Innhold
Innledning: Klima er vrient, vær er enklere 5
DEL 1
HVA ER VÆR, OG HVA ER KLIMA? 9
Derfor blir det varmere 14 | Slik varmes Norge opp 17
Det nye været 20 | Flere og varmere hetebølger 22
Mer tørke, selv om det blir våtere 25
Mer vann og mer styrtregn 28 | Mye mindre snø 32
Neppe mer vind i Norge 35 | Nye norske årstider 37
DEL 2
ET NYTT NORGE 41
Fjellene tiner 43 | Isbreene trekker seg tilbake 43
Ny natur 44 | Trekkfuglene 45 | Høyere hav 46
Havstrømmer 47 | Havisen 48 | Tropenetter 50
Lengre vekstsesong 50 | Skogbranner 51
DEL 3
SÅNN VAR, ER OG BLIR VÆRET RUNDT I NORGE 57
Lavlandet på Østlandet 60 | Oslo 62 | Kongsvinger 65
Lillehammer 68 | Tønsberg 71 | Fjellet i Sør-Norge 74
Hemsedal 76 | Dombås 79 | Finse 83 | Sør-Norge 86
Kristiansand 88 | Treungen 91 | Stavanger 94 | Vestlandet 100
Bergen 102 | Ålesund 106 | Midt-Norge 110 | Trondheim 112
Brønnøysund 116 | Røros 119 | Nord-Norge 124 | Bodø 126
Tromsø 130 | Alta 134 | Vardø 138 | Karasjok 142
Svalbard 146 | Longyearbyen 148
Referanser og kilder 151
Klima er vrient, vær er enklere
Et nytt klima er vanskelig å forstå. Det er avansert vitenskap. Det er enklere
å merke det nye været som et nytt klima gir oss.
Når forskerne forklarer klima , snakker de tross alt om desimaler på gradestokken i gjennomsnitt over 30 år. Det er helt umulig å merke på kroppen fordi det varierende dag-tildag-været helt overskygger disse desimalene. Dessuten er vår hukommelse kort og selektiv. Vi husker knapt hvordan været var for en måned siden eller i fjor sommer. Kanskje husker vi noen ekstreme hendelser med mye torden eller kraftig nedbør, og kanskje hvordan det var i forrige sommerferie. Men helheten forsvinner fort og blandes med minner fra andre år. Det er akkurat som med de store endringene i naturen rundt oss. Vi er endringsblinde. Vi nyter kanskje fuglekvitteret i skogen, men husker ikke at fuglekonserten var mye kraftigere for ti år siden. Og vi husker de solfylte somrene fra barndommen, men glemmer at det ofte regnet.
Kanskje er det lettere å forstå de synlige værendringene som den globale oppvarmingen fører til. Bortsett fra at det er mørkt, har vinteren forsvunnet mange steder i Norge, spesielt langs kysten. Det er lett å merke at regn har erstattet snø i februar, og at en stadig senere høst nærmest ubemerket glir over i en tidlig vår. Hageplanter som frøs i hjel for 20 år siden, stortrives nå på nye steder.
De fleste har merket at noe har skjedd med årstidene og været.
Mange har allerede hatt dramatiske opplevelser. Hetebølgen og ekstremtørken sommeren 2018 og ekstremregnet «Hans» i august 2023 som ga rekordflom, er eksempler. Rekordvarm sommer i Finnmark i 2024 er med på å endre floraen på Varangerhalvøya, og mange merket snømangelen i Sør-Norge vinteren 2025. Og trøndere følte de endelig fikk skikkelig sommer da de opplevde en nesten rekordvarm juli i 2025. Juli 2025 ble den nest varmeste som er målt i Trøndelag. Dette er endringer som skjer rett foran øynene våre og påvirker hvordan vi lever.
Flere vil det bli. Været i Nord-Norge og på Svalbard er i ferd med å forandre disse stedene totalt. Det arktiske klimaet slipper taket. Makrell i Isfjorden og løvetann i Longyearbyen? Utenkelig for et par tiår siden.
Mars 2025 var den varmeste marsmåneden som noensinne er målt i Europa. Det ble konstatert nærmest en global hetebølge i atmosfæren. Det var rekordlite havis både i Arktis og Antarktis. Utover sommeren 2025 falt mange lokale varmerekorder i Norge og Europa. Spanias gamle rekord på 45,2 grader fra 1965 ble slått så tidlig som i juni 2025, da gradestokken i El Granado stoppet på 46 grader. Samtidig ble det målt høyere konsentrasjon av CO2 i atmosfæren enn noensinne.
