Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. TIf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Arne Mvhre.
Sekretar: O.r.sahf/rer Knut Beverfelt, Rosenlirantzgt. 7, Oslo. Tlf. 33 2017.
D TI\D T
FAGSKR'FI FOR DEN AI.I-SIDIGE
Nr.9 SEPTEMBER 1961
J'ellesrelrla,rren
COND'TOR lz. ARceruc
en utfordring til Dem
Bruken av konditorenes proclukter har ikke pfl noen mitd tiltatt sli,k okningen i ler.estandarden skulle tilsi. Andre bransjer har fitt atskillrig rnere av omsetningsokningen, hvilket nok til en viss grad ihenger salnmen med at de har investert mer for ir shape stsrre omsetning.
Da reklamesaken ,ble behandlet pi siste landsmote i Norges Condito,rmestres landsforening og Norsk Kakeformidling, ble det besluttet at man skulle gjore et forsok p,ir fl samle konditortbransjen til en felles ,reklame,innsats. De planer som forelopig er Iagt, mi imidlertid bare hetraktes som et forste skritt. Senere hAper man 6r kunne sette igang mer permanente tiltak pfl dette omrfidet.
Skal dette forste tiltak bli vir,kelig eflektivt, er det en forutsetning at alle medlemmer av landsforeningen deltar. Vi presiserer at alle vil rha fordel av kampanjen, og det skull,e derfor ogs& vrere i hver enkelts egen inter'esse 6r delta.
'Opplegget gAr i horthet ut pir 6 rykke inn annons,e i Det Beste, pA ,inntil 4 sider. Annonsen blir i 4 farver. Det skal i annonsen dels reklameres for konditorens produkter i sin alminnelighet, dels tas sikte pA 5 gjore Norsk Kakeformidling mer kjent blant pu,blikum.
Selve opplegget basenes pfl at rnan'benytter det litografiske rnater,iell m. v. som anvendes i annonsen til ved sid,en av A try,kke reklarnefoldere som medlemmene kan kjop,e og dele ut, dels til sine kunder, dels f. eks. til samtlige husstander pfl s'tedet.
Hensikten er ir lage brosjyren i to versjon€,I', €I1 for medlemmer av Kakeformidlingen og en for de ovrige medlemmer av Landsiforeningen. Brosjyrene vil bli i farver og pe kunsttrykkpap,ir. Det er vide,re forutsetningen at det enkelte medlem som kjoper ,brosjyrer kan f,i sitt firmanavn p&trykket'brosjyrene. Man ,regner sAledes med at brosjyrene vil ,bli en virkel,ig good-r,i,ill-skaper og selger som effektivt kan utnyttes i det enkelte fi,rmas reklame.
Skal tiltaket bli effektivt, mi denne brosjyre spres i et virkelig stort anta'll eksemplarer, og vi nevner at reklamekomit6en tar sikte pA minimu.m 200 000 eksemplarer. Det er ogs5 pfl det rene at jo storre opplaget ,blir, dess billigere rril stykkprisen bli. Det er sAledes om Fr gjore a,t hvert medlern undersoker,hvilke muligheter han har for A ffl distri,buert brosjyr,en. Om det ikke passer fl s,ende denne ut som rnasseeller gruppekorsbAnd gjennom postverket, kan det ,ten,kes at man for en rimeligere pris kan ffl den distribuert som bilag til en lokalavis e. l. NIan hiper at prisen for 1000 brosjyrer, pfltr;,kket firmanavn, vil ligge pi ca. kr. 150.-. Vi peker pi at dette er en srerdeles rimel,ig pris for en brosjyre av denne kvaliiet.
X{edlemmene vil etter ,hvert som arbeidet shrider frem, bli 'ttoldt orientert gjennom tidsskriftet, sirkulrerer osv. Etter ,behandlingen pfl landsmotet ,mA man hipe at styret og reklamekomit6en i denne sak har en enstemmig forening bak seg, og at all,e medlemmer v,ir,kelig vil gjore sitt til at denne kampanje kan bli vellykket, slik at man ut
=4utumathan?e.Le.n i stopeskjeen
I og med de endringer som ni er foretatt i Handelsloven, er det hoyst sannsynlig a't automathandelen stAr overfor en voldsom utvikling i Norge. Andre land ,har al'lerede i lang tid hatt et utstrakt salg fra automater. Folk fir kjopt produkter som melk, pAlegg, egg, mineralv&rlr, tobakk og sigaretter, ,blomster og stromper for bare i nevne noen av vareslagen,e.
Automatene gir publil<um service dognet rundt,noe som verdsettes hoyt, srerlig nAr ,man tar i ,betraktning at forretnings,tiden har en tendens til e bli korter'e og ,kortere.
Hva kan vi her i Norge selge fra automater? Ifolge den nye paragraf 2 i handelsloven kan vi f ra ,f ast utsalgssted selge alle ty,per varer, - under forutsetning av at vi pi forhflnd har lost handelsbrev. Dvs. at man i forretningen kan basere mer av smflvaresalget pfl automater. Dette vil f. eks. gi mindre anledning til <<smAnasking>, noe mange kjopmenn i dag gjerne skulle til livs. Salg av sm'A,varer i standard-pakninger vil egne seg utmerket som automatvar,er.
Ser vi videre p,i Handelsloven vil vi i S 90 finne muligheter for salg av flere vareslag, ogsi
fra de erfaringer vi,hsster etter hvert kan ffl satt ut i livet tiltak av permanent natur.
