ToreAurstad(red) Skrekkensmestere
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-54408-9
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:Superultraplus Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2017 SattiSabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,og kanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
ToreAurstad(red)
RichardMatheson:Denhvitesilkekjolen
Copyright©byRichardMatheson.Allrightreserved. PublishedbyagreementwithSebes&BisselingliteraryAgency.
ShirleyJackson:Lotteriet
ThelotterybyShirleyJackson
Copyright©theEstateofShirleyJackson,1948
PublishedbyagreementwithA.M.heath&Co.,LondondandLicht&BurrLiterary Ahency,Copenhagen
RayBradbury:Detsvartepariserhjulet
TheBlackFerrisbyRayBradbury
PublishedbyagreementwithSebes&BisselingliteraryAgency.
JoyceCarolOates:Hvorskaldu,hvorharduvært? «WhereAreYouGoing,WhereHaveYouBeen?»from«HighLonesome:Newand Selcectedstories1966-2006byJoyceCarolOates.Copyright©2006byTheOntario Review,IncReprintedbypermissionofHarperCollinsPublishers.
StephenKing:Flåten
Copyright©1982byStephenKing.Allrightreserved. PublishedbyagreementwithStephenKingc/oTheLottsAgencyLtd.AndLicht&Burr LiteraryAhencyAps.
NeilGaiman:Hvordansnakkemedjenterpåfest HowtotalktoGirlsatParties,includedinFragileThingsbyNeilGaiman. UsedbypermissionfromWritersHouse,NewYorkandIaAtterholmAgency,Sweden, actingfortheauthor. ©2006byNeilGaiman.
MichaelMarshallSmith:Alledrar
Copyright©1992byMichaelMarshallSmith.Allrightsreserved. PublishedbyagreementwithMichaelMarshallSmithc/oTheLottsAgencyLtd.AndLicht &BurrLiteraryAhencyAps.
NathanBallingrud:Solbrent
SunbleachedshortstorybyNathanBallingruderhentetfra: NorthAmericanLakeMonsters:Storiescopyright©2013NathanBallingrud (nathanballingrud.wordpress.com).Allrightsreserved. PublishedbyagreementwithUlfTöregårdAgencyAB..
Innhold
Forord ...................................
EdgarAllanPoe:SannhetenomM.Valdemar ........
BramStoker:Dommerenshus ...................
GuydeMaupassant:Hånden ....................
WilliamHopeHodgson:Stemmeninatten ..........
Georges-GustaveToudouze:FyretpåDaumannskjær ...
HowardPhillipsLovecraft:Pickmansmodell .........
RichardMatheson:Denhvitesilkekjolen ...........
ShirleyJackson:Lotteriet ......................
RayBradbury:Detsvartepariserhjulet .............
JoyceCarolOates:Hvorskaldu,hvorharduvært? ....
StephenKing:Flåten ..........................
NeilGaiman:Hvordansnakkemedjenterpåfest ......
MichaelMarshallSmith:Alledrar ................
NathanBallingrud:Solbrent ....................
....................................
Forord
Deterherligåbliskremt.Jegelskeråkjennedetgåkaldt nedoverryggen.Formegerdetnoekoseligoverengod grøsser,akkuratsomjulaellerhøstløvsomfeiergjennom gateneitidarundthalloween.Detkangodthendedet skyldesatjegvoksteopppååttitallet,dasjangerenvar påsittmestpopulære.Skrekkforfattereherjetpåbestselgerlistene,ogStephenSpielberg,JoeDante,TobeHooper, SamRaimiogandrelevertedenenefilmenetterdenandre, hvoravmangesenerebleklassikere.Dajegvaritenårene imidtenavåttiårenevardetbestandigjevnligeturerned tildenlokalevideosjappaforåsehvasomvarlansertfor leiepåVHSdenuka–dengangenfantesdetingenNetflix, ikkeengangnoeDVD-eråfåkjøpt,dumåttefysiskgåut ogleieenfilmpåenuhåndterligkassettog,endaverre, huskeåleveredentilbakeitidenestedag.Jegerflasket opppåfilmerogbøkersom«EvilDead»,«Ondskapens hotell»,«Hellraiser»,«TheFog»,«Creepshow»,«Poltergeist»,«ANightmareonElmStreet»,«TheFly.»Ogimin beskjedneskrekkinteressertevennekretsvarforfatternav-
nenesomgjaldt,PeterStraub,DeanKoontz,CliveBarker –ogStephenKing,denstørsteavalle.
