Livet er et annet sted av Milan Kundera by Cappelen Damm AS

Liveteretannetsted

Oversattav MiladaBlekastad

MilanKundera

Originalenstittel: Lavieestailleurs OversattavMiladaBlekastad

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017

ISBN978-82-02-48603-7

1.utgave,1.opplag2017

Dennebokenbleførstutgitti1975pånorskav GyldendalNorskForlag.

CoverdesignbyMilanKundera

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

Førstedel eller Dikterenblirtils.7

Annendel eller Xaviers.79

Tredjedel eller Dikterenskaffersegutløsnings.111

Fjerdedel eller Dikterenløpers.189

Femtedel eller Dikterenerskinnsyks.217

Sjettedel eller Førtiåringens.317

Syvendedel eller Dikterendørs.341

Førstedel eller

Dikterenblirtil

Nårdikterensmortenktepåhvordikterenvarunnfanget,kombaretremuligheteribetraktning:enaften påenbenkiparken,enettermiddagpåhybelentilen kollegaavdikterensfar,ogenformiddagietromantisk landskapetlitestykkeutenforPraha.

Nårdikterensfarstiltesegetlignendespørsmål, komhantildetresultatatdikterenvarblittutstukket påkameratenshybel,fordendagenvaruheldigfor hamfraendetilannen.Dikterensmorvilleikkevære medtilkameratensleilighet,togangertrettetdeogto gangerbledeforsonet,mensdeelsketvardetnoensom vredomnøkkelentilleilighetenvedsidenav,dikterens morbleforskrekket,deavbrøtsamleietogavsluttet detsidenigjensidignervøsitet,noesometterfarens meninghaddeskyldenforatdikterenbleunnfanget.

Dikterensmorderimotvillepåingenmåteinnrømmedentankenoenmulighetatdikterenvarunnfangetienfremmedleilighet(denvarfullavungkarsrot,ogmorenfølteavskyfordenuoppreddesengen medenfremmedkrølletpyjamasmidtpålakenet),og hunforkastetlikebestemtogsådenmulighetenathan kunneværeunnfangetpåenbenkiparkenderhunbare motvilligogistridmedsinegensmakhaddelattseg

bevegetilåelske,detforekomhennemotbydelig,siden deprostituerteogsåpleieråelskepåbenkeneiparken. Forhennevardetfølgeligheltklartatdikterenbare kunneværeunnfangetensommerligsolskinnsformiddagilyavkampesteneriendalderPrahasbefolkning pleierågåsøndagstur.

Denneskueplassenpasseravmangegrunnertilå værestedetfordikterensunnfangelse:badetimiddagssolerdenetlysets,ogikkemørketssted,dagensogikke nattens;deteretstedmidtietåpentnaturliglandskap, altsåetfluktensogvingenessted;ogendeligerdetet romantisklandskap,omennikkesåfjerntfrabyens høyblokker,fulltavkneisendeklipperienviltbølgende jordbunn.Altdettesyntesmorenvarettalendebildefor dethunopplevetdengangen.Varhennesstorekjærlighettildikterensfarikkeetromantiskopprørmothennesskikkeligeogprosaiskeforeldrekanskje?Oghennesmot,dahun,datterentilenrikforretningsmann, haddeutvalgtennettoppferdig,fattigingeniør,lignet ikkedetdetteubendigelandskapetihennesindre?

Dikterensmoropplevetdengangdenstorekjærligheten,ogskuffelsensomkomalleredeetparukeretter dennevakreformiddagenilyavkampestenen,kan ikkeforandrenoentingidet.Dahunnemlig,gladog betatt,meddeltesinelskeratdenintimeindisposisjonensompleietågjørelivetkjedeligforhenneengangi måneden,ikkehaddeinnfunnetseg,erklærteingeniørenmedenopprørendelikegyldighet(skjøntdenforekommerossnoepåtattogusikker)atdetsikkertbare varenubetydeligforstyrrelseavlegemetskretsløpsom snartvillevendetilbaketilsinvelgjørenderytmeigjen. Morenbegynteåaneathenneselskedeikkevillenære desammeforhåpningerogoppløftendefølelsersom

hunselv,hunblefornærmetogtalteikkemedhamfør dendagdahenneslegemeddeltehenneathunvargravid.Dikterensfarsaathankjenteengynekologsomi alldiskresjonvillebefrihenneforallebekymringer,og dikterensmorbrastigråt.