For noen Ar siden gikk Norges Conditor,mestres Landsforening sammen m,ed Bakermestrenes Landsforening om fl foreta en markedsanalyse. Hensikten var om mulig fl bringe p& det rene i hvilken utstrekning man ved hjelp av reklame, pulblic relations osv. kunne gjore seg forhipninger om A oke omsetningen av ,brsdvarer og/elle,r konditorvarer. Resultatet av denne undersskelse var at man for'brsdvarenes vedkommende neppe kunne gjore seg srerlig store forhApningor om A oke omsetningen. NAr det gjaldt konditorenes produkter, tyder im'idlertid undersokelsen p& at det her skulle r,rere ganske gode mul gheter for A oppn,A en okning. Det skulle sflledes vrere all grunn for m,edlemmene t,il e ge energisk inn for denne sak. Fsrst og fremst gjelder det S skape en bedre good-will for konditorene og deres produkter. Dernest ,m& man vrcre oppmerksom pA at omsetningen i dag bor skes. Selv om man synes at omsetni,ngstallene holder seg oppe pi et jevnt nivA, er dette ikke tilstrekkelig. Skal man mste konku,rransen med andre varer, bsr omsetningen i dag, srerlig de okende priser tatt i betraktning, stige betraktelig for konditorene. Skal man pi noen m.&te kunne konkurrere om den okede kjopekraft, mfl man ogsA vrere villig til i yte en r"irkelig innsats.
fra utend,orsautomater etter lukni'ngstid, og det er kanskje denne mulighet de ,fl,este kjopmenn vil benytte seg av. Erfaringer fra utlandet, ikke minst fra Danmark, vis,er at utendsrsau'tomathandelen er utrolig populrer, bide hos kunder og forretningsdrivende.
Det er imidlertid enda ikke gitt klar treskjed om r.*vilke var,eslag Departementet vil tillate solgt fra vareautomater uten'dsrs. Dette vil bli tatt opp senere i Erret, og det er da et generelt hfip om at <<listen> over automatvarer solgt fra utendors automater ,vil bli sfl rikholdig som mulig, da ingen er tjent m,ed et for snevert vareutvalg i automatene.
Hvilke automater rbsr sA en kjopmann gi inn for? Sporsmfllet er omfattende og vanskelig'e 'Si et klart svar p&. Som regel skiller man mellom vareautomater, bespisningsautomater og drikkeautomater, samtidig so.m rnan av praktiske grunner ogsSr skiller mellom utendorsautomater og innendorsautomater.
Utendorsauto,mater mi'fremfor alt til,fredsstille de stnengeste krav til driftsikkerrhet og soliditet, d,e mfr fungere like godt under de rnest varierende vrer- og temperatur,forhol'd. Leveti,den bor vrere lan,g, samtidig som automatene i hele oppstillingstiden skal vrere salgsappellerende. I Norge mfl det dessuten ;tas spesielt hensyn til at de skal vrere ;frostsi,kne. Bransjefolk vil generelt anbefale automater i rustfritt stfll, da disse best t&ler vdrrt varierende kli,ma.
Innendsrsautomatene mfl selvsagt ogsi vere driftssikre og so'lide, ,men samtidig bor de ogsi ha et smakfullt utseende. D'e skal jo ofte plaseres i restauranter, hotellvestibyler, i bedrifts-
Problemet kundeseryice etter stengetid er ni lsst av kjopmann Didrik Walstad i samarbeid med Frigoterm.
Lasningen ser De selv av {otoet.
Fra kloleautomaten kan en velge mellom stekte kyllinger, rokelaks og andre delikatesser - Ost, sma,r, pilegg, kaffe, frukt og sjokolade - ja, ogsi damestamper kan De selge dognet rundt.
Vi leverer ef komplett automatutvalg: plasering.
Grensen 5OsloSentrolbord 33]485.
Automater for sigaretter inne i forretningen kan avlaste betjeningen og eventuellt gjare selvbetjeningssystemet komplett.
o a
For <automatisk fortjenestenspa? FRIGOTERM foregangslirmaet i automater.
Skriv eller ring og be om narmere opplysninger - eller benytt Dem av vdr kupongservice.
TiI FRIGOTERM - Grensen 5 - Oslo - *38 14 8E
Send narmere opplysninger om:
o vareautomater
o bespisningsautomater Navn
Mod[e,Lob[
Wienerbrsd p ko Ioling
PALS D. N. Wienervare rullemargarin og Rollex Rullefett Bakefettblanding (f. eks. 70 % margarin og SO % Rollex) gi" ekstra fordeler i wienervarer som skal stfi i fryse' eller kjolerom fsr avbaking:
o Yarene gjerer hurtigere etter opptining (de <<kommer>> fortere)
o Ingen skorpedannelse
o Ingen fettutflyting tross den forserte arbeidsgang
o Fullgod prisning
o Riktig sprohet og Pen farge o a ( << Nattwienerbrrd , )
Prsv sekt om ihke ot)enrueente p&,stander holder stikk!
l<antiner, i ventevrcrelser, verksteder, etc., og dc bor ikke skille seg for m,eget ut fra det ovrigc inventar.
Ilnkelte vil kanskje stille seg skeptisk til automater. IIr de sri pfllitelige at kjoprnannen uten videre han legge sine varer ut i automatene og vrcre sikker pir at in,gen fristes til i bryte opp Iukene?
Erfaring fra andre landikke minst vflre naholand Sverige og Danmark viser at innbrudd kun forekommer i svrcrt ffi tilfelle. Autornatenes ,beskaffenhet er i dag sA god at selv om rnan skulle onske i bryte s,eg inn, vil man neppe klare det uten ir bruke spesialverktoy. Og har en forst lysf til fi bryte seg inn et stedja hvor er det da en egentlig ikke kan l<omrne seg inn? Dagens automater leveres enten i lakkert utforelse eller i hoyglanspolert, rustfritt stAl. l,ukene er i plexiglass, og topp- og fotglass cr herdet. PA grunn av det varierende hlima vi har i Norge er disse automater ogsi forsynt med termostatregulert kjole- og varme-element. Derved holder automaten en jevn temperatur helc iret. Dette rn6r sies 5r vrere en stor f ordel, da ogsi Helserfldet vil forlange det,te vcd salg av cn rekke varer gjennom automat.
En viss skepsis cr ogsi tilstede nir dct gjel- der automatenes driftsikkerhet og sta,bilitet. Imidlertid er det sikkert at ved jevnlig ettersyr.r og kontroll er stabiliteten stor. De fleste autotnater som fnembys i dag er gjennornprovet. Det er produkter sorn har gjennomgfltt en stor utvikling i sine respektive hjemland, og som for lengst er ferdig med sine barnesykdommer.
