Tredve dager i Sandefjord
Vigdis Hjorth
Tredve dager i Sandefjord Roman
© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-36566-0 ISBN 978-82-525-7876-8 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslag ved Jesper Egemar Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: ScandBook Falun AB, 2011 Satt i 10,4/14 pkt. Sabon og trykt på Norbook Cream 80/1,6 Diktet på side 157 er en strofe fra «This be the Verse», hentet fra Philip Larkin: Collected Poems (Farrar, Straus and Giroux, 2001) Baudelaires «Berus dere!» på sidene 196–197 er hentet fra Prosadikt (Vadisholm forlag, 1993), gjendiktet til norsk av Tore Stubberud.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
«Hvis du vil vite hvordan et samfunn er, skal du gå til dets fengsler.» Fjodor Dostojevskij
I
Så langt borte at det er som om det ikke har skjedd. For litt over ett år siden og nesten glemt. Av og til dukker det opp minner derfra, når jeg leser avisen. Av og til dukker det opp i drømme. Når det dukker opp i avisen ligner det drøm og i drømme ligner det noe som står i avisen. Dagene jeg var der beveger seg liksom i én retning, ansiktene jeg møtte der i en annen, og nå etterpå er det vanskelig å avgjøre hva som var dager og hva som var ansikter.
II
OPPTAKT 10-10-2009 Tatt for promillekjøring. Klarer ikke skrive om det. I avisen: Påvirket kvinne kolliderte. Kvinnen var fra Bærum. Ikke hørt noe fra noen. Søren var innom, måtte si det til ham, men ba ham ikke si det til søstrene sine, at jeg vil si det selv, skrive det. Han gikk inn på nettet og sjekket straff osv. Mister sikkert lappen i minst ett år, kanskje fengsel. Han spurte hva jeg hadde drukket, jeg turte ikke være ærlig. Skrev brev til Guri på grunn av Birken, fikk mail to dager etter, hun tok det pent. Var stressa da jeg dro dit. Helt nervøs, som om det syns i trynet mitt. Heldigvis er det mørkt. Guri søt, Birken gikk fint, sol over fjellet. Hørte ikke noe før fire dager etter. Måtte sende sertifikatet i posten. Vil bli innkalt til forhør. Kjørte bilen inn i garasjen, var sikkert ikke lov. 19-10-2009 Politifyren ringte igjen nå nettopp. Jeg sa at jeg var i Frankrike. Det var greit, spurte når jeg var hjemme igjen, jeg sa onsdag. Han ba meg møte på politistasjonen tolv torsdag. 13
22-10-2009 Var så shaky, drakk for mye i går fordi jeg gruet meg og drakk mer fordi jeg ikke fikk sove. Var så redd jeg skulle lukte alkohol eller at han skulle se jeg skalv på hendene da jeg skulle levere papirene. Men han har sikkert opplevd verre folk. Tilståelsesdom. Fortalte alt tre ganger helt åpent, hva jeg hadde drukket, at jeg var glad, hadde løpt, svømt, levert manus, at femtiårsdagen hadde gått fint, at ungene endelig var reist. Han skrev med to fingre. Leste opp for meg. Han skrev pilsner. At jeg hadde drukket fire pilsner. Underlig å høre ordene mine i munnen hans, det vil si, hans ord liksom fra min munn, jeg sa at det lignet en slags novelle. Han sa jeg nok må i fengsel, men at jeg kunne ha med en laptop. Mente saken ville komme opp, avgjøres før jul, håper det. 23-10-2009 Tre dager leseprøver i Kongsberg, stykket som skal opp på gruvemuseet under jazzfestivalen, selv om slutten ikke er klar, klarer ikke skrive, konsentrere meg. Sa det til festivalsjefen på veien, kjørte med ham, forklarte hvorfor jeg ikke har bil. Han fortalte at han hadde sittet inne åtte måneder i en annens navn, for å skrive et stykke, skrev et helt stykke der. Ante jeg ikke, hvis det er sant, at slikt er mulig, vet ikke om jeg tror det. Gikk bare inn porten og viste den andre mannens legitimasjon, sa han. 26-10-2009 Rogaland teater hele uken. Søren sier han ikke har fortalt 14