Å,disserørendeutfallpåalleopprør!Førstsattehun segoppmotforeldreneidenungeingeniørensnavn, ogsidenflyktethuntilforeldreneforåfinnehjelpmot ham.Ogforeldreneskuffetikke;deoppsøkteingeniøren,appellertetilhanssamvittighet,ogingeniøren, somvelmåhaskjøntatherfantesdetingenutvei, gavsittsamtykketiletoverdådigbryllup,ogutenå knytokhanimotenbetydeligmedgiftsomgjordedet muligforhamågrunnleggeegetentreprenørfirma;sine beskjedneeiendelersomkunnerommesitokofferter, flyttethanovertilvillaenderhansnygiftehustruhadde boddsammenmedsineforeldresidenhunblefødt.

Ingeniørenskjappekapitulasjonkunneallikevel ikkelengerskjulefordikterensmoratdethunhadde kastetseguti,tilsynelatendesåherlighodeløst,ikke vardengjensidigestorekjærlighetensomhun,ifølge sinegenoverbevisning,haddesinhelligeretttil.Hennes fareiettoinnbringendemalervareforretningeriPraha, ogdatterensbekjennelsevardeoppgjorteregnskapers moral;sidenhunhaddeinvestertaltisinkjærlighet (hunhaddejoværtvilligtilåforrådeselvsineegneforeldreogderesstillehus!),villehunatogsådenandre partenskulleleggenedifellesboetenlikestorsumav følelser.Følgeligforsøktehunågjenoppretteuretten ogvilletautigjenfrafølelses-kassendethunhadde investert,ogvisteetterbryllupetsinmannenstoltog strengmine.

Søsterentildikterensmorvarforikkesålengesiden

flyttetfraforeldrenesvilla(hungiftetsegogleietenleilighetmidtibyen),slikatdengamleforretningsmannen bleboendemedsinkoneiførsteetasje,ogingeniøren medderesdatterkunneinnrettesegidetreværelsene ovenpå,tostørreogetmindre,somvarinnredetpresis somdennygiftefruensfarhaddebestemtfortyveår sidendahanbygdehuset.Daingeniørenfikketallerede ferdiginnredetinteriøristedenforsitttidligerehjem, varhanpåmangemåterfornøyd,sidenhanikkeeiet noeannetenninnholdetavdetoovennevntekoffertene;menhanforesloallikevelnoensmåforandringer somskullegirommeneetlittforandretutseende.Dikterensmortillotimidlertidikkehamsomhaddevillet leggehenneundergynekologenskniv,åforstyrredet gamleutseendetavetinteriørsominneholdtforeldrenesatmosfære,toogtyveårshyggeligvaneoghjemlig trygghet.

Denungeingeniørenkapitulerteutenslagdenne gangogsåogtillotsegbareenlitenprotestsomvivil notere:Pådenygiftessoveværelsestodetlitebord;på detsenetykkebenhvilteentunggråmarmorplate,og pådenstodenstatuettavennakenmann;mannen holdtivenstrehåndenlyresomhanstøttetmotsin fremskuttehofte.Denhøyrehåndenholdthanpatetiskløftetsomomfingrenenettopphaddeslåttned istrengene;denhøyrefotenvarflyttetbakut,hodet varkastetlitttilbakeslikatøynenesåmothøyden.Laossdessutentilføyeatmannensansiktvar overmåtevakkert,håretkrølletogdenhvitealabastensomstatuettenvarlagetav,gavskikkelsenetømt pikeaktigskjær,enguddommeligynglingsuskyld;vi harforøvrigikketattordetguddommeligforfengelig;ifølgedeninnskriftensomvarinngravertisokke-

len,varmannenmedlyrendengreskegudenApollon.

Baresjeldenkunnedikterensmorsepåmannenmed lyrenutenergrelse.Somregelstodhanvendtmedbakendenutmotrommet,ellerhankunneværeforvandlet tilstativforingeniørenshatt,noengangerhangdeten skopåhansyndigehode,ogenannengangvarhaniført ingeniørenssokk,noesomvarensærligvanhelligelse avMuseneshersker,dasokkenstinket.

Nårdikterensmortokaltdettemedsålitentålmodighet,vardetikkebarehennessvakesansforhumor somhaddeskylden;hunanteheltriktigatunderdekke avenspøkvillehennesmannmeddennesokkenpå Apollonslegememeddelehennealtdethanavhøflighetfortiet:athantokavstandfrahennesverdenog kapitulertebareinntilvidere.

