Omsetningen bestemmes ikke bare av kvaliteten. Benarbeidet viktig for konditorene.
Tilskott til larebedrifter.
Den svenske <<BakelseOlympiaden>>.
Da isen kom p6, moten.
En ny type soft drink p& markedet.
Olympisk matmonstring i Frankfurt.
Kontrollen med frysediskene.
Tiden krever storre salgsinnsats.
Sporsmil og svar, Billedf orklaring.
tr'odselsdager.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges
Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Trf. 415545.
Redaktlr og forretningsf6rer overrettssakflrer
Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekretar : O.r.sakf/rer I(nut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
FOR DEN AI.I.SIDIGE
SEPTEMBER,I 960
COND'TOR
36. ARGANG
O*u.Lningen
5es[emm e.s iT,e 6orn oo fzoa[tLetert
I et konditori er det ikke bare kakenes smak og utseende som bestemm,er innrykket og inntrykket. Konditoren trar ,ogse andre virkemidler han kan benytte seg av-og som han mfr ta hensyn til. Kundene drikker som regel alltid en kopp te ,eller kaffe til det de bestiller av spisendes, og kvaliteten av kaffen eller teen betyr nesten like meget for gjestene som smaken pA kakene.
MAten serveringen foregflr pfl har ogsfl sitt 5 sidet er ikke meget tvil om det. S,erviset, ,bestikket, seviettenalt blir lagt merke til. En stor del av kundene er husmodre, og vet utmerket godt hvorledes det skal serveres ,og'hvordan rettene skal presenteres. De er ikke sene om A legge merke til ethvert brudd p& god etikette.
Fsr vi gir videre kunn,e vi ha lyst til & dvele et oyeblikk ved en liten bagatell som servietten. Svrert mange konditorer er tilboyelig tili bokstaveligste forstandA legge for lite br,ett pi dette sfl hoyst nodvendige ahsessorium, og avspiser gjestene sine med en type servietter som er har,de og glatte og mest av alt minn,er om,gjennomslagspapir. En stor og myk papirserviett ,er selvfolgelig noe dyrere, men se form5r den ogsA p6r en gansk,e annen mite i skape inntrykk av komfort.
Og ved siden av selve serviset og bestikket, er ser\reringspersonalets utseende og manerer av avgjorende betydning. NIAten severingsdamen er antrukket pfl, hennes ,bevegels,er, hennes henderalt blir lagt noye merke til og kommentert. En effektiv og elskverdig betjening er i minst like rhoy grad som serviset, interioret og utstyret forovrig, med pA i gi konditoriet dets stemning og pregeller med andre ord med p5r i forme miljoet.
Damer som g&r i byen er 6n type konditorkunder. Forretningsfolk, damer og herrer som l'unsjer, er en annen type, tilreisende en tredje. Forretningsfolk i stroket er stamgjester og kommer 'hver dag. De hsrer til <nedslagsfeltet> og velger sitt konditori like meget fordi 'det er kort vei dit, som fordi wienerbrsdet og kaffen er god.
Damer pfl shopping er strokunderfor dem er miljo og kvalitet utslagsgivende. Forresten ikke alltid, 6n reservasjon mA vi ta. I enhver storre by er det gjerne ,ett eller flere steder som er mond6nt, som 'er Stedet med stor S. Dit gAr de som vil se og vil ,bli sett. Men for de fleste er vel miljoet og varens kvalitet avgjorendeikke beliggenheten, ikke det at det er i skudd,et.
Et konditori som ligger litt utenom trafikken kan trekke mange kunder til seg pA sitt renomm6, selv om det er en avstikker A gfl dit. Det er akkurat som med enhver annen forretning' Kundene ssker dit utvalget er stsrst og betjeningen bestde soker til butikken hvor de liker seg, hvor de finner den rette atmosfare.
WURLITZER
Jukeboxen med verdensry bringer de mest kjente orkestre inn i Deres lokale.
Fsrst
Vi representerte WURLITZER i Norge for forste gang i 1937. Dette gir oss mer enn 20 Ars erlaring pi omridet.
Stsrst
Vi har satt ut og solgt mer enn 600 maskiner bare pX de 2 siste er.
Dette utg.ior mer enn det S-dobbelte av alle andre merker tilsammen. De fleste deler er derfor naturligvis pi lager.
Alle vire maskiner er dessuten med elektrisk velgermekan isme.
I lYorge
samarbeider vi uten mellomledd direkte med Dem.
Moskiner meil 200 eller 704 meloiliaalg,
2
s o ,
BOX 35, DRAMMEN TELF. 836090
Qlnsker De ikke kapitalutlegg, setter vi inn en Juke-box hos Dem med musikk etter snske og alle utsifter dekkes av oss, dernest har de en fast fortjeneste hver mined pi maskinen.
Er De i tvil ntr det gjelder kapilalutleggel, gir vi Dem maskinen noen mlneder pl prove.
@nsker De t kjope, si selger vi Dem gjerne en maskin. Hva De enn bestemmer Dem for si nyder De godt av vir erfaring.
Benylt Dem av vire spesielle innspillingsbetingelser. La maskinen ste I betale seg selv Vi overlater Dem maskinen uten at noe innbetales kontant.
Fyll ut kupongen og send den inn til
2 , BOX 35, DRAMMEN
Vi ansher nelmere opplysninger om kjop eller leie aa Wurlitzer julee' boxer meil elektrisk aelgermeleanisme. Navn Ad resse
9) enorieileL otlzttg loc fzondtLocene.