Ikkealleskjønnerhvadetersomskalværesåstas meddissehorrorfilmeneog-bøkene.Forskrekk,spenning oggrøsserensjangersom,imotsetningtilforeksempel krimellerromantikkellerhumor,harfåttsittnavnetter den virkningen denharpåleserenellerseeren.Dugrøsser. Hvorforutsettesegfrivilligforenfølelseduivirkeligheten helstvilunngå?Hvaerdetsomersågøymeddet?
Tja,deteretspørsmålsomerblittdiskutertsidenantikkensdager.Ifilosofiensnakkermanomdet«sublime»,noe someropphøyd,mektigogstorslått.FilosofenEdmund Burkeskrevi1750-åreneomatopplevelsenavdetsublime ikunstenerenvond,mensamtidigbegeistrendefølelseav ærefryktnårmanstillesoverfornoestorslagentelleruvanlig.Oftehandlerjogrøssomdestorespørsmålene:Finnes detetlivetterdøden?Finnesintelligentlivandrestederi universet?Hvaskjeregentligmedossnårvidør?
Skrekkfilmerog-bøkerappellerertilnysgjerrigheten vår.Hvafinnesbakdendøra?Ihavdypetunderossnår vibader?Hvaslagsskapningerleveregentligikloakken?Deterkanskjedennefølelsenavundringsomligger bakskrekksjangerenspopularitet.Godegrøsserestimulererfantasien,fårleserentilåundres:«tenkom…»
Detvardenseriøseforklaringen.Enannenmåteåsedet påeratdeterskikkeliggøyåbliskremt.Åbliskremtfår dettilåkileimagen,somnårduskalreisemedensvær berg-ogdalbaneogerpåveioppdenførste,langestigningen,rettførdusetterutforbakke. Den følelsenskalen godgrøsserskape.Forselvomgrøsserelekermeddesterkestefølelsenemankanha–redselfordøden,redselforå
blipint–såopplevervidemitryggeomgivelser.Samtidig somdeterskummelt,vetviatdetikkeerfarligpåordentlig.Deterikkealvor.Skrekkpåkinoelleribøkerkanvære gøy.Skrekkpåordentligerikkedet.
Grøssersåklartikkenoenytt.Eventyrogtekstersom erfleretusenårgamle,erfulleavovernaturligeogskumle hendelser.
Dajegvalgteutfortellingenetildenneboka,begynte jegderhvorskrekkenoppstosomenegensjanger,med sineegnevirkemidler,hvorforfatterneselverbevisstat deskriverskrekk.Jegharplassertfortellingeneiennoenlundekronologiskrekkefølge.Detvilsiatjegbegynner medEdgarAllanPoepåmidtenavattenhundretalletog fortsettervidereframtilidag.Leserduheledenneboka, fårduetinnblikkihvordanskrekksjangerenharutviklet segsidenbegynnelsen.(Selvomdeterjoermassevissom mangler–ienboksomdenneerdetikkeplasstilmerenn noensmakebiter.)Jegharogsåprøvdåfåtilvariasjoni fortellingene.Hererdetspøkelser,vampyrer,monstreog demoner.Deflesteinneholdernoeovernaturlig,menikke alle.Noenavfortellingeneerekle,andreikke.Noenroper, andrehvisker.Noenerbareskumle,andreermersymbolskeogabstrakte.