Pådennemåtenblealabastgjenstandentilenvirkeligantikkguddom,altsåtiletvesenfraenutenom-menneskeligverden,somgriperinnimenneskenes tilværelse,knyttertrådene,skaperintrigeneogrøper hemmeligheter.Denungefruensåopptildensomtil sinforbundsfelle,oghenneskvinneligedrømomskapte dentiletlevendevesenhvisøyneavogtilfunkletien farverikillusjonavregnbuehinneroghvismunnsyntesåånde.Hunbleforelsketidennenakneynglingen somvarblittnedverdigetoghånetforhennesskyld. Hunsåinnihansskjønneansiktogbegynteåønske atbarnetsomvoksteihennesmave,måtteligneham, hennesmannsvakrefiende.Hunvilleatdetskulleligne hamsåmegetathunkunnetenkeatdetvardenne ynglingenogikkehennesmannsomhaddegjorthenne gravid;huntryglethamomathanmedsinundergjørendekraftmåttegjenopprettedenulykksaligeunnfan-

gelsen,trykkedenom,maledenoversomdengang dadenstoreTizianmaltesittbildeutenpåenklattemalersmaltraktertelerret.

UvilkårligfanthunetforbildeiJomfruMariasom ogsåblemorutenmenneskeliginseminator,oghun skaptesegetidealavmorskjærlighetenutenfarens innblandingogforstyrrelse,hunprøvdemedenprovokativlengselåønskesegatbarnetmåttefånavnet Apollon,noesomforhennevardetsammesomom dethet Densomerutenmenneskeligfar. Selvfølgelig visstehunathennessønnvillefåetvanskeliglivmed etsåopphøyetnavnogatallevillelebådeavhamog henne.Hunsøktederforettsjekkisknavnsomkunne væredenungdommeligegreskegudenverdig,ogfestet segvednavnetJaromil(deter Densomelskervåren eller Densomvårenelsker); ogdettevantallesbifall.

Detvarforøvrigblittvårogsyrineneblomstretda hunendagblekjørttilklinikken;ogdergleddenunge dikterenutavhenneetternoentimerssmerter,ogned pådenneverdenstilsmussedelaken.

Deretterbledikterenlagtienlitensengvedsidenav hennes,oghunlyttettilhansdeiligeskrik;hennessåre kroppvarfyltavstolthet.Laossikkemisunnekroppen dennestoltheten;detvarikkemegetdenhaddekunnetopplevestolthetvedfør,endadenvarganskepen: riktignokhaddedenennoeuttrykksløsbakdeloglitt korteben,mentilgjengjeldualminneligfriskebryster,

ogunderdetfinehåret(sålettatdetknaptlotseggjøre åholdefrisyrenpåplass)haddedenetikkenettopp blendende,menupåfallendeyndigansikt.

Morenvarbestandigsegsnarerebevisstdetupåfallendevedsegenndetyndige,særligdahunfrabarndommenavlevetinærhetenavsineldresøstersom kunnedanseheltutmerket,somfikksyddsineklærhos denbesteskreddereniPrahaogsom,prydetmeden tennisracket,utenvanskelighetertrengtesegfremide elegantemennsverdenidethunvendtefaderhusetryggen.Gjennomsøsterenseffektfullevillskapblemoren befestetisintrassigebeskjedenhet,slikathuniprotest lærteåelskemusikkensogbøkenessentimentalealvor.

Hunhadderiktignokhattfølgemedenguttførhun traffingeniøren,enmedisinstudentfraenfamilieiforeldrenesomgangskrets,mendettebekjentskapetmaktetikkeåfyllehenneskroppmednevneverdigselvbevissthet.Dahanengangpåenhyttegjordehenne kjentmedfysiskelskovforførstegang,brøthunmed hamallerededagenettermedenmelankolskoverbevisningomathverkenhennesfølelserellerhennessanservillebliforuntdenstorekjærlighet.Ogdahunden gangnettopptokartium,fikkhunanledningtilåproklamereathunsåsittlivsmåliarbeidet,og(påtross avdenpraktiskefarensbetenkeligheter)besluttethun ålasegimmatrikulereveddetfilosofiskefakultet.

Dahennesskuffedelegemehaddesittetiomkring femmånederpåuniversitetsauditorietsbredebenk, møttedetengangpågatenenfrekkungingeniørsom virkettiltalendepådetogbemektigetsegdetetter tredjegangsmøte.Ogdalegemetdennegangbleovermåte(ogoverraskende)fornøyd,glemtesjelenfortfagstudietsærgjerrigekarriere(såsomenskikkeligsjel

bestandigbørgjøre)ogiltelegemettilhjelp:denunderstøttetvilligingeniørensanskuelser,hansgladelikegyldighetogsjarmerendeansvarsløshet.Selvomhunvisste atdettevaregenskaperheltfremmedeforhenneshjem, villehungjøresegtilettmeddem,dadetbedrøvelig uanseligelegemeideresnærværopphørteåtvilepåseg selvogbegynteiforundringåhyggesegmedsegselv.

