Eksistensialisme

Page 1



LIVETS BIBLIOTEK

Johannes Sløk EKSISTENSIALISME Oversatt av Bernt Vestre


Originalens titel: «Eksistensialisme» © 1964 by Johannes Sløk Utgitt i det Berlingske Leksikon Bibliotek Første utgave på norsk 1966 i Gyldendals Fakkel-bøker © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 Denne utgave utgitt av Arneberg (Livets Bibliotek), et imprint i Cappelen Damm ISBN 978-82-02-62449-1 1. opplag 2019 Sats: Type-it AS Omslagsdesign: Bengt Olsson Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no www.arnebergforlag.no


Innhold

Oversetterens forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forord: Viggo Johansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 9

1. Eksistensialismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Eksistens. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Fremmedgjørelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Fortaptheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5. Det uopprinnelige språk . . . . . . . . . . . . . . . . 6. Den uopprinnelige handling. . . . . . . . . . . . . 7. Det uopprinnelige forhold til et annet menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. Identitetsproblemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9. Friheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10. Friheten og normsystemet. . . . . . . . . . . . . . . 11. Pascals begrep om kjedsomhet . . . . . . . . . . . 12. Angsten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13. Skylden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14. Den nærværende tid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21 29 38 49 55 71 80 92 106 127 147 162 182 196

Leksikalske stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturhenvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Person- og saksregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

203 213 217



Oversetterens forord

Det har enkelte steder i denne oversettelsen vært nødvendig å tøye vanlig norsk språkbruk en del for å kunne formidle professor Sløks danske tekst på en presis måte. Dette skyldes ikke bare de alminnelige vanskeligheter med en oversettelse fra dansk til norsk, men også – og særlig – de spesielle vanskeligheter som oppstår når det er eksistensfilosofiske temaer som behandles. Her skal det bare nevnes ett eksempel: Jeg har beholdt «besluttethet for» og «besluttetheten», selv om det vel for de fleste ville være mer naturlig å si henholdsvis «beslutning om» og «besluttsomhet». Dette er gjort i samråd med forfatteren, som sier at ordet «besluttethet» også på dansk «lyder let sært». Men det uttrykker et spesielt eksistensfilosofisk begrep (på tysk uttrykt ved hjelp av ordet «Entschlossenheit»), og det kan vanskelig formidles ved hjelp av mer vanlige norske ord. I et annet tilfelle har jeg valgt en oversettelse som forfatteren ikke er helt fornøyd med. Det gjelder min gjengivelse av «yderste interesse» med «dypeste interesse». Forfatteren mener at det ikke bare er

LIVETS BIBLIOTEK

7


tale om en gradsforskjell mellom disse uttrykkene, men om en vesensforskjell. En bokstavelig oversettelse ville imidlertid ikke gå, synes jeg, og det kan også gjøres innvendinger mot de forslag til oversettelse av «yderste» som forfatteren fremsetter: «definitive», «grunnleggende» «siste». Best ville det vel være om man kunne uttrykke det forfatteren legger i «yderste» ved hjelp av det engelske ord «ultimate». Når jeg gjengir disse refleksjonene omkring et uttrykk, så er det fordi leseren – når han står overfor uttrykket – skal være klar over at det har en særegen betydning i boken. Til slutt vil jeg gjerne bemerke at jeg har fulgt professor Sløks bruk av ordet «begrep», selv om vi i det filosofiske miljø i Oslo ikke alltid ville brukt det på samme måte. En justering i retning av vår filosofiske terminologi ville imidlertid medført for store komplikasjoner. Bernt Vestre


Forord Viggo Johansen

For å kunne stille spørsmålet om væren, hevder Martin Heidegger, er det først nødvendig å klargjøre spørsmålsstillerens fundamentale ontologiske status. Hvis jeg forstår ham rett er det fordi du ser alt annet slik du ser deg selv. Hvis du opplever deg selv som et objekt, vil du se alt annet som objekter. Hvis du opplever deg selv først og fremst som Væren, det vil si Liv, vil du oppleve alt annet som først og fremst Væren. Mellom to objekter er det nødvendigvis avstand: fra Væren til Væren er det ikke-avstand. Det er som å helle vann i vann, det er bare vann. Likeledes er det kun én Væren. * Den indiske yogien Ramana Maharshi 1879–1950 hadde et fundamentalt bevissthetsskifte, en åndelig oppvåkning, i en alder av 16 år. Kort etter reiste han hjemmefra og flyttet inn i en hule på det hellige fjellet Arunachala. Der ble han boende resten av livet til han døde en alder av 70 år. Da moren til Ramana fant ut av hvor sønnen befant seg reiste hun etter i

