Inntrykk pA landsm/tet i Oslo. Konditorutstillingen i Oslo.
Mrrte i Nordisk Konditorrnesterforbund.
Landsforeningens kttrsvirksomhet.
Stipendier for norske elever.
Delte meninger om konditorutstillingen.
A/S Pals stipendium 7952.
Utflukten til Hvalstrand.
G. M0llhausen jubilerer.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John Mdllhausen,
Blatlstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Redaktlr: Cand. jur. Borge Svihus.
Redaksjon og annonser: Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80.
Telegramadresse: I Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri, Rldhusgt. 30, Oslo.
FO R D EN AI.I.S IDIGE
SEPTEMBER I953
COND'IOR 2 9. ARGAN G
QnnLrgfrfr.
[o*dur., aLeL Ou[o L
Landsmotet i Oslo i septernber, som strakte seg over to dager med avsluttende festmiddag i K.N.A., mfl sikkert kunne betegnes som et av de viktigste og mest positive landsmoter landsforeningen har arrangert siden stiftelsen i 1917.
Allerede snndag 6. septernber begynte den festlige opptakten til landsmotet. Oslo Conditor Laug som har stAtt for det mer selsliitpelige arrangement ved landsmotet, hadde pfltatt seg det store loft i arrangere en konditorutstilling i forbindelse med landsmatet. Med hensyn til utstillingen viscr vi til dette nummers spesialartikkel om denne. Her kan det bare sies at Oslo Conditor Laug med Arne Nlyhre i spissen, avkrever stor respekt for hva det her greidde e fe i stand. Forste motedag holdt kontorsjef Romming i Yrkesoppleringsrfldet et meget instruktivt foredrag om yrkesopplatringen i sin alminnelighet og planene for den fremtidige konditoropplreringen. Det er nemlig meningen etter hvert A fA opplaringen inn i mer tilfredsstillende forrner enn hittil har vart tilfelle. Dette gjelder sa:rlig opplaringen i de ikke bymessiE;e strok. IIn er blitt stflende ved en eller annen form for forskoleundervisningf. eks. 1 frrs forskole eller eventuelt kortere kurser pfl 3 mfineder. Hva det i siste omgang blir til, er enne ikke avgjort, idet landsforeningen i samarbeid med Yrkesopplaringsrfldet skal prove & finne frern til den beste form for den undervisning som etter hvert vil bli satt i gang pfi fylhesyrkesskolene. Med disse fylkesyrkesskolene vil opplaringen utover landsbygden komme inn i faste former. For de storre byer har undervisningen pfl den annen side vrert forholdsvis bra, iallfall for Oslos vedkommende, hvor en har et meget bra lokale med moderne utstyr pfl Oslo Lrcrlingeskole.
Det annet foredrag fant sted tirsdag den 8. septernber og var av reklamesjef Bryhn ved A/S Margarincentralen og gjaldt rehlame og propaganda for konditorproduktene, samt salgsteknikk o. l. Forovrig rni dette foredraget ogsA sees som et forelobig resultat av det arbeid som den nedsatte korniteen for propaganda for konditorlrrodukterte har lagt frern. F-oredraget ble llihort av en meget interesscrt og lydhor forsamling. Vi tror ikke vi roper noen hernmelighet nAr vi i denne forbindelse slAr fast at reklamens rnakt overfor publikum er stor. Reklamevirksomheten fra fagets side har ikke veert stor, og vi kan trygt si at konditormestrene har forsomt seg grovt pi dette punkt. Det er dette vfir landsforening i samarbeid med Baliermestrenes Landsforening nA vil sske 5r rette pfl med konkret u,tarbeidedede planer, annonser, foldere etc.
Foruten de faste poster pfl landsmotet utspant det seg til dels ganske kraftige diskusjoner om de siste frrs rnange tvistespnrsmfll i forholdet rnelloln bakerne og konditorene, fagskillesprarsmfilet og sporsmilet om den interne organisasjon. Om diskusjonen mi det stort sett sies at den lA pi et saklig nivA, bortsett fra noen mer temperamentsfulle innlegg som neppe kunne tjene noens interesser. Diskusjonen bidro iallfall til A klarne problemene, og vi tror at grunnen ni er ryddet for et bedre samarheid mellom de to landsforeninger. En
BRUN WIENER FYLLMASSE
fremstilt pi basis av 30 /o kierner og mandler samt 70 /o sukker. Massen har fast konsistens og er beregnet pi tilsetning ay yann eller eggehvite (20-30%) og eYentuelt margarin og smuler.
God holdbarhet. Yppertig smak og droy i bruk.
Kr. 3.10 pr. kg cif. i kartonger ir 25 og l0 kg.
I<onrite vil bli oltprcttet sottr skal sc pit alle prohlerner sotn er felles I'or begge lanclsforerlingcr. Ilnclelig bor det n6. ogsl ]<otntne i stand ct salnrrbeid i f:rgskillesltorstnrilet.
Formannen John N{ollhausen, sotn ved valgene enstemmig ble gjenvalflt sotn formann for nestc periode, ledet hele tiden motet pir en utmerket nrflte. Han fihk Illan[4e lovord bfide pi landsnrotet og festmiddagen for sitt uegennyttige ar|eid for faget og landsforeningen. Med stort bifall ble Otto Biich-Holm, Larvik, utnevnt til rcresmedlem i foreningcn, og Olaf Sorensen, Kongsberg, fikk landsforeningens hederstegn. Deres innsats for faget og landsforeningen kan ikke vurderes hoyt nok; det er bare 6r l-rflpe at virre yn54re konditorer vil gi like sterkt inn for f agets selvstendighet og sitrprefl sorlt disse to har gjort det.
