Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45. Redaktlr og forretningsflrer: overrettssakf0rer Hans Fr. Thue, Colbj0rsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56. Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John M/llhausen.
Sekreter: o.r. sakflrer
Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7. Oslo.
COND'TOR
30. ARGANG
Qtt om 6nLgd"ingen
ao ciiLige crcbeid.sfo rfr"ld
Riktig ternpcratur, utluftning og belysning i arbeidsrommenc er utvilsomt avgjorende faktorer for et personales arbeidsintensitet og arbeidsytelse, og for den enheltes personlige velvrere og almene helbredstilstand.
Rent idealistisk betraktet bor l<anskje motivet for i bringe arbcidsforholdene i overensst.emmelse med de beste ltrinsiplter for innredniug av den slags rom det gjelder, forst og fremst kunne sokes i hensynet til den enkelte arbeiders v6 og vel. Men ikke desto mindre mfl arbeidsherren ogsfl soke fl gjennomfore en modernisering av arbeidsrommene av hensyn til en bedre utngttelse av bedriften og en derved starue lannsomhetsgrad. Det vil uten tvil lsnne seg for en arbeidsherre b&de i ofr,e tid og penger pi en riktig innredning av arbeidsrommene i sl mite.
I konditorbransjen vil imidlertid, spcsielt nir clet gjelder teurperaturforholdene, ikke bare personalet, tnen og,sh uare.tte lide under ugunstige forhold, SAvel varelt'es utseende og holdbarhet sorn deres velsmak, vil kunne pAvirkes i uheldig rctning under ugunstig temlleratur, sA meget mer som materialet vil liunne bli vanskeligere fl bearbeideog dette forer igjen med seg et saktere arbeidstempo.
Av mest revolusjonerende betydning for oppnAelse av en riktig temperatur i arbeidsrommene og i konditoriet som helhet, er vel <friskluftanleggene> og kjolediskene og -kabinettene. Uten friskluftanlegg hender det ikkc skjelden at temperaturen, iallefall om sommeren. kan komrne opp i b&de 25 og 30 grader Celsius, og at arbeidst'empoet og det personlige velvarre under slike forhold ikke kan bli tilfredsstillende, er noks6r selvsagt, samtidig som temperaturen i hoy grad vanskeliggjsr visse arbeidsopcrasjoner som f. eks' sjokolade- og kremarbeider.
Temperaturen i arbeidsrommene bor vrre mest muliS; jevn for helc flret, og helst ikke ligge over 22 grader, rned en relativ fuktighetsgrad ph 50-60 %.
Stsrr'elsen av et friskluftanlegg henger noye sammen med storrelsen av det rom det gjelder og av belastningen pf, dette, d. r'' s. av hvor stort personale som er beskjeftiget i rommet. Det er uhyre viktig at anlegget er riktig dimensjonerthvis ikke err det bare bortkastede I)enger.
Idag har vel de fleste fremskrittsven'nlige bedrifter innen bransjen innsett betydningen av det som her fremholdes og forlengst in'stallert bide luftkjolings- og vanlig kjolemaskineri, men enkelte vil noh frcmdeles hevde at man greide seg i gamle dager ogsfl -- uten disse nymotens greiene, men da glemmer man fl ta i betraktning bflde den reduserte kapasitet man hadd,e d,engang i f'orhold til idag, og det svinn som var resultatet av datidens utilfred,sstillende oppbevaringsmflter og manglende fryse- og avkjolingsteknikk.
BRUN WIENER FYLLMASSE
fremslill p6 basis av 30 oio kjerner og mandler saml 70 0/o sukker. Leveres i 2 kvalileler: Den ene med fasl konsislens beregnel I pi tilselning av vann eller eggehvile (20-300/r) og evenlueh margarin og smuler, den andre ferdig oppblandel lil bruk.
GOD HOLDBARHET. YPPERTIG S,\AAK OG DRAY I BRUK
Ne til reduserle priser:
Fasl masse kr. 3.oo pr. kg i karlonger i 10 og 25 kg, ferdiglagel masse kr.2.60 pr. k9 i blikkspann a 16 kg.
En nyhet som sikkerl eller hverl vil bli brukt aY alle Iaglolk !
Rasjonalisering i konditoribedriften
Konditor H. Heinemann, prcsident i det tyske konditorforbundet, holdt nylig et foredrag med ovenstiende tittel pA et mBte for tyske kollegaer. Med vanlig tysk grundighet behandlet herr Heinemann problemet meget omstendelig, men da vi ikke tror at alt som ble fremholdt vil ha sam.me interesse for norske lesere, tar vi nedenfor bare med utdrag av det vi anser fl ha st@rst interesse ogsfi for vlre forhold.
Mange konditorer har en sann skrekk bare for ordet rasjonhlisering -- og inntar gjerne en avvis,ende holdning sfi snart talen l<omm,er inn pA dette sporrsrnil. Men det er ikke mindre riktig for det at rasjonalisening idag i hoyeste grad er en nodvendighet i enhver bedrift som vil folge med tiden og som er interessert i fl fi en stsrst mulig avkastning.
Det er av den stsrste betydning for enhver innehaver av en bedrift at han kjenner kildene til sin suksess og flrsakene til at han er uheldig, eller m. a. o. grunnene til at det gir som det gjor. Det er ikke her tilstrekkelig bare fl vurdere Arsregnskapet, fl ta for seg den nakne taps- og vinningskonto. I enhver bedrift er det alltid mangc forskjellige forhold som aldri fremg6r av de torre regnskaper som er medbestemmend,e for resultatet. Og sporsmAl som f. eks. hvorledes de enkelte utgiftsposter er ,sammensatt, er forst og fremst av stor betydning fi fi klarlagt.
