Endelig voksen

– Må ta mer ansvar selv

Når Mette Vikan Andersen kaster et blikk i krystallkula, ser hun ikke bare et bilde av seg selv som gammel. Hun ser en generasjon eldre som lever lenger, er friskere og tar et større ansvar for eget liv.

-V

i blir flere eldre i årene som kommer, og vi lever lenger enn før. Det er jo fantastisk. De aller fleste ønsker å være i stand til å ta vare på seg selv og mestre egen hverdag også når de blir eldre, sier Mette Vikan Andersen.

Hun er kommunalsjef for mestring og helse i Tønsberg kommune. Hennes viktigste oppgave fremover, blir å sørge for at kommunen har helsetjenester som er tilpasset et samfunn med flere eldre enn i dag.

– Kommunen skal være der når du tren ger hjelp, men kommunen kan ikke stille opp med alt. Det har ikke vi ikke kapasi tet til, og derfor er vi nødt til å tenke litt nytt om hvordan fremtidens eldreomsorg skal se ut. Fremtidens eldre må regne med å ta et større ansvar selv, og når de trenger tjenester fra kommunen, vil flere

få tjenester i sitt eget hjem, sier hun.

Tenk fremover

Derfor mener Vikan Andersen at det er viktig å tenke langsiktig.

- Det kan være vanskelig å ta inn over seg at man en dag skal bli gammel, men når man er 60 år og skal pusse opp huset, kan det være fornuftig å se litt frem i tid. Man bør kanskje legge til rette for at det skal være mulig å bevege seg rundt i huset med en rullator, og at det skal gå an å få inn en bredere seng. I tillegg kan det være greit å ha alle nødvendige funksjo ner på én flate, sier hun.

For selv om kommunen snart åpner et splitter nytt helsehus på Hogsnes, og selv om det alltid skal finnes institusjonsplas ser for mennesker som trenger heldøgns pleie og omsorg, vil flere av fremtidens eldre bo i egen bolig.

- Terskelen for å få plass på sykehjem kommer til å bli høyere. Flere vil bo i egen bolig og å få den hjelpen de trenger der. Da gjelder det å forberede seg, og være bevisst på hvordan man velger å bo. I tillegg kan nye hjelpemidler gjøre hver dagen enklere. Noen av disse hjelpemid lene vil kommunen tilby, men mye kan man også kjøpe til seg selv eller foreldre som har bruk for det, sier hun.

Nye hjelpemidler

Velferdsteknologi har nærmest blitt et moteord. Det er ikke uten grunn, og kommunalsjefen mener nye hjelpemidler blir en viktig del av løsningen i fremtidens velferdsutfordringer.

- Teknologi kan kanskje høres skum melt ut, men det handler rett og slett om nye hjelpemidler som kan gjøre hver dagen vår enklere og tryggere. I tillegg

SER FREMOVER: Kommunalsjef Mette Vikan Andersen slik hun ser ut nå – og slik hun kanskje ser ut om noen år.

kan ulike hjelpemidler bidra til å frigjøre tid for helsearbeiderne, slik at de kan prioritere å bruke tiden sin på oppgaver som krever fagkompetanse, sier Vikan Andersen.

Et eksempel på moderne velferdstekno logi som har blitt tatt i bruk i Tønsberg kommune, er såkalte medisindispensere. Dette er maskiner som sørger for at bru keren får ut riktig medisin til rett tid.

- I dag er det mange som får besøk av en hjemmesykepleier som ikke har andre oppgaver enn å ha med seg et dosett og gi pasienten medisinen. Mange pasienter kan fint håndtere dette selv, dersom de har en medisindispenser. For mange gir dette også en opplevelse av mestring og selvstendighet, og man blir mindre avhengig av hjelp. Ny teknologi kan gi mennesker større frihet, sier hun.

- Må ha nettverk

Medaljens bakside, kan være at den sosiale kontakten blir mindre når man tar i bruk nye hjelpemidler.

- Vi er avhengige av sosial omgang med andre mennesker, og en maskin kan aldri erstatte den menneskelige kontak ten. For noen er det daglige besøket fra hjemmesykepleien viktig, men helseper sonell er en knapp ressurs. Derfor er det ikke riktig å bruke mennesker med den kompetansen til oppgaver som kan løses på andre måter, sier Vikan Andersen.

Hun mener at den enkelte også her må ta et større ansvar selv – og at vi må ta et større ansvar for hverandre.

- Den beste helsa får vi når vi er i aktivitet og når vi er sammen med andre mennesker. For noen blir det en van skelig overgang når man slutter å jobbe og går over i pensjonisttilværelsen. Da gjelder det å være bevisst på at man må ha et nettverk, og både kommunen, fri villigheten og næringslivet har en rekke tilbud som det går an å benytte seg av, sier hun.

Hun tror også at frivillig innsats kan bli enda viktigere i eldreomsorgen frem over.

- Vi har allerede mange som bidrar som frivillige, både på seniorsentrene våre og som besøksvenner. Det tren ger vi enda mer av, både organisert og uorganisert. Vi må få nabokjerringa litt tilbake igjen, sier hun.

Innhold

Fremtidens eldreomsorg

Erling Klausen 102 år

Gull om alderdom fra barnemunn

Bevegelse, den beste medisin

Tips til alkoholfrie drinker

Alkohol – til glede og besvær

Fellesskap rundt matbordet

Den viktige frivilligheten

De eldre stemmene i debatten

Norges råeste helsehus

Trond Viggo - Livet går fremover

Fra seniorsenter til aktivitetshus

Digital kompetanse

Teknologien som hjelper oss

Mestringskurs

Tre tips til en god alderdom

Hjemmets betydning

Aktivitetskalenderen Friskus

Forside: Britt Jorunn og Tomm Olsen. Du kan lese mer om da de testet «moctails» på side 11.

Utgiver: Tønsberg kommune v/Mette Vikan Andersen

Redaksjon: Anders Tyvand Charlotte Svensen

E-post til redaksjonen: postmottak@tonsberg.kommune.no

For mer informasjon om tilbud og muligheter i Tønsberg kommune: tonsberg.kommune.no

Arrangementskalender: https://tonsberg.friskus.com/

hundre

Utgivelse:

Opplag:

Annonser:

Larsen,

Frivillighet

Layout, produksjon og trykk:

Grafisk

I hundre i over hundre år

Hvem er vel bedre til å gi gode råd om livet enn en som har levd det i over hundre år, og fylt avtaleboka med minner hver eneste dag?

–B

are løft vekk den bunken med aviser, og slå deg ned.

Erling Klausen har levd 102 år, og sitter ved de store vinduene i leiligheten sin på Re helsehus. Han peker ned på en bunke med 10–15 aviser som ligger på stolen ved siden av.

På avisforsidene står det om krig og strømkrise. Det må ha blitt noen forsider med fete overskrifter gjennom det lange livet helt fra mellomkrigstiden og ned gangstider i Norge.

– Det er klart jeg har fått oppleve mye. Jeg ble født 2. september 1920, sier han og setter seg frem på stolen.

– På gården Hjerpetjønn har jeg hatt mitt liv i 70 år. Rett etter krigen overtok jeg gården sammen min kone Solveig. Hun var en god bondekone, han smiler opp og ser mot bildet over senga.

– Sammen fikk vi en flott familie. Fire

barn, 11 barnebarn og 20 oldebarn. De sender inn bilder og hilsninger til meg på skjermen borti hjørnet der. Da kan jeg følge med på det som skjer.

Teknologien som har betydd mest I hjørnet av rommet står det noe som ligner på en TV–skjerm, over den ruller bildene. Smilende barn, byggeprosjekter og hverdagsliv. Det er en «Komp» som har som formål å la eldre holde kontak ten med omverden på en enkel måte. Det er ny teknologi som er med på å endre fremtidens eldreomsorg. Det fører praten over på teknologiske endringer og muligheter.

– Den største teknologiske endringen jeg har opplevd? Han tenker seg om litt.

– Det er det ingen tvil om: Traktoren. Vi hadde to hester som dro tømmeret for oss, det var hardt arbeid for oss og

LANGT LIV: Erling Klausen er 102 år, og er fornøyd med livet på Re helsehus.

– Det er fantastiske folk som jobber her, sier han.

dyra. Da den ene hesten måtte erstattes bestemte jeg meg for å gå til innkjøp av en «Gråtass». Det var stor stas. Den trengte ikke hviletid, det var bare å fylle på med drivstoff og jobbe på. Den kosta 10.000 kroner, det var mye penger på den tiden. Jeg måtte låne 2000 kroner av far.

Troen å lene seg til Traktoren og utviklingen av teknologien gjorde livet på gården enklere. Erling hadde også en yrkeskarriere utenfor jordene. Han var søndagsskolelærer og kirketjener.

– Jeg ble kjent med mange på søndagsskolen, og jobben som kirke tjener var veldig fin. Etter mye over talelse ble kona mi Solveig med på å være klokker også. Da kom biskopen og vigslet henne. Det var veldig høytidelig. Der ble vi til vi pensjonerte oss.

– Troen har vært veldig viktig for meg. Det hadde ikke vært det samme livet uten.

Engasjement gir merverdi Troen har også fulgt Erling inn i poli tikken. Etter å først ha vært sentral i Senterpartiet, gikk han over til å være politisk aktiv i KrF.

– Jeg har hatt stor glede av jobbene og engasjementet mitt. Jeg har fått bidra til lokalmiljøet, jeg har møtt mange mennesker og fått mange gode venner. Det å ha venner er veldig viktig, stadfester han helt bestemt.

Dette aktive livet har krevd planlegging og orga nisering. På den hvite hekla duken på bordet bak han ligger det store bunker med brune små almanakker. Kanskje 60–70 stykker.

meg inn i flyet, men de tok meg rundt livet og ordnet opp. Da fikk jeg en ny opplevelse å skrive om. Det gjelder å bli med på de mulighetene man får.

Eget treningsopplegg

Det har uten tvil vært mye å skrive om i bøkene til Erling. Han forteller om et aktivt liv med illegal fotball på løkka under krigen og tømmerarbeid. Milevis med skiturer i de flotte Reløypene selv etter fylte 90 år.

– Det er viktig å holde seg i form.