Varmorenaltsåendeligblittlykkelig?Ikkesåhelt: hunblekastetfremogtilbakemellomtroogtvil;når hunkledteavsegforanspeilet,såhunpåsegselvmed hansøyne,ogdetforekomhenneideteneøyeblikk athunvareggende,idetnesteathunvarbanal.Hun haddeutlevertsittlegemeilivegenskaptilenfremmeds blikk–ogdettebevirketstorusikkerhet.

Menhvormegethunennvakletmellomhåpogtvil, blehunfullkommentrevetutavsinaltfortidligeresignasjon:søsterenstennisracketdeprimertehenneikke lenger.Hennesegetlegemelevetendeligsometlegeme, ogmorenskjønteatdetvarvakkertåleveslik.Hun lengtetetteratdettenyelivikkemåtteværebareet svikefulltløfte,menblivarigvirkelighet;hunlengtet etteratingeniørenmåtteførehennebortfrafakultetsbenkenogfrahenneshjemogforvandlekjærlighetshistorientillivshistorie.Derforønskethunmedbegeistringsvangerskapetvelkomment:hunsåforsegsegselv, ingeniørenogsittbarn,ogdetforekomhenneatdenne treenighetnåddeopptilstjerneneogfylteuniverset.

Somvialleredeharberettetiforrigekapittel:Moren skjøntefortathansomsatteprispåkjærlighetshistorien,varreddforlivshistorienogikkelengtetetterå forvandlessammenmedhennetilengruppeskulptur somnåropptilstjernene.Menvivetogsåalleredeat dennegangbrøthennesselvbevissthetikkesammen

undertyngdenavdenelskedeskulde.Detvarnemlignoesværtviktigsomhaddeforandretseg.Morens legeme,sominntilnyligvarutlevertpånådeogunåde tilelskerensblikk,trådteinniennyfaseavsinhistorie: Detopphørteåværeetlegemeforfremmedesøyne,det bletiletlegemeforensomennåingenøynehadde.Dets ytreoverflatemistetsinbetydelighet,legemetberørte medsinindreflateetannetlegemesomaldrinoensinne noenhaddesett.Denytreverdensøynekunnealtså baremerkedetsuanseligeytreogikkeengangingeniørensmeninghaddenoenbetydningfordetlenger,fordi denikkekunnepåvirkedetsstoreskjebnepånoevis; nåførstvardetblittfulltutselvstendigogselvtilstrekkelig;mavensomvoksteogblestyggereetterhvert,var detsvoksendereservoaravstolthet.

Etterfødseleninntrådteennyfaseformorens legeme.Dahunforførstegangføltesønnensfamlende munnsugesegfasttilhennesbryst,demretensøtskjelvinginneihennesbarmogsendtevibrerendestråler utgjennomhelelegemet;detlignetelskerenskjærtegn, menhervardetnoemerenndet:enstorroliglykke,en storlykkeligro.Aldriførhaddedetværther;nårelskerenkyssethennesbryst,vardetetsekundsomskulle frikjøpetimeravtvilogmistro;dennegangderimot visstehunatmunnenvarpressettilhennesbrysttil tegnpåuavbrutthengivenhet,somhunfårlovåvære sikkerpå.

Ogdetvarendanoesomvaranderledes:Hvergang henneselskerberørtehennesnaknekropp,varhun bestandigsjenert;dengjensidigetilnærmingvarbestandigenovervinnelseavnoefremmedogdettesamhørighetensøyeblikkvarnettoppderforsåberusende,fordi detvartesåkort.Blyghetensovaldri,dengjordekjær-

ligheteneggende,menpassetsamtidigpåatlegemet aldrimåtteutleveresegutenforbehold.Dennegangvar sjenansenborte;denvarikketil.Beggelegemeråpnet segforhverandremedaltsittoghaddeingentingå skjuleforhverandre.

Aldrihaddehunhengittsegsliktilnoeannetlegeme ogaldrihaddeetlegemehengittsegsliktilhenne.Elskerenkunnenytehennesskjødmenhaddealdribodd der,hankunneberørehennesbrystmendrakkaldri avdet.Akk,denneammingen!Hunbetraktetkjærlig dentannløsemunnensfiskebevegelserogforestilteseg athennestanker,forestillingerogdrømmerfløtmed melkeninnihenneslillegutt.

