Theultimateexpressionofsovereigntylargelyresidesinthe powerandcapacitytodictatewhoisabletoliveandwho mustdie.Tokillortoletlivethusconstitutessovereignty’s limits,itsprincipalattributes.Tobesovereignistoexertone’s controlovermortalityandtodefinelifeasthedeploymentand manifestationofpower.
– achillembembe, Necropolitics
MymotherwantedmetoliveinspaceswhereIwouldbe reflectedbacktomyselfwithoutparticulardistortions.
– christinasharpe, OrdinaryNotes
Lookhowtheworldshines.
– annecarson, ThebeautyoftheHusband:AFictional Essayin29Tangos.
Tilmalabka,malelka,macaanto, ayeeyo,bestemor, dusomalltid,medøynene, smiltefremenhelhalvhullete kyst mensdupåheksetevis looglooglo idetdusolgtebensinellerdiesel,altettersom, ducajuzsomalltidsa:Hvakommeretter assalamualeykum,hvergangduønsketåfårommettilåbli stille, jegelskerdegforalltid,forjegerdeg,alltid,
ogtil
LovisenbergDiakonaleSykehusogColosseumklinikken
MedisinskeSenter
ogtil
Litteraturhuset,Wergelandsveien29,0167Oslo,denneboken haddeikkefantesutenskriftenogsangenesomfinnesihvilen ikafeen,skriveloftet,toalettetjeghardøddoggjenoppståttså mangegangeri,dabarefordiSusanneKaluza,JasdeepSingh Kalirai,Åshild,Linn,Daniel,MadsogMadeleinefinnes, finnesromsligenokforensomaliskkvinnesomogsåer nordnorsk.
Detvarførstdajegvarkommetetgodtstykkeutilivskrisenat jegforstodiktene.DetvardajegsåhvorpresisAudreLorde ernårhunskriveratdetåtavarepåogåelskeenselvikke uttrykkerselvopptatthet,menselvoppholdelsesdrift.Detvar dajegsåatkjærlighetensomikkefinnesiavstandenmellom megogmeg,erenytterstpolitisksak.
Dettoktidåkommehit.
Åleggetilkaiiskriften,iminegenkropp.
Deterbåderiktigogviktigatdettoktid,forjegvarikkeklar. Ikkevisstejeghelleratjegikkevardet,klar.
Dettoktid,foristedenforåerkjennedenaltforkjentesmerten, valgtejegåklamremegtiletbedragerskhåpsomfikkmegtil åignorereminkroppsindreverkebyller,mittsinnsfanatiske fall.
Hvordanjeghaddedet,oghvajegtenktelikeetterhendelsen, oppsummereribunnoggrunnhvilkenmotstridendeposisjon jegbefantmegi.
Dagenetterstojegoppmedenkroppsomsaifra.Jegstoòg oppmedetsinnsomaverfaring,fryktoginternalisertubehag ikkeønsketåerkjennedetkroppensaifraom.Jegstoopppå toplan,menvarallikevelikkevåken.
Jegbaminvenninnesomjegsovhosomågjenfortelledetsom haddeskjedd.Ogetterathunvarferdigmedåfortelledetjeg alleredevisste,kjentejegpålettelseforatvitosomsattskuldertilskulderhaddesettoghørtdetsamme.Etterathunvar ferdigmedåprate,spurtejeghenneomdetgårbra,forjegla merketilatlydnivåethenneshaddegåttopp,stemmenmerog merskjærendejolengerhunpratet.
«Menherregud,deterikkesyndpå meg.Hvatenkerdu?Hva følerdu?Skalduanmelde?»
Jegsajegskullehjemforåslappeav.Jegsaikkeatjegflyktet, atjegmedvitenogviljeforsøkteåfortrengehendelsen,rømme ifradenakutteerfaringensomfikkdettilåkjennessomatjeg varblittmørbanket.
Dagenettersjekketjegomjeghaddefåttenmelding.Jeggikk innogutavmobilen,såetterenunnskyldning,merdesperat ettersomtimenegikk.