Vi tror at dette landsmote til fulle har vist at vir landsforening er i full vekst fremover og at foreninglens arbeid vil fA varig verdi for konditorfaget. lJt arbeid som alle konditorer som er glad i sitt fag, burde gfi inn for ikke bare i ord, men oi4sli i handling. \ri synes at landsforeningens tidligere manS;eirige sekretarr og a:resmedleru, o.r.sakfrarer Birger N'Ieinhardt traff spiheren pi hodet da han uttalte i sitt klare innlegg at l<onditorene b<ar va:re pi vakt rnot tidens tiltagende av-individualisering. Iionditorl,rket er et av de fA hindverk hvor man ennA kan holdc pfi selvstendighet og srrpreg. Iln industrialisering av arbeidet og samlnenblanding med bal<erfaget vil uvegerlig fore til at konditorvrkets bcstc tradisjoner vil gfl tapt.
'J{onlrLocuLsttL[iagen i, Ou["
6-1O, sep[e m6ec
I nar forbindelse med r.Frrt landsmote hadde Oslo Conditor Laug nedlagt et stort arbeid til vFrrt sote h6rndverks gavn.
Da de fleste leverandorer til konditorier og og bakerier er bosatt i Oslo, ble det sendt disse en foresporsel om de var villige til fl delta i en sfrkalt messe i anledning Iandsmotet og de mange tilreisende fagfolk. Laugets henvendelse falt i god jord, det ble stor rift om fl fi varre med til denne messe. ,Dessverre var de lokaler det lyktes oss 5 ffl leiet altfor srnfl. Hindverkerforeningens utstillingslokaler var allerede bortleiet. Vi var dog sfl heldig i ffl l'eatersalen op; plarderoben i Bsndenes Hus til r,fir disposisjon. I forbindelse rned messen hadde C)slo Conditor Laug rned sin energiske oldermann og styre ogsfl planlagt en utstilling av l<onditorprodukter. Innbydelse til deltagelse ble utsendt til Oslo-medlemmene. Styret hadde gfltt inn for at den snte kunstutstilling skullc va:re helt nnytral, sflledes at de utstilte gjenstander ikke skulle tjcne som reklarne for de forskjellige firmaer. Hadde ikke denne klausul vert heftet til innbydelsen, hadde sikkert utstillingen blitt dominert av kun de stsrre konditorier alene; hva som s&ledes var det mest riktige kan diskuteres.
Det forste som mr.rtte de besokende var Oslo Conditor Laugs larrlingeslioles elevarbeider, dernest kom en svennel)ro\re soln viste hva der kreves av en som har utstAtt sin 4 flrs lrretid i konclitorfaget. Dernest var bordet prydet tned
God til formkaker, smikaker og wienerbrod - bide nir det gjelder smaken og de baketekniske egenskaper. Og si er den mere okonomisk, for -
k/Zu
BORGAR MARGAR!NFABRIKK A/L
svenne- og ttrcstcrarbcidcr sonr val<te rncgen lortrndring og fryd hos de mangc utstillingsbesrzl<encle. Hver dag et llar tirner to ganger daglig var konditorer beskjcftiget rned praktiske detnonstrasjoner i tnarsipanrnodcllcring og kararnellarbeider; foruten publikurn i si,n alminnelighet sAes en flerhet av fagfolh pi den sote hunsts omride sti samlet foran demonstratoren.
Vire rerede leverandorer har en stor skyld i at hele utstillingen ble si vellyhket. De ofret meget for fi vise vAre mange besokende bakere og l;onditorer alt det nyeste i rnaskiner o,l4 redskaper og rAs,toffer. Et av de storre firmaer hadde et helt arbeidende konditori med elektrisk ovn og alt tilbehor, sigar et lillc <Kaffeteria> hvor alt sorn ble bakt, hle servert og provet av de besokcndc fagfolk. Ilt annet storre firn.ra, fremstillet daglig en masse bakverk i sitt 1>rln'er,erksted og laboratorium, dette ble utstilt og vakte meget stor interesse hos alle de besokende.
Ikke alle vire leverandorer hadde fitt den sjeldne anledning eller rettere sagt den lykke fl fA va:re med i utstillingen, je54 sier l1.kkc, for det var en hel del firtnaer sorn onsl<et fl r,a're rned; lnen sorn pi grunn av den linappe pl:lss som st<r til rfldighet i dc leiede lokaler, dessverre rnErtter vente og hipe pi bedre lykke en annen gang.
De utstillende firmaer har alle hatt en stor suksess, idet de fikk mange stnrre bestillinger pfl allehflnde redskaper, rnaskiner og varer.
Pressen ble forste dagen etter !r ha fulgt laugets innbydelse til fl bese hele utstillingen, innbudt til fl Irriave den snte kunsts ydelser til et glass r,in. Sarntlige pressedeltagere var mege,t begeistret for utstillingens sote kunst. De har da alle gitt meget pene og rosende uttalelser i sine respektive aviser.
Til slutt en hjertelig takk til vire leverandorer og annonsorer, Iikeledes til alle dem som ikke denne plang korn med pri uressen I Hugo 'l'obiassort.
Motta nrin hjerteligste takl< 1'or de valire blourster, sour ble sendt rneg i anledning landsrnotet den 7.---8. september.
Alf Nicolugsen
dl(,aLn ' dTord'u6, J{onlitoc-
me.sl.ecfoc6un6"
I forbindelse rned landsnr<ttet har ogsA Nordisk Konditormesterforbund avholdt sitt firsmote i Oslo. Dette forbund er en sammenslutning av de skandinaviske lands hovedorganisasj oner.