LIVETS BIBLIOTEK

9


håp om å få ham med hjem igjen, noe som skulle vise seg å være et håpløst foretagende. Den eneste responsen til alle morens bønner var en lapp hvor det stod: «Ifølge enhvers karma; den Ene, hvis funksjon det er å styre, ligger til grunn for all handling. Det som ikke skjer vil aldri skje, uansett hvor mye anstrengelse man legger ned; og det som skjer, vil ikke feile å skje, uansett hvor mye man prøver å forhindre det. Dette er sikkert. Visdom derfor, er å forbli stille.»

Ramana Maharshi ble etter hvert oppsøkt av mennesker fra hele verden, og stort sett svarte han det samme til alle; finn først ut av hvem som spør. Hvis du finner ut av spørsmålsstillerens natur vil alle andre spørsmål besvare seg selv. Han hevdet at den mest direkte veien til åndelig oppvåkning var «self-inquiry» (Sanskrit atma-vichara), det vil si å holde oppmerksomheten kontinuerlig på den umiddelbare, indre opplevelsen av «jeg» eller «jeg er». Uansett hva du tenker eller erfarer, kan du spørre: hvem er det som har denne tanken eller erfaringen. Svaret er alltid det samme: det er jeg. Så, hva er dette jeg? Ramana sa at akkurat som kjeppen man bruker for å holde et bål ved like til slutt selv brenner opp, vil tanken «hvem er jeg?» ødelegge alle andre tanker. Når andre tanker oppstår, i stedet for å forfølge dem, skal man heller spørre: «For hvem er det

10

LIVETS BIBLIOTEK


disse tankene oppstår?» Det spiller ingen rolle hvor mange tanker som oppstår. Idet den enkelte tanke oppstår, undersøk med en klar tilstedeværelse: «For hvem har denne tanken oppstått?» Svaret som kommer vil være «for meg». Deretter, hvis man undersøker, «Hvem er jeg?» vil sinnet gå tilbake til sin kilde, og tanken som oppstod vil forsvinne. Ved gjentakende praksis på denne måten, vil sinnet utvikle evnen til å vedvare i sin kilde. Når sinnet går ut gjennom hjernen og sanseorganene, oppstår navn og form; når det holder seg i Hjertet, forsvinner navn og form. Å ikke la sinnet gå utover, men la det hvile i Hjertet, kalles ‘innvendighet’; å la sinnet gå ut av Hjertet kalles ‘utvendighet’. Så, når sinnet hviler i Hjertet, vil det ‘Jeg’ som er kilden til alle tanker opphøre, og Selvet som er evig eksisterende vil skinne. * Søren Kierkegaard, av mange regnet som eksistensialismens far, og Johannes Sløks største inspirasjonskilde, legger vekt på den subjektive inderlighet i sitt forfatterskap. Han utforsker forskjellige måter å være i verden på rent erkjennelsesmessig, forskjellige livsstadier, som kulminerer i det religiøse. Å være kristen for Kierkegaard er ikke noe man er halvlunken til, men et spørsmål om å kaste seg ut på 70 000 favners dyp. Subjektet står i et inderlig forhold til Gud, et forhold det ikke er umulig å rettferdiggjøre på noen objektiv, rasjonell eller logisk måte. I Kierkegaards analyse finner vi fire hovedstadier,

LIVETS BIBLIOTEK

11


som kan være vel verdt å se på for å få en forståelse av det eksistensielle prosjektet: • Spissborgeren – lever i selvforglemmelse og er dermed fullstendig prisgitt ytre omstendigheter. Spissborgeren er ikke klar over seg selv, som et selv, og danner dermed en identitet basert på de rådende konvensjoner. Identitet og virkelighet tar utgangspunkt i ‘man burde’, ‘man må’ og ‘man skal’ – ikke ‘jeg’. • Estetikeren – er blitt konfrontert med seg selv, men flykter kontinuerlig ved å holde seg opptatt og/eller ved sanselig stimulering. Peer Gynt er ofte brukt som et bilde på estetikeren, som holder alt og alle på avstand for å slippe å konfronteres med seg selv. Elegant, men tom. Et mellomstadium her er det ironiske. I et forsøk på å slippe unna tyr man til ironi. Alt kan ironiseres over, noe som igjen skaper den nødvendige avstanden mellom meg og eksistensens fordring, og individet glipper såpeglatt unna. • Etikeren – viker ikke unna, men ser på seg selv med et ærlig blikk. Indre prinsipper trumfer over forfengelighet og livsløgnene får ikke lenger feste. Det etiske mennesket fornekter ikke seg selv, og ser rett på livet. Vi kan si at det er så langt man kommer med fornuften; likevel er det noe som mangler. • Det religiøse stadium – er nettopp ikke fornuftsbasert, men inderlig. Her er ikke logikken rådende, heller ikke prinsippene, men

