<Salg uten store fakter>. Konfekt og sjokolade fra apotek.
D iab etike,r- oppskrif t er. Kur,s,for bakere og kon,ditorer ved Teknologisk Institutt, Kflbenhavn.
Personalia.
Diver.se,
NORSK
CO N DITO RTID EN D E utgis av Norges Conditormestres
Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Ttf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsf/rer overrettssakflrer
Hans Fr. Thue, Colbjlrnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakflrer Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Nr.9 SEPTEMBER t959 3S.ARGANG ('t e)[oc[ effec [tLn uLoalg?
fiasjonaliseringsekspertene har ni freml,agt sin rapport vedrorende und'ersskelsene innen faget, og er blant annet kommet til at svaret pfl 'sporsmAlet vi stiller i overskriften, mA vEre: Begrens produktuariantene.
Ut fra et produksjonsteknisk s5rnspunkt gjelder alltid det forhold at jo farre varianter eller vareslag man ope,rerer med, desto lettere vil det vere a tilrettelegge en billig og effektiv produksjon. En bedrift som sprer sin produksjon pa en rekke var,ianter, kan gis et rasjonelt opplegg, men vil al,dri kunne kon,kurrere med ,spesialtilvirkning.
PA den annen side mi et konditori dekke et visst vareutvalg utad.
Fra disse to motstridende hensyn mi oppgaven vrere a komme frem til et optimum.
ved a foreta et kostnadsoverslag vil man finne at mange produkter produseres i s& sm& mengder at det ikke lonner seg fl fremstille dem.
Man burde ogsa analysere behovet for de enkerte vare,r. Det er rnulig at publikurn bare kjoper en kake fordi den finnes i disken. Hvis vedkommende kake uteblir, er,det ikke sikkert at publikum vil savne den.
En umidd,elbar reaksjon pi en red,uksjon av vareassortementet vil vrere at omsetningen dermed vil synke tilsr,arende, mener mange. Det er mul,ig at den vil synke, men neppe tilsvarende. NIan mi huske p,i at det ikke er omsetningens storrelse som teller med i sluttresultatet, men omsetningen i forhold til produksjonsomkostningene.
At prodr.rksjonsomkostningene vil ol<e med et stigende vareutvalg er i.nnlysende, og derfor rn& det vrere nettofortjenesten som dikterer variantbegrensningen og ikke omsetningens stsrrelse.
Mange vil sikkert bemerke at et stort vareutvalg iikke er noe problem, men sett ut fra et produksjonsteknisk synspunkt, er def ikke ti,lfel'le. Jo lllere lareslag eller procruktvarianter man oper,erer med rlesto vanskeligere blir det a tilrettelegge en effel<tiv og billig tilvirkning. Det store a'tall produktvarianter pr. dag fsrer med seg smfl produksjonsserier. Dette gjor at svennene mi omstille seg ofte fra et produkt til et annet. Nye oppskrifter skal undersokes, materialer og verktoy skal hentes. Alt dette gjor sitt til i forhoye tapstiden.
Og den mi bringes ned til et absolutt minimum.
Det er det det hele gAr ut pA.
As RrsTo's One Sfza7Coolez
Den kiapeinspirerende soffselgeren
Den mesl populare og mesl solgte saltkjoler i Norge st vel som i U. S. A.
* Hurtig servering uten spill
* Soften serveres leskendc kiolef
* God fortieneste
* Den hvirvlcnde soften synes i beholderen og skoper kiopelyst
Plossbehov 430 x 380 mm
TESTET
PRAVET -
VA L G T ov verdens slorste forretninger
Kontokf oss eller en ov vdre forhondlere for demonsfrosion:
TRONDHEIM osLo OSLO , BERI{HARD MOE - MEUTTA MASKII{AKS|ESELSKAP - I|oRDSTR0M & lloRDsTRoM
2
eneimporf sr for Norge BOKS 35, DRAMMEN - TETEFON 8360 90 lf enn Konditorvarene fer .sens avgjorende,faktor gjrering torer s,en,s ske av skje ner ,frysero'mmet. gen mulig i hvert huske met, for skyves gjelder bor den'kalde enkelt de nende. av tighet. varer stor inn plast bakverk,
Rapporten vedr/rende rasjonaliseringsunders/kel,sene i konditorfaget er nA ferdig, og de av N.C.L.'s medlemmer som ikke var til stede pfl landsrn/tet og mottok rapporten der, vil nir dette lese,s ha fAtt den tilsendt i posten. Skulle rnot forrnodning noen medlemmer ikke ha fAtt nappo,rten, t4r lri b,e vedkommende vennligst henvende seg til sekretariatet, og et eksemplar vil straks bli tilsendt.
Det er ikke tvil om at rasjonaliseringseksperte,nes underslkelser innen faget har brakt resultater som absolutt er verdt I merke seg, og sorn sikkert mange vil kunne hlste store fordeler av fl studere nEl'rmere.
Vi b,ringer nedenfor (og i neste nurnmer), utdrag fra et kapitel i rapporten vedrprende dypfrysing og hvilke fordeler fryseteknikken inneberer for standen. Som bilag til rapporten f@lger en rekke tabeller etc., og vi har nedenfor valgt fl beholde henvisningene selv om vi dessverre ikke er i stand til ogsfl fl bringe tabelle,ne.
De ikke-medlernmer sorn mAtte vrere interessert i rapporten, vil ved henvendelse til N.C.L.'s sekretariat kunne fA rapporten fritt tilsendt for kr. 20.-.
Vi f/ler oss overbevist om at bedrifter av n&r sagt enhver ,st/rrolsesorden vil ha interesse og utbytte av I studere rapporten nrcrrnere.
C,gpfrrlsing a,o fz.ondiLoc,oocec
a) Generelt.
Konditorvarer er mer takknemlige fl dypfryse enn rene bakervarer som runds,tykker, loff etc. Konditorvarene inneholder sErpass mange r6rstofferf. eks. krem, syltetoy, makronma's'se o.s.v. .- at selve mehnengden blir relativ liten. Stivelsens retorgradasjon rblir derfor ikke her den alt avgjorende,faktor for at varene smaker gammelt.
Krem som kan surne, fett som kan harskne, gjrering i syltetoy o.s.v., er langt viktigere fa'ktorer for holdbarrheten av disse varer enn stivels,en,s forandring.
Man vet ogsfl at mange konditorvarer er ganske 'holdbare uten frysing som er en folge av oppveiningene.
b) Nedfrgsing.
Som en generell regel gjelder at nedfrysing mfl skje si hurtig som mulig. Varmeskonomisk lonner ,det seg fl avkjale varene far de settes inn i ,frysero'mmet. For A ffl et godt resultat av frysingen er det nsdvendig at varene er s.dr ferske som mulig n6rr de bringes inn i fry,serommet. De bsr i hvert fall ikke vrere over 6 timer gamle. En m& huske p& a,t gamle varer som s,ettes i ,fryserommet, er Iike gamle n6rr de tas ut.