N&r man vil betrakte mulighetene for rasjo,nalisening nrermere, er det srerlig folgende fire av bedriftens hovedfunksjoner som bor gjores til gjenstand for en noye granski'ng:
1. Innkjopsvirksomheten 2. Arbeids- og fremstillingsmetoder 3. Salget og 4. Ledelsen av bedriften.
Nflr det gjelder innkjopsvirksomheten, innskrenker ikke denne seg bare til innkjop av 16stoff. Det horer ogsi med innkjop av maskiner, hfindverhtoy, utstyr, leie av lokaler, ansettelse av arbeidshjelp, eventuelt lfln av kapital til utvidelser o. 1., innhenting av opplysninger i forskjellig oyemed o. s. v. Den gamle grunnsats <Fortjenestq ligger allerede i innkjopet>, har idag i hoyeste grad full gyldighet. Det er derfor nodvendig at vedkommende som forestAr innkjopsr.irksomheten har noye kjennskap til hvorled,es bedriften arbeider, til markedssituasjonen og markedsprisene, og at han stadig kontrollerer at lrr.isene han betaler stemmer med ma.rkeds-
lrri,sen o.s.v. Overilte og tankelose innkjol), uoppmerks'omhet m.h.t. leveringsvilkAr o.l. er ulernper som s,elv den storste produktivitet forovrig, har vanskelig for 6 overvinne sl<adevirkningen av.
Den til dels kraftige lonnsomhetsforskjell man ofte kan iakta mellom to bedrifter sorn arbeider under sA A si samme ytre betingelser, kan i hovedsaken fores tiltrake til et forskjellig konhurransegrunnl,ag, en forskjellig evne hos de respektive bedrifters ledere til fl lose de indre hovedfunksjoner gunstigst mulig.
M.h.t. arbeids- og fremstillingsmetoder, er 6r si at da hvert minutt av arbeidsdagen tell,er rned i dagens r,esultat, bor man soke i oppnfl den optimale utnyttelse av de forskjellige avdelinger og de e,nkelte medarbeidere.
endret situasjon, bl.a. p.g.a. en sterk inntektsnivellening i den sAhalte middelklasse. Dette har fort til at tidligere forbruksgrupper ikke lenge,r kan tillate seg det som for var en s,elvfolge, me,ns pA den annen side nye grupper er kommet til. Dette er viktig i ha for oyet n6rr man reklamerer eller pfl annen m6rte ssker i friste nye kunder. Og et planmessig arbeid pA dette omrAde er av stor betydning for en best mulig tilretteleggelse av salget.
A tilpasse bedriften de erfaringer som moderne vitenskap krever, foldrer den storste konsentrasjon og et utrettelig arbeid bflde som fagmann og forretningsmann. A tenke utelukkende som konditor vil uvegerlig medfore at man aktemtseiles i konkurransen. Det gjelder i alt man foretar seg at man beregner og overl,egger slili at ens bedrift alltid arbeider mest rasjonelt.
Ogsir samarbeidet mellom selve konditoniet og forretningslokalet (kafden) mi gjennomtenkes og organiseres i minste detalj. Hele atmosfreren i lredriften mA vrcre en samstemmighet av orden, hensikts- og regelmessighet.
For fl motvirke den synkende lsnnsomhetsgrad som folge av hoyere lonninger og storre sosiale byrder, er clet vel verdt et forsok fl prove fl gjenerobre tapte arbeids,omrirder og fr finne nye. Arbeidsuken ri et konditori viser dessve,rre enr langt fra jevn beskjeftigelsesgrad fra dag til dag. Arbeidspress,et er relativt lite i ukens forste dager, og stiger si voldsomt mot ukens slutt. I
HAVNETAGERET. OSLO
TELETONER r11595 - tl2131
$pesiattottetning lor pahedet og $onilttotier
Einere kolonicl z Krydderier / Essenser / Fett z Syltetoy.
llcgynnelsert av ukctr er det knallt nok full berskjeftigclsc for det samme antall arbeidere sotn vil ha rner enn nok i gjore i slutten. Det kan derfor ver,e et sporsmAl om hva som lonner seg best *- fl ha et sfl stort ,antall arb'eidere hele ulien som tilsvarende behovet ved ukens slutt' cller et i forhold til dette redusert 'antall tilsvarende behovet i begynnelsen av uken. A si noe generellt om dette ,sporsmfll lar s'eg ikke gjore, det mfl loses individuelt. Selv har jeg forsokt ,en utvei som jeg har funnet er noe av et Columbi egg, og som den modenne kjole- og nedfrysningstekn'ikk har satt meg i stand til, nemlig i uk,ens forste dager fl produsere opp og fryse ned butterdeig, gjrcrdeig, wienermasse og andre mass,er o. s .v. for hele uken, ,slik at det senere hare er i bake etter behov av den ferdige ma'ssen. .Ieg har f. eks. laget deigen til posteier 14 dager lor dc ble bakt, og resultatet var over all forventn'ingG-ble heller bedre cnn ved vanlig f rerngangsmite.
T I slutt vil jeg gjernc fremheve at vi alLlesom selvstend,ig nrcringsdrive'nde hAndverkere - ikke har noen an'nen sil'^kerhet for vAre eksistonsmuligheter enn den som ligger i vSrr egen dyktighet som fagmann og kjopmann, og vAr vilje til 6 holde hjulene i gang. Risikoen og ansvaret er v6rt egetog derfor bsr vi ogs6r gjo're alt vi kan for i sikre bide oss selv og stande'n som helhet.
$lota i tal[eLLfocm
I julinummeret bragte vi en notis om at flste i puluerf orm nA er kommet p6r rnarkedet i Amerika.
Idag kan vi fortelle at en danske har lost problemet med flste i tablettfotm.