Heledagentenktejegatdethanhaddegjortførstogfremst ikkevarbraforham.Atjegtenkteslikellervaruroligpå vegneavetmenneskesomhaddeutsattmegfordetmestgrenseoverskridendejeghaddeopplevd,ogdautenåkunnestyre tilkomstenavsliketankerellerfølelser,eretavrasismenskognitivekonsekvenser.
Istedenforåerkjenneattidendettaråfåenunnskyldning,og uteblivelsenavdet,føderenventetilstandimegsomutover hendelsenogsågjørmegugjenkalleligskade,varjegopptatt avåkommepåforklaringerforavsenderenstaushet.Istedenforåkjenneetterhvajegfølte,undretjegpåhvahanfølte.Og jegklarteikkelaværeåblibekymretforham,syntessyndpå ham.
Denførstemandageniulykkentokdetmegenhelmorgenå ståopp.Jegeksisterteennåpåtoplan.Pådenenesidenmed enkroppsomskrekomdenpåbegyntesmerten,påannenside medetsinnsomvillefortrenge,unngå, gåvidere.
Jeglyttetikketilfamilieellervennersombamegomå anmelde.Jegfortaltemegselvatunnskyldningenjegikke haddefått,ikkevarviktig.
Jegsattemegpåenkaféforåredigereenrapportombruken avtilskuddfortidsskriftetjegvaransvarligredaktørfor.Øyeblikkeligetteratjeghaddesendtrapporten,veltettilstanden overmeg.
Somåværeiåpenthav,utenredningsvest.
Bråttkjentejegfleretitallsiskaldetannpirkereinakkenogi ryggen.Entyngdejegaldriførhaddekjent,komovermeg.
Medhaukøynesåjegmegrundtikafeen:Detkjentessomat kvinneneogmennenesomsattiparellersomsatthverforseg, desomsnakket,drakkkaffeellersomspistebakst–jegopplevdedetsomatdekunneseigjennommeg,sehendelsen.
Fullavskrekkogutenåtenkemegom,ringtejegminvenninne.Jegsamedenstemmesomikkehørtesutsomminegen: Någjørvidet.
Åpolitianmeldenoeellernoenerenergitappende.Selvomjeg iårenesløphargjortdetutalligeganger.
Åreiseforåtamegselvellernoepåalvor,gåigjennomulike dører,taenkølapp,ventepåturforåsi dette…detteskjedde.
Viankomstasjonen,jegogminvenninne,ventetpåatdet skullebliminturtilåtale.Vivarstumme,såbarepåhverandre,hunmedomsorgiøynene,jegmedøynesomikkevar der.Jegvarikkederjegvar,forjegvariminnenesompressetsegpå.Allegangenejeghaddeværtpåpolitistasjonenfor åoversetteogålåneminstemmetilvoksnekvinnerogmenn somvarblittutsattforubehag,sompågrunnavmanglende språkferdighetersårtbehøvdehjelptilåordleggenedverdigelsen,ydmykelsene.
Jegserjonåatderenkeltereaksjonerersene,kommerandre itide. Somomjegvaretbeger,etfyltbeger.
Denførsteukengikktilanmeldelse,avhør,gjennomgåelseav avhør,møtemedstøttesenteretforkriminalitetsutsatte.Uken gikkogtiletgjennomgåendeforsøkpåålatesomomhendelsenikkehaddefunnetsted.Tirsdagmorgenhaddejegavhør, påkveldenbefantjegmegpåtidsskriftfestsomomingenting.
Ukengikkògtilangstoguro,enhemmendefryktforåsove alene.
Hvisdetvarfryktknyttettildekroppsligeogpsykiskereaksjoneneogimpulsivitetsomfikkmegtilåanmelde,unnslippe ensmertejeganteatikkehaddenoenutvei,vardetentrassfølelsesomholdtmeggående.Åanerkjennetilstanden,dennye sårbarheten,varsomågiopp.
Synetbleskarpere,hørselenmeroppmerksom.Jegbleårvåken ikroppen,flombelystisinnet.
