0 R N
SK DITORTI D TI\D T
FAGSKR'FT FOR
Nr.9
AV INNHOLDET'
Vi mA kunne omstille oss.
H@yere produktivitet i konditor- og bakerfaget.
Kurs for bakere og konditorer i bakerlaboratoriets nye lokaler.
Fransl<e kolleger inviterer til flrsm/te.
Arbeid med sp/rsmAl vedr@rende iskrem. Fra kaffens verden.
Konditormester Erik Bekkevold, Gj6vik.
Bedrif ls0konomisl< virksomhet ved Statens teknologiske institutt.
Ktrrs for bakere og konditorer.
Informasionskurs i arbeidsstudier. Kakesmuler.
NORSK
CONDITORTIDENDE
tutgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45. Redaktpr og forretningsfgrer: overrettssakf@rer Hans Fr. Thue, Colbjprnsensgt. 13, Oslo. TIf. 55 03 56. Norges Conditormestres Landsforening.
Fo.rmann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakfdrer Knut Beverfelt. Rossnkrxntzgt. ' 7, 0slo.
DEN,AI.[SIDIGE 1958
COND'TOR
3 4. ARGAN G q) frunnn omsLi[[a o i mo oaa
NAr dagene nA igjen blir kjoligere og kortere, er det ogsir i vflr bransje viktig at man vet fl omstille seg -at man automatisk vet i avpasse den endrede irstid og kundens snsker.
A omstille seg i rett tid er av stor betydning for enhver omsetning. Dessuten er det nfl engang slik at n6rr en ny periode begynner, er det alltid spennende og nyfikent for l<undene A bli presentert for nye spesialiteter avpasset Arstiden.
Bortsett fra det rene salg av en slik spesialartikkel og den dermed sammenhengende okte omsetning, er det en annen side ved saken som vi nesten er tilboyelig til fl ville legge ennfi storre vekt pfl. Innforing av slike spesialiteter som det her er snakk om, innebrerer nemlig at kunden ffrr en fslelse av at konditoren folger medat han er vAken. Og f&r man forst inntrykk av at han er det pfl ett punkt, er det lett fr trekke den konlilusjon at han ogsi er det pi andre.
A avpasse sin produksjon etter flrstiden har om hssten ogs6r en direkte praktisk bakgrunn. NAr det begynner i bli kaldt i vrcret sker kroppens behov for varrnekalorier, noe vi igrunnen sjelden skjenker en tanke. Behovet for nreringsmidler som er sarlig kalorigivende blir derfor naturlig nok storre. I denne forbindelse kan det vrere av interesse fl vite at spesielt smultbal<st er srcrlig kalorigivende.
Og glem ikke at den forste forutsetning nfir det gjelder smultbakst er at bakverket er absolutt ferskt. Dette er si viktig at det etter vflr mening faktisk kan vrere grunn til fl overveie om man ikke burde bake i flere omganger for til stadighet & kunne tilby kunden fersk vare. Selv om en slik <etappebaking> antageligvis vil vrere helt forkastelig produksjonsmessig sett, har det allikevel sin <<berettigelse> at man ved overgangen til en ny sesong kan tilby sine kunder absolutt toppkvalitet. Ikke minst vil man kunne gjore regning med fl hsste gode frukter av en slik <investering>> senere i sesongenved at det da vil vise seg at konditoren har fitt en rekke nye stamkunder som ble lokket til forretningen av reklamen i forbindelse med <<Hostens Spesialiteter) og som p.g.a. god service( l) og forsteklasses kvalitet fikli lyst til A komme igjen.
ni) e2, Ioenge?....
Det gjelder i finne frem til rasjonelle produksjonsm&ter.
€c oikttg tA)
i denne utvikling pi baker- og konditorfronten er
Kartonger e 5 kg.Dagspris kr. 13,50
Sekker i 25 kg,I)agspris kr.13,05
Kartonger e 12 kg. Dagspris kr. 13,30
Fagfolk regner 16-18 o/o svinu pi mandler fra originalsekk til skililet vare.
Prisforskjellen mellom vire uskildede mandler i originalsekk og ile skildede mantller i 25 kg's sekk utgjor noytktig 160/o.
Yed kjop av PALS' skildede mandler blir prisforskjellen folgetig minilre enn De mi regne bare i svitrtr hvis De skikler selv. De sparer dessuten arbeiilsomkostningene.
Det er takket vere vire hypermoderne skilde- og sorterings-maskiner at vi kan by Dem denne storo skonomiske fordel.
f00 % rensorterte - Ingen ubehagelige overraskelser med drflrlige mandler - Ingen ergrelser.
ffed produktivitet tnener vi i denne forbindplse dcn elne bedriftene har til i forsyne kunJ"ne tned gode varer for minst mulige kostnai.r. \'i tenker altsA ikke bare pfl tilvirkningen, iien pfi bedriftens totale aktivitet, f. eks. ogsA distrihus;on og salg'
Den nylig utkomne <Rapport for bedriftssam6enligninger i bakerfaget> omhandler en anaiurr nv produktiliteten. Ved 6r sammenligne en jg1 bedrifter regnskapsmessig, har man forsokt I finne hvilke faktorer som er felles for bedrifter '1,ed hay produktivitet. I(onklusjonen bekrefter all annen erfaring pi dette omrAdet: Det avgjorende forhold for produhtiviteten er <Redriftsledertalentet> '
Det burde synes naturlig at det er slik, idet bedriftslederen er den som har den fulle rnyndighet over bedriften og ansvaret for A lede bedriften pA best mulig mite.