I de siste 20 Ar har tallrike laboratorier forsokt seg pfl fremstill'ing av flote i tablettform, men enten ble produktet ,sfl lite holdbart at det ikke gikk av den grunn, eller det b,le for tungt opplos,elig ,eller dannet skum eller fettperler. Det danske produkt, som'er oppfundet av fabril<ant Harremoes, har ingen av 'disse svakheter, det opploses meget hurtig sirvel i kold't vann som i melk og varm kaffe, ,det har ingen bismak og er litt soter,e enn vanlig flaskeflste. tlnder norrnale forhold kan det holde seg i flere mErneder, rnon er on 'tablett fsrst tatt opp av den lufttette pakningen det 'lrigger i, begrenses holdbarheten iterkt p.g. a. luftens fukt'ighet. Produktet fremstilles fabrikkmessig, og det er satt igang produksjon pfl en av Danmarks storste melkekond en s e rri n g s f ab ri k'ke r.
Etter dette vil husmsdrene aldri behove 6r slippe opp for flote eller risikere fl fi flsten sin sur. De vil allltid liunne ha frisk flote i reserve til uventede kaffegjester. Prisen vil ikke bli hoyere enn for vanlig flste, nirr man tar i betraktning at det aldri vil bli tale om spill.
7)i rto, ill[r1 :
LEHMKUHL Klimotiseringsonlegg for bokerier og serveringslokoler.
LEHMKUHL Fryserom for deiger og ferdige produkter.
LEHMKU H L Kiolerom og KioleskoP.
LEHMKUH L Kioledisker for konditorier.
Alle LEHMKUHL onlegg er utstyrt med Frigidoire kiolemoskin som fremstilles ov det verdenskiente firmo Generol Motors Corporotion, Yerdens storste industriforetogende. Det !igger en uovertruffen kvolitet og erforing bok delte firmos produkter. Frigidoire er det rette for kloling i konditorier og bokerier.
Jeg er interessert i nermere opplysninger
Novn
Adr.
Telefon KUPONG
lEH}llluHL
Nedre Vollgote 3 - Oslo - Telefon 42 08 20
Borgars bakemargarin utmerker seg nir det gielder evnen til 6 gi bakverket god smak, ved siden av at alle tekniske krav til bakemargarin mer enn opp{ylles.
for wieneruare for butterdeig
e5u66nrn[ oL splsec
Om dette emne kfiserte tannlege Helge Myhre, Ilamar, i Norsk Rikskringkastning onsdag den 4. ds. Tannlegen tok kraftig til orde mot overdrevet bruk av suklier, og reiste forovrig f,lere sporsmAl ,av vidtrekkende betydning nflr det gjelder den politikk som folges for tannbeskyttelsen. Kflsoren advarte mot fanati,sk fiendskall mot sukkeret, me,n mente at forbruket med held,ig virkning pi tennene og helsen kunne reduseres betraktelig, Tannlege Myhre pekte pA at forbruket av slikkerier gihk brAtt ned i fjor v6l da det var betydelig import av appelsiner og bananer, og han luftet i denne forbinnelse tankon om A pAlegge sukkeret en ekstraavgift for fi bremse pA forbruket og samtidig oppmuntre til import ,av frukt ved i la avg,iften gi uavkortet til subridiering av frukt- og gronnsakimport. Q-
Kflseriet har igjen brakt sporsmfllet om sukkerets eventuelle skadelige i'nnflytelse p& tennone pEr bane, og vi synes det i denne forbinnelse kan vrere pfl sin plass A gjengi hva professor Nils-Olof Abdom uttaler om problemet i <Gsteborgs Handels- og Sjofarts-Tidning>, hvor han legger frem resultatene av Arelange undersokelser foretatt etter tilsliyndelse av den Svenske stat.
Undersskerlsene faller i hovedsaken i to grupper, en omfattende forssk med sukker opplast i nreringsnliddelet, og en a,nnen hvor sukkeret gis forsokspasientene ,i mer <klebrig> eller fas,t form. Forsoken'e viser at det forst og fremst er den form sukkeret tilfsres kroppen i, som /con ha innflytelse pi dannelsen av karies, og at mengd,en av sukkeret ikke synes 5r spille no,en rolle i denne rrelasjon.
I den gruppe som fikk sukkeret tilfort i opplsst form, hvor altsfl sukkeret ganske raskt passerte munnhulen, r,iste det seg ingen nye ti,lfelle av kar,ies, og man mente 5r kunne konstatere at sukker tilfort kroppen i opplost form, ikke overhodet kan sies fl ha noen skadelig ,in,nflytelse pi tennene. ,Dette er selvfolgelig meget viktig ogsi sett fra et ernreringsfysriologisk synspunkt, da jo sukkeret er en av menneshets viktigste og4 hurtigste kaloritilforsler.
I den andre gruppen blc sukkeret tilfort i fortn av sot kransekake o. l. 'Iilfort i denne l'ornr viste det seg at tilfeller av karies oket. Samtidig viste det seg imidlertid at pAfallende mange overhodet ikke viste tegn pi tannlid,elser som folge av sukkeret -tvert om gikk tannlidelsene ned. Ble suhkeret tilfort i form av spisesjokolade, syntes dette ikke 5r h,a noen innflytelse pA tilfeller av karies.
Unders@helsene i Sverige slAr forsAvidt hverken fast det ene eller andre, men man mA vel ha lov i tyde de slik at i og for seg er ikke sukkeret noen absolutt fiende hverken for tennene eller kroppen, Man er jo sorn bekjcnt i fare hvor man gArtaksten, biler, sinte hundcr o. s. v.og sjangsen for i fA haries av I spise kaker f. eks. synes etter de unders@kelser som er foretatt ikke fl vere st/rre enn sjangsene for A bli truffet av en taksten i hodet eller overkj@rt av en bil n&r man krysser gaten.
Internasj onal sukkerutstilling
Den tredje internasjonale utstilling <D,er Zucker> vil bli holdt i Amsterdam i tiden 15.-26. aprril n. A. Utstillingen vil bli satt opp etter folgende plan:
1. Sukkerkultur.
2. Sukkerindustriens produkter.
3. Sukkerti,lberedende rindustri og hindverksprodukter.
a) Kakao- og sjokoladeindustrien.
b) Suhkervareindustr'ien.
c) Gummi- og lakrisindustrien.
d) Konditorhflndverket.
e) Kjeks-industrien.
f ) trrukt-tilberedende indus,tri.
g) Limonad,e-indus,tnien.
h) Liksrfabrikker og brennerier.
i) Melkeindustrien og Isfabrrikker.