Deflesteavfortellingeneerhentetfraengelskspråkliglitteratur.DetskyldesatdeteriUSAogEnglandsjangeren harutvikletseg.Detharsåklartkommetmassevisavbra grøssandrestederogså,menmednoenfåunntakerdeforfatternesomharbidrattmesttilskrekksjangerensutvikling,fradisselandene.
Noensyneskanskjeatetparavfortellingeneerfor drøye,andrefinneraldriengrøssersomerskummelnok.
Tenkpåsamlingensomenvideosjappe,derdukanrusle mellomhylleneogplukkeutnoenfortellingersomvirker interessante.Forhåpentligfinnerdukanskjenoenforfattereduvillesemerav.Menentendulikerkosegrøsseller blodige,fælefortellinger,burdedufinnenoedulikerher. Godtgrøss!
ToreAurstad
SannhetenomM.Valdemar
DetbegyntemedPoe.Entendetersnakkomkrim,science fictionellerskrekk,vendervialltidtilbaketildenamerikanskeforfatterenEdgarAllanPoe(1809-1849).Det haddesåklartblittskrevetskrekkhistorierførPoe,men ingenhaddegjortdetsomham.Påsyttenhundretalletvar detforeksempelpopulærtmedsåkalt«gotiske»fortellinger,gjernemedhandlingenlagttilmiddelalderen.Mendet mesteavdetteersådårligatdeteromtrentuleseligidag.
Poelevdeetstussligogulykkeliglivfyltavpersonlige tragedier.Hanoppnåddelitensuksessmenshanlevde,men skapteallikevelflerenyesjangere.TypiskforPoesgrøsserfortellingererlitebrukavspøkelser,vampyrerogdemoner.Skrekkenforegårihovedpersonenessjelelivogideres utforskningavdenfascinerende,menskremmendeterskelenmellomlivogdød,derrealismeogromantikkblandes påenuhyggelig,menfascinerendemåte.
TildennesamlingenharjegvalgtutenavPoesmergrusommehistorier,somogsåvarnoeavdetførstejegselv lesteavgrøsseresomung.«SannhetenomM.Waldemar»
(1845)tarutgangspunktidatidasbegeistringformesmerisme–ellerhypnose.Denerfortaltaventilsynelatende objektivforteller,ogdensakligetonengjordeatendel leseretokdenforåværeenautentiskmedisinskvitenskapeligberetning.Dettegjørfortellingenssluttdestoeklere ogskumlere.
SannhetenomM.Valdemar
Selvfølgeligviljegikkelatesomomjegerforbausetover deninteresseogdiskusjondenmerkeligehistorienomM. Valdemarharvakt.Detvilleværtmerkelighvisdenikke haddedet–særligunderdenåværendeomstendigheter.På grunnavdeinvolvertepartersønskeomåholdeoffentlighetenutenforsaken–ihvertfallforøyeblikket,eller tilviharfåttundersøktdennærmere–ogpågrunnav våreanstrengelsermedåfågjennomførtdenneundersøkelsen–harryktenegittfolkenforvirretogoverdreven fremstilling.Detteharresultertimangeforvanskningerog naturligvisogsåvantro.Deterderforpåtideatjegforteller sannheten slikjegkjennerden.Denlyderikorthet slik:
Jeghaddelengeværtopptattavhypnose,ogforomtrent nimånedersidenfaltdetmegplutseliginnatdetvarénting manmerkelignokikkehaddebeskjeftigetsegmed.Hittil varingenblitthypnotisertpådødsleiet.Detvarikkeundersøktommanunderslikeforholdkunnehypnotisereseller, hvisdetvartilfelle,omdetvarlettereellervanskeligereenn
undernormaleforhold,oghvorlengemanisliketilfeller kunneutsettedøden.