For Norsk Conditortidende au konsulent R. Simonsenseg utviklingen, ble uvegerlig akterutseilt. I vAre dager vil det vrere vanskelig fl fremstille f. eks. sko utelukkende for hfind i konkurranse med det industrielle system som nA brukes til fremstilling av sko. Flere og flere hflndverksvarer vil det bli mulig S fremstille industrielt. Det er nA f. eks. mulig A fremstille brod helautomatisk. Den bedrift som kan selge storre kvanta varer enn andre, har Iettere for fi ta i bruk masliinelle metoder, som igjen forer med seg enda stsrre serier og billigere varer. S& begrenset som markedet er for bakervarer, er det naturlig at konkurransen mellom bedriftene stadig vil bli hardere. Selv de varer som egner seg minst for mekanisk fremstilling, mfl produseres til lavest mulige priser.
Ordet <bedriftsledertalent> kan misforstis dersom man med <talent> mener noe medfsdt. I vflre dager er bedriftsledelse et s6r krevende yrke at ingen kan bli en god bedriftsleder uten et fond av kunnskaper og erfaring.
God bedriftsledelse er pfl den ene side sporsmAl om a) kunnskaper oln prinsipper og teknikker som brukes for i skape progressive bedrifter og pfl den annen side b) evne til & omsette disse kunnskaper i praksis. En kunne ogsi som tr:edje punkt foye til: Oppforsel som motiverer og inspirerer andre til innsats og samarbeid.
Det er r.iktig fl merke seg at prinsippene for god bedriftsledelse er de samme uansett hvilken bedrift det er snakk om, uansett bransje og bedriftsstorrelse. SporsmAlet blir ikke det fi selv vare en god hindverker, rnen fl sorge for at bedriften i alle deler er konkurransedyktig. Jo storre bedriften er, jo viktigere er det & kunne fA ting utfort istedet for fl utfore det selv. ^Kravene til god ledelse synes pitrengende i hAndlerksindustrien, hvor utviklingen i dag pfl Inange miter kan sammenlignes med det som skjedde under den industrieiie revolusjon i beEYnnelsen av 1800-firene da maskinene begynte & erstatte det manuelle. Mange hflndverkere som da ikke forsto hvor det bar hen, eller motsatte
Mdnedens rim
Llnder disse forhold synes det klart at den bedrift som snsker i hevde seg i konkurransen, mA utvikle en hoy <omstillingsevne>. Alle forandringer av fremstillingsmetoder og av bedriftens organisasjon mA kunne foreg6 uten for store (og kostbare) friksjoner mellom menneskene i bedriften. IIt ytterliggf;ende uttrykk for slike friksjoner i industrien for ovrig er streik, men oftest forekomrner andre mindre mAlbare reaksjoner som alle hemmer produktivitetsokning.
Videre mA ledelsen skaffe seg oversikt over hva som skjer og vil skje og soke fl utvikle bedriften planmessig i stedet for 6 la tilfeldighetene rAde. Dette betyr at folgende funksjoner mfl vies stor oppmerksomhet:
1. PlanleggingmAlsetting, 2. Salgsarbeid, 3. Kontroll og 4. Effektivisering.
l. Planleggingmdlsetting.
Det gjelder ikke bare fl planlegge produhsjon og salg for hver dag og uke, men hele bedriftens aktivitet mfl planlegges pA lang sikt for fl mste vanskeligheter og utnytte muligheter.
Hva mi bedriften gjore for A holde stillingen om 10 flr? - 20 hr?
Hvilke langsiktige mtil vil bedriften arbeide mot?
Skal bedriften vokse? Vil man spesialisere seg pA ffl produkter? Vil man ta opp nye produkter?
Yil fremtidig salg og distribusjon gjore det lonnsomt A flytte eller bygge nye utsalg?
Forls. side 135
Uten btekins det sytdne &r"a
OYAN }| G
HELPRESSEDE ALUMINIUM lransporlkasser
Slerk os h6ldbar
Transporlkassen er helpressel i en megel sferk, sjovannsbeslandig aluminium-legering.
Lett i vekl
Lett t vaske
Slor 'slyrke er her kombinerl med lav vekl.
Den spesielle konsfruksjon med avrundede hjarner leller renholdel og bidrar lil renslig lransporl.
Kassen har ingen sveiseskjoler eller naglefesfer.
Legering: M 57 S.
Finish: Vanlig blank eller elokserl.
Tykkelse: 1,2 mm.
Vekt: Nr. 1: 1,2 kg. " 2:1,4 " " 3: 1,9 "
Slorrelse (utv. mAl):
Nr. 1: 594x394 mm ca. 70 mm.hoy " 2:594x394 110 " 3: 594x394 160
Kassene kan leveres med Spen eller lukkel {als - med eller ulen lokk.
I fiu, r'il slije pfi det produksjonstehniske om:taff1,,,;'. maskiner mEr anskaffes? H'ordan finansicrc?. " Hge vil skje pA arbeidsmarkedet? Vil det bli sansliclig A ffl tak i folk?
O.s.\'.
fllle planer mA revideres og fremskytes mcd 111.,te rnellomrom. Planlegging er en kontinuerlig iunksjon. Hvis ikke er den ct <skippertak> til ingcn nytte'
2. Salgsarbeid.
Det gjelder A skaffe oversikt over nflr,rerende 6q frerntidig marked og i sammenheng med ovrig nlanlegging i gfl inn for salgsprogram pEr lang oe kort sikt. Markedsanalyser, salgs- og reklametil;nil<k skulle ikke vrere ukjente begreper i vAre dager, og muligens skyldes dArlig utnyttelse av disse hjelpemidler en manglende tro pfl mulighetene.