4. Rflstoff, forst og fremst sukker, og hjelpemiddel.
5. Masliiner, hflndverk etc. for de under 2 og 3 oppforte i'ndustrier og hAndvcrksbedrifter.
Der ligger mer enn 50 flrs erfaring bak foredlingen av vir kjenter (GREGOR,J)) SUKAT
Vi anvender bare de aller beste frukter fra Diamante i Calabria. En omhyggelig behandling av fruktene fra de blir plukket til de tas under behandling hos oss er en medvirkende iLrsak til den hoye kvalitet i <Gregorj> sukat.
Her blir fruktene sortert av vire eksperter, og bare gronne og feilfrie frukter blir brukt til denne kvalitetsvaren.
Kjoper De <<Gregorj> sukat kan De vare sikker pA i fi det beste som overhode kan skaffes av sukat.
<Gregorj> fsres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
HANS CLAUSSENS FABRIKER
OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 7902
Er vi kostnadsbevisste nok
I arlleidet for A n[ det beste resultat kouseltrerer vi oss sfl altfor ofte bare om 6n av de faktorer som bestemmer sluttresultatet, nemlig omsetningen og dens storrelse, het.er det i en artikkel i <Grossisttidende>.
Vi ser pfl: 1. Omsetningen. 2. Kost,nadene. 3. Fortjenesten. og vet at omsetningen (1) -i kostnadene (2.1 : fortjenesten (3).
Dette er god regnekunst, men betyr ikke bare at ved A, gjare 1 storre si blir 3 stsrre, men ogsri at det samme skjer nfir 2 gjoresrelativt - mindre.
<A tilbe ved volumets alter> er 5 se bare den ene side ,av regnestyket. En stadig volisende omsetning blir gjerne utlagt: <,Alt vel>.
A oke omsetnilgen betyr A oppsoke nye kunder, nye -a.tedEi og e oke salgsanstrengelsen overfor gamle kunder. Ekspansjonen medforer at fjernere salgsmuligheter rni bearbeides, og det betyr okte kostnader.
For mens 1 gjores stsrre har 2 en ulykksalig evne til fl folge med. FAr bare 2 lov til fl vrere ubemerket, oppforer den seg nesten som en skygge av 1, og dermed er man like langt,og det var jo ikke meningen. Verre ennfl hlir det s&fremt 2 fir lov til fl vokse raskere enn 1.
Og slik som det har vrert i Arene etter krigen, med voksende omsetning som regel nesten uten u,nntagelse, har rnan hatt en ten,dens til fl mile Iredriftens frern6;ang og trivsel etter omsetningen og dens vekst.
Men enten 3 vokser, stAr stille eller avtar, s6r har en mAling av den bare mening nSrr den sees i forhol,d til 2. Milet m& jo vrere fl oke austanden mellom disse to. For i spennet mellom disse to l,igger fortjenesten og det er den som skal maksimeres.
Skal ruan hevcle seg ,i den stadig sharperc konhurranse. er det ikke nok med en okende omsetn'ing hvis det skjer pri bekostning av en kostnadskurve som stiger sA raslit at den spiser opp den forventede fortjeneste.
Kostnadsbeuissthet er et av de fornemmeste vfipen i arbeidet for en mer rasjonell distribusjon, og ingen omsetningsraking mA aksepteres fnr man har klart for seg hva den betyr for kostnadskurven.
En annen sak er at rnan noen gangersorn et ledd i bedriftens naturlige ekspansjonpi kort s,ikt aksepterer en tapbringende omsetningsokning, fordi den pir lengre sikt kan bli lonnsom. Men da mfl man ogsfl holde oye med slike omsetningsokningcr I I,'orretningsrnannen
Kontrollen med iskrem
I Oslo helserAds firsberetning for 1953, Ieser vi at det i f<lregflende ir har vucrt 35 iskremllrodusenter i Oslo. Bn har begynt, og 15 har sluttet. Foruten de innenbys produsenter omsatte 5 utenbys produsenter iskre,m i Oslo. Det har vart 13 iskrembarer, dn har begynt. Tre biler (isbarb,iler) er godkjent for sal,.g av uinnpakket islirem. Det har vart '1 ernulsjonsfabrikker.
Resultatet av de bakter.iologiske undersokelser av produsentenes iskrem, viser at 84,3% av iskremprovene tilfredsstillet kravet, nemlig under 110 000 bakter,ier pr. ml., og 76,871 av provene tilf redsstillet kravet til kol,iforme bak,terier. Kravet er 0 koli i 0,1 ml. iskrem. Det totale bakterietall gikh opp i den varme periode siste halvdel av juni mflned, slik at bakterietallet for 1953 ligger noe hoyere enn for forrige ir. Det er derimot en ganske betydelig nedgang i prover rned koliforrne hakterier.
,rAtrott kakebrett med sider
Monsterbeskyttet: N.M. nr. 34627.
For 3 ettetkomme et snske fta fiere au vilte kundet blant bakerc og konditoder, har vi utatbeidet en ng foun lot kakebrett som pE en fimelig og praktisk mite loset problemet [or effektiu beskgttelse ao kaker undet transpott hjem.
Ved lorsendelse leveres kakebrettene ubrettet i bunter a 500 stk. Dette for A spare frakt og plass ved lagring.
De tre sider beskytter kakene og posens bunn danner den fjerde side. Sammen med posen er det faktisk en eske med lokk.
Utstansingen av en tunge gjor det enkelt 5 ta brettet ut av posen uten 6 vaere i beroring med kakene.
