Inne pfi et av Oslos stpirste conditorier yrith@rte jeg en fornriddae en samtalc rnellenr to unge fruer, sotrr satt og delikaterte sig mecl et par kaker rlg en kopp kaffe hver.
Dcnne var al(leles deilig ! sa den gnc.
- .Ia, nren tlenne er enda bedre ! svarte rlen andre.
-. Og sfi dclil<at som den ser ut.
- Ja, nvrlelig.
-- Assen trrlr du de gjpr det?
Jeg vet ikke du, men det er fabelaktig godt gjort.
Dct var kakcnc sonl var daurenes sanrtlrleerrlne, og jeg rnfitte i nritt stillc sinn crklicre rnig fullsten<liu- enig rtre(l darnene. [)et er rent fabelaktig, at conditorerlc ennu kan hlare ti fremstille kaker, sonr ikke bare tar sig godt
ut, rnen ogsfl srnakcr si eodt, at de vekker beundring hos publikurn.
Det ene rAstoff cfter dct annet blir reclusert eller rett og slett berpvet conditorene, oq'. likevel presterer dc den kunst fl tilfredsstille et kresent publikum rlred sine produkter. Det er noe sorn inngyder respekt hos publiklltn, o[I tlet er sflnt sorn st1'rker faget.
En dyktig lrusmor vet at det lar sig gjpre fr lage kaker nirr rnan har nok av r$stoffcr, nfir rnan har nok av hvitt lnel, sukker, egg, fl@tc o. s. v. Det kan hun ogsfl selv klare, selv oln hennes prodnkter ikkc kan konkurrere nred fae-nrannens; nlen hun st5rr helt uforst&endc oyerfor den kunst conditoren prestercr, n&r han mangler sfl fi si alt og likevel fremstiller de deiligste og lekreste kaker. Han stigcr
Inanee trin opover i henncs aktelse, og nftr vi en gang kourrner over igjen i uormale titler, vil lttttr tenhe pfi con<litorens dvktighet ttt'rtlcr krigen og forstir, trt det ikke l6nner sia- for henne i gi ham i nrcringen.
.Icg- har flere ganger hytrrt contlitorene i det't senere tid konune rued vtterst pessirnistiske uttalelser. Hver gang det er kornnret en ny forordning, som gjpr inngrep i conditorenes rfistofftilgang-, har jeg h/rt trttalelser sorn: <<Nei, nir gir icg op,>> <<Hvad i all verden skal vi gj/re uten det og det?>> o. s. v. Men ingen har gitt op ennll, og rned den ff5,ktighet de uorske conditorer nu viser siq fr vrere i besidrlelsc av, tror jeg ingen kommer til i aj/re rlet heller. Nu fir de virkelig full anledning til fr vise hvad de duer til; nu kan os rnir rle ta fantasien oc opfinnsomheten til hjelp for ikke fr bli n/dt til fr gi op, og det er gledelig ir se nrcd hvilken overlegenhet dc gj6r det.
Fortsett med det, og la publikurn fortsatt ftl n-vtle conditorkaker oe s1l@rre hverandre: <<Asscn gjp,r de det?>>
(. N.
llaker- og conditormester Ludv. R. Solber.g i Oslo blir 65 ir den 28. september.
65 ir h/rer ihl<e til de store jubileer, s& r'i sl<al spare I<ollega Solberg i 5 flr til for de store ovasj oner.
Solberg-s far, Nlartin Solberg, drev i sin tid Harnars st/rste bakeri oe conditori, og her fil<h or.rsA Lutlv. Solherg sin utdannelse. Efter lieretidens utl/1t leiste han til I{pbenhavn, hvor han <lllholdt sig i lengere tid. Da han honr hjem icjen, startet han samrnen med sin bror, Sim Solberg, firru:ret Ilry'drene Solberg- i Hegdehatigsveien 24.
I 1917 overtok Ludv. Solberg Frebergs baheri i Industrigaten 40, hvor h:ln frerndeles driver sin l<.iente forretning- i det store, flotte nybygg, sonr blev opf/rt i 1934.
Ludv. Solberq- har vrert meget aktiv i Oslo Ilul<erlaug, hvor han i henimot en rnenneskealder h:rr sittet sorn styremedlern, og han er ogsii et nreget sl<attet nre<llern nv Oslo Conditorlaul,;.
1u6t['eum,
IJal<ernrester H. A. Brun kan 14. ohtober feire iJ0-firs jubileuur for ollrettelsen av sitt baheri i Bogstadveien 30, Oslo, samure sted, hvor han l'renr<leles driver sin hjente forretning.
H. A. Brr'n er flidt i Trondheirn 19. iuli 187i1. Han tilh@rer en gatrlnlel ansett bergensh ernbedsfanrilie og fihl< en meqet g'.od utdannelse. Efter entlt lrcretid og gjennemsfltt handelsshole, opholtlt han sig i en irrekhe i utlantlet fol sin tttdarrnelses shyld. Han var l1/2 hr i \\rien, 1 fir. i Iirrgland, Yz ilr i I)res<len og 1 flr i Iil4benhavrr. I)erefter vur han i irene 1904-08 bal<eribestyrer i F'ir.rnland o{r- avsluttet sitt utenlantlsollhold nretl Yz in i llussland.
Ilulielnrester Brun har i nlle $rr vart en nreqet al<tiv oq- dyktig org-anisasjonsmann. Han har sAle{es i en lang flrrel<he vrcrt formann i si vel Oslo Bal<erlaug- sonr i Bahermestrenes I-andsforenine. Og blandt hans manse andre tillitshven, l<an nevnes, at han var ruedlenr av provianterinesridet under folrige krig og vicefortnann i <\'i Kan>-utstillinuens styre 1.938.
Pi grunn av sine store fortjenester av hAndverliet var bakerntester H. A. Brun den fdrste sonl av Oslo Hindverhs- og Industriforenini4 blev tildelt Ytterborgs ierespris i jubileumsAret 1938.
%gf"lfrno fro, ocde|,
Conditor Einor Hcnsen (til venstre) og kjokkenchef Scholtenbrond (til hoire) hos G. Mollhousen forteller om omlegning ov arbeidet.
<Norsl< Conditortidende> har funnet, at det i disse for conditorfaget sfl vanskelige tider urfltte vpre av interesse fl fi noen uttalelser fra fagfolh, sorn sitter sorn ledere av st/rre bedrifter i faget, om deres erfaringer og praktishe anlegg av arbeidet for Iiden.
\ri har derfor til i begynne rned ops/ht de faglige ledere av conditoriet og kj/kkenavdelingen i firrna G. N{/llhausen.
Lederen av conditorverkstedet, conditor Einar Hansen, forteller at han har rnflttet legge ortr hele conditoriet.
-- Vi }aar sl@if et krunsekake og butterdeig og er gAtt over til si 6 si bare nt|rmeldeig. Det vil si vi lager noh ennu en slags butterdeig, men vi l<an nesten ikke halle den for det l'enger.
Flglten har det vrert vanskelig fl erstatte, uren vi brulrer uaniljekrem i stedet, og sfl lager vi en annen krem eu eggehoite i forbindelse nted epleog ripsntarmelade, og pisker den til den blir stiv og fin nrecl litt gelatin. Til tross for rnarmeladetilsetningen blir den helt hvit. N{nn kan ogs6. bruke rprte tytteber.
'l-il vannbakhels bruher vi en del egg, rnen vi bruher bare egg der hvor det er absolutt nfldvendig, og det samme gjelder melhen. PA den rn6rten har vi da iallfall noe som er solrl i garule dagernesten da.
-- Bruker De rneget eggerstatning?
Vi bmker Milei, serlig til pisking, men den egner sig ihhe si godt til i bake.
Vi bruher nohsA rneget ganshe tynne m/rmeldeigbunner rned vaniljehreur og snr/rhrenr pfl. Smlrhrernen sper vi naturligvis op ured vaniljehrern sfi rneget som rnulig. Og- si har vi forskjellig slags frukt oppi til snitter. Vi har vaniljehrertr i bunnen for i ffl vekk srnaken av deigen s& rneget som rnulig, for den er jo ikke noe srerlig ri skryte av.
En hake soltl ger godt er butterdeig ured april<oser og vaniljehrem, som bakes og aprikoteres. Yi brluher ogsi en del marengs tlled Mileieg'.gehvite.
Bruker dere ikke Poteter i deigen?