det til Lene eller Marianne, skrev brev til Lene, hun får det i overmorgen, bedt henne ikke si noe til Marianne, mest redd for henne. 30-10-2009 Møte med teatersjefen om stykket til Torshov, sa det til henne. Ikke farlig. Folk blir ikke sjokkerte, bare jeg som går omkring rystet, sånn er det jo alltid, med alt. 04-11-2009 Skrevet til Marianne med stort besvær. 06-11-2009 Marianne ringte, jeg spurte: Har du fått brev fra meg nå. Nei, sa hun. Hva slags brev. Ingenting, sa jeg. Jo, noe må det være når du snakker sånn. Nei nei, sa jeg, glem det. 09-11-2009 Marianne ringte. Lurte på hvordan hun skulle komme seg rundt uten bil når hun kom hjem, heldigvis mest opptatt av slike ting. 10-11-2009 Ringte Trond og lurte på hva jeg burde gjøre med bilen. Måtte fortelle. Han lo og er sikkert glad for at han ikke er sammen med meg mer. Sier den ikke har godt av å stå i garasjen, at jeg må ringe en Citroën-forhandler. Gjorde 15
det, de sa jeg fikk kjøre den ut så fikk de se på den som om det dreier seg om et alminnelig salg. Gjør det når Lene kommer. 02-12-2009 Lene hjem. Kjørte bilen og solgte den for en latterlig pris. Bærer matvarer og vin i sekker hjemover. 07-12-2009 Fikk innkalling til rettsmøte i dag, innstilling på at jeg mister lappen i tre år! Tredve dager i fengsel, femti tusen i bot. Tre år, og jeg må ta den på nytt etterpå. Rettsmøtet, en slags rettssak, den fjortende. 10-12-2009 Billettkontroll på trikken, klikka nesten av stress, autoritetsangsten tilbake. 14-12-2009 Tingretten. Hva skal jeg si? Gikk greit? Fikk beskjed om å reise meg da dommeren kom inn, ung dame, jeg med mest pondus i lokalet. Holdt på å glemme å reise meg. Sivilstand? Jeg foreslo enslig, singel, ulykkelig, skriv hva du vil! Trakk ikke på smilebåndet. Spurte hva jeg mente om promillen. Jeg sa jeg tok den til etterretning. Lurte på om jeg ville ha behandling. Sa nei. Holdt på å si jeg gledet meg til en øl. Hørte henne lese opp forklaringen min og innstilling på tre år bla-bla. Spurte om jeg hadde kommentarer, jeg sa jeg trengte bilen i arbeidet. Hun sa det var meningen det skulle merkes. Ventet tyve minutter i en 16
krok før jeg ble hentet inn igjen og måtte reise meg for dommeren som leste opp at det ble som innstilt. Verst å gå gjennom lokalet og ut etterpå. 17-12-2009 Marianne sier man ikke kommer inn i USA hvis man har en dom. Rekker ikke ambassaden før vi drar, leser dessuten på nettet at visumbehandling tar tid. Så får jeg feire jul alene hjemme mens ungene er i New York. 21-12-2009 Kom inn. Promilledommer gjelds ikke. 22-01-2010 Innkalling 15-03 klokken 12.00 til soning i Sandefjord fengsel. «Dersom De ikke møter til innkalt tid vil De bli avhentet.» 27-01-2010 Brev fra Sandefjord fengsel, liksom hyggelig. Med bilde av fengselet liksom reklameaktig: Fengselet ligger midt i Sandefjord sentrum. Det er en gammel trebygning som ble modernisert i 1983. Det har plass til 13 kvinner. Tretten! Ringte Guri og leste opp, hun gikk på nettet, sto ikke mer der. En stensilert sak med elendig kvalitet der det står jeg kan fullføre grunnskolen. Jeg kan få samtaler hvis jeg har det «litt vanskelig». Ikke vanskelig, «litt vanskelig». Det er bilder av noe av det de lager på verkstedet, men kvaliteten er så dårlig at jeg ikke ser hva det er. Tøfler? Babykjole? 17