For i tiden kunne man ofte hsre at f. chs. myntmekanisrnen ihke var like stabil over llt. I dag finnes myntsortererc som med den storste letthet skiller ut falske og ubrukelige rnynter. Dct er inp;en automat i dag sorn skal behnvc jr llli <lurt>.
Hva koster sfl automater? \red en litcn telcfon-rassia ffir vi konstatert at prisene varicrer fra ca. kr. 2 000.- til ca. 20 000.- alt etter hvilke varer automaten skal selge og hvilken storrelse man mitte bestemme seg for.
Det er mange storrelser og ,fasonger. Og det er en nekke spesialautomater, bl. a. en for damcstromper. Den har bfide utstillingsvindue,r og salgsluker, fra hvilke rnan fAr kjopt damestrornper i forskjellige nummer og fargenyanser.
Av andre populrcre automattyper l<an nevnes t':rreautomater med,kjolernashin og termostatregnlert varrne. Disse au,tomatcr holder jevn temperatur Aret rundtsomrner som vinter og er spesielt godt egnet for matvarer. Det fin-
som uten tvil vil kunne vrere noe for konditoren. Den ene automat har 5 forskjellige kahevalg. Kapasiteten er 3 rader rned 15 valg i hver rad og 2 rader med 20 ,valg i hvor rad, altsi i alt 85 r,alg. Ved en liten ornjustering kan det rnalisimale valg okes til 100.
Den fr.rrste kjopmann i Norge sorn startet opll tned antomater i storre mfllestokk var kjopmann Didrik Walstad som foran sitt Superrnarket pf, Stabekli utenfor Oslo har montcrt opp en kjnle-
ltrtornat sarnt en kaffeautomat, en strompeautomat og en vareautomat. Dessuten har han innc i forretnin.gen en sigarettautomat for ,i :rvlaste damene og for A ,eliminere nasking og annct sr,intt.
Kjopmann Walstad har hostet erfaring f ra automatsalg, og sier at han er meget godt fo,rnoyd. Kund,ene kan ihke fA fullrost tiltaket, og handelen gAr strykende. <<Jeg tror pi automathandelen>, sier kjoprnann \Valstad, <og lllir den drevet fornuftig, er jeg ikke i tvil om at det,te er lrannsorn forretning>.
Det er all mulig grunn til fl folgc utviklingen i automathandelen med interesse i ,rnfinedene lrernover og vflkne kjopmenn vil sikkert vrere l<lar over de muligheter som her flpner seg ,ti,l & oke omsetningen og bedre kundeservicen.
Ny yrkeslare lor kondilorer
Den nyc yrkeslrcre for konditorer er kommet. l)en er skrevet av Odd Brustad, som har arbeidet med manuskriptet i hele fem Ar. Boken vil bli tatt i bruk ved larlingeskolene i host.
Stoffet er samlet ved studier i inn- og utland og er provet og gjennomarbeidet ved undervisningen pfl Oslo Lrerlingeskole.
Bokens omfang og storrelse er i fsrste rekke ar"passet etter kerlingeskolens pensum. Den skal erstatte den gamle yrkeslrer'e for konditorer a\' 1942 sorn ble skrevet av ing. L. Larsen.
Den nye yrkeslrere har som den tidligere iuudelt stoffet i to hovedavsnitt: materiallrere og yrkeslrcre. En vil legge merke til at materiallreren begynner pfl et annet plan enn den gamle, idet den innleder med A behandle de stoffer som nrcringsmidlene ,bestflr av og inndeler dem i grupper. Deretter folger lrcren om enzymene og deres virkning ved spalting av stof,fene. I\Iateriallrcren er illustrert med skjematisk,e tegninger som gjor stoffet lett forst&elig og gir god oversikt.
I avsnittet om hevningsmidlene 'finner en nfl en lner noyaktig inndeling av de forskjellige metoder for hevning av 'bakverk. Bakepulveret og de andre hevningsmidlers virkning er oppsatt rned de kjemiske formler, slik at en fir et klarere bilde av hva som foregflr under spaltingen. Skjematiske tegninger folger ogsi stof fet om fremstilling av r&stoffer som sukker og rnargarin.
I\{en de storste forandringer har en vel i bokens annen halvdel om yrheslreren. Her flpner forfatteren med et helt nytt avsnitt om <reseptIrcren>, hvor han gjennomgflr analyse og sammensetning av reseptene og vurderer dem i forhold til norrnalresepter. Siden tar han for seg de enkelte ristoffer, mel, fett, sukker og egg, og ser pi deres virkning i bakingen.
I kap. om tilvirkning av bakverk har en srcrlig Iagt vekt pA hvilken 'forandring rfistoffene gjennomgAr under selve stekingen.
Et stort savn ved den gamle yrkesla:re var at kapitlet om is ikke inneholdt orientering om iskremloven av 1948 og den moderne iskremproduksjon. Kapitlet om iskrem inneholder ni disse ting og er blitt betraktelig utvidet. Sto,ff som har vist seg A ikke vrcre aktuelt i undervisningen er tatt vekk, slik at boken fremdeles har
Snalrt er cl,et honntng.ka,ketdd!
1. Akta honungsdeg au hbg kualitet.
5000 gr honung
5000 gr mj<il
Honungen kises pi eld och tillsiittes vatten tills ltisningen uppmlter 36' enligt sockervAgen.
LAt honungen Ater koka upp och skumma sedan viil. Sikta ltisningen och lit den kallna till c:a 35'. Blanda i mjolet och afbeta d,egen fiirdig i maskin.
2. Druosockerdeg.
1000 gr socker
1000 gr druvsocker 3400 gr mjtil lYz I vatLen
Socker, druvsoc,ker och vatten ltises pA eld och svalnas sedan ner till c:a 35o C. Mjtilet blandas i och det hela arbetas till deg i maskin.
I). Sirapsde.g.