,rAtro" kakebrett sparer og bevarer
Kakebrettene leveres i 3 storrelser:
Nr. I. 13112\6 cm pris pr. 1000 stk. kr. 26.69 > II. 13X20X6> > ) > > > 3e.00 >III. 18X25X6> ) ) > )> > 66.00
En ung, svensk konditorsvenn, Stig Hagelin, har i noen mAneder studert ved den tyske hAndverksh@yskolen, og forteller nedenforgjengitt fra Sveriges Konditortidninghvorledes utdannelsen i yrket er lagt an i dagens Tyskland.
Under mritt 5 mAneders opphold pfl den ,tyske folkehoyskolen i Rendsburg, g,ikk jeg med det store onske fl ffl besoke en kon,d,itormester i byen. Fsrst den siste uken av kurset lykkes det meg A realisere denne drommen, da jeg oppsokte innehaveren av Konditorei und Kafeehaus Albert, herr Albert Schulze, som viste seg e vrere en m,eget el'skverd,ig person. Det sorn fsr,st og frems,t interesserte meg var lrerl;ingeforholdene, og over et glass <<spritziger N{osehvein> fikl< je.g marlge interessante opplysninger om og synspunkter pfl lrerlringesporsmilet i Tyskland. At herr Schulze yar en ekte tysk h6ndverker var lett fl fonst& nflr han la ut om hvordan han mente en lrerlingeutdannelse burde vrcre.
I Tysklan'd forekomm,er det bare ,i rene unntakstilfeller at larlingen bor i foreldrehjemmet under leretiden. Han skal bo hos mesteren, og vrere som et medlem av hflndverkerfamilien, for fi Ieve seg rinn ,i rmiljoet. Hvi,s en ung mann vi,l bli konditor i Tyskland, mfl han forst avtjene en 6-ukers provetid, uten lonn, hos mesteren, som si avgjor om den unge mannen har anlegg for yrket eller ikke. Hvis provetiden faller ut til mes,terens ,tilfredshet, blir gjerne resultatet at den unge m,annen ansettes etter A vaere underkastet legeundersokelse, for bl. a. & konstatere om han 'Iider av farveblindhet o. l.
Nir den unge mannen er ansatt, registreres d,ette hos myndighetene, som sender ham e,n dagbok hvor han hver dag under laretiden skal sknive ned det han lrerer, innfore arbeidstegninger, l<akegarneringer, resepter o. s. v. Boken tjener to hensikter. Dels blir den e,tterhvert en verd,ifull eiendom for lrerlingen, og dels vi,ser den om han gAr inn for yrk,et med den interersse som fordres for at han skal bl,i en dyktig hflndverker. Mesteren har pl,ikt til hver uke i gjennomgfl boken og kontrollere at den blir or,dentlig fort.
Arbeidstiden i Tyshland er 48 timers uke som
hos oss. Da jeg i,rnidlertid hadde ffltt vitc at lrcrlingen skulle bo hos mesteren og samtidig skulle fsre en dagbok ,i sin fritid, kunne jeg ikke holde tilbake et intrikat sporsmil: <<Er det ikke en viss risiko for at lrerlingen p5 denne mAten vil komme til fl arbeide mege,t mer enn 48 timer i uken?>. Svaret jeg f,ikk g,a ikke ,noe egentlig svar pfi mitt sporsmfll, og var nrermere formet som et motsporsmfll til meg: <<Den unge mannen skal jo hli konditor, ikke sant? Tror De en lerling kan fi sitt svennebrev etter 3 flr hvis han bare arbei,der 48 timer i uken?>. Jeg tror nok man mfl vrere enig med herr Schulze i dette. Mitt intervjuobjekt fortalte ogsfl at en l<onditormester som forst har tatt pA seg 6 lrre opp en ung rnann, er forpliktet til e sorge for at lrerlingen fflr si allsidig og god praksis hos ham, at han ogsfl kan greie i ta ,sitt svennebrev nAr tiden kornmer. Mester,en har ogsfr en stor personlig interes,se i om lrerl,ingen greier svennebrevet eller ikke. Greier nemlig ikke lrerlingen i ffl brevet, <<blamerer>> mester'en seg for sine kolIeger og risikerer fl miste sin anseelse som dyktig fagmann.
For A kontrollere at lrcrlingen virkelig fflr den utdannelse som mesteren er pliktig til fl g'i ham, mfl larlingen hvert Ar under Ireretiden avlegge en sflkalt mellomprove for en spesiell pro\Ienemnd. Han mfl nemlig folge en bestemt lereplan som er utarbeidet av departementet, og skal hvert Ar ha vrrt igjennom et bestemt pensum. Det er lett forstielig at nflr lrcrlingeutdannelsen er lagt an pi 'denne m5ten, blir det bare de virkelig interesserte som fullfsrer leretiden.
Et interessant sporsmAl er hr,-ilken lonn lrerlingene har i Tysliland. Noen fastsatt sats for lrerlingelonn finnes ikke. Han har fsrst og fremst kost og losji hos den mesteren hvor han gfir i lere, og dessuten fri sykekasse og arbeidsloshetsforsikring. Utover dette f6r lrerlingen kontanter i form av lommepen€ier, 5 mark pr. mFrned det.fsrste flret, 10 mark det andre Aret og endeliig 20 mark om mflneden i de't tredje og si,ste iret. (Omregnet 'i norske kroner tilsvarer dette henho,ldsvis 8,40, 16,80 og 33,60 kroner).