Noen har vel hsrt folgende historie som illustrerer forskjellen i europeisk og amerikansk tenkemflte nir det gjelder salg:
To skoselgere, en europeer og en amerikaner kom til en negerstamme i Afrika hvor alle gikk barbent. Europeeren sendte folgende telcgram til sin fabrikk: <Umulig i selge, ingen bruker sko her>.
Amerikaneren derimot telegraferte til sin fabrikk: <Fantastislie muligheter, ingen har sko her, send 100 000 par>.
Litt mer av den amerikanske mentaliteten pA dette omrAdet ville vrere gunstig i baker- og konditorindustrien her hjemme ogsA.
3. Kontroll.
En ting er A legge detaljerte planer, en annen ting er il falge dem. Resultatene m5, kontrolleres regelmessig. Ledelsen mir vite hva som skjer og tingene m& ikke skje tilfeldig. Planene mA sammenholdes med det som virkelig har skjedd og eventuelt revideres.
Ledelsen mi vite hva som lonner seg og ikke. Hvordan overholdes salgs-tilvirknings- og kostnadsbudsjetter? Vet man hva hvert produkt koster fi fremstille? Gir noen produkter med tap slik at jo mer man selger, jo mer taper man? Er det dekning for de faste kostnader? Utnyttes produksjonsmidlene effektivt? KIarer ledelsen & gjennomfore det den snsker? Reagerer de ansatte slik som ventet pfl tiltak fra ledelsens side? O.s.v.
4. Ef f etttiuisering.
Hermed menes en kontinuerlig virksomhet fra alle ansattes side for i forbedre bedriftens totale aktivitetinnkjop, tilvirkning, salg og distribusj on.
Vi har tendens til fl se pfl rasjonalisering som engangstiltak av begrenset betydning. Virkelig Produktivitetsokning skjer nAr rasjonalisering oppfattes av alle i bedriften som en hontinuerlig oS nodvendig aktivitet som et ledd i en stsrre rnAlsetting. Det mA bli like selvfolgelig ir forbedre Droduksjonsmetodene som i produsere. Dette r.orutsetter bl. a. et fordomsfritt grunnsyn. Er det f. eks. riktig 6 bake alle kakesortene <fordi rnin far og best&ar gjorde det> hvis skonomiske
135
hensyn pA lang sikt tilsier produktspesialisering?
Det forutsetter ogsf, kunnskaper hos bedriftsledelsen om hvillie faktorer som stimulerer produktiviteten.
Svrert mange bedriftsledere er oppmerksomme pFr nodvendigheten av A rzke produktiviteten, men ofte er det vanskelig fl oppnfl de nnskede resultater.
Med virr tids rasjonaliseringsteknikk er det mulig A analyserc en bedrifts virksomhet, finne de teknisk-okonomiske svakheter og utarbeide nye <effektive> systemer som logisk burde bringe bedriftens produktivitet opp pfr et meget hoyt nivi hvis systemene ble praktisert. Det synes imidlertid ofte vanslielig for bedriften fl omsette disse i praksis, selv om det er ledelsens snske.
Her er vi inne pfl sporsmAlet om hvilke forhold som mfl vrere tilstede i en bedrift for at den til enhver tid smertefritt skal kunnc omstille og tilpasse sin virksomhet til tidens hrav.
Det bedriftsledernc forst og fremst mfl vie sin oppmerksomhet, er menneskene. Uten dyktige folk som frir.illig arbeider mot kjente og aksepterte mil, er all teknisk rasjonalisering i bedriften av liten effekt.
NAr en hAndverksbedrift bestAr av mer enn 6n person, mA lederen tenke over hvordan han rnest effelitivt skal dele sin arbeidsbyrde med andre og vrere oppmerksom pA folgende: a) Det mA skaffes motiu til arbeidsinnsats og metodeforbedring. Generelt mi forholdene legges slik til rette at menneskene mest mulig f&r dekket sine, ikke minst psykiske, beftou gjennom arbeidet. Menneskene mfi fole en hoy grad av sikkerhet i arbeidet (f. eks. mot oppsigelse, behandling som foles urettferdig, etc.).
Formell og uformell f ellesskapsfolelse mk stimuleres. Fslelse av at <<vi arbeider sammen mot felles mfll> mA styrkes gjennom gruppearbeid ved siden av individuell innsats. Uformelt kamerafslcap mA oppmuntres og eldre tiders <splitt og hersk-mentalitet unngis.
l\{enneskene mi fole at de betgr noe for bedriften og bedriften for dem. De mfl fi lov fi bruke sine evner i arbeidet, og ekstra innsats mA p&skjonnes. Storre bedrifter og bedrifter som vokser, har fordelen av fl kunne skape utuiklingsmuligheter for folk innen bedriften, dvs. avansering til hoyere status og lonn' Ausluttes neste nummer.