Butterdeig ,bsr ha sin hviletid etter oppslaget for den f,ryses. I si fall kan pos'teier og liknende skyves pA ,ovnen fra fryseromme.t. Det samme gjelder for wienerbrod.
For at nedfrysingen skal kunne skje hurtig, bor varene logges inn med god avstand, slik at den'kalde rluften fritt kan sirkulere rundt hvert enkelt stykke. Nir varene forst er frosset, kan de stables sammen i kasser, pfl hyller eller liknende.
c) Innpakking.
I fryserom,met vil det alltid skje en ,uttorring av varene som skyldes lu,ftens lave, relative fuktighet. Denne uttorringen blir selvsag,t storst pA varer med hoyt vanninnhold. Det er derfor av stor betydning at f. eks. fy,lte kaker blir pakket inn enten i b,okser eller esker overtrukket med plast for fl hindre at fuktigheten ,fordamper. Tort bakverk, som torre kaker o. 1., holder .seg; natur-
ligvis godt i fryseromm,et. Har man sm6r varepartier i store rom, risikerer man lett at varene tsrker pA overflaten og skorper seg.
d) Opptining.
Opptiningen av varene spiller en stor rolle og er kanskje det mest betydningsfulle trinn i prosessren, NELr varene, som holder : 2' til -= 25o C., kommer ut i et varmt rom med hoy relativ fuktighet, vil vannet kondensere pi d'e ka:lde varene. Resultatet hlir at marsipan og glasur los'es opp av vannet, og varer som skal vrere spro, blir myke og seige. Dette'han hjelpes p& ved at man for stsrre kaker, f. eks. blsthaker, tiner dem opp i kjdlerom;m,et. Forst nflr isen er smeltet i kaken's indre, kan man flytte den til et varmere rom. Dette rommet bsr vrere tart, og ved A bruke en vifte som gir hurtig luftsirkulasjon, vil den lil,le kond,ens som er kom,met pi kaken, hurtig torke. For torre kaker er det spesielt viktig at det ikke kom,mer kondens pA dem. NIan kan ogs& hindre kondensasjon pA kakene hvis man lar dem tine i lukkede esker eller plastposer.
Teleloner: 426488 424830
GABDAM!il
JUNO o/,
Lilletorget. I - OSLO
BAKERIARTIKTER EI{ GROS
N/ER I il G St'l I D D E LFABRTKK
Man kan dypfryse f. eks. blste kaker uten fl trek'ke dem over med marsipan, men ogsA diss,e mA vrere op,ptint fsr m,an trekker over ,hvis man skal uilfufl kondens p5. marsipan. Det samme gjelder andre kaker som ,skal glaser,es med vanlig glasur.
Den beste mAten A tine oppslAtt, dypfrosset gjrcr-bakverk pfl er A ,fly,tte det over i kjolerommet dagen fsr det skal ,brukes og Ia det tine opp der natten over. Det rasker da ikke ,merkbart, men er gjennomtint n6rr man ne,ste morgen tar det ut og giLr det en avsluttende behandling i raskerommet.
Det er tidligere nevn,t at man kan kjope inn egg i den billige tid av Aret, knekke ,og ror.e dem ut til en masse som si fryses og lagres ,for lang tid (over ett 6r). Under opptiningen bsr man imidlertid vise en vis,s,forsiktighet. Lar man opp- tiningen skje i et varmt rom, vil de ytre partier tine forst, og disse kan bli tem,melig varme rnens det enn6 er is i de indre partier. Man risikerer da at'bakteriene kan vokse og formere seg i de opptinte deler, og da faktisk hringe inn vond smak eller odelegge ,oggmassen.. Opptining i kjoler,om vil avhjelpe dette.
e) Huilke uarer kan f ryses?
Alle varer kan frys.es ,sifremt man tar hensyn til de spesielle forhold ved uttorking i fryserommet og kondens og oppbloting under opptiningen.
K,remer med hoyt vanninnhold vi,l likevel kunne bli odelagt, idet vannet k,an krystallisere ut. \red bruk av noe fett-emulsjon i disse kremene, f. eks. til van,ilj,ekrem i Napoleonskaker, vil utkrystallis,eringen likevel kunne unngfis.
Harskning av fettet i bakverket vil kunne sl<je selv ved frysing, men i langt mindre mAlestokk enn uten.
Nflr det gjelder aromastoffer, sgr ,bestflr disse alt ,overveiende av ganske flyktige kjemiske forbinrd,elser. Fel,les ,for dem alle er at de fordampe,r meget lett ved hoye temperaturer, mens fordampningen blir tilsvarende langsom ved fryseromstemperatur. Oppbevaring ved hjelp av dyp- frysing egner seg derfor utmerket til fl bevare aromaen i forskjellig,e ferdigbakte varer.
Som nevnt tidligore, m,i nedkjolingen skje sA hurtig som mulig hvis man skal ffl et vellykket resultat. Da smfl varer avkjoles hurtig, ligg,er disse best til rette for en sl,ik produk,sjon. (Stort bakverksoln broder vanskeligere fl ffi til,
PAPPASJEITER
fabPikepes av finma
,6 PAPIRLAGER
NYTORVET 6. IETEFON 2494.
Fon POVer pnisen
AI PAPIRLAGER, sTAVANGER
s
Deres navn kan preEes i brellene
'd,a de ytre lag fryses forst og det enni er varmt inne i ib,rsdet.)
Man kan fryse bflde oppslag ,og fendigvarer. Dette er et ,sporsmAl om hensiktsmessighe,t. Frysing av opps,litte varer gir mer arbeid med omf,lyttinger o. 1., og det er derfor en fordel om varene kan vrere mest mulig ferdige fsr de ,fryses. Bakverk av f. eks. butterdeig og u,'ienerdeig fryses bFrde som oppslag og ferd,igvare. NAr man frysor disse ferdigbakt, m& man huske pfi & steke disse min,dre enn vanligfor i unngfl flassing ,av skorpen. Det er ikke heldig i fryse sarnme vare flere ganger, d,a frysing og opptining tr;o,ss 'alt ,betyr et visst tap av ferskhet, og fl,ere slike perioder p.A hverandre vil bety en merkbar forring,else av ferskheten.
tKAKEBRETTER
(PAPPSKALER)
Ria gjennoln papirgrorsiter og papirbandlere oyer bele landet
A.s De forenede Bakeres Gierfabrik
Moss
Telefon 25 35
Huilke f ordeler f rgsing f arer med seg
1. Generelt.
I dette avsnitt vil rnan behandle de fordeler som frysing fsrer med seg sett ut fra et produksjonsteknisk syn,spunkt. Det fAr bli opp titl den enkelte konditor 'hvor meget han vil b,enytte seg av ,frysingens muligheter. A kjope et fryserom vil ikke si det samme som at al,le problemer er lost. Man mfl fsrst nytte alle de fordele,r frysingen forer med seg, skal det vere en lonnsom investering.