I droftelsene deltok konditornrester Aksel Sjnbcrg, direktor Sr.'en Larson og direktrar Hultgre,n fra Svcrige. Konditornrestrene C. F. Diernar og Bog-Andersen mrztte fra I)anmark og redaktr.lr N{artti Talvia fra Finnland. Formannen i N.C.L. John N{ollhausen og konditorrnester Odd Erichsen og varamennene H. 'I'obias.son og Arne N'Iyhre motte fra Norge.
Man diskuterte forskjellige slrorsrnAl som er l'elles for alle land, sfl sorn avgiftssllorsmAl, hrlingelcrnnene, svenneutvehsling, skandinavisk kursvirksomhet. Srerlig svenneutvekslingen og kursvirksomheten ble det enighet om 5 aktivisere og by.gge ut.
For denne periode har konditormester Aksel Sjoberg r'rert forrnann. I mratet bl.e det besluttet at sekletariat og f ormann f clr neste periode skulle overge til Darrrnark. F'onuann i komrncrtde periode ble konditomrester Bng-Andersen, AIborg.
Deltagerne i nrotet:
1. rekke fra uenstre: J. IIr,tllltattsen, Oslo, A. Sjdberg, Suerige, C. F. Diemar og EogAndersen, Danmarl<.
Og ikke bare til formkaker, men ogsi til vienerbrsd og smikaker er MELANGE margarin er ypperlig hjelpemiddelja, en hovedsak nir det gjelder i fi velsmakende bakverk med stort volum og pent utseende. Utsskt fin smaksmidig konsistensstor oppiskingsevne.
Sondufocenln gens
6...rcs,ri.r6som[eI
Som vi nevnte i forrige nurnmer har yrkeslrerer Brustad ogsi avholdt konditorkurs i Nforebyene. \ri gjengir nedenfor forelobig hva <More Dagblad> forleden skrer. om liursene:
<Forst gjor dere slik, ogsA gjrzr dere slik og slik, sier konditormester Odd Brustad, og under hans srnidige fingrer vokser en veritabel hare i glassklart sukker frem for tilskuernes blikk.
Men dyret mA ha en hale, og siden harens hale er hvit, i alle fall delvis, han det liassende hrukes en rnandel.
Og hokus pokus. Si stir haren der i all sin sukkersote deilighet.
Scenen er Sibas konditori og forurn er mestre og svenner fra lionditorlauget i Kristiansund, 12 i alt eller fullt kurs.
I)et er Norg4es Conditornrestres Landsforening soln driver disse kursene, forteller konditormester Odd Brustad, som er en av landets fretnstc rnenn i bransjen, for tiden lrcrer led Oslo La:rlingeskole i Oslo o5; redahtnr og delvis forfatter av det nye, store lrcrerverket som cr utgitt for konditorer. Disse kursene drives 2 mfineder av firet. I r'fir blc det holdt kurs i Kristiansand, Gjo- vik og Raufoss, og nA i host har vi fortsatt i Alesund og Kristiansund, begge steder med fullc kurs. Det er i det hele tatt en gledelig interessc blant konditormestrene for i lolge med i utr,iklingen i faget og her har vi representanter for hver eneste bedrift i bransjen oveq hele byen.
-- Hensikten med et slikt hurs sorn dette er forst og fremst A vise det nye som er hommet til etter krigen og dessuten i frishe opp 6;amle liunster. Konditorene har jo lenge rn&ttet unnvare mesteparten av det rflstoff de bruker i faget og derfor har mange av dem som er kommet inn i bransjen under og etter krigen ikke hatt sA god anledning til fl lrerc alt det som horer til faget.Vi er selvfralgelig svrcrt fornrzyet over A ffl ct slikt kurs som dette, sier konditormester Thingna:s som har hatt slresielt rned denne sakcn A gjore i Kristiansund. Det er alltid morsomt fr lare noe nytt, og det er ihke sA rent lite vi fir mcd i de 30 timene kurset varer. Hensihten er jo at det skal komme publikurn til godc i neste instans. NIan lian kanskje si at clet er viktigst hvorledes kakene smaker, men det er heller ikke uten betydning hvorlecles clc ser ut, og det er i grunnen ganske man€lc spesielle onsker en konditor mA tilfredsstille i flrets lop.
l)ot er altsA denne side av saken dette kurset skal hjelpe oss til A imotekomme.
Nlen la oss folge konditormester Brustad mens han arbeider med sine figurer. Teknikken er den samme som en glassblFrser bruker. Fsrst smelter han suklieret forsiktig over en gassflamrne. Utgangspunktet er stenger av vanlig dropssukker som konditorene f remstiller selv. Og nflr massen er passe plastisk, blir den satt inn piL et munnstykke og formen blflses opp med en liten gummihallong; omtrent som nflr man blAser glass. \red hjelp av en saks gjores innsnitt pfl de riktige stedene og sfl r,okser figurene frern nesten fortere enn vi kan skrive om det. ]llefanter, svaner, katter, harer, roser osv. osv. i broget overflodighct. I)et er sfl enkelt si, sier llrustad. Og det tnfi innrorntnes at det ser enkelt ut pfl sarnme mite som rned alt annet fagarbeid nSrr det utfores av en rnester. Og Brustad demonstrerer og forklarer og svarer pA utallige sporsmErl fra interesserte <<elever>>. N{en imens g5rr fingrene, og snart stirr en hel liten zoologisk hage p& bordet. Hr,ert enkelt dyr er et lite l<unstvcrk for seg nrontert pfl en liten lllate av sukker.