12

LIVETS BIBLIOTEK


lidenskapen. Ikke den sanselige lidenskapen, men den lidenskapen som transcenderer fornuften og overgir seg til det Høyeste Prinsipp. Dette er mellom meg – Meg, eller meg – Gud. Eksistensialisme, som denne boken forsøker å gi en innføring i, er en filosofisk retning som setter menneskets subjektive eksistens i sentrum. Dette kan naturligvis dras i alle retninger, noe som også har blitt gjort, så innenfor det som bredt kalles eksistensialisme finnes forskjellige retninger som i mange henseende trekker vidt forskjellige slutninger rundt både subjektet og eksistensen. Kierkegaard er en representant for det som kalles teistisk eksistensialisme, altså hvor Gud finnes. Dette blir eksistensialistisk ved at tro er et subjektivt anliggende. Det er meningsløst å prøve å bevise Guds eksistens rasjonelt. Troen er ikke et sett med prinsipper og regler som Man kan følge, men et spørsmål om subjektiv inderlighet. Det er mellom meg og Gud. Kierkegaard sier at etikken ikke når inn til synden; altså, etikk er ikke nok, den trenger ikke inn til menneskets grunnleggende problem. Den etymologiske betydningen av ordet synd er ‘å bomme på mål’. ‘To miss the mark’, som er å tillegge Væren til noe annet enn Gud. Dermed kan vi si at å tillegge selvet status som en ting blant tingene nettopp er den grunnleggende synd – altså misforståelse. Så er vi tilbake til Ramanas atma-vichara, hvem eller hva er jeg, egentlig? Den ateistiske eksistensialismen, som benekter

LIVETS BIBLIOTEK

13


eksistensen av Gud, blir naturlig nok fundamentalt annerledes fra den teistiske i hele sitt vesen. Nettopp fordi Gud ikke er, finnes det heller ikke noen forutgående mening med eller i verden. Følgelig har mennesket ingen tidløs essens, noe vi egentlig er. Tvert imot er vi kastet inn i en meningsløs verden og dømt til frihet, i den forstand at vi hele tiden må ta valg. I valget konstituerer vi oss selv, det er i valget vi ser hvem vi er – og det er fra øyeblikk til øyeblikk. Vi kan velge noe ett øyeblikk, og så det motsatte i neste. Det er ingenting jeg egentlig er; jeg er det jeg velger. Livet er absurd nettopp fordi det er grunnleggende uten mening. Den eneste meningen som finnes er den vi skaper selv, noe som naturligvis er veldig skjørt. Det ligger i eksistensens natur at gulvteppet hele tiden kan rives vekk under oss. Sykdom, dødsfall, skilsmisse, etc.; plutselige endringer i et livsforløp kan like plutselig avdekke dette fraværet av mening, hvorpå mennesket står overfor en eksistens som er kald og taus. Av den grunn kan Camus hevde at selvmordet er det eneste virkelig viktige filosofiske spørsmålet. Hvorfor velge å leve i en verden blottet for mening? Den ateistiske eksistensialismen kalles ofte den franske eksistensialismen, på grunn av sin opphavsmann Jean-Paul Sartre. Andre viktige bidragsytere til den franske eksistensialismen er Simone de Beauvoir, Maurice Merleau-Ponty og Albert Camus. Interessant nok er denne bokens forfatter påvirket av begge disse retningene innen eksistensialismen. Eksistensialisme ble opprinnelig skrevet i 1964 av den