Detvarandreproblemeridennesakensomikkevarløst, mendetvardissesominteressertemegmest–særligdet siste,pågrunnavdeuhyremulighetenedetåpnet.
Mensjegsåmegometteretforsøksobjekt,komjegtil åtenkepåminvenn,M.ErnestValdemar,denkjenteutgiverav«BibliothecaForensica»ogpolskeoversettelserav «Wallenstein»og«Gargantua».M.Valdemar,somfordet mestehaddeboddiHarlem,N.Y.siden1839,er(ellervar) spesieltiøynefallendefordihanvarsåliten(benahanslignetJohnRandolphs)ogpågrunnavdethvitekinnskjegget somstodivoldsomkontrasttildetsvartehåret.Manmistenktehamderforforåbæreparykk.
Avtemperamentvarhanutpregetnervøs,noesom gjordehamtiletgodtobjektforhypnotiskeeksperimenter.To–tregangerhaddejegmedlittstrevhypnotisertham, menjegvarblittskuffetmedhensyntilandreresultaterjeg haddeventetutfrahanssærligelegning.Viljenhansvar aldriheltundermittherredømme,ogmedhensyntilclairvoyancekunnejegikkeoppnåpåliteligeresultatermed ham.Jeggavalltidhansvaklendehelbredskyldenforde uhellenejeghaddemeddisseeksperimentene.Noenmånederførjegblekjentmedham,haddehanslegekonstatert uhelbredeliglungetuberkulosehosham.Selvpleidehanå snakkemedstorsinnsroomsinsnarligebortgangsomnoe somikkevartilåunngå,ogsomdethellerikkevarnoen grunntilåbeklage.
Førstegangjegfikkdenideenjegharnevnt,komjeghelt naturligtilåtenkepåM.Valdemar.Jegvisstehvilketrolig livssynhanhadde,ogregnetderforikkemednoenbeten-
keligheterfrahansside.HanhaddehelleringenslektningeriAmerikasomkunnetenkesåprotestere.Jegsnakket rettutmedhamomsaken,ogtilminforbauselsevirkethanlevendeinteressert.Jegsier«tilminforbauselse», forselvomhanalltidstiltesegtilrådighetformineeksperimenter,haddehanaldriførvistnoensympatifordet jegholdtpåmed.Hanssykdomvarslikatmankunne beregnenøyaktighvorlengehanhaddeigjenåleve,og tilsluttavtalteviathanskullesendebudettermeg24 timerførdettidspunktetlegeneantokatdødenvilleinntreffe.
DeternåmerennsyvmånedersidenjegmottoknedenståendebrevfraM.Valdemar:
«MinkjæreP.!
Demåkommenå.D.ogF.erenigeomatjegikkelever lengerenntilimorgenvedmidnatt,ogjegtrordehar truffettidspunktetgodt. Valdemar.»
Jegfikkbrevetmindreennenhalvtimeetteratdetvar skrevet,ogiløpetavetkvarterstodjegidendøendemannenssoveværelse.Jeghaddeikkesetthampåtidagerog bleforferdetoverdenfrykteligeforandringensomhadde foregåttpådenkortetiden.Ansiktetvarblyfarget,øynene heltutenglans,oghanvarsåmageratkjevebenastodut underhuden.Brekningenevarvoldsommeogpulsennestenumerkelig.Likevelhaddehanbevartsinåndskraftog tilenvissgradsinfysiskestyrke.Hansnakketklartog tydelig,toknoesmertestillendemedisinutenhjelp,ogda jegkominn,varhanopptattmedåskrivenoennotater.
Hansattisengenstøttetoppmedputer.LegeneD.ogF.var hosham.