Konditoren utforer sitt arbeid i stiende stil-
11ng. Dct er klart at hans rnanuelle prestasjonspyne influeres ar' ,benas styrke og utholdenhet. Et tnenneskc soln ctter et visst antall arbeidstilner me anstrenge scg for fl holde seg 1ri bena, vil snart oppdag,e at han iklie artbeider sA godt rned hendene og armene. Menneskekroppens struktur er jo slik at det best&r en direkte forbindelse mellom alle kroppens forskjellige organer. IIn ensidig eller feilaktig belastning av bena eller fottene kan 'f.,eks. i tidens lo,p influere nA hekkenstillingen og bl. a. frare til forstyrrelser og srnerler i fordoyelscsorgancne.
Det er av storste viktighet at konditoren lrerer seg f, plasere sine rben riktig undcr sitt arbeid, at ,han er omhyggelig med A finne den rette fot- og benstilling nAr ,han stirr ved arbeidsbordct. Hva som er riktig stilling for den ene er kansl<je ikke riktig for den andre, og man kan derfor ikke oppstille noen generelle regler for hvordan man bor plaser,e falter og ben under de forskjellige arbeidsoperasjoner. Ett er imidlertid sikkert: Enhver krampaktig spent fot- og benstilling vil etter ganske kort tid fsre til tretthetssymptomer. Det er derfor viktig at konditoren sorger for regelmessig fot- og tbenmosjon. Man har f.eks. kunnet pivise at konditorer er blitt mer utholdende ved arbeidsbordet etter at de har begynt fl interessere seg for f.el<s. sykkelsport i fritiden.
Ilnhver konditor burde forsoke & holde et oye med seg selv for 5 se om han har den tilstrekkelige rorighet i bena som skal til for A forhindre at det oppstAr skader pA grunn av <st6ringen>.
'Det er derfor ikke for intet at f lere leger nfrr de konsulteres av fot- og bentrette konditorer, ordinerer gangovelser i fritiden. Det gjelder fremfor alt fl styrke bena og fottene, og dette gjor man slett ikke hvis man g&r inn for h luile ben og fatter i fritiden. Det er tuert imot mosjon som skal til.
Pfi samme rnAten sorn pasienter lihe etter en operasion, eller kvinner like etter at de har fodt, beordres opp av sengen og ut pi gulvet for pfi denne mflten 5r forkorte rehonvalesenstiden og forhindre at det tiltrer kom,plikasjonerpfl samme miten er riktig mosjon for fotter og ben den beste garanti ,for konditoren som vil holde seg i form.
Man skal ogsA r,rcre opprnerksom pfl at det er 3v avgjorende betydning hva slags fottoy man bruker. Utgfltte sko, gummisko etc. ,bsr vare tlannlyst. Det heste er tresko. I dag finnes det flere gode og velegnede typer e fe kjo,pt.
Det er dessverre slik at man i kon,ditoryrket nesten ensidig satser p& hflndens dyktighet og hodets iderilidom. Og det er kanskje de frcrreste Itonditorer som tenker pA hvilken innf lytelse fottenes og benas sikkerhet, kraft og musk,elDrestasjoner til syvende og sist har p& ens anbeidsprestasjon. Hvis man en dag man st$rr I verksted,et tar en titt pi sine medar,beidere, vil Irtan hoyst sannsynlig mfltte vrere enig i at meget ttan gjores annerledes, og bedre, nflr det gjelder tot- oS benstilling under arheidct.
{tbfr"tt LiL [eca6 edciftec
Larrlingerfldet har nA ,ffltt rnelding om at det i hosthalvAret 1960 er stilt til disposisjon et nytt belop til liercbedrifter som tar inn lrerlinger pA kontrakt etter lrcrlingeloven. Belopet er gitt av bevilgningcn til smrlige sysselsettingstiltak. Samtidig har en fAtt samtykke til i heve satsene for den errkclte lnrling noe.
Tilskottsbelopet pr Iterling er nfl satt til kr. I 000.- for lzerling som ikke har forshole i faget. > 500.- for lrcrling med slik skolc.
T'ilskottet skal fortsatt f orbeholdes mindre lrcrebedrifter, fortrinnsvis bedrifter med 10 arbei,dere eller mindre, uten at denne grensen m& ansees ufravikelig.
Utbetalingene vil ogsfl ni skje i to omganger for leerlinger uten ,forskole. Kr. 600.- blir b,etalt nAr provetiden er ute, resten, kr. 400.-, i annet lrcreAr. For lerlinger med forskole blir hele belopet utbetalt nir provetiden er over.
Det belop som nA er stilt til disposisjon bygger pA en antatt okning i antall lrerekontrakter og skulle deklie et temmelig stort antall soknader. Tilskottet er bl.a. ment som en oppfordring til lrerebedriftene om i ta si mange som mulig i lare.
Larlingerirdets adrninistrasjon rber om at lrerlingenemndene og organisasjonene gjor sitt til at tilskottsordningen blir sfl godt kjent som nrulig og at det samtidig ar.beides for fl ake interessen for oppkcring av ung,e mennesker i praktisk ar,beid.
Til soknaden ,benyttes skjernaer som fAes ved henvendelse enten til Lrcrlingenemndene, Arbeidsforrnidlingene ellcr lrerlingerfidet, Melzersgt.4Oslo. Ssknadsfrist utloper 1. november f.k.
