6


Denne gangen heter boken STRIKKEDE SKATTER. Og skattene stammer i bunn og grunn fra selve naturens skattkammer. Jeg tenker på alt som omgir oss: skapelser, fenomener, farger, former og energier som lys, vann, luft og jord og alt som vokser. De seks kapitlene i denne boken handler litt om dette og hvordan man kan bli inspirert til å få ideer av alt som er rundt oss. Hvor kommer alle disse ideene fra? Det spørsmålet har jeg fått i alle år, selv fra forundrede familiemedlemmer da jeg som ganske liten satt i min egen verden med nupereller, strikkepinner, tegninger og Barbie-klær. Utrolig vanskelige spørsmål å besvare! Jeg har pleid å si at jeg er utstyrt med en parabolantenne, det bare raser ned, slik føles det i hvert fall. Men i de senere årene har jeg beskjeftiget meg mer og mer med å prøve å finne intelligente svar på dette spørsmålet. Jeg kom en gang over en bok av den fransk-italienske sosiologen Pareto: The Mind and Society. Pareto hevdet at det var to hovedtyper mennesker, han kalte dem spekulanten og rentenisten. Spekulanten er konstant opptatt av å finne på nye ting og muligheter for nye kombinasjoner. Rentenisten høster, er konserverende, opptatt av å bevare og forvalte. Det ble et aldri så lite aha for meg. Jeg har alltid vært opptatt av det nye rundt neste hjørne, nye varianter og kombinasjoner. Med en gang et prosjekt er i havn, er jeg langt inne i det neste. Jeg har mer enn én gang tenkt at jeg burde hatt større evne til å forvalte mine ideer. Jeg har også lagt merke til at andre typer mennesker som kanskje ikke finner på så mye selv, er utrolig flinke til å bevare, forvalte og spre ut det de har fått tak i. Jeg blir imponert over slike evner. Uansett er det klinkende klart at vi trenger begge typer. Er man så født slik? Eller er det miljø, oppvekst og opplæring? Da jeg tok 1. avdeling jus og kjedet vettet av meg under studiet, mente min far (som selv var jurist og embetsmann) at jeg var på helt feil hylle! Han sørget for å få meg fortere enn svint inn bakveien på den franske Haute Couture-skolen og var helt bestemt på at når man var født så kreativ som meg, var man sannelig forpliktet til å ta ansvar for det og bære det frem. Vi ser alle det konkrete og fysiske vi omgis av her på jorden. Men vi vet også at vi omgis av ikke målbare energier, både vår og andre kulturers tankegods forteller om det. Vi tar inn mye informasjon via følelsene og intuisjonen, og noen er opplagt mer mottagelige enn andre. Jeg tror ideene ligger i et usynlig kreativt felt som kan nås nettopp via intuisjon og følelser. Jeg tror det er herfra ideene kommer. Jeg tror at noen enten er født slik eller er vokst opp i et klima hvor reseptorene er blitt mer trenet til å logge seg på og laste ned. Men etter som årene har gått, er jeg blitt klar over én ting: Har man vilje og tålmodighet nok, er det mulig å trene opp den «muskelen»! Hvor kan man finne inspirasjon og assosiasjoner til kreative uttrykk og produsere ideer? Man må ønske mer enn noe annet å ville leve et spennende og kreativt liv, og man må være interes­ sert i menneskene og livet rundt seg. Jo mer man åpner øynene og ser det som omgir oss, og lar seg inspirere av det, jo mer input får man. Da begynner ideene å yngle. Jo mer man så knar på en bitteliten gnist av en idé, fremdyrker, gnurer og funderer, og i tillegg tar med en dæsj av lidenskap og et bankende hjerte, jo mer klarer man å finne inspirasjon og jo flinkere blir man til å produsere ideer. Det kreves mot å velge en kreativ vei, spesielt innen mitt fag, helt uten sikkerhetsnett. For meg fortonet det seg som om jeg ikke hadde noe valg i det hele tatt. Det var bare noe jeg måtte gjøre. Det er i blodet mitt, i alle tankene mine, nysgjerrigheten, og er et fundament i alt hva jeg foretar meg. Det er mitt liv.

7


Kort jakke Jakken har en lang vrangbord med minifletter opp til livlinjen. Ermene har en litt kortere miniflettevrangbord. Resten av jakken er i glattstrikk. Jakken lukkes med en delbar glidelås i gullmetall. Vi strikket et smalt belegg på hver side foran for at kanten ikke skulle rulle innover, før vi sydde i glidelåsen. Vi trakk skulderputene med hvit ulljersey og festet dem ved å sy langs skuldersømmen og ermesømmen med attersting. Vi strikket kraven dobbelt i samme miniflettevrangbord og glattstrikk ned på baksiden. På høyre side av kraven heklet vi begge sider av kraven sammen med fastmasker. Vi heklet passende hemper til de tre knappene. På venstre side er det bare heklet fastmasker. Knappene nederst på ermene er sydd på til pynt. Det er viktig å få mønsteret til å stemme i ermesømmene slik at det blir en pen rygg. Det er også viktig å sette skulderputene i slik at de stikker ca. 1 cm ut i ermetoppen.