Sverigesgt. l5 Oslo Telefoir 680055
Mottar all slags vask
Spesia/ifefr
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
OKI WIENERMASSE
den leilende pd, markedet, uouertruffen i leaalitet
Oslo Kiemiske lndustri lbrso & Clousen
l{uru
[o, 6ofrnce. og lzondtLocec L iafz.ec[aiocoLociets nge. [ofza[ec
I tiden 6.- 18. oktober f.k. holdes det dagkurs for bakere i Bakerlaboratoriets nye lokaler ved Statens l'eknologiske Institutt, Oslo.
i(urset omfatter 18 timers teoretisk undervisning med gjennomgAelse av melet og dets bakeevne samt andre rAvarer, gjar, mugg, bakterier og hygiene, innredning av kjole- og fryserom, bakefitnikk, deigforing, holdbarhet av rAvarer og ferdigvarer under forskjellige temperaturforhold, bakerimaskiner og ovner, bakefeil og kvalitetskrav til bakervarer samt en kort omtale av ernreringskrav og brodpropaganda.
Videre foreleses om fryseanlegg og frysema- skineri, planlegging og innredning av baherier, grunntrekk av rasjonaliseringen og bedriftsteknikk.
Kalkulasjon behandles i 5 timer.
Der arrangeres besok i bakerier samt hos 16vareprodusenter og maskinforhandlere m. v.
Praktisk baking omfatter 33 timer. I det store undervisningsbakeri kan hver mann ffl sin arbeidsplass sA der kan drives effektive ovelser. Kjole- og fryserom blir daglig brukt, sA det blir adgang til fl praktisere og sammenligne forskjel- lige fremgangsmAter. I den utstrekning det blir mulig vil man prove A fA utlAnt forskjellige maskiner fra forhandlerne, slik at disse kan demonstreres og studeres av kursdeltakerne.
Sokere bes melde seg pA srerskilt skjema, som fAs ved henvendelse til Statens teknologiske institutt, Oslo St. H.
I tilslutning til ovenstflende kan opplyses at det er mulighet for i arrangere kortere kurser hvis det skulle vrre interesse for det, f. eks. av en ukes varighet for folk som har vanskelig for
ETABLERT I9O6
f, vere lenge borte. Det arrangeres ogsA ettermiddagskurser for interesserte som bor i eller nrer Oslo. Likesi kan der ordnes med kortvarige kurser pA enkelte spesialomrider, f. eks. kalkilasjon, rvienerbaking osy.
I tiden 20.-25. oktober, altsfl uken etter
bakerkurset, arrangeres det et relativt omfat_
tende konditorkurs som bl. a. omfatter prak- tiske ovelser i butterdeig, wienerbrod, kransekake, mal<ron- og marsipanmasse, biskuitmasser, kremer til fylling av bunner, fondant glasur m. v. og vannbakkels.
Hver dag vil det bli foredrag. Videre blir det ogsA undervisning i og gjennomgAelse av kjoleog fryseteknikk i forskjellige forbindelser, vindusutstilling, m. m. Kurset avsluttes med en sporretime og diskusjon i forbindelse med smaksprover.
$ronufr.e
lzoffegec
LnoLtecec ttl dcsmoLe
Fra den franske konditormesterorganisasjon fikk N.C.L. for en tid siden invitasjon til fl delta i deres 47nde Arsmste som i flr holdtes i Toulouse i dagene 1. til 11. september. Dessverre s6 vAr landsforening seg nodsaget til fl si nei takk til invitasjonen.
Den eneste som sA vidt vites kom til fl repre- sentere Skandinavia, var konditormester Axel Bog Andersen fra Aalborg i Danmark.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier:
Kolonial en gros
Kryddermollc
Kemisk laboratorium
Verktoy etc.
Alle slags Bakcri, og Konditorimaskiner fra dc ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og undcrfyrtc.
Baker, og Konditorovnct.
Gehilfenpriifung in Schweden
l'examen des compagnons en Suide
Improver's examination in Sweden
Gesbllprov i Sverige
Gezellenexamens in Zweden
ln feierlicher Zeremonie wurde nach bestandener Priifung den Kandidaten das Diplom. der Gesellsenstab (der frtihere Wanderstab), der Silberring des Handwerksverbandes, l'iihigkeits- und Arbeitszeugnisbuch, sowie Blumetr tiberreicht.
Les candidats et candidates regus ir l'examen se voient offrir au cours d'une cerdnlnnie officielle outre leur dipl6me, Ie biton de compagnon ancien bAton de voyage), une bague etr argent de leur association professionnelle, le livret cle capaciti et des certificats de travail, ainsi que des fleurs.
,\fter passir-rg the examination the candidates are handed their Dipkrnra, journeyman's staff (the wanderers staff o[ earlier times), the silver ring of the Craft Association, record and progress book and flowers at a lolemn ceremony.
Vid en festlig cerernoni riverldrnnas diplonret, gesflllstaven (tidigare vandrarstav), silverring-en frin hantverksbundet, komPetensbok och betyg, siviil som blommor.
()p feestelijke wijze werd na het examen het diploma uitgereikt aan de kandidaten, de gezellenstaf (de vroegere wandelstaf) de zilveren ring van het handwerk-verband, r,akman- en werkgetuigschrift, alsmede bloemen.