BAKYERK
A.s De forenede Bakeres Gierfabrik
anbefaler sin prima G|/ER
og ekstra kvalitet KREMPUTYER
Snn so onsfz.e,,9)ofrnlsz-e[gmptolen"
Den 15. februar i Ar innledet Sveriges Konditor-Frirening en gigantisk reklamekampanje over hele Sverige. I samtlige svenslie dagsaviser kunne man med jevne mellomrom se ioynefallende annonser som ,blant annet ,hadde til hensikt i orientere publikum om'den kjempemessige konkurranse som Sveriges Konditor-Frirening hadde tatt initiativet til og hvor premiene (1000 i alt) vari,erte fra en tur til Olympia-Rom for 2 personer (stadionbilletter og opprhold inklusive), fjernsynsapparat, radioapparater etc. ned til gavesjekker pA kaker til verdier fra 5-25 kroner.
Sveriges Konditor-F<irening hadde innsett nodvendigheten av 6 slfl et slag for konditorens produkter i hip om i tbringe disse lenger frem i publikums bevissthet og derved gjore dem mer <kampdyktige> over;for de mange andre goder som i vAr moderne tid er med p& i kjempe om det kjopedyktige purblikums oppmerksomhet og gunst. En konditors hirdeste konkurrent er i dag nemlig ikke vanligvis hans kollega <<rundt hjorn,et>, men de mange goder-s6. som fjernsyn, biler, gramrnofonplater, tidsskrifter, ukeblad, selskapsr,eiser etc.som sA fl si til alle d,ognets tider frister og lokker putblihum til i forbruke sine <overflodige> pengerdvs. det som er igjen nflr alle nodvendige utgifter er betalt.
Den svenske landsforeningen var kommet til at reklame mitte tilog den reklamekampanje som ble drevet pi vflrparten i flr i virt brod,erland, har neppe sitt sidestykke ija vi drister oss til fl sidet europeiske konditoris historie.
Den 'brerende ideen i den storslagne reklamekampanjen, som fikk sitt uttrykk i ,beste amerikanske <storbusiness-reklame-stil>, var en smaksproue. Det var komponert 3 forskjellige kaker som publihum kjopte, smakte pfl og kon-
kurrerte ometter nrerrnere oppgitte regler og pe spesielle <<tippekuponger.> Smaksprovene var selvfolgelig bare i ffl i konditorier 'hvis innehavere var tilsluttet Sveriges Konditor-F<irening. Og for fl gjore det lettere for publikum i finne f rem til medlemmenes 'forretninger, var det blant annet komponert et eget, nytt emrblem som ,disse skiltet med i den tiden kampanjen varte, det sf,kalte diplom-konditormerke. I annonsene i dagspressen ble det srerlig understrek,et at man mfitte henvende seg til diplomkonditoren for fl fS utlevert det nodvendige konkurransemateriell. Forovrig si ogsi en god del annet rehlamemateriell dagens lys i samme forbindelse: bl.a. diverse trykksaker som plakater, fargerike folder,e o.s.v., foruten at det svenske fagtidsskriftet <<Konditorn> kom ut med et storre spesialnummer.
Det foreligger i dag en del nrcrmere enkeltheter om <Bakelse-Olympiaden>:
Man antar at det alt i alt ble omsatt mellom 5 - 6 millioner stykker av de spesielle <konkurranse-l<akene))og dette tilsynelatende uten at det skjedde p6r bekostning av den vanlige kake-omsetningen.
Medlemstallet i Sveriges Konditor-Forening steg med 8 /o.
Kampanjen kostet i alt ca. 170 000 sv. kroner. Brosjyren som inneholdt konkurransereglene ble trykket i et opplag pi 700 000.
VAre svenske kolleger har all &re av det kjempeloft de gjennom <<Bakelse-Olympiaden> tok til ,beste for ,faget sitt. En lignende aksjon er selvfolgelig,hverken tenkelig eller gjennomforlig her hj,emme pfl Berget, men om vi ikke akkurat gflr hen og kopierer bedriften, er det intet i veien for at vi henter inspirasjon fra den andre siden av Kjolen og lar oss ,b,esjele av den vilje til samhold og den interesse for yrket som v6re svenske kolleger har vist seg i'besiddelse av. lej. rrmdc DARRES GATE 3
Det er en kunst 3 lage den virkelig gode kaffe med den fine, velsmakende aroma som alle kaffeskjonnere setter pris p6.
Med 50 8rs erfaring er CONA kommet frem til den eneste traktemetode som til enhver tid sikrer gjestene en nykokt, velsmakende kopp kaffe som har den rette aroma.
CONA kaffetraktere fir stadig storre innpass p& restauranter, kaf6er, snackbarer, kantiner, sykehus, skip etc.i det hele tatt pi de steder hvor man til enhver tid snsker 3 servere virkelig god kaffe.
FRIG(,TERIUI
Grensen 5 - Oslo - Sentrqtbord 33 14 85
CONA-metoden er anerkjent uerden ouer fordi:
1. kaffen bare er i beraring med glass som hindrer uuedkommende smakstoffer eller forurensninger i 3 odelegge resultatet,
2. den riktige temperatur ued traktingen trekker bare ut de stoffer som gir den gode kaffe.
3. det blir til enhver tid bare traktet den mengde kaffe man har bruk fordet gjor kaffen alltid frisk.
4. Trakteren er lett 3 betjene, hggienisk og enkel i uedlikehold. Den er okonomisk i innkjop og drift.
5. Stsrrelse og kapasitet tilpasses ethoert behov.
. Ekstra elektrisk opplegg er ikke noduendig.