Detvarentilstandav paradis: kroppenfikklovtil åværekroppfulltutogbehøvdeikkeådekkesegtil medfikenbladet;devarsunketnedienuendelighetav roligtid;delevetsammensomEvalevetsammenmed Adamførdehaddesmaktepletfrakunnskapenstre; delevetisinelegemerbortenforgodtogondt;ogikke baredet:iparadiseterdetingenforskjellpåvakkert ogstygt,slikataltdetsomhørerlegemettil,varfor demblitthverkenvakkertellerstygt,mendeilig;deilige varkjevene,selvdetannløse,deiligvarbrystet,deilig varnavlen,deiligvardenlillestompen,deiligvartarmenehvisfunksjonerblenøyefulgt,deiligvardunen somspiretpådenkomiskehodeskallen.Hunpasset omhyggeligpåsønnensgulp,bærsjogtiss,ogdetvar ikkebareenpleierskesomsorgsomvåketoversønnens sunnhet:nei,hunovervåketdetlillelegemetmedalle detsfunksjonermed lidenskap.

Dettevarnoeheltnytt,formorenhaddefrabarndommenføltenoverspentavskyikkebareforallfremmed,mentilogmedforsinegenlegemlighet;hunfølte

enmotviljemotsegselvnårhunmåttesettesegned påWC(hunforsøktebestandigidetminsteågåinn derslikatingensåhenne),oghunhaddetilogmed hattperioderdahunsjenertesegforåspisenårandre vartilstede,dadetforekomhennemotbydeligåtygge ogsvelge.Lilleguttenslegemlighetsomvaropphøyet overenhverartforavsky,lutrethennenåpåenforunderligmåteogrettferdiggjordehennesegetlegeme også.Melkensomavogtilpipletfrempåbrystvortens furetehud,forekomhennepoetisksomenduggdråpe –oftegrephunomvortenogpressetdenlettforåfå sedenfortryllendedråpenigjen;huntokdenpåfingerenogsmaktepåden;hunsatilsegselvathunville kjennesmakenavdrikkensomhennessønnlevetav, mensnarerevillehunvitehvordanhennesegetlegeme smakte;ogsmaktemelkensøtt,daforsonetdennesmakenhennemedallehennesøvrigesafterogutsondringer,hunbegynteåoppfattesegselvsomappetittlig, henneslegemevarblittbehagelig,positivtogselvfølgeligforhennesomalletinginaturen,somtreet,som busken,somvannet.

Dessverreforsømtemorenlegemetavlutterlykke vedlegemet;endaglahunmerketilatdetalleredevar forsentogathunkomtilåbeholdedenfuretehuden påmavenmeddehvitesprekkeneiunderhudenog denhengendeoverhudensomikkesåutsomkroppens fastebestanddel,menhellersomdensløstutenpåsydde varetrekk.Menmerkelignokblehunikkefortviltnår hunfikksedet.Hvorfuretmavenennvar,varmorens legemelykkelig,fordetvaretlegemeforøynesom foreløpigbaresåverdenitåketeomrissogikkevisste (detvarjo paradis-øyne)atdeteksistererengrusom verdensomgjørforskjellpåstyggeogvakrelegemer.

Hvisikkebarnetsøynesådet,såsåselvfølgeligmannensøynedet,sometterJaromilsfødselforsøkteåforsonesegmedmoren.Etterlangtidelsketdeigjen;men detvarblittanderledesennfør:defantubemerkedeog skjultetiderforsinfysiskeelskov,deelsketihalvmørketogtilbakeholdent.Dettepassetsikkertsværtgodt formoren:hunvissteomsittvansiredelegemeogfryktetfordenaltforlidenskapeligeogåpnefysiskeelskov somkunnetafrahennedendeiligeindrerosomsønnen haddegitthenne.

Nei,nei,hunvilaldrimerkunneglemmeatmannen haddegitthenneenlidenskapfullavusikkerhet,men sønnenenfredfullavlykke:derforflyktethunfortsatt tilham(hankrabbetallerede,hangikk,hantalte)som tilentrøster.Engangblehanalvorligsykogmoren lukketnestenikkeøynenepåfjortendøgnogvaruavbrutttilstedeinærhetenavhanslillehetekroppsom vredsegismerte;selvdennetidengjennomlevethuni ekstase;dasykdommenvarover,forekomdethenneat hunhaddegåttgjennomdødsriketmedsønnenslegeme iarmeneogathunhaddebraktdetmedsegtilbakederfra;detforekomhenneatetterdennefellesopplevelse kunneingentingmerskilledemad.