Die Priifungsarbeiten des Verfassers dieses Berichts
Travaux pratiques executds par l'auteur du prdsent compte-rendu
-I he examination work of the r\trtlror o[ this report
Prtir-ning^sarbetcn av fdrfattaren till denna artikel
De cxamen-werkstukken van de auteur van dit vcrslag
2
Schl'edischer- Ilochzeitskuchen aus trIakroncnmasse gc- ' a'-. sPrr tzt
'I'arte suedoisc i)our repas clc noces, dressee en pite ir lTtacarons
Sn'edisk \1'edding cake pipecl of rrracaroorr tlixture
Sr-ensk okrokan> ilv nrakrottnrassa
Zrveedsc bruidstaart van rnakronenbesiag gespotcn
Flefe- und Bliitterteig- utrter kritischcr Beurreilung zweier [xperten
Deux experts exarninerrt d'un eil critiquc ces pidces en pite levee et en pAte feuilletee
Yeast and puff pastry under the critical scrutiny of two experts
Jiist- och sm6rdeg', granskat av kritiska cxl)erter Gcrezen- en korstdeeg onder de critische beoorde' Iing van twee experts
Teilansi<irt
[irrcs ctl pitisseric Strisse artit lt's in the Srviss st1'le Sakkers-stukqoetl traar Zrvitsers ntakelil
ckchen nach Schweizer Art clter st h'lveizisk lrrt.
Teilansi<irt vorn pniILrr.iesti:;ch ]:t ,,,,tit,llc rlt:s tr',rr',,trx rl'r.xarrrcn cx1;osrls sur' uIIe taLl,_ View rrl.
section o[ the examination tal)le kt av bordet
telijke opname van een examen-tafel
Windrniihle nrit Holl2indcrkiisc aus N{arzipan
)Ioulin i vent ct fromage de Hollancle modelds en pite d'amanrles
\\rinclmill with Dutch cheese of marzipan
Vincl-kvarn nrecl hollinder-ost i marsipan
I{olen met Hollandse kaas van marsepan
7
Krokant-Ei (70 crn ho<h) mit Osterfig^uren aus i\Iarzipa n lmmense rruf en (r()quar)t (harrterrr: J0 cnr) orn6 <le fisurines en pAte <l'amancles
(iroquante egg (3{) inches higli) r,ith I,iaster f igu165 ol marziparr
Krokant-dgg (70 r'nr hiiut.) nred piskfigurer i ur:rr. sipan
Nougat-ei (70 cnr hooe) met paasfiguren van llliu.sepein 8
Allerlei OsterMarzipanfiguren
Un choix de figurines pour pAques exicuties en pAte d'amandes
Various Easter nrarzipan fieures
Pflsk-marsipanfigurer
Allerlei paasrnarsepeinfiguren
I, I r
I frntt,ipt" rasch hergestellt
I:,n. zeigen diese drei Bilder E"'
I-^" ,r,,i, cliches. on roit la
Hl*ft"imr
Itcs t'L '""-'' r
] cabbage heads can be ]ly produced is shown in ] three Pictures
fiur blorrrkil srtabbt frirnstiills. Iramgir h:ir
tli':tii:.t1"?, Tx' ::," T;
I(:ise aus Marzipan, warum nicht einmal fertig verpackt, wenn Sie tlie Packunsen von Ihrem Kiselieferanten bekommen krinnen
Fromages en pite d'amandes. Et voici, sous emballage, diffdrentes imitations, I condition de pouvoir obtenir ces papiers cl'aluminium imprirnis chez votre fourniseur de fromages Cheese o[ marzipan, why not completely packerl for a change, i[ you can get the packages from your cheese distributor Ost av marsipan, varfrjr inte direkt forpackacle i ost-ftirpackningar kunna erhflllas frin ost-leveran tdrer
I(ass van marsepein, waarom niet eens klaar verpakt, wanner U de verpakkingen van Uw kaas-leveranciers kunt krijgen
11
Speck im Anschnitt zu verkaufen, ein Nlarzipanartikel der interessant ist
Du larden pite d'amandes naturellementdebite en tranches
Cut bacon for sale, a marzipan article which is interesting
Skuren skinda i marsipan, intressant marsipanartikel
Spek in doorsnede, gesneden te verkopen, een interessant marsepeinartikel
L2
Ganze und angeschnittene Wiirste in Glasfolien verpackt
Salamis sous cellophane et moitids de saucissons
Whole and cut sausages packed in cellophane
Hela, och skuren korv i genomskinlig ftirpackning
I{ele en aansesneden worsten in glas-folie verpakt
Spanische Schaustiicke aus Nlarzipan trncl Sch6[o. lade- NI odclliermasse
l'itces d'exposition espagtroles exdcutdes er) pete rl'anrarrdes et en pite I Inodeler en chocolat
Spanisl-r showpie<'es oI tnarzipatr alld < hot olatc rnodellin pastc
Spanskt skyltarbete av tttarsipatt och choklat[rnodellermassa
Spaarrse etalagestukken van rllal'sepeitl en (lloco' I ade- boetseernra teriaal
rr!IO ilAROARI]I
ti! sltaakaker og lorrtrkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier.
Trio margarin har en frisk, god smak, forsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rorte masser. Virt Provebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De mitte onske.
Rasionaliserings ekspert
pfl loredragsturn6
I forbindelse med avslutningen av N.C.L. s rasjonaliseringsunderslkelser, planlegges en foredragsturne. Det er meningen at konsulenten, ingenil4r Ulf Bertil Lundh, skal holde foredrag om de erfaringer man har hlstet pfi dette arbeidsomrflde innen faget. Fore.dragene vil antagelig fortrinnsvis bli s@,kt holdt i november mflned.
Utflrlig meddelelse i sakens anledning vil bli sendt ut til Landsforeningens medlemmer, laug og andre sammenslutninger innen faget.
De som m&tte verc interessert i i arrangere en slik foredragskveld pfl sitt sted, kan fiL narmere opplysninger ved henvendelse til Landsf oqninsens sekretariat.
