Prolog
Mr.Tklappetsammenboken Historievokterne medetsmell. Hanskullegjernehalagtdeniskinnkoffertensinogtattdenmed segfrakontoret,slikathanaldrimistetdenavsyne.Menboken villeikkesamarbeide.Hanskjøvbrillenemeddetykkeglassene nedpånesetippenogforsøkteålirkefingreneinnunderpermen, menbokensattfastiskrivebordet,uansetthvorhardthanprøvde. Mr.Tbestemtesegforåskjuledenistedet.HvisMs.Dorothy ellernoenavdeandreRavnenesådet…Hanvågetikkeengang åfullføretanken.Bokenmåtteikkeundernoenomstendigheter havneifeilhender!
Mr.Tkløddesegidetrufsetehåret.Hanfantikkenoeteppe somkunnedekkeboken,menhanfantenknustglobusietav skolenskjellerrom,somlåveggivegg.Hanplassertedenover bokensomenkuppel.
–Detfårgjørenytten.
Såslohanavlysetoglotdørentilkontoret,somlåvedsiden avskolebiblioteket,gliigjen.Idetøyeblikketbegynteglobusenå gløde.Lysetstrålteutslikatkartbilderkomtilsyneitaket.Hvis Mr.Thaddeventetbarenoensekundertil,villehanhasettørnesymbolerpåflereavkartbildene.Mendetgjordehanikke.
Miltonsåpåklokkenogsparketfrustrerttilenavbøkenesom haddefaltpågulvet.Medetdunktraffdenbokhyllensomstrakte segfragulvtiltakpårommetileiligheteniCorkiIrland.Aten klokkekunnegåsåsakte!Vardetidetheletattlov?Detvarto timertilhanskullemøteIonaogMr.Tpåkontoretikjelleren påskolen.Idetsistehaddede–iallhemmelighet–begyntå møtesderoftereogoftere.Devarfastbestemtpååfinneenmåte åreddeallemedlemmeneavØrneforbundetpå,desomvarblitt lokketmedpåenreisegjennomtidenogikkekunnekommetilbake.OgblantdemvarMiltonsforeldre!
Selvomdeennåikkehaddefunnetuthvordandeskullegjøre dette,ellerhvorellernårØrnenevaråfinne,spirteethåpi Miltonsbryst.Tenkomhanendagkunnefåmøteforeldrene sine!Heltsidenhanvarlitenhaddehantroddatdeikkeville viteavham,ogatdetvarderforhanvarblittforlatt.Hanble funnetietbilvrakdahanbarevarethalvtårgammel,ogsjåførenblealdrifunnet.Ingenhaddenoengangspurtetterham, såhanhaddevokstopphosfosterforeldrenesine,Beatriceog Charles.Nåvisstehanatforeldrenehansfantesderuteetsted, ogatdesannsynligvishaddeforsøktåkommetilbaketilham, utenålykkes.
Hanbegynteågåfremogtilbakeirommet.
Miltonhaddealltidføltseglittutenfor,menreisentilbaketil andreverdenskrig,ogdethanogIonahaddeopplevdiLondon ogpåubåten,haddeforandretham.Hanføltesegfortsattsom omhanvarfødtifeiltid,mendetplagethamikkelenger.Nåvar hanikkealene.Hanhaddefåttbådeenvennogenmorfar,selv omdeennåikkehaddeavslørtatdevarislektfornoenandre.
Miltonbøydesegnedogplukketoppbokenhannettopp haddesparkettil.Hansattedenpåplassibokhyllen.Detvaren historieboksomhanvarveldiggladi,ogsomhanhaddelest mangeganger,mennåfanthanrettogslettikkero.Hanbørstetenlitenstøvflekkfrakordfløyelsbukseneførhanstrøkhåndengjennomdeturegjerlige,blondehåret.Såfikkhanfartpå seg.Hanhaddekommetpånoehankunnegjøremenshanventet.Medraskeskritttokhantrappenenedfraleilighetenogut pågaten.Hanhaddedetsåtraveltathanholdtpååveltemiss Minnigan,somvarpåveiinngjennomporten.