10


11


TIPS:

HVORDAN STRIKKE MED PERLER: Perlen legger seg best i den vrange masken. I de fleste av mønstrene med perler i denne boken er imidlertid perlene lagt inn i rette masker. Strikk perlen inn hvor angitt, og strikk masken vridd r, altså i bakre ledd. Strikk masken i neste omg over masken med perle, også vridd rett, da låser du fast perlen på rettsiden av arbeidet.

54


Jakken strikkes rundt, det er klippemasker i midten som man klipper opp etter å ha sydd to maskinsømmer midt foran. Knappe­ stolpen strikkes løs opp fra vrangborden nederst. Det er minifletter på hver side av knapp og knapphull og en glattstrikket beleggkant sys fast for å skjule ­klippekanten på jakken. Det er fire farger i rundfellborden. Det felles jevnt fordelt mellom de smale bordene med perler for å få en jevn ­avrunding på skulderpartiet.

55


66


Jakken er rett i sidene, uten fellinger inn i livet. Etter vrangborden med minifletter og perler feller man jevnt fordelt før glattstrikken starter. Dette for at jakken skal bli rett og ikke puffes ut etter vrangborden. Lommekantene strikkes til slutt i samme vrangbord med minifletter og perler. Perlene strikkes inn i den glattstrikkede borden. Perlene blir liggende pent på retten hvis du strikker vridd rett maske rett over masken der du la inn perlen i omgangen før. Det går fint an å strikke jakken uten perler, men da får man ikke denne effekten av glitrende nattehimmel med småstjerner.

67


Pippa

Denne glattstrikkede genseren er romslig og rett, men har en skrå felling på sidene for å skape en litt annerledes effekt. Det er samme vrangbord og riller med Bling-garn og påsydde krystallelementer som på de andre modellene i denne serien.

84


Penny Det strikkes et avlangt stykke i glattstrikk som brettes på tvers i to og sys sammen på den ene siden opp til halsåpningen. Deretter plukkes det opp masker rundt, og det felles til konvolutthjørner foran og bak. Vi sydde på avlange krystallelementer i hver annen ribberekke.

85


På rundfellborden på bærestykket er det en hullbord som man kan træ i smale eller bredere satengbånd. Ta på deg jakken og juster lengden så ikke båndene strammer eller blir for løse. Sy fast endene på baksiden ved knappe­ stolpen. Du kan bruke lik farge eller en kontrast­ farge. Bærestykket er fint også uten bånd, hullene er i seg selv dekorative. Stikklom­ mene er på skrå med løse lommeposer inni.

114


Mønsterbordene både på luen og skjerfet har glattstrikket belegg på baksiden som sys fast på oversiden. Dusken på luen er satt på med en stor trykknapp og skjerfet er ellers strikket i perlestrikk.

Topplue og skjerf

115


Kjole Kjolen er rett i sidene og litt vid i formen. Det er en plissèkant nederst, men man kan selvsagt strikke en 3 cm bred miniflettevrangbord med perler i stedet. Det er en åpning med knappestolpe og knepping ned midt foran i rundfellborden. Man syr maskinsømmer på hver side av klippemaskene midt foran, og klipper opp før man strikker og syr fast knappestolpene. Kanten i halsen strikkes til slutt over maskene på toppen av knappestolpene og rundt halsen.

122


Tunikaen er både mer løstsittende og rettere i sidene, videre og lengre enn den ¾ lange genseren. Ermene har hullbord til satengbånd med knytesløyfer og en ganske bred plissèkant nederst.

Tunika 123


Genseren i mykt alpakkagarn er strikket ganske lang og med vrangborder med minifletter og perler i de vrange maskene. Det er kun snøkrystallene i rundfellborden som har istrikkede perler.

Genser 148


Først strikkes vrangborden nederst på bolen frem og tilbake inklusiv knappestolpen på hver side. Maskene på knappestolpen settes på maskeholdere og resten av jakken strikkes rundt med klippemasker midt foran. Du må sy maskinsømmer på hver side av klippemaskene og klippe opp jakken, strikke begge knappestolpene like lange som opp til slutten på rundfellborden. Maskene fra knappe­ stolpen og maskene rundt halsen settes sammen, deretter strikkes den brede halskanten med minifletter og perler.

Jakke 149

Tine Solheim Strikkede skatter  

I denne boken har Tine hentet sin inspirasjon fra vår tekstile kulturskatt, som kvinner har skapt med pinner og garn, tilpasset dagens moteb...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you