1000 gr 32' kandersocker
1000 gr brun sirap 1/2 I vatten
2600 gr mj<il
Sirap, kandersocker och vatten kokas till 33' enligt sockerv&g, kallnas till c:a 35", mjtilct blandas i och det hela arbetas till deg i maskinen.
Drivm,edlen hjorthornssalt och pottaska blandas alltid separat i degarna och aldrig samtidigt. Pe 500 gr deg rhknar man 6 gr hjorthornssalt och 4 gr pottaska. Dela degarna ooh blanda i den ena hilften hjorthornssaltet och i den andra delen pottaska. Ltis upp drivmedlet i litet vatten. Blanda sedan bida degarna ordentl,igt. I allm5nhet skall honungsdegar lagras, lagringstiden [r olika till olika recept.
I{r11ddor:
Til honungsdegsrecept arbetar man oftast rned kryddblandningar. I ett av de anforda recepten [r en dylik blandning upptagen och denna bestAr av:30 gr kanel,60 gr vanilj, 10 gr citron, 10 gr anis, 20 gr kardemumma, 20 gr riejlikor. ilIan riknar m,ed 150 gr kryddblandning pA 15 kg fdrdig deg.
omtrent samrne sideantall so,m den gamle yrkesl..treselv om det er kommet til en god del nytt.
lHiltt t[A]fft tR ITERE$-
ilrAililHt tRA
Han er ekspert i planlegning og rasJonalisering, og }-ans oppgave er A, hjelpe Dem n&r De skil 96, tif anskaffelse av en ny maskin eller vekt til Deres bedrift. Mannen fta Berkels Kunde- service stiller til -Deres rAdighet en grundlg fagkunnskap og erfaring og et stort utvalf vekte-r og maskiner fra de verdenskjente Beikel og Hobart fabrikker. Her f.nner De akkurat hva De trenger, og Mannen fra Berkel g{r Dem all snske- lig rettledning. De kjoper i}ke bare en vekt eller en maskinDe f6,r ogs& en riktig loening pA problemet og dessuten en omfattendi garanti og servicel
BERKETS SERVICE
IIva er cO Berkclg l(undeaervlce?
o Konsulentvlrkgomhet
o Pl&ntegning
O Stort utvalg av vekter og maskiner
a Montering:
o Garentl - gtort deleleger
o llurtig: service
O Servlce ovorelt I landet
o Servlce tlt alle dognets fider
Dr konlrollen rned nwringsrndd,ler gyod nok?
Au byoeterina:r Bjorn Kjos-Hanssen.
Forts. fra forrige nr.
For produksjon av nreringsmidler var blitt industri, var nrcringsmiddelkontrollens oppgave kontroll av rfistoffer, resten var kjokkenarbeide. Det er karakteristisk for den nye situasjon at det er tilberedningen og ornsetningens storr'else som skaper de store tall. Nae,ringsmiddelforgiftninger var antagelig hyppigere for, men ikke saerlig omfat.tende. For krigen var fo,rgiftninger som rammet 50-100 menesker verdensbersmte for sitt store omfang. Ne er forgiftningene sannsynligvis rneget sjeldnere, men til gjengjeld fflr de ofte et alarmerende omfang.
Er nreringsmiddelkontrollen parat til fl mote de nye knav?
Nreringsmiddelkontrollen er sokt utbygget sir hurtig det lar seg gjore i vflrt demokratiske s,amfunn, men den tekniske utvikling bflde i mat\.arenes produksjon og distribusjon, krever en kolossal innsats for at ikke utviklingen skal vokse naringsrniddelkontrollen over hodet. A domme ctter de omfattende nrcringsmiddelforgiftninger i land med moderne lovgivning, kunne det se ut som om naringsmidd'elkontrollen holder pfl i tape i kapplopet med utvik,lingen i na:ringsmiddelindustrien. Det ville vrere onskelig om nreringsrniddelkontrollen var'bide effektiv og lett,bevcgelig, slik at den kunne lede utviklingen uten 5r bremse den. Det ligger i sakens natur at nrringsmiddelkontrollen m5r vare litt konservativ, i den forstand at den stiller seg avvententle og er kritisk overfor alt nytt i naringsmiddelindu,strien.
F'oiholdene er slik i dag at en neringsmiddelbedri,ft,s rlokaliteter skal vpre godkjent pfl forhind, men det produkt som sendes ut, behover ingen godkjennelse pfl forh&nd. Det er selvsagt at det skal vrere forskriftsmessig. Hvis det vise'r seg nAr det er komm'et pfl markedet, .at det ved reklamasjoner eller provetaking blir godtgjort at det ,strider mot forskriftene eller er sunnhetsfarlig, skrider nieringsmiddelkontrollen inn. Kontr,ollen kan selvsagt ogsi skride inn pA produksjonsstedet og beslaglegge u,lovlige tilsetningsstoffer og varer som er sunnhetsf,arlige. Men sy-
Ozsta €srtnf"tzifrrt o/,
Lillehammer, tl{.: 51 361
Spesialitel: ESKER 09 BREII
ril
bakeri og kondilori
Standardstorrelse, lagervare, omg. levering
Sverigesgt. l5
Oslo
Telefon 68 00 55
Mottar all slags vask
Spesia/ifet: BAKER OG KONDITOR\/ASK
sternet er s,lik at urcringsrniddelkontrollen gjerne forst kommer inn i bildet etter at varene er markedsfort.
Det,er tre hovedfaktorer som er avgjorende for den sikkerhet publikum har vis a vis de nrcringsmi,dl,er som de kjoper.
For det forste mri offentlige lover og forskrifter vrere a jourfort og pA hoyde med den tekniske utvikling nAr det gjelder produksjon og omsetning av nrcringsmidler.
For det annet nrA kontrollapparatet vrcre tilstrekke,lig utbygget, slik at lover og forshrifter kan hfindheves effektivt, og kontrollen mfi vrcrc passe <'fast i klypene> nirr uregelmessigheter pittreffes. Sist men ikke minst er det et sporsmil om kunnskaper og moralsk standard blant folk sorn er knyttet til produksjon og omsetning i ntcringsmiddelbransj en.
N xring s midd ellou g iu ning e n ?