–Sedegfor!Ellerbrennerdetnoested?DenvanligvissåstillferdigekvinnenmedundulateneboddeietasjenunderMilton.
Miltonhaddealdrihørthennesisåmangeordpårad,men hantoksegikketidtilåstoppeopp.
–Unnskyld,roptehanbareoverskulderen.
Hankastetbeinetoversykkelenogbegynteåtråkkeiveimot skogen.Detvarfleredagersidenhanhaddebesøkthyttapådet skjultestedetmellomtreeiketrær.Tidligerehaddehantilbrakt mangetimerderalene,ognåbesøktehandenavogtilsammen medIona.Hunhaddegittethøytideligløfteomikkeånevne denfornoenandre.Ingenandrevissteomgjemmestedet,ogdet varaldrinoensomkomdit.
Miltonhaddeanlagtenhageutenforhyttaderhanhadde såddgulrøtteroggresskarogsattpoteteritilfelleenkrise–som
etlangvarigstrømbruddellerkrig.Mankunnealdrivite.Han haddefåttfrøeneavfostermorensin.Fosterfarenhaddegittham redskapenehanønsketsegibursdagsgave:enrive,enspadeog envannkanne.Ogselvomdetikkevarkrig,likteMiltonåhøste ogtavarepådetsomvokste.Detgjordehamglad.
Nåvardetmidtpåsommerenogtidforåtaoppdeførste grønnsakene.DerforhaddeMiltonmedsegentrekassepåbagasjebrettetmedderedskapenehantrengte.Ietøyeblikklukket hanøyneneoglotvindenkjærtegnekinnenemenssykkelenrulletnedenbakke.Detvarfredeligiskogen.Hantrakkpusten dyptogfyltelungenemedluft.
SelvpåavstandkunneMiltonseatnoevargalt.Hytta,som varbyggetsomengapahuk,låpåbakken.Denlangebjelken somhaddeliggetmellomtoaveikene,ogdettetteflettverket somhaddeværttaket,varrevetned.Hjertetbegynteådunkei rasendefart.Hanøktefartenogkomsånærhankunnepåsykkelenførhankastetdenfrasegogløpdetsistestykket.Opprevne grønnsakerlåstrøddomkring.Dypedekksporfrasyklerkunne sesigjørma.
Miltonkjentedetsnøresegihalsen.
Altvarødelagt!Hanhaddejobbetsåhardt,bådemedhagen ogmedhytta…Mendetverstevaratnoenhaddeværtder. Dettevardetenestestedethankunnetrekkesegtilbaketilnår Antoogdeandrevarfælemotham.Hansenestepusterom.Hvor skullehandranå?Miltonfaltsammenpåbakkenogprøvdeikke engangåholdetårenetilbake.Hanhulket.Tårerogsnørrblandetseg,menhanbryddesegikke.Hanbryddeseghellerikkeom fuktighetenfranattensregnsomtrengtegjennomklærnehans.
–Anto!roptehan.
FordetmåttehaværtAntooggjengenhans–RickogVicky –somhaddegjortdette.Detkunneikkeværenoenandre.Men
hvordanhaddedefunnetstedet?DetvartrossaltbareIonasom vissteomdet,oghunhaddelovetåikkesidettilnoen.Hadde hunforrådtham?Hantroddehanhaddefåttenvennforførste gang.
Miltonvissteikkehvorlengehanhaddeliggetderdahan plutselighørtebjeffingsomrungetgjennomskogen.Hantørkettårenemedermetavgenserenogkomsegpåbeina.Dahan såsegrundt,oppdagethanenhundsomkomløpendemellom noentrestammer.
Voff!