DajeghaddetrykketM.Valdemarihånden,trakkjeg legenetilsideogfikkennøyaktigbeskrivelseavpasientens tilstand.Denvenstrelungenhaddeværtuteavfunksjon iattenmånederogvarfullstendigubrukelig.Idenøvre delenavdenandrevarvevetogsådelvisomdannet,mens dennedredelenbarevarenflytendemasseavpuss.Lungenevargjennomhulletfleresteder,ogdeneneogsåklistret tilribbena.Dennetilstandenpåhøyresidevarforholdsvis ny.Prosessenhaddegåttuvanligfort.Forenmånedsiden haddemanikkemerketnoe,ogsammenvoksingenhadde debareobservertdetresistedagene.Itilleggtillungetuberkulosenantokmanatpasientenledavpulsåreutvidelse, menpussansamlingenilungengjordeatdetvarumuligå stilleennøyaktigdiagnose.BeggelegenementeatM.Valdemarvilledøomkringmidnattnestenatt(søndag).Klokkenvarsyvlørdagkveld.
Dadr.D.ogdr.F.gikkfradensykeforåsnakkemed meg,sadeadjøtilham.Detvarikkemeningenatdeskulle kommetilbake,mendajegbadomdet,sadejatilåsetil pasientenigjenvedti-tidennestekveld.
Dadevargått,snakketjegmedM.Valdemaromdet foreståendeeksperiment.Hanvarfremdelesfulltutvillig, ja,faktiskivrigetteråfådetgjort,ogoppfordretmegtil åbegynnemeddetsamme.Detvarenpleierogensykepleiersketilstede,menjeghaddeikkelysttilåbegynnepå etslikteksperimentutenmerpåliteligeassistenterenndisse to,itilfellenoeuventetskulleskje.Jegutsattedetderfortil nestekveldvedåtte-tiden,daenmedisinerstudent,somjeg kjentelitttil(mr.TheodoreL-l)komoghjalpmeg.Opprin-
nelighaddeplanenværtåventepålegene,menjegblenødt tilåbegynne,fordetførstefordiM.Valdemarinnstendig oppfordretmegtildet,ogfordetandrefordijegvaroverbevistomatjegikkehaddeetøyeblikkåtapedadetvar tydeligatdetgikkfortnedovermedham.
Jegbadmr.L-lværevennligåleggemerketilaltsom foregikk,ogdetjegnåskalfortelle,erhovedsakelighentet frahansnotater,entenlittforkortetelleriordrettgjengivelse.
Klokkenvarfempååttedajegtokhåndenhansogbad hamsåtydeligsomhankunneåmeddelemr.L-lomhan (M.Valdemar)varabsoluttvilligtilålamegforetadet hypnotiskeeksperimentetihansdaværendetilstand.
Hansvartemedsvak,menhelthørbarstemme:«Ja,jeg ønskeråblihypnotisert»–ogtilføydelikeetterpå:«Jeger reddforatDeharutsattdetforlenge.»
Menshansadette,begyntejegdenbehandlingenjeg antokvilleværemestvirkningsfull.Detvartydeligatden førstestrykningenoverpannengjordesinvirkningpåham, menselvomjeganstrengtemegavallekrefter,bledetingen særligforandringførnoenminutteroverti,dadr.D.og dr.F.komsomavtalt.Medfåordforklartejegdemhva jeghaddetenktågjøre,ogdadesaatdødskampenalleredehaddebegyntogatdeikkehaddenoeninnvendinger, fortsattejegutenbetenkeligheter.Nåstrøkjegikketvers overpannen,menovenfraognedmensjegheletidenhadde blikketmotpasientenshøyreøye.
Nåvarpulsenhansumerkeligogåndedrettetrallende medmellomrompåethalvtminutt.Dennetilstandenvar uforandretinestenetkvarter.Mensåkomdetetnaturlig, dyptsukkfradendøendemannen,ogdetrallendeånded-
rettettokslutt–detvilsi,detvarikkelengerrallende.Mellomrommenevardesamme.Pasientenshenderogføtter variskalde.