Den skonomiske sammenlikningen kunne ikke pAvis,e at bedriftor som nyttet kjoling og frysing hadde noen hoyere produktivitet enn de uten. Dette kom selvfolgelig av at de ikke hadde utnyttet de muligheter man har i kjoli,ng og frysing, ,og det er derfor man hor vil redegjore for noen av dem.
De ford,eler fry,sing forer med seg er: N{in'dre tidsavhengig produksjon, jevnere produksjonsbelastning,,bedre utnyttelse av produksjonsutstyret, redu,ksj,on ,av tap's,tiden, reduksjon av fe,rdi,gvaresvinnet, billigere rAvareinnkjop, ra'sjonell ekstern transport, muligheter for sket salg og lettere produksj onspl,anlegging.
2. Mindre tidsauhengig produksjon.
Gjennom frysing har en muligheter tirl A gjore produksjonen mindre tidsavhengig. En kan produsere direkte til fryseri og ta ut etter behov.
Man er ikke Iengre avhengig ,av at varer som sl<al forst ut, mfl lages ti,dlig om morgenen. De kan f. eks. lages d,agen fsr. Man unng,fir det ar-
Mirnedens rim:
anbefaler sin prima G|ER og ekstra kvalitet KREMPUTVER
beid,spresset s,om ellers oppstflr nflr bestemte varer skal vrere ferdige til visse tider pA dagen. N& kan man fondele produksjonen jevnt or,,er hele dagen og s,ette de nsdven,dige varer i f,ryseriet.
3. J eunere produksj onsbelastning. a) Ouer dagen.
Som folge av at produksjonen blir mindre ti.dsavhengig, vil belastningen de fsrste trimene pi dagen kunne reduser'es, og man vil fi en jevn belastning hele dagen.
Tidligere var anbeidsbelastningen si stor om m,orgenen at det oppsto vanskeligheter med fl fA sysselsatt personal,et effektivt ,de siste timene av dagen. Skal man oppn& en jevn be,la,stning, m,f, man ogsA planlegge deretter.
Man bor legge an produksjonen slik at de varer som skal fsrst ut, finnes i fryseri,et. De kan da tas ut om mongenen ,og gjores ferdige hvi.s de er satt in,n som halvf,abrikata. Utover dagen lager mran da ,de varer som ,skal farst ut neste dag. Med andr,e ord, man produserer varer som skal levere,s neste d,ag, og dermed kan produ,ksjonen jevnes ut. En ,bor her ta hensyn til seriestsrrelser o. l. Dette behandles senere.
F,or utjevning av produksjonen bare over dagen vil man sikkert klrar,e seg med bare kjoling, men det er fsrst over ,lengre sikt, f. eks. en uke, at ,de storste f,ordeler kan oppn&es, og her kolnmer frysingen til stor hjelp. Man bor huske pfr at det eldArlig okonomi 6 frys,e varor som med fordel kan kjoles.
Forts. side 144
Inlro roq,o ns - o g gocnecingsm ateciole
Sjokoladeglosur kan fremstilles pfl forskjellige mAter. Dels kan man blande et tilstrekkelig kvantum kakaopulver i den vanlige vann- eller melkeglasuren og tilsette brun farve etter behov, dels kan man varme opp blokksjokolade og deretter tilsette en t;rkk su,kkerlake under omroring til glasuren har f&tt sproytekonsistens. Denne glasur bsr imidlertid ikke anvendes til arbeider som s'kal stA lenger enn en dag. Denne sjokoladeglasuren forandrer nemlig hurtig farve og blir matt og falmet i farven. Den er heller ikke srerlig egnet til annet enn garnering.
En kokt sjokoladeglasur som med fordel kan anvendes til overtrekk, fremstilles slik: 500 gr. sukker los-es opp i 25 cl. vann, 150 gr. usukret kakaopulv6r rores i og det hele settes over platen og kokes til sterk flukt, hvoretter kjelen tas av platen og innholdet tableres mot kjelen,s innside. To ,eller tre tableringer skulle vrere tilstrekkelig. Nir glasuren er passelig tykk og det har dannet seg en hinne pfl overflaten, er den ferdig til bruk. Man mfl imidlertid passe pA 6 ikke koke glasunen for hardt, i sA fall taper den i farve etter glaseringen.
Sprogtesjokolade til garnering og inskripsjon fremstilles ved at man i vanlig til passende temperatur oppvarmet kuvertyre tilsetter noen drfr.per al'kohol. Derved fAr sproytesjokoladen storre smidighet. Garnering og inskripsjon med denne sproytesjokolade holder en hoy og glansfull farve i lengre tid, og den er derfor srerlig egnet til A b,enyttes ved arbeider sorn skal sti lenge. Man kan anvende sAvel l;rs som mork kuvertyre.
Til garnering og inskripsjon kan man ogsFr anvende vanlig oppvarmet kuvertyre uten tilsetning, men man mA da kunne anvende den ganske raskt, hvis ikke klumper den seg lett under garneringen eller skrivingen.
Eggehuiteglasur er ikke lenger si meget anvendt som for, for selv om den settes smak til, blir den aldri helt god i smaken. Des,suten blir den hardere enn vanlig glasur. Den hsr bare anvendes i de tilfeller da man trenger en srerlig hard flate. Den fremstilles ved at rnan rorer sukker sammen med eggehvite inntil massen er hvit. Deretter tilsettes ,sfl meget smeltet sukker at glasuren blir passelig tykk og glinsende. Vil man ha tynn og gjennomsiktig eggehviteglasur, anvendes vanlig strosukker. Vil man ha en tykk og ugjennomsiktig glasur, .anvendes melis.
Sprogteglasur kan bare anvendes til garnering" men anvendes nfl for tiden bar.e i ,spesielle tilfeller. En garnering m,ed sproyteglasur blir fort
hard og s,maker ikke godt selv om den tilsettes forskjellig smak. Vil man imidlertid pynte el kake eller lignende rned hoye figurer eller lig_ nende, er'sproyteglasuren tingen.
Sproyteglasur fremstilles ved at man rsrer melis sammen med eggehvite i forholdet 12b gram melis til hver hvite. Massen bearbeides sli[ at 'den blir innarbeidet med sA meget luft som mulig. NAr sproyteglasuren er blitt sfl stiv ,a1 drAper av den kan stfl av seg selv, er den ferdis til bruk. Noen drflper sitronsyre for eksempei, som for ovrig mi blandes omhyggelig i, virker bra pA stivheten.
Mandel- og nottspon frem,stilles ved rasping av henholdsvis mandler og notter. Sogar hakket eller oppskAret mandel foruten hakkete notter, anvendes i stor utstrekning til dekorering.
Stra av forskjellig slag har de seneste 6r kornmet mer og mer i vinden som dekorasjonsmid_ del. Mest anvendt er kan,skje sjokolade- og sukkerstro, men det finne's ogsfl andre slags stro.