«Vi viser til oppholdet du skal ha her hos oss, sender deg derfor litt informasjon om stedet: Siden dette er et åpent fengsel med gode soningsforhold, legger vi stor vekt på å holde stedet rusfritt. Bruk eller besittelse av enhver form for rusmidler medfører øyeblikkelig overføring til lukket anstalt. Alle innsatte har aktivitetsplikt i tiden 08.30–15.00 mandag–fredag. Du tilbys plass på verksted eller skole. Nødvendig opplæring blir gitt. Vi holder ikke arbeidstøy. Hobbyarbeid og private sysler legges til fritiden. Det er telefonautomat på huset som kan benyttes på fritiden. Du kan ikke motta innkommende telefoner. Telefonkort kjøpes her i fengselet. Mobiltelefon er ikke tillatt benyttet i anstalten. For innsatte som er sykemeldt eller går arbeidsledig ved innsettelsen, vil pengene bortfall under soningen. Du har muligheter for 2 timer besøk i uken. Besøkstiden er mellom 16.00–21.00, på hverdager unntatt mandager og hele dagen i helgene. Personer som er domfelt de siste 5 årene, eller som utholder fengselsstraff, blir normalt nektet adgang til fengselet. Det står utholder. Det er handling en gang i uken, da kan du kjøpe alminnelige dagligvarer. Beløpet du har til disposisjon er kr 275, – som er lønn. Dette kan du ha med deg inn når du skal sone: Bruker du medisiner fast, ta med disse samt erklæring evt journal fra behandlende lege/sykehus. Tilsynslegen i 18
fengselet vil da vurdere om du kan få medisinene her. Regler for hvilke medisiner som kan gis i fengselet er meget strenge. Klær og sko etter årstid, det er muligheter for å vaske klær. Innesko/tøfler Toalettsaker Radio/kassettspiller/CD-spiller Håndarbeid Bøker/blader 5 pk. tobakk eller 200 sigaretter Frimerker 300, – kroner i kontanter, har du mer penger med deg settes de inn på konto på fengselet Legitimasjon Oppmøtetid er innen kl.12:00. Møter du beruset, vil dette medføre overføring til lukket anstalt. Bøtesonere blir løslatt samme tidspunkt som de har møtt. Domsonere som møter innen kl. 12:00, vil bli løslatt kl. 07:30. Velkommen» Ble urolig fordi det ikke sto noe om pc. Ringte og fikk en Oddvar på telefonen, svært blid. Han sa jeg måtte skrive en søknad og sende i posten, de tar ikke mail, presiserte 19
hva jeg ikke kunne gjøre med den, ikke Internett, ikke film, jeg sa jeg bruker den som en avansert skrivemaskin. Skrev søknad umiddelbart og sendte den da jeg gikk kveldstur på bryggene. 30-01-2010 Telefon fra Sandefjord fengsel. En annen mann, like happy, de virker lite formelle. Sa de hadde fått en søknad, og at det var greit med den pc-en til bruk etter arbeidstid, jeg reagerte på ordet. Sa at jeg ikke kunne ha den på rommet, at den måtte være hos dem, i det han kalte vakta, om natten. Heldigvis. 19-02-2010 Skrev til styrelederen i Dramatikerforbundet at jeg ikke kan holde den talen på årsmøtet. Skrev årsaken, men hadde vanskelig for å ordlegge meg, bare så han forstår at det ikke er løgn eller skulk. 22-02-2010 Sms fra styrelederen om jeg ikke kunne få utsatt soning pga. årsmøtet og kulturministeren. Skrev tilbake at det ikke nyttet. At kulturministeren ikke gjorde inntrykk på Sandefjord, egentlig er jeg glad for å slippe den talen, nettopp på grunn av kulturministeren. 06-03-2010 Nærmer seg, kjenner jeg er urolig. Mest for drikkingen. Tenker det i hvert fall er sunt, må tenke sånn. Tatt fram papirene og lest dem nøyere. Ringte og spurte om det 20