14

LIVETS BIBLIOTEK


danske teologen og idéhistorikeren Johannes Sløk. Hele Sløks liv bar preg av en evig søken etter Gud, som ifølge ham selv, og nok inspirert av Kierkegaard, var en evig søken etter seg selv, eller kanskje sitt Selv? Samtidig var han sterkt inspirert av den franske eksistensialismen og absurdismen og holdt fast ved at livet var grunnleggende meningsløst. Det siste i sterk kontrast til de fleste teologer i den danske statskirke. Man kunne nok med rette spørre: er det i det hele tatt mulig å forene en gudstro med overbevisningen om livets grunnleggende mangel på mening? Sløk lurte vel på det samme med jevne mellomrom, men holdt fast ved at han ikke kunne slippe Gud «for hva var alternativet?» Det var nok ikke uten grunn at Johannes Sløk ble kalt «klassens frække dreng». Han skrev blant annet (Mig og Godot, 1984): «Jeg er ingen religiøs natur, og når sandhed skal frem, afskyr jeg religiøsitet, religiøse mennesker, religiøs fromhed. Jeg er allergisk over for det og foretrækker langt kynikere, spottere, ironikere, ateister, nihilister, anarkister. Jeg er derimod af en række dystre grunderfaringer tvunget til religiøsitet, til min egen form for religiøsitet, til en religiøsitet, som jeg kan stå inde for.» I anledning Sløks 100-års dag i 2016 skrev Kristeligt Dagblad artikkelen ‘Vi må ikke glemme Johannes Sløk.’ Etter å ha lest Eksistensialisme er det lett å si seg enig. Dette er en bok som krever noe av leseren, men for den som holder ut gir den mye tilbake. Den er ikke enkel, mange av setningene må du sannsynligvis lese mange ganger for å kunne gripe dem – og

LIVETS BIBLIOTEK

15


du må senke tempoet. Du kan ikke lese denne boken slik du leser krim. Den må leses sakte og fordøyes deretter. Så til spørsmålet: er det noe med en bok om eksistensialisme fra 1964 som er aktuelt for samtiden i 2019? Hva har den eventuelt å bidra med i vår tid? Alle tider har sine kriser, og i så måte er det ingenting spesielt med vår tid. Det er vel ikke altfor kontroversielt å si at det i Europa og verden for øvrig både er en miljøkrise, økonomisk krise og politisk krise. At dette bunner i en dypereliggende åndeligmoralsk krise burde heller ikke være en spesielt kontroversiell påstand. Hvordan kom vi hit? Vel, siden Johannes Sløk var idéhistoriker, la oss ta en rask kikk på det idéhistoriske grunnlaget for mennesket som åndsvesen. All menneskelig kultur, bortsett fra den vestlige fra 1700-tallet og frem til i dag, hviler på premisset om at mennesket dypest sett er et åndsvesen, og at dette faktum er det viktigste i et menneskeliv. Alle andre goder hviler i dette gode. Selv om Newton selv advarte mot et mekanisk deterministisk syn på tilværelsen, han sa blant annet at «tyngdekraften forklarer planetenes bevegelse, men den kan ikke forklare hvem som satte planetene i bevegelse», var det nettopp det som ble konsekvensen av hans oppdagelser. Klassisk fysikk, og vitenskapelig metode, hadde en så stor suksess i sin evne til å forklare den verden vi lever i at alle andre forklaringsmodeller ble overflødige. En naturlig konsekvens av dette er materialismen, altså at vi lever i

16

LIVETS BIBLIOTEK


et materialistisk univers. Hvis noe er virkelig, er det materielt. Hvis noe har kausal kraft, er det materielt. «Solid, massy, hard, impenetrable moveable particles,» som Newton beskrev det (i 1704). Nietzsche oppsummerer bare noe som allerede er et faktum, når han skriver «Gud er død» (Den glade vitenskapen, 1882). Det ligger i sakens natur at psykologien, når den oppstår som en egen fagdisiplin på 1800-tallet, skiller lag med religionen. Mennesket er ikke lenger definert som skapt i Guds bilde, så vår menneskelighet må forankres i noe annet. Psykologiens adskillelse fra religionen var et oppgjør med overtro, maktmisbruk, og en hel del annet, men det førte også til at hele den åndelige dimensjonen ved mennesket – at mennesket består av mer enn materie – ble forkastet. Hele den vestlige visdomstradisjonen, vår kontemplative levende linje, fra gresk filosofi, og i det store og hele videreført gjennom den kristne mystikken, ble rett og slett brutt – inkludert alle de psykologiske innsiktene ervervet gjennom mer enn 2000 år med kontemplasjon. Vi slo barnet ut med badevannet. Bruddet mellom religion og psykologi åpnet for nye måter å studere mennesket på, som egentlig er én ny måte å se mennesket på, nemlig vitenskapelig. Psykologien arver metodologien fra naturvitenskapen og skrider til verket med å studere mennesket empirisk. Den empiriske metoden går helt grunnleggende ut på å finne og kartlegge psykologiske fenomener som er intersubjektivt observerbare – det vil si at de kan observeres av alle, enten via sansene