Biskuit-strs er en billig og velsmakende dekorasjonsartikkel. Biskuitavfall blandes med kakaopulver og fuktes om nsdvendig med litt vann. Etter blandingen presser rnan massen gjennom en grov sikt, hvorved man fflr frem en stromasse som etter at den har lufttorret, er et utmerket strsmiddel.
Istedenfor kakao kan man godt anvende andre smakstilsettinger og farvemidler.
Sjokoladestro fremstilles ved at m,an presser kuvertyrmasse som oppvarmes og avkjoles til den nesten er ,stivnet, gjennom en grov sikt. pfl denne mAten fir man fre,m smfr. avlange biter, som b&de er velsmakende og dekorative.
Vil man gjore det billigere kan man blande opp kuvertyren med melis og sogar ogsi rned kakaopulver. Men dette ,skjer selvfolgelig pfl bekostning av kvaliteten.
Et annet sjokoladestrs forekommer i form av spon som man fflr ved fl rive blokksjokoladen med kniv.
Mandel- og nattestra fremstilles av sjoldede mandler og notter ,som enten sammen eller hver for seg hakkes fint opp. Deretter legges massen opp pe en plate, settes inn i ovnen ,og ristes til den fir et vakkert, gulbrunt utseende.
Denne mandel- og nottestro har man ofte hruk for. Man bor imidlertid ikke lage til mer av gangen enn det som regnes i gA med i lopet av de forste par ukene da den gode aromaen m,an har oppnfldd ved ristingen forsvinner ved lengre tids Forts. stde 744
gir el bedre resultal
AKSJESELSKAPET TOU STAVANGER
Tlt.: 420243
elziplu Oopulaiz II
langruller for norske forhold
Forileler sonl er d bemerke:
* Langer ut alle sorter deiger og vekter
* Enkel og hurtig innstilling
* Stor kapasitetkan betjenes av en mann
;k Plassbehov 95 x 65 cm
* Montert p& 4 svingbare gummihjul
* Solid konstruksjon
* Driftsikker
* Maksimum-lengde pi enhetene: 45 cm
* Rimelig pris !
Spesialforretning for BAKERIER og KONDITORIER
Akersgt. l, OSLO
FnaDiarnanle i€yd-ltalia
kommer fruktene til qtdr populere
UANUIfiO
Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres gode smak og aroma.
Candito sukat er blitt en fulltreffer fordi: den har den riktige fasthet har en fin smak og ikke minst - den er billig.
Hvis De ikke allerede bruker den bor De gjore et forsok.
V6r sukat fsres av baker-, konditor- og kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimlige pris.
Det ligger mer enn 55 irs erfaring bak fabrikasjonen av vir sukat.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN - OPPRETTET 1902
Kaffee- Pralinen:
bonbons fins au caf6
soffee Pralines:
Pralin6s de caf6
koffie- bonbons
gaffe- PraIin6er:
PraIin6 rrBras ilia 1e pralin6 au moka
praline "Brasilia'r
Pralin6 "Brasilia"
bonbon !tBrasiliarl in6 "Brasiliarr
ftIj'#,ffir*''"*
fund "ir," delikate Konfektftillftr"-*x'jT"'*:,;Irr: les demi-lunes Moka
},;::,;;fi.:"",""'#::".,' ftna pasta delicada: lpca Media-Luna Jeen delikate Koekjes$rt "Mokka-Halvemaantjes" Jtr en delikat konfektsort: Jockahalvmanar"
9. Mohn-Schiffchen
Barquettes au pavot
Poppy ships
Barquito amapola
Maan- schuitjes
Mohn-bEtar
10. Linzer Mandelschnitten
Tranches aux amandes i la Linz
Linz almond slices
Torta de almendras "Linzer'r
Linzer Amandelsneden
Linzer mandelsnitt
Bomanische Punschschnitten
romandes au Punch
punch slices
1s de punch romanas
aanse Punschsneden
anska Punschsnitt
Bari-Schiffchen de Bari shiPs tos de Bari schuitjes -b5:tar
13-15. Drei einfache Torten ftir Kinder-Geburtstage
Trois simples tartes pour anniversaires dt enfants
Three simple gateaux for childrenst birthdays
Tres tortas sencillas para cumple-aios de ninos
Drie eenvoudige taarten voor kinder-verj aardagen
Tre enkla tirtor fiir barrrens ftidelsedag
100 Jahre am
17. Konditoren mit allerlei Geb5ck. Un groupe de mitrons charges de diverses petisseries. Confectioners with various pastrles. Pasteleros con diversas Pastas. Banketbakkers met allerlei gebak. Konditorer med varierande bakverk. in Ziirich p8tisserie Spriingli srest au'rParadeplatzrr I Hhl"*u;::::"; Jradeplatz in Zurich. ! anos Spriingli, f,f;l'*,'."11'",', * lradeplatz in Ziirlch Jiingli, vid Paradeplatz i lrich. tuller 100 ir. I nine Konditorengruppe mit ftkant und Makronenlsiitzen. Itirai"r" transDortant dea ]ces mont6es 6, ""oqoro, Ien otrte i macarons. ]oniectioners group using ]guante and macaroon pieces lBrupo de pasteleros con ]oracion de crocant v macror ] bankerbattersgroep mer Igat en spijs-werkstukken. ! Konditorgrupp med krokan] m akronuppl 2iggningar.
18. Die Miibelwagen, begleitet von Office- und Ladenmiidchen. La "voiture de d€mEnagemenfr escort6e par des demoiselles de magasin et du personnel de I'office. The furnifure van, accompanied by office and shop girls. Las conductoras accompafradas de sefroritas de oficlna y tienda. De meubelwagen, gevoerd door kantoor- en winkelmeisjes. Mtibelvagnarna, Stfdlida av office- och affiirsfl ickorna
19. Solch nette Verkiiuferinnen bedienten schon vor I00 Jahren die Spriingli-Kunden.
La clientdle de Ia maison Spriingli est servie depuis cent ans par de si charmantes vendeuses. Such attractive assistants served the Spriingli customers 100 years ago.
Semejantes simpaticas sefioritas servian ya hace 100 aios los clientes de Spriingli.
Zulke nette verkoopsters bedlenden reeds 100 jaar geleden in de winkel.
De vdlvirdade bitriiden, som sedan 100 3r Kiinnetechnar Spriingli.
20. "Es ging ein Jdger wohl auf die Pirsch'r. J?iger aus Karamel gegoaaen, fiir ein herbstliches Schaufenster oder fiir ein kaltes Jagdbuffet.
La chasse est ouverte I Ce chasseur, coul6 en sucre caramel, semble tout destin6 i d6corer une vitrine automnale ou i servir de piBce de milieu i un buffet froid organis6 par des chasseurs. 'rA hunter went out stalking". Hunter of poured sugar, for an Autumn show window oi for a cold buffet for a hunt ballt'Un cazador se fu6 a cazattt. Cazador de Caramel para una vitrina de otofio o un bufete de cazadores. 'rHet ging de jager wel om de borrel". Jager van karamel gegoten, voor een najaars-etalage of voor een koud jachtbuffet.
lrDet dck en 'i2iEare ut i skoge"n". .ragirE gjudti karamell till ett skylfiinster fur jakt eller tlll bordsdekoration.