7. CONA gir bedre akonomi.
Send inn kupongen, og De fdr tilsendt noduendige spesifikasjoner og lonnsomhetsoverslag oedrarende CONA kaffetrakter. o S o c 0 (3 o
Vennligst send meg uforbindtlig opplgsninger r:edr. CONA kaffetrakter. Behov liter pr. dag
Naun: Adresse ,
6. Huer trakter leueres inklusiue alt nadoendig utstyr,og er straks ferdig til bruk.
NH&Rb 18/60
CDa isen 6om pd mo[en
rDet er et langt steg fra de sno- og isavkjoltc frukter og safter som antikkens mennesker it og drakk fram til vAr tids utsokte og forfriskende is i forskjellige former. SkAler med holde safter, som ble avkjolt med is og sno hentet fra snadekte ,berg, mi ha vrert et herlig miltid i svunnen tid. Historien forteller at Cesar og Alel<sand,er d,en store var meget begeistret for isavkjolte drikkevarer. Ved den franske konge, Henrik den tredjes bord, ble det servert perlende kolde drikkevarer. Det ,fortelles ogsfl at Henrik den tredje var glad i andre produkter som var avkjolt med is og sno.
Katarina av Medici innforte f ra Italia til Frankrike bruken A drikke isvann, og ikhe lenge etter serverte en italiener ved navn Cotreux isvann pfl sin kafe i Paris. Mange 5rr senere skal Charles den fsrste av England ha servert is ved en stor bankett, en rett som spilte den ledende rolle ved banketten. Kongen var sfl takknemlig overfor sin franske kokk, som ,had,de tillaget denne rett, at rhan pensjonerte ham under lofte fra kokkens side om at resepten pi den <frosne melken> skulle forbli ,en hemmelighet, som kokken bare fikk gjore rbruk av ved banketter eller miltider 'for Oharles den forste.
Iskrem som fra forste stund var navnet, var godt kjent og'ble tilvirket i Paris og London sA tidlig som 1774-76. Man ,har endog funnet kokeboker fra denne tid som inneholder anvisninger pfl hvordan is skal tilberedes.
Til frysningen av iskrem f.eks. ,hadde man funnet ut at en ,blanding av salt .og sno ga en temperatur under null grader som viste seg formAlstjenlig.
Andre historiske data omtaler at George Washington var meget begeistret for is, for i et av sine privatbrev skriver han om innkjop av en maskin som fa'brikerer is. Sfr vidt man vet er dette det tidligste brev man ,har bevart som behandler tilvirkningen av is.,Man har ogsfl funnet et annet brev, datert 1796 fra en viss Haitan i Pensylvania. Han ib,er om tillatelse til A forhandle is pfl Pensylvania rfldhus i Philadelphia. Man,uskriptet til denne soknad har man funnet i Pensylvanias byarkiv.
Den fsrste isannonsen kan ogsfl ,ha sin interesse. Den sto i New York Gazette og Weekly Mercuri den 19. mai 1770. I disse aviser kunne man lese folgende annonse: <Phillip Lenzi, konditor fra London er flyttet ,fra Dock Street til Hanover Square. Pi denne mAte vil jeg takke alle mine venner for den store sympati de ,har vist meg og hiper pi fortsatt tillit. Jeg serverer hver dag is, som virker meget opp:friskende til vin osv.> En annen annonse som var innfort 8. juni 1786 i Post Boy av New Yorh hadde folgende ordlyd: <<Is serveres 'hver dag pA City Tavern av vAr ,betjent Joseph Cr,ole.>>
Man kan altsi konstatere at is begynte i bli populrer, men samtidig fAr man innromme at den bare ble konsumert av de bedre stillede klasser. Pfl banketter og lunsjer fikk den ofte meget rosende omtale.
I 1809, da James Madison ble president i IISA, introd,userte fru Dolly Madison is ved alle
Sverigcsgt. l5 Oslo Tclefon 680055
Mottar all slags vask
Sp es ia Ii fe f: BAKER OG KONDITORVASK
Gn ng Lgpe soft dcinl pd" macfzedeL
En ny type soft drink, s&kalt Root Be,er, liory1 pi markedet her i Norge i august etter at clet nylig ble sluttet kontrakt mellom det ameri_ kanske firma Charles E. Hires Company i philadelphia og en gruppe norske mineralvannfabrikker. Kontrakten ble underskrevet pfl de norske f abrikkers vegne av o.r.sakforer Jo,han Welhaven, Oslo. Avtalen sikrer de norske fabrihker sikalte ,franchise-avtaler som gir dem enerett til A tappe Hires Root Be,er i sitt distrikt. O.r.sakforer Welhaven opplyser at 43 norske fabrikker skal fremstille Root Beer.
Root Beer er altsfl ikke ol, men en kullsyreholdig drikk, fremstillet av saft fra forskjellige tropiske planter. RAstoffene kommelfra Ameriha. Det er en av de eldste kullsyreholdige drikker i Sam,bandsstatene. Salget av Root Beer har steget sterkt de senere flr ,og ligger nfl p& annen plass etter Cola-drikkene. Heldigvis kan man vel si, vil den nye drikk ikke bli lansert pfi spesialem,ballasje, men vanlig standardflaske. En oppsiktsvekkende al,uminium-etikett vil imidlertid skille Hires tydelig ut fra andre leskedrikker, hvilket, etter hva vi skjonner, ogsA smaken vil gjore.