Fempåellevemerketjegutvetydigetegnpåhypnotisk påvirkning.Istedetfordetglassaktige,flakkendeblikket fikkhandetuttrykketavurolig indre granskingsomman bareserunderhypnose,ogsomdeterumuligåtafeil av.Vednoenfåvannrettestrykningerfikkjegøyelokkene hanstilåsitresomhosensomakkuratholderpååsovne, ogmednoenfåstrykningertillukketjegdemhelt.Jegvar imidlertidikkefornøyd,menfortsattemedkraftigebevegelserogmedallminviljestyrketiljeghaddefåttden sovendemannenslemmertilåblifullstendigstive,etterat jeghaddelagtdemientilsynelatendebekvemstilling.Bena varheltutstrakte,armenelettbøyd–dehviltemotsengen ipasseavstandfrahoften,oghodetlitthevet.
Dajegvarferdigmeddette,vardetmidnatt,ogjegbad herreneundersøkeM.Valdemar.Etterenkortundersøkelseinnrømmetdeathanbefantsegienusedvanligfullkommenhypnotisktilstand.Detolegenesinteressevari høygradvakt.Dr.D.bestemtesegforåblihospasienten omnatten,mensdr.F.tokavskjedmedløfteomåkomme tilbakeveddaggry.Mr.L-l,pleierenogsykepleierskenble.
VilotM.Valdemarværeheltiro.Klokkentreommorgenengikkjegborttilhamogfanthaminøyaktigsamme tilstandsomdadr.F.gikk,detvilsi,hanlåisammestilling. Pulsenkunneikkeføles,åndedrettetvarsvaktogkunne knaptmerkesutenatjegførteetspeilforanmunnenhans. Øynenevarlukket,oglemmenevarstiveogkaldesom marmor,menutseendetlignetikkeendødmanns.
Jegprøvdeåpåvirkedenhøyrearmenhanstilåfølge
minvedåføredenlangsomtfremogtilbakeoverham.Jeg
haddealdrihatthellmedslikeeksperimentermedhamtidligere,ogjeghaddeikkesærligtropåatdetvillelykkesnå heller,mentilminforbauselsefulgtearmenhansvillig,om ennmedbesvær,allebevegelserjeggjordemedmin.Jeg bestemtemegforåsietparord.
«M.Valdemar,»sajeg,«soverDe?»Hansvarteikke, menjegmerketenskjelvingileppene,såjeggjentokspørsmåletflereganger.Dajeggjentokdetfortredjegang,gikk detenganskelettskjelvinggjennomhelekroppenhans, øyenlokkeneåpnetsegsåmyeatenhvitstripeavøyeeplet blesynlig,leppenebevegetsegtregt,ogdetkomennesten uhørlighvisking:
«Ja–nåsoverjeg.Ikkevekkmeg!–Lamegdøslik.»
Nåkjentejegpålemmene,devarlikestivesomdehadde værtheletiden.Denhøyrearmenfulgteminebevegelser somfør.Jegspurteigjen:
«HarDefremdelessmerteribrystet,M.Valdemar?»
Nåkomsvaretstraks,menendameruhørligennfør: «Ingensmerter–jegdørsnart.»
Jegfantdetikketilrådeligåforstyrrehammerforøyeblikket,ogdetbleikkesagtellergjortnoemerførdr.F. komlikeførsoloppgangoguttryktesinstoreforbauselse overåfinnepasientenilivefremdeles.Dahanhaddetatt pulsenogførtetspeilforanmunnenhans,badhanmeg snakketilhamendaengang.Detgjordejeg,ogsa: «M.Valdemar,soverDeennå?»
Somførgikkdetetparminutterførhansvarte,ogimellomtidenvirketdetsomdendøendemannensamletkreftertilåsnakke.Dajeghaddegjentattspørsmåletforfjerde gang,sahansåsvaktatvinestenikkekunnehøredet:
«Ja,soverennå–dør.»