NAr la:rlingen skal ta svenneproven fore516rr dette omtrent pfl samme m6rten i Tyskland som
BOKTBYII(ENI
Ridhusgt. 30 - Oslo
Tlf.42A4 33 - 42 05 06
MANIUS STAMNES
hos oss. Det er bare den l,ille forskjellen at ikke aIIc prover blir ,avholdt i det konditoriet hvor man er ansatt, man mfl ogsFr avlegge noen av provene for en fast oppnevnt provenemnd felles for hele distnihtet, som holder til i egne lokaler ,i sentrum av det distrikt nemnda gjelder for. Siik forrmes altsA den unge hAndverkers lreretid i dagens Tyskland. IIn svenske fe'ster seg forst og fremst ved den store vekt som legges pi yrkesu,tdannelsen og det oblig'atoriske svennebrevet*. Naturligvis bl,ir det dyktige fagfolk av disse lar.lingene. Men det faller naturlig A gjore denne refleksjon: <rSetter man ik,ke /or store krav til interessen hos den unge mann som skal velge ,seg et yrke, med en hretid som nevnt og med sfl sparsomrne lommepenger?>. Her mfl man rimidlertid ha lilart for seg hvorledes arbeidsforhol,dene er i dagens Tyskland. I motsetning til i Sverige, hvor ungdommen under den si*. hoykonjungtur ikke h'ar hatt vanskelig f.or fl skaffe seg gode arbeidsforhold og lonn endog under lreretiden, har den tyske ungdom,men vanskelig for i skaffe seg ordnet arbeide. Det kan vrere vanskelig nok fl komme i hflndverkslrere. Og under lrcretiden fflr de i alle fall mat og husvare, og dette er for mange det viktigste. Man har ogsA begynt fl forstA betydningen av, i dagens s,ituasjon, 5r vrere en dyktig yrkesarbeider. Den stsrste prosenten av de mange tusener arbeidslose er nemlig ikke hAndverhsutdannet.
Som en ,avslutning pf, min redegjorelse av larlingeforholdene ,i Tyskland, kan jeg ha lyst til A gjengi herr Schulzes ordl <<Tro ikke at en Irerling er utlrert fordi om han har ffltt sitt svennebrev. Fsrst ,da begynner den egentlige lerotiden. Den unge svennen moter nu alvoret. For A bli en dyktig fagmann fordres det meget mer enn det den relativt korte laretiden har kunnet gi ham>. Stig Hagelin.
' I Sverigc har nran hverken hfrndverks- cller lrer- iingclov. Red.
6.r6nu cett ti[ d foctszLLe sin monns fra"6,r:ec6sncecing. @oss pd 6 mdnedecs fcisLen.
HAndverkslovens $i 11 besterurner i forste lcckl at den rett som tilkornmcr en hflndverlier rnerl nzeringsbrev, ved dodsfall gfrr over til gjenlevendc ektefelle, n6rr denne innen 6 m&neder etter dodsfallet godtgjor overfor vedkornmende myndighet, enten fl fylle vilkArene i lovens S 3, eller at virksomheten drives vecl driftsbestyrer, som fyller disse vilkAr.
Den nevnte G-mflneders frist overskrides ofte. Foranlediget ved et nylig inntruffet tilfelle uttaler sAledes Oslo Byfogedembete i et brev hvor
o K I o
saken forclegples departctnentet, at det er (ganskc alminnelig at meldinger i forbindelse med $ L1 forst innloper lengre tid etter fristens utlop idet gjenlevende ektefelle, sikkert med rette, hevder i vrere helt ukjent med bestemmelsen i nevnte paragraf, og bare ved en ren tilfeldighet er blitt opllmerksom pi denne>.
Industri-, HAndverks- og Skipsf artsdepartcmentet uttaler at man <er klar over at bestemmelsen i hindverkslovens S 11 ofte er ukjent for gjenlevende ehtefelle, og at 6-mAnedersf risten derfor ofte kan bli overskredet. Forholdet vil vel som regel kunne bringes i formell orden ved at departementet gir dispensasjon etter $ 11, siste ledd, for de tilfelle som innbringes for departementet.>
Belysningen i utstillingsvinduene
NAr vi nfl g&r den msrke flrstiden i mote igjen, er belgsningen i vAre utstillingsvinduer pe ny hlitt et aktuelt sporsmAl.
God belysning kan giare el tiltalende uts,ti'llingsvindu en,nA mer fsn,g5lende. Den kan til og med forbedre inntrykket av et middelmAdig utstillingsvin'du, og har en egen evne ti,l fl trekke publ,ihum til seg.
Et utstillingsvindu's evne til f, dra folks oppmerksomhet til seg, stflr 'i direkte forhold til lysstyrken s,om benyttes. f)ette er ilike bare en los pAstand, men er bygget pi ttndersol<elser som FTD News har foretatt, og som vi gjengir resultatet av nedenfor:
Uke Lysstyrke 11 23 35 47
Forbispasserende som stanset 4,6% 2l,l% 31,5% 37,2%
Av tabellen vi'l man imidlertid ogsfi se at det finnes e\ aure lonnsomhetsgrense for anvendelse av sterkere lysstyrke, idet en okning i lysstyrken utover et uissf punkt, ikke har en f otholdsmessi.q virkn,ing pfl publikum.
Hvor sterkt lys man br.lt anvendc lltrror pit hvor forretningen ligger. I cn sterlit trafikert B,ate, hvor ornkringliggen,dc lorretningslokaler cr godt opplyst, trenges selvsagt en storre lysstyrke ogsi hos en selv. Ligger ikke forretningen i et typisk forretningsstrok, men f. eks. i utk'anten, rriil pfl en annen side en rnindre lysstyrke I<unne greie seg. Lysstyrken mi avpasses etter omgivelrsenes belysning. Og en ting tni rnan aldri ,glemme, lys,et m& a'ldri vrere si sterkt, eller sfl dArl'ig avblendet, at pulrlikurn fflr det i oynene, og ristedenfor i bli trukket lil vinduet' blir skremt vekk fra det.
OKI WIEI\ERMASSE
iJen led,enile pd marhedet, uooertruffen. i lt.ualitet
Oslo Kjemiske lndustri
L'Orsa & Clausen
Kvalitet betaler seg alltid!
FORS OK DISSE
og De har beviset
Y V V
I dag er prisen pi all margarin den samme. Den eneste forskjel, len er kvaliteten!