Verdensominntildakomfortabelthaddeeksistertinnenfor visserammer,begynteåramleut.Veggerbegynteåbevegepå seg,luftforsvant.
Enhøylyttnabosomkomhjemenkvelddenførsteuken etterhendelsen,fikkmegtilåblistivavskrekkmensjeg låtryggiminegenseng.Lydenefraenfestinabolagetden andreukenfikkmegtilåbeminesamboereomåsjekkeom ikkeytterdørenvarlåst.Dentredjeukenbegyntekatastrofetankeråsyngeihodet,mensenbunnløshåpløshettokgrep omhelemeg.
Jegkunnetamegselviåblioverrasketnårnoenandrefortalte meghvadetenkteellermenteomdetjeghaddeblittutsattfor. Jegglemmerikkehvordanjegoppførtemeg,hvajegkjentei kroppennårdeblerystetavåhøreomhendelsen,atdehadde vondtavmeg.Jegsåpådem,hørteuroenistemmen,såtårene iøynene–erdetsånnjegburdereagere,spurtejegmegselv, erdetsånn?
Deternaturligatjegforsøkteålatesomatdetsomskjedde ikkehaddeskjedd.Frabarnsbenaverjegblittopplærttilikke åreagere.Jegharlærtåtro,meneogselvsiatdetsomskjer her,detsomskjerhverenestedag,ikkeskjeridetheletatt.
Sidenjegutalligegangeroppigjennomåreneerblittfortaltat jegser,hørerogkjennerfeil,tenktejegselvetterhvertatjeg så,hørteogkjentefeil.Bådeoverformegselvogandresnakketjegomsmertensomfulgtemedspråket,situasjoneneog rommene,ensmertehvistyngdejegkonsekventgikkogbarpå –jegsnakketomdetsomnoeforestilt,ikkesomnoefaktisk.
Førstdatreukervargått,klartejegåerkjenneogsåformeg selvdetsomforvennerogfamilievaretflombelystskrik.
Jeghaddeforsøktåsove,spiseogåværesosial,menjegfikk ikkedettil.Etterhvertfikkjegikketilågåutenåvakleibeina. Jegklarteikkemeråkikkeutgjennomøynene,kjenneverden gjennomfingreogtærutenåblifysiskogmentaltforvirret, forfjamset,vrengt,vrengt,vrengtpåvranga.
ClaudiaRankineskriverathunblebedtomåholdemunn hverganghunsukketellerstønnetismerte.
Istedenforåsukkeellerstønne,begyntejegetterhvertåfortrengeogflykte.
Jegsåpådetreddejentebarnetsomvarlivskrisen,såmotho somhaddeoverfaltmæmedetnølendeblikk.Ogdajegsåat hunigjenkomtilåangripe,bestemtejegmegforåmøtehenne slikhunvar,ikkeslikjegellerandrevilleathunskullevære.
Jegersyk,sajeghøyttilvenner,såtilfamilie.
Jegeralvorligsyk.
Detvilletamegfleremånederåforståatdetsomskjeddeiden barendenkveldenfikkmangesteinertilåkommeopptiloverflaten.Nakneogrenskåretskyltesteineneinnpåminstrand. Steinenefikkutslagiåpne,rådvilleporerogbrysommekviser, vistesegsomrareblåmerkeriulikestørrelserinniogutenpå kroppen,oggjennomdetsomkallesfor«håpløshetstanker».
Jegkommeraldritilåfåfred.
Voldeneruendelig.
Jegerhalv,fragmentert,ødelagtibådekroppogsinn.
Hvisjeggirslipppååhakontroll,væreinuetogfullstendigtil stedeimegselv,ogikkepåvaktihåpomåforebyggeubehag, såblirjegstraffetfordet.
Problemetvarikkeattankenemanglethåp,meningeller rytme–tankenevarblitttiltannløsetennersomtyggetmeg ifillebiter.Tennersometterlotmegtomoghalv,skjelvenog kald.
Jegklarteingenting,forbråttvarjegingen.Jegklarteikke ågjøre,elleråværenoe,forjegvarklar, gjennomtrengende gjennomsiktigograr isjela.