Kararnellarbeitle r. I)u Norvciqicnncs var tlen mondtene rlesscrt i Paris.
Nf iskrcurf rl'ser. 'l'o kaker fra Iiitz. ]landt'len i 1jrptcn. Hvilkc kaker spiscs nrest i Svt'its.
Svntetiskc farg-cstofft'r i nreringsrnirllcr.
MNORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norgcs Conditornrestres Lrurdsforening,
Formann: .Iolru ll{1llhausen.
BlarlstS'rcts fonnanlt: Hugo 1'obiassou.
Iledaht0r: O.r.sakf@rer Kirre Skarlantl.
Rcdalisjon og anllotlset' : Fr.Nanscns pl. .1, Oslo. Tlf. 12 65 39.
Ekspedisjon: Ilarius Stanrnes Boktrl'kkeri, Iiidhusgt. 30, Oslo.
FO R D EN AI.I.S IDIGE
SEPTEMBER I95I
COND'IOR 27. ARGANG
HILSEN FRA
T3izgnz AenhaDt
Norges Contlitorntestres Lanclsforening, Oslo. Yed avslutnittgen av mitt virke solu sekreta:r i den a'rede l:rndsforening er det meg hjertelig nraktp&li64gencle 5 gi uttrykk for takkncurlighet og for varlne folelser l'or lartdsforcningen og overfor dens forrnenn og clens st1'remcdlernnter gjellnom de forslijellige perioder. BAde forrnenn og styrcmc'dlenrttter har det vart lneg en stor gledc ii arbeide sarlmen rned fordi disse alltid har I'ist en sA nidkjarr interesse for sine funksjoner og en s& forst6relsesfull rnAte 6r samarbeide rnecl me64 pfl at arbeiclet alltid har varrt kjart. Jeg har i irrenes lop forsokt ir utfore Initt arlleicle sir godt soln det har r-a:rt rnulig for meg' og jeg tror med en kj:erlig interesse for oppdrag og faget. Dct som det rnir ha skortet pI i fullkommenhet i arbeidet sk5'ldes i tilfelle den menneskelige evnes begrensning.
Jeg mi ogsfi ved dcttne anledning fi gitt n'ritt stcrkeste uttr5'kk for ni1 store takknemlighet og4 for den urhte hvorptl r'i nl skilte lag i Nan'ik rrred clr' \'artrle uttrykk for atrcrkjennelse, bfide offisielt frr landsforcningetrs sicle. og sollr jeg folte, personlig fra Fortnanllcns og dc r.rvrige styrertredle'tlllners og Iuedlemrners sitle.
I)et daglige hirndgripeligc uttr'1'kk herfor har jeg iden ganske usedrlnlig vlkrc solyskil tnecl tlens irtskripsjon soln lar si I'crdig og I)ersonlig elskvertlig.
Sont sirrlan t,il jeg allticl nrcd rik glcrlc kortttne salltlnell rned landslorcningen nirr situasjonen skulle gjorc det rlnskelig.
56m a:rcsme<lle11 opllfatter jcg ogsi s<ltn tnin plil<ten lcjrrr plikt - ullticl fi ;rte ct tnedlems medvirkning, og da i sa'rlig grad arresforlrliktencle so11 ltreslncdlenr. Landsforcningell kan til enhver tid regne ire<l at jeg mecl glecle vil stri til disllosisjon nred uttalelser eller enhve'r anncn bistand som nrfitte onskes.
I oppriktig hengiYenhet og forbindtlighet ovcrfor og mecl Norge's Conrlitortnestrcs L:tndsf<trening forhlir jeg
rerbr.rdigst Birger Xleinltardt
F'ra ove rrettssakforcr l\Icinh:rr<lt har li vi<lcrc Iuottatt l'olgencle rcferat f ra tandsttrotets l'orhantllinger. S,,ui lrtg" av cu bclilagclig nrisl'orstficlsc kotn de't ikke rncd i forrigc nr'
Landstuotet holdtes tirsdag 12. juni og mc'dtok dagen.
Arsberetning og regnskaller er jo cle vanlige frarste saker pir et slikt nrote. men utenotn tlisse saker htrdde vi folgende:
I(ontingent for kotnmendc periode. Den fastsattes uforandret til 7z prosent av foregAendc kalender&rs I onningsbclol.r'
Reise- og diettgocltgjorclsc stadfcstes ufornnd ret.
Styret bemyndiges til fl overveie og eventuelt bestemme stedet for neste landsnlote.
Den nye, faglig meget orrlfattende lrrlingelov llle utredet.
Isl<renravgift, iskremfremstillingens vilkAr' adgangen til sjokoladeovertrekk er selvfolgelig en av de daglig faglig store interessesporsrnAl og ble utredet at' forrnannell sotn har ofret uleget nrbeid pfi disse saker.
En tilpassing av medlemsforhold tuellotn N.A.F., I].L.F. og N.C.L.F. ble behandlet l)e grunnlag av den korrespondanse og de konferanser sorn knytter seg til denne sak.
Forskjellige rAstoffproblemer ble behandlet' bl. a. r,ed kollega Iiaare Krane om tildeling av glykose.
Folgende valg ble foretatt pfi grunnlag av valgl<otuit6ens forslag f rernlagt ved Otto Btich-Holrn: Slyre.'
De uttredende styremedletnmer Hugo Tobiasson, Oslo, Olaf Snrensen, Kongsberg, Sigurd Sr'rrcrlsen, Bergen, gjenvalgtes. GjenstAende er Arnc NIyhre, Oslo, og Otto Geheb, Kristiansand S. IJlant varanleltnell(' for de uttredende valgtes Oscar Guttvik.'l'ronclheirn, Harald P. Ruttd, Oslo, og Oscar Nlathisen, Boclo. I)e gjertstiende vararnenll er P. Ileidenstrorn, Nan'ik, E. Liltved' Arcndal og (). Skarrud, Lillestnrtn.