Og sA skal nran huske pir at nettopp dette bare var en liten del av kurset. Det er tusen tin.g sotn skal gjennorngAs og mulighetene er mangfoldige, nesten like mangfoldige som det er kakeoppskrifter.
Imidlertid skal rnan ogsfl ha klart for seg at dekorasjons- og garneringsteknikken ligger pfi ct sr,rert hoyt nir'fl i Norge, sier herr Ilrustad. Det er ingen overdrivelsc fl si at vi der ligger blant de fremste i Iluropa. M tydelig bevis fikh vi da ele'r'er fra Oslo Lrcrlingcskole tok begge de to forste premiene i den skandinavishe konkurransen for konditorer nylig.>
QroB4!s C) cnEM TAPORATORIUI'I OS LO
Centrclbord 683471 - Telegr.odr., .Stormloborr
Bokeri- og Conditorqrtikler
Spesiolitet
6[ipn.,dinr fo, .,oru6n n[non
ti I h d n dtve rkerf olkehay skole ne i DonmorL og Sverige
Det er med glede vi kan meddele at Norges HAndverkerforbund har stillet 2 stipendier til rfldighet for folkehoyskolene i Danmark og Sverige. I)et heter i redegjorelsen fra N.H.F.:
<Bide dett dansl<c og den svenshe hilndvcrkerfcllkehoyskolen begynner sinc 2"[ uliers vinterkurs i host, og beggc er interesscrt i fl ffi en ung norsk hAndr"erker I-l1ann eller lo'innesoln elev pA kullet.
Som kjent har den danskc Hf,ndvl'rkernes Hojskole r,art i ordin:r:r drift i et par ir allerede. Skolen har egepeieudorn, den gamlc' herregirrden Brandbjerg som ligger i Vejle amt pfl Jyllands nstside. Eiendommen er nyinnredet med moclerne og vakre skolerom og internat for elevene. I)en svenske Hantverkarnas Folkhogskola !rpner sitt I'r.lrste kurs i hrast. I)enne sliolen ligger i Leksandog kalles derfor kort og godt Leksandskolan. Den er grunnlagt og drives a\' <<Foreningen <Hantr,erkets F-olkhtigskola>, og har etter ombyggingsarbeidet pi de to naboeiendornmer Wall6ngflrden og Siljegirden som foreningen eier, ffltt utmerkede og hensiktsmessige lokaler. Internatet er i Siljegflrden.
Det har siden folkehoSrskole,tanken ble tatt o1t1r av hflndverkerorganisasjoncne i Danmark, Sverige og Norge va:rt vedlikeholdt et nrert nordisk samarbeid p6r omrAdet, og det er i dette samarbeids flnd at Norges Hirndverlierforbunds styre i sitt mote den 4. septemller har besluttet A stille til rfidighet 2 stipendier til en ung norsk hflndr,erkerelev ved hver av skolene 1ri de forestirende vinterkurs. Stipendiene dekker f ullt ut kost, losji, undervisning, boker, utferder ttr. r'. tlg vil i penger utgjore for Danmark-stipendiet ca. kr. 900.--- (norske) og for Sverigesipendiet ca. kr. 1 400. (norske).
Ved Haandverkernes Hojskole, Brandbjerg, begynner vinterkurset den 3. november og varer til april. Kurset ved Leksandskolcn tar til den 11. oktober og slutter den li. upril.
Undervisningen pir begge disse sholer folger i hor.edtrekkene planen for vanlige folkehoyskoler, d.v.s. den er av almendannende art. Den omfatter historie, litteratur, sarnfunnsla:re In. v., men gis ogsi et h&ndverksbetonet ltreg gj'ennom spesielle forelesningsrekker i hflndverkets historie, kunst- og stilhistorie, hokforing og kalkulasjo,n o. l. Det holdes ogsfi foredrag om aktuelle emner, samt kurser i foreningsledelse med taleovelser.
BAde den danske og den svenske skolen ligger i vakre, Iandlige omgivelser og har hyggelige oppholdsrom rned all onskelig liomfort.
Soknadsfristen for Sverige-stipendier er 28. sellternber, for Danmark-stipendiet 15. oktobcr. Soknad sendes Norges Hindverkerforbund. Interesserte vil I)e henvendelse til Norges Hindverkerl'orburtd l'ir scg tilstillet plan for kursene tttetl lrllt' o1r1rl1'sttittget'.
CDrlL" meningeD om LondrLor' ulsLtlhngen
F'ra Iiristiansand har vi rnottatt fnlgende: <Det var kan hende med for store forh&pninger vi fra provinsen la turen til hovedstaden for i se p6r konditorutstillingenfor vi ble skuffet. .Ieg synes at det er riktig fi si fra oln dette, srrlig etter i ha lest artikkelen i nr. 7 8 i Norsk Conditclr 'l'idende hvor der stAr: <IIn venter seg rneget av denne utstillingen som ogsir vil vatre irpen for publikum. Pressen skal innbys>), o.s.v.
l)et forste jeg vil liritisere er det at skulle messen \'[re et] publikurns-tref f er, sfl lykkes dette nellpe uten deuronstrasjoner, og det hjalp lite at et par firmaer forsokte 5 by pfi smaksprover nflr disse firmaers stands nodvendigvis var anlagt beregnet pfl konditorer og ihke pi publikum. Det messen i forste rekke manglet var fagfolk i arbeid. Fagfolk beskjeftiget tned fretnstilling av alle cle lehre ting sorn bare en konditor kan prestere. Ilt stort l1'sllunht var imidlertid la:rlingeskolens utstilling. Ilesultatene var prahtfulle A se til, rnen tenk hvilket liv der ville ha kommet over standen hvis guttene hadde vrcrt i fullt arbeid med de sammc ting.