Nei, det er jo ihhe poteter fl fi nu. -- Med hensyn til anvendelsen av frukt ou bier, vil jeg tilr&de kollegene & fryse ned sfl meget sorn rnulig hvis cle har anledning til det. Her fryser vi dern
ned rned litt sukker. Det gjlr vi med jordbrer, bringebrer, tyttebrer, multer og rips. Rips er det f/rste gang vi har forslkt rned iirr, rnen det ser ut som det gir det ogsi. Nir vi shal bruhe brer'ene, tar vi dern op og smelter dern, og de er da ncsten sorn friske. Saften brukes til gel6 efterp6.. Sflnne frosne bar er nydelig til fruhtl<aher, sfl conditorene skulde absolutt gjlre det rnele; men det er jo ikke alle som har anledning til det.
Og sd b@r alle si/rre sig mest mulig au epler. Ripston epler holder sig fint. N'[an kan bruhe Aker/ og Gravensten til henirnot jul og si gi over til Ripston.
Jeg vil ogsi anbefale holleger i innrette sig et luktighetssl.op, hvis de ikke har det. Det er sinrpelthen et kott, hvor vi har vann pfl gulvet. Yannet mi skiftes hver dag. Her opbevarer li bqnner, si de holder sig saftige og fine i lengere tid.
Ellers kan jeg bare si, at vi stadig har for lite haher, for de gir unda like sfl foit.som vi lager dem. Det blir hnapt hver eneste dag.
Og hvilhe problerner har si De i pusle med? sp/r vi kjgkhenchefen, Paul Hugo Schaltenbrand.
-- Det er sorn bekjent blitt slutt rned flflteisen, og vi er blitt n/dt til i lage utelukhende frttktis. Fruktisen er merkelig noh aldri blitt spist rned noe st/rre appetitt her i landet; uren i rnitt hjemland Schweiz sfl vel som i Franhrike, 'fyskland og Italia, ja, i hele det sydlige utland har man alltid laget fruktis. Da jeg korn hit for 22 fir siden til Grand, begynte jeg ogs& i lage fruktiser, men det mfltte jeg stoppe med str:rhs. I sommer har jeg ogs6. pr/vet med fruhtis os Itrget f. eks. jordbreris med frishe brer, suhkervann og litt citronsyre; den srnahte nydelig, ruen jeg fihk den nesten ikl<e solgt, glassene l<onr halvspiste tilbake.
Er det andre ting De har rnittet leeqe oru?
-.- Ja, nir det gjelder chokolade, haffe og te, er vi naturligvis nldt til fl blande op nted sul'rogater. Det sarnnle gjelder alle slag-s essenser, sonl det er rnangel pfl.
Jeg har ogsi rnS.ttet legge om so/tingen. FQr har vi bestanding blandet suhheret og saften direhte. Nu lager vi all saften sorn rflsaft, tilsatt
litt honserveringsmiddel. Det tnr mindre plass. Nir vi skal anvende saften hoher vi leutersuhher' og- blander op efter hvert sonr vi bruker den. .leq- r'il tilride alle i s14rg-e for sfl tueget sottr nrulig av syltet/i oi;- frul<ter, sonr han opbevaies til vinteren. Og alle b0r tilsette konserueringsntidler. F/r v:rr det ihl<e si n@ie nted det. Illev n<ie fldelagt, kastet nran det bare bort; men nu g.lelder det :rt intet gir til spille. Man b/r brul<e honserveringsmiddel til alt syltet/i, selv onr rnan har sukher i. Jeg har et vokspapir med l<onser'vering-sruiddel lverst, da er jeg helt sihher pi tt det il<he blir dirlig.
I)ette var hvad fag-chefene hos NI@llhnusen hatlde i si. Neste flan{4 heper vi i linnne bringe en sunrtale med en annen hollega.
/(. N.
Qu,
F'r:r en av Milei-Gesellschaft rn.. b. H. i Stuttgart utarbeidet opskriftsbok nred N{ilei-oJrsl<rifter henter vi fl,lgende opskrifter pi is:
Vantljeis, (Kan brukes til forskjellige issorter' ttred varierende smak.)
I I melk, 50 g Milei G II, 3 egg, 150 g sukker, 20 u hvetepudder, I stang vanilje.
Nlell<en hokes op nted sukl<eret og bindes nte<l hvetepudderet. Milei G II rfi,res ut med litt vann, rle ii egg tilsettes, piskes hraftig sammen. Den l<ol<ende melk heldes i. Massen avkj/les under stadig onr@ring oq fryses.
Voniljeis IL
80-100 g Milei G II, 1 I varmt vann, 150-200 g sukker, smak efter /nsl<e.
I)et varme vann r/res ut nred Milei G II. Derefter tilsettes snl<l<eret. Fryses.
Vttniljeis III.
I0(X) g Onr,"i gr7l7, Milei G II og sukher utr/res rned 2l varnrt vitnn, og l0 I kokende nrellt tilsettes. Traganten opl/ses i il I koldt vann, 10 I l<old melk tilsettes, blan<les med Milei-krenlen. Illandingen fryses.
Bringe.b':cris.
itO g Milei G II, 700 g sul(ker, 15 g Milei W/I.7, 160 g- v:rnn, 1 bohs bringebrrntos, I boks rnelh eller vann, citronsyre.
l)0 g Milei G II opl/ses tyktflytende med en del :rv rnelken eller vannet, r/ris ut med den ttsul<r'ede bringebarmos, resten av vannet, syren og. 500 g- sukher, fryses lett. Derefte. opl6.e. Milei W/L7 med 160 g vann, piskes halistivt, 200 g sukher tilsettes,' blandei med den lett frosnc is og alt fryses s:lnlnren.
A|e slags frukiis kan fremstilles pfl denne mAte.
NORSI{ CONDITORTIDENDE
Isbombe.
Vaniljeis sorn ovenfor og Milei-Sturtzl<rem (se nedenfor).
Fornrene utfores rned vaniljeis og fylles nre<l Milei-sturtzkrenr. Smak efter /nske.
Mtlei-Sturtzluern.
100 g hvetepudder, 50 g Milei W /L7,40 g Milei G II, I I vann, 200 e.. sukker,:18g rMilei W/L7, % I vann.
Hvetepudder, Milei W /L7, Milei G II utrpres nted 7/2 I vann, tilsettes I I kokende vunn. Efter hurtig opkoken avkjples til blodtetuperatur under stadis- onrr/ring. 18 g Milei W /L7 rned 7+ I vann og tilsetning av sukker pisl<es stivt, tilsettes hrenren.
A)oni[lefzcnm
50rn
fettdroier for gjerdeig.
I gjrcrdeiger han man for fl dr/ie fettet i stedet for sirup lihe godt bruke vaniljekrern (alts6 uten eggehvite); rnen den mfl da ikke r/res til shuur sarlrnen med fettet. Man regner 300 g vaniljehrem til 1 kg ruel. Kremtilsetningen gj/r gjarbakverl<et betydelig saftigere, slik at det ikke er nldvendig rrled sA meget fett. Den stgirre saftighet som man opnflr, er srerlig fremtredende s6 lenge bakverket er friskt, ruens det gjerne blir litt seigt nir det blir eldre. Derfor b/r denne dr/iemetode bare brukes til bakverk som selges fort. Bruker nlan den til gjrerbakverh soru man rnfl regne med kan bli liggende en tid, b/r man ved siden av gjpren bruke noe bakepulver. 20 g pr. kg rnel er passe. Derved blir bakverket rn/rere os man har derved pi forhind forhindret at det blir si seist.
AloruLt f"Ll
I <<Norsk Conditortidende> for juli 1941 sp/rres det oru et rniddel til fl gj/re harsht fett bruhbart, og redaksjonen anbefaler kokning med dobbelkullsurt natron (det samrne sonr almindelig natron). Det anf/res videre at det harshe fettet skiller sig ut /verst. Dette er ikl<e ril<tig. 'Det er det rene fettet som flyter opp mens det harske med natron clanner sflpe, sorn l/ser sig i vannet under fettet. Fettet skurnrnes alts6. av og kohes si opp med rent vann for i fjerne de siste restene av sApe. SAlleopl/sningen, soru atter ligger under fettet, fjernes, og fettet er nu brukbart. Hvis fettet er rtreget harskt kan det bli tale om i anvende noe lllere enn 5 gr natron pr. k$.. fett. I stedet for natron kan rnan ogsfl tnvende soda eller pottaske eller srui mengder lut. L. L.
I tlder som disse er det en fordel & bruke en bokeolje som kon f<ites ov et leveringsdyktg firmq.
Serlig n&r dennesom <Morkol> - er fullt pd hoide med - jo bedre enn bokeoljer som man tidligere har brukt.