Statsautoriscrt revisor I{elge Ilusch gjenvalgtes n-red Chr. I\{ichelsen og Per I}remer som <lecisorer. 'fil mecllernlller av U nderslottelscskos.sens slyre valgtes E. L. Liltved, Arendal, og Z. Rerge, Rer5;en. Gjenst&ende er Otto Biich-Holrn, Larvik, og Alf Nicolaysen, C)slo.
Sorrr vrrlrtlenn til flndcrstottclscskassctrs st1'rt: valgtcs Ilirlion Hattst'tt, lilvcrttllt oi{ Il:rgtritr l)ctlc rsctr, Ii rttgc ro.
Sorn ualgkorrri&i gjenl'algtcs ()tto Iltich-Holltt, Z. Betg,e oS C)scar Guttvik.
1{oro*nL
og delzocoayons6ucs
Vecl Oslo Illementarrrtekniske Skoles nyc konditorlaboratorium vil det bli holdt kurs i karamell og dekorasjon.
Mandag Tirsdag C)nsdag Torsdag I I ) Karanrellkurs kl. l8-20.
Dekorasjonskurs lil. 18- 20
Koramellkursel omfatter k<lking av sukker o.g hirn<lllrover ved cle forsl<iellige kokegrader. ]Iodellering av blotnster i kararnell og blrising av smii gjenstander sotn fugler og dyr. Arbeidstegning. \'ed karemellarbeidet utlflner skolen clet nradvendigt' spesialverktoy uten el<stra otukostninger for eleven.
Dekoras.iorts/trtrset onrfatter rnoclellering, garnering mccl innoving og korrigering av sproyte' tel<nikk. Arlleidstegning og teori. Formtrehandling. oppbygging av monstre, sermt praktiske *rvelser rtted dekorasjon av is og kakeformer.
Innrneldelse og nrerltlere ollpl.l'sninger i telef on 53 49 24.
I)e neste kurs llegynner 2{. og 26. september og 'il vare ut oktober' otrtr Brttstacr, kon tl itorm ester,
dLg soens6 condl[ocsEote
I samarbeid rned Sveriges l(onditorforening akter yrkesskolevcsenet i Goteborg i lorsske igangsatt cn ny dag-fagsltole for conditorer.
l)e toirigc kveldskurset' for conditorlltrlinger kcmmer lil ir fortsette som for.
Fra 1. tlcs. iljor ble sjokolatleavgiften i Sverige lagt liraftig pir Meningen var fr shall'e t$ 0/6 storre stats' inntekter av sjokoladesalgct, tnen det gikk ikke som ventet. Foll< kjoper nu bare halvpartcn sri rneget sjokolade sorn for og statens sjokoladeinntekter er gitt ncd med 30 oio. ,
CDet gdc rlzlze a[[ttd som iecegneL
qsmA negecgt;;tLecL ng oecssr,n
Iluor mcgel fdr en k.ioper uile otn en uarc
En fabrikk har f. cks. 12 utinerkede argunlentcr i lionrrne mcd til fordel for ct produkt. Av dissc argtt' rnenter fAr grossisten rede pi de 10. To av detu glem' nler rcpresentantcn bort pi reien.
Grossistcn gir sin selgcr en orienlcring oru tlct nyc yrrotlulit. uten hopller over to, og sclgcrcn gir full rrv tjcrrestcilcr til detaljistcn tncd de itte argurncntcr. Sclgcrcn glcuttncr lo pocnger pi veien, og det er bare sclis tilbalic. Dctaljisten Bir butihkbetjcningen cn rasli instruksjon oltl vitt'ctl. IIan glcnrrlrcr Io argumentcr, og rlet blir Iirc tilbalie Ekspeditorcn forteller rlcn vitcbcgjcrligc kunde dct han husker av instruhsjonctr. Ilatr {jlenrutcr ogsri sine to purlkter, og kunden fir ltarc redc pi de to rcstercndc.
Hvis dc to motttentcr sotn komuter kuntlen for grc er dcr urinst vcktigc, og det kan godt tcnkcs, si kjoper han ikkc varcn. trlen han ville ha kjopt den' otrt han hadtlc fitt redc pi alle tolv argunrenter' tlvordan slial dcttc knnne rcttes pi? F. elis. r'etl at fallrikantcn brukcr en trylit llcskt'ivelsc av Ynren, som han senrier i ct passcnde anlall til grossistcnc, nred anmotltring otrr i la dcm gA viderc til detaljistenc' sour forhillentlig i egen itrtercsse dcler tleur trt blant bctjeningcrr.
Aln, !-nnunn ec en lgLLig foce[ningsrn-on.r
Herr Jenscn er lli ridetur, og blir gang pA gang liastct av hcstcn.
En tilskuer tttbrl'ter: <l)et er da nrerkelig at herr .Iensen, sonl cr en si fremrakende forretnitlgsmanu, ikke kan fi hesten til i brere seg, den gir jo sA god avl<asting.
Qondtto rlagets gciess glzdo mmec (Forlsatt fra forr. nr.)
lrorhjolclsessykdomnrer horer til de hyppigert' i conclitorfuget. Ingen skal undre seg over det. 'l'eurperaturetr skifter f ra bakerol'n-vartltc til f'r5'sesliap-kulde og det ligger unektelig en betyclelig lisiko for alvorlig forkjnlelse i de storc teln;lcrutrrrvariasjoller solll conditoren llrbeidel' unrler'. For alle, uansett yrke, errdet et godt rflrl ir holrlc seg torr lliit bena, Inen for en bakcr ogl t:onclitor er (let hcller vilitigere enn for andre. El<setn er en plage sotn bakere og conclitoler' cl hjcnrsolit av. IIan er il<l<e helt klar over hva sonl er Arsal<en til dettc. NIan vet ikke oru clet cl frrktigl-rctt.n i cleigclr. tnelstor', krydder, gja:r eller bakellul'i'er solll forirsaker -vrkeseksenr, rttcr.r rlct er ct faktrtrn nt allergiske personer iuncn 1'r'liet meget lett frir hudsl'l<domlner sonl tvinger denr til fi r'rure llorte fra arlleidet, undertitlcn i Icngcre perioder. Dietcn har sin bctydning nfrr cliscnr olrpstir. trIager, nlelr gronlrsakrik liost, lr jelpcr pi helbreclelsen o54 bygg4er opp Inotstandsli ra f ten.
Neglene blir ilil<e sfi sjeldcn skadet. Der oppstflr fortykninger aY neglene eller betennclser i
neglcllirnclet. Sukl<erstor', melstprv ofl syrer frir ta skylden for dette. I\'Inn har iakttatt at ltersoner, sonl i sjokolndefabrikker er beskjeftiget med l<andisering, har cle salnnlc plager. Hyllpig hfindvash og regeluressig pleie rnecl gode hudkremer virl<er forebyggendc.
Og til slutt skal vi nevnc en yrkessyl<dotn som ranllner ikke bare conditoren, tncn allc sorn stir rneget under arbeidet. Det cr plattfot og krttllrl)c i ber.ra. H1'plrigheten ar' plattfot ble undersol<t i Mtinchen fnr krigen. l5 /r at conditorlrcrlingcne hadde plattfot for cle begynte i faget. Etter cndt Itreticl lar prosenten stcget til +8. Selv dc som har solidc fotbuer bor derfor bcnytte innleggss ft ler.
Alon* oppfonl det lzunsLige saLsLoll?
Kunstig sotstoff, snkarin sont vi gjerne sier. lrar ingen na.ringsverdi. Det er uskadelig i smfi nrcngdcr, for fete tnennesker og sukkcrsykellasitnter er det.til direkte nytte. Sal<arin blandet med natursukker gj<ar industrielt frarnstilte rnatvtrcr llilligcre.
Hvelu er det cla sotn har a:ren av 5r ha funnet opp dette rneget anvendte sotstoff? I)et skyldes rlet retre slumpetrcff clerfor kaller li det forelr.rpig oppdagelse og ikke oppfinnelse. En ung student arbeidet mcd en doktoravhandling. Et av clc stoffer han hehar-rdlet var toluol. En dag han gikk direkte fra arbeidsbordet til sin matpakke, ruerket han at brodet slnakte sott. Han slikket fingrene, de smakte ennFr sotere og sotest var arbeidsbordet. I)en unge I'itenskapsrnann beholdt oppdagelsen for seg selv og forst etter at han var l<reert til doktor, hegynte han A lete etter losningen pfi gfiten. N{annen het Remsen og det var han sorn satllllten nted Fahlberg fikk til e isolere sakarin i firet 1879.
Saharinens sotningsevnc er 500 ganger storre cnn sukkerets. Et annet kunstig sotstoff er blitt l<alt dulcin. I)et er fra 70 til 350 ganger sotere cnn sul<ker. Iiornbinasjonen sakarin og dulcin gir det sterkest virl<ende sntningsstoff som tnan l<jenner i praksis.
Sal<arin har clen tnangel at det Ilrister sr'rtsnralien nir clet blir kokt. Derilnot lian dttlcin tirle kokning i lang tid. Det har heller ihke dcn sjeneretrde snerpende stnali sotn sakarin. 0'025 g tlulcin svarer til 5 hg sukker.
Nrir vi ovetrfor sa at kornbinasjonen sakarinrlulcin gir det sterkest virkcnde sotstoff soru l'i lijenner er det iklic ganskc riktig. En professor i Delft har oppfunuet et sststoff soltt er 4 000 i.{auger sterkere enlr sukker. Det frarnstilles allelcde intlustrielt i Holland'
President ?'hctmas Jeffersort sa: Det land er best stgrt slnt er minst slgrf.
Det er iA'lie ftunltskapene som gisr en mann til leder, men Disse egenskapet han har.
Ny HOBART mixer
model F. 1000 - l0 liter
TI LSALGS
JOH. DIDRICHSENS EFTF
HamarTelefon l16l
Anskaf f til hjemmet I N NBOFORTEGNELSEN
Irlsalgs hos bokhandlerne og direkte fra MARIUS STAMNES R;idhusgaren 30 t osto
Pris tr. 5.3 5 | porto
Husk d giare Deres innkiap hos annonsorene
Anoro*eLlac\eilec
Rliisittg o11 tttodellering au stttd g jertslarttler.
I alnrinnelighct forllintler ttrun ttrecl l<arattrcllarllcid gjenstanrlt'r for lllikkfang og annet arbeitl for utstillingslinduet. NIen i tuodellcring og Illfising ar, de surri karattrellarllcicler ltar matr ogsit et billig og effektivt dckorasjonslttaterialc sottr skulle vttt'e aktttclt i llruke i dag ttted viir storc rurangel pir rflstol'fer for dekor. Sukkerforbruket til slike arbeider er ttrinirtralt. og alt svitltr letl framstillingeu katt llrul<es sott't fullvcrdig rfistol'l' i dcn daglige produksjot.r.
l'or tirlen hol<ler konditorltrester (). Illustad. sonr har startet llrivat I'agskole, spesialkurs i slil<c arbeiclcr, og fra <lette kan vi gjerlgi hilledstofi. fagtegning og ert orietrtering om arlleidsteknikk og grunnresept vedrorende blAsin64 av cle' snrti karaurellarlleider.
IIed kararnellarbeider betegnes i ahninnelighctog med rettekun :rrheider i blfrst' stopt og trukket sukker. Grunnprinsippet for alle slike arbeider er en riktig opplosning og koking av sukkeret. \'atrntilsetningen i sukkeret mir ikke vrcrc noen tilfeldighet. \[,an mti alltid arbeide ut fra grunnresepten for i fA et sukl<er sonl er helt opplost o54 sorn sarnticlig har llevart n-rest mulig av sin styrke.
Her glr det unna -
Kvikt og greit, den ene platen etter den andre med det lekreste bakverk av deiger og masser hevet lett og delikat med
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin tas der serlig hensyn til smaksvirkningendisse merker stir i serklasse.
og nlr det gjelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre. De er smidige og letre i rulle ur, har riktig smeltepunkt for stekningen, si bakver' ket flr riktig forhotd metlom sProhet og saftighet og de har god hevevne'
G ru rtrtresepl :
I 000 gr ral'f inade
400 .r;r 'r'ann
liO 100 gr glykosc
(ilykosetilsetningen varierer noe etter det sour skal fraurstilles av sukkcret og hvor stor gjenstanden er, \'ann og sukker opploses langsonrt og t{is to oplrkol< frzr det siktes og kokes derctter rasl<t 'i'idere. Sukheret renvaskes under kohingen inntil 100" Reaurnur, glykosen tilsettes ved tunlag 9l-r" Il og fargen frar 100" R er nAdd. Ved hruh av hvit farge liohcs sukkeret to grader sterl<ere, cla tlennc farge sveklier sukkerets styrke noe.
I{okegrutler f or kuramell:
Kararnell til stoping lttt --120' R. Glykosc 20 ?1.
Et helt olrplrlst og riktig kokt sukker etter gruntrreseptens vektforhold. I.ln riktig ol)l)valrnir.rg e.ller avlij<alirrg av sukkeret. sir det fir jevn tenrlleratur.
At sukkeret har en voksaktig konsistens nirr lllirsingen begynner og cr godt avkjolt nir den bliste gjenstand skal tas ar'.
Storre gjenstancler brzr ventileres s6r den val'me luft inne i dem kommer ut. Noyaktighet og renslighet under arbeidet si ikke sukkeret blil tilsrnusset av hfinclsved, melst<lv eller annet, er nradvendig.
Ellerlrykl; I'orbudl.
To praver p<i den beskrevne dekor
DE'U STI ELTER I MUNNET...
For en smsrkrem!Men sl er den ogsa framstilt med Melba matfett. Melba.matfett har lavt smeltepunkt, ualminnelig fin konsistens og en delikat noytral smak. Melba marfett har stor oppiskingsevne og er okonomisk i bruk. Man er alltid sikret glimrende resultater med Melba malfett. MERK: Bsr oPPbevares kjolig p.g.a. det lave smeltepunkt.
SM@RKREM:
300 gr Melba matfett
175 gr melis
3 eg8
25 gr vann
Benytt fagmannen
Koniske utstikkersett runderiflete (patent)
Kamwienspoler (patent,l
Tertespol er
Deigdelere, regulerbar, flere str, patent
Ovale, linse, firkant, sandkakeformer lose og pA
rammer (patent)
Hollandske kavringformer. Ny modell
Kransckakeformer (patent)
Kurvkransekakeformer (patent)
Sukkerbrodformer (patent)
Gummikjevler
Alt i essenser og aromaer
Loff,former - fyrstekakeformer
Kakepynto. m. a
NORSKE BAKERIARTIKLER
(f idl. K. B. Magnusscn)
/)ronningensgf. 21, Oslo. l'tf. 120028 i807 13 -- 56.1269.
Spesiolortikler for Bokerier & Conditorier Akersgoten I
Telefoner: 4212 49 - 42 5604 - 4202 43 osLo 2
dLo'onqinnneu Doc den ,-r,o.td*nn
dossert i 9ocis
ls sout dessct't er kjent helt f ra olrltirletr. Ist'tls ctclstc historie skal 'r'i kotnme tilbake til onr ikkc sir lengc. Her skal vi oppholde oss litt ved clel't lorholdsvis ferske tid da iscn var cletr storc lttotc og den ufravikelige avslutning pi ethvcrt fcstrnAItid. Det var ulrder det annet keisertlttttrttlcr i Frankrikealts& ornkring 1850 til 1870.
I)et franslie hoff haddc clengang, sottl sit oftcr tidligerc, r'erclens rayne rettet ttrot seg. I)ct sottt var fint ved det franske hoff var fint overalt i verden. Og under Napoleon III kunne illgel't fransktnann tenke seg en storre nricldag tttett at clen ble avsluttet med is til dessert. Hoffets konditorrnesterede r,ar ikke sir ganske l'irutfoldet all sin oppfinnsornhet for ir kildre gallell rned kaker av alle tenkeligc smaker, men nirr clet gjaldt isen, la de attpfitil hele sin sjel i arbeidet, ikke bare for fl trylle frem en framifri smaksvirkning, rnen ogsi i selveja, skaI r'i kalle det byggverl<et.
I Paris hadde det lenge vart konditorene sotn laget is. f)c var praktisk talt alene onl hunsten til et godt stykke inn i vArt firhundre, for tler fantes den gang ikke i Pariseller andre steder i Frankrikeanlegg for fabrikasjonsttressig fremstilling av slriseis.