Om messen hadde va:rt basert pfl i vekke interesse blant fagfolk, r'ille det ha tatt seg ganske annerledes bedrc ut hvis de forskjellige maskiner var blitt kjort. Nflr jeg likevel er inne pA dette med maskiner, s& var det jo bare F'inhorud som hadde lagt seg i selen.
Fflr vi en utstilling en annen gang, sfl la oss ffi liv og rorelse, fagfolk i arbeid rned det beste som faget kan prestere og et rikholdig utvalg av nraskiner i virksolnhet, slik at rnatl sliplrer fi reise utenlartds for A hringe pfi det rene om de egner seg for norske deiger eller ikkc.
Kaare Albert.>>
\ri han ikke si at vi er eni54 Ined innsenderen i kritikken. Sorn vi har gitt uttryhk for i vfir artikkel orn utstillingen, synes vi at bfide arran{4orene og utstillerne fortiener stor ros for den mSrten utstillingen var lagt opp pfl. Man han jo ikke sammenlignc virre forhold med utlandets.
Det sicr seg jo forovrig selv at en slik utstilling ikl<e kunne legges an soln en llublikumsattraksjon, dertil var den jo for spesiell. Fln annon sak var at vi ogs& hApet pfl litt publikumsinteresse. Og utstillingen var da ogsfl godt besrzkt bflde av fagfolk og publikum.
NAr clet gjelder d.emonstrasjoneue, si er det ikke alltid sir lett fl arrangerc disse, men forr'rvrig var det ogsi demonstrasjoner pir d'enne lnessell, sir vi synes nok at dct shytes litt ovcr rnllet her'
Meu enht'cr tni jo ha lclv til i mene hva han vil, det er ogsir derfor I'i har tatt med dette innf egget'
dTl.,[.,ttiode
6louf, og sLapL
Hodet er bldsl au f iolett larget sttkker og dekorert med brind au safirbld trukket karamell. Et eksotisk arbeid med stor dekoratiu uirkning, gotl form og rnaterialbehancllirtg, utf arelse O. Rrustad.
-fr" u 9oLu s[Lpendlum 1952
Pi studieferd til Sveits.
Det er i begynnclsen av februar. Jeg stAr tidlig en morgen i en av <Europa-expressen's>> sovevognshorri- tlorcr og titter mellomfornpl'd ut pi et tr@stesl/st sncv€Er,en skrikende kontrast til varet i I(@bennavn i gAr, hvor sol fra en skyfri himmel brakte vfirfornemmelser med seg. -Toget har passert Freiburg, og stamper seg nA gjennom snet-vkkct mot Basel som cr mitt f/rste mil. Lite ante jeg pA dette tidspunkt at snevreret var en liten f@ling- mctl rlen vcrstc storrn og flomkatastrofe som hadde herjet Europakl.sten i manns minne. -Det er helt stille i sovevo!.t-nen ennA, og mens /yncne f/lger snccn sonl klasker vAt og tung mot ruten, vandrer tanhenc. -Jeg har nok en gang satt liursen sprover for i hellige meg studier <udi>> i yrket,og med en anbefalingsskri- velse fra vAr Landsforenings formann, herr John M@llhausen, og 2 000 <A/S Pals-kroner>> ehstra i lomtnen skulle tlet gfr an & se <le kommende uker lyst r m@te.Jeg hadde denne g-ang- bestemt nteg for A reise en del,se pl skoler og penere bedrifter hvor mulighetene var til stetle for A skaffe seg lrerdom og n1'c impulscr,dcssuten haddc jcg anmelrlt nlcg sort tieltager ved et trc ukers liurs for konditorcr verl <<Richemont>> fag^skole i Luzern. Hvorfor jeg harltlc I'algt denne fremfor den for oss mer kjente <(ioba>- skolen i Basel, var ikke fordi ieg troddc f/rstnevnte var berlrc, nren forrli rlct lrer var iuternat vt'tl skolen. ()rttkostningt,nc vetl rlt,ttt, val' itrklurlert i prist'u, - t'l ttoksi trrngtveicnrle rrrorrrent rl:r htrrlsltllet blt. sirll
opp, itlet schweizerfrauken hang tenrruelig h@yt vaItttamessig^ sett.
Snart rullcr toget inn i Basel, og sA snart tollformalitctcne var unnagjort, ga jeg meg byen i vold for fl finnc <<Coba>>-skolen. Basel er en vakkcr bybeliggende ved den rnaleriske llhinen, som danner det naturlige skille mcllorr Tl.skland og Sveits, men sneslapset satte for l4yeblikhet en demper pfl begeistringen.
Pfr Coba-skolen ble jeg nreget elskverdig mottatt, og med direkt/ren som cicerone fikk jeg ct meget gotit innblikk i undervisning^steknikken, og- jeg forsto snart at her lfl alt i tlc bcste hentler. En dcl av tle tttstilte skolearbeider bar og-sfl butl om at her var utrettet store ting. Undcrvisningslokalene var romslige og 13-oclc selv om de nA begl'ntc A brere preli- av fl vrerc meget brukt. men det er jo ingcn dArlig rehlame. - \ti har jo ogsA nA, taliket vare herr Hugo Tobiasson, anledning til gjennom <<Neue Konditoreis> tillegg i virt fagblad, til en viss grad A vurdere skolens virke, idet dette jo utgis ar, (loba-forlagct, og som sAdan noksfr sterkt tilknyttct rlenne.