– Skiturene har jeg vært veldig glad i. Det er viktig å holde seg i form. Det er så mye lettere alt sammen når kroppen fungerer. Her på helsehuset har vi et eget treningsrom, der er jeg to–tre ganger i uka.

Erlings råd til et langt liv:

• Engasjer deg!

• Hold deg i god form

• Få mange venner

• Det er godt å ha en tro å støtte seg på

• Ta vare på minnene

• … Tran til frokost og hvitløk til kvelds

– I dem skriver jeg opp litt om hva jeg gjør og hvem jeg møter. Det har jeg gjort siden 50–tallet. Av og til tar jeg dem frem og minnes tilbake på det som har vært, av og til er det så spennende at jeg ikke klarer å legge den fra meg før året er omme, ler han.

– Her, 13. august, har jeg skrevet om en tur jeg hadde med sønnen min tidligere i høst. Han ser ned og leser: «Var med Robert på en fin flytur til Oslo. En veldig fin tur».

– Jeg trengte litt hjelp med å komme

– Kom, jeg skal vise deg. Han tar tak i rullatoren og går ut av den hjemme koselige leiligheten, og bortover de hvite gangene.

– Det er stort og flott her. Og ser du? Alle som jobber her hilser og smiler. Jeg kunne ikke hatt det bedre i denne delen av livet enn jeg får ha det her. Deilig mat er det også, og da er det viktig å passe på linjene.

Han ler litt og åpner døra til tre ningsrommet. Sykkel, ribbevegger og apparater. Han går bort til apparatet for beinpress. Setter seg ned, justerer opp litt vekt og setter i sving.

– Jeg har to repetisjoner av 30 på denne, så gjør jeg knebøy i ribbeveggen, trener armene i strikkene der og sykler litt, han forklarer ivrig. Han må være rask, for det er en lunsjavtale nede i kafeen som venter på han.

– Men helt til slutt da. Hva er den vik tigste nøkkelen til et langt og godt liv?

– Jeg pleier å fleipe å si at det er tran til frokost og hvitløk til kvelds, forklarer han lurt.

– Er det bare fleip, eller er det noe sannhet i det?

– Jeg har gjort det hele livet, avslut ter han før han smiler og går nedover gangen.

FLYTUR: Tidligere i høst fikk 102-åringen en luftig tur med et småfly.

TEKNOLOGIEN: På skjermen i hjørnet av leiligheten kommer det hilsninger og bilder fra familiens hverdagsliv.

SPREK: Et par dager i uka tar Erling turen til trenings rommet på helsehuset. For han er det viktig å holde seg i form.

Når er man gammel, hvordan ser man at noen er gamle og hva spiser man når man er gammel? Det var noen av spørsmålene vi stilte Anea Kultorp og Lukas Elia Lid på

5 år fra Løkebergstua barnehage.

- Godis og kaker er det beste med å bli gammel

Hvordan ser man at noen er gamle?

ANEA:

Når er man gammel?

ANEA:

Kanskje man blir gammel når man blir farfar eller oldefar?

LUKAS ELIA:

Jeg tror man er gammel når man er 65 år.

Man kan se at noen er gamle når de har grått hår. Ofte blir det krøllete også. Også kler de seg annerledes, med litt sånn bondegårdsklær tror jeg. Men ikke alle. Ikke de gamle jeg kjenner, de bruker ikke alltid kjoler, og om de gjør det er det kjoler jeg syntes er fine. Mange gamle må bruke stokk eller rullestol.

LUKAS ELIA:

Jeg lurer veldig på hvordan de kommer seg fra rullestolen til senga. Kanskje jeg kan lage en rakett som skyter de opp fra rullestolen. Så blir

det ikke så slitsomt? De gamle har rynker.

Hva er bra med å bli gammel?

ANEA:

Når man blir gammel blir man veldig snill, det er litt rart for det er veldig veldig slitsomt å bli gammel. Men det fine er at man kan spise så mye godteri man vil. Og kaker. De gamle har alltid kaker. Kanskje det er derfor de er så snille?

LUKAS ELIA:

-Men jeg tror mange likevel har lyst til å spise gulrot, hvis tennene holder. Det fine med å bli gammel, er at man kan leve helt fritt. Det er ingen som bestemmer over deg.

Prima som

ballerina

For mange er det å holde seg i bevegelse og være sosial den beste medisinen for et godt liv. Når tirsdagsgjengen samles på parketten hver uke har de det prima som ballerina.

GLAD I DANSEN: Guri Aarseth mener det er mye forebyggende medisin i dansen. Balanse, koordinasjon og styrke er noen av ferdighetene som trenes.

–En-to-tre. Opp på tå, rett i ryggen. Armene over hodet. Blikket frem. Bra!

Daglig leder på danse studioet Extend Art of Dance, Camilla Samuelsen Matre, er i full gang med ballettoppvarmingen denne tirsdag for middagen. I lokalet i Tollbodgaten midt i Tønsberg sentrum er hver og en plass på parketten opptatt.

– Dans er en fantastisk aktivitet, og for oss er det viktig å gi danseglede til alle. Tilbudet om seniorballett har vært superpopulært fra vi startet opp for noen år siden, forklarer Samuelsen Matre.

Den klassiske musikken triller ut av høyttalerne, og blikkene er konsentrerte. Alvoret glir over i latter og smil.

– Blitt sterkere

– Vi gråter ikke av feil! Det er en uhøytide

lig gjeng, heldigvis. Dansen, musikken og menneskene gjør at timene bare flyr. Det at vi i tillegg vet at det er så god trening gjør dette ekstra fint, sier danser Guri Aarseth.

Hun er selv lege, og ser viktigheten av å finne noe som gjør at man holder kroppen i aktivitet hele livet. Og i dansen ser hun mye medisin:

– Det er forebyggende for så mange skader og sykdom mer. Her trener vi blant annet balanse, koordinasjon og styrke, forkla rer Aarseth. Hun har vært med på senior dansen siden oppstart, og er nå med på flere partier tre ganger i uka.

– Det er mange som er med på flere timer, forklarer Camilla.

– Og jeg kan se sterkere ankler og en rakrygga gjeng som blir sprekere for hver time. Det er en treningsform som er lystbetont. Det stilles ingen krav til forkunnskap, og det kan tilpasses til hver og en. For meg er det en stor bonus at vi kan være med på å gjøre noe nyttig for folkehelsen, og bety noe i folks liv, forklarer hun.

– Vi elsker det! Ingrid Tanner tar en pust i bakken sammen med dansekollegaene sine.

- Jeg har nesten blitt avhengig av disse dansetimene.

– Ja, for meg har det vært et viktig tilskudd til pensjonisttilværelsen. Jeg gleder meg til hver time, sier Kirsti

– Det er mye medisin i dans

– DANS ER FANTASTISK: Det er ingen tvil om at tilbudet Camilla Samuelsen Matre byr på blir satt pris på av danserne Guri Aarseth, Kirsti Voldhaug og Ingrid Tanner.

DANSEGLEDE: Seniordans har vært populært, og klassene har vært fulle helt siden det startet for noen år siden.

GJØR KLAR FOR SCENEN: Danserne trener til forestillingen «Don Quixote» som settes opp på Oseberg kulturhus i November. Danselærer Maria Bastos er fornøyd med innsatsen til kompaniet.

Voldhaug. Hun er fysioterapeut og ser også store helsegevinster med dansen.

– I tillegg trener vi hodet ved å lære nye ting og vi må huske på trinn og kombina sjoner.

Dans og kafé

På parketten har danserne fått på seg kostymer. De øver til sitt bidrag til årets ballettforestilling på Oseberg kulturhus i november. I år er det oppsetningen «Don Quixote» som hele danseskolen øver til.

– Tidligere var vi usikre på om denne gjengen hadde lyst til å stå på scenen. Men det var mange som hadde lyst til å utfordre seg selv, og mange ble med. Sist så åpnet de hele forestillingen «Tornerose». Det gjør noe med hele miljøet på danseskolen at det er for alle, og jeg har hørt at det er ungdommer som beundrer denne gjengen, og sier

at de selv vil bli sånn når de blir voksne, forklarer Camilla.

Tempoet på musikken er høyere og lystigere. De flotte ballerinaene er blitt til livlige flamenco-dansere i sorte og røde skjørt. Smilene smitter fra fjes til fjes når de danser mot hverandre. Musikken stopper, de hiver etter pusten og gir hverandre en stor applaus.

– Når vi har det så gøy sammen skaper det også vennskap. Det er et sosialt miljø. Det opplever jeg som virkelig verdifullt. Det å glede seg til noe, gjøre godt for kroppen og komme seg ut å være sosial. Det tror jeg er viktig for oss, sier Tanner med bekreftende nikk fra dansekollega ene rundt før de pakker saken og går sammen til sin faste kafémøteplass etter treningen.

SOSIALT: For mange av danserne har det også blitt en sosial arena, og mange treffes også utenfor dansestudioet.

ALKOHOLFRITT: Kjell, Gerd, Tomm og Britt Jorunn stilte velvillig opp for å teste alkoholfrie drinker. Foto: Per Christian Hestnæs

Stettglass, sugerør og spennende smaker. Vi inviterte fire pensjonister med til Foyn bar & restaurant for å teste ut alkoholfrie drinkalternativer.

- Dette var snadder, far!

Se terningkastene og oppskriftene på de neste sidene

UTFORDRING:

–D

enne må jo være kjempegod på en varm sommerdag! Hvis jeg hadde fått servert denne ute, hadde jeg ikke savnet alko holen i det hele tatt, sier Kjell Gran.

Han nipper til en gul drink basert på sitron og pasjonsfruktpuré, og inviterer kona Gerd og venne paret Tomm og Britt Jorunn Olsen til en skål. Ingen av dem er spesielt bevandret i alkoholfrie drinker, men syns det var spennende å få teste ut mock tails.

– Dette var veldig godt, og det blir jo litt mer fest med en gang når man får det servert i et fint glass. Jeg kunne gjerne kjøpt en sånn ute, sier Britt Jorunn.

- Jeg kunne kjøpt to, svarer Gerd.

- Måteholdne

De fire pensjonistene liker å kose seg. Ingen av dem er avholdsfolk, men alle har et bevisst forhold til alkohol.