Kortere vinter. Sterkere og hyppigere stormer. Mildere høst. Tidligere vår. Varmere sommer. Et våtere, men også tørrere Norge. 2024 ble også det varmeste året som noen gang er målt i Europa, og i verden.
Vi forklarer kort hvorfor og hvordan ulike værfenomener vil skje hyppigere. Tøffere regn, varmere hetebølger og mer snø på fjellet.
Og viktigst:
Vi forsøker å gi deg svaret på hvordan været vil forandres der du bor, der du liker å gå tur, og der du har hytte. Det er mye usikkerhet, men forskerne blir stadig sikrere på trendene. Som alle stedene der vinteren forsvinner helt, og høsten umerkelig vil gli over i vår.
Det ville blitt mange bind om vi skulle tatt for oss alle byer og tettsteder i Norge. Mange av dem ville også blitt helt like.
Derfor har vi plukket ut 21 steder. Noen ved kysten, noen i innlandet, noen til fjells. Tenker du deg en passe stor sirkel rundt disse 21 stedene, er hele Norge dekket.
Til sammen representerer de det nye norske været.
De første småkapitlene i boken gir smakebiter på trender vi står midt oppe i, og som forandrer Norge. Klimaendringene påvirker på uendelig mange måter, fra at permafrosten i Galdhøpiggen tiner, til at elgene sliter med flere insektbitt og parasitter.
Hans Olav Hygen og Ole Mathismoen
Del 1 Hva er vær, og hva er klima?
Regnet pisker i ansiktet. Vinden får håret til å stå rett opp. Eller kanskje stikker solen intenst mot huden på svaberget, og vannet nedenfor er lunkent. Været varierer fra dag til dag og år til år. Regn i dag, tropehete tirsdag. Hvit jul ett år, grå jul det neste.
Men hva når vinteren forsvinner langs kysten av Nord-Norge, og mye av regnet i hele landet kommer i kaskader som intenst styrtregn?
Det er ett av mange tegn på dyptgripende forandringer, langt ut over varierende vær.
Klima er gjennomsnittet av alt vær i 30 år, fra de ekstreme nedbørdagene til de ekstreme hetebølgene – og alt vanlig vær mellom disse ekstremene. Klima er også en beskrivelse av hvor ekstremt det kan bli, mens været er disse ekstremene.
Norge har en av Europas mest klimaskeptiske befolkninger. Mange bruker de store variasjonene i været som «bevis» mot menneskeskapte klimaendringer. At alt egentlig er normalt. Derfor er det nyttig for debatten å vite forskjell på vær og klima.
Været i Norge varierer voldsomt. Det vil det fortsette å gjøre. En varmere verden vil kanskje til og med gjøre disse variasjonene mer ekstreme. Også med global oppvarming vil Bergen være våtere enn Oslo, mens Oslo-været vil ligne mer og mer på dagens Bergens-vær.
Værtypene forandrer seg. Folk på Sørlandet må venne seg til værtyper som har vært vanlige nord i Frankrike, mens de som bor i Midt-Norge, kan forvente været sørlendingene har hatt til nå.
Litt enkelt kan vi si at klimaet er det været du forventer der du er, og været er det som faktisk oppleves idet du går ut døra. Du forventer regn i Bergen, at det er sol i Arendal i juli, og at det er kaldt på Røros, men været kan gi sol i Bergen, regn i Arendal og et solvarmt Røros.
Vi forventer at Røros-klimaet, også om sommeren, kan variere mye fra time til time. Kanskje starter dagen med en ullgenser, så kan du ha på bikini eller badebukse om formiddagen, mens det er best med en stillongs og varm genser igjen om ettermiddagen, selv i juli.
Skjer det samme i Arendal, stemmer det ikke helt med hva du forventer. I Arendal forventer vi et klima som tillater badetøy nesten hele sommeren. Vår oppfatning av klimaet rundt i Norge er basert på erfaring og nedarvet kunnskap.
Forskernes og meteorologenes definisjon er omtrent lik som vår, men de har regnet ut dette mer nøyaktig enn vår mer diffuse forventning. De kan si ganske presist hvordan klimaet er på Røros og i Bergen ved å legge sammen alt vær som har vært der i 30 år, og så har de delt det på antall dager. Da har de fått ut hva som er «normalt» disse stedene. Klimaet de snakker om, ligner altså mye på din forventning, bare at de er mer presise.