IIed stor forventning gikk sfr ferden videre til Luzcrn,hvor jeg i [re uker s]inlle vrere kursdeltag-er verl <<Hichcmont> fagskole. B-ven gAr for A vrere en av de vakreste i Sveits, og med rette. Velpleiet og ren, rncrl en rekke staseligc hotellcr, ligger rlen ved tlen vukre Vierrn,aldstetter-sjl4en, som igjen er inuramnret av Alpcfjcllenes karahteristishe topper og tinder. Og at turistene finner veien hit i store meng- tler frerngAr av byens ,l 000 hotellsenger.
Skolen sorn ogsA var et titlliil-ere lrotell, var uten sllrrnettligr.titrg <lctr l'lotlestc.jeg lrar st't1, tler rlen lfr lrf4r't os- l'ritt irrlkirnlcn uv bvt'n, rrrcrl r:n lrraklftrll
TI
tutsikt over tleune oi3- sjOen. Srcrlig var tlct et bettrgentle syn A se ltvortlan nlori.i-ollsolen forrnelig fikk rlc hvithledde Alpetoppenc til i gnistre i allc spekt'crcts farger,blett, fiolett os- ptlrptlr,s[ 51rn 5o1n mfltte virke storslAtt pA rlen mest blasertc iakttager. Skolen er relativt n1'. Schwcizcrischen Biickcr und Konditormeister-Vcrband kjOpte bygningen i 1943, - rcstaurerte rlen og satte den i stantl si tlcn passet formAlet, og i 1945 ble dcn offisiclt flpnct med herr Ernst Vogt som tlirekt@r.La det med en gang vrere sagt at dct er ingen ren konditorfagskole som f. cks' <<Coba>> eller <<I-ambreclrt>. Mcd sitt f@rsteklasses laboratorium og sin omfattende forskjelligartede kursvirksomhet tjener den i f/rste rekke sin forenings metllcmmer og disses ansatte. Slik henger dct og-sfl sammen at skolen i l@pet av iret kun I'rolder to <<(ianzer Konditorenkurs>>: et vir, og et h/st. IIc'n sfl er disse etter undertegnedes mening meg-et godc. De var pfl forhind grundig- gjennomarbcidet og gotlt tilrettelagt, slik at helc undcrvisningstirlen ble mepiet effektiv. Undervisningstideu var fra kl. 8 morgen til lil. 12, og fra kl. 72-77, og omfattet ntellom annet: bokstavtegning, fagteg-ning, garnering, marsipanmodellering, rAitofflerc, opf-rgging av resepter og praktisk arbeid. Men selv om pensttmet ble l-roldt innenfor en viss ramme, var det rik anledning til for individualistene i utfolde seg. Skolen hadde fortttcn direlitl4ren trc fasle faglrerere og to timelrcrere. Disse var forutcn A vrerc ualminnelig dl,ktige i sine rcspelitive fag-, svert sprikrncktige, Det var en fryd fl h/re ltvortlan de skiftet over fri tf'sk til engelsk og- fransli, alt ettersonr sitrtasjoncn gjclrde det n/dvendig-. Dctte var som herr Vogt sa, svart pfikrevet pfl grtlnn av kursenes ofte broliete sammcnsetning av nasjonaliteter. I dctte kurs f. eks. dcltok foruten svcitsere: t1'skere, franskmenn, to argentinere, to svensker og undcrtegnede som eneste nordmann. De praktiske ttndervisningsrom var som en @nskedr@m for en fagmann. Store, lyse og praktiske,holdt i hvite fliscr og- rustfritt stAl, og alt tcnkelig i maskiner. lnternatei (eller hotellet) som li h@yere i b1'gning-en, tikesi. Yalire rom med alt nr4dvendig utstl'r og dessttten deilitic sengklrer. 'l'epper i gangcr og trapper, personhcis ned til restattrant og undervisningslokaler. Og ttnder hclc kurstiden en tltmerket pleie og service.
I)et var faktisk med tungt hierle jcg forlot dette stetl, men tiden tar cn gand slutt, og slili var tlet ogsi med dette eventl'ret. Snart var jcil atter installert i toget, og nA pi vei til Italia. Toget passerte snart tlen ber@rnte St. Gotthard-trtncllcn. og vi kom si inn i den italiensktalende delen av Sveits, hvis bcfollining utgjgr ca. 6 prosent av landets innbvgi{ere.Os- for et landskap! Srerlig trakte'nc omkring Lusanosj/en, hvor den hvite italicnsl<e bebyggelsen med sine mangc vakre kirker klamrer seg fast fra sjBen og oppover frssidene,og her og der i ensom majestet gamlc malsriske borger. Det var faktisk sEr vakliert at cn ble sjalu pA vegne av <<gamle mor Norge>>. ' Ferilen gihk imidlertid vitlere. Jeg besliktc X'[ilanrr med sine to millioncr innbygg-ere, sin ber@mte <<Dom>>, sitt kjaere Scala-teater (hvor jeg talte 70 sitteplass"r bare pi cn ratl i salen, og 6 etasjer i h@f'den).Sfr viderc til Genua og det ble Middelhar'. I)cnne viktigc havnebl,cn bar ltreg av fr verc sterkl rassert under lirigen, men ntrolig meget var reist isien, og her fant jeg nve morlerne l<onditorier som tilfredsstillet dcn mist krcsnes srnak, bfldc med hensyn til interi/r og varenes hvalitet. Illtrsjonen om at en var rik (det var nemlig en anselig bunke tusener lirc jeg hadde mottatt ved vehsling) svant fort nfir man ble presentert regningen. I)e mest interessante betraktninger gjorde jeg imidlertitl i havnestrlilkencs fattigkvarterer (eller kanskjc dette var Italias middelstand?), hvor jeg i vrimmelen av h0)'rlstede, gestihtllerende italienere fant nocn svarte huII hvor handelen med br@rl o.q cn slags kaker gihk strykende. Da pynene hadde vcnnet seg til m@rkc, vistc det seg at her foregikh produksion og salg i ct og- samme rom. og- fra det samme ikke alltid rene bortl, og vesentlig uten papir. Hcr arbeidet .<<mesteren> og hans <<svenn>> (om han Iiatlde nocn) forntll'tl ntellonr alle hjl4pelvstnc. Eksperlerte, arbeitlet litt, passet sitt ovtr santtirlig sottt rlt' rintrrgelig rliskrrlt'r'tt' rlirg-t'tts bt'givcnlrt'tet' trterl sitl