- Jeg syns det har vært greit å droppe alkoholen når vi har hatt barn i huset. Når vi har hatt selskap der barn har vært tilstede, har vi gjerne laget en alkoholfri punsj med ulike juser og Farris, forteller Britt Jorunn.

Også Tomm er bevisst på at alkohol bør nytes med en viss varsomhet.

– Nå begynner jo både Kjell og jeg å bli det de kaller aldrende menn. Da må man være litt bevisst med tanke på ulike sykdommer og den slags. I tillegg sover man jo dårligere om natta hvis man drikker alkohol, sier han.

- Enkle smaker

Det er Marcus Nylund som har mikset drinkene som de fire pensjonistene får smake. Han er bar manager på Foyn bar & restaurant, og forteller at man bør velge enkle smaker hvis man skal lykkes med alkoholfrie drinker.

– Når folk bestiller alkoholfrie drinker, er det mange som ønsker alkoholfrie versjoner av drinker som vanligvis serveres med alkohol. Det blir ikke alltid så godt, fordi spriten som benyttes er utgangspunktet for hele smaksopplevelsen, sier han.

Han mener resultatet blir bedre hvis man foku serer på de alkoholfrie ingrediensene, og lar disse være utgangspunktet for miksen.

– Hvis man bruker ingredienser med enkle, rene smaker, blir det ofte et godt resultat. Så handler det jo om å finne smaker som passer sammen. Jordbær og basilikum, for eksempel. Det er jo en himmelsk kombinasjon, sier han.

- Det blir en litt annen utfordring å lage drinker

uten alkohol, sier bar manager Marcus Nylund.

Foto: Per Christian Hestnæs

Blueberry Queen

cl blåbær-/bringbærsaft

cl sitronjuice

cl vaniljesukkerlake

Rist i en shaker, sil over i et GT-glass. Dekorer med blåbær og bringebær.

Flower Power

cl sitronjuice

cl hylleblomstsirup

cl sukkerlake

mynteblad

Rist i en shaker, sil over i et vinglas.

med hylleblomst-tonic.

med mynte og sitron.

Sweet Passion

sammen

SMAKFULLT: Kjell, Gerd, Tomm og Britt Jorunn var begeistret for «Moctailsene» som ble servert. Foto: Per Christian Hestnæs

Summer in a cup

cl jordbærpuré

cl limejuice

sukkerlake

basilikumblad

i en shaker, sil over i en kaffe kopp med en skje balsamico.

med jordbær og basilikumblader.

- Man skal selvfølgelig kunne kose seg selv om man blir eldre, men man bør samtidig være oppmerksom på at kroppen reagerer annerledes på alkohol enn før, sier læring- og mestringskoordinator

Hilde Trandokken.

Hilde Trandokken, læringsog mestringskoordinator.

ALKOHOL – til glede og besvær

En øl til maten eller et glass vin på fredagskvelden. For mange bidrar alkohol til kos, hygge og økt livskvalitet, men for noen kan alkoholen også by på problemer.

– Det er viktig å kose seg, men det er veldig individuelt hvordan kroppen rea gerer på alkohol. Når man blir eldre, vil noen oppleve at kroppen reagerer anner ledes enn før. Selv om man tålte et par enheter uten problem da man var yngre, kan kroppen håndtere det dårligere når man blir eldre, sier Hilde Trandokken.

- Vær bevisst

De aller fleste eldre lever gode liv, og de aller fleste har et bevisst forhold til alkohol og andre rusmidler. Trandokken tror likevel at alkohol for noen kan bli en erstatning for et tapt sosialt nettverk.

– Vi vet jo at en del eldre dessverre opplever ensomhet og sosial isolasjon. Noen føler kanskje at de faller litt uten for, og noen har også bevegelsesutfor dringer som gjør det vanskelig å komme seg ut. Da kan man føle at alkohol gir en glede i hverdagen, men for noen kan den gleden bli kortvarig, sier hun.

Hun advarer mot å tro at alkohol vil hjelpe mot problemer som ensomhet, depresjon og angst.

- Man må ikke tro at alkohol løser noe. Utfordringer forsterkes ofte med rus. Hvis man er ensom og føler seg isolert, bør man heller be om hjelp. Det vil alltid være mulig å finne aktiviteter hvor man møter folk. I Tønsberg har vi jo mange fantas tisk fine tilbud, både i kommunal regi og i regi av frivilligheten, sier hun.

Tåler mindre

-Hvis man er ensom og føler seg isolert, bør man heller be om hjelp.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at den eldste delen av befolkningen drikker alkohol oftere enn yngre, men at yngre oftere drikker store mengder. Tran dokken tror en del eldre kunne hatt godt av å bli mer bevisst på hvor ofte de inntar alkohol – ikke minst fordi kroppen tåler mindre alkohol enn før.

- Det er som sagt individuelt hvordan kroppen reagerer, men når man blir eldre har man både mindre væske i kroppen

og dårligere evne til å skille ut alkoholen. Det betyr at man kan bli mer påvirket av samme mengde alkohol, og at rusen kan vare lenger. I tillegg får mange eldre svekket balanse og dårligere muskelstyrke. Det betyr at både risikoen for fall og konsekvensene av å falle kan bli større, sier hun.

Hun oppfordrer spesi elt mennesker som går på medisiner til å være varsomme.

- Når eldre mennesker får utfordringer med alkohol, er det ofte i kombinasjon med medisiner. Alkoholen kan bidra til at medisinene får svekket effekt eller en annen effekt enn de er ment å ha, og medisinene kan bidra til at effekten av alkoholen blir forsterket. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å unne seg en øl eller et glass vin, men det er viktig å være bevisst når man samtidig går på medisiner. Derfor kan det være lurt å høre med fastlegen om medisinene kan kombineres med alkohol, sier hun.

Over gode måltider skapes det gode fellesskap. Det er noe av tanken når den frivillige orga nisasjonen Civitan inviterer til fårikål. Det settes stor pris på av gjestene på Træleborg.

Skaper fellesskap rundt matbordet

Det er dekket til 21 stykker rundt langbordet i Larvikgaten 23 på Træleborg seniorsenter. Det lukter høst. Over kjelene med fårikål står den pensjonerte kokken Reidar Wang. Han er en av de frivillige som byr på lørdagsmiddag til de eldre som bor i omsorgsboligene i nærheten.

– Det er givende å kunne bruke litt av min tid på å gjøre noe for denne gjengen. Det skjer så mye hyggelig og sosialt rundt gode måltider. Det er fint å se at gjestene kommer seg ut av leilighetene hvor de kanskje sitter alene, og kommer hit. Vi i klubben har det også hyggelig og sosialt, sier Wang.

Klubben han snakker om er Civitan. For om lag et år siden søkte de støtte fra Bergljot Bøhns gavefond slik at de kan tilby de eldre på Træleborg og Slagen et hjemmelaget måltid i måneden på hvert av stedene. Det fikk de, og siden har de stilt opp med Wang på kjøkkenet og gode klubbvenner som servitører.

– Nå skal vi snart servere desserten. Det er en deilig hjemmelaget eplekake som Marianne har laget.

Wang peker på asjettene som dande res klare på kjøkkenet av kakebakeren selv.

-Jeg brenner skikkelig for dette pro sjektet, sier Marianne Hansen.

Etter 40 år i hjemmesykepleien er hun nå pensjonert og bruker sin frivillige kraft på å skape matglede.

– Jeg har sett viktigheten av at de eldre får god, smakfull og næringsrik

mat, og ikke minst ser jeg verdien av å skape gode fellesskap, sier hun. Vi samarbeider med seniorenheten om å låne lokaler og med hjemmetjenesten om å rekruttere deltakere fra omsorgs boligene og nærmiljøet.

Sammen med tre frivillige og koselige herremenn fra Civitan setter hun ut desserten, og serverer kaffen.

- Dette er helt fantastisk. Det er nesten som å bo på hotell, sier Berit Bakke som er en av middagsgjestene. Vennene rundt henne nikker enig, og skryter av den gode eplekaken.

Hun bor i en leilighet som er en del av omsorgsboligene i nærheten, og klarer seg selv, men når invitasjonene til dette kommer en gang i måneden er hun alltid rask med å takke ja. Det samme er ven ninnen Lillian Langved.

KOKKEN WANG: Reidar Wang er pensjonert kokk, og har kunnskap som blir satt stor pris på av mange når han nå er frivillig for Civitan.

– Da jeg flyttet hit kjente jeg ingen. Men nå er dette et sted jeg føler meg trygg, og et felleskap jeg gleder meg til å være en del av.

– Nå kjenner hun alle, smetter Berit inn. De ler.

– Dette gjør at vi ikke sitter alene hos oss selv, men kommer oss ut. Dessuten er det godt å bli servert middag i ny og ne og slippe å lage mat. Det har vi gjort nok i vårt liv, Lillian smiler.

Bak henne går de frivillige fra Civitan forbi med en ny runde dessert til de som var ekstra sultne i dag. Kaffekoppen får litt påfyll, og summingen av godprat høres lang vei.

– Jeg har gruet meg til å bli gammel, men det er faktisk ganske fint, sier Berit før de takker for maten for denne gang.

VIKTIGE ILDSJELER: Reidar Wang og Marianne Hansen har et stort enga sjement for prosjektet. Frivillige i eldreomsorgen er en viktig ressurs som er med på å skape gode stunder for de eldre.

KJENTE INGEN: Lillian

Langved kjente ingen da hun flyttet i leilighetene på Træleborg, nå er hun en del av et fellesskap hun setter stor pris på.

Den viktige frivilligheten

Når stadig flere blir eldre, blir mye av kraften til helsevesenet brukt på de som trenger det aller mest. Da er de frivillige en verdifull ressurs som kan bidra til mer fleksible løsninger og et større utvalg av aktivitetstilbud for de eldre i kommunen.

– DE FRIVILLIGE fra Civitan som byr på herlige mid dager er fantastiske, og skaper så mye viktig for de eldre. De er et godt eksempel på en kraft som vi jobber for å skape mer av, sier frivilligkoordinator i Tønsberg kommune Eva Marie Wang-Norderud.

Hun startet i stillingen som den første frivilligkoor dinator i Tønsberg for drøye to år siden etter et ønske fra politikerne.