Ac\etd me.d. spacsmd[ ,cedcocende. tslzcem herunder bl. a. sporsrnil om start av egen ishremgruppe, ble tatt opp til behandling pi styremotet den 1. juli i flr.
Styret fant at det var grunn til 6 aktivisere iskremarbeidet innen landsforeningen, og besluttet derfor at det shulle nedsettes en permanent iskremkomit6 (arbeidsutvalg) for A arbeide med disse sporsmfll. Komit6en skal ha mste minst 1 gang om flret, for sesongens begynnelse, og for ovrig sfl ofte som det finnes hensiktsmessig. Det forutsettes at komit6ens arbeide kommer alle de av landsforeningens medlemmer som produserer is til gode. Utgiftene i forbindelse med komit6ens arbeid dekkes over landsforeningens ordinrere budsjett.
Det ble bestemt at komit6en shal bestfr av 3 medlemmer med I varamannog at den selv skal velge sin formann. Komit6en ble anmodet om pir et senere tidspunkt, n&r man hadde fitt storre oversikt over 'arbeidsoppgavene osv., e utarbeide nrermere regler for virksomheten.
Til medlemmer i komit6en ble valgt:
Chr. Jorgensen, Martin Msllhausen, Charles Nydegger med varamann Joh. Johannesen.
Det hApes at denne nye arbeidsrutine vil bidra til en effektiv losning av problemene omkring iskremprodulisjonen, samtidig som alle medIemmer som er interessert anmodes om fl forelegge det nye utvalg alle sporsmAl som nrfltte melde seg i sakens anledning.
$r" 6,offnu oecd,en
NAr vi stAr opp om morgenen og Iar den fsrste kopp kaffe viske ssvnigheten og grettenheten ut av kroppen og legge den kommende dag i et formildende skjrer, tar vi det hele som en selvfolge. Kaffe, bevares, den ffrr man jo kjopt hvor som helst. Men slik har det nok ikke vart bestandig. I Cairo var en gang i tiden kaffe pfl det strengeste forbudt. Grunnen var at mange var av den
oppfatning at haffedrikkingen stred mot religio. nen, og dessuten mente rnan at folk bnrkte 16n meget tid til fl driklie kaffe i stedenfor e ga I kirken. Enkelte leger som fullt og fast tro66i pi kaffen som en helsebringende drikk, Sjorde felles aksjon mcd fanatikerne: n&r folk drskk kaffe til stadighet, ble det sA alt for rnange frisls mennesker og det hunne deres praksis ikke tfile. i\{en selv i de dager var det vanslielig A fA folk forbedret ved lovens hjelp, og kaffe ble drukket i smug bak lukkete darer. Endelig ble det fre6tvunget et mote for fl fA redegjort for dette alvorlige problem. I\{ens diskusjonen var pe det hoyeste, beordret motelederen kaffe servert til de tilstedevrerende. Resultatet uteble ikke. Kaffe var snart ikke bare tillatt, men mer populrer enn noen gang.
I Tyskland forbod Fredrik den Store sine soldater A drikke kaffe. De kjempet langt bedre med sl i maven, mente han.
I Frankrilie har kaffen ogsi hatt sine vanskeligheter fordi den konkurrerte med vinen. Nir alt kommer til alt er kaffen kanskje den beste avholdsforkjemper verden har hatt.
En hel bok kunne skrives om den forkjerlighet som bersmte kvinner og menn har hatt for vAr egen nasjonaldrikk. For dem har kaffe vrert en sunn og forfriskende stimulans. Den franske forfatter \/oltaire, har utvilsomt vrert alle kaffedrilikeres konge. Om ham sies det at han pi sine eldrd dager, drakk femti kopper om dagen. Litterrcre forskere pflstir endog at \roltaire han takke kaffen for sine beste arbeider. Vi tsr ikke innlate oss pfl en diskusjon om hvorvidt et slikt fantastisk bruk av den brune drikk var fornuftig eller ikke, men Voltaire levde i allefall til han ble en meget gammel mann.
Forts. side 141
Konditornxester Erik Bekkesold Gjaoik,
,
laget for en tid siden i marsipan og sjokolade nedenst&ende modell av firma H. Skattum's forretningsgArd pfl Gjovik i anledning firmaets 1006rrs jubileum. Modellen, som var 65X45 cm stor, skulle selvsagt spises under jubileumsmiddagen, men da man kom si langt at man skulle bruke l<niven pfl den, viste det seg at ingen hadde hjerte til fl <sdelegge> den. Det kan vi godt forst6.
Wiener
MAROARI N
BORGARS MERKER FOR MESTER VERKER BORGAR MARGARINFABRIKKA/' FREDRIKSTAD OG osLo
BAKVERK BORGAR FOR BEDRE
Pravebokeriet
onbefoler falgende oppskrift:
1000 g Melbo motfelt
100 g Trio morgorin
500 g (co. 10 stk.)
egg
700 g forin
piskes lett.
pirkes godt og tilsettes 100 g vonn (l d!.)
Fettmossen hos litl elter litt i eggemossen. Smokstilsetningen kon vorieres og kremen kon brukes til mqnge sorter koker.
€jnil,9W
TOMTEGATEN2IB-OSIO
TELF.: SENTRALBORD
4t4706-4161s6-427420
Gro froffnns oecden , Forts. fra side 138 /-- r,
Den moderne sivilisasjon kjenner ingen hindring for nytelse av haffe. De spredte angrep som av og til er blitt fremfort mot den, er sFr tydelig dil<tert av forretningsmessige interesser at de ingen betydning har.