Stotens Teknologiske Institutt, Oslo, skriver 24. septbr. Ig4O, <<som en kon,klusion av Bake= og Mellaboratoriets undersskelse kan en uttale at Markol bakeolje ikke alene kan erstatte tidligere anvendte vegetabilske oljer, men den har i enkelte henseender, f. eks. med hensyn fil konsisfens, fordeler fremfor disse. Markol bakeolje burde derfor kunne hevde slg i ,tonkuranse med de vegetabilske oljer ogsd i normale tider. ->>
<Morkol> bqkeolje er 100 o/o fett og derfor meget okonomisk i bruk. De for
Bedre og billigere bakverk med
A.S JOHAN C. MARTENS & CO. t BERGEN
Solgskontor for Ostlondet: Finstqd a Oulie A/S, oslo z Telefon 12s13
De kan ske Deres fettkvote med 50 pct.!
Fettkvoten kcn ikke okes. Men Landbruksdeportementet hor tillodt fremstilling ov
PRLS EMULs]ONER
og Forsyningsdeportementet hor bestemt ot det pd vonlige {ettonvisninger kon selges Pols emulsjoner med 50 pct. mere enn lettanvisning.enes p&lxdendg, og 200/o mere enn mcrgorinonvisningenes pdlydende. Det gis 2 typer ov Pols emulsioner. Pcls Btrkelettblcnning erstotter helt eller delvis fett i gjerdeiger, konditordeiger og mosser. Oker bqkeevnen. Gir et ypperlig torkebrod. Pris kr. I.45 pr. kg.rretto. De meget store bestillinger frc en rekke ov londets storste bokerier gir det beste bevis pd Bokefettblondingens fremragende egerskoper.
Pals Bckeemulsion til innfetning ov ploter og {ormer. Skillemiddel for sommenskjovet brod. Pris kr.1.25 pr.kg.netto.
Forhondlere, Oslo og omegn , A.s Pqls, Pilestredet 75 c, Oslo.Tlf. 93067
%PRLS
Ostlcndet lorovriq, F. K. Finborud A.s, Chr. Krohgs gote 30 - Oslo. Vestogder, Setesiiolen, Comillo Bcrstrup L Co., A.r, Kristionscnd S. Rogclond, Grosserer Peder P. Negheim, Stovonger. Ber-qen og omegn i B. A. Minde A.s, Bergen. Moie ogRomsdtl, Chr. J. Steffensen A.s, Aolesund. -)- -)- Kristiqnsund N. Trondelcg og Nordiond, A.s Pclsprodukler, telelon 968, Trondheim.
E{terendtonolyselingsprosess.{oretottovrikssundhets. vesenet og
[inor Sr"ll
(TIDL F C BALLING & CO)
TOMTEGATEN 2IUOSLOTELEFONER 16356,27+20
{tll"gguLursus fo t co nduiocec.
Bore 5 meldte sig po onmeldeldelsesdcgen. Ennu chonse til & delto hvis mcn melder sig innen 15. september.
Sonr leserne l<anslije har sett av dagsavisene er iJ.l<lassen r.ed conditorenes aftenshole nu et ftit accompli, idet sholen averterte at clen mottoh innnreldelser den 28. august.
<Norsl< Conditortidende>> henvendte sig dagen efter til sehretrer Dahl ved Oslo Tehnishe Aftensl<ole for fl h/re hvorledes tilslutningen hadde viert.
- - Det rueldte sig 5 til tilleggsliurset for conrlitorer <lg 5 pi bal<ertvdelingen, svarer han. Hvis sg4l<ninp;-en blir sfl pass liten, hadde jeg tenht :rt vi sl<ulde slir de to tilleggskurser srrmrlren; blir rleu vesentlig- stfirrc, deler vi det i to.
Vi shal pi dette hurset ha norsl< uretl horrespondanse, og- det sl<ulde for sA vidt bli det sanlnle for begge fag. Det sallrme gjelder for en stor del untlervisningen i bohholderi og kalkulas.ion, teoretish yrl<esl.rre og samfunds- oe fhononrilrcre. Av sistnevnte fag fflr vi iir 2 timer pr. ul<e. I normnle tider er det mening-en bflde for bal<ere og conditorer A ha noe pral<tish arbeide i tillegg-skursene pi henholclsvis et baherl:rboratoriurn og et conditorlaboratorium; rnen ifir lar det sig dessverre ikhe gjlre. Den nolmale plan gir ut pfl 3 timer uhentlie yrkeslare og- 1 tinre sunrfunds- og /honomilrcre; rnen pfl grunn luv forholdene /lier vi nltsi til 2 timer samfundsog I4l<ononrilrcre og sl/ifer den praktisl<e fagkere. Ilokholrleri og halhulasjon blir det sorn cle fleste splr efter med 6n gang her, for det er rnenin.g-en at sholen sl<al s/ke om offisiell godkjennelse uv denne undervisning, slil( at den blil unerl<jent for ansfll<ning clm hfindverhsborij-ersl<ap. Sflvirlt vi har forstitt av m/ter nted bide b:rkere og conditorer vil undervisning-en bli godl<ient forel/big av prlvenevndene; vi rnfl iruidlertid sfi,l<e Norg-es Hindverkerforbund og,'.sA om godliiennelse, nlen efter hvad jeg- forstir vil det heller ihl<e st/te pi vanskelisheter. Sanrfunds- ofi Ol(onomilrcre, som vi nu shal ta op, er for si vidt noe sorn er fastslAtt allerede i norrnalplanen av 1936, men som ihke har vrert noe vitlere i sving.
Den norshe liolrespondunse slial hvg'g-e vidcrc pi 2. lilasses pensum, ou yrl<eslicren blir og-sii noe videreeiende, noe nlan l<nn ha nvttc av sorrr selvstendie nrcringsdrivende.
- Hvilhe lir:rere blir det?
-- \'i g.idr regnine nred i fd ingenilir. Leif Lursen ved Bakerlaboratoriet til A trnrler.vise i yrlieslrcre. I halhulasjon fAr vi srnnsynligvis b:rl<ermester Smith-Sivertsen. Til lrolihokleri o13lhonomilrcre har vi tvertert efter hrer <lg- fitt en del anslhninger, og i liorlespontlunsc benvtter vi en ar, sliolens lrcrere.
Og lol<alet?
S.klassen blir i Baherktboratoriet pA. St:rlens I'ehnologishe Institutt.
Men de andre l<l:rssene?
\'i fir iflr bare 1.hlasse, idet vi jo hittil har hatt optag-else annet hvert ir. Det er inridlertirl meninqen at vi skal gi over til en ortlnine nrerl optag,-else av elever hvert iLr, og- tlet er. rrruliir-het for at vi igjen hommer til A ta op et kull 1.1<lassinger neste ir. l.hlassen iflr fAr forhillentliu lokale pS Uranienbors shole i lihhet nred ifjor. Der blir det undervisning- i teg-ning- os rletnonstrasjon av prahtishe arbeider. Under nornurle forhold har vi ogs& en del llralitisl< arbeide i 1.l<lasse, men iflr har vi ikke noe A arbeide merl.
-Conditor Bjerke blir vel fasl.rrer (ler'?
-- Ja, hnn blir faelerer i tegning oq (lenronstrasjon. I norsh og regning fir vi sl<olens la:rerc, Anton Jacobsen og Sigurd .Iensen.
Hvor manqe har det rneldt sig til l.klrrssc?
11 stykker.
Er rlet anleclning til fortsatt i meltle sig til den nye 3.klassen?
Ja, siden clet er noe nytt iir og vi ilil<e han vzcre sikl<er pi at alle har sett avertissenrentet i dag-spressen, tnr vi denne gang tnot innmeldelser helt til 15. september. N{an I<an meltlc sia i Grlnlandsleret 19, hvor vi holder l<ontoret 6pent hver dag mellem l<1. 9 oq- 1il.
ColonialvarerMel Bakeriartlkler en gros /{. N
lnnnftoEEEN
frulrt,
Svltesukhelet firr ntili conditorene det vanshelig ined. Llten A va'r'e trolltnann lar tlet sig il<lie siOre i svlte si lteget sotn trenges for i nrOte i"", t,,r.,g., l<oltle vintercn. Og endrt er tlet iir viktigere enn noensinne, ltt uran sylter og hernretiserer. I)els nri jo fnrht bli nrer og rller en hovedbestanddel, efter at fettrasjoneringetr hal tvunget oss til innshrenhning-er nirr rlet gjelclel fettholdig-e hrernet o. l. Dels blir det ogsA trutulig i ffl tak i l<onserverte sydfruhter. Hvortlau sh:rl nran da klare sig-?
Det har vart orntalt en ny I'orrtr for konservering, som overhodet ihke behpver noe sttlil<er for selve nedlegningen. Den burde httnne vitre noe for r,6rr brilnche nettop nu. \'isstnok trenges det sul<her nflr frul<tene tas op igien, men ilil<c pfl langt nrcr s5" rueget sortt ted s/therruetisering.
Det er i @ieblil<l<et vansl<elig :i fA greie pi noe om tlen nye rnetoden, sour ennu ihlie er el<sploitert i Sverig-e. Det er visst nreninuen, at den slenske pren.rieren slial finne stecl i forbindelse Itrecl l<j @bruannsforbundets utstilling.
I utlandet har man imitliertid allerede giort forslih og med resultat. Den gir eanslie enkelt ut pi 5L frvse inn frish fruht og frisl<e bter i islilurnper, som honseryeres. Bullaaria oS Tysliland synes f; vrere foregtngsland. De fmliter og b:er, sorn metoden har r'rcrt pr@r,et pi, el jorclber, plomnrer, aprihoser og fersltner. De tre sistnevnte fmhtslag,. befries for stener fBr innfrvsing;en.
Nflr rnan Apner en tlnne jordbrr (i Bulgnrir har man frosset inn hele t/nner 1ri 70 80 liilo med ber), lvser de r/de barene mot en S'.ienrlenr den hrystallhlare isen. Denne rni il<he tines op hunstig. Det eneste nran lian gjlre for i pflskynde smcltningen er i strfl, sulilier ylri isen. Sukheret gir ililie tapt, nren blander sig.. rned saflen og 'r'annet.
Efter omtrent et d/g,-ns forll4p er isen snreltet si pass i ytterl<antene, at nran lian beg-vnne i plukhe op baerene. T/nnen slial helst sti pi et kjplig- sted, hvorfor det tar 4 5 dager flr all isen er smeltet. Hvis ikhe berene er blul<t op i lppet av denne tidog- clet hlarer nran vel neppe Ikoker rrlan en del av saften sanlnlen nred noe snhlier og litt I<onserveringsnriddel og heller over bterene. Jorclb.rrene fylles clereftel pi krukl<er og opbe.r'ares pi et lij/lig- sted.
l)e optintc iorrllr:tr hur eu tartr strtuli, rl:r rlc jo il<ke crr syltet, ruen onl rnlrt Irrt rlern ligi3-c noen rluger i strlilierlllie [ils:rtI r'insyre, I'irt rlrr llitle snrll< og- ll'orua, hvolefter rle liltn hrulics til allsl:r,qs bltls'trrli.
I)e innefrosne lllorurnel' er solll rrllcrrcrlc ncvut llefridrl for slcner. l)e hul nel)l)cr rrristcrI noe llv -"in lrislie srrr:rl< og t'r hellel iltlie Irfu'<le. I)e lirtn rlerfor unve,n<les stlulis. Allril.i<lser og lerslinel' er klrlvet i to. Flfterut <lei el tint op, ruit <lc l<olics i sulikerlalie. Illir de rla f<ir hl0te, lal rrurn <lerrr bu'e sti lil tle el avli,igilcrt; rl:r sueer <lei til sig strl<kelollllisningcn og Illir I'ustele.
I,'clruten <lisse frtrl<ter og lltr I'irrnes <lusi intrtrfrrissen luos lry .j<lrrlbtr, :r;lrilioscr og fersl<ener. I)enntr nros hur betyrlelig bcrlre srnlk oe li'r'ulitet enn <len Ii.iernisli ltottservct'te.
Iiunsl<je rlisse glinrt uv l.tr':ttl tttl:urrlet lornriir lian gi en idi'. I)et g.ieklcr i hol<le liint'nc ilpuc fur rleir nye nreto<lcn oe 1'<llslllie rlen sl snurt rlen k<lrurrrer til S'r'erige, skliver rerl:rlttllren :rr' Sveriges Iion<litor'-'firlniug, (ltrnn:rr Htrltgrcn.
Yi vet il<he om den orutalte frvseureto<le er den sanrnre sorn et l'r<lndheirnsfilrnu lllalttiserte alleletle for [oen ir siden. ]Ietotlen blev <lenronstrert i Oslo, o13- vi fihh ved rlen anledning snralie en bol<s frosne jordb:rr, sonr snrahte nesten soru frishe ber. Et st/rre C)slo-firma i l<olonial hadde visstnoh senere eneforhtndlingen nv dette pr'odtrlit.
Yi har ihhe hlrt noe lil den norslie frvsehernretisering siden den flang. Er tlen dgtld bort av si14 selv? Sktrltle il<ke tiden vere inne til eventuelt i ta sal<en op ig-ien?
Ivlel - Sirup
Kolonialvarer
Torrede frukter
Syltede frukter
Krydderier etc.
a auLomat,,
Heloutomotisk elektrisk oppcrct, som loger og selger isvofler pc 3 sekunder
(l<lbu-blarlet <<Neue Konditorei> i Schrveiz bringer i siste nllnrnler en sensasjonell nyhet olll en elelitrish isautoruat av tysh l<onstrul<sjon.
I)et. er il<lie si A forst6, :tt det plutselig- fra igir til idag er opf rrnnet en isautclnrat; det er tvert irnot restrltatet av henirnot et halv hun<lre ils el< sllerinrenterini4.
I)et har vtrt store vanslieligheter A <lvervinne f1,ir prohlernet blev l@st, og de stlrste vanslielig^heter lA i sel'r'e isens karnl<ter og i hj/leproblenret. I)et er i irenes l@p ofret veldige bellp pi ll.lsningen av disse problenrer. I Ameril<a alene vrtr det til 1932 necllagt ihl<e nrindre enn 3 nrillioner <lollar pA denne lionto, rnen alle fors/li slo feil og str:rntlet hove<lsal<elig pn k.i@leproblernet. Nu hlrr inrirllertirl et tysli firrtra uitt anrlre veier og nfidd til ;.1-ode resultater. Efter irelange tilnr<ldis-e og kostbare fors/l< er det nu endelic lyhl<es i frerustille en isautonritt, hvor alle ploblelner synes A hunne betralites sonr l/st. I)et liager ner i tr<1, :rt en slil< autonurt leverer ferrlig pal<liet is i fornr av ispinder o. l.; men tlet pussige er, a[ <len leverer isen s]ili som vi bruhte rlet her i llndet f1,lr i tiden, nenrlie tnellem to i s l<.j el< s.
Autonraten er i tlet .r'esetrtlig-rr b5rgget sonl en nrlrrnll is-l<onsen'ator, dog- rnerl <len forslijell, at isllehtiltleren er dreibur. C)r'er isen i beholderen er rleI et faststAende l<ll<l<, s<lnr 11f, trndersiden er l'rlrsynt nre<l en l<niv. Isbeholderen settes i beveselse vetl hielP av en elel<trisk lnotor, o;.r- I<nir-en sl<jzcrer untler lett trvlili av en del av isen, sonr eriyles av en forrrr. \'etl hjelp av cn l<olbe forrnes nu isen til og- oe plaseres nrellem to laffelli.iel<s. I)et hele f<lreg-ir helautonratish og elelitrisl<. I(j111lelen har bare fl liaste nrvnten inn og ;) seliuniiei efter l<an han ta ut <len ferrliee isvaffel uten 5r frlreta sig noe vtterligere. Arrtorrraten selqer altsi ililie alene isvaffelen, rtren /renr.slillcr den frisli og hvg-ienisl< i det pieblilil< peng-ene blir lug-t i sprelil<en. I)et er altsir hrfule en sllgs- <lg en palilienrasliine 1li dn ganri. Hele;lr'<lsessen el synlie gie'nnenr et oplyst 5;-llsvinrlu, hvilliet g^jlr setrlig godt inntryl<li 1ttl llublili tr rn.
Isuut<ltuatt,n, solll heter <Prestortratili>, er altsi rlen fldrste uutonurt, sotn sA A si sel'r' pal<l<er. \'alell l'ertlig- I'<lr s:rlg oS level'er <len til lij/peren. I l,lltononrisl< henseenrle betvr rlenne autornat glnslie btrtyrlelig besllurelse. Ilet,leningen av ll)pllr.ltet er rrhyrc enl<el. NAr nran skal fvlle <len, er
det bare i sette tronrrnelen med den ferdige is inn og fylle pi hjeksstabelen. Iij/lingen er elelitrish-autornatish. I(apasiteten anrlrar til omhrini; 10 liter ferdig is, hvill<et g-ir 200 isvafler.
Automatene lar sig sette o1l sA i si or'er alt og er helt funhsjonssihre.
Som ovenfor sagt var det nrer'liggende fl tenhe pi i selge ferdig-pakket is i automatene, og nesten alle tidligere forslih har gitt ut pfl dette. Iionstrul<tflrene trodde nemlig, at det bare var nfldvendig- i forsyne en vanlig,- vareautomat rued et hj/leanleg-S- for i l<nnne selge ispahker i den. RAis og salt klarte sig imidlertid ihke som l<j@lemiddel for i holde automatene liokle i en antatt tid av 24 timer. Derfclr eihh nran og,-s6. niLr det g-jalclt ferdig,^pahl<et is orer til elelitrish l<j/ling-. IIen den pral<tislie anvendelse av elelitrisli hj14ling forirsal<et to nve shuffelser. For tlet f/rste lar det umulig A hjple en autornat nred pal<l<et is jevnt. For det annet viste det sig,-, at luftfuhtig-heten s:rtte sig.. fast pi de holde deler av nrashinen, clet dannet sig rim og apparatet slo hlihl<.
\Ied anvenrlelsen av elelitrisl< hiflling. i forbindelse nrecl den vanlige is-l<onsen':rtor'-l<onstrulisjcln, som den tyslie honstruht/r nu har giort, er det inridlertid lyhl<es ham i opn6. en jevn tenrperatur i npllaratet. Og ved den thenuiske lil<eveht i arrtornaten utelul<lies av sig selv faren for frostdannelse. Dette vnr mulig pA er.r- nn av Iionscrvatorens litenhetden er bare 20 X 30 crll - og den l<ompahte isblohh inne i den, som har en meget h/i egenhulde. Det er hlart, at en si liten behokler er meeet enlilere og billigere i hj14le enn f. elis. 200 sa:rsliilte ispahher i en automat, sonl nlidvendigvis rni vrere iallfall 50 ! 100 cnr stor.
Efterat hj/leproblemet var lflst, gjaldt det fl finne en sil<her nrel(anisme, sor)1 til enhver tid var i stand til & shjrere av en besternt porsjon is av isl<remblohhen og levere den ut. Ogsi dette yrroblern var vanshelig- fl llse pi grunn av isens sierlig,-e egensl<aper, og,- f/rst efter 6 irs ytterligere hArdnal<ket elisperinrentering- fant man det ideelle systenr, som lliser alle vansheligheter'.
I)et vihtigste 'r,ed automaten er, at den han levere isen slih sonr i conditoriene eller isbarene, hvilliet g-il den rueset bedre snrnl( og $-i/r den sundere A spise enn den pahl<ede is (ispindene <lg isbegrene), sonr ofte har en ternperntul av 20 25' C.
Jeg har stenfrie rosiner og onsker krempulver!
Henvendelse telefon 13371 mellem kl. 11 og 3.
O'ND L og deLs \nfrondltng
To vel vore p& moskiner og redskoper.
I hrigstid er det vir pliht A omgles ilil<e bare ristoffene, men ogsA vAre maskiner oi3'. v&rt vcrht/i med n/iaktighet og omsorg. Fornyelse nv nrasliinel er id:rg forbundet nred store vansheligheter. Derfor nrA vi bestrebe oss for & undgi enhver beshadigelse av disse og^ ved pen behandling forlenge cleres levetid.
NIelst/r'et er en av vflre conditormasl<iners st/rste fiende. Det han /delegge n-reget, hvis nran il<lte foretar siq- det nldvendige mot det. N,Iun mff. stadig,- vehk t:r fra hverandre de mashindeler som er nrest utsatt f<lr st/r'et og rense deru, ou man nrA fremfor alt slrg-e for i fornye snr/ring-en i hc,l< sen e.
Det er uansvarlig 6 'r,ente med ir repurerc en nraskin til den blir stAende av siq selv. Irinner nr:rn at clet er n/dvendie nred en repartsjon, slial man Ia den utf/re strahs. Det spnrer ergrelse oq penger.
I)et er vansl<elis idaq- fl sl<nft'e nye vispere til llisl<emasl<inen. \ri nri derfor behlntlle vispenc nre<l onrhu. NIan kan ofte se, hvorledes stAltrirdene i vispen blir slitt rnot hflr'de ting, nflr 'r'ispen sl<lrl reng,j/res, og det sl<jerer en i hjertet, for pi den tuAten rrrri visllene l4delegges. I)et el bare sl<:rftet sonr rni slAes. I)et riktig-ste er inrirllertitl efter tynne nllrsser i la vispen renlle av i et har og- eftcl tyhhe nrasser i t/rlie uv hver stf,ltrAtl fol sig. Nlan shal volile siq vel for i Ia vispen arbeide i en full kjele nted tunq masse. 1'o halve nlasser sliter ikl<e pfl langt nrer s[ rneeet pir vispen.
I)et f/rste arbeide olll lllorgenen eller det sistc ved arbeidstidens slutt tn5. r'iere fi olje rtrasl<inene. En mashin soru llper tlrr vil ihhe alene slite unldvendig hArult pA lagrene, rnen oesi brul<e betydelig nrere kraft og dernred elel<trisli stllnr, sonl rniln lil<eledes blr spare pi.
Ogsfl drivrerlullene l<an bevirhe un/dig lirtftf<n'brul<, hvis de er for I1ise, st:rliri nir masl<inen alheider tungt. f)a renrrnene triier sig litt eftel litt, brar nran passe pn ri ffl forlioltet denr av og til for i undgA unddie torneang.
Nlotorene rnfl ruan fra tid til annen la efterse av en fagnrann. I)a undgir ntan at rle fi<lelegges og hjelper og-sfl til fl spare str14rn.
Sparinuen av elehtrish lys o13- l<raft er et l<apitel for sig. Pi dette punkt han det S-.i/res nreget. Hvor ofte brenner il<he larnper, srcrlig- i l<jeller: ruur, utelulihende fordi man av behvenrrnelii,-hetshensyn eller lil<eeyldig-het har latt vrre fl slukhe. Ofte tender ntan ogsA lanrpene pfl arbeidsstedet for tidlig eller slulilier dern foi sent. N{an b/r ikhe glemme, at sAnt d<ibbelflys er skadeligere for /inene enn en sntule ni/rhe.
Sparingen av elelitlisitet er il<ke noe soru bare er til fordel for forretningens pen$-epung, <let er og-siL en stnts/l<ononrish n/clvendighet, sollt er lry sa,rlig- betydning i hrigstid.
I)et salllnle i.;-jeldel gassen. Urene brennere hindrer den fulle utnS'ttelse tv Sussens vurrueliraft, hvilliet l<rrn betv for store !.'assreeninger'. Hur noe hoht over pii gassen, nti. rnan /ieblikkelig efterllfl slrge for fi rense brenneren. Den blr i det hele tatt renses hver eneste dag, o13.. hullene gjennerrrstikkes. Gjlr ruan dette, vil man forbauses over hvor nreget fortere det er' li l<ohe.
De utallige snritinq som finnes pA et conditorverlisted er idag til dels tneget dyre og ofte vansl<elige Er erst:rtte. Av rlen grunn nui de behandlcr lil<e orr.rsorg..sfullt sortr ntasl<inene. l)et gjelder. bl. n. forruer, utstihhere, har og alle slags verlit/i. Det er s6rlede g-alt fl la former soru ililie er i brul< ligge uvashet i det alltid stfi,vende verl<sted. De rni, hvis de ihl<e sl<al brul<es i llpet tv ulien, g.ilires rene, eventuelt oesfr vaslies ogl- settes bort i et stlvfritt rurn i lett I'ettet tilstand.
C)gsi. l<niver er idag l<ostbart verkt/i, sorn rnl behandles rnetl onrhu. \'anligvis blir de vetl ur'beidstidens slult barc vashet og lett t/rlet av, og snart hlir de sorte. \ril nran il<l<e f-ette tleru inn, b@r ruan i rlct ruinste t/rre denr rneqet erunrlig, og- helst la <lem ligge natten over 11fl llaker,ovnen, sii de selv l<an tl,lrlie ordentli{i. I(niver, s<>rrr liorurner i ber/ring- rnerl frulit eller anrh',: syrer, rnA reng,iflres og tlrl'es flere gangel onr dlg-en, du syre sonl bel<jent srrlig ani4riper: stAlet.
( l,i eue I{onditorci ) lr
Alo o rfo, ilzlz c.,i .,cbca?
Hvorfor blul<er con<litorene si lite rabalbra? sp/r Dansl< Rager- og l{onditor-Titlende og svlrer selr': Antagelig p5r grunn av det store vanninnholtl ou fordi tlet trenges si meget sulil<er.
NIan kan imirllertid I<ornnte utenoru begge disse rulernller, l'rvis nurn tilbereder rab:rrbraen rihtig-. Efternt blarlene er sli&ret av, befries stilhene for det seige skall og shin,r'es i 6--7 cnr lange biter. De vashes og- legges i lave skiler snnrt or,erheldes nred sul<kcrlalie, som ihl<e ntA vrre for tynn. Shilene dehhes rned papir og settes i svak ovnsvul'llre, hvor rabarbraene fAr stA og trehhe til de blir blpte. SA avkjples de sitrtrruen nrecl saften og snhheret, hvorved llitenene suget' til sig sulilieret og- blir faste os holdbare.
NAr rabarbraen er behandlet slil<, lian den med foltlel anvendes b&de til store og srni <lessertkaher.
e361*cec du lrolrnn ,rfrLrg o??
I)et er ilihe pent i se pi tig- clet for.r'inuer. kahenes s:rlssverdi nflr de er stygt sliiret o1r. l{en det er dessverre noksfl hyppig 5. se, at hai<er, som conditolen har anstrengt sig for ri gi et sir tiltalende utseende som mrtlig, blir mishandlet i utsalgene.
Ved slurvet og'. unfli;rktig ollsli,iarring l<an l<lhen bli si /delag-t, at det nrfl slijrcre dens ophavsmann i hiertet i se resultatet. De enl<elttr lag forsl<yves, fyllet tyter ut pi sidene, gl:rsureu brehlier og. sidene snruldres op. OS- en l<ahe, soru i hel tilstand lristet ved sitt delil<ate utseende, virker nll nftrlllest I'rastflten<le pfl l<jflperne.
Det er iruidlertid ofte uhyndighet sonr gi/r, at en opshjrerkake lflerntrer i summentryht og sprukket tilstund. l)et honrnrer sonl regel av, :rt liniven tr5ihhes rett ned i stedet for i f/res lett frem og tilbal<e sorn en sng. Det sl<al man nernlig gjldre il<l<e bare rnerl faste og hflrde hitl<er, tnen og-sfl med bllte.
Det anbefi,rles ogs& efter hvert snitt fr dyppc l<niven i vann og stryhe den av. PEr den nrtten fAr uran en fin, glatt snittflate og- det scrttcr sig il<he suruler pA hniven. I)erfor b/r tnan alltid ha opskjrcrl<niyen, solll nrfl r'it're av rtrstfritt stril, Iig-g-ende i vann. Selvfpilgelig nri Iiniven ogsA varrc sharp.
l{"ndulocene, og EVtt
Av <<Sveriges Iion<litor-f iflning> frerng6rr tlet, at vire svenslte holleg,er hal de sarllue vanskeligheter 6 l<jenrpe nred sour vi, n&r det gjelder' syltesul<l<eret -- hvis det han vitre noen trpst. Shulde ikke conditorene behlve syltesuhher? sp/r bla<let i <lversl<riften ofi'. l<otnmenterer det siledes:
Sp/rsnrfilct i oversliriftgn virl<cr un/dig. Sir solclilart s'r'ncs svaret for tlcn sour har dct nrinstc begrclt onr conrlitorcncs arbeidsnretotlt'r. Il<ltc desto trtintlrtr Irar <<Statens Iivsmctlclliomnrision> funnet <let unOrllcndig ir cfterlionrrne foreniugcns antnodttittg ottt ckstra sy'ltesulilier. Foreningcn haddc betlt orn i fri c't sfl lite hv:rnttttn sonr 200 000 kg, hvilkct skultlt: klare sig til foreningens tnctllcnrnler, onl disse fil<li 10 % av 1939 rirs forbrttl<.Av andragentlets videre innholtl hitsetter vi l'fllgende:
Behove t for herlnctislie frtrkter og- s1'ltc't/ier i conditorfaget cr uu st/rre enn nocttsinne tidligerc. (irunncn hcrtil cr blandt attnet ttrtrngclen pA flerc andre rirv:rrer, srrlig- netlscttclsen av fettttlcngdt'tr, som har gjort det n/dvcndig i stadig st/rre r.ttstreli-
Til opskjaring :rv tllrlnge slags halier', sarlig fruhthai<er, er de bl4lgete saghniver serlig egnet. Ogsi de skal dyppes i vantl og dt helst i varrtrt t':rnn. \'arnrt vann nri ogsfl anvendes til hakcr' som er overtrul<liet nred littvertyre, ellers brister overtrekhet, hvill<et tar sig meg-et clArlig ttt.
OgsA nir det gjelder nrlrdeig- og- ttrahronsnittel ured rrr/rdeiebunn lian man ofte se et trjevnt snitt. Selv ont lnan benytter sag,-l{niv brister mlldeiebuhverhet lett og sntuldrer op. N{en opslijarring- uv m/rdeiesal<er er meg,-et enlielt, selv uten saghniv, hvis rnan bare gj/r rlet ruens btkverket er vnrmt, altsi stral<s det hornrner ut {ly oynen. Ellers suruldrer det lett op oij tar sig rlirlig ut. I avl<j0let tilstand er rnflrdeig-en hArd og sprlitl og lar sie vansl(elig shjaere op.
Har runn iltlie tid til & slijrere op nr/rdeigbul<verhet nred det sarllme, b16r man la tlet sti til neste <lag pi et k<lltlt sterl, sfl det h:rn trel<l<e litt fuktig-het til sig. Da lar det sig ogsfl skja're lrent op. I(an rnan ihlie vente sfi lenge, lar lnitn llakverl<ct avl<ille og setter det sfl et /ietrlihh inn i ovnen ig.ien f@r tlet skjtres o1r. Den hurtige tenrpetnturforandrins gjOr baliverhet blltt igjen 1ri et par minutter, slil< at det lett lar sig sl<jare op. llen da ruA det ogsi sl<jrres op ntet <let sllnlnle, for cn gjentag-ende opvltrnrninil ltv kttken, g.llr den hflrd og- infltrerer og-si pfl stnal<en.
ning ir auven<le frulit sonr cu hovedbcstantldel verl lilvirliningen der hvor det titlligerc var billigerc ir beny'tte fettholdige Iirenrcr. Iin anuen grtrnn til at bchovct for hcrnrctislic frulitcr av c{icn tilvirkning cr stlrrc cnn fy4r, er at tttenlandsli ltermetish frttlit sonl ananas o. l. praklisli talt ililic lcng-er cr fl op<lrive.
I)a conrlitorcne il<l<c uten ctt elistra sttlilicrtildeling ser sig i stanrl til ir sliaffe siS- sl'ltet/i av egen tilvirlining for vintereus bchov, blir tlc ttpdt til i vinter ii tilgodese sitt bchov vcd innlijplp fra flbrilikenc.
I.ln slili oyeril-arlij- fra egen tilvirlining til fabrihkprorhrliter innebaerer inridlcrtid hclt naturlig cn ganskc iretralitclig fordl'relsc av contlitorvarcfrcmstillingen, cn forrll'rclse sonl unrlcr dc nuvitrcnde forhold vil liotrtltte til ii ranme bcdriftene selv nerc enn tlet li jppentlr, pulrlili rrrrr. - Ogsfl pi <lette andrasentle fil<k foreningen inridlertid avslag ov Livsruedelhornnrissionen, soru bl. a. henviste til, at conditorenes nuvaren<le sulihertildeling er beregnet ogs$r nred hensyn til behor.et for syltesul<her, i<let til<lelingen utgi0r 80 % av 19ll!) irs forbruh og det ogsi i 191i9 blev brulit snl<lier til syltning.
Q" frdlroLL.,fzec
en 6e,
oac
Svensk minne fro forrige krig.
Sverigcs Konditor-'Iidning gjengir ct intcrvju sout Helsingborgs-Posten har hatt tncd conditornrcster (ieorg Fahlman.
Iigcntlig er det mig en fullstendi6l- gfite lrvordan ntan lilartc sig den gang, forteller herr Fahlnran. Jeg startct mitt firma i 1914 og fikk altsrl den tvilsonrnre' fornlielse A viBre rned i alle krigsirrene, l'il A begvnne med gikk det jo ganskc bra, nren <le sistc irene var nrildest talt pr/vende. Dct gikk ne,mlig sli langt, at vi ikke fikk noe rnel i det hclc tatt. I stedct vrirnlet det av melsurrogater av de nrest fantastislic slag. llan var nldt til A pr/vc sig frenr og fors/hte snart dct ene snart det annet. Blandt annc,t huskcr jeg, at jeg i 1918 efter opdrag fra krisetitlsncvntlen gjorde fors@k med fl male nyper til nrcl. Men at tltr ferdige bakverk, som blcv laget av dissc surrogater, ofte i betenkelig grad minnct orn det barhcbr@tl sorn vflre forfedre skal I'ra erepet til i n/dens stun<l, lian nok ikke nektes.
Jeg b@r her kanskje peke pri, fortst'ttcr lrcrr I.altlnran, at det helt enkelt blev forbrrdt for conrlitort,ne ri anvende nrcl, sA at selv ont nlaD kunrle lra kortrnret over noe -- det blcv jo jobbet aldeles utrolig pri den tidenlradde tlet ikke vrert noen glc<le vetl rlct. l)et fantes nenrlig srerlige kontrollrlrer, sonr gikli og pr/vet varene, og opdaget dc da, at <lct var nrel i bakverket, slo de ned pi denr sonr h/ker. Ogsir srnpr fihk nran klarc si1; utcn, hvis rnan tla ikkc i <rlet frie marked>> vilde betale op til 30 kroner kiloet. Og kaffen forArsaket ikke minst bekvmring. .Ieg huskcr en tid da r'eg fikk 25 kilo om nrfineden. Det strakk akkurat til noen timer om dagen og si<ltn nriittc lnan vare uten, for noen opblantling fant ikke sted.
Herr Fahlmann har opbevart cn utklipsbok fra dc Arene, og i denne kan man gj@re rene frrnn. I)et finnes f. eks. en av br@dkontoret i Hclsingborg utferrliget tillatelsc for ct firma i Giivle tit fr sclgc til lrahlmans conditori <100 kilogranr nrclsurrogat tilvirket nv sulfitnrasse for cn pris av 2,55 pr. kilo>.
Rekorden slAr vel irnidlertid ct Iitc I)apir, sonr sannelig er et tidsdokunrcnt s:l gorlt sonr noc. I)et gjelder en resept pA en <krisetitlskrern>>, som iflllgc den stolte ophavsmanns orrlinasjon skal tillages sriledes:
<KAlr@tter skrelles og nrales pir en kj/tthvern. 5 kg av denne masse slAcs i en kjelc szlnlnlcrll tnetl I kg sukker samt 20 g vinstensyre. I)ettc kolicr i 4ir nri_ nutter. 2 plater gelatin opl/scs i vann og ir@res nilr kremen cr ferdigkokt>.
Denne resept trvktes og sendtes ut over Ianrlet sonr noe aldeles enestAendc. Efter rese;llr.n fulgtr: elt attest fra Sveriges den gang fornenrstc contlitori, hr.or.i <lct hetcr:
<OvenstAende krigstidskrenl er prOvct hcr og rlen opfyller over forventning alle de for<iringer rnan kan stille til en smakelig, god og til forskjellige ting
brukbar Iirenr, sorn f_vll i Petit Schou, nrellenrlcgg og til cn stor rlel pikering arr store og srtrA liaker. Stockholnr den 26. april 1g18. For Btirgs Konditori, . (navn)>.
.Ieg la5;-ct visstnok aldri den der kAlrotkrclren tii liaker, nlen lllan kan jo tenlie sig hvilken <delikatesse>> den mfl ha vrert, kommenterer herr Fahlmann og tilflier:
Ja, meget sktrlde hunnc berettes om conditorfagets turvsterier under forrige krig, men allerede de smfi ekscmpler soru her er dratt frem, bnrde varc tilstrekkelig til fi vise, at selv om vi nu mi m:lniprrlerc pi forskjellig vis, er det iallfall intet mot den gang.
fr.un n
eller Anterihanere halles en biskuitimitasjon, et. enhelt, stort og billig bahverl<, sour vanligvis lag-es i finbal<eriene, rllen sont tvsl(e conditorer nu lager nol<sir nleget ar', da dei er forholclsvis lett Fr frentstille og i forhold til sty'rrelsen krever fi ingredienser og frentfor alt bare slike rAstoffer som det ennu gir an A ffl tah i. Tidligere brul<te man noen egg i massen, ll1en de har-nrr oesi sltares, hvis man i stedet brul<er en eg-gerslirtning.
Eiendotnnrelig for dette bahr,erk er at det :rlltid qlaseres 1li undersiden, ltlens jo alle :rndre bakverli blil g-lasert eller bestr/l<et pi oversiden. Soru gl:rsur nyttes fondant, som dekl<er bedre enn vannel:lsrlr og clerfor lian strylies tynnere.
F-or i liunne slasere tvnt, hvill<et best skjer. ved pistryl<ning rtre<l en bordhniv, nrfi bohserinc \,:pre S-latte Pi untlersi<len. Man frlrshyver derrr tlerfor pi platene flr de er avl<j6let, ellers l<tn de lett henge fast og fir da nir de l/snes huller piL undersiden. Det ser rnindre pent ut og- tilIater il<l<e en jevn, tynn glasering.
Yariasjon i srnah oi.;- utseende opnAr m:rn ved bruh av forskjellige arornatiserte og forshjellig- farvede elasurer. SAledes kan ntan strvko boliserne f. el<s. ured hvit vanilje-fondant eller tne<l nr/rl<, chol<oladebrun-farvet S-lasrtr.
Sa'rlig godt tar bohserne siq ut nflr rnan otdner rlenr rekkevis pA l<aliebrettene, slih at hver rel<l<e har sin farve. A legge denr oppfi hvernnrlre er nreget forl<astelig, fordi e.lasuren oq undersi<len da har meset lett for fr /delegges.
I)a bohserne er et fettfattig bahverk, bfl,r de som reg,-el selges samme daq som cle lag-es. NAr de lllir galnle, sr.n:rher de slett ikl<e sfl godt og er hellel il<lie si pene e se pi.
Her er en rnoderne resept pi bol<sere: - 150 g suhher pisl<es op nled .300 g^ opl/st egge- hviteerstatning, 120 e strleltet fett tilsettes, t'(rres videle og'. tilsettes 1 200 g- ntel salllntensil<tet nred 38 g amnroninnr, 300 g^ shurtrnret mell( oS.- noe i.1-ul fan'e. NAr alt er godt blandet, spr/ites herav _1 50 runde pletter ut pfl fettetle og rirelede plater. Ilalies i varrn ovn. Nir de er ferdiebaht, forshyver rlrfln deur som o.r'enfor sagt pa platene oe- glaserer denr nrens cle er varme pi unrlersi<len. (Die Konditorei).
ar A. Amundsen I Oslo
Anbefaler sin spesialforretning for bakerier og konditorier
TETEFONER:
2t249t 20243,2560,4
Kolonial En grosTekn. kem. Fabrtkk
Sylteteifabrlkk - Krydderlmolle
Bakerilnvenlar og verktei
Bakerlmaskiner, alle slags ETABLERT 1901
MEIERIBOLAGET
D,E,LENENGGATEN 2O cENTRALBORD 7285O
o Kvalitetsvarer
Vi har ni gjenoptatt produksjonen av:
gAKtFIrrBlANOINO
Al-\-r s'"art"at*s
som i sin tid var sterkt etterspurt blant lan<Jets bakere lordi varen lorenet ypperlige baketekniske egenskaper med en rimelig pris.
'l . Pi en til.vising Pi kunstsmulr eller bakeolje vil en ti 507o mer Kredin bakefettbtanding- enn det kvantum titJisingen ryder pi, pi en tilvising pi margarin 2b% mer.
2- Kredin bakefettblanding kan brukes trl mege r av der en ellers bruker kunstsmulr, bakeolle, riargarin eller ferr til.
3. Kredin bakefettblanding stir lullt pi hoyde med ublander fett nir det glet- der de rent baketeknisk-e egenskaper. -.- V.r"n leveres i kompakt pakruthg.
gAKtttffBUN1lNG har ypperhge bakelekniske egenskaper 00 er rimelig i pris !
Ssren IsvalO
Etablert 1906
RADHUSGT. *, OSLO, TLF.: 20 128 . 14282
Spestalforretning en gros for b ak erier a c ondi torie r :
Kolonial en gros. Krydderimolle.
Kiemisk laboratorium. Alle slags Bakeri- og Conditorimaskiner Verktsi etc.
Vaniljekrenr har lett for i svi sig nAr rnan frernstiller den efter den ganrle ruetoden, altsA setter rnelk, strhl<er og hremplrlver sarutidig over' varruen. Hvis rl1an da ikhe rgfter ustanselig, brenner krenren uverg-erlig vecl, srerlig hvis det er ster'l< \-arllle.
Den ustanselige r'14ringen er imicllertid helt overflfldig, oq det er ingen fare for :rt krenrer.r shal brenne ved, hvis man fldrst bare hol<el mell<en op nred sukl<eret og sfl tilsetter det opl@ste l<re;npulver. Si lar rnan det hohc op igien under,hurtir.- ourr/ring, men <let varer bare et /ieblihk.
Shal man ogsA tilsette stivpishet eg-eehvite, rnA ogsA den tilsettes under hurtig onrflring, og tltan mfi du llasse 116r A r/re i bunnen av l<jelen ocsi. Yarnren m6r il<l<e da vrre for sterk.
En annen {.irunn til at l<reuren sr,ir siq- han vrcre at bunnen av l<jelen er blitt for tynn efter lang bruk. Da ruA nt:tn fi sig en ny l<.jele eller fi forsterket <len g-anrle.
€ondi[ori p& frl*.
Snart skal vi fir se lrr,ordau virrt fag virlier pii [ilnr, fortrtsatt at rlen svenske filntskortrcrlien stinr lor tirlcn er un<ler inns;lilling;'., konrnrer lrit. I)et cr tlen poltulrerc sveuslie filnr/ren Iilof Alrrle, sorn i filmen <<Iiransson tlcn forslirlicliligr'> (hvarl rlen cventuelt hommer til i hctc pri norsli vct vi ilike) cr gatt inn i vfrrt fzrg-. Han konrncr vandrcndc sonr arbeidslrjs til en litcn by' i likhet urcrl de randrcnde gesellcr i ganrlc rlager, rig her fitrner han ct conditori, sonr holdcr pi ir gri overeu<le. Eiercrr
SPESIAI-FABRIKK FOR INNREDNING AV KAFEER OG KONDITORIER
I.an ikl<e f/lgc rnctl i tidcns temlto. SA lionrmcr Iiransson, cn ung fagnrann nrcd godt ltumlr og fremshrittsid6cr, og f14r rnan vet ordet av det l-rar han stillet si5; bak dislien. Snart efter havner han ogsii bak kulisscne nrellenr deigtraug og bakerovner. Han er forunderlig dennc Fransson. Han ffrr hclc byen til ir <lanse efter sin pi1le. Alle nrir smahe Franssons spesialkomponc.rte kakcr, for ikke iL snalike orn <Irranssonlirnpan>>, som blir br-cns storc sensasjon. Dt av dr. stprste balierier i Stocliholm overveier ifllge Sverigcs I(onditor-Tirlning til hpsten fl lansere cn <<Fratrss<.rnlirnpa>. I)en Iiornmcr sihkert til 11 gft sonu,amrt hvetcbr/d. Hlilken norsli balier cller conditor konrrner fr4rst til fi f/lgc eksemplet? Idecn cr sililiert g-od, men flrst mi nran jo fir rede pir hvad bahvcrhet liorrrrner til li hcte i norsk ove'rsettelsc.
6lLon spacec galL
nir man ihl<e holder sitt fagblad. ni.r rnan ilil<e bruker noen eller for lite hrytlderier til sine deiger, nlilsser, elassurer, Iiremer eller iser. Kundene vil lil<e Sierne ha srnah i det cle hj@per sonr vi selv vil hu vflr nrat rihtig l<rydret.
n6.r man ilike brul<er frisl<e blornster pfl bortlene i serverinqslol<alet. Rlotnster gletler ulltid giestene.
,,9)ogoce6ofzen"
Itcter eu ncttolt utlionrnrct sve nsli fai.1-bok, sont er slit'cvct av tlocent Hilnrer H-r'lantler og^ utgitt al Svcriljcs Bageriidkarftirenirrg;-. l)ct slilrl varc' e'n modcrne vcilc<Ining i bakerihflnrlverkct, sonr cr nvttig for bitle balicre og conditorer.
Docent Hvlander har i nrange ir vert lctler av Hantverlisinstitutets balierilabofatoriunr og er liient sorn Sr.erigcs spcsialist pi ourrAdet -"-rkcstcori og nratcriallarc.
Tobell for feil ved gjerdeigbokverk.
Arsak
2
1. Gjierdeigen er ved fettinnsparing blitt for tflru.
Kaffelialten er f<ir tung-, il<l<e lps noli.
3. Wienerbr/,dene er flytt ut, har ingen val<ker baliefarve og srnal<er tprt.
'I'rul<ket gj:erdeig- sl<al bakes ttted 7r gjer, haffel<aker nred full gjrer I
Gjreringen er l<ontmet for langt og bal<verket har ikke noe hold lenger, nren flyter ut.
Ycrl tlen 1'or stci.ke gjarirrg har nree.et av sul<lieret foivanci Iet sig'. til alhohol, <lg det sukkeret sonr er igjen strel<liel il<ke til for i ii^i bal<verl<et en vahlier brun farye.
4. Wienerbrlcl <blader> sig ihke, ser hlosset og uutvihlet ut.
5. Smprret render ved bal<ningen ut av bahverhet.
Ilnten har il<l<e deigen truli- ket til sig noh fett elier srn/r, eller deig,-en har fAtt for r.nange ttu'et'. Deigen er l<lrnsl<.ie lullet for stor ut, sfl at sntlr- eller fett_ lag-ene er blitt for tvnne og deigen il<l<e l<lalel i heve sig:rner.
-. Deig,-en har for fri lag. Smlret finner ing-en forbinrlclse i deigen og mi til dels rende ut. Njir deigen rulles for Iiten ut, blir snr/r_ eller fettlacene for. lvl<lie.
6. Sntlrret rentler. ut av deigen ved gja:ringen.
7. Wienerllrltl sl<aller av 8. Gjrerbakverl< er blitt for sterkt bmnt, er for fin_ porlst.
Ilahverket stir for I'lrnrt
Enten har deigen fett for nl:rnge turer, nAr del henyttes rneget srnlr eller fett, eller den har fAtt for fi turer.
. Avshallinsen l<an ogsA ha sin lirsul< i, at bakverl<et f14r bah- ningen er bestr/l<et for tidlig nrerl egg.
I)ette er il<lie si rneget oynens skyld sonr ledelsens. I)et nrang_ ler lilstrekl<elig rrreget gjar, hviike[ er uundgAelig ved stor su]<_ kertilsetning.
Ad"tf cJtn 6*onn, Neues grosses Konditoreibuch Avhjclp og begrunnelsc
Irrul<tl<jernernelet binder ful<_ tighet (rnell<) uten at <let hlist_ rcl sig.
ii,,n blrrnder titr Jcxtr.ose; melet eller tilsetter nrelhen noe tlrnesukl<er. Gj.trenzvnrene han ved en enhel sukkertilsetning pAvirhe og formere gjarcellenel
,Io rnindre bal<verhet er, desto l'fir blir d,et l'erdiggja,r.et. Gjier.en nrA altsA ha noe reservedrivkrafL for at bahverhet kan utvikle sig videre i ovnen. Da forblir dei saftig, forutsatt at ovnen har den ril<tig-e temperatur.
I l-100 eratn deig mi der rulles inn ntinst 100 g-raur srnlr eller fett. l)eiuen rrri ikke fi nrel enn ii errkle lurer og rrri heller ikl<e rulles for stor ut.
N&r rvienerbrlddeigen ikl<e fir nol< turer eller rulles for liten ut, tuA srn/rret rende ut. Det til_ lrides i arbeide inn stn6,irfet eller lettet rued nrel f/rst og sA nrlle det inn i deigen. 'I'o til tre enhle ttrrer er nol< til A lage et vahl<ert bull'erl<.
Innrtrllet rvienerbr/tldeig sonr stAl til gjaring, rui iklie sti frlr vulrut. \Vienerbrldet utvih- ler sig i ovnen selv ruetl hort g-jrt'ring-, fordi sruprret i forbindelse nred gjaren hever bakverhet.
I)et I<larer sig, sorn. allerede nevnt nred 2-- 3 enl<le turer, n&r nurn til 500 eranr deig il<ke rul_ ler inn nler enn lbO grant snr/r eller fett. Ilruker rtran nrel srufr ellel fett, tui man gi deigen flere turer. Avshallingen av det flver_ ste lag undgAes, hvis nran tilsetter eggstrykelsen n<le glykose.
,. Ovnsvarruen han gi op i 2202{0 " C, I'or jo ftyt<tigei.e g.ircr'- balo'erhet' eller ryjenerbrpdene uten tungt fyll bahes, desto strftigere er det.