LIVETS BIBLIOTEK

17


eller teknologiske apparater. Dette sikrer at resultatet ikke er påvirket av forskerens forståelseshorisont og/eller egeninteresse. Uansett hvem som foretar forskningen, skal resultatet være det samme. Kun da kan vi snakke om objektive fakta. I sin iver etter å bli akseptert som vitenskap kvittet psykologien seg først med ånd, og siden med sinnet, og alt som gjensto var atferd og språk. Vi har fått mye ny kunnskap om mennesket via empirisk forskning, men det åpenbare problemet er det som faller utenfor – vårt indre og mentale liv. Min egen opplevelse av meg selv, og av verden for øvrig, er kun tilgjengelig for meg, ergo er den ikke en mulig gjenstand for naturvitenskapelig forskning. Mitt indre og mentale liv er ikke tilgjengelig for andre observatører enn meg selv. I beste fall kan vi se sammenhenger mellom mentale erfaringer og hjerneprosesser. Siden slutten av 1900-tallet har muligheten for å ‘lese’ av hjernen via PET-, CAT- og MRscanning ført til fremveksten av nevropsykologien som en av de dominerende retningene innen psykologien, men det endrer likevel ikke det grunnleggende problemet – berører det ikke engang – min opplevelse av meg selv (eller min opplevelse av noe overhodet) kan ikke reduseres til elektriske utladninger i hjernen uten at noe svært vesentlig mangler. Nemlig at det er en opplevelse. Vann kan for eksempel reduseres til damp uten at noe vesentlig mangler. Vann forklarer damp, og damp forklarer vann. Elektriske utladninger i hjernen derimot, forklarer ikke at det er noe å være meg.

18

LIVETS BIBLIOTEK


At det er noe å være meg kan ikke studeres i tredje-person, det gir kun mening i første person. Det gir kun mening for meg. Dette problemet er naturligvis allment anerkjent og går under navnet «the hard problem of consciousness». En kort refleksjon før vi går videre: hva mistet vi da vi mistet ånden? Vår plass i det hele. Mening. Iboende lykke, iboende moral, iboende kjærlighet.

«Bevissthetens harde problem» har fått mye oppmerksomhet de siste årene, blant annet i et eget nummer av ‘Scientific American’ med tittelen The Hidden Mind (august 2002). Hovedartikkelen skrevet av Antonio Damasio begynner med følgende spørsmål: «Ved begynnelsen av et nytt årtusen er det klart at ett spørsmål reiser seg over alle andre i naturvitenskapen: Hvordan oppstår settet med prosesser vi kaller sinn fra aktivitetene i det organet vi kaller hjerne?» Litt senere klargjør han sin egen posisjon når han skriver: «Jeg holder fast ved at de biologiske prosessene som nå antas å korrespondere til sinn faktisk er mentale prosesser, og vil bli sett å være det når de blir tilstrekkelig detaljert forstått.» Så, hvor vil jeg med denne svært kortfattede idéhistoriske oppsummeringen? Kun å vise at det livsog menneskesynet som alle de rådende institusjonene i samfunnet bekrefter er en antakelse, en tro, mest sannsynlig er en feilslutning.

LIVETS BIBLIOTEK

19


Hva med å undersøke selv? Hva er det egentlig å være et menneske? Hva er det å eksistere? Til det er denne boken en herlig samtalepartner, for den tar nettopp sitt utgangspunkt i disse spørsmålene. Det er en fortsatt eksisterende myte at bevisstheten ikke kan være klar over seg selv. Akkurat slik et øye ikke kan se seg selv, kan ikke bevisstheten være klar over seg selv. Den kan kun være klar over alt annet enn seg selv, den er alltid rettet mot noe. Men er det egentlig sant? Er ikke du klar over deg selv akkurat nå? Er du ikke alltid klar over deg selv? Hvis du ikke er klar over deg selv, forutsetter ikke det nettopp sin motsats? Hva vil det si å være et menneske? Det burde være et ganske opplagt spørsmål å stille seg, men også å finne et svar på – vi er jo tross alt alle mennesker.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.