Detvarlegenesmening–ellerretteresagtderesønske –atM.Valdemarskullefåværeifredtildødeninntraff,og devarenigeomatdettevilleskjeiløpetavfåminutter.Jeg bestemtemegimidlertidforåsnakketilhamendaengang oggjentokmitttidligerespørsmål.
Mensjegsnakket,vardetentydeligforandringåmerke iansiktethans.Øyenlokkeneåpnetseglangsomt,pupillenegledoppoversåbaredethvitevarsynlig.Hudenble likfargetoglignetmerhvittpapirennpergament,ogde runde,rødeplettenepåhvertkinn sloknet. Jegbrukerdette uttrykket,fordetskjeddelikebråttsomnåretlysblir blåstut.Samtidiggledoverleppenoppogblottettennene, somdenhittilhaddeskjultfullstendig,mensunderkjeven faltnedmedetrykkslikatmunnenstodvidåpenogvi kunnesedensvarte,oppsvulmedetungen.Jeggårutfraat ingenavosssomvartilstede,varfremmedefordødsleiets uhygge,menM.Valdemarvarsåubeskrivelighesligåsepå atalleuvilkårligvektilbake.
Jegharenfølelseavatjegerkommettiletpunktidenne historienderleserenvilnekteåtromeg.Likevelerjegnødt tilåfortsette.
DetvarikkelengerdetminstetegntillivhosM.Valdemar,ogdaviantokathanvardød,villevioverlatehami sykepleiernesvaretekt.Damerketvienkraftigvibrerende bevegelseavtungen.Denvarteiomtrentetminutt.Sålød detenstemmefradeoppsperredekjevene–enstemmesom detvilleværevanvittigavmegåforsøkeåbeskrive.Deter kanskjeetpar–treordsomvilleværedelvisdekkende.Jeg kunneforeksempelsiatlydenvarruogsprukkenoghul. Mendenavskyeligehelhetsvirkningenvarubeskriveligav
denenklegrunnatensliklydaldritidligereharnåddmenneskeligeører.Likevelvardettoeiendommelighetersom jegdasyntes,ogsomjegfremdelessynes,mankanfremhevesomkarakteristiske,ogsomkanskjekangienvag forestillingomdetovernaturligevedlyden.Fordetførste vardetsomomstemmennåddeoss–ellerihvertfallmeg –fraetfjernt,fjerntpunktellerfraenhuledyptnedeijorden.Fordetandrevirketdetpåmeg(menjegerredddet erumuligåforklaredet)somengeleaktig,klebrigmasse virkernårmantarpåden.
Jegharsnakketbådeom«lyd»ogom«stemme».Jegmå likevelsiatlydenvartydeligoguttalenavhverstavelse heltklarogdistinkt.M.Valdemar snakket, øyensynligsom svarpådetspørsmåletjeghaddestilthamfornoenminuttersiden,dajegspurteomhansovfremdeles.Nåsahan: «Ja.–Nei.Jeg har sovet–ognå–nå– erjegdød.»
Ingenavossprøvdeåbenekteellerundertrykkeden ubeskrivelige,grøssenderedselendisseordenevakte.Mr. L-l(studenten)besvimte.Pleierenogsykepleierskenforlot øyeblikkeligværelset,ogdetvarikkemuligåfådemtilå kommetilbake.Jegvilikkeforsøkeåbeskrivehvajegselv følte.Inestenentimevarvi–ganskestilleogutenåsiet ord–opptattavåfålivimr.L-ligjen.Dahankomtilseg selv,undersøktevipånyM.Valdemarstilstand.