Olgmpir6 motrnanstcng L $confzfuct il
Kjempemessig hotell- og restaurantmesse
I dagene fra 2. til 9. okto,ber holdes det i Frankfurt am Main en kjempemessig hotell- og restaurant-messe. Sammen m'ed denne blir det en kokekunstutstilling der kjokl<ener fra 13 forskjellige europeiske land vil over'ge hverandre i kulinariske prestasjoner. Denne olympiske matmonstringen vil for dissc oktober,dagene gjore Frankfurt til verd,ens gastronomiske sentrunr, samtidig som man gjennom en omfattende utstilling av alt som har med hotell- og restaurantvirksomhet fi gjore vil ,ffi en naturlig ramme or1 alle bordets gleder. Over 400 utstillere skal vise alt det nyeste pfl omridet. En messe med o.l'erordentlig stor interesse srerlig f.or alle som er i bransjen.
statens representasjonsmiddager og vakte dermed en viss sensasjon samtidig som hun vesentlig bidro til fl popularisere is som nytelsesmiddel. <<Kaf ebladet>
Pd Trabias solmettede iord
pe Sicilia, vokser fruktene dl vir populcre
SUKAT
Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres serpregede smak og kra{rige aroma.
Vir Palermo sukat er blitt en fulltref{er fordi det har lykkes oss i fi frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer ogsi i den ferdige sukat.Hvis De ikke allerede bruker den, bor De gjare et forsak straks.
Vdr sukat fora av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister
Den GODE sukat til den RIMELIGE pris
En ypperlig sukat {or honningkaker
HANS CLAUSSENS FABRIKER OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET I9O2
'l'eksten neilenfor korresponderer f'orllapt'nde med billedslollet pri de lblgende sider.
Ilildenc er denne gang vcd en rlcil fra det sveitsiske forlags side ikke nuururerert i rekke,folge. Telisten nedenfor folger,bil,denes nurnmerering, og det er grunnen til at leserne snart vil legge m,erke til at vi springcr litt frem og tilbake i tallrekken.
I.-iu. 1 7. lI akrondesserter.
300 gr. ri rnarsipanmassc, 70 gr. fondant, 1--r[) gr. hlokk-kakao, 50 gr. ristet og ,hakket tnandel og 1 glass maraschino arbeides godt samrner-r og formes til huler sorn plaseres pfl rnandelmakroner. Ovcrtrekkes rned kuvertyre. Dekoreres med en rnandelsplitt og fine kuvertyrestrelier.
I,'ig. 1 8. tl pt'ikos-snit ter.
IIn 8 crn bfed lengde av nottemordeig stekcs o54 bestrykes med ripssyltetoy. Herpfl plaseres cn like stor bisquitlengde. ,Det hele dynkes med konjakksukkcrlake og bestrykes med vaniljesmorkr,em. Utover sidene dresseres en smorkremslinje som slAs inn i riflet, brun marsipan, etter at den har stivnet. Oppfl bele,gges med aprikoser o54 kirsebrcr hvoretter man aprikoterer.
F'ig. 1 4. XI akrondesserter.
Pfl en rnandelmaliron sproytes mandelnougat, som er tilsatt litt kontakk. Det hele overtrekkes med kuvertsyre og p$r topp,en plaseres en tnandelmakron.
I;ig.15.
NIed tyllen sploytcs r<.rur-troffelrtlasse plr rualironer og maudelsplitter stikkes inn. Dyppes i rnelkekuvertsyre.
I,-is. 16.
P& makroncr sproytes hasselnott-g;ianduurassc og tre ristete hasselnotter settes p5. Det hele overtrekkes m,ed,llitter l<uvertsyre of{ bestros med bladgull.
Bildene pi denne siden viser arbeider fra den store mester- og svennepr{rvcn ved konditorskolen i Bielefeld, Tysl<land. Vi finner ing4en grunn til fi hornrne nilrrner',e inn pfl det vi ser, rnen lar bildene tale for seg sel'r,.
Fin. 10. A ppelsinlrulte.
3 ,lliskvi,bunncr fylles med aplrelsinkrem. Kaken slis inn i rnarsipan og glaseres med appclsinfondant. Fra midten trekkes fire smorkremlinjer sorn pfl figuren og pi hver side av smorI<remlinjenc plascres cn geleavglinsct allllcrlsin-
bfit slih sorn pi bildet. Mellnm appelsin,bAterrs legges et kirseba:r. De d,o'bbelte smorkremlinjepc garneres rned huvertyrdhjerter og kanten av haken garnercs med mandler.
Dekor: AI<set pfi kaken sproytes rned hip;tornasse, hjul og skrift med kuvertyre. Krem s1 Ilrukt til <nulrpene> langs kanten.
I,"ig. 1 2. Mirjam-kake.
Mordeigsbunn, canaohekrem, nottebunn. I(al<ens ytre bestAr av en smorkrem- og elt nottebunnring. Ringene fylles med et lag sur'e, klare hirsebar op; en nottebunn plaseres ovenpir. Denne 'bestrykes med kirsebersmsrkrem og dekkes med en ny bunn. Deretter fylles hele kaken I cm rtroyt med vaniljesmorkrem og stryhes jevnt.
Dekor: Kremlinjer, handiserte kirse,bar og litt hakket mandel.
Fig. 1 3. I;ragiokaleen.
Mordeigs,bunn, canachekrem, rvienerbunn, 2 nougatringer. Heri syltetoy og vaniljekrem. I rnidten plaseres en avrundet kapselroulade ,fylt med nougatsmorkrem. Helc kakcn strykes opp kuppelformet med nougatsmorkrem.
Dekor: Nougatsrnorkremlinjer som besettes med nougatshivcr og en hasselnott. Pfl toppen stros sjoholadespon.
h'ig. 6. Ber nkastelersnif t.