– Jeg jobber for å systematisere frivilligsamarbei det innenfor feltet mestring og helse, og for å skape en god samarbeidskultur mellom de som er profesjo nelle i helsetjenesten og de som tilbyr gode frivillige aktiviteter. Når dette samspillet er godt skapes det mye for mange, forklarer Wang-Norderud.

HUN FORTELLER at det er mange som bidrar i ulike grupper eller med praktiske gjøremål på senior sentrene, sykehjem og for hjemmeboende. Og hun erfarer et positivt engasjement rundt det å tenke at frivilligheten kan være en verdifull samarbeids partner i omsorgstilbudet vårt.

FANTASTISK: Berit Bakke og Slobodanka Dunderovic takker ja med det samme når den månedlige invitasjonene til middag kommer.

Tønsberg kommune ønsker et tettere samarbeid med frivillig sektor for å stimulere til aktivitet, deltakelse og sosial inkludering for sine innbyggere.

• Kom inn i et fellesskap der andre setter pris på deg.

• Bidra i ditt nærmiljø med det du ønsker og kan.

• Få nye ferdigheter, kunnskaper og erfaringer.

• Gjør en forskjell i ditt og andres liv – bli frivillig!

Kontakt oss

Frivilligkoordinator: Eva Marie Wang-Norderud

Telefon: 476 42 505

E-post: eva.marie.wang-norderud@tonsberg.kommune.no

– Kommunen må prioritere å gjøre de lovpålagte oppgavene, og de oppgavene som trengs aller mest. Da ser vi at de frivillige kan gi merverdi inn i tjenes tene som fagpersonene må velge bort. Det finnes fantastiske eksempler på frivillige som setter i stand kurs, lager vafler, tar med eldre på tur og lager arrangementer. Men det er viktig å understreke at de frivillige ikke kommer av seg selv, og de blir heller ikke værende uten tydelig organisering og ledelse. Frivillige tiltak vil med stor sannsynlighet opphøre dersom vi ikke bruker ressurser på organiseringen, mener hun.

WANG-NORDERUD er selv utdannet sykepleier og har jobbet i den kommunale eldreomsorgen.

– Å jobbe i hjemmesykepleien er travelt, og ofte hadde jeg en kjedelig følelse når jeg måtte skynde meg av gårde til neste hjem – men egentlig hadde lyst til å sette meg ned, og bruke tid med mennesker som satt alene. Vi kan ikke forvente at frivillige gjør denne jobben. Vi må ikke ta det frivillige gullet for gitt, men vi skal gjøre det vi kan for å koordinere og bistå med å gjøre det givende slik at mange vil finne gleden i å bidra, avslutter hun.

– Vi trenger de eldre stemmene i debatten

- Noen seniorer tror kanskje at de ikke er ønsket i samfunnsdebatten, men vi trenger de eldre stemmene også, sier Håkon Moe. Han er leder av Eldrerådet i Tønsberg kommune, og vil at flere eldre engasjerer seg i politikk og samfunnsliv.

Sørlendingen Håkon Moe reiste til sjøs som 16-åring, og gjorde vestfolding av seg da han møn stret av som maskinsjef i Fred Olsen i 1970. Senere fulgte en karriere som selger i elektrobransjen og selv stendig næringsdrivende. Nå forklarer han hvorfor han ikke prioriterte å nyte late pensjonistdager da han etter hvert solgte bedriften og gikk av med pensjon.

- Det handler rett og slett om å ta sam funnsansvar. Jeg hadde lest en del saker om eldre mennesker som ikke hadde blitt tatt vare på slik de skal, og det enga sjerte meg. Jeg hadde lyst til å gjøre det jeg kunne for at det skulle bli bedre, og samtidig ville jeg ha noe meningsfylt å holde på med, sier han.

- Vi blir lyttet til Moe har to perioder bak seg som kom munestyrerepresentant for Høyre på Nøtterøy, og ble medlem av Eldrerådet i Tønsberg kommune i 2011. Han satt som nestleder frem til 2015, og ble deretter valgt til leder i 2015 og gjenvalgt i for bindelse med sammenslåingen av Re og Tønsberg.

- Et eldreråd skal jo være partipolitisk nøytralt, og vurdere sakene ut ifra hva enkeltmenneskene har behov for. Da er vi mer opptatt av at folk får det de tren ger, enn hvilke partier som til enhver tid styrer kommunen, sier han.

Rådet har en rådgivende funksjon i politiske saker. De har rett til å uttale seg, og skal gi anbefalinger og innspill i alle saker som angår eldre.

- Jobben vår er å gå inn i sakene, og vurdere om vi syns at kommunedirek tørens innstilling er riktig. Da inviterer vi gjerne noen fra administrasjonen i kom munen som har jobbet med saken inn i møtet, slik at de kan utdype saken utover det som står i sakspapirene. Deretter diskuterer vi saken internt, og vurderer om vi har behov for å komme med et tillegg eller gi råd om noe annet enn det kommunedirektøren legger opp til, sier han.

Noen ganger får eldrerådet gjennomslag for ønskene sine – andre ganger ikke.

- I alle tilfeller opplever jeg at vi blir lyttet til og tatt på alvor. Politikerne i kommunestyret legger vekt på det

eldrerådet sier, og både nåværende og tidligere ordfører har vært på besøk hos oss, sier han.

- Bruk oss!

Moe mener mange eldre kan bli mer bevisste på å ta ansvar – både i sam funnsdebatten og for sin egen situasjon.

- Noen går til Tønsbergs Blad hvis de føler seg urimelig behandlet. De forteller sin historie, og håper kanskje på støtte og sympati fra samfunnet. Mitt råd er at de heller går til kommunen og finner de rette personene å henvende seg til. Da kan eldrerådet være noen man bør snakke med, sier han.

Han har ingen klar forklaring på hvorfor mange eldre vegrer seg mot å delta i samfunnsdebatten. Likevel tror han at mange eldre tenker at de ikke er ønsket.

– De unge tenker kanskje at vi eldre er så bundet til tradisjoner at vi ikke evner å tenke nytt. Men vi trenger de eldre stemmene i debatten, og det er heldigvis mange eldre som engasjerer seg og som ønsker å fortsette. Det er jeg glad for, sier han.

Håkon Moe som er leder av Eldrerådet i Tønsberg kommune opplever at de blir lyttet til og tatt på alvor.

- Norges råeste helsehus

– Hogsnes helsehus kommer til å bli det mest høyteknologiske

helsehuset i Norge, sier Charlotte Bjørnsen. Avansert teknologi skal gi pasientene som flytter inn i det splitter nye huset mer ro, økt trygghet, større bevegelsesfrihet og raskere hjelp.

–S

osial kontakt er et helt grunnleggende behov for alle mennesker. Vi kan være så faglig flinke og ha så avansert utstyr vi vil, men pasienten vil ikke føle seg ivaretatt hvis vi mangler det sosiale aspektet i pleien, sier Charlotte Bjørnsen.

Hun har permisjon fra stillingen som koordinerende sykepleier, og er nå prosjektleder for den teknologiske satsingen på nye Hogsnes helsehus. Helsehuset vil være spekket av den nyeste velferdsteknologien på markedet, men Bjørnsen er trygg på at teknologien

ikke vil gå på bekostning av menneskelig kontakt.

- Tvert imot. Teknologien vil frigjøre menneskelige ressurser, og dermed gi dem mer tid til å være sammen med pasienter som har behov for hjelp og sosial kontakt, sier hun.

RoomMate

Kjernen i teknologien er et pasientvars lingssystem som heter RoomMate. Dette er en avansert sensor som skanner pasi entrommet hele døgnet, og som varsler personalet dersom noe skulle skje.

- Det sendes et varsel dersom pasi enten faller eller beveger seg unormalt, eller hvis han eller hun for eksempel ikke kommer tilbake fra badet. Den reage rer også på høy lyd, så vi vil få et varsel dersom noen som ikke klarer å trekke i en tradisjonell alarmsnor i stedet roper om hjelp. Varselet går rett til de ansattes mobiltelefoner. Dermed kan de agere umiddelbart, også hvis de ikke hører ropene fordi de for eksempel arbeider på medisinrommet, sier Bjørnsen.

RoomMate er mer avansert enn tidli gere sensorløsninger. Den vil ikke bare varsle om at noe har skjedd - den kan også forebygge uønskede hendelser.

- Mens andre sensorer først reagerer idet pasienten setter føttene på gulvet, vil vår løsning detektere enkelte beve gelser i sengen og varsle allerede i det pasienten setter seg opp. Hvis man vet

Charlotte Bjørnsen, prosjektleder for teknologisatsingen ved Hogsnes helsehus.

at dette er en pasient med stor risiko for å falle og behov for tett oppfølging, kan man gå inn umiddelbart og faktisk rekke å forhindre fallet, sier Bjørnsen.

Hun forteller at Hogsnes helsehus blir den første institusjonen i Norge som installerer RoomMate på alle pasientrom, men at løsningen er utprøvd andre steder i landet.

- Dette er ikke eksperimentelt. Vi har tillit til at det fungerer, og Helsedirek toratet anbefaler kommuner å velge pasientvarslingssystemer som muliggjør passiv varsling og digitalt kameratilsyn. De har for eksempel installert løsningen på Medisinsk klinikk ved sykehuset i Levanger. Der reduserte de antallet fall fra rundt 70 fall årlig til null, sier hun.

Dette bidrar ikke bare til økt trygghet for pasientene. Det sparer også verdifull tid for de ansatte.

Om Hogsnes helsehus

• Hogsnes helsehus åpner dørene i desember 2022

• 120 sykehjemsplasser fordelt på 14 avdelinger

• Kombinasjon av lang- og korttidsplasser

• Totalt 14.000 kvadratmeter over to hovedetasjer

• Bygget skal romme dagsentertilbud, kafé, fellesarealer, frisør og fysioterapi

• Budsjett; 577 millioner kroner

• Bygget av WK Entreprenør, tegnet av Norconsult

- Når man oppdager kritiske situasjo ner tidligere, kan man håndtert dem på noen minutter istedenfor å bruke flere timer på oppfølging eller opprydningsar beid i etterkant, sier Bjørnsen.

- Ikke overvåkning

Løsningen legger også til rette for toveiskommunikasjon mellom pasient og pleier. Hvis en pasient ber om hjelp, kan pleieren svare uten å gå inn på rommet. Også dette gjør hverdagen mer effektiv for de ansatte.

