Paa Bakernes Landsmøt e i Trendhjem i Juli dette aar, forelaa til avg jørelse ovenstaaende sak, idet en ens tem mig indstilling fr a den i Norges Ha a ndvæ rk erforbund nedsatte kom i tes møte den 18,de mars 1929, forelaa til vedtage ls e.
Cond it ornes Landsmøte hadd e vedtat indstillin gen paa sit landsmøte i Os lo sommeren 1929.
Der blev ingen avgjø r e lse fattet av bak e rn e.
Saken blev atsat , og man maa stuss,e ved denn e utsættelse
I komitemøtet ma rs 1929 var repres e ntanter val gt a"v r esp Bakernes og Co nditorm estrenes landsfor ening r, og ,, denne enst emmi ge indsti ll ing uttalt-e samtli ge møten d e aa v ill e støtte gjenne mf øre lse n av i s in e resp. landsforeninger». -
Der forelaa int et formulEr et fors lag fra nogen av part e rn e ved dette komitemøte - man mente at dis kutionen kunne gi g rundl ag for et saa dant, især da sp0rgsmaalet var grundig forberedt gjen nem m ange aa r , - og ikke mind st h adde Os lo Bakermestres forenings anme!de lse av ! 9de mai 1927 paa flere «hj e m-
mebakerier» h vorav sæ rli g nævnes bake ri et Telja, sa t ny fa rt i tingene Oslo Politi v ill e, ell er ma atte, n emlig nødv,endigv is vite hvilket haand vær.k hj e mm ebakerne forsyn -d et sig mot, Bak eri ell er Conditori, eg Haandværkerforbundet maa ogsaa av denne grund ha et ende li g grundlag for hv ad begg e fag m en er er den riktige grændse.
Komiteen mente da ogsaa e fter et samvitt igh etsfuldt arbeide at være komm t til et godt resultat, og for dem der ikke kjend e r denn e indstilling kan det væ r e tjenligt at ta d en ind h er - den lyder:
For aa betegne forskje ll en mcllcm bakerfag og conditorfag o ps tillcs som h ove dre ge l at til bake r i h enhører a l t bakværk, som he ves e ll e r g jø re-s porø s t ved h je lp av sur eller gjær, m e ns a nnet ba kv æ rk so m ikke frems t ill es paa denne ma a te henr eg nes under con dito ri.
Fra denne hovedregel g jø re s føl ge nde undtagelser: Bakerne kan tilvirke og forhand le h onning-kaker , s irnp kaker og eggkringler samt torre smaaka k e r , d v. s bakværk som fr e mstille s av mel , melk, smør, sukker og- egg og h vo rtil som h evemidde l anvennes hjortetak-
SARPSBORG P AP- · & PAPIRINDUSTRI A/s
llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllltllllllllllllllllllll l llllllllllllllllllllllllllllfNMlllllltlltlUU»tlfllllllllltlllllll l ltl lflllttlllllllllllllll
SARPSBORG
Salgskontor i Oslo
Toldbodgt 25 3
T,lefon 22 707 - 11995
Forlang tilbud og prøver
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæs k er & Conditoræs/ee r som særlig er skikket til emballage for B løtk a ke-, Kringler & Kransekaker. Opmerksomheten henledes specielt p aa vo re mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor-kaker.
salt elle r bakepulver. H ver enkelt sort av disse smaakaker skal fremstilles av bar e en sort eltet deig - ikke rørt masse - De maa i,kke fylles, men kan c n t e 11 glaseres e 1 1 e r betrø es og forutsettes saa l edes aa være ferdigbehandlet naar de er ste kt undtag e n forsaavidt h vad g laseringen anga ar.
Paa den annen side kan conditorne av g jærbakværk ti lvirk e og forhandle wienerbrød og sm ultk okte berlinerboller (Pfannkuchen).
Samtlige disse som undtagelser nevnte produkter blir aa betrakte som henhørende under begg e haandverk.
Med hensyn til wienerbrød var man eni g om at derved forstaas g jærbak værk la get av rullet deig, saaledzs at co nditorn e a ls aa ikke har an ledning til aa lage f. ex. hv ete kaker eller almindelige boller
Men spørgsmaalet staar altsaa fremdeles i stampe paa grun d av Bakermestrenes Landsmøtes s idste utsættelse, ,og om man ikke akurat kan si at saken staar paa samme standpunkt som for 25 aar tilbake, saa har den dog let for at falle tilbake til samme standpunkt, naar den ef ter en saa god bea rbeidelse
opl-ever en utsættelse. Det er ne mlig ikke usansynlig at situationrn da atter ændres fordi den i mellemtide n blir pluss et med smaa el ler store irritationsmomenter fra enkelte medlemmer av den ene eller den anden leir, -0g det er netop denne kranglingen som indebærer den største fare for begge fag . Vi blir slaat med blindhed, til vor ege n skade, vi -gaar i ring i ny e 10 e ll e r 25 aar, vi kommer ikke længer, og djævelen (fagfuskerne) ler. - -
Var saken blit for gammel allerede da den blev behandlet i Bakernes landsmøte? - hadde man glemt alt det forutgaaende arbeide, og var de avgjørende ikke ganske inde i situationen? eller fik irritationsmomenterne for stor plass ogsaa ved denne avgjør