Utformingen av den vesentlige del av vir nicringsmid,dellovgivning sorterer under Helsedirel<toratet som igjen ridforer seg med en ekspertkornit6, det sikalte naringsmiddelutvalget. Vi fir stadig nye og fornyede forskrifter som er i paht med tidens krav. Disse forskrifter tar dels hensyn til infeksjonsfaren og ,dels ti'l faren for uheldige tilsetningsstof,fer.
De k,lassiske nreringsmiddelbirne infeksjoner var i gamle dager knyttet til drikkevann og konslrm av melh og kjott. N'Ied pibu,det om klorering
GODT
MED MEL FRA
Hvetemel
av drikkevann, pasteurisering av melk og innforinrg av rnelk- og kjottkontr.ol'1, ,115 det vrere tillatt 6 si at infeksjonsmulighetene fra disse rAvarer.er redusert til et minimum. Men det er nok fremdeles huller i v5rr nreringsmiddellovgivning. Et elementrert krav burde gjelde for alle fahrikkpakkede, ikke hermetiserte matvarer at de burde vere merket slik at det er mulig fl finne fram til produsent, produksjonssted og dato.
Faren for infeksjon er srerlig knyttet til omsetnin,g av ferdiglagede matvarer som konditorvarer, blstkaher, kremkaker og delikatessevarer klar til konsum. Et klassisk ekse'mpel pi hvordan den slags problemer skal takles effektivt og korrekt er iskremen. Dette er en vare som egner seg spesielt godt ,for transport og omsetning over store avstander, dessuten til il fare smitte med seg. PA et relativt tidlig ,tidspunkt fikk vi nreringsmid,delforskrifter som dels stilte bestemte kr.av til hva iskrem skulle inneholde, og dessuten ble det flpnet adgang for helserfldene til A stille slike ,bakteriologiske krav til iskremen at de ga noenlunde sikkerhet for at den var fri for s,mitte. D'erved kan en ved en laboratoriekontroll i byen avgjore om en iskremprodusent kanskje 200 km borte folger f,orskriftene, og at han arbeider renslig og korrekt, uten fl mitte gjennomfore inspeksjon pfl stedet. Liknende lover savner vi f. eks. for pillede frosne reker som for visse pro,dusenters vedkommende arter seg om en rekke smfl husf,lidsforetagender hvorfra rekene samles sammen, pakkes og fordeles ut igjen i storre og mindre porsjoner. Bakteriologiske s,tandardkrav med normer for hele landet m,angler vi prakti'sk talt for alle delikatessevarer og ferdiglagete matvarer. Det gjor kontrollen overmite tungvint og b'esvrerlig. En mi erkjenne at en kontroll av slike varer uten stotte i bakteriologiske labor,atorieundersskelser, er nrermest rillusorisk.
Forts. i neste nr.
A;bi>/%,%;
qO,a { -q N%4 td(l \e/
LARVIK
SENTRALBORD: 4400 IELEGRAMADR.:'M@LLENE"
KAKEBRETTER
(PAPPSKALER)
Ries gynnorn papirgrosrirter og papirbandlere over bele landet
ESSENSER OG AROMAER
fra OKI gir den rette naturlige smak i bakuerhet Oslo Kjemiske lndustri
& Clau*n
vtremrrlo
Srrpsborg Pap- & Papirinduslri tr.s SARPSBORG Alt i pappemballasje
Keysersgt. I, Oslo 15 ESSENSER fo, Baker og Konditorbruk tr(Af,'f,'BSPESIALISTEN . . .
Leveres ogs6 p6 ovbet. I 6rs gorontil
Dette er GONSUL
reiseskrivemoskin som ogs6 er ypperlig til hiemmebruk. Leveres m/ elegont ruskinn bereveske til utrolig lov pris:
Send brosjyre med olle opplysninger om CONSUL reiseskrivemoskin. RE 3. VAREMERKE
Send inn kupongen og vi sender Dem brosjyre med olle opplysninger.
oeGINr.$EN - INDUSTRIER - BERGEN
Ogsi for konditorier
TLF.: SENTR.B 333814
Stenersgaten 24 O slo
Telegramadresse FRITHJOF
Novn: Adresse er tren deles
Torgersen & Co. A.s
Bernt Ankersgate 6, Oslo
Telegramadr.: <<Kaf f etorger>>
Sentralbord 426955 (
OKI KRYMMEI,
leaeres i 5 forskjellige faroer og i sjokolade Oslo Kiemiske lndustri
L'Orsa & Clausen N/€RINGSM IDDELFABRIKK
Fla.sNrussBN Alt i kolonialvarer for konditorier sid,en 1869
Det er syltetid!
Ved konservering ,har det i de siste Ar vrert arbeidet for A f,inne frem til metoder som ibeva_ rer_.askorbinsyreinn.holdet i brer og frulit best mulig. En kan sette opp folgende fremgangs_ mAte under sylting for A fi en god bevarelse av C-vitamine,t:
1 Bruk koking av hrrene, ikke rAsylting.
2. Pryk.rask oppva,rming under lokt< o{ kort koketid.
3. Bruk fulle oppbevar,ingskar.
4. Bruk Iufttett lukking.
5. Br,uk kjolig tagringsited.
Ved sylting av, forskjellige brer og ,fruktslag med samme sukkermengde, rfAr en mer eller mindre stivt syltetoy alt etter det brer_ og frukt_ slag som nyttes. Dette skyldes at cle ulite brer_ eller fruktslag ikke inneholder like meget pek_ tin._ ^Rarslag med ,lavt p.ektininnhold ,it gi "t tyntflytende syltetoy og for A fi stivt syli'etoy mA en her ty til tilsetninger av forskjellige tyk- ningsmidler. f)e fleste av disse er freinstillet av pektin og selges flytende eller i pulver,for,m. An_ dre er fremstillet av sellulos" .11". forskjellige sorter tang. Diss,e selges bare i pulverform.