2l/22. und ein paar lustige Marzipanhiindchen als Tischflguren.
ces chiots en ptte d'amande d6coreront la table. ,.. and a few jolly marzipan hounds as table decorations. Y algunos alegres perritos de mazapan como figuras decorativas de mesa.
eD een paar vroliJke marsepeinhondjes als tafelfiguren.
och nigra lustiga marsipanhundar som bordsfigurer.
20 21 22
auch auf der Torte sieht er sich gerne selbst, - atso machen wlr ihm die Freude. -r7 d'plait paa arD( convives d!6tres repr68entes La tatte volcr doncencoreunchasSeur i6 also very pleased to recognise himself on sowe give himthis pleasure. re 1a torta le gusta verse le pues este favor, op de taart ziet hij zichtzelf graag, - -zullen we hem die vreugde bezorgen. ser sig[garen s?itv g?irna, vl honom gledj en att framstiilla iiven ddr.
Bei Herren besonders beliebt: Die Baumtarte tronc d'arbre est fort appr6ci6e par nessieurs welcomed by the men: The tree cake torta es una especialidad para Caballeros. heren bljzonder geliefd: De boomkoektaart. omtyckt avlerraraat Baumkuchent8rtan.
26. Eine, ihres pikanten Geschmackes halber auch fiir Herrengesellschaften zu empfehlende italienische Speziali- ttit: Plzza Napolitana. Nous recommandons aussi de servir cette sp6cialit6 italienne d'un go0t piquant, La Pizza Napolitana, I des r6unions de messieursBecause of its piquante flavour well recommended for the men an Italian speciality: Pizza Napolitana.
Una especialidad italiana: Pizza Napolitana, por su gusto picante muy apreciada en reuniones de Caballeros.
Een vooral voor heren-gezelschappen aan te bevelen wegens de pikante smaakItaliaanse specialiteit: Pizza Napolitana, En ftir sin pikanta smaks skull mycket omtyckt specialltet ftir herrar dr Pizza Napolitana.
27. So entstehen sie, und so presentieren sie sicbguf der Tafel.
Pr6paration ....
Pr6sentatlon 1 It is thus created and so presented at the table. Aci nacen, Y asi se presentan en la mesa. Zo ontstaan ze et zo presenteert U ze op tafel. Si. framst?illes de och si serveras de pi bordet.
KOi\DITORI mar o gartn
utslrget ! gir
Den gir sforf ufslog i bokverket, er smidig og behogelig d orbeide med.
KONDITORI morgorin er spesiolv,oren for bu.tterdeig, men foretrekkes ogsd i monge tilfellertil wienerbrod, - serlig i vorme bokerier eller i den vorme 6rstid.
KONDITORI
MARGARI N Spesiolvoren for butterdeig!
CD"L" ccr5lons- og gacnecLngg
mato.cicr[e
F'orls. fra side 140
lagring. Strset bor ogsA oppbevares pi et tort sted i godt tillukkede bokser.
Sukkerstrs kan fremstilles i fors,kjellige farver og med forskjellig smak. I en kasserolle blandes melis med Iitt eggehvite foruten farve og essens, hvoretter massen presses giennom en sikt som ved fremstilling av sjokoladestro.
I{anderte blad og blomster er ogsi korn,met mer og mer pi moten som dekorasjonsmateriale. Mest anr,endt er fioler, rosenblad og syrener. I Syd-Frankrike er rnan spesialister pfl fremstilling av kanderte blad og blomster, og store mengder eksporteres flrrligirs til utlandet. Prisene pi dette dekorasjonsmaterialet er i ,alminnelighet sA hoye at det bare kan komme pi tale i bruke det nflr det gjelder finere oppsat,ser.
Man ka,n ogsfl selv fremstille kanderte blomster og 6lat pa en enkel og billig mfite. Serlig hvis man har en egen have hvor man lian plukke de blomster og blad det kan bli tarle om. Fremgangsmflten er folgende:
Siktet melis farves i den farve som blomstene og ,bladene skal ha. Melisen som er farvet pfl denne mAten torres i torkeovnen til dagen etter og siktes ,sir den er fri ,for klumper.
I en kasserolle vispes sfl noen eggehviter som deretter blomstene og bladen,e dyppes i. Si overdrysses ,blomstene, som nfl er fuktige av eggehviten, med det farvede sukkeret, legges pA en plate og settes inn i torkeovnen. Her btlir de stflende til neste dag hvorpi de kanderes pi vanlig mite.
CD gpfcgutng ao Londiloco.cec Forls. f'ra side 1J9
b) Ouer uken.
Man si i bi,lag nr., t hvor store svingninger det var i produksjonsbelas,tningon fra dag t,it ciag ii] over-.en uke. Toppene i belastlingen t"g".ili tydelig monster.
_.-Gj,ennom frysing har man muligheter til A ut_ likne toppene. Produksjonen planlegges slik at man alrltid har s6rpass mye i fryseriet ,at det Aei_ ker de regelmes,sige toppene. Man kan tiAfig i uken begynne i b,ake det som tilsvarer aet oflte salg fredag og lordag._ Denne mer-produksjoi fordeles pi hrer dag. Det som produserres mer -e_nn hva som selges pr. dag, settes i fryser,ommet. NAr fredag og lordag kommer, ligge,r m,an inne med et lager som tilsvaner det okte s,alg man har pA disse d,ager. Derved har man klart i jevne ut produksjonen ogs,5r utover uken.
c) Ouer sesongen.
Det er ogsi muligheter til stede for A jevne ut helastnringen utover sesong,en, men dette er et sporsmAl onr hvor lenp;e varene kan holde seg i frys,eriet uten i ta skade av det. Man kran f. ekrs. to uker fsr X,Ior:sdag begynne il gjare fe,rdig kaliebunner slik at det bare gjenstflr pynting. Det finnes de som fryser kakene helt ferdige ogsA.
Skal man kunne jevne ut produksj,onen, m6r man ha oversikt over hvordan ,belastningen svinger, og man m.e planl,egge noye for A ffl det beste resultat.
KJ EVLEMASKIN ER MED BREDE YATSER
Lar man tilfeldighetene r&de, er det ingenting pan vinner med frysing. Hva som skal inn i fry5eriet heregnes av bed,riften pi grunnlag av tidligere pr'oduksjon, rnen uttaket 'dikteres av ,salrget.
l, Bedre utngttelse au produksjonsapparatet.
Nflr man har jevnet ut produksjonstrelastningen, vil m,an f6r frigjort arbeidsknaft og maskinkapas'itet pi grunn av at dis'se er dimensjone'rt for fl klare toppene som oppstAr om rnorgenen og utover uken. Det v,il si det s'amme som at man har rnuligheter til fi oke produksjonen eller man kan oppnettholde ,den s,amme produksjon, men med frcrre arbeids- og maskintimer.