- Hvis en pasient for eksempel har behov for smertestillende, må han i dag trekke i snora. Deretter må pleieren gå inn på rommet for å høre hva det er, for så å gå tilbake og hente medisinene. Nå kan pleieren ta dette med seg på veien, sier Bjørnsen.

Hun understreker at RoomMate ikke inne bærer overvåkning av pasientene.

- Selv om sensorene gir mulighet for visuelt tilsyn, vil ikke de ansatte kunne se inn på pasientrommet med mindre pasienten ber om det selv. Når det sendes et varsel til pleierens mobiltele fon, legges det ved et fullstendig anony misert bilde. Man kan for eksempel se at det ligger en person på gulvet, men man kan ikke se hvem det er. Når varselet er kvittert ut, forsvinner bildet automatisk. Det er altså ingen informasjon som blir lagret på server, mobil eller datamaskin, sier hun.

Hun mener dette i mange tilfeller gir pasienten et sterkere personvern enn dagens praksis på sykehjemmene.

- På dagens sykehjem vet man ikke om pasienten har det bra i det man lukker døra. Derfor må man fysisk inn

på rommet gjennom natten for å se om alt er ok, og i noen tilfeller må en person sitte inne hos pasienten 24 timer i døgnet for å forebygge at vedkommende faller. Nå får man et varsel og kan gå inn ved behov, og så kan pasienten få en hel natts søvn når alt faktisk er i orden, sier hun.

Mer bevegelsesfrihet

På Hogsnes helsehus vil pasienter og ansatte også bli utstyrt med en brikke som til enhver tid forteller hvor de befinner seg. Brikken skal bæres som et smykke rundt armen, og vil både ha en alarmknapp og fungere som nøkkelkort og døråpner inn på pasientrom og andre rom der den enkelte har tilgang.

- I dag må pasientene som regel holde seg på sin egen avdeling grunnet samtidig behov for nærhet til hjelpere, og sykehjem blir ofte kritisert for ikke å ivareta bevegelsesfriheten. Med denne løsningen kan pasien ten varsle og be om hjelp også hvis han befinner seg i hagen eller i en annen del av bygget, forteller Bjørnsen.

Dersom pasientene opplever seg over våket når de benytter hjelpemiddelet, kan de velge å ta brikka av seg. Brikkene vil også bli plassert på rullestoler, blod trykksapparat og annet medisinsk utstyr.

- Du vil ikke tro hvor mye tid vi bruker på å lete etter utstyr. Et blodtrykksap parat av den typen vi bruker, koster opp mot 30.000 kroner. Dermed har vi ikke ett på hver avdeling. Nå kan vi endelig ha full oversikt over hvor utstyret befinner seg, og dermed slipper vi å lete, sier Bjørnsen.

Økt trygghet til pasientene, og sparer verdifull tid for de ansatte

RÅD:

-

Start sparingen i tide

Tenk på pensjon i tide, ha en bufferkonto og tenk igjennom hvordan du vil håndtere en situasjon med strammere økonomi enn i dag. Det er de viktigste rådene fra lokalbanksjef Kristin Eide ved Sparebank1

Sørøst-Norge i Tønsberg. Råd til deg som er senior – og til deg som en dag skal bli det.

Det handler om forbruk og prioriteringer. Kanskje man må droppe en feriereise, eller vente med å kjøpe de skoene eller ta den middagen ute, og heller prioritere å betale lån og strøm, sier hun.

En ny generasjon seniorer

–A

visene er fulle av fete over skrifter om hvor galt det kan gå med økonomien fremover, men jeg tror ikke det blir så ille som man kan få inntrykk av. Vi får et høyere rentenivå og ekstra bo-kost nader, men erfaring viser at vi klarer å tilpasse oss nye situasjoner relativt raskt, sier Kristin Eide.

Rentene stiger, strømmen er dyr, og mange er usikre på hvordan økonomien vil utvikle seg fremover. Kristin Eide har lang erfaring med å gi økonomiske råd til både unge og eldre, og selv om

hun ikke hører hjemme blant de største pessimistene, mener hun det er viktig å være forberedt på eventuelle endringer i økonomien.

- Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan man skal håndtere sin egen økonomi når situasjonen endrer seg.  Det er viktig å ha en bufferkonto så man kan håndtere uforutsette utgifter, og det er viktig å være tilstede i sin egen økonomi og ha oversikt. De aller fleste er veldig flinke til å områ seg og tilpasse seg en ny situasjon, og da handler det jo om å se på tingene man selv kan gjøre noe med.

Eide mener dagens pensjonister er annerledes enn før – både når det gjelder livsstil og økonomi.

– De fleste eldre har bedre råd enn før, men mange har også mer gjeld. De fleste er jo spreke og aktive, og mange er opptatt av å hjelpe barn og barnebarn økonomisk her og nå fremfor å etterlate seg en størst mulig arv. Før hadde man gjerne et mål om å bli gjeldfri før man ble pensjonist. Nå er det mange som først og fremst er opptatt av å få så lang nedbe talingstid som mulig på lånet, sier hun.

Hun tror dette også henger sammen med at mange lever livet på en litt annen

Lokalbanksjef Kristin Eide oppfordrer til å ha et bevisst forhold til hvordan man skal håndtere sin egen økonomi når situasjonen endrer seg.

Foto: Per Christian Hestnæs

måte enn før. Flere reetablerer seg i voksen alder, og pådrar seg dermed også ny gjeld.

– Før kunne man frigjøre kapital når man valgte å selge eneboligen og flytte i leilighet. Nå opplever mange at leiligheten koster mer enn verdien på boligen de selger, sier hun.

– Start i tide

Det viktigste rådet fra banksjefen til deg som enda ikke er pensjonist, er å begynne å tenke på pensjonen allerede nå.  – Det er mange som ikke helt ser poenget, når de fortsatt har en del år igjen i arbeidslivet. De har kanskje sett at foreldregenerasjonen har klart seg greit økonomisk som pensjo nister, og tenker at det skal gå greit for dem også. Det de kanskje ikke har tatt inn over seg, er at de må regne med å jobbe til de er over 70 år for å få en til svarende økonomisk situasjon, sier hun.

Dette henger sammen med pensjons reformen, og en ny måte å beregne pensjonen på. I det nye pensjons systemet regnes alle yrkesaktive år med i pensjonsberegningen, og jo lenger man velger å stå i jobb, dess større blir pensjonen.

– For at fremtidens pensjonister skal få samme pensjon som dagens, må de altså stå lenger i jobb eller spare til egen pensjon ved siden av det man får fra folketrygden og arbeidsgiver. Både folketrygden og arbeidsgiver bidrar med noe, men det på toppen – det man skal kose seg med – må man stå for selv.

– Begynn i det små Rådet er derfor å komme i gang med pensjonssparing så tidlig som mulig.

– Det er ingen grunn til å vente. Hvis man velger å vente til man nærmer seg pensjonsalder, går man glipp av mange gode år med sparing. Det er bare å komme i gang, og det første man bør gjøre er å få en oversikt over hvor mye man har anledning til å spare, sier Eide.  Noen vil foretrekke å sette sparepen gene på en sparekonto i banken. Har

man en lang sparehorisont og kan tåle å ta litt risiko, anbefaler banksjefen imid lertid å velge fondssparing.

– Det kommer jo litt an på hvilket tidsper spektiv man har, og man må velge spare form ut ifra hvilke planer man har og når man trenger pengene. Men hvis man har noen års tidsperspektiv, vil jeg anbefale å spare i fond. Noen syns det kan virke utrygt å gå bort i fra tradisjonell bankspa ring, men for de fleste vil fondssparing trolig gi bedre avkastning. Man bør sette av litt penger hver måned, og så bare forsøke å glemme dem frem til den dagen man har planlagt å bruke dem, sier hun.

Hun sammenligner det å begynne å spare til pensjon med det å begynne å trene i januar; Det viktigste er å komme i gang, og man bør ikke ta altfor hardt i fra start.

– Kanskje kan man starte med 500 kroner i måneden, og heller øke etter

hvert hvis man har muligheten, sier Eide.

Ulik situasjon

Mens noen seniorer har en god og roms lig økonomi, opplever andre at økono mien blir trang når yrkeslivet er over.

- Hvis man er eldre og har sparepenger man ønsker å forvalte, må man vurdere hvilken sparehorisont man har og hvor stor risiko man er villig til å ta. Fond har tradisjonelt gitt god avkastning, men man vil også oppleve svingninger, sier Eide.

Enten man er blant dem som har litt penger i frakkeforet eller man må snu på krona for å få endene til å møtes, anbe faler Eide å ta en prat med en rådgiver i banken.

– Mange syns nok det er litt vanskelig å orientere seg. En rådgiver hos oss kan gi deg anbefalinger om hva du bør gjøre med sparepengene, og kan også gi deg råd dersom du har det litt trangt. Da blir det aller viktigste å stille en diagnose, og å få oversikt over forbruket og hvilke grep man kan gjøre, sier hun.

VELKOMMEN: Kristin Eide er klar til å ta imot deg som trenger gode råd og en prat om privat økonomien.

– De fleste eldre har bedre råd enn før, men mange har også mer gjeld.

DNT Senior Tønsberg og Omegn er en populær turgruppe for voksne. Vi har tur hver uke fra april til senhøsten, og vi går på nye steder hver gang. Tempoet er rolig, og alle er velkomne. Vi møtes onsdager kl. 10 på Greveskogen parkering og legger opp til samkjøring. Erfarne turledere og lokale kjentmenn loser oss gjennom uke etter uke.

Å være frivillig i DNT betyr å legge til rette for friluftsopplevelser for hele befolkningen. Vi rydder stier, har tilsyn på hytter og bidrar på arrangementer i mange former og fasonger. Vi har alltid bruk for flere nye krefter - og særlig i arbeidet med hytter og stier. Om du vil bruke tiden din på noe hyggelig og meningsfullt, så ta kontakt med oss!

MOTIVERER: Trond Viggo Torgersen gir gode råd til hvordan vi kan motivere oss, og lage rutiner for et langt og godt liv. Foto: Alexander Øvrebø

- Jeg begynner å finne gleder som er kommet med mine levde år, sier Trond Viggo Torgersen. Vi har snakket med legen og den folkekjære program lederen om alderdom. Han er aktuell med boka «Kroppen... for voksne»

- Livet går fremover

Hva motiverte deg til å skrive boka?