Utover l.,anten pA smrlrdeigslengder lrlasercs halvminer av smordeig som ,bestrykes med canaohe. Pfl srnordeigslengden leS4ges Jrlansjerte alrrikoser. Si legges en biskvilengde bestrr.tket rned krem oppi dette igjen. Det hele garneres rned lllansjert,e aprikoscr og hrcmtopper.
I,' i(t. 7. <<So r rent>>.
2 rundt utstukne kapsler fylles med arraksmnrkrern og plaseres pfr hovlet mandel. Herp& plascrer rnan mrzrdeigstartletter. I disse leggcs cn halv aprikos fylt med romrnarsipan. Strykes jevn rned konjakk-krem og 'bestrr.rs urcd sjokoladespon. Dekorcr,es rncd en spiral av marachinosmorkrem og en halv aprikos.
Pi denne siden ser vi igjen eksempler 11fi arbeider fra den store mester- og svenneproven i Iliclefeld,'I'yskland. Ogsi disse illustrasjoner velgcr vi ir la tale for seg sel\'.
T{ED VARE IO NYE BAKEMASSER
I KG. STYKKER
MANDEL BAKEMASSE RASJONALISER
PERSIPAN BAKEMASSE
MANDEL BAKEMASSE (Kransekakemasse)
inneholder 40/6 mandler,60/o sukker og eggehvite.
PEBSIPAN BAKEMASSE (Kransekakemasse)
inneholder 4O/6 mandler og aprikoskjerner og 6016 sukker og eggehvite.
Pris pr. august 1960:
MANDEL BAKEMASSE (Kransekakemasse)
1 kg stykker i pollyfilm:
Kart. d 10 kg
kr. 5.80 pr. kg ) e 5kg. > 6.00pr.kg
PERSIPAN BAKEMASSE (Kransekakemasse)
1 kg stykker i pollyfilm:
Kart. i 10 kg
kr. 5.00 pr. kg > d 5kg. > 5.20 pr.kg
MANDEL. BAKEIUASSEN
Gir stabil produksjon Godt kakeutvalg
Gode kalkyler Ingen oppveining
PERSIPAN. BAKEMASSEN
FACTS: Trf. 69 4E 95
Yhre oalseile masser gir bedre holdbarhet og mere marsipansmak !
BAKEMASSENE er valset, rystet og tilsatt eggehvite til sproytekonsistens og er ferd,tg til bruk tra kilospakningen.
BAKDMASSENE fremstilles av de beste ristoffer under noy4!<tig kontroll av produksjonen.
YLre Bakemosser kan anvendes i alle de resepter vi tidligere har sendt ut pA M and,el- o g P ersipan-Bakemasse.
Onsker De ytterligere opplysninger om massene og bake-resepter, stir vArt nye konditor- og bakelaboratorium til Deres tjeneste.
CArn etifrettez -
Bnzrt 6e.ste. ze.rthme/
(Til oppklebnlng p5 kakebrikker elc.)
Ogsi alle sorler selvklebende elikeller
JOHAN IIICHELET A.S
- rromrosr.5b, orro
%ont offnn ^nd" frgundtuinnn
Helsed,irektoratets runtlskrits om ile krao helserd.d,ene bor pd,se oppfgll,t
Salget av forskjellige dypfryste naringsmidler er etter hvert blitt meget omfattende. Stadig flere forretninger har anskaffet frysedisker eller frysebokser hvorfra det selges en rekke dyypfryste varer.
Under dypfrysningen hemmes de mikroorganismer som alltid forekommer i neringsmidler. Mikroorganismene dor imidlertid ikke, men utvikles igjen sE snart det dypfryste produkt tines opp. Den dypfryyste vare er derfor bare konservert s6, lenge den holdes nedfryst. Disse spesielle egenskaper ved den dypfryste vare gjor det nodvendig 6 stille serskilte krav til b6de transport og lagring. Spesielt er det av storste betydning at helseridene kontrollerer at de dypfryste varer blir oppbevart pi en tilfredsstillende mAte i forretningens frysedisker eller frysebokser.
Hjemmelen for 6 gi de nodvendige p6bud (forbud) i forbindelse med frysedisker og frysebokser har helse- ridene i Alminnelige forskrifter om tilvirkning og om_ setning av neringsmidler m.v., { 18, som lyder:
"Ved oppbevaring, foring og hindtering av nerings- midler som er bestemt til i omsettes, skal iakttas s6.nn renslighet og forsiktighet at varene ikke blir forurenset eller skadet p3 annen mite.>
I medhold av denne bestemmelse vil siledes helse- ridene kunne nedlegge forbud mot at frysedisk eller fryseboks nyttes pi en m6.te som kan medfsre at neringsmidler som skal omsettes blir forurenset eller Pi annen m6te p6fort skade. tr-orat forbrukerne skal kunne garanteres hygienisk og kvalitativt tilfredsstillende varer, bor det under hen_ visning til nevnte bestemmelse p6ses at folgende krav oppfylles:
!. Frased,isker (frasebokser) md, uere forsynt med, ter_ monxeter og alltitl holde en temperatur pd, hogst _ 19" c.
Allerede ved en temperatur p6. ;1b-16.C begynner for eksempel dypfryste bar 6 tine. Det er derfor viktig at temperaturen stadig blir kontrollert flere steder i disken.