Mannenslegeme,iførtdressellerpyjamas,etdiskretlegemeinnelukketisegselv,komfradagtildag merogmerpåavstandogmistetnoeavsinnærhet, menssønnenslegemestadigvarhenvisttilhenne;hun ammethamriktignokikkelenger,menlærtehamågå pådo,kledteavogpåham,bestemtehansfrisyreog klær,dagligberørtehunhamutenframedmatensom hunmedstorkjærlighetlagetforham.Dahanifireårsalderenbegynteåmisteappetitten,blehunstreng; huntvanghamtilåspiseogfølteforførstegangathun

ikkebarevarenvenninne,menogså herskerinne over dettelegeme;oglegemetsattesegtilmotverge,detville ikkesvelge,menmåtte;medenmerkeligtilfredsstillelsesåhundenforgjevesmotstandogunderkastelsen, dentynnestrupenderdenavvistematbitensvandring nedoverkunneseesutenpå.

Å,sønnenslegeme,henneshjemogparadis,hennes kongerike…

Oghvamedsønnenssjel?Varikkedenhenneskongerike?Å,jo,jo!DaJaromilforførsteganguttalteetord ogdetteordvar mamma, blemorenhenryktavlykke; hunmenteathunselvfyltesønnenshelebevissthetsom foreløpigbestodavettenestebegrep,slikatsenere,når dennebevissthetenvokser,forgrenersegogblirfyldig, vilhunforalltidværedensrot.Gledeligoppmuntret fulgtehunsidenomhyggeligallesønnensforsøkpåå formeord,ogdahungikkutfraathukommelsener skrøpeligoglivetlangt,kjøptehunendagbokinnbundetimørkeblåpermer,ogidennotertehunaltsom komfrasønnensmunn.

Tarvialtsåmorensdagboktilhjelp,vilvifinne atordetmammasnartblefulgtavflereord,ogder stårordetpappaførstpåsyvendeplassettermormor, morfar,nem,tutut,vovogtiss.Etterdisseenkleord (imorensdagbokerdealleforsyntmedenkortkommentarogdatum)finnervideførsteforsøkpåådanne ensetning;vifårhøreathanalleredeengodstundfør

sinandrefødselsdaghaddeerklært: mammaersnill. Noenukerseneresahan: mammaerslem. Fordenne uttalelsen,somhanytretdamorennektetågiham bringebærsaftførmaten,fikkhanrispårumpen,ogda skrekhangråtende: Jegfinnermegenannenmamma! Menenukeseneregledethanmorenusigelig,dahan sa: Minmammaerdenpeneste. Enannengangsahan: Mammaskalfåetslikkekyss, noesombetegnetathan raktetungenutogslikketmorenoverheleansiktet.

Hvisvihopperovernoenblad,kommervifremtil enuttalelsesomfengslermedsinrytmiskeform.MormorhaddeenganglovetJaromilathanskullefået eple,mensidenhaddehunglemtdetogspistoppeplet selv;dengangfølteJaromilsegsnyttoggjentokflere ganger: Mormorbaresnakket,epletmitthunrappet. Påenvissmåtekunnedenneuttalelsensidestillesmed Jaromilsalleredesitertetankeat mammaerslem, men dennegangfikkhanikkeris,tvertimotsattealleiå le,selvbestemoren,ogdegjentokoftedenneuttalelsen forhverandre(noesomselvfølgeligdenvåkneJaromil lamerketil)somsværtunderholdende.Jaromiloppfattetveldengangknaptgrunnentilsinsuksess,menvi vetmegetgodtatrimetreddethamfrarisetogathan pådennemåtenforførstegangfikkkjennepoesiens magiskemakt.

Pådefølgendesideneavmorensdagbokfinnervi flereuttalelsersomgårpårim,ogavmorenskommentarerfremgårdetklartatJaromilhyggetoggledethele husetmeddem.Såledesskaptehanforeksempeldette fortettedeportrettetavtjenestepikenAnna: Annatjenestepikeløperutoginnsomenhind. Etstykkenedenforkanvilese: Nårviutiskogengår,gledeossihjertet står. Morentroddeatheltbortsettfradetfullkomment

originaletalentsomJaromilvarbegavetmed,hadde dennehansrimendevirksomhetsinrotipåvirkningen fraalledebarnerimenesomhunlesteforhamisåstore mengderathanlettkunnehafåttinntrykkavatdet tsjekkiskespråkbestodutelukkendeavtrokéer,men hermåvirettepåmorenensmule;enstørrerolleenn talentoglitteræreforbilderspiltebestefaren,ennøkternpraktikerogsvorenfiendeavalldiktning,sommed viljetenkteutdetåpeligsterimoglærtedattersønnen demiallhemmelighet.