Da produksjonen fordeles jevnt utover dagen og uken, vil mange fl,askehalser i produksjonen forsvinne, f. eks. ovnens kapasitet blir kanskje stor nok.
Da utnyttelsen av ovn og maski,ner ikke lenger b;lir sfl tidsavhengig ,og belastningen er jevn, kan man k'lare seg med.frrre m,askiner og helrler utnytte diiss,e bedre. F. eks. kan man steke pir ovnen hel,e dagen, og den behover ikke dimensjoneres for & ta dagens produksjon pil 4-5 timer. Ni kan man altsfl fordele,stekingen over 8 timer. Det samme prinsippet kan benyttes n6r det gjelder verks,tedets m,askiner.
Da dagen utnyttes 'bedre og fryseriet kan ta imot toppen,e i produksjonen, vil overtid og ekstra hjelp reduseres betydel,ig.
5. Reduksjon au tapstiden.
En har tidligere pipekt den hoye driftstekniske tapstid som er observert. I de studerte bedri,fter varierte tapstiden mellom 25 og 50 % av observert tid. Det vil med andre ord si at man betaler ca. 3 000-6 000 kroner pr. ir pr. svenn for ikke produk,tivt arbeid.
Som nevnt for, skyld,es den hoye tapstiden dirIig I'ayout, men en stor d,el for6rrsakes av 'at man har,et uta,ll produktvarianter pr. dag og at seriestorrel,sen er liten.
a) Minske antall produktuarianter pr. dag.
Jo frerre pr,odukter rnran f remstille,r, desto stsrre mulig,heter har man til fl legge otr)p en effektiv og billig produksjon.
Ved fl produs,ere mange urlike pro,dukter pr. dag vil den driftstekniske tapstiden oke, da svennene m& omstil'leseg ,ofte fr.a et p,rodukt til et annet. Oppskrifter skal undersskes, verktoy,og materialer skal hentes.
Gj'ennom frysing har man muligheter til & redus,ere den del av tapstid,en som skyldes mang€ produktvarianter pr. d'ag ,og smfl ,s,erier.
Man kan til'rettelegge produksjonen slik at m,an ope,rer med 10-12 forskjellige produkter pr. dag istedenfor 80. Man oppretthotlder da det samme vareutvalget, men fordeler det utover uken. Produksjonen planlegges da stlik at ma,n produs,erer for en bestemt tid fremover (uavhengig av salget).
En ,annen fo,rdel ved fA pr,oduktvariant,er er at det er'lett,e,re i holde kontroll med produksjonen. Fi. varianter skaper ogsFr bedre oversikt samtidig s.om noe 'av kontorrartreidet blir lettere. Det er f. eks. raskere h, .fore inn i ,statistikken 8-10 varer pr, dag enn 60-70. Forts. neste nummer
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 5321 17
Telegr.adr. (B U CH H O LDT"
Keysersgt. 5, Oslo 15
ESSENSER
for Baker og Konditorbruk
0rlo Plpirinduttri A.s
GRONNEGATE 21 - OSLO Centralbord 69 32 90 POSEFABRIKK PAPIR EN GROS TRYKKERI BOKBIIIDERI
Sverigesgt. l5 Oslo Telcfonr 580055
Mottar all sl,ags vask
Spes ia If f ef .'
BAKER OG KONDITORVASK
Czsto €srtnfotzirtrt o/,
Lillehammer, tlf.: 51 361
Speslalilel: ESKER og BREIf rit
bakeri og kondilori
Sfandardslorrelse, lagervare, omg. levering
50-dcs Tuit[eum
ble feiret i Aalborg i d'agene 25.-27. august med deltakelse,av ca. 100 kol,leger fra inn- og utland. Etter ,s'tyremste den 25. begynte rnan neste dag 6ed morgenkaf,fe compl6 i formannens, Axel Bog findersen,s, fornemme Konditori Kristi'ne, som u,ten forkleinetlse for d,anske kondi,torier for svri,g, r,el kan betegnes som et av de vakre'ste konditorierikke bare i Danmark, men i Norden som helrhet.
Ettelmorgenmaten var d'et mottakel,se i Kristines selskap,slokaler, hvor fonmannen pfl foreningens vegn'e tok i.rnot et veld av gaver, heriblant en mengde blomsterdekorasjoner og pengegaver, varierende i storrelse f'ra 100 til 2000 kroner. Det var gratulanter fra 'de fleste europeiske land.
Jubileumsfrokosten ble holdt i Haandvrerkerforeningen, hvor ogsfi. den Arlige generalforsamli,ng fant sted. f)a Axel Bog Anders'en hadde fras,agt seg gjenval,g, ble som ny for'mann valgt frerr kon'ditormes,ter C. F'. Christians,en, Vej,le.
Neste ,morgen valdeltakerne innbudt til morgenmat hos kond,itormester Borregaard Andersen i det kjente konditori <Holle>. Deretter var det sightseeing-tur tirl bl. a. vikinggravene pA Lindholm Hoje ved Norresundby. Turen ble avsluttet med lunsj pi Strand,hotellet Lokken ved Vesterhavet.
Etter lunsj var det styr.emote i Nordisk Konditormesterforbund under ledel,se av formannen, koniditonmester .Iohn N{ollhausen, Oslo. Tirl behandling foreli folgende :
l. Godkjennelse av forbundets lover, etter endringer foretatt i Marlmo 17. april f. fi.
2. Muntl,ige rapporter fr.a medlemmene om forho'ld av betydning for faget innen de respektive Iand.
3. Nordi,sk konditorkurs.
a) Erfaringer fra kurset i S'tockho,lm vfrren 1959.
b) Kursvirksom,het 1960. Tirlbud fra Norge om avholdelse av kurs her.
{. Valg av formann
Som formann bl,e enstemmig gjenvalgt herr John Mollhausen. Motet ble deretter hevet.
Hugo Tobiasson.
Ano "dt[o ci-uls[L ll,ns i olJlm
I tiden 10.-18. oktober f ,k. arrangeres en stsrre konditoriutstillring i Ulm, hvor det foruten konditorer fra Tys,ktland vil delta kolleger fra an,dre europei,s,ke land.
Utstillingen er Iagt stort an og vil uten tvil ha litt av hvert av i,nteres,se A by pi.
,,eSo[g uLen sLoce. folrtn "
John McNamara, innehaver av Cottage Bakery Shop, Syracuse, New Y,ork, har utviklet seg til den rene mester i kunsten <,4 selge uten store fakter>. Som en motvekt mot den relativt lille trafikken som hr,er dag passerer f,orretningen hans, har han funnet frem til sitt eget system for fl ffl salget oppi alilef,all foran sondagene og de store helligdagene.
Enhver f,orm for vi,nd,ursutsti'lling vil vanligvis stimulere salget, hevder mr. McNamara! - N{en etter fl ha eksperimentert noen &r har vi standard'isert vflr fremgangsmirte for ytterligere A gjore fortjenesten storre. En mangeartet og omfattende vindusutstilling vil sikkert brere frukter, men i det lange lop kan det vrere et sporsmAl om ikke utgiftene forbundet rned slike storre utstillinger sfl godt som holder inntektene i sja'kk. Vi har funnet ut at ,bare noen fi spe- ,sielle kaker stil,t ut pfl den r:ette miten er no,k til at hensikten oppnfles.
