Med din lønn, og kona di som ikke jobber, kan jeg ikke innvilge dere noe lån.
Jeg forstår at du insisterer, men håper du tror meg på at jeg ikke kan hjelpe deg.
Hvis dere kunne stille noe i pant, kan vi alltids finne en løsning …
Jeg vil ikke ha noe lån!
Dette er til å bli gal av, for faen!
Jeg syns du skal roe deg ned. I mine mer enn tjue år som direktør for denne filialen …
Du er ikke i banken. Det er mange år siden du jobbet der.
Det
Dere
eneste jeg vil, er at du får i deg kveldsmaten din. Nå er det blitt sent igjen. Han blir bare verre og verre i hodet. Men Juan, hva koster det deg å la faren din styre tempoet? Jeg orker ikke mer. Han driver meg til vanvidd.Og vi tar oss av medisineringen …
Vi kan definitivt pleie ham bedre her enn om han bodde hjemme.
Prisen inkluderer dessuten tre måltider om dagen.
Tomannsrommet er billigere.Vi har beboere som har levd lykkelig her i mer enn femten år.
Dere kan selvfølgelig besøke ham så ofte dere vil.
Ok, men … vi er veldig opptatt med jobb og sånt, du vet …
Faren din vil få alt han trenger.
God dag.
Hvordan går det?
God dag.
Jeg heter Emilio.
Hvordan går det?
Jeg heter Emilio.
Så bra, pappa. Du har fått venner alt.
Vi må gå nå. Vi skal komme og besøke deg ofte, pappa.
Da får du hygge deg med de nye vennene dine. Ha det! Idiot! Idiot! Idiot! Idiot!
Det er ydmykende å bli behandla som et barn, ikke sant?
Jeg heter Miguel. Du er den nye romkameraten min. Dette er Juan. Juan var radiomann. Han har nok snakka så mye at han har brukt opp orda.Bestyrerinnen gjør klar innskrivningspapirene dine. Hun har bedt meg vise deg rundt på hjemmet.
Ja, og så nevnte hun at du må betale hundre kroner i en eller annen dokumentavgift …
Jeg har vært bankdirektør.
Å, sier du det?
Vel, det er noe internt, bare noe småtteri …
takk.
Noen kompliserte greier som du ikke ville begripe.
Flottings. Hvis du trenger noe, er det bare til å si ifra. Jeg kan skaffe hva du vil.
Kom, så skal jeg vise deg rundt.
Noe småtteri.
Hjemmet har to etasjer.
På den nederste, der vi bor, er folk klare. Det vil si vi som mer eller mindre klarer oss selv.
Nesten alle vi som bor her, har et hue som funker. Ikke like godt som før, men vi kan holde tråden.
du liker å se på TV. Det er en av de få tinga du kan finne på her.
Men det er den kanalen som alltid står på.
ikke naturprogrammer så godt.
Holde tråden. Holde tråden. Dette er TV-stua. Jeg håper Jeg liker Ikke jeg heller. Det gjør ingen, tror jeg.En gang var det visst en gamling som bestemte seg for å skifte kanal, men han sovna før han nådde TV-en. Vi fortsetter omvisninga.
Jeg skal vise deg stua.
Hv-hvor finner jeg en telefon?
God dag, señora Sol.
Jeg må ringe barna mine. De kjørte meg hit, men nå er jeg frisk igjen, så de må hente meg.
Det er en i resepsjonen. Spør der.
F-får jeg bruke den?
Hvor finner jeg en telefon?
Selvfølgelig.
Du betaler meg nå, og så ringer du fra resepsjonen.
Barna mine har forlatt meg her. Jeg må ringe dem. Kommer hun til å få ringe?
Hun ringer aldri, he he!
Når hun kommer til resepsjonen, husker hun ikke hvorfor hun har gått dit. Hun går fram og tilbake hele dagen.
Stua er egentlig helt makan til TV-stua, bare uten TV.
Er ingen våkne her på hjemmet?
Vel …
Jo … kom her.
Du skal få hilse på señora Rosario.
God dag, señora Rosario.
Nei, señora Rosario. Vi skal gå av her.
Señora Rosario sitter og ser ut av vinduet hele dagen.
Hun tror hun er på vei til Istanbul med Orientekspressen.
Har noen vist deg det alt?
Vent her litt.
Señora Rosario, jeg er konduktøren …
Kom, så skal jeg vise deg biblioteket.
Jeg bare så det for meg.
Ja, det er sant. Det er ikke noen vits i å se.
Er det også fullt av gamlinger som sover?
Og den trappa, hvor går den?
Dit opp havner de som ikke klarer seg selv lenger.
Den trappa?
Jo, nå skal du høre … Som jeg nevnte, har hjemmet to etasjer, den med oss som klarer oss, og den med de hjelpetrengende.
De hjelpetrengende?
De som har gått fra vettet, de som har en form for demens, som Alzheimers …
Jeg vil ikke havne der oppe.
Så jeg vil helst ikke vise deg det. Jeg blir bare deprimert.