Temperaturen umiddelbart over varen mE heller ikke overstige ;18"C. Det bor siledes pAsees at disken ikke fylles hoyere opp enn at dette krav kan tilfredsstilles. Yanligvis vil dette bety at ca. 12-20 cm fra ovre kant av disken skal vare fri for varer, avhengig av disktypen. Produsentens bruksanvisninger m& folges. Ved temperaturmAlinger m6. en bl.a. ta hensyn til at disken ikke blir utsatt for direkte trekk over fryserommet, at kjolemaskinen har gunstige arbeidsforhold i overensstemmelse med leverand.srens anvisninger samt at den er plasert slik at direkte sollys p6. disken unng&s.
2. I frysed.i,sker md, man bare oppbeoare il,ypfrAste Darer sona er ferildgpakket lro produsent. Frysedisker er ikke konstruert for innfrysning. Det er derfor direkte skadelig for de dypfryste narings- midler hvis ferske neringsmidler legges ned i fryse- disken.
3. Pakker sorn er oppti,nt md, ikke legges tilbake i, fryse- d,isken.
4. Det mi sorges for at varene til enhver tid er plasert ryddig og ordentlig i boksen. pakker som er g&tt i stykker m& fjernes.
5. Frysed,isken md, autines regelmessig. Rimet mf, fjernes etter hvert ellers bygger det seg opp til et isolerende islag som gir disken nedsatt kjoleevne.
Det mi derfor regelmessig borstes, skrapes og/eller fullstendig avrimes avhengig av rimdannelse som igjen er avhengig av de stedlige forhold.
6. DAplrAste parer md, ikke oppben:ares i, lrgseitisk i lengre tid, enn d,ngi,tt ats proil,usenten. Nge tarer legges und,erst i, frgsed,i,sken, sldk at d,e elil,ste oarene btri,r solgt forst.
D ir ekt oro,t et s ko n1,n1, ent d,r er Til de enkelte punkter skal bemerkes: Ad. 1. Departementet er klar over at mange av de frysedisker som er i bruk i dag holder for hoy tempera- tur. Arsaken hertil er dels at disken brukes til annet
Telegr. adr.: TSTAFEfiT
COLONIALVARER MEL
SENTRALBORD 41 78 65
Tcleloncr:
426488
42 '18 30
CABDAMIII
JUNO n/"
Llllctorget. I - OSLO
BAKERIANTIKLER EII GROS
N/ER I 1I G S ].IIDD ELFABRIKK
{rdn" fr"noe stocce so[gsinnsots' Au konsulent Hans Bernhard Nielsen i <<kjopmannsngtt>>
I fremtiden vil det kreves storre salgsinnsats av detaljrhandelen. Dette vil kreves av produsenter som mA opp i store serier for fl ffr lsnnsom produksjon, av detaljhandelens egne folk pi grunn av skjerpet konkurranse fra andre forretninger > andre bransjer som tar opp <<fremme.de> artikler > nye butikktyper, f. eks. <Discount Houses> av forbrukeren som nu etterhvert blir mer serviceminded.
IIn aktiv salgsinnsats vil tjene samfunnet som helhet. En vare er ikke ferdig produsert for den er solgt til en foibruker. Gjennom salget sikrer man beskjeftigelse ,for mennesker innen alle grener av nreringslivet.
Salg krever kunnskap. Man mA kjenne den vare man arbeider med. Man mi vite ,trvorledes man skal presentere varen og hvorledes man skal l<unne legge frem sine opplysninger p& en slik mite at de blir forstAtt av alle.
Men salget krever forst og fremst en riktig innstilling. Illan mA skape ,en atmos,frere av elskverdig rhjelpsomrhet, en atmosfere som ikke virker salgsibetingende, men allikevel salgsfremmende. Man mA vrere innstillet pA & yte
form&l enn 5 oppbevare innfryste, ferdigpakkede salgsvarer, dels at avriming foretas for sjelden (jfr. punktene 3 og 5), men i de fleste tilfelle skyldes det nok den enkelte frysedisks konstruksjon og/eller elde. Departementet vil rA til at helserS.dene snarest gjar eiere av slike disker oppmerksom p& at de enten mi anskaffe ny disk eller innstille omsetningen av dypfryste v&rer, men at det samtidig gis vedkommende en rimelig frist. Fristens lengde, som bsr fastsettes under hensyntagen til forholdene i hvert enkelt tilfelle, bgr ikke overstige to 5,r. Ad 5. Mange frysedisker er konstruert slik at avrimningen foregS.r automatisk til bestemte tider. I tider med stromutkobling er det av betydning at slike avrimede disker blir innstilt p5" en slik m6te at utkoplingen blir til minst mulig sjene. Det m6. s&ledes unng6s at avrimningen foregAr like fsr eller etter utkoplingsperioden. En gjor for ovrig oppmerksom pi at de ulemper strsmutkopling forer med seg n&r det gjelder omsetning av dypfryste varer, kan reduseres ved at diskene, som er 6pne, dekkes til med et tykt lag isolerende materiale, f. eks. en tykk bygningsplate, n6r strommen gir.
service. Man mi vere innstillet pA A hjelpe 1 den til A finne frem d hvert enk,elt tilfelle.