rner osi Inintlre filletc trubliktllll'for -rttttnnc'n gikt uavlateliij, mens tnimikhcn alt i ett avslrirtc sinnstilstanrlen. SprAkvansker gjor(lc at jeg tlessvcrre ikkc fikk noen iamtale i gang, noc jeg haddc svrert gotl ll'st til. Men jes- fikk da med mcg noen- av disse ubesiemmeligc t<akene,oi{ pussig noh, de var velsmakende. Iialienerne er et harmlrlst folk' veldig- barnslige, men som sfldan sjarmercnde- --sv:ert kort vei fr"a 'sorg til glede, og fra latter til g^r[t, ot{ omvcndt' Elendig'heten cr ubeskrivelig,for mange rike og altfor mangc fattige. Etter noen dagei her nede gikk turen atter til 'Sveits, hvor jeg pA et'iidligere titlspr:nkt haddeJitt lov p& i bese iS-prtingli>s ber/mte kontlitori i Ztirich. Jeg skal ikke l.rer s-Fr i tlctaljcr, da bedriften tidligcrc er kommentert i N.(1.T. av herr 'l'obiasson. .Ieg vil bare kort fir nevne at jeg ble meget gjestfritt mottatt' og fikk bese bedriften fra kjeller til loft. I konditoriverkstedet l.radde rle for llyeblikket under arbeitl en tlcl selskapskaker sottt sktllle leveres et stlirre entreprt,n/rfirma i bt'en som hatltle jubileum. - I)et var Lare i konstatertl at her var bErtle irl6er og fingcrferdighet til stetle i fullt rnon. Som c't kuriosittm kan ,ren'.r"s at bedriften f remtleles hadde sitt r0rpostsystem i bruh.I)a vi gjennomgikk pralinavdelingbn, l6p jcg til min store forbauselse pi en dansk f<-,Iiega- ro- titf sin utdannelse hos Th. Hansen i Charibttenlund tlen gans^ jeg hadde anledning til A vrre der. Th. Hansen hadtlc sfi etter endt laerctitl slrget for A ffl harn inn hos sin venn Spriingli til en siste finpuss. At gjensl'nsgleden val. stor' sier scg selr''
Iltter'besiktigelien ble jeg i selskalr rned en sjarnrerende sekretbr bevertet i firmaets n]'delige restatlrant, og hun var nler enn villig til 6L berette om bedriffcni utvikling, os til A besvare sp0rsmfll som kunne vrere av interessc.
F/r jeg sfl for alvor satte nesen nordover, Yqr jeg et par"deilige dager gjest hos en venn- og kollega i Biei,fyen hvor hovedtyngden av den sveitsiske urindustri lig-ger.
X{itt inntr!'lili av landet var tlet aller beste. N,4}'somrne, sparsomme og arbeirlsonllne som folket er, er tlet intet under at naijonen st6rr sfl stcrkt llkonomisk' l)en lange arbeidsrlag- cr vel for en stor del skl'ld- i at Sveits rent kvalitetsmessifi er sfl lionkurransedyktig. Pe denne mAte l.rar de bflde tid og rAd til A lcgs-e ei'nitid arbeid pA tingen som blir utf@rt. noc som og,-sft gjOr seg gjeldcnde for vflrt fag. Arbeijlsl@shet fantes ilite, aei var sAgar sjanser for utenlantlske konditorer til tr fe arbeidslillatelse her for inntil c't l'ralvt fir ad flangen. '' Veien hjem la jeg si orn \\tolfcnbtittel i 1'yskland' for der fl bes/ke <lleisterschule des Konditorenhandwerks>. Hensiliten hadde egcntlig vrert ogsA her & delta en tid som clev, men tiden og andre vansker giorde at denne plan mitte revitleres, --'derfor ble <ict med ett besdk' Bernhard Lambrecht, skolens grunnleg-ger og tlirekt/r, forfatter til en- rekke fagirpke., toir vennlig imot meg. Rank og s@lvllAret inngjOa tian fra foritc stund iespekt, - og- si vidt jeg forsto har tl'sk konditorhAndverh i ham hatt en stor personlighct og foregangsmann. ^ Sholen. hatltie nettopp feirct siit 25-irs jubileum' nren clen var likc fullt moderne og vakker metl lyse hensiktsmessig-e untlervisningslolialcr. Dcn gflr vel i dag for fl vire en av Europas be-ste.- Fra beg-ynnelsen'ble den drevet pA ren privat basis,senere er tlen t1'ske mcsterorganisasion blitt /konomisk interessert, men fremdeles med herr Lambrecht som dirchtr4r.'Skolen hadde i @t'eblikket ca. 50 clever, derav 1 svenske, som alle gikk et tre mAneders mestcrkrtrs' Herr Lambrecht fortaltc sA litt om skolcns tilblivelse og historikk. Om en spe begynncls-e merl.-krrn 4 ele"e., ug metl medgang og motgang fram til i dag, tla tlen ci blitt en viktig faktc,r for tysk konditorhindverh. PA meg virket skolens retningslinjcr inncnfor garnituren i-itt fo. stilisert. N{arsipanrosen, modellerte sukkerblomster, suhherhurvcr osv. med sitt naturalistiske utseendc brlrt disse retningslinjer og ble overhodet ikke laget. Dctte cr jo selvf@lgelig en smaksak og kan vinskelig tliskuteres,,det mA.io bli den enkclte clev sottt selv avg-j14r ltva ltan nletl fordel sen('r'(' kall Irt ltc i silt t'gt'tt bt'rlril't.