Men de kan ikke være like presise om været. Det varierer jo hele tiden.
For å vite om en værhendelse er innenfor normalen eller ikke, er det smart å ha en referanseperiode. Det ville vært altfor spinkelt å si at siden det har regnet i hele juni og juli i Oslo i to år på rad, så er det normalt. Hvis det derimot hadde regnet hele sommeren i 30 år på rad, ville det vært statistisk riktig med en sånn konklusjon.
Et gjennomsnitt er også avgjørende for å si noe om trenden, om hvordan klimaet forandrer seg. Det er dette snittet som gjør at de kan si at der det før var normalt med storflom hvert hundrede år, er det nå blitt normalt med storflom hvert tiende år. De ekstreme værtypene er også medregnet i denne 30-årsnormalen, altså det som er blitt vanlig.
Det er viktig å vite hvordan denne normalen er regnet ut. Ta temperaturen som et eksempel. I den gjennomsnittlige temperaturen for Drammen er både de kjølige regndagene og varme soldagene med. På samme måte er både nattemperaturer og dagtemperaturer med. Derfor blir normaltemperaturene vi leser om, ofte opplevd som litt lave. Kalde netter opplever vi jo stort sett ikke på samme måte som varme dager, fordi vi oftest sover om natten.
I tillegg sier klimaet altså noe om hvor ofte vi får ekstreme vær-
hendelser. Flom hvert tiende eller hvert hundrede år? Styrtregn hvert femte år eller fire ganger hver sommer?
Vi merker og husker ekstremene mye bedre enn den gjennomsnittlige normalen. Når det blir flere ekstremer, opplever flere at «noe» skjer med klimaet vårt.
Men hvorfor akkurat 30 år?
I 1935 møttes meteorologer fra mange land i Warszawa i Polen. De skulle bli enige om en referanseperiode som kunne funke for flest mulig land. De ble enige om å bruke årene mellom 1901 og 1930 fordi det ikke fantes pålitelige værmålinger fra nok steder på kloden før det. Siden da har værfolkene brukt 30 år. For statistikere er 30 år et absolutt minimum, men for klimaet viste det seg at 30 år var veldig smart. Det er langt nok til at man får fanget opp endringer mellom tre tiår, og samtidig kort nok til at klimaet ikke har endret seg for mye. Vi kan si at meteorologene hadde en god kombinasjon av faglig forståelse og flaks da de valgte 30 år.
Referanseperioden ble lenge flyttet hvert 30. år, det vil si 1901–1930, 1931–1960, 1961–1990, 1991–2020. Men de siste tiårene har oppvarmingen skutt fart. Det gjorde at «normalen» veldig raskt ble lite aktuell. Det er allerede 20 år siden 2005, som er midt i den gjeldende normalperioden som går fra 1991 til 2020. I mange regioner er klimaet forandret mye på 20 år. Derfor har verdens meteorologer blitt enige om å flytte 30-årsperioden hvert tiende år. Heller ikke det holder helt tritt med endringene, men det fungerer bedre enn før.
Den gjeldende normalen nå er fra 1991 til 2020, den neste blir fra 2001 til 2031. Også den normalen kan lett oppleves litt gammel og utdatert, men det er i hvert fall bedre enn før. Man må ha en referanseperiode alle forstår. Forskere i Japan, Bangladesh og Norge må ha samme referanse for å kunne diskutere klimautviklingen på en fornuftig måte.
En smart meteorolog sa en gang at været er noe vi kler oss for å takle, mens klimaet avgjør måten vi bygger husene våre på.
Kort oppsummert: Det kan være to kalde regnfulle Oslo-somre etter hverandre, kanskje sågar med en snørik kald vinter imellom, uten at det motbeviser global oppvarming. Global oppvarming regnes ut ved å sammenligne snittet i vår tid mot snittet for 150 år siden. Ved å se på klimaet over så lange perioder dukker et mønster med stadig varmere klima frem, et mønster vi ikke klarer å se fra dag til dag.
Været er her og nå, klimaet er både gjennomsnittsværet og de ekstreme hendelsene. Begge deler er i rask endring.
NORSK REKORD: Høyeste temperatur som er målt i Norge, er 35,6 grader på Nesbyen i Hallingdal den 20. juni 1970.