er mulig å trene, løpe, skal jeg ta med treningstøy? Den samme Oddvar som jeg nå synes jeg kjenner litt, like blid, sa noe med sykler. Jeg så for meg sykkelutflukter i bøkeskogen. Han spurte hvor lenge jeg skulle være der, da jeg sa det: Tredve dager, sa han: Velkommen til oss! Og: Vi sees! Som om det er noe hyggelig. Ringte Guri og fikk henne til å le, det hjelper. 12-03-2010 Kofferten klar i kjelleren, er så redd for å glemme noe viktig. Pc og alle notater, bøker, en haug artikler fra Weekendavisen, skriver lister. Kjøpt mye nytt undertøy og sokker fordi jeg skjønner de skal gå gjennom bagasjen min. Ny pyjamas. Pakket ned klær jeg ikke bruker ellers fordi jeg ikke liker dem, men rene og hele, for ikke å bruke opp de fine et slikt sted. Masse garn, teppet til Guri som ikke er ferdig. Kjenner meg i rute, underlig å tenke på, fra mandag en måned uten alkohol. Har prøvd å finne ut hvor i byen fengselet ligger, men kartet de har sendt, er for uklart, ser for meg hvordan jeg kommer med min digre koffert, sekk og bag og spør tilfeldig forbipasserende om de vet hvor fengselet ligger: the horror, the horror. Gruer meg til å stå så tidlig opp som jeg må for å rekke det. Seks eller syv, og åtte-bussen til stasjonen, må sjekke togtider, uansett blir det tidlig og jeg kommer ikke til å klare å la være å drikke søndag, så jeg kommer til å være jævlig shaky. 15-03-2010, klokken 11.30 Var redd på toget for at folk skulle forstå hvor jeg var på 21
vei. Hvem drar til Sandefjord med en kjempediger koffert, en tung sekk, en bag med garn? Sa til meg selv at jeg kunne ha en datter jeg skulle besøke i byen. Ingen spurte, ingen kommenterte bagasjen. Hvor var de forresten selv på vei? Overrasker meg alltid ute i verden, all geskjeftighet, all bevegelse, all hast, har vært mer ute i verden de siste månedene enn ellers på grunn av den offentlige transporten. Gikk fint av i Sandefjord i et merkelig marslys i god tid og hadde googlet stedet for ikke å måtte spørre noen. Gikk forbi det, for å være sikker, for ikke å sose når det nærmer seg. Møtte ingen kjente, hvem skulle det være. Nå på kafé ved torget. Har prøvd å lese aviser, men klarer ikke. Ganske skjelven. Alt liksom alminnelig omkring meg. Har drukket en farris, en kaffe, spist en baguette. All bagasjen! Kjenner ingen i Sandefjord, de virker fremmede, langt borte fra som i en avsides dal, det er virkelig en liten by. Bare noen innvandrermenn og gamle damer forbi. Tar sikkert bare tre minutter å gå. Rabler nå bare for å holde ut, for å få tiden til å gå, for å grue meg mindre. Planen er å ringe Lene og snakke hele veien liksom opptatt for å få hjelp inn porten, åpen i sted da jeg gikk forbi, håper den er åpen nå så jeg ikke må stå utenfor, ringe på en klokke eller noe. Lå en Kiwi-butikk rett overfor, der er det kanskje folk. Sidegatene virket tomme, håper det er sånn nå også, ti på, går snart, redd for å komme for sent så jeg i neste omgang må møte til nulte eller sitte igjen. Nå lukker jeg dagboken, nei tre ord til, nå går jeg.