Salg er det A kunne gjennomrfore en nrngstransaksj
salg eller tilleggssalg, er ikke annet enn gjennomforing av et komplett salg slik at k,unden fAr alt hva man trenger for A kunne nyttiggjore seg varen. Vire butikker er i dag fullt pA ,hoyde med utlandet. VArt butikkpersonale trenger imidlertid en mer salgsaktiv innstilling. Ved kurs som har vrert,holdt innenfor detaljhandelssektoren har det vart vanlig A sende ut provekjopere som uten 6 nevne navnforteltrer litt om hvilke erfaringer de har hostet som kunder i forretninger. Enkelte av disse provekjopere er blitt tildelt 20 kroner med beskjed om fl,benytte disse til hva som helst i hvilken som helst forretning. Men 'man mAtte ikke gi inn og kjope for 20 kroner. Man m&tte prove I finne en ekspeditor som kunne selge en noe for 20 kroner. Svert o,fte ,har det vist seg at pengene ,er kommet i retur med beskjed om at det under denne forutsetning ikke er mulig I f& ,brukt penger i Oslo. Man 'har fAtt hore tildels hirreisende eksempler p& manglende salgsinnsats.
Vi onsker alle butikker som er trivelige & handle i. Slike butikker utmerker seg ved fl tra et godt vareassortiment, en vAken og interessert betjening og gode varer.
Forbruker,en soker g!erne' til 'butikker som forstir il fal,ge med - 'butikker hvor man fflr se ngheter. D'ette er butikker hvor man har funnet frem til et riktig fonhold mellom salg og varebeholdni,ng, slik at varene i ;butikken ikke ligger der fra mAned til mAned, men fornyes med jevne mellomrom.
Salgsarbeidet i butikkene er krevende. Man stAr overfor mange mennesker i dagens lop og fir ,bruk for all den erfaring man er i besiddelse av ner det gjelder menneskekunnskap.
Men den som ger inn for sitt arbeide, som arrbeider med seg selv for h gjore arbeidet sfl godt som mulig, vil alltid finne arbeidet givende og interes,sant.
Gjennom en aktiv innsats ,fAr man selv en folelse av utvikling og fremgang.
Og det er denne folelse som skaper arbeidsgleden.
en vare som passer [rgs1 an.,lnumu[ec
Doktor Jensen mitte ha bilen sin til reparasjon, men syntes nok regningen var temmelig stiv <<for en s& enkel reparasjon>.
Ja, sa reparatoren.Det ble kanskje dyrt, men De forstflr vi var nsdt til 6, tilkalle en spesialist.
Maleren utbryter:Enhver idiot kan U, ru *"U "r, oye at dette maleriet er et mesterverk.
Ja, kanskje. Men glem ikke at ikke alle er idioter.
$r"pfian
uN rvE RsArMAsKr NER
i alle storrelser og {or ethvert behov
O Elter deiger, o Pisker alle masser og kremer, o Fremstillcr rimassc og marsipan, o Fremstiller sjokoladeovertrekk, natte- og mandelmasser,
o Emulgerer og homogeniserer, o Mrler torkebrad etc, o Fremstiller syltetoy og marmelader m.m,
I det beh tatt; En maikin sont v irke Iig rasjo na Iiserer Deres dnt't
Som eneforhandler {or bakerier og konditorier i Norge av disse maskiner, tor vi be Dem sende Deres foresporsler om priser etc. til virt firma.
Vi anbefaler ellers yrire rru.askiner sorn EBERHARDT bollemaskiner, B/ORN piskemaskiner, fiJWEL kjeulemaskiner, TRIPLO der,gdelere, rundyirkere, lang* rullere etc. etc. Videre forer vi alt i rtiyarer, bakerkler og verkay
HIALN4AR A AMLINDSEN
Spesial{orretning for bakerier og konditorier Akersgt. 1, Oslo
^/s
Hvetemel
t"''r
SporsmAl til denne spalten sendes N.C.T.'s redaksjon, Rosenkrantzgt. T lY, Oslo, og besvares gratis. Oppgi om De onsker sporsmfllet inntatt under navn eller bare under mrk.
Sparsmdl:
Kan N.C.T. hjelpe meg med en resept for <Knepp-Kaker> ? <<Abonnent 1960>>
Suar..
Vi sender Dem nedenfor et forslag til resept
Kneppkaker:
200 g sukker
9 aoo ! Lbb
800 g sirup
21/z dl melk
l-2 S pepper
2 g ,hornsalt
1000 g mel
5 g bakepulver
Sporsmcil:
\ I I t I I Piskes
Blandes, tempereres til omlag 30' C has i
settes til til slutt
Kan N.C.T. gi m,eg resept eller tips ,for fremstilling av sjokoladeformkake som ikke mfl virke torr?
Suor..
NAr sjokoladef.ormkakene I'ett virker tsrrere enn vanlige sandkaker, skyldes det at kakaoen i masser virker som et ekstra tillegg av tsrrestoff. Har en ikke beregnet mer deigvreske enn vanlig, vil vi anbefale A bruke en <troffelmasse> som smakstilsetning f or sjokolade-
* m \3/
LARVIK
SENTRALBORD: 4400
TELEGRAMADR. : .M@LLENE,
,formkakene. Det vil passe rned omlag 250 g troffelmasse pr. 1500 g f erdig pisket sandlrlrsse. Trnffelmassen kan irores til slutt. Resept trof felmasse:
1u'z I mclk% lkaffe500 g melis500 g kakao. Alt kokes ,godt opp og avkjoles. Denn,e troffelmasse lian ,brukes som smakstilsetning i fonnkake, smorkremer og dessertkremer.
Sporsmdl:
Kan N.C.T. svare meg pi om en fremdeles regner 1 kg sukker til I kg frukt ved sylting av bringebrer- og eplemarmelade?
Suor.'
Smaken gflr i retning av mindre sote marmelader og en kan 'fremstille de omtalte marmelader med omlag 500 g sukker pr kg brcr. Sukker-tilsetningen bor varieres og beregnes etter fruktenes og brerenes surhet, pektininnhold og arbeidsmetode.