I Norge er kaffen forst og fremst folkets drikk, Iike lett tilgjengelig for alle.
Den er populrer .fordi den forener de tre betydningsfulle egenskaper: A vrcre god, billig og sunn.
Huordan en god kopp koffe blir til.
Forutsatt at kaffeblandingen er av en god kvalitet, er alle betingelser tilstede for A Iage en velsmakende drikk. Men allikevel kan den brune veske vi fir i kroppen til sine tider smake rent ut sagt vondt.
Det er ihke den brente bsnnes skyld, men skyldes et eller annet som mfl vrere hendt kaffen pA veien fra brenneriet til koppen. I{affe blir dessverre alt for ofte i brent tilstand utsatt for de merkeligste mishandlinger, til tross for at naturen selv har gitt oss anvisning pfl hvordan den skal behandles og tilberedes.
NAr bsnnen i rfl tilstand kommer til kaffebrenneriet er den nesten uten lukt og smak, rnen ettersom brenneprosessen skrider frem, utvikles det noe i bsnnen som kalles cafeolet og som gir kaffen dens gode smak og aroma. Cafeolet ligger innesluttet i smi celler, men disse er dessverre ikke tette nok til fl forhindre smaksstoffet i & fordunste meget raskt. Og nettopp fordi vi er oppmerhsom pA cellenes svake sider, vet vi at kaffen mfl anvendes hurtigst mulig etter brenningen.
Nflr man ofte betaler full pris for kaffe som har ligget i flere dager, firr man i virkeligheten en yare som har mistet store deler av sin verdi. Kaffen blir pA denne mAten ikke bare udroy, men den blir ogsfl bitrere og mindre sunn.
For 6r fA stsrst mulig nytelse ut av en kopp kaffe, mA den forst og fremst vrere av forsfeklasses kvalitet og derail absolutt nybrent.
^. Som regel oppnAs de beste resultater med Itnmalt kaffe fordi kaffebonnenes smA celler
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER
en gros.
Tclegr. adt.: eSTAFETTT
derved blir ipnet bedre med den folge at aromaen frigis lettere.
Luktesansen og synet spiller en overordentlig stor rolle ved nytelsen av kaffe, og derfor rnA den ogsfl se godt ut og lukte godt. Ved tilberedelsen mA man legge den aller storste vekt p6r fi beskytte sfl meget som mulig av haffens aroma inntil den blir drukket. Det er blitt alminnelig & kjope ferdig-malt kaffe, men setter man virkelig pris pA god kaffe, bsr den ikke bare males like for bruken, men ogsir drikkes oyeblikkelig etter at den er tilberedt.
9)"dnft s alzono mis 6 D ic6so m fiel
Ded eJtolens [e6no[o gislze insit[ull
Fra 1. juli i 6r er det igangsatt en bedriftsokonomisk virksomhet ved Statens teknologiske institutt.
Initiativet til opprettelsen av virksomheten ble tatt av Norges Hflndverkerforbund. Med stotte av Norsk Produktivitetsinstitutt er arbeidsprogrammet blitt tilrettelagt og utarbeidet i lopet av vflren, slik at man kan ta opp arbeidet allerede fra starten av.
I ]<orte trekk kan virksomhetens arbeidsomrAde sies fl ville bli:
a) Generelle oppgaver, herunder finansieringssporsmFrl, forvaltningsproblemer m. v. for mindre og mellomstore hAndverks- og industribedrifter.
b) Kurs- og undervisningsvirksomhet i bedriftsokonomiske disipliner. Det vil dreie seg om generelle, elementrere kurs i bedriftsskonomi, kurs i lagerregnskap, i lonningregnskap, i praktisk nreringslovgivning, i bokforing og kalkulasjon for hflndverksbrev, kurs i kundeservice og markedsforing osv.
c) Spesielle oppgaver, herunder arbeid med produktivitetssporsmAl, bedriftsridgivning, bedriftssammenligninger, public relation osv. Dessuten vil man arbeide for 6 bli et hontaktorgan for offentlige og private institusjoner, organisasjoner og bedrifter i bedriftsskonomiske sporsmAl som angAr mindre og mellomstore produksjonsbedrifter. Forts. neste side
Forts. fra side 141
Det er forelobig gitt bevilgning til to stillinger, men etter den store interesse sorn det allerede har vist seg 5r vrcre for virksomheten, vil det vrre nodvendig med en stsrre bemanning. I denne forbindelse kan det nevnes at dct ved Teknologisk Institut i Kobenhavn er beskjeftiget hele 14 personer som arbeider med de mindre og mellomstore produksjonsbedrifters bedriftsokonomiske problemer.Ved Statens teknologiske institutt er det lagt opp en rekke forskjellige bedriftsskonomiske kurs for liommende termin (1958/59). Det kan nevnes fire tyve timers kurs i elementrcr bedriftsskonomi, kurs i bedriftsridgivning, kurs i kontororganisasjon, kurs i anbud og anbudskontroll for hovedbyggefagene, kurs i bokforing samt et paralleltgfrende kurs i kalkulasjon for hflndverksbrev m. v. Det er allerede planlagt kurs i bedriftsokonomishe disiplineri samarbeid med OmrAdeplanleg- ging{ontoret for Aust-Agder, Nord-lVlore Industrilag, Nlsre- og Romsdal Trevaref abrikkers Forening, StAl- og Metallbedrifters Forbund (5 kurs), Norges Gullsmedforbund m. fl.