Leveres nA i smarte pappkasser som er ypperlig egnet til tran, sportemballasje for bakverk.
D"lYIlv lllargarinfabri kk Ys,oslo
Staten frifunnet i <<Bakersaken,
Det er nA falt d,om i saken rnellom b.akernes o,g konditormestrenes landsforeninger og Staten om prisutjevningsavgiften pA sukker og fett.
Som det vel tsr vrere leserne kjent har Condiitormestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landsforening hrevet tilbakebetalt tilsammen ca. 8,6 millioner I<r., det vil si det avgiftsbelop som ble innbetalt i tiden 1948-50. Det ble hevdet at avgiftspAlegget var ulovlig fordi Prisdirektoratet ikke hadde foret,att noen samlet vurderring av lonnsomheten i baker- og konditornreringen. Lonnsomheten var sf, liten ,at den ikke ga grunnlag for noe avgiftspfllegg, mente saksskerne. Staten, ved Prisdirektoratet og Finansdepartementet, hevdet at avgiften var fullt lovl,ig og at det var foretatt en slik vurdering av lonnsomheten som bakerne og konditorene savnet. ?-
Oslo Byrett har enstemmig gritt Staten medhold. Den henviser til ,den bestemmelse som er gitt i medhold av prislovens S 5, og finner det utvilsomt at Prisdirektoratet hadde adgang til A p6legge en slik avgift som saken gjaldt.
Retten er ikke enig med saksokerne i at avgiftspAlegget bare kunne komme som et ledd i prisreguleringen innen en bestemt nrringsgren, alts6r som et alternativ til en regulering av prisene. Avgiftsbestemmelsene tar og'sfl sikte pi A regulere prisene i sin alminnelighet, sier retten.Den fullmakt prisdirektoratet har etter loven omfatter ogsi adgan,gen til 5r bestemme bAde grunnLaget for avgiften, hvilke nreringsgrupper den skal pfllegges, hvor stor avgiften skal vrere og om det samtidig med avgiftspfllegget skal gis noen kompensasjon gjennom regulering av prisene. Dette er skjonnsmessige avgjorelser som er unndratt domstolenes provelse. Prisdirektoratets skjonnsmessige avgjorelse forut for avgiftspfllegget i 1948 var altsi ikke lovstri'dig. Forovrig sier retten at'regnskapene fra bakerne og konditorene for 1947, 1948 og 1949 bekreftet at prismyndighetene hadde vurdert riktig nAr de fant i kunne ge til avgiftspfllegget uten en samtidig prisforhoyelse. Da regnskapsresultatene for 1947 forelA, fastholdt Bakermestrenes Landsforening heller ikke sitt krav om alminnelig kompensasjon for avgiftene, men varslet istedet krav om prisforhoyelser i enkelte distrikter.
*
Jeg skal fA bestille en kopp te. Men uten fllte.Unnskyld, men vi er utsolgt pi fl@te. Kanskie jeg han fi servere en kopp utcn melk i stedet?
Oslo - BergenTrondheim
FR. WERR!ilG A.S
(Iver M. h'ersen)
Etablert 1889
Telefoner: 4229 2442 47 5442 57 04 Oslo Havnelager, opg. B, Oslo
$irnze Colonial,oaz.az
Krydderier, Essenser, ()onditorifarger o, s. v
STIPEl\{DIUM
til eleu ued Hdnduxrkernes Hoiskole pd Brandbjerg i Danmark.
Vi henleder oppmerksomheten pFr at Norges Hflndverkerforbund deler ut stipendium ti,l en elev (svenn eller ung mester) som vil ,gjennomgi et kurs p6r denne skole fra 3/11 1954 til pisken 1955. Stipendiet ,dekker alle f,aste utgifter (ca. kr. 900,-) unntatt reise.
Soknadsskjema og brosjyrer med alle opplysninger f ies i Norges Hindverkerforbund, Rosenlirantzgt. 7, Oslo. Soknadsfrist 15. oktober.
X-oilitozsrtob
N.y/l lrurs hssten 1954:
Dekorkurs 27. sept.-2. novbr.
Karamellkurs 29. sept.- 4. novbr.
Lokale Oslo Elementrertekniske skole, Stenersgt. 15
Nermere opplysninger i telefon 53 49 24
ODD BRUSTAD
Konditormester
7)Azn ettfrettez -
?,nzn, 6e.gte. ze.rtlame. /
fiil oppklebning pd kokebrikker etc.)
JOHAN MICHELET A.S'Tromsast 5b,
osro
o)T[o.,n i frofrniui'frfr,
I en dagsavis har vi funnet nedenstAen<le lille veklage.
Lordag formiddag hadde jeg en merk,elig opplevelse.
J,eg gikk inn i en kakebutikk, eller et kontlitori som man visst kaller det, og min hensikt var fl kjope noen u,ienerbrsd til ettermiddagskaffen. Det er jo sLikt noe man blir tykk av, og jeg har alltid srnsket fl komme,til i ruve litt. Feilen med meg er at jeg er for spinkel. Og hvis man ikke har en ruvende skikkelse blir man liksom ikke tatt hensyn til, har jeg inntrykk av. Man mA veie noe for i ha innflytels,e, ingen har respekt for en elrlers.
For meg er wienerbrsd til kaffen nrerm,erst en livsbetirngelse.
Vel, ,i d,enne butikken var det tre damer til i eksped,ere o-g 4-5 kvinne}ige kunder som sA ut til i ha betydelig innflytels,e, tynne var de iallefall ikke, og jeg tenkte at her mfl det vel bli min tur snart. Men for hver av d,amene som fikk sine brod og blotekaker, kom det inrn nye som ogsA skulle gjore sin bestilling. Og hver gang jeg forsokte A fr,emsi min bonn, var alltid en av disse nyankom,ne husmsdrene rappere i det muntlige.