Miltongrepetterengreinforåforsvareseg.Menhunden angrepikke.Istedetløpdenborttilhammedlogrendehale, stoppetoppogsnustepåføttenehans.Miltonsenketskuldrene ogsåsegrundtettereieren,mendetvaringenåse.Hanskammet segoveråhaplukketoppgreinenogkastetdenfraseg.Hunden forsvantsometskuddogkomsnarttilbakemedgreinenmellom tennene.
–Javel,duvilleke?loMilton,somderogdahaddeglemtfortvilelsensin.
Hansmiltetilhunden,somsattesegnedforanham,medtungenhengendeutavmunnensometslips.
Voff!
Miltonkastetpinnenigjen,ogdahundenkomtilbake,satte hansegpåkneogklappetdenforsiktigoverdenmyke,menlitt rufsetepelsen.Hanvarikkenoenekspertpåhunderaser,menut frastørrelsen,dengråfargenogdenlangepelsenvarhannesten sikkerpåatdetvarenulvehund.DetvarmangeavdemiIrland. InesteøyeblikkkjenteMiltonenstikkendefølelseinesen,og hanklarteikkeåholdetilbakeetnys.
Atsjo!
Hansluttetåklappehunden.
–Beklager,menjegerallergiskmotpels,saMiltonietforsøk pååforklare.
Hundenlahodetpåskakke.Detvirketnestensomdenforsto, fordenslikkethåndenhanssomtrøst.
–Duerenfinhund,deterdu!Menhvorhardugjortaveierendin?
Miltonrykkettildablikkethansfaltpåhundenshalsbånd,der detvarfestetetsølvsmykke.Smykketvarformetsomenhalvmånemedenujevnkant,somomdetfantesenhalvparttil.Han toksegraskttilsmykkethanselvhadderundthalsen,somogså varformetsomenhalvmåne.Detvardetenestehanhaddepåseg dahanblefunnetetterbilulykken.Navnethans,Milton,stopå forsiden,ogpåbaksidenvardetinngravertenørn.Nåvisstehan atdetbetyddeathantilhørteØrneforbundet,ogathankunne reiseitid.Hansyntesdethalvesmykketvaretpassendesymbol fordihanalltidhaddeføltsegsplittet.Forlatt.Miltontokavseg smykket,bøydesegnedoglasindelavsmykketmothundens. Depassetperfektsammen!
Heleverdensyntesåsnurrerundtham,oghanmåttestøtteseg motentrestamme.Hanhaddetenktmyepåhvemsomhadde denandrehalvparten–ogdervarden,påenhund!Hvemvar egentligeieren?Endeligkunnehankanskjekommeetskrittnærmeresannhetenomhvasomskjeddeibilulykkendaaltsammen startet.Villehundenkunneledehamtilsjåførensomaldrible funnet,kanskjetilogmedtilforeldrenehans?Miltonvarsåfordypetitankenesineathanikkelamerketilathundenforsvant mellomtrærne.
Miltonkomtilskolenmedpustenihalsen.
–Mr.T?roptehan.Erduher?Mr.T?
Selvomdetfortsattvarenstundtildeskullemøtes,håpethan atMr.T,morfarenhans,villeværeder.Hanvillespørreham omhundenogsmykket.DetvartrossaltMr.Tsomhaddekjøpt halskjedettilhamdahanvarliten.Dethaddehanfortaltforikke lengesiden.
Miltonskyndtesegnedtrappen,forbihylleradeneibiblioteketogborttildørensomførteinntilkontorettilMr.T.Han åpnetdøren,skruddepålyset,menryggettilbakedanoekom flagrendemotham.DahansåatdetbarevarenavsommerfuglenesomMr.Tpleideåhaietglassburikottetvedsiden avkontoretsitt,roethansegned.Mr.Tpleideavogtilåla demflyfritt.Selvvarhanimidlertidikkeåsenoested.Milton tokentittpåvitenskapsmedaljenepåveggenførhanskyndte segtilbaketilbiblioteket.KanskjeMr.Tvarder,blantalle bøkene?Hanvartrossaltskolebibliotekarogtilbrakteoftefritidensinher,ogsånåisommerferien,selvombygningenvirket tom.