I samarbeid med Norsk Produktivitetsinstitutt har det allerede va:rt arrangert kurs kombinert med bedriftsrAdgivningsvirksomhet. Kurset holdes som ettermiddags- eller kveldskurs.Om formiddagene oppsoker foreleseren en rekke av de mindre og mellomstore bedrifter som er representert pA kurset og gir praktish veiledning og hjelp for losning av enkelte bedriftsokonomiske sporsm&l -en bedrift fflr lagt opp sin ordrerutine, en annen sitt lagerregnskap, for den tredje bedriften regner man ut driftskostnadstillegg, legger opp kontoplaner osv. NIed erfaringer fra andre land synes kombinasjonen kurs og bedriftsrfidgivnings-virksomhet i ha fremtiden for seg.
NAr man i forste rekke har tilrettelagt sitt arbeid med henblikk pfl de mindre og mellomstore produksjonsbedrifter, sA skriver det seg fra de spesielle problemer disse bedrifter har. De mindre produksjonsbedrifter har ofte et meget vel-sholert teknisk personell, mens de gjernep.g.a. skonomiske irsakerkan ha vanskeligheter med fl knytte til seg medarbeidere med tilstrekkelig bedriftsokonomisk skolering. En noksfi alminnelig utvikling synes f. eks. Er vrere: En dyktig fagarbeider med god teknisk opplrering snsker i etablere sin egen virlisomhet. Etter fl ha anskaffet seg produksjonsmidler, etablerer han seg med en eller to mann i arbeid. Nettopp som folge av den faglige dyktighet fAr denne lille bedriften flere og flere arbeidsoppdragnoe soln gjerne resulterer i at flere folk ansettes. Etter en stunds forlop er bedriften blitt s6pass stor at bedriftslederen ikke lenger fflr tid til A delta i det direkte produksjonsarbeidhan mi ta seg av kunder og leverandorer, bokforingen, korrespondansen, kalkulasjon, beregninger i forbindelse med driftsregnskapet, utfylling av oppgaver, lonningsregnskap osv. m.a.o arbeidsoppgaver han i ofte for liten utstrekning; har fAtt tilstrekl.^elig opplrering i. Denneog mange tusen lignende bedriftertrenger assistanse, og det er i sterlig grad her man hflper i kunne tre stottende til pA sin mflte.
'Kuru f.o, 6o6"-rn oq fz:nl,Ioczc o ed, {efznoLogisfz Q nst tuL,' I.r5nnfroon
Ved'l'eknologisk Institut, Ksbenhavn, arran. geres det i tiden 3.-22. november f.k. et f1s ukers kurs for bakere og konditorer. Kursets for. ste uke omfatter franskbrodbaking, kuvertbrs6. semler, u'ienerboller, honningliaker, wienerbrsj samt foredrag om materiallrcre. 2. uke tas det sikte pA baking av forskjellige sorter brod sary1 rnateriallere, sproyteteknikk og foredrag, og i S. uhe vil hovedvekten bli lagt pfl fremstilling ny rvienerbrnd, tarce kaker, marsipanblomster oR sukkerarbeider. I samtlige tre uker vil det led siden av ovennevnte program blir undervist i bokforing og kalkulasjon. Prisen for hele kurset, som det er full adgang for norske faglrcrte baIiere og konditorer i delta i, er danske kroner 230.-, for en enkelt uke kr. 95.-.
Eventuelt interesserte vil kunne fA nermere opplysninger om kurset ved henvendelse til instituttets hontor, Hagemannsgade 2, Kobenhavn V, hvortil ogsfl anmeldelse skjer.
Det samme kurs vil bli gjentatt neste Ar i tidsrommet 2.--21. mars.
Q nfocmoslons6ucs i aci eids studiec og cas)ona[isecing
Llnder forutsetning av at det melder seg et tilstrehkelig stort antall deltakere, vil BAGERIoch KONDITORARBETSGIVAREFdRBUNDET i Stockholm arrangere et kurs i arbeidsstudier og rasjonaliseringssporsmfil pfl Yxtaholm i Stidermanland i tiden 27. til 31. oktober f.k.
Som navnet forteller er det kursets hensikt i informere bedriftsledere om alle de faktorer som er av betydning nAr det gjelder rasjonalisering av et foretagende, stort eller lite. Det vil under kurset bli anledning for deltakerne til A forelegge de spesielle problemer de mAtte ha A stri med fra sin egen bedrift for eksperter.
Kurset omfatter ca. 40 timer og pe programmet stflr bl. a.:Rasjonaliseringens verdi. Arbeidsstudier og metodestudier. Organisasjonsog tapstidsstudier. Arbeidsfysiologi. Arbeidsforenkling. Tidsstudier. Akkordsetting. Arbeidsstudienes praktiske utnyttelse.
Kursavgiften er sv. kroner 400.- hvori er in' kludert kost og losji den tiden kurset varer. Innkvarteringen skjer pi enkeltvrcrelser. I kursav' giften er ogsir inkludert arbeidsmaterialer.
Eventuelle norske interesserte bes snarest melde seg til Norges Conditormestres Landsfor' ening's sekretariat. Fristen for pflmeldelse er 1. oktober.
nakk!
Jeg benytter herved anledningen til pi det varmeste fl takke for all oppmerksomhet sorn ble vist meg p& min 7O-flrs dag.
Aage Hansen.