Etter en rum tid med stadige nederlag pi denne mAten, ,stirret jeg i okemde for.tvilelse fra den ene ekspeditnisen til den andre, og fra den andre til den tredje. Men de sfl meg ikke. De sfl bare husmsdre, enda jeg sto forrest ved disken og forsokte i gjore mineriallefall gode mi,ner til slett spill. Pent slips had,de jeg ogsfr, og po,rtemonden klar. Jeg hadde u,nder overveielse en tird i ,lsfte pfl hatten og sporre om det ikke gikk etter tur og orden her i butikken, men jeg turde simp,elthen ikkemed tre ekspeditriser og en hurv husmodre mot m,eg.
Istedet tu,slet jeg stille ut igjen, hvilket inge,n synes fl legge merke til, og sA gikk jeg inn i for-
retningen ved siden. Og tenk, der hle jeg ekspedert med enganig det ble min tur -- til tross for at jeg var mann og allting. Jeg vet hvor jeg vil han,dle neste gang, kan ikke De ogsi tenke Dem det?
A6
onne men[so,o gilten 1 I 5 4
Som bilag til dette nr. vil De finne et innbetalingskort til vAr postgirokonto nr. 15498 p& kr. 20,-, som gjelder abonnementsavgift 1954. Av hensyn til bestemmelser i postloven, mfr vifor A kunne benytte oss av denne fremgan,gsmfltela innbetalingshortet folge med til samtlige som m.ottar hladet i posten. Det er derfor dessverre ikke til 6 unngfl at bAde Landsforeningens medlemmer, sorn skal ha bladet gratis, og de av v6re abonnenter som allerede lrar betalt bladpengene for 1954, ogsd fhr et innbetalingskort. Men vi hflper nA at dere som dette mAtte vrcre tilfelle for, forstir flrsaken.
Skulle noen vare i tvil om de har betalt avgiften for 1954, vil en foresporsel til redaksjonen kunne gi svar pfl dette, og betaler noen inn avgift som allerede er betalt, vil innbetalingen automatisk bli godskrevet abnonnenten som abonnements,avgift for neste 5rr.
Til slutt vil vi gjerne be virre abonnenter samarbeide med oss ved 6r sende inn abonnementsavgiften helst uten oppholdhvis ikke har den s& lett for fl bli glemt, og si f&r vi arbeide med og utgifter til nye varsler etc. Som vi tidligere har gjort oppmerksom pfl i disse spalter, er ikke N. C. noe selvstendig forretningsforetagende som noen enkeltperson skal leve eller do av, men Deres eget fagblad, som De forhipentligvis gjerne vil beholde og med en si hoy standard som mulig.
ESSENSER OG AROMAER
fra OKI gir ilen rette naturlige smak i bakoerket
Oslo Kieomiske"*lndustri
TLF.: SENTR.B.333874
vrrcmerkc
GATE 3
THAU 50 "/0 billigerc sjokolade i Danmark
Med noen fi. unntagelser har de danske sjokoladefabrikker otter lengre 'tids forsok nir begynt fremstilling av sjokolade med plantefettistedet for det stad,ig dyrere kakaofettet.
Det p&stAes at smaken pi den nye sjokolade skal vare den samme som pi vanlig sjokola'de. Den en'este forshjell er prisen, hevdes det, som ligger 50 % lavere, og holdbarheten som er noe dArligere. Hva sl'ags pla'ntefett som benytrtes og fremgangsmAten ved fremstillringen, er forelstrig en f'abrikasjonshemmelighet.
Baker- og Konilitormester Fritz Bshm. Drammen, fyller 60 Ar den 7. september. Han er drammenser av fodsel, og etter mid'delskoleeksamen og hadelsgymnasium kom han i lrcre hos W. B. Samson i Oslo, hvor han ble utlrert. Han har svennebrev i balierfaget fra 1914 og i konditorfaget fra 1917. Han arbeidet som svenn bl. a. i Tyskland og Danmark, lsste nrcringsbrev i Oslo i 1919, og var et &rs tid baker- og konditormester ved Kristiania Brodfabrik. Fra 1922 er han disponent i firm,aet Gustav Bshm & Son A/S i Drammen. Bohm har i flere flr vrert styremedlom i Drammens Bakermesterforening, hvor han ogsfl har vrert forrnann, og han har vart styremedlem og viseformann i Drammens HAndverksog Industriforening, formann i bokholderi- og kalkulasjonskomiteen m. v. Han er ogsfl varamann i styret f'or Bakermestrenes Landsforening.
60 Ar
Baker- og Konditormester Erling @stby, Sandvika pr. Oslo, fylte 60 ir den 29. juli. flan fikk sitt svennebrev i 1914, og begynte i 1919 bakeri pf, Modu,m som han drev til 1925. | 1927 kom han inn i sins fars bakeri i Sandvika som medinnehaver, og overtok dette alene i 1941.
Bakermester @stby har flere tillitsverv i Sandvika, bl. a. er han formann i styret for Sandvika Papirindustri, r,aramann til forstandersk,apet i Barums Sparebank og varamann til Budstikkens representantskap.
70 ir
Konditormester Osrvald F-alch, Steihjer fylte 70 &r den 21. juni.
Oswald Falch tok svenneproven i bakerfaget i 1902 og i konditorfaget i 1908. I 1910 startet han egen forretning.
Kvikt og greit, den ene platen etter den andre med det lekreste bakverk av deiger og masser hevet tett og delikat med
Falch er ikke bare kjent som en dyktig hflndverker, men ogs& som en fremragende idrettsmann med ypperlige resultater i forskjellige idrettsgrener. Han var ii sin tid med den forste norske Olympia-tropp i turn til Aten i 1906 'der nordmennene tok forsteplassen og otympisk gull.
Ved siden av aktiv innsats for idretten, har ogsi Oswald Falch i en Arrekker sittet som for..rar.r i flere idrettsklubber og foreninger, vert idrettsdommer og medlem av Styrer og idrettsting m. v.