– Jeg tenkte ganske likt som da jeg skrev «Kroppen» for over førti år siden, men nå for et voksent publikum. Det er så mye samlet vitenskapelig kunnskap om kroppen som burde være tilgjengelig for folk flest. Kunnskap som man kan bygge på hvis man ønsker å endre på vaner og forberede seg på at aldringen når alle.

Hvorfor tenker du det er viktig med kunnskap om hva som skjer med kroppen vår?

– Vi kommer til å få en lengre tid i eldre kropper enn det være forfedre fikk, og de fleste ønsker å ha et så godt liv med så funksjonell kropp som mulig. Å ha en kropp og sjel som ikke lager for store begrensninger for det livet vi ønsker oss er nok et mål for de fleste. Da trenger man rutiner og strategier for hvordan man skal invester i kroppen, slik at den blir en venn og ikke en motstander når «honnør-tiden» setter inn.

Er det noe som har overrasket deg når du skrev boka?

- Som lege overrasker det meg nok mest at kunnskap kan være veldig demotiverende slik den presenteres på nettet. Det ser jo helt uoverstigelig ut å oppnå alle disse vellykkede kropps resultatene. I virkeligheten handler det mer om å kjenne sin egen kropp, sin egen families utfordringer og så bestemme seg for små endringer som på sikt gir mer glede og velvære.

Det er litt skummelt å lese boka, om alt som skjer med kroppen vår – men hva er det aller beste med å bli gammel?

- Jeg begynner å kalle meg gammel både fordi jeg har levd

over sytti år, som i seg selv sier noe om aldring, og fordi jeg nå begynner å finne gleder som er kommet med mine levde år. For det første leter jeg etter hva som går bra og plukker ut de endringene som jeg kan gjøre noe med for å forbedre. Så ser jeg jo at jeg har en bedre oversikt, er mer overbærende, mer glad, har mer forståelse for unge som vil noe annet enn det som får mye fokus i sosiale medier. Jeg tror vi som er blitt eldre kan tilføre noe til nåtiden hvis vi orienterer oss, interesserer oss og blander oss med de som er yngre enn oss. Altså ikke isolerer oss i det vi har opplevd og ser i bakspeilet. Livet går framover.

Det er stort fokus på å skjule at man blir gammel. Rynker skal rettes, og hår skal farges. Hva tenker du om dette fokuset?

- En gammel kropp har sin skjønnhet, slik barnets og de unges kropper har det. Hvis vi steller oss og oppfører oss hensyns fullt, er aksepterende og interesserte så er mye gjort. Den gamle kroppen har en trygghet og minner om at livet har sine faser og at vi alltid er et ledd i den store kjeden av liv som går gjennom tiden.

Råd for hvordan man best kan «komme i gang» med de gode vanene?

- I boka har jeg mange vinkler inn mot hvordan man kan aksep tere, og leve godt med, det man ikke kan gjøre noe med og hvordan man kan motivere seg og lage seg rutiner for å jobbe med de oppoverbakkene som alderen gir av begrensninger for kropp og sjel.

Joga sengebunner

Regulerbar seng

Dundyner

– Seniorsentrene våre er ikke bare til for de eldste, sier virksomhetsleder Grethe Johnsen. Nå skal aktivitetstilbudet ved de fire senior sentrene utvides ytterligere, og navnet endres til «aktivitetshus».

Fra seniorsenter til aktivitetshus

Kurs, konserter, treningstilbud, felles måltider, turer og semi narer. Dette er bare noen av aktivitetene som tilbys ved de fire seniorsentrene som drives av Tønsberg kommune.

– Gode og meningsfulle aktiviteter er viktig for å ha et godt hverdagsliv. Derfor er seniorsentrene utrolig viktige møteplasser for mange mennesker, og de tilbyr nok flere og mer varierte aktivi teter enn det folk flest er klar over, sier virksomhetsleder Grethe Johnsen.

Nytt navn

Det er mange som benytter seg av tilbudene ved dagens seniorsentre, men kommunen har likevel ønsket at tilbudet skal nå enda bredere ut til innbyggerne enn det gjør i dag.

– Vi ser at det ofte er de eldste som benytter seg av tilbudene våre, men vi har ønsket å nå en bredere og yngre mål

gruppe. Den siste tiden har flere yngre også benyttet tilbudene våre, og vi håper det fortsetter, sier Johnsen.

Høsten 2021 behandlet kommunestyret en fagplan om aktiv aldring og frem tidens eldreomsorg. Der ble det vist til en lokal undersøkelse som viste at det er behov for å modernisere tilbudet ved seniorsentrene, og at mange innbyggere ønsker seg møteplasser der mennesker kan komme sammen på tvers av genera sjonene.

– Nå i høst ble fagplanen fulgt opp med en egen sak i kommunestyret om utvik lingen av tilbudene på seniorsentrene. Der ble det bestemt at seniorsentrene skal endre navn til aktivitetshus fra 1. januar 2023, og at den nedre alders grensen på 55 skal oppheves. Vi håper at begge deler kan bidra til at flere blir interessert i de tilbudene vi tilbyr, og

Mer frivillighet

Både politikere, ansatte og brukere har deltatt i en prosess der de har kommet med ideer og fortalt hva de ønsker at fremtidens aktivitetshus skal være.

– Vi har også gjennomført dialogmøter med innbyggerne i lokalmiljøene rundt sentrene, og spurt folk om hvilke tilbud de ønsker seg og hva de eventuelt kan bidra med selv. I tillegg deltok vi på Frivilligbørs i regi av Tønsberg og Færder kommuner i september, og der inngikk vi flere avtaler med frivillige aktører som ønsker å tilby ulike aktiviteter ved sentrene våre. Frivillige lag og foreninger kan også låne lokaler til møter og ulike aktiviteter. Så det skjer allerede utrolig mye på seniorsentrene, men det kommer til å skje enda mer på fremtidens aktivitetshus, sier Johnsen.

VIL FORNYE: Grethe Johnsen ønsker å fornye tilbudet ved seniorsentrene. Foto: Per Christian Hestnæs

at sentrene kan bli de møteplassene vi ønsker at de skal være, sier Johnsen.

-

Våg å bli digital!

- Det å være på nett er ikke så skummelt som mange tror, og vi kan hjelpe deg så du blir trygg, sier Lisbeth Johansen. Hun er leder av Seniornett i Tønsberg, og brenner for å hjelpe eldre til å takle den digitale hverdagen.

BankID, Digipost og Altinn. Sam funnet vårt har utviklet seg til å bli en jungel av apper, nettsider og digitale løsninger, og mange eldre vegrer seg for å bli en del av det digitale universet.

– Det gjelder å våge, og tørre å være litt leken for å lære seg digitale løsninger, oppfordrer Lisbeth Johansen som er leder av Seniornett i Tønsberg.

- Det er mange som strever. Det er mange som ikke tør, og noen vil rett og slett ikke. De er ofte redde for å gjøre noe galt, men vi er opptatt av å fortelle dem at de ikke kan gjøre så mye feil. Det gjelder bare å våge, og å tørre å være litt leken, sier Lisbeth Johansen.

Da hun ble pensjonist for noen år siden, merket hun selv at den digitale utvik lingen gikk så fort at hun måtte ta et bevisst valg for å henge med. Samtidig fikk hun et stort behov for å hjelpe andre.

- Når man er på en arbeidsplass, har man jo hjelpen i nærheten hele tiden. Når man blir pensjonist må man klare seg mer selv, eller be om hjelp. Jeg så at det var et behov der ute, og jeg hadde lyst til å fylle pensjonisttilværelsen med noe positivt. Dermed begynte jeg å engasjere meg i Seniornett, forteller hun.

- Viktig

Seniornett er en frivillig organisasjon som jobber for å inkludere seniorer i den digitale hverdagen. Organisasjo nen har over 200 lokalforeninger over hele landet, og flere tusen frivillige som hjelper medlemmene med små og store datautfordringer.

- Mange vet jo nesten ikke hva de skal be om hjelp til engang. Et klassisk eksem pel, er at det var ektefellen som pleide å ta seg av alt som måtte ordnes på nett. Når man så blir alene, skjønner man ingenting av hva man skal gjøre, sier Johansen.

Hun mener det er en stor samfunns utfordring av mange eldre ikke klarer å henge med i den digitale utviklingen.

– Samfunnet blir jo bare mer og mer tilrettelagt for at alt skal foregå digi

talt. Det gjelder ikke minst bankene og offentlig sektor. Når mange eldre med dårlig digital forståelse ikke mestrer de ulike løsningene, er det en kjempeut fordring. Vi vet at mye av informasjonen under koronapandemien gikk under radaren for en del eldre, fordi alt skulle skje digitalt. Og mange klarte for eksem pel ikke å betale for seg på bussen, fordi de måtte betale via en app på mobiltele fonen sin, sier hun.

Men det å henge etter i den digitale utviklingen skaper ikke bare praktiske utfordringer. Johansen mener at det også kan oppleves belastende for den enkelte.

– Det å oppleve mestring er viktig når man er ung, men det er like viktig når man blir eldre. Når noen ikke har den digitale kompetansen som kreves for å delta i samfunnet, skaper det også utenforskap. Noen er rett og slett sinte, og mener at digitaliseringen har ødelagt livet deres. Man mister noe av verdig heten. Derfor er vi opptatt av å trygge dem på at de skal få hjelp, sier hun.

En til en Som medlem i Seniornett får man tilgang på gratis opplæringsmateriell på Senior nett.no, jevnlige nyhetsbrev med tips og råd, og tilgang på gratis hjelp via e-post eller telefon.

- Vi arrangerer også medlemsmøter, og tilbyr både kurs og en-til-en-hjelp. Noen trenger hjelp til å forstå hvordan helt grunnleggende ting fungerer, mens andre er litt mer avanserte og ønsker å lære seg bildebehandling og å opprette album på telefonen sin. Det er uansett veldig mange som har god nytte av en-til-en-hjelpen, sier Johansen.

Hun minner om at også kommunene har plikt til å hjelpe innbyggerne med å kunne delta i den digitale delen av samfunnet. Gjennom tjenesten Digi hjelpen bistår Tønsberg kommune

Camilla Prag og de andre ved servicesenteret på rådhuset er klare til å gi deg digital første hjelp.