TOT] NIaLLE
Staaanger
Grunnlagt 1855
)et 6este. meL/
Me.n
Kienner I)e , , spesialitetei?
BRINGEB.2ERSYLTETOY
EPLESNITTSYLTETOY
PLOMMESYLTETOY
SYLTEDE APPELSINSKALI, M. M. bakemasse
M. M. bakeriessenser
M. M. vaniljeekstrakt.
Be om tilbud og prlyer.
Joh. Lrerum & Co., Laksevaag, Bergen.
Utenbys representanter: 'l'rondheim: Per .Iahn Ki0nig, tlf. 21 969
Iin ting var hcrr I-ambrect svtrt lei over' og sonl han bekligct sterkt. Det korn ofte clever til skolen fra anrlre nasjoner som ofte sle'tt ingcn sprAkkunnskaper hatltle. Dissc ktlnne altlri rcgne tnctl ftlll n1'ttc av -nndervisningcn, og fikk som han sa, et galt bildc av skolen. Og ilet cr lctt og forste ham,men det skal ikke sA stort kraft-takct til for i crverve selj tle n@dvendigc kunnskaper som skal til for fl frrlge med ved en fagskole.
Arbeidsforholdene for I'rhet i T1'skland var gotle, og tilgang-en pi rAstoffer var ettcr min oppfatning- sA fl si rrbegrenset.
Studiereisen Yar i sill Ilelhct en stor opplevelsc for meg, samtidig som jeg var svrert forn141'd nred tlet faglige.'utbyttc.' Jeg vil derfor mcd rlctte fA rette rnin hiertelieste takk til firma A/S Pals, fordi det mcd sitt sfipendium var tlen direkte flrsak til at jeg- tok turcn, iikesA til herr John M/llhausen som mcrl sin hjelp lettet mange av cle vansker jeg ogs& m@tte. Jeg vil oSsA pA ddnne mite overbringe-alle de hilsener jeg tltt< rirea til vflr I-andsforening-s lcdendc menn,f-ra ,,Cofur, fra <<Richemont>>, fra <Lambrecht>> og fra 'l'h' Hansen og Df,lrfisr i K@benhavn. Reidar Hoel.
7)tfi"frtn LJ" Ano o[u[to.,d
ce.sLauca.rf.
Det var med sarrlig interesse og takk vi tok imot A/S N{argarincentralens innbydelse til denne turen. Vi ansEr denne turen som en kjttrkommen avveksling i landsmoteprogrammet, og sannelig, vi trle ikke skuffet. Det var helt enestiendJ hva MC. her hadde laget i stand for oss' Utf lukten gihk f orst lned bfit f ra Honnorbrygga. Varret var rent ut sagt str5lende, og "g"ui t"g ypperlig for en sAdan tur' NIed Rfitservice's-hyggelige og moderne bflter har det utover fjorden. Iin rneget morsom guide sorget b6lde for konkrete opplysninger om alle severdighetene utover fjorden, samtidig som han fihk stemningen pfl toptlen med en gang med sine rnorsomme bemerhninger og historier. Bfitturen var bare sir altfor kort, for vi vi'sste ordet av det var vi fremme pi Hvalstrand. Og det synet som der motte de over 110 gjestene vil de sent glernme' Et overclfldig dessertbord mcd alle slags gel6er med krem, blrt" k^ke., petit lours o. 1., deilige fruktoppsatser fikk tennene til fl lope i vann hos cle fleste. Nfir vi dertil tilfoyer at hetvinen nesten ble skyllet ned Pfi horl'kant' sfi forstir vi at stemningen var p6r tollllen hele tiden. Men fr'rrst hadde direktor Haugan i NIC. hilst alle gjestene hjertelig velkomr.uen rned en hyggelig introduhsj onstale.
Landsforeningens formann John Mollhausen takhet i velvalgte ord MC. for det strfllende arrangement, og understreket betydningen av det gode samarbeid mellorn konditorene og leverandorene.
Hjernturen gikk til byen n-red busser. For virr egen del vil vi bare tilfoye at vi slutter oss til herr I\Iollhausens ord om det godc sarnarbeicl rnellom mestrene og leverandorene. Til slutt vil vi pfl nytt rette vfir beste takk til Margarincentralen for det helt ut festlige og 'ell5'kkede arrangement.
Firmoel G. Mallhousen iubi,erer
I)ette landskj ente f irma f eirer 1 00 flr den 1ll. oktober.
Stifteren. Johan Friedrich Carl Msllhausen' loste sitt borgerskap den 28. april 1853 i Christiania. Og den 13. oktober 1853 startet han sin forste forretning ute pfl Grrznl,and 26' og flyttet si senere til Karl Johans gate 17, hvor firmaet fremdeles driver sin store hovedforretning.
(l nesle nr. uil ui kontnte med en fgldillere berelning fra.jLrbiltct).
LIK-KAR
6114
Sitronskall-
Spesiell bakervare
Garanteres laget av I. ma Messina sitronolje, med avpasset styrke og pre, parert slik at den er vesentlig mere lagringsbestandig
Utsskt fin aroma, sTE KE FAST, meget okonomisk i bruk