Denvarfremdelessliksomjegsistbeskrevden,bortsettfraatspeiletikkevistetegnpååndedrettlenger.Etforsøkpååtappeblodfraarmenvarmislykket.Jegvilogså nevneatdenikkeadlødminviljelenger.Jegprøvdeforgjevesåfådentilåfølgehåndenmin.Detenestevirkeligetegn påhypnosevartungensvibrerendebevegelsehvergang jegstilteM.Valdemaretspørsmål.Detvirketsomhan
anstrengtesegforåsvare,menikkeklartedet.Påspørsmålfraandreennmegreagertehanikke,endajegprøvde åsettehverenkeltihypnotiskkontaktmedham.Jegtror atjegnåharfortaltdetsomernødvendigforåforståM. Valdemarstilstand.Andresykepleierebletilkalt,ogklokkentiforlotjeghusetsammenmeddetolegeneogmr.L-l. Vikomtilbakeomettermiddagenforåsetilpasienten. Tilstandenvarnøyaktigdensamme.Vidiskuterteomdet villeværeriktigogmuligåvekkeham,mendetvarikke vanskeligåblienigeomatdetikkevillehanoenhensikt ågjøredet.Detvartydeligattilnåvardøden(ellerdet manpleieråkalledøden)blittstansetavhypnosen.Detvar klartforossalleathvisvivekketM.Valdemar,villehan øyeblikkelig,elleridetminstesværtfort,gåioppløsning.
Fradaavogtilutgangenavforrigeuke– ettidsrompå nestensyvmåneder –varviiM.Valdemarshushverdag,av ogtilsammenmedlegekollegerogandrevenner.Iheledenne periodenblehanliggende nøyaktig somjegharbeskrevet det.Sykepleiernevarinærhetenavhamheletiden.
Sistfredagbesluttetviomsiderågjøreeksperimentet medåprøveåvekkeham,ogdeterdette(kanskje)uheldigeresultatetsomharførttilsåmyediskusjonblantlekfolk,ogtilde,etterminmening,uberettigedefølelserhos offentligheten.
ForåløseM.Valdemarfrahypnosenforetokjegdevanligestrykningene.Entidvardeutenvirkning.Detførste tegnetpåoppvåkningvistesegdaregnbuehinnendelvis sankned.Samtidigfløtdetutrikeligmedgulaktigvæske, somkomfremunderøyenlokkeneoghaddeenskarpog motbydeliglukt.
Nåbledetforeslåttatjegskulleforsøkeåpåvirkepasi-
entensarmigjen.Detlyktesikke.Dr.F.ønsketatjegskulle stilleetspørsmål,såjegspurte:
«M.Valdemar,kanDefortelleosshvaDefølerellerønsker?»
Dehektiske,rødeflekkenepåkinnenekomøyeblikkelig igjen,tungendirret–ellerjegmåkanskjehellersirulleti munnen,endakjeveneogleppenevarlikeubevegeligesom før,ogtilslutthørtevidensammeuhyggeligestemmen somjegalleredeharbeskrevet:
«ForGudsskyld!–Fort!fåmegtilåsove–ellerfort! –vekkmeg!Fort –Jegerdød!»
Jegstodsomlammet,ogetøyeblikkantejegikkehvajeg skullegjøre.Tilåbegynnemedgjordejegetforsøkpååfå pasientenroligigjen,mendetlyktesikke,fordiviljensviktettotalt.Såanstrengtejegmegtildetyttersteforåvekke ham,ogoppdagetsnartatjegvillehahelletmedmeg–eller jegtroddeihvertfallatjegskulleklaredet,ogjegersikker påatalleiværelsetvarforberedtpååsepasientenvåkne.
Mendeterfullstendigumuligatnoemenneskeligvesen kanværeforberedtpådetsomvirkelighendte.
Mensjegholdtpåmedstrykningeneogordene«død! død!»formelig brast utavtungenhansogikkefraleppene, såviplutselighvordanhelekroppen–iløpetavetminutt ellerendamindre–skrumpetinn–smuldret–faktisk råtnet bortmellomhendenemine.Påsengenforanosslåen motbydelig,nestenflytenderåttenmasse.
OversattavThorildOsholm