Jaromillatidligmerketilathansordbleskrevet nedmedstoroppmerksomhet,oghanbegynteåoppføresegderetter;hvishanfraførstavhaddebenyttet språkettilågjøresegforstått,taltehannåforåvekke anerkjennelse,beundringellerlatter.Hangledetseg alleredepåforhåndtilhvordandeandrevillereagere pådethansa,ognårdetofteforekomatdenønskede beundringenuteble,forsøktehanåsigemenhetersom kunnevekkeoppmerksomhet.Engangløntedetseg dårlig;dahanhaddesagttilfarogmor Dereernoen drittsekker (ordethaddehanfraenguttinabohaven, oghanhusketatdeandreguttenehaddeleddheltvilt), gavfarenhamenørefik.

Fradennedagenfulgtehanoppmerksomthvadet vardevoksnesatteprispåisineord,hvadevarenigei, hvadeforkastetoghvadevaropprørtover;dettegav hamanledning,engangdahanstodihavensammen medmoren,tilåuttaleensetningsomvargjennomtrengtavbestemorensklagendemelankoli: Mor,livet eregentligsomdetvilleugress.

Detervanskeligåsihvahanmonforestiltesegved disseordene;sikkerterathanikketenktepådenenergiskeverdiløshetenogverdiløseenergiensomkjenne-

tegnerugresset,menathanvelvillebeskriveenuklar forestillingomatlivetertristogmeningsløst.Menpå trossavathanegentlighaddesagtnoeheltannetenn hanhaddetenktåsi,varvirkningenavhansordstorartet:morenbletaus,strøkhamoverhåretogsåham iøynenemedtårevåttblikk.Blikketvarfulltavrørt anerkjennelse,ogJaromilblesomberusetogønsketå sedetigjen.Dadegikktur,sparkethantilenstenog sasåtilsinmor: Jegsparketensten,mamma,ognå synesjegsåsyndpådenatjegvilklappeden– oghan bøyetsegvirkeligogklappetstenen.

Morenvaroverbevistomathennessønnikkebare varbegavet(hankunnelesedahanvarfemår),men athanogsåvarualminneligfølsomogforskjelligfra andrebarn.Hunuttaltedennesinoppfatningoftetil bestefarenogbestemoren,noesomfylteJaromilmed voldsominteressederhanlekteubemerketmedsine soldaterellersinhest.Etterpåsåhanopptilgjestene somvanketihuset,ogforestilteseghenryktatderes øynesåpåhamsometmerkeligunntagelsesbarn,som kanskjeoverhodetikkeernoebarnidetheletatt.

Dahanssjettefødselsdagnærmetsegoghanom noenmånederskullebegynnepåskolen,forlangte familienathanmåttefåsittegetværelsehvorhanskulle sovealene.Morensørgetovertidensomfløysåfort, menvarenig.Hunbleenigmedsinmannomatde villegiJaromildettredjeogminsteværelsetihusets annenetasjesomfødselsdagspresent,ogdekjøpteen sovesofaogandremøblersompassetietbarneværelse: etlitebokskap,speilsomskulleoppmuntrehamtil renslighetogorden,ogenlitenskrivepult.

FarentilbødsegåsmykkeværelsetmedJaromils egnetegningerogbegyntestraksålimederotetebarne-

tegningeneavepleroghaveripasse-partout.Dakom morenborttilhamogsa:«Deternoejegsågjerneville duskullegjøreformeg.»Hansåopppåhenne,mens hunfortsattemedenbådeusikkerogsamtidigbestemt stemme:«Jegønskermegnoenarkpapirogfarvetusj.»

Hunsattesegnedvedbordetpåsittegetværelse,ladet førstearketutoverogdrevlengepååkopierebokstaverpådetmedenblyant;endeligdyppethunpenselen irødtusjogbegynteåmaledenførstebokstaven,en storL.EtterL-enkomI,ogtilsluttbledettileninnskrift: Livetersomdetvilleugresset. Hunbetraktet sittverkogvarfornøyd:bokstavenestodpårekkeog radogvartemmeliglikestore;oglikeveltokhunet nyttarkogkopierteinnskriftenpådet,ogdennegang farvethundenmedmørkeblåtusj,forfarvenforekom henneåpassemegetbedretildengrenseløsetristessei sønnenstanke.