Hvilken fremgangsmflte benytter sA John N{cNam,ara seg av under sitt <stille salg> ? Farsdag er et godt eksempel. Hele hans salgsanstrengelse foran denne dagen innskrenker seg til utstillingen av tre kaker<Postkort-kaken>>, <Strfihatten>> ,og <<Det Store Hjulet>. <Postkort-kaken> er en firkantet historie som det tas 99 cent for. Den er glasert og dekor,ert si den ser ut som frimerkesiden pi et postkort. Der hvor adressen skal ,stfl, er skrevet <<Til Far>. @verst til hoyre ser vi et <frimerke> som er <overstemplet>, og i stemplets bolgelinjer stflr ordene <<Husk hva far gjor for dere hele Aret>. <Strihatt-kaken>> selges for I d,ollar og 79 cent. Rremmen er laget av rynket papp, med et lag av glasur. BAndet er en ,tommebred stripe av sjokolade som gAr nundt selve kaken som utgjor hattepullen. Pi toppen av kaken stf,r skrevet ordene
<< Si erf en >.
<<Det Store Hjulet-kaken>> er et naturtro hjul i miniatyr rned ordene <Til Det Store Hjulet> pfl. Ogsfl denne kaken selg,ss ut for 1 dollar og 79 cent. (Her bor innskytes at Far i Amerika regnes som det store hjulet i maskineriet, derav symbolikken. Om kaken med like st,ort hell kan brukes i Norge, er vi ikke sikker pA. Det spors hva mor sierl).
Vi har funnet ut, sier McNam,ara,at man kornmer lengst nfir man forssker fl bringe et snev av ,humor inn i dekoren. De tre kakene rri har spesialisert oss pfl til ,f,arsdag har mstt en voldsom ettersporsel fra pu,blikums side.
Dette er den for,ste kjernen i McNama,ra's salgs-teknikk -- nyheter konsentrert om en spesiel,l helligdag, ikke uten et visst anstrsk ,av humor.
Del to i McNamara's salgsprogram er den fremgangsmAten han benytter und,er selve utstillingen av sine produkter.
-- Vi begynner gjerne fl vise de spesielle kakene en uke for dagen de er rnyntet pA opprinner, sier han.Yi har valgt denne fremgangsmfite av to grunner. For det forste v,il vi gjerne at folk skal komme inn og still,e sporsm,il om kakene og eventuelt la oss notere en bes'tilling,
TLF.:SEilTR.B 333834
OHI KRYMMEl
leoeres i 5 forskjellige faroer og i sjokolaile
Oslo Kiemiske lndustri
L'Ors & Chusn
slik at vi etterhvert fir en id6 om hvor stor etter_ sporselen vil bli. For det annet vil vi pi denne miten gjerne bygge opp ttotgjengernes lnteresse for vAre vinduer slik at de dagen for den spesi_ elle dagen opprinner vet 6. finne veien til for_ retningen. <<Salg uten fakter>, mA, for fl kunne sies & vare effektivt, baseres pA gjentagelsens hemmelighet.
VAre utstillingsvinduer er ikke sarlig store, og vi har derfor forsokt i g& inn for i lage ut- stillingene slik at de tiltrekker seg storst mulig oppmerlilgmhet ogsi hos fotgjengerne pe dei a.ngle srden av gaten. Hva utstilling av vAre spe_ s,ialite,ter angAr, begynner li gjerne, som a,llerede nevnt, rned A stille ut en kake en uke for den aktuelle begivenhet, og folger sfl opp ved dagen etter fl stille ut to, neste dagen tre,-og sA vi.dJre, inntil vi dagen for <dagenr, fyller hile vinduet med spesialiteten vflr. Til farsdag f. eks. stiller vi ut ,alle de tre for,annevnte spesialitetene vflre pi 6n gang i samme voksende skata.
Mr. McNamara f,orteller at han ikke har noe tap p& utstillingsvareneselv sfl store verdier s,om disse til slutt representerer. De utstilte ka_ kene blir_nem,lig solgt til produksjonspris dagen etter at de har vart utstilt. Mr. McNa,mara har valgt i g& ,frem p& denne m&te bflde fordi han derved for det forste stadig vekk fflr fsrste_ klasses, ferske varer i utstillingsvinduet, og fordi han ved A skifte ut utstillingsraoere hvlr dag ikke reduserer kakens verdi til intet slik at dei iftlce kan,selges. Med s6 mange enheter som hans u,tstillingsvinduer til slutt representerer, ville det representere ganske store s.ummer for ham om han bare m,6tte kaste utstilrlingsarbeidene. Som det ni er fir han sine omkostninger dekket og fortjenesten hans blir den virkning produk_ tene har pA publikurm.
Den siste av McNamara's vir,kemidler nir det gjelder fl selge uten fl <heve stemmen>>, er bru_ ken av skilter. Han bruker ingen malte skilt, men i steden runde papp-skivei, 12 t,ommer i diameter. Pappskivene ei dekket med sjokolade_ glasur, og herpi skriver ,han med smoikrem de bes,kjeder han mitte ha til kunden,e.
GATE 3
John McNamara .benytter samme frr nn At e. f o ra n, 1t" rr"v ti a ". o s h " l-r-i;A; ; "ff;-,i t1.; benytter aldri samme slags kake elier sogar ka- ker so.m ligner pA hverandre til to for anledningei. Hver hoytid har sin .r..r"iili;'jil*"" men en annen sak er at den samme U,aken -Se; igjen fra Ar til ir.
-VAr 6rlig tilbakevendende salgsanstrengelse i forbindelse med hoytider og helligdag"., ". bliti en slags hjelper.irksomhet vi yter publikum veJ A gi dem id6er o.s.v., o.s.v., sier m,r. McNamaralJeg vil ikke nsle med i si at min f,orm for <<salg uten fakter> er verd,t sAvel den tid det tar meg som det det koster. Min erfaring er at konditorens salgsanstrengelse slett ikke behsver A vrere <<skrikende>. Ofte gjor det vel sA stor nytte om man forssker fl pivirke sine kunder i d,et stille. TOMTEGATEN2IB-OSLO
'XonfeLL og slafzo[ol" fr" opotel
Som kjent fremsti,ltes sukkervarer opprinnelig pi apotekene. Det er det som er grunnen til at de gamle apotekene figurerte sfl hoyt pfl listen over sukkergrossistenes kunder. produktene apo- tekene fremstilte solgtes ikke ,bare som sukkervarer, men ogsfl som legemidler. Det fantes sAledes bide <konfekt mot snue> og <konfekt mot indre forstyrrelser>.
Mennesker, som onsket A oppnfl sarlig hoy alder, ble varmt anbefalt 6 nyte mest mulig sukker.