Pektinen utvinnes gjerne av epler eller citrus_ ,frukter. Den fortykkende virkningen er avhen_ grg av pektinets kvaiitet, sukkertilsetningen og surhetsg,rade_n i syltetoyet, slik at det blir en veKsersvlrkning mellom disse faktorer.
Flytende pektin kan ,fordampe ved henstand og kan ogsA mugne hvis den ikte ertitsatt kon_ serveringsmiddel i tilstrekkelig mengde til fl be_ vare pektinet. Mengden vil ikke ku*nne konser_ ygl"-q.t ferdige syltetoy. Flytende pekt,in lar seg lett blande i sylt,etoyet.
, Pektin i pulverform er lett fl blande og opp_ le-va1e. tr{angelen ved de,tte prra"f.l ". imidler_ tid at det Iett danner klumper "ar-Ali tilsettes syltetoyet, men ved A blande pektinpulv,eret rned sukkeret kan .en hindre dette.
..'Tykningsmidler som er fremstillet av tang er ikke pi samme mAte avhengig av sufkerinnfrot_ d:l oq surhetsgrad som pekti"net. Ved bruk av siike.tykningsm,idler fAr-en ikke dannet gel6. I(onsistens,en blir mer grotaktig.
Ie.I -"" i dag snakklr o- "ko.r.".vering og syltetid mA en vet ogsfi ta med liii;; det vik_ tigste ved frysing av bre.. .,_Jil frvsing_velgor en spisemodne bar, rnen lKKe overmodne. De m6 vrere ,friske og ny_ plukket.
Rens brerene. Skyll brerene forsiktig om det trengs.
Tilsett sukker. Sukke,rmengden kan variere alt etter so,m d,et er sure elle,r ,iird,." sure brer, og er selvsagt en smaksak, lb0_-800 g sukker-prl kg..brer_ gir en meget god frossen uI.".-n"tt" ". sott nok for de fleste og gir,en fin og frisk frukt_ smak. \4ed A hruke meget sukker fX. en ogsA et fint prod,ukt frva farge og konsistens angar. Det er viktig at sukker.et o"ngi. banene i jevnt lag. En kan tsrrsukre eller Iigge nere"" i sukker_
STORRE I,IEIKESAIG I,IED
melkekjoler
f6r frisk melk frem p6 disken slik at kunden kan se den - og f6 lyst p6 den I
FRIGOTERM melkekioler passer for melkebarer, kafeer, konditorier, snackbarer etc.
O Roterende topp med ilagt lys, tiltrekker opp_ merksomheten og stimulerer kiopelysten.
O Leveres i rustfritt st6l med beholder og lokk i slasshSrd plasr. Let 6 holde r."n, dllikut utseende.
o Lite plasskrevende - men stor kapasitet. Storrelsen er 33 x 31 x 67 cm - kapasiteten hele 24 liter.
FRIGOTERI,I melkekioler er sodkjent ov Oslo Helserdd.
Fyll uf kupongen - eller ring og be om nermere opplysninger.
Grensen 5 - Oslo-331485
Send meg nermere opplysninger om FRIcOTERM melkekioler
Navn
Adresse
N. H. & R.b.18.61.
VI GRATULERER:
6/11 1903 Olav Skarrud, Lillestrom. 8/11 1888 Fridthjof Martens, Bergen. 13/11 741t7 2ts111 25itl 1925 Arne Vinje, Haugesund. 1909 Kaare l(rane, Tromss. 1883 Hugo Tobiasson, Oslo. 1902 Arnljot Wahl, Fredrikstad.
lake. Til sukkerlake bruker en 400-700 g sukker pr. I vann. Avkjol sukkerlaken og hell den over fruhten til et par centimeter 'fra kanten av beholderen, dette tomrommet hindrer glass el.ler beholder i fl fryse istykker nflr vrcsken utvider seg under .frysningen.
Kirsebrcr blir .meget gode frosne, de bor alltid fryses i lake. Ba:r som fryses i lake bevarer formen meget godt, men de mister noe av fargen. Litt av fargen vil nemlig 96r over i laken, rnen barrene blir som oftest pene likevel. Melon er en typisk sesongivar,e, so,m en kunne snske fl oppbevare en tid. Den egner seg'imidlert,id ikke til frysning. Arornaen bevares godt, men melonen blir seig, svarnpet og lite tiltalende.
Epler, prrer og plommer egner seg heller ikke til fl fryses hele. Det sier seg s'elv at det er urErd fl f,fl sukret dem ned hele. Plommene fflr seigt skinn og fruktkjottet blir s,urt og vassent. Epler og perer kan fryses ved skrel'ling, oppdeling og dyrpping i sukkerlake for frysning. N{en 'istedenfoi dette ar'beide vil det vel Isnne seg e bruke vanlig hermetisering. F'inmalt eplemos som sotes kan dog fryses med godt resultat. Om sylting og syltetid, fruktsorter etc. kan der skrives meget, men dette var bare men't som en li'ten huskeliste over det som er nytt og aktuelt for konditoriene ved moderne konservering.
Godt 3r lor iskremen i
1960
Meierienes Iskremforening holdt Arsmote i Oslo pA ,forsommeren under Iedelse av gS,rd,bruker Petter L,indstad. Det gikk fram av b,eretningen at foreningens ,medlemmer i 1960 hadde sket sin omsetning fra 5,2 til 5,8 prosent, litt forskjellig for de forskjellige landsdeler og fabrikker og aYhengig av verforholdene. I alt ble produsert og omsatt 4 427 TSl liter iskrem og 414 333 soft-ice ,blanding. I 1959 var de tilsvarende tallene 3 808 000 li'ter iskrem og 279 971 ,liter blanding. En legger spesielt,merke til at omsetningen av dessertis viser tydelig okning. Dette shulle tyde pi at'husmsdrene har fitt oynene opp for at iskre,m er nerende og billig rnat. Omsetningen av soft-ice viser ogsi stigende tendens, men synes enkelte steder ,fl vrere stagnert.