EtterpåhuskethunhvordanJaromilhaddesagt: Mormorbaresnakket,epletmitthunrappet, ogmed etlykkeligsmilgavhunsegtilåskrive(dennegang medhøyrødtusj): Kjæremormorersåsnill,hunspiser eplernårhunvil. Dahuskethunmedetindresmil Dere ernoendrittsekker, menskrevikkeoppdenneuttalelsen,derimottegnethun(medgrønt) Nårviutiskogen går,gledeossihjertetstår, også(medfiolett) Anna stuepikeløperutoginnsomenhind. (Jaromilhadde riktignoksagtAnnatjenestepike,menordettjenestepikeforekommorenåværeforgrovt),sidenhusket hunhvordanJaromilhaddebøyetsegnedtilstenenog klappetden,ogetteretøyeblikksoverveielsebegynte hunåskrive(lyseblått): Ikkeenstenkunnejegsåre ogendelighelttilsluttogmedensmuleblygskap,men medomsåstørrelysttegnethun(ioransje) Mamma,

jeggirdegetslikkekyss ogderetterendog(medgull) Minmammaerdenvakresteavalle.

Omkveldenførfødselsdagensendteforeldreneden oppspilteJaromilnedtilbestemorenforåliggeder, ogdebegynteåflyttepåmøbleneoghengeoppbildene.Dadeommorgenenbadbarnetkommeoppog vistehamdetforandredeværelset,varmorennervøs ogJaromilgjordehennepåingenmåteroligere;han stodoverrumpletogsaingenting;hansstørsteinteresse (somhanvistebareusikkertogfamlende)gjaldtskrivepulten:detvaretmerkeligmøbelsomlignetenskolepult,bordplaten(somvarskråogtilåslåopp,med etromtilbøkerogskrivehefterunder)hangsammen medsettetiettmøbel.

«Nå,hvasierdu,erduglad?»morenkunneikke holdedetutlenger.

«Ja,jegerglad,»svartebarnet.

«Oghvaerdetdulikerbest,simegdet!»sabestefarensomstodidøråpningensammenmedbestemoren ogsåpådenlengeventedebegivenhet.

«Pulten,»svartebarnet,sattesegogbegynteååpne oglukkelokket.

«Oghvasierdutilbildene,»safarenogpektepå deinnrammedetegningene.

Barnetløftetpåhodetogsmilte:«Demkjenner jeg.»

«Oghvordanlikerdudemnårdeerhengtopppå veggenslik?»

Barnetsattfremdelespåpultensinognikketmed hodettiltegnpåatdetliktetegningene.

Morenshjertepressetsegsammen,oghunvillehelst haforsvunnetutavrommet.Menhunstodherog kunneikkeforbigåinnskrifteneitaushet,dehangder

påveggenogtaushetenvillebetyendom;derforsahun «Ogsepåinnskrifteneogså!»

Barnetsåmedbøyethodenedidetindreavpulten. «Herserdu,jegville,»holdtmorenpåmerogmer forvirret,«jegvilleatduskullehaetminneomhvordanduutvikletdegfravuggentilskolepulten,fordu varetkloktbarnoggledetossalle…»Hunsadetsom omhunbadomunnskyldning,ogisinangstgjentok hundetsammefleregangertilhunikkelengervisste hvahunskullesi,ogtidde.

MenhuntokfeildersomhuntroddeatJaromilikke satteprispågavenhennes.Hanvissteriktignokikke hvahanskullesi,menmisfornøydvarhanikke;han haddebestandigværtstoltavsineegneordogvilleikke sidembaresånnutiluften;nårhannåsådemmøysommeligskrevetmedtusjogforvandlettilbilder,følte handetsomensuksess,ogdetensåstoroguventet suksessathanikkevisstehvordanhanskulletaden,og bleforfjamset;hanforstodathanvar barnetsomytrer betydeligeord, ogvissteatetsliktbarnburdeytrenoe betydelignåogså,mendetfalthambareikkeinnnoen tingogderforbøyethanhodetned.Mendahanmed etlitesideblikkfikksesineegneordpåveggene,forstenet,stivnet,varigereennhanselv,blehanberuset; detforekomhamathanvaromgittavsegselv,athan varmangfoldig,athanfyltehelerommet,athanfylte helehuset.