I Ham,burg solgtes denne slags midler i <Rfldhusapoteket> ,som ble drevet under bystyrets hontroll. Der solgtes det ogsi kokesjokolade som <Gudedrikk>. Det het i den tid at kaffen kunne gjore 'm,aven oppblist og at teen svekket bl.odkarene. Sjokolade var derimot det legerniddel som ville hjelpe menneskehetenenten de n& allerede var svekket som folge av sykdom eller det gjaldt i bygge opp en sunn helse.
Fra Ar 1544 har man et dokument utste.dt av borgermesteren i Sachsen som gir apotekene enerett pA fremsti,llingen av sukkervarer.
Telegr. adr.: qSTAFETT>
DARRES
Hvetemel
KURSET PA TEKNOLOGISK INSTITUTT
Yi minner om at det fra 5' til lQ. s[f6h!r f'k' froiaei-"f f"r,s ved S.T.I' for bakere, og.-fra 12' iii-ii. oLton"r for konditorer. Kursavgiften er kr. 20.-. ---kursets plan og s/knadsskiema- fies.ved Jren".na.ft. tii instiluttet i Akersveien 24 c, Oslo'
Det gjaldt imidlertid ikke alle slags sukkervarer. -Slot ot,ra" i fast form var det lenge forbudt 6 ielge. Omsider endret ogsfl synet pi spisesjokoladen seg, og i et dokument fra slutten ,u fOOO-trtlet, treter det blant annet: <I Hamburg kan man ffr. den riktige amerikanske sjokolade-, fremstilt av Lredenske, hoytstflende prester og produsert av en europeer. Den overtreffer i ay,aer og krefter alle hittil fremstilte sjokolader, hva enhver vil kunne erfare, er god mot en rekke sykdommer, styrker hele ens fysikk, hodet og ,iuo"n, gir gamle og svehkede deres vigsr tilbake, oppvekker manndommen pfl en naturlig m&te og bevarer helsen opp i den hoyeste alder>'
I folge en beretning fra 1. mars 1726 var man nA kommet si langt at man endo'g spilte sjokoladen ut mot kaffen og teen. Det heter her bl. a.: <I virkeligheten er en kopp sjokolade langt bedre for legemet enn 100 kopper te eller ka,ffe.> (Dette kan vi jo forsflvidt ogsfl i d'ag vrere m'ed og skrive under p&. Vi tror heller ikke at 100 kopper kaffe eller te vil vrere s& skrekkelig sunt. Altsfl pfl 6n gang ! )
Ved en domstol 'i Ham,burg ble det i midten av 17O0-tallet avs,agt kjennelse for at det var forbudt for gjestgiverier, vertshus, al' og vinstuer fr servere kokesjokolade mot betaling. Sjokolade
L'A R V I K
SENTRALBORD: 400
TELEGRAMADR.: .M@LLENE'
i denne form kunne bare serveres som <Gudedrikk> i kaffehusene, og i spiselig form bare selges fra apotek.
CDt"6nL'frne'oppsfzcifLec
Sjokoladekake.
4 sps. Diabetikerkakao
2 dl. flste,melk
4 sps. Sorbitol
120 gr. margarin
9 aoc - lbb
vaniljedrAper
200 gr. mel
l1/z ts. bakepulver
Kakao, melk og 2 ss. Sorbitol vispes sammen i gryten og fer et oppkok, avkjoles. Resten av so"bitol".t isres med smoret, tilsettes eggene, 1 ad gangen, drflpene og litt mel. Det ovrige mel og [akepulver siktes i den kolde sjokolademelken. Alt rores sammen og deigen has i smurt form. Stekes i middelsvarrm ovn ca. 60 min' Skjrer ikke av kaken for neste dag.
Mandeltrof ler.
65 gr. smor
65 gr. diab,kakao
10 gr. Sionon
10 gr. finhakkete mandler
fint revet skall av en Y2 aPpelsin
og et t/2 sitron
10 gr. diab.kakao
10 gr. mandler
Sarime fremgangsmAte som for trsfler. Trykk en liten bit mandel i hver troffel.
)unz $"1/rauqen
@. Slorgl,2 . Drammen
PAPIR, POSER, PAPPBRETTER, FATPAPI R
€o gro,
Tlf. Oslo 4261 60 - Tll. Drammen 834919
PE*det rene med TORR MELKI
Som forbruker ov tarrmelk vil De sikkert ho interesse ov 6 vite ot
O Fellesmeierief fremstiller b6de helmelk_ pulver.med forsk[ellig fettinnhold og skummetmelkpulver.
O Loborotorieprover viser of Fellesmeieriels produkler ligger gunstig on n6r det gielder opploselighet, vonninnhold og renhet.
O Pulveret leveres i 40 og 25 kg.s sekker, med plostsekk innerst forot pulveret skol iolde seg tart og rent.
Pi onmodning sender vi Dem gierne nar. merc opplysninger med onolyse ov produktet.
OIav Skarrud, Lilestr6m. Fridthjof Martens, Bergen. Arne Vinje Li,ndaas, Haugesund. Kaare Krane, Tromsfl. Hugo Tobiasson, Oslo. Arnljot WahI, Fredrikstad.
'J{uru fo" 6ofrn n og fronditor., o rd, 0 nfrnolo gls6. Q nsttLutt,'XrB nnlrron
\red Teknologisk Institut, Kob,enhavn, arran_ geres det i tiden 2.-21. november f.k. et tre ukers kurs for bakere og konditorer. Kursets for_ ste uke omfatter franskbrodbaking, kuvertbrsd, scmler, rvienerboller, honningkaker, wienerbrod samt foredrag om materiallrere. 2. uke tas det sikte pfl baking av forskjellige sorter brsd samt materiallere,-sproytetel<nikk og foredrag, og i B. uke vil hovedvekten bli lagt pA fremsti,llirig av wiener brod, tsrre kaker, marsipanblomstei og sukkerarbeider. I samilige tre uker vil det ved siden av ovennevnte progrlam bli undervist i bokforing og kalkulasjon. prisen f,or hele kurset, som det er full adgang for norske faglrerte ba_ kere og conditorer i delta i, er dansLe kroner 230.-, for en en,kelt uke kr. 95.-.
Eventuelt interesserte vil kunne ffl nrernrere opplysninger om kurset ved henvendelse til in- stituttets kontor, Hagemannsgade 2, Kaben,havn V, hvortil ogsi anmeldelse skjer.
Det samme kurs vil bli gjentatt neste Ar i tidsrommet 29. fobruar til 19. mars.
7 ufrrn*ul.sLitLLngen
i Kobenhavn 20.--28. august ble et meget vellyt<t<e_t arran€lement som arrangoren, Foreningen Dansk F,lode-I,s, har all re.e ao.
\/i skal i et sernere nummer komme mer ut- forlig til,bake til utstil,lingen og de dermed s,ammenhengende begivenheter.De m& v5rkne, Hansen, De skal ha sove- driper.