Miltonsynteshanhørteenlydsomenknirkendesko,ogstoppetopp.
–Mr.T?prøvdehanigjen,menbleslåttaventankesomfikk hårenetilåreisesegpåarmenehans.
TenkomdetvarRøyskatten,lærerenderes,somgjordealtfor ågjørelivetvanskeligforMiltonogaldritokhamiforsvarnår Antoellernoenandremobbetham.
–Nei,determeg,svarteIona.–Jegvillebareseomjegkunne finnedenbokenom…
HuntiddedahunrundethyllenogsåøynenetilMilton,som varrødeavgråt.
–Hvaerdetsomharskjedd?spurtehun,menshunnervøst fingretmedenavdebrunehårlokkenesine.
–Dulovteåikkesinoeomhytta!begynteMiltonopprørt.
Sinnetbobletoppihamsomenvulkan.
–Detharjegikkegjortheller,svarteIonaoglaarmeneikors.
–Alterødelagt.Helehytta,helehagen.Alletimenejeghar brukt…
–Hva?Menerdudet?
Ionaknyttetnevene.
–Ja,altvarrevetneddajegkomdit.Ogduerdenenestesom vetomstedet…saMilton,fortsattienanklagendetone.
Ionaristetbestemtpåhodet.
–Jegharselvfølgeligikkesagtdettilnoen.KanskjeAnto fulgteetterossdavivarder.Detvilleikkeoverraskemeg.
Detkunnejohaværtdetsomhaddeskjedd,innsåMiltonog skammetsegisammesekund.
–Unnskyld,sahanogblerødikinnene.
Hantrakkpustendyptforåroesegned.Hanpleideåvære tålmodig,menikkeidag.Nåkjentehanfølelsenetaoverhånd, mennektetåbegynneågråteigjen.Istedettrakkhanenbok utavbokhyllenogkastetdenavgårde.Ienstorbuefløyden gjennombiblioteketoginnpåkontorettilMr.T,derdenlandet
medetbrakvedsidenavskrivebordet.Miltonangretsegmeden gangoggikkforåplukkedenopp.Nåmådutadegsammen,sa hantilsegselv.Bådesparkeogkastebøkerpåénogsammedag! Detvarneppebøkenesskyldataltgikkpåtverke.
Påskrivebordetlåenknustglobussomenkuppel.Hanklarte ikkelaværeåpirkeiden,ogdafingerenhansrørtevedglobusen, begyntedenågløde.Miltonryggettilbakedakartetlysteoppi taket,somomdetfantesenlyskasterunderglobusen.Derlyset varsterkest,vardettallogørnesymboler.
–Serdudetjegser?gispetIona,somhaddefulgtmedpådet helefradøråpningen.HungikksakteborttilMilton.
–Detkanbarebetyénting,hvisketMilton.–Detmåvære pådestedeneØrneneerfanget.
H –eltriktig,deterakkuratdetjegogsåtror,saMr.T,som haddekommet,hanogså.–Hvordaniallverdenfikkderetildet der?
Hangikkrundtskrivebordetogsattesegpåstolen.
–DetvarMilton,svarteIonamedblikketnaglettiltaket,der kartetfortsattvarsynlig.
–Jeggjordeikkenoespesielt,forsvarteMiltonseg,bekymret foratMr.Tskulleblisintpåham.–Jegtokbaresåvidtpåden der.
Hanpektepådenhalveglobusenpåskrivebordet.Enlyseblå sommerfugllandetpådenogslomedvingene.
–Dumåværemerforsiktigmedhvadutarpå,saMr.T.Han hørtesheldigvismerbekymretennsintut.