Digital førstehjelp?

Digihjelpen er et tilbud til deg som trenger digital førstehjelp!

Trenger du hjelp til å finne fram i kommunens tjenestetilbud? Trenger du bistand til å fylle ut digitale skjemaer eller få tilgang til digital informasjon fra offentlige virksomheter?

På servicesenteret ved Tønsberg rådhus kan du både låne PC og få hjelp til å lykkes!

Tirsdager, kl. 12.00-15.00. Ingen timebestilling nødvendig.

innbyggere som trenger hjelp til å finne frem i kommunens tjenestetilbud, fylle ut søknadsskjemaer, få tilgang på personlig informasjon fra offentlige nettsteder og å laste ned og bruke apper. Hjelpen gis i servicesenteret på rådhuset hver tirsdag mellom 12.00 og 15.00. Man kan låne PC

på rådhuset, og trenger ikke å bestille tid på forhånd.

- Det er ikke alle kommuner som har tatt ansvar og etablert et slikt tilbud, men det har heldigvis Tønsberg gjort, sier Johansen.

SER INN I FREMTIDEN: Ragnar Aunan jobber med dagens velferdsteknologi, men har også en viktig rolle med å se hvilken teknologi som kan komme til nytte fremover. Her tester han virtu elle briller, VR-briller, der han ser en annen virkelighet. Kommunen vurderer hvordan de kan være nyttig i opplæring i fremtiden. Foto: Per Christian Hestnæs

Se for deg at du kan få en maskin som doserer de rette medisinene til deg til rett tid, at hjemmetjenesten får en beskjed dersom du ikke kommer deg ut av senga eller at døra ikke har vært åpnet, og en skjerm i stua der familien enkelt kan se til at alt er bra. Dette er tekno logi som Tønsberg kommune har tatt i bruk, og som kan bidra til at vi kan bo hjemme lengre og tryggere.

Teknologien som gjør at vi klarer oss selv

–D

et kommer til å bli flere eldre i fremtiden, og vi må lage gode rutiner og systemer som gjør at vi kan ta godt vare på alle. Teknologien kan avlaste eldreomsorgen slik at flere klarer seg selv lenger, og vi kan bruke de varme hendene i helsevesenet til å ta vare på de som virkelig er syke, sier Ragnar Aunan som jobber med digitalisering i Tøns berg kommune. Han har selv jobbet som sykepleier, og har sett hvor stor verdi teknologien har for å gjøre hverdagen bedre både for de som trenger hjelp og de som skal gi hjelp.

– I tillegg til at det vil være god ressurs bruk, ser vi i våre undersøkelser at de aller fleste ønsker å kunne bo hjemme lengst mulig, og det er viktig at vi alle får bestemme over vår egen hverdag så lenge som mulig, forklarer Aunan.

Et eksempel på slik teknologi som snart skal tas i bruk er et system som fortel ler når hjemmetjenesten planlegger å komme på besøk.

– Det er en bruk av teknologien som vil føre til en bedre hverdag for mange. Vi vet at mange sitter hjemme og venter på besøk fra hjemmetjenesten, og at det er frustrerende å ikke vite når de kommer. Tjenesten som kommer er via Helse norge, og gjør at de som sitter hjemme kan følge med på dette selv. Det vil også være fint for de pårørende som kan se når deres nære har fått hjelp, og kanskje kunne tilpasse besøk og telefoner etter det, forklarer han.

For å ta i bruk slik teknologi er det mange brikker som skal falle på plass. Det er

systemer som skal snakke sammen, personvern som skal tas hensyn til og mennesker som skal bruke systemene på rett måte.

– Vi skal ta vare på folk, og vi skal gjøre det på en trygg måte. Derfor er det viktig for oss at vi tester ut, velger ut og setter i system teknologien slik at det er faglig kvalitet, at vi bruker teknologien der den har mest nytte, at det fungerer godt og at det er god opplæring slik at alle kan ta det i bruk, forklarer Aunan.

Påvirker den teknologiske utviklingen

For Tønsberg kommune er det gjort et grundig arbeid for å tilrettelegge slik at teknologien kan tas best mulig i bruk fremover.

– Vi ligger langt fremme som kom mune. Vi deltar i nasjonale fora der vi blir lyttet til, og er med på å påvirke løsninger for din og min teknologiske fremtid i eldreomsorgen, forklarer Aunan.

Skal vise frem teknologien

I noen uker fra 25. oktober til 9. desem ber vil Tønsberg kommune åpne en butikk i Farmandstredet der de viser og selger teknologi som kan være nyttig for et langt liv hjemme.

- Det finnes så mye spennende som det er verdt å vite om, og som kanskje kan hjelpe mange til å få det bedre. Dingser som gjør at vi kan ha kontakt med fami lien på en enkel måte, ulike sensorer, sikkerhetsutstyr, praktiske møbler og mye annet. Vi håper mange er nysgjer rige på alle mulighetene som finnes, og vil ta turen innom, oppfordrer Aunan.

- Jeg gjør dette for bedre alderdom

Overgangen fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen kan være stor for mange. Derfor har Tønsberg kommune startet et helt unikt mest ringskurs for aldersgruppen 60–75 år.

Utenfor kursrommet på Re helse hus sitter Tormod Gran og Marit Nachjem. De har tatt turen til Re for siste kursdag i Tønsberg kom munes mestringskurs: «Endringer og muligheter – mestringskurs for alders gruppen 60–75».

– JEG MÅ SELV TA ANSVAR for hvordan jeg vil ha det. Vi har et valg: Vi kan sitte hjemme å klage på at ingen kommer på besøk og at kroppen aldres, eller vi kan velge selv hvordan vi vil ha det å gjøre ting vi liker, sier Marit.

Marit har vært bruker representant og har vært med på å gi innspill til kurs innhold helt fra idefase, planlegging, gjennom føring og evaluering.

– Hennes innspill har vært veldig viktige i utformingen av kurskonseptet, sier psykolog og kursholder, Tone Hansen.

undersøkelse og kommunens plan «Tidlig innsats». Ut fra det har vi utvikle et kurskonsept som kan imøtese noe av dette ved å bruke psykologfaglige virkemidler, innspill fra brukerrepre sentanter og klinisk erfaring. Tone har videreutviklet kurskonseptet med faglig innhold. Kurset er utviklet i tråd med kunnskapsbasert praksis og muliggjort gjennom tilskuddsmidler til etablering og videreutvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i kommunen, sier Hilde Trandokken som er lærings- og mestringskoordinator.

–Det handler

om å være mer bevisst på valgene man tar.

– Ja, jeg er sikker på at vi vil få lønn for dette kurset i årene fremover. Vi har fått viktige verktøy. Leve, tenke, handle. Det handler også om å gjøre noe med det vi kan gjøre noe med, og lære seg å akseptere det vi ikke kan gjøre noe med, forklarer Marit.

Det er nettopp det å ta gode og bevis ste valg som er noen av målene for gra tiskurset som går over seks kursdager med teori. Psykisk helse, relasjoner og livsmestring har stått på planen.

Tormod og Marit er ikke i tvil om at kurset har gitt de nettopp disse verk tøyene.

– Nå går jeg forbi sjokoladehylla, og jeg har blitt mer åpen for å gå på kunstgalleri, ler Tormod.

– Det handler om å være mer bevisst på valgene man tar, både når det gjelder den psykiske og fysiske helsa. Er det på plass blir sjansen for å ha det bedre lenger i livet større, sier han alvorlig.

– DETTE KURSET er nybrottsarbeid i regi av kursholder og psykolog Tone Hansen og meg, og brukerrepresentanter har bidratt inn. Vi har tatt utgangspunkt i utfordringene som synliggjøres i reformen «Leve hele livet», innbygger

KURSGJENGEN BESTÅR AV 13 deltakere

i alderen 60–75 år. De to gangene kurset har vært arrangert har det vært god respons.

– Jeg fortalte en kamerat om kurset, han ble bekymret for at det er noe jeg strever med. Det gjør jeg ikke, men jeg deltar av nysgjerrighet, med et ønske om å lære og møte andre og håper det kan gi  god livskvalitet også fremover. En bonus er også at jeg har blitt kjent med mange forskjellige flotte men nesker med ulik bakgrunn, forklarer Tormod.

– VI BLIR UTFORDRET på å treffe nye mennesker. Det har en stor verdi å skape nye relasjoner. Jeg har vært med på et kurs tidligere, og de av oss som ønsker det møtes fortsatt til hyggelige aktivi teter, legger Mari til.

I TILLEGG TIL DET TEORETISKE

kursopplegget er det lagt opp til like mange dager med kulturelle- og fysiske aktiviteter. Museum, tur, trening med Frisklivssentralen og bowling har stått på programmet. Målet er å tilrettelegge for at deltakerne skal skape nettverk. Før og etter aktivitetene får deltakerne arbeidsoppgaver som skal sette i gang prosesser som gir verktøy som kan brukes ellers i livet.

– Vi har jo alle ting vi syntes er vanske lig, og når vi kjenner hverandre er det enklere å dele og trene på situasjoner. Også kjenner man på et godt fellesskap, sier Mari.

– For meg har det å være med på nye aktiviteter bidratt til at jeg har funnet flere ting å finne på selv utenfor kurset. Det er med på å styrke livsgleden. Også har det selvfølgelig bidratt til at vi som gruppe har blitt godt kjent, og det har vært veldig hyggelig, sier Tormod.

Som mann er han i mindretall i gruppa.

– Ja, jeg tror damer er flinkere til å melde seg på slikt, og ta vare på egen helse. Vi menn tror vi vet alt på forhånd,

TAR ANSVAR: Tormod Gran og Marit Nachjem har gjennomført mestringskurset, og har hatt stort utbytte av det.

men dette kurset handler om bevisst gjøring, så jeg mener alle har glede av dette, sier han oppfordrende.

Kurset er det eneste av sitt slag for denne aldersgruppen. Det har blitt arran gert tre ganger, og tilbakemeldingene har vært gode. Kommunen arrangerte en runde denne høsten, og vil nå se på muligheten for at dette kan bli et varig tilbud.