I lopet av 6ret er ,markedsfsrt to nye artikler, Kroneis og Jet. Ved opprhevelsen av ishremavgiften,fra 1. april 1960 ble Kroneisens volum sket fra 90 til 125 cm3. Artiklen Jet er utprovet ved Meierienes Fellesfabrikk i Tonsberg og synes fl bli av ,betydning. En lignende type er utprovet ved Fell,esmeier,iet og vil bli ,markedsfsr't under navnet Fifty.
Meierienes Iskremforening har tilslutning fra 78 meierier og fabrikker, men ,bare 8 av disse produserer iskrem. De ovrige kjoper iskremen til kostpris rfra 'fabrikkene. Det er for tiden hard konkurranse mello'm medlemrnene av foeningen og de andre iskremfabrikkene, og en regner derfor med at det blir nodvendig med oket innsats bflde pfl ,salgs- og reklamesektoren.
En ny propagandafilm om iskrem er tatt opp i 1960 og er overalt godt mottatt. En forhandleravis under navn av Diplom-Fakta'er ogs,6r startet i 1960 og sendes forelopig ut med 3 nr. pr. 6r.
I beretningen er det ogsfl gjort rede for EFTAavtalens ,bestem,melser om iskrem. Det er pi det rene at iskrem som inneholder kakao vil hli betraktet som et indus'triprodukt, men det er noe uklart om hvilke grenser som vil lbli'satt ,for innlroldet av kakao. Videre er det pfl det rene at all iskrem som inneholder 10 % felt eller mer (unntatt sjokoladeis) er 5 betr,akte som jordbruksvare. Iskrem som inneholder mindre enn l0 % fett mfl en alts6r regne med kan ,bli importert til fallende tollsatser og til slutt tolllfritt. SIik iskrem mFr imidlertid etter gjeldende forskrifter benevnes melkis, og hvis den inneholder annet fett enn melkefett mi den benevnes margarinis.
Telegr. adr.: "STAFETT,
en gros.
NH/F! direktor 60 dr
a
Direktor Einar Hsstmark
Norske Hflndverks- og Industribedrifters administrerende direktor Einar Holst Hostmark fyller 60 Ar 4. oktober.
Hsstrnarl< er student fra 1919, cand. oecon. 1922.
Han var sekretrcr p,fl Oslo fag- og forskoler 1922 og 1923- 25, i privat firma 1923, sekreter i Norges HAndverkerforbund 1925-1943 og redaktor av Norges HAndverk 1937--1943, arbeidet ved legasjonens forsyningskontor i Stockholm 1944 1945 og har siden 1945 vart administrerende direktor i Norges Hfrndverk,erforbund eller Norske Hindverks- og Ind,ustribedrifters Fortbund, som navnet ble endret til i 1960. 1946- 1954 var han rnedlem av det skonomiske samordningsrid. Siden 1953 medlem av rAd og arbeidsutvalg i Norsk Produktivitetsinstitutt. Nledlem av styret f or Hindverlierforbundets prisutvalg og gjenreisningsrid. Styreformann i HAndverkets kredittlag, r,fldsmedlem i fo.rening;en Norden, styrem.edlem i juvelerfirmaet P. A. Lie A/S. Medlem av en departemental komit6 av 1952 for revisjon av ,hflndverksloven og medlem av Statens tiltaksrid og Nreringsokonomiske Forskningsinsti,tutts rfld og arbeidsutvalg.
Pir generalmstet i 1958 hle d,irektor Hsstma.rk som takk for det fremragende aibeide han i en Srrekke har ut'fsrt for norsk hflndverk og Norges HAndverkerforbund, tildelt Norges HAndverkerforbunds hederstegn.
Vi gratulerer !
ITALIA
B.+
MC's proYGbakeri gir orienlering.
Slik lager jeg mine Favoril-wienerb rod.
Ved beorbeidelsen ov grunndeigen pdser ieg ot den ikke blir strev og ot den holdes posse stiv i forhold til Fovorit morgorin.
2 kg Fovoril morgorin kloppes ut i en flote som pokkes inn i grunndeigen. Det er viktig ot morgorinen kommer godt ut ril olle konter.
Deigenrulles I x3-l x3-l x3ogikke for longt ut mellom hver tur. Pd denne mdten fremkommer de finesle deig- og fettlog.
Det beste resultol oppndr ieg ved larrosking (ved co. 37"C) og den beste smok fdr wienerbradene ndr ieg bruker Fovoril morgorin
Vidor G. Krogstod (sign.)
Boker- og konditormester
Chokladmodell ov regolskeppet Voso
Denna eleganta modell gjordes i v&ras li.ngt innan skeppet Vasa hade ly-fts upp ur det vAta. Si<aparen 6r verkmH.stare J. Ewe Rundberg pli Filips Hovkonditori AB. i Stockholm.
Arb'etet miste g6ras i etapper nd,r han hade nAgon stund dver och som fdrlaga anvdnde han de bokverk som finns on skeppet. Under sommaren visades modellen i Filips skyltftinster och var dA give;tvis hdgaktuell och drog minga &skAdare.
Skeppet 6r helt i choklad. Ldngden iir 760 mm och h6jden till masttoppen 720 mm. Vikten iir 5.850 gr.
Ltingst till ucinster en rlet alj at; akt er spe g eln och niirmast skgltfdnstret hos Eilips.
Mdnadens bakuerk frd,n Konditorfackskolan
t Degendelasi2delar och brdckes av i 30 bitar pe var del. Degen formas tili bullar, liigges i stanniolformar som sattas i rasken.
Norsko bullor
En ny variant i vetedeg, liitt att framstiilla, liimplig att frysa ner, odm och samtidigt en liten delikatess. Bullarna utmbrker sig genom sin fina och ld.tta degkonsistens och sin l5nga fiirskhflllningstid.
Recept
1 kg wienerdeg 33 gr jhstPulver
500 gr mdrdeg 60 gr jiist
500 gr vetedeg 150 gr mj6l
Ingredienserna blandas samtidigt till en deg i blandningsmaskinen.
Bititerna t&gna aD Foto Ronilitorn i Eackskolans
k o niLit o r i,t illts er knin g
C opyri,gltt : Kondi,tor I ackskolan
2
Mandelma;ssa fdrgas l6tt grOn och gcires spritsbar genom att l6sas med niLgot vatten. De viil jdsta bullar fyllas med denna mandelmassa genom att spritsas dinekt i den jilsta bullen,
]rkas
strykas med kraftig
kning. Nigot hyvlad , uppblandad med strcis ovanpS. bullen.
Fockskolons lekniskq ulrustning
Ndr Fackskolan skulle utrustas sparades inga kostnader ftir att fi allt perfekt enligt senaste rtjn. Den uppmiirksamhet som utrustningen redan viickt motiverar en ltipande serie om de tekniska detaljerna. Vi kommer alltsA i varje nummer att visa n&gra detaljer med tekniska data.
Jtisrummel
TiIl Angbildning: Elektrisk arpparat kaltad >A,ngjanne>. Elektrisk spiinning trefas 3 X 380 V.
Installation: Angan strdmmar ut genom sm& hA.l i kopparrtir som ligger liings kortviiggen i jiisningsrummet. Angan ledes upp ltings viiggarna som best&r (liksom taket) av samma material som i kYlrummret: korrrrgerad aluminiumlege- ring. Angan kan anslutas till ugnen som st&r direkt ansluten tiII jiisrumsviiggen. Vid kaut jiisrum pi morgonen tager det ca 10 minuter tills 6ngan strtimmar ut. Under dagen, d6. 6ng'jannen iir uppvlirmd, ca 5 minuter. Hela man6vreringen bestar i att sli tiII en kontakt.
Fiir vdrme
TilI wienerbrtid och liknande bakverk som ej behbver 6.nga finns det 2 st viirmeelement med en effekt 1.500 W och ansluten till 220 Y. Varmen anvdndes naturligtvistiven i kombination med 6,nga.
Jtlsrummet iir helt kakelbelagt p5. golvet, sviingdiirrar underltittar inkcirning av hela stick. ]rkas som vanlig vetedeg.
Kylrummel
Bilden: Htirn av kylrummet med d6rr till frysrummet. Viiggarna och taket ar kliidda med korrugerad aluminiumlegering. Detta materiai 2ir liitt att tviitta av, t6.l stcitar, iir billigt i anskaffning i jtlmfdrelse med kakel och tilla.ter stdrre mtijligheter vid iindringar i rummet.
Frysrummel
ar 3X4X2,4 m och utrustat med ett Btrtzer kylaggregat med vattenkondensor, en 7712 hkr elektrisk trefasmotor och monterat med ftiiktelem,ent och elektrisk avfrostning. Enligt de senaste rrinen skulle frysrummet st6r i direkt anslutning till arbetslokalen ftir att undvika nerfrysning av ytterdcirren. Kondenseringen blir dock i sA fall stcirre i sjtilva frysrummet, di den instrcimmande viirmen fr6.n arbetslokalen 2lr mycket hrigre tin i kylrummet. Frir att undvika nerfrysning av ddrren har dtirfiir en viirmeslinga anbringats i ramen runt frysddrren. Eoto Kond,itorn
Recept
Deg: 300 gr mjtil
50 gr smd,r 1 st iigg 725 gr vatten
. FAllni,ng: 4 Sggvitor 50 gr socker
4 dggulor 80 gr socl<er
50 gr hasselntjtter 50 gr mjtil rasp av en citron litet kanel
Druvslrudel
Sirudel dr ett schweiziskt och iisterrikiskt bakverk, som 6r mycket populdrt i resp,ektive liinder. Druvstrudel kan vara aktuell nu ndr druvorna iir billiga.
Copyright: RichemontFachschule und Versuchsanstalt d,es Schtaeizcrischen Bricker-Konditormeistcr-V erband,es
Arbelsgdng
Ingredienserna blandas till en deg, som formas till en l<ula. Pensla kulan med salatiolja och l6t den vila c:a 1/2 timma.
P6, en med mjtil darrmad drrk rullas nu degen ut sA tunn som mtijligt.
Aggvita och socker vispas till mardng. Aggula och socker vispas. Samtliga ingredienser blandas. 213 av den utrullade degen bestrykes med fyllningen. 2 kg vindruvor strds ovanp5. Den tiverblivna 713 av degen bestrykes med smd,lt smdr och det hela rullaS ihop till en rullad.
Rulladen, s. k. strudel, sittes pA en smord bakpl&t ,och bestrykes med en strykning best8Lende av 25 gr sm6lt smtir och 1 iigg.
Bakas i td"mligen varm ugn och shdres i dnskade storlekar.
FnaDiarnante i Syd-ltalia
kommer fruktene til vdr populere strl<at
HANS CLAUSSENS FABRIKER - LAKSEVAG BERGEN OPPRETTET 1902
NYE SYREFASTE
a KAR,
BAKKER, BEHOTDERE
/lyletez a PYNTEARTIKLER
T RANSPO RTKU RVER
TRANSPORTKASSER
PLATER _ FORMER VERKT@Y elc.
Aluminiumslolie-lormer alltid pt lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG
ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
Slke .rrrn n
lkerr ii ar rrtt ii lklle n, INNHOLD CA.280 LITER
SCHWEIGAARDSGT. 51, OSLO. TLF. 6760 13
Spar tiit og penger, bruk OMP pulver til kake-ouertrekk. Lett og smiilig & arbeide meil. Et proilukt som har ounnet stot popularitet pd grunn aa sin f.ne koalitet.
T[F.: SEilTR.B 333811
Oslo Kiemiske lndustri
L'One & Cleu*n N./ER INGSM IDDE LFABRI KK
lct. vrreorrla DARRES GATE 3
Raskere og mer kontinuerltg sefverlng
med IEHMI{UHI serveringsdisk
Den gode plossutnyttelse og oversikt i LEHMKUHL Serveringsdisk bidror til rosionell betiening og oket omsetning.
LEHMKUHL Serveringsdisk med de rene linier, proktiske detolier og utsakte moterioler er den ideelle disk for smd og mellomstore serveringssteder.
LEHMKUHL Serveringsdisk leveres som en ferdig enhet og trenger ingen montosie.