HanlotblikketvandremellomMiltonoglysetitaketførhan fortsatte:
–Underglobusenligger Historievokterne,skjønnerdere.Boken somlotderereiseitid.Hvisdukommerbortiboksidene,kan historienendreseg.Tenkomdenhaddeværtåpen!
Hanristetpåhodet.
–Dessutenerdetikkebareådraavgårde.Ikkeutenettimeglasssomhjelperderemedåholdestyrpånårderemåhafullført
oppdraget:åhentehjemalleØrnene.Ognoen,detvilsimeg, måholdevaktherpådenandresiden.
–Vimåfåmedossenbokogså.Somforrigegang,såvikan holdekontakten,saIona.
–Ja,eteksemplarav Historievokterne blirmedderepåreisen, forklarteMr.T.–Gjennombøkenevilvikunnesehverandre. Ogderefårogsåtimeglassetgjennomboken.
–Menhvaventervipå?saMilton.–Nåvetviendelighvor Ørneneer,detkanvijosepåkartet.Laosskommeossavgårde medengang!
Detvarsåvidthanikkehoppetoppogned.
–Deterikkesåenkelt,saMr.Togvippetpåstolen.–Nåvet vi hvor Ørnenebefinnerseg,noesomselvsagterenveldigviktig brikkeipuslespillet,menvivetikke når.Utendenkunnskapen kaningenavossforetaenplanlagtreise.
–Menhvamedtallene,desomstårvedsidenavstedenepå kartet?saIona.
–Jegtenktepådetsamme,saMilton.–Kanskjedekangioss enledetråd?
Hanmysteforåsebedredalysstrålenfraglobusenbegynteå falme.
–Fort,vimåskrivenedtalleneførdeforsvinner!sahan.
Mr.Tstraktesegoverskrivebordetforåfinnepennogpapir ogveltetblekkhuset,såhanfikkblekkutoverskrivebordetogpå klærne.
–Deterikkenødvendig,saIonarolig.–Jegharalleredelært megtalleneutenat:17,149,414,523,777,1844og2075.Tror deredetkanværeårstall?
Mr.Tristetpåhodetmenshanbegynteåtørkedenrutete genserensinmedenserviett.
–Nei,detkanikkeværeårstall,fordavilleikke2075havært
med.Entingerjegsikkerpå:Deterikkemuligåreisetilfremtiden.Detmåværenoeannet.
Mr.Tlafrasegserviettenoglotenavdefargerikesommerfuglenelandepåpekefingeren.Deandrevirvletrundtirommet, tiltrukketavlysstrålen.
–Kandetværekoordinater?foresloMilton.
Mr.Tstrøkhåndenettertenksomtgjennomdetgrå,rufsete håret,ogdetykkebrilleglassenegjordeatøynenehanssåenda størreutenndevar,noesomfikkhamtilåligneengalprofessor.
–Ja,kanskje…svartehan,mensåristethanpåhodetigjen. –Mennei,detvillehaværtlikemangesifreialletallene.Jegtror deterbestatvitardetfrabegynnelsen.Gårviutfradetvivet, kommervikanskjepånoe.
Hanpektepådetostolenesomvarstiltopplangsdeneneveggen.MiltonogIonasatteseg,ogMr.Tkremtet:
–Somvivet,finnesdettoorganisasjonersomkjempermot hverandre:Ravnene,somvilforandrehistorien,ogØrnene,som vilbevareden.VivetikkehvemallemedlemmeneavRavneforbundeter,menvivetatdeerekstremtfarlige,ogatdeholdertil herpåskolen.Ravneneidetdødesølvtreetutenforbygningen erettydeligtegnpådet.
Miltonsvelget.Hanhaddeikketenktpådetfør,mendet kunnebetyatdetvarnoenpåskolensomhaddefangetforeldrenehans.Baretankenfikkdettilågåkaldtnedoverryggen.
–SomsagtvetviikkehvemalleRavneneer,fortsatteMr. T.–Mentakketværederevetviidetminsteatrektor,Ms. Dorothy,erenavdem.