- Det at kommunen har en læringsog mestringskoordinator som har en helhetlig tenkning rundt mestring og tilrettelegger for å synligjøre kurstilbud er vi veldig glade for, forklarer psykolog og kurslærer Tone Hansen.

MESTRINGSKURS er et av mange kurs som tilbys av Tønsberg kommune.

- Jeg må få lov til å rose kommunen som tilbyr dette til oss. Dyktig kurs holder, mye å lære og hyggelig på veien. Jeg har bare godt å si. Dette burde flere bli med på, oppsummerer Tormod før pausen er over og de to går inn for å fylle på med flere verktøy og gode opplevelser på den siste kurskvelden.

Tre tips til en god alderdom

Tone Hansen er psykolog og kurslærer på flere av Tøns berg kommune sine kurs. Hun er opptatt av at vi er bevis ste på hva som gjør oss godt, og forbereder oss på hvordan vi vil ha det i årene fremover. For at vi mennesker skal ha det godt, trives og være motivert til å ta tak i livets utfordringer, peker hun på at det er viktig å få tilfredsstilt tre psykologiske grunnbehov. De er universelle og gjelder uavhengig av alder, men kan bli utfordret om en opplever mange belastninger og stressorer.

1. Tilhørighet

– Det er viktig å være en del av fellesskapet hele livet. Når vi blir eldre er det mange som får sykdommer og plager fra kroppen som gjør en sliten.

GODE RÅD: Psykolog Tone Hansen råder oss til å tenke gjennom hva vi liker å gjøre og hvordan vi ønsker å ha det.

En mangler krefter til å ivareta hus, hage og har nok med å følge opp helseavtaler. Da er det lett å komme i en situasjon hvor en føler seg nødt til å velge bort det sosiale. En mangler overskudd til å dra på besøk, delta på fritidsinteresser eller orker ikke rydde huset for å få besøk. Over tid kan man komme i en situasjon hvor det sosiale nettverket gradvis svinner hen. Dette er synd fordi det å være en del av et felleskap gir oss bedre helse. Vi trenger ikke gjøre det så stort og komplisert. Det å si hei på butikken, slå av en prat med naboen eller ringe en venn, kan være gode virkemidler for å oppleve felleskapet. I tillegg må du kanskje prioritere annerledes. Av og til velge inn det sosiale fremfor andre viktige oppgaver.

2. Kompetanse

– Det å oppleve mestring er grunnleggende hos oss mennesker. Ofte får vi kjenne på det i yrkeslivet eller foreningslivet. Når pensjonisttilværelsen kommer kan mestringsarenaen bli begrenset, og kanskje skjer det noe med helsa som gjør at man ikke får til alt som før. Da er det viktig å finne nye mestringsarenaer og andre måter å bruke evnene sine på. Kanskje du vil sette deg noen nye mål og lære deg noe nytt? Kanskje kan du bruke kompe tansen din til å lære noe bort i foreningslivet eller overføre familieoppskrif ter til barnebarna. Det finnes mange flotte aktiviteter og kurs tilpassa ulike målgrupper hvor du fremdeles kan lære og utvikle deg. Utfordre deg selv til å lære noe nytt. Du er aldri for gammel.

3. Autonomi

– Det å ta egne valg, velge når vi vil gjøre hva, føle at vi har kontroll og råde rett over eget liv er et viktig grunnleggende psykologisk behov som kan bli utfordret når vi blir eldre. Da trenger vi ofte litt hjelp, og da kan det bli anner ledes enn når vi selv gjorde det. Kanskje tvinger helsa oss til å gjøre ting på nye måter. Kanskje kan vi ikke lenger kjøre bil eller følge de samme rutinene som før. Da kan det være et godt råd å finne noen områder hvor du opplever å være autonom, være sjef i eget liv. Ta kontroll over det du kan gjøre noe med – og ikke bruke så mye kraft på det du ikke kan bestemme over. Det er lettere sagt enn gjort, men det er viktig å rette fokuset mot det du mestrer og liker. Det vil påvirke tankegodset ditt i en gunstig retning.

Borte bra, men hjemme best? Hjemmets betydning i alderdommen

– Det å se dårlig kan like mye handle om lysforholdene hjemme som synet for mange eldre. Godt lys er kjempeviktig blant annet for å unngå å snuble og falle, og for å kunne lese liten skrift, men det er også viktig for den mentale helsen. Vi fant ut at mange eldre har det altfor mørkt hjemme. Mange tenker kanskje at det er en naturlig og uunngåelig følge av å bli eldre å se dårligere. Vi testet ut og fant at med riktig belysning ble eldre mer aktive på kveldstid. Tidligere hobbyer som var lagt bort fordi en ikke så godt nok, ble tatt opp igjen med riktig belysning. Puslespillene og strikketøyet fikk på nytt plass i stuen om kvelden, forklarer hun.

Overgangene

Endringer i synet er for mange det første tegnet på aldring. Senere i livet kommer det nye og større overganger som for eksempel det å bli pensjonist, kanskje mister en noen som står en nær, og en kan bli avhengig av andres hjelp.

De fleste av oss savner senga vår og rutinene etter en lang ferie. Hjemmet vårt betyr for mange noe helt spesielt. Nå ser forskere på hva det er som gjør det så viktig, og hvordan du kan ha flere gode dager hjemme.

For noen kan det være en glede å flytte inn i en lettstelt leilig het og for andre er kanskje det beste valget å bli hjemme med hageflekken som er viktig. Noen ganger vil opphold på et sykehjem være det tryggeste og beste valget når en trenger omfattende hjelp.

– Det gjelder å finne ut hva som er viktig for deg. Det vi ser i prosjektet vårt er at hjemmet har en svært betydnings full rolle i folks liv. For veldig mange er hjemmet en viktig del av vår identitet, et sted vi har kontroll, kjenner tilhørighet, er oss selv, vi kjenner alle kroker og kan slappe av, sier Grethe Eilertsen som er professor i sykepleie og leder forsknings gruppen USN EldreForsk på universitetet i Sørøst Norge. Med støtte fra Norges

forskningsråd og fire kommuner stu derer de i prosjektet «Heime» hva eldre og pårørende opplever som viktig for å få flere gode dager hjemme.

– Dersom en har lyst til å bo hjemme lenge kan en gjøre det enklere for seg selv ved å vurdere mulige tilretteleg ginger når en er i god form. Gjennom for eksempel å undersøke om det er mulig å ha viktige rom som soverom og toalett i samme etasje, fjerne dørterskler og på andre måter gjøre hjemmet mer praktisk, oppfordrer Eilertsen engasjert.

Lyser opp hverdagen

I forskningen har de også sett på betyd ningen lyset har for en god alderdom i eget hjem.

– Det er en sårbar tid, og det er viktig at vi vet hvordan vi best møter disse overgangene. Det er en av grunnene til at denne forskningen er så spennende. Vi studerer hva som kan bidra til å gjøre slike overganger mindre belastende, og på den måten kan vi kanskje bidra til å gjøre livet bedre for mange, sier Eilertsen.

Pårørende til hjemmeboende

For familie til hjemmeboende eldre som opplever helsesvikt er det også mange overganger. EldreForsk studerer derfor ektefeller/samboende og voksne barns erfaringer i slike livssituasjoner for å få bedre kunnskap om hva som er viktig for dem og hva de trenger for å ta vare på sitt eget liv og helse.

– Av og til blir de nærmeste naturlig nok veldig slitne. Å ha daglig omsorg i hjem met for en annen med sviktende helse, kan være mye jobb og skape bekym ringer, selv om det for de fleste opp

HJEMMEKJÆR: For de aller fleste av oss har hjemmet vårt en helt spesiell betydning. Foto: Rudy Peter Skitterians/ Pixabay

HEIME: Grethe Eilertsen er professor i sykepleie og leder forskningsgruppen USN EldreForsk på universitetet i Sørøst-Norge og forsker på hjemmets betydning.

Aktivitetskalenderen

leves meningsfylt. Vi utvikler kunnskap om hvilke behov de pårørende har og hvordan samarbeidet mellom pårørende og helsetjenesten kan styrkes slik at de kan forbli den ressursen de allerede er, forklarer forskeren.

Trenger flere på laget – Vi har mye kunnskap, men den når ikke like lett ut dit den skal. Vi trenger folk som kan dette! Derfor er det så utrolig viktig at vi utdanner helsepersonell som har kunnskap om hvordan innsikter fra forskningen blir tilgjengelig og blir tatt i bruk. Systematisk arbeid og god forståelse for en kommunes behov for gode helsetjenester til eldre krever helsepersonell med høy kompetanse. Norge trenger denne kompetansen mer enn noen gang for å bidra i utviklingen av gode helsetjenester til alle eldre! Jeg vil derfor avslutningsvis slå et slag for at flere sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og vernepleiere søker den flotte, tverrfaglige mastergrads utdanningen vi har på USN nettopp innen klinisk helsearbeid til eldre, avslutter Eilertsen oppfordrende.

–M

ålet med tonsberg.friskus.com er å gjøre det enklere for folk, både unge og eldre, å være aktiv, sosial og inkludert, forteller ordfører Anne Rygh Pedersen.

Tonsberg.friskus.com er en digital aktivitetskalender der du kan finne ulike aktiviteter og arrangementer i ditt nærområde. Her finner du noe for enhver, fra babysang på Re til bingo i Tønsberg. Alt du trenger å gjøre, er å registrere deg, så kan du melde deg på arrangementer og aktiviteter.

– Jeg håper at aktivitetskalenderen bidrar til at flere får muligheten til å finne en aktivitet eller tilbud som de vil bli med på, sier Rygh Pedersen.

Visste du at Tønsberg kommune har en aktivitets kalender som gir en samlet oversikt over hva som skjer i kommunen? Lys opp mørketiden og finn noe å gjøre på tonsberg.friskus.com

vinter, du også!

SMARTE

fins mange hjelpemidler

kan gjøre hverdagen enklere for deg

bor hjemme. Besøk vår utstilling

Farmandstredet, og la deg

Utstillingen er et samarbeid mellom Tønsberg og Færder kommuner.

får se hjelpemidler som kommunene

tilby sine innbyggere, og produkter du selv kan skaffe deg.

Utstillingen er åpen fra 25. oktober til 9. desember.

utstilling i regi av

Færder kommuner