I 1898 sluttet konditormestrene i Paris seg salnlnen i en egen forening <La Glacerie Parisienne)) som gjorde krav pfr og fikk enerett til frernstilling a'r' is. Det lar en praktisk ordning. for det var rnange konditornrestre sottr ikl<e hadde lllass og anledning til i lage is, nrell sottr tner!lcur av foreningen kunne de llestille hos en kollega og dertned tilfredsstille sine kutrder.
Foreningen hadde, selv med dagens ttlirl, sttlt' oursetning. Det var ikke en barnedirll, fodselsselskap, koltfirmasjorl, forlovelse, bryllup eller Ilegravelse uten at der llle servert is. C)nr det var dArlig nok tned okonomien for deur som S;a laget, is skulle det i hvertfall valre.
I(onkurransen skaptc stadig nye istyper. 'I'il i begynne med ble isen laget som vflre dagers I'lotcis, Itren det holdt ikke lenge. EIr konditor llegyntc i servcre 2 slags is i satunle fortu. Harls l<onkulrent slo ham rtt med 3 lag og dcn enlilc fl<lteisen ble altsfl honkurrcrt ut av det som anrerikanelne nfi kaller sundae og soln fransltnlcnrlcne kaller p;lace enveloppte. Pir bunnen et lag floteis, si et laE; fruliter, sfi et lag sjokolade cller cognacpralinerfor ti ta et enkclt ehsetnlrel. Nlulighetene for fl r'ariere var rrlange og blc trtnl'ttet med stor oppfinnsomhet.
I{otellenes og rcstaurantcnes konclitortllcstrt' l'ilil< r'cd store anlcdtringer helt fritt spilleronr og lloltret scg i finesser. Det var dcr dc llerolutc (:or.lpes llle skapt. Og det lar der de likesfr llerorntt' ornelettes surprises hle skapt. Av en oss trkjent grunn llle disse ogsfi Iialdt <<norvegiertttes)). Iian noen si nss hvorfor?
:\7r( ULg tslzcemlcvEec
I l"rlotl I')nginccrirtg, U.S.A., for lnai lillner vi otutalt en n)' iskrertrfryser sollt synes fi by pfr ganslic vesentligc fortrinn. Det er bladets assisterenrlc rcrlaktr.rr sonr har skrevet artikkelen og vcl rcnorrrrneret sour dette blnd er, skulle Inan a priori kunne re54ue Inccl at der tnfl r'tre hold i rlet sour lllir skret'et hnlvredaksjonelt.
Yi har ikke lllass for etr inngirende beskrivelse lv rnaskinc'rict. Illctl tnir intrskrenke oss til A ncvllc irt rlct cr clelr sterkt rccluserte f ryseticl sorn cr rlen lcst'ntligc grultrt til det beclrede lrrodukt. Sclv vcrl gatrske stor belastning fryses isen I'er<lig pir {tl til l-r-1 nrilt. Iln annen faktor er den rrttt<rntatiskc r'olurtrktlntroll av isllakkene. 1/z liLer kartortger ckspatrderer o1lll til lii /r under frysning i lul'tstrourar.rlegg, noe sonr gir en nrindrc hornogctr l<onsisteus.
Pulllikuln har avgitt sitt voturrt: Is frosset i clcn hcr heshrcvue ttraskin og is frosset i andre rnashinc'r llle budt fretn etter 2 dagers lagring, etter l-r ukers lagring og endelig etter 6 ukers lagring -f l0 dagers opphold i frysedisk hos rleta lj i sten.
Reseptcn for iscn var naturligvis ensartet i alle tilll'ellcr. Uten unntakelse foretrakl< forsoksl)ersonenc is I'rosset i Food }lachinery & Chernical Orlrll.'s nraskiner. Fabrikantens adresse er: San Josi'. (lalifornia. U.S.A.
SlecmeLisfz r^eLfz uten hecmeLffzsmo|
Ilelk er vanskelig rl behandle og utallige forsok hlr va,rt gjort for ti nfi frern til en lagringsdyktig varc.
Frysing av nrelli er en nrulighet, men rnetoden cL ennii iklier uteksperitnentert i komtnersielt omI'ang.
Hermetisering er clt annelt fretngangsmfltc. l)cn er prr.rvct og lrrnvet om igjen et utall av gangcr, rner) rncd lite tilfredsstillende resultat. I\Ielhc.n holder seg nok i bokscne, men det blir bokserurelh <-r51 il<ke friskstnaheude melk av det.
Iroocl llngilrccring, U.S.A. for juni i fir bringcr en inngirencle artikl<el otn Internasjonal Nlilk Proccssot's' Irye herltretiseringsrnetode, oppfunnet av Gravcs <lg Stantbaugh.
I)ct c.r ikke bare et patent, Inen en realitet. Hcrnretisli rnelk, frernstillet hos International NIilk sendcs i store mcngdcr til troppene i Korea. llcfolliningcn i Alirshn kjerper ogsFr store llartier, for deropltc er det ikke regelnressig tilgang 1lf, frish nrclk. F'orholclet er i Alaska akkurat som i storc deler av Finnluark.
Ir<lr nrtringsmiddelindustrieue og vel ogsi I'rlr c<lnrlitorctrc cr tlet itv stor lletydning i hunne arbeirlc nrerl rnclk og flote av absoltttt stabil og cnsartet kvalitet. Og clet er nettopll disse egenskaper (iruves & Starnllaughs hertnetiske melk har. Den el lri l'or horltretil<ksmtrli og ikke til ir slijelne I'ra n;'silet nrelk, sier oppfitruerne.
HOLDBARHET OG GOD SMAK
er
hoyedkray
-dPA{.tt
til en vaniljekrem. Virt krempulver er fremstilt med disse krav for oye. Kan ste opp til 4 dogn i vanlig arbeidstemperatur uten i surne. Pe kjolerom vil den holde seg betydez lig lenger.
Prisi5kiloskartonger 25 og 50 kilos sekker 3,- pr. kg 2,75 pr. kg
De!.:orcn cr s'ienerdesscrt, blotnster og rosct' i marsipatr, ristctle tnandler og bladcr i l<:lrarucll' Illomsterbtlcll er i trukhct haraltrell mctl lllader og sloyfe i kararnell, rosetlc i nlirrsillall'
De to I'igurctrc' bltltnsterpikc'ne, cl tnotlellert i urarsiyratt. l)it llcgge sidenc av hakctr sces Rlotnsterteicgrnle'us etnbleur, utfort i l<arattrcll' ttrccl innlagt clck. hcll'sning.
Kakens vekt cr ca. -10 kg. I)c'n lllc servcrt for 1ll0 persotrcr, og clct blc noli til allt"
Bestillings/. ake rtt. 2.
Kal<en er bestilt som gave til Oslo-rcderi'
Bunnctr er sjokolacle-kallsel fylt ncd tllrlfclliretn, ruml<rt'ni og jordllar. 'l'rul<hct tucd tnarsiplrll of{ garnert nicr:l rnarsillnnfigttrt'r og s1'lteclc frukter.
Bflten er i tuarsillan og sjokolndc' Sjoen er i kararnell, f1'rtflrnet i marsillau og krokan' I fyrtirnet og4 i llfitens lnntcrner er inrrlagt t'lek' hel1'sning.
/-i'. fi uJa
eLlec mcingr- oocec I olrJue[
I rnanufakturbransjen ltoldcs det for god skikk i ha fi varcr pi utstilling i vinduet' Enhvcr kan oterbevise scg oln at dcrl regcl blir fulgt :rv de llcste slorre foretningcr.
I\{indrc trtanttfirktttrforrctninger - 1li landct ofte ogsi forrctningcr rnctl stor otusctning - fyller vindtr' rt nrcd vnrcr.
,lcrnvarcltlrt'ctningcr antar, cttcr hva vi kan slijonne, at tlet er f<-rrrlelalitigst tne<l storst nrtrlig vat'cutralg i vindtret. 1\lanu['nkturforrctninger sonr stillcr ut ffi . \arcr gjor rlct fortli de onskcr i li dc Passcrcntlcs olllltrrcrksotlrlrct konsentrcr[ otrr <le enkcllc, trtctl otrrlrtt valgtc varer.
.lernvarchantllcrnc sliller ttt rncst nrtrlig for at kttndcne skal fot'sti at tlcr i htlset cr hva solu hclst i vcrl<lo5' ri fi.
Yi har liikhet 1li cotrdit'rrvin<luer i Oslrl Oct scr ilikc ut til i vn:rc mulig i scttc op;l noetl rcgel for con<litorcnes s1'n pfi grunnlrrg av det trtstillitrgcne viscr' \i sktrllc gjerne horc lcsernes tucnilrg.
Ilvilkct rinrlu trekker ctler tlcres trtening llcst kunderdet tnctl trtangc kaker og kalieslag cller dct nrcd fi varer?
CDopufrof*
Oppskriften pfl kaken er ihke noe fl feste seg .'",i, ,rr"r, feste med en kake med sfl veltruffet motis sorn dette, tror vi nok de fleste gjerne r-il le.
Fis. I
Fig. 2
dl("""deler L gcoLen
l'lntrir lever vel - oi.{ trivcs <lcn ganrlc sliilil<en ttrerl rnan<lel i julegroten cller i n1'ttirrsgroten eller i begge grotenc. I)cn sortr ['iir rnanrleltn vil lir oppfl'lt et r.rnslie l'or rlct liorrrrucnrlc irr. hctcr clct.
I svtrt nritnge hjcnr lllir clen uoe usikrc tillit til at skjebncn lil oppfl'lle ranskct lx.rtct pfr urerl at etr eller ilnnen litcn gavc ovcrrclilics sli suart groten er fortiurt.
Skikken er visst ikkc nordisk hclst konrIrter den fra gresk-katolske lantl rlcr rnanclelen tlukket opp den 6. januar, hclligtrekongers dag. Og <let cr r-isst heller ikke i grraten rtrirndelen blir funnet, rnen i helligtrekongerkaken.
Og derrned er vi kommet til dct som kanskjc kan interessere r'f,r lesekrets. En skikh sonl denne vil bli mott med hegeistring at' barna. I)en kunne snus litt pir og lanseres soln fr.ldselsclagsmandel. Til fndselsdager er det io nlminnelig med blotkaker. Og den kunne utvicles til A bli brukt i alle barneselskaper, clcr den jente eller gutt sorn finner rrlandelen fir en fora:ring. Vi tr<lr det er et salgsltoeng sonr ikkc cr uten betydning. Id6en er ikke r'&r. \'i har hentet den fra Richmond F'achblatt, sorn grir inn I'or den. Da kan vel ogsfl Norsk C<lnclitor Ticlendt' forsrare i gjore det.
$lo'ff e lroLn
spfsea mesL L eJDeL[s
\ri har tenkt A lage en reportasje over kuhcskikkcr rundt om i verden. Hvordan vi akter i skaffe oss opplysningene er vfir lille hemrnelighet. \,i hriper vi ikke tar feil i at vi skal finne frenr til en god del nyheter, rnen sannsynligvis blir det ikhe sarlig rnange oppskrifter leserne kan gjore scg nyttig, rAstoffene r.il vel i stor utstrekninpg vtre sirdanne sonl det er uruulig ri skaffe her hjemnre.
NIen kuriositetens og nyhetens intercssc kan r-i trol< regne ured at reseptene vil ha.
La oss bcgynne tned sveitsernc. En 6;allu1l, n1'lig foretatt, viser at 92 /r av de spurtc helst spiser fruktkaker. Pfl annenlrlassen I<<lnruter her.et bakverk.
Nlcn f ruktkaliene er vcl i rncrl<c hjcnrrnclrlhtc'. Ni"rr det gjelder Iionclitorl<alicr. lllir rckl<cl'olgen crt anncn og det er dennc sonr intcrtsscrcl nrcst, Yi skal etter Svensk Xonditor-'I'idniug. gjengi hele tahellen:
Hvilke kaker baker De helst hjerrrrnc og lrvilke kjoper De hos konditoren?
I.ru k tterte r
Hevet bakverk
Fruktkal<cr
Nlandeltcrtel
Dcssertkaker
Flotekalier Iluker hjerunre
Besvurelsene llle innrlelt etter befolkningslag. Deu fransktalenc bel'olkning baker hjemrne i storre utstrekning enn den tysktalende. Den .r'elhavende del av befolkningen legger stnrre vekt pA hjemrnellaking cnn clen rnindre velstilte del av folket.
G,, L"frn med Lcadi$onec
Annet steds har vi advisert r'flr lille artikkelserie om kakeskikker i ntange land.
Vi beg-vnner nred en sveitserspesialitet sonr har lange og gode tradisjoner. Basler Leckerli heter den og er en honningkake tilsatt mandler, sukat. diverse rnalte lirvdder'er og likor og er overtrukket nred sul<kerglasur.
Iiaken skjit,rts i srnii rektangularre st1'kker.
Iiaken cr', sonr h<lnningak:rker flest, nregct holdbar og sendes fra llaselkonditoriene til kunder over alt i I'crden.
Antagelig ble den allerede for reformasjonen bakt i Baseldistriktets nrange hlostre og ble solgt av urtekrenlnlere innc i byen. Senere gikl< dgn inn i alle konditoriers vareliste og nfidde (Tn storste popularitet i siste halvdel av forrige Arhundre.
Nfi er salget inncnlancls g&tt noe tilbake forcli det blir en dyr kake og fordi de husntodre, sour var lokset opll urecl clen, ctter hvert er blitt bortc.
SVEN S K-IIYSKA KON ID [1TO R IF^NC KS KOIL^NN
Skandinaviens ledande fackskola liir konditorer
Premierad med l:sta pris pi Konditormiissan i Stockholm'
Tre nrrina4ers kurs p:i tlen beriimda Svensk-'l'yska_ Kontlitorfackskolan, Halm' statl, Falcke.. rag iI, t"l.: 556, biirjar clen i och 16 rtrars, I och 16 april, 16 septemher, 1 oclr 16 oktober 1951. Allmilnna kur..e. omfatta utbildning i hela konditoryrket, dessutom special' klrser i konfekt. och pralintillverkning, specialkurser i karanrellarbeten, karamellmodellering i klar och dragen kaiamell samt teknik i karamellblisning. Beglr prospekt'
Vlger till framgiog ffnnas mlnga, metr den snabbsste och elfektlvaste gctrom Svensk-Tyska Konditorlackskolrn t
OSBY-IRIUMF
Den ideelle lavtrykkskjel for bakeriet.
Kjelen er utstyrt med overheter som gir damptemperatur opp til 150 grader'
Den kan ogsi leveres med innebygget varmt' vannsbatteri som gir rikelig med varmt Yann.
Arbeidstrykket er 0,5 a.t.
OSBY,TRIUMF er serdeles hurtig i fyre og meget okonomisk i drift.
OSBY,TRIUMF bygges i 5 storrelser med heteflate fra 1,9-6 m:.Den dekker si' ledes ethvert behov.
Brosjyrer med detaljerte opplysninger sen' des pi anmodning.
WILLIAM BJERKE
Ridhusgaten 11, OsloTelefon *25648
e5 ynbl islze fatgesLolfec
I <l,a Pirtisserie L,'ranqaise> finner vi en artikliel otu syntctiskc falgestoffcr av clcn svcitsi:;hc' kjcuril<er, dolitot G. dc I'leurn, Basel. Han bcg5,'nnel siu artikkel med ri fortellc om et ckspcrirnent sont lcdaktlrrcn for N.C.'f for atskillige lrr siden hal referclt i et annct tidsskrift. Ifolgt forfattcren skal det vi('r'e en svcnsk lege sour iverksattc cl<speriurcntet og det kan siu'ncu godt r,tre, lncn l)roven cr allercde for nrani4c :ir sidcn gjort borte i tl.S.A. of{ her er dcn cla: lin rrrunn hadde invitcrt til selsl<ap. I hnns huli ble der alltid servcrt utsr.rkte mat- og drikhevarer. l)t dct clcnne gang ble budt til ltorcls I'ar derfor gjestenes folventninger store. I)orene til spisestut'n ble rilrr.rct o51 lyset slirtt pfi, tne'n det vat' ct ganske sllesielt slags l-vs fra cu \Yood-lanll)e. Yi lian il<ke si hvorclan eu siclan lamlle er laget. derirn<lt vet vi megct vel hvorclan clen lirker. Den fjerner alt s<ltn heter nnturlige farger, primir,rfargelle f<lrsvintrer og gjcnstanclene i rcltnnret skiftcr kulor. Kjottrctten blc giftig-gronn, crtene llle rodfiolette, at.rdre gronttsaker varierte mellorn lilla og fiolctt, potetene ble skitteni4rri, s:lusell llle s1'kelig lllfi clsr'. Ilcsultntet var at iugeu av I4jestcnc hadtle l1'st til i t'ot'e mntetr. Sti blc det riktige l1's slfitt pir og nratll'steu vendtc srnfitt orn scnn tilhake.
Yi rcfert'rer dette ekspcriuretrt her forcli c'let ettertrl'kkelig viscr at apprtitten i ililie liten gracl lrt,sternrnes uv o1'ets inntrl'lil<. Nflr tenuent' lopcr i vann. kan tlet nok vn're tlelr forlokl,^eutle duft sour er irsahen, rnen rlet kan like gjernc \'zurc sync't av en delikat anretning.
l)enne iakttngelsc er ttregct gamtuel. Sriletles skriver Ctlius Apicius sotn levet olnkring fir 3(X) etter Kr. i sin llok: De Re Ootluinalia (or.t-t liokekunsten): Omne holus suraragldinunr fit. si cur.t.r nitro coquatur> htilket vil si nt alle gronnsaker holdcr seg gr(rnne hvis malr koker detn tned salpcter. Pi Crelius' tid llrulite urau natttrlige fargcstol'fer for i sette kulrlr pit uratvarer sour under tilllererlningerr hatlde nristet sitt I'rislie utseeltdc. l'. eks. sal'ran. indigo, llladgront. I'rttktsirfter osr'.
NIange av I'argt stol'l'ent' l'ra (la'lius' tid lllir bmkt rlcn dug i dag, nren tlc nyc falgesttlffer, dr,' syntetiskc. cr blitt viktigere. Allt naturlige irrgcstoffcr sorrr ikkc cr rlirtlitc gil'tige, er ihkt'utcn virlere lllitt gorlkjt nt sorrr l'algt'stol'l'er I'or tut'ringsrnidlcr', rr)(.n cr lllitt not, l'orskjellig hehanrlIr.t itlc l'orskjellige lantl. linlieltt'stetlcl cr det ol'l'entligS4jort listcr ovcr tlc s1'ntetiskc fargt'stofI'er sonr det er tillatt fr llrulie. I Sveits f. r,lis. ltr'strir listen ar' 2tl stoffer. i F-ranklike er 2l stoffer goclkjent og i tl.S.A. llare 18.
Andre lanrl, sonr llngland og'I'1'sklnnd, gfrr de'r.r ornvendte vei og ofl'erttliggjor navllclle pi cle stolI'tr det cr forbudt !r brul<e, fralgclig kau tnttn benyttc alle fargestoffcr sonr ikke fins pir listen. Og i dette till'elle urit fallrikantcu av et nytt, s1't.ttetish lurgest<lfI' sel\' \'ltre ansvurlig for at dct ikke har skadcvirl<ning.
Landenes krav til stol'lenes rcnhet varierer ogsfr. I Sveits 1'orlanger lniln lrt alle fargestoffer
sl<al vtlc absolutt fri for arsenikl<. Anclre krav er frihct for bl;', sink osr'. Dette krav til rcnhet for spormetallcr cr be'tydning;sfullt. I)et inncbtcrer nerrrlig at stoffent. mri fraurstilles i spcsialapparatur som hindrer at n.rctall fra apparaturen blir opptatt i stoffet.
l\'Ian kan derfor vrurc nolisii sikkcr llri at et syntetisk farg;estoff som er godkjent av helscrnyndighctene er en ren og sanititrt framstilt lare. I)ette gjelder ikkc rnir.rst i Norgc cler narringsrniddelkontrollen settcr nreget strengc krar'. De fleste syntetishe fargcstoffer for trtatvarer kornmer p6r markeclet nrecl fantasinavn, for deres kjemisl<e navn er gjerne si kompliserte at cle ikke er i forsti for tncnigrnattu. NIan gir dertl derfor navn sonl bringer tanl<en hen llfi de traturfarger rnan tar sikte 1li i ff, frant ved i llruke fargestoffer. Hvis da ikke lovgivlringen forbyr det, akkurat som det er forbudt her. i landet :i bruke bilde av ei ku i nlargarinannonser. Nlangc matvarer, salrlig hernletiske varer og forskjellige sorter honserver, er farget kunstig nir de bringes i handelen. Det gjelder frukt, lir.nonacler, ost, sennel) og kalier, puddinger og krelner, slrlor, fettstoffer og oljer. llen i de fleste land forl:rnges det at det skal framgir ar' 1r:rkningen ht'orvidt rnatr':rren er kunstig farget. i bruke kunstige fargestoffcr riktig cr ingcn liketil sak. \'irl<ningcn blir ikke dcn satllllte otl-l rnan bruker et og sarnu-re stofl pir to forskjelligc matvilrer. Sir strenge som kravene er for fratrtstillingen av tillatte kunstigc fnrgestoffer for ntr:ringsmidler kan nlan va:re overbevist orn at fargestoffene er gode nok og orn nfl resultq[et ar I)eres fargeehsperimenter blir lil<e fras[6tende sonl i eksemplet forst i denne artikkel, si gjor De rett i i ta skylden selr'.
Hyll deg iA'A'e irrn i intoleronsetrs koppe, se ikl;e nrcd f orokt ltti denr sorrr iA'/ie lt,.rr ltall ltell nted seg, men hold fost uel eun(n til fi setle deg inn i artdres slillingT.
Skjonnhet Ialnter, tttett rlt'rts elleLlolle spttr forteller huq sont fikk den til d falnte.
Folk som ikke gjsr tner enn de blir bedt orrt fdr ikke betaling fot' nter enn de giar.
Huis rlu uil ha en ting gljort - ' og bra gjorl s/ca/ drr oppsoke en opptatt ntenn. De andre ltaL ikke. tid.
Inilialio er d gjore de relle ting i rett tid ulert fi lru ftitt beskjetl out ti gjare det.