MiltonhusketathanogIonahaddesettdenstrengegamle damen,Ms.Dorothy,gjennomboken Historievokterne. Dethadde værtdadevariLondon,ogdehaddesetthenneroterundtien avskrivebordsskuffenetilMr.T.Detkunneværehunsomgjorde
atforeldrenehans,ogdeandreØrnene,ikkekunnekommetilbakefraandreårhundrer.Hanlotneglenegraveseginnihåndflatene.
–Ja,menhvordankandethjelpeossmedåfinneut når viskal leteetterØrnene?Vivetjodetderallerede,saIonautålmodig. Miltonnikket.
–Værtålmodige,saMr.T.
Hansluttetåvippepåstolenoglentesegistedetfremoverog såpåMilton.
–SidenvitilhørerdenfamilieniØrneforbundetsomkanreise itidvedhjelpav Historievokterne,blirdetheltsikkertennytidsreise.Mendetmågjørespåriktigmåte.Dessutenharingenav ossnoengangværtfangetienannentidfør.Selvomvinåvet hvorØrnenebefinnerseg,ogklareråsporedemopp,vetviikke hvordanviskalfådemtilbakeigjen–elleromdetidetheletatt ermulig.Vitrengermerinformasjon.
Mr.Tlentealbuenepåbordplatenogfoldethendene.
–Sålangtharikkehistorienendretseg.Hvisnoeskulleendre seg,vildetværesomensnøballsomsettesibevegelse.Ogdavil ikke Historievokterne fungerelenger.Ørnenevilblifanget,uteav standtilåkommeseghjem.
Mr.Tblestille.Entåreglitretiøyekrokenograntnedover kinnethans.
–Daviljegaldrifåsedatterenminigjen,sahanlavt.–Ogdu, Milton,vilaldrimøteforeldrenedine.Kommerdereidethele tatttilåfinnesda?
Mr.TtrakkpustendyptførhanfortsatteåsnakkeomRavnene.MiltontenktepåhvordanhanogIonahaddekommetseg tilbaketilIrlandfratidsreisentilLondonunderandreverdenskrig.
Ionafikkenklokke,oghanfikkettimeglass,foråholdestyr
påtiden.Sammenmåttedefinnenoeihistoriensomhaddegått galtførsandenrantgjennomtimeglasset.Hvisikkevilledeogså blifanget.Mendaoppdragetvarfullført,haddedekommetseg tilbakeigjen.
Miltonstankerbleavbruttidetblikkethansfaltpåbokensom låvedføttenehans,denhanhaddekastetfrasegiraseridahan tenktepåhvaAntohaddegjortmedhytta.Førstnågikkdetopp forhamatdetikkevarenvanligbok,mensnarereentykknotatbokmedskogsgrønnepermer.Hanbøydesegogplukketden opp.Såsnarthanrørtevedpermene,kribletdetikroppen.Han vissteikkehvorfor,mendetfikkhamtilåblagjennomden.Side ettersidevarfyltmedhåndskrift.Pånoensidervardetlimtinn fotografier,oginnimellomvirketdetsomomforfatterenhadde kommetpåfleretingsenere,oglagtdemtilietterkant.
–Nå?Hvasynesduomdet,Milton?
Mr.Tsåpåham.MenMiltonkunneknapthøreham.Han haddebegyntåleselittpåenavsidene.
3.mai1944
Jegfølernaturensskjønnhetogmenneskenesgodhet.Hver dagtenkerjegpåhvilketeventyrdetteer!Hvorforskulle jegdafortvile?
Hangispetetterpusten.Kunnedetvære…? –Hvaerdetduharder?spurteIonanysgjerrig. HunhaddeogsålagtmerketilatMiltonikkefulgtemed. Miltonsåopp.
–Å,jegbleheltoppsluktavdenneboken.Deterikkeenhvilkensomhelstbok.DeterAnneFranksdagbok.Jegtrorfaktisk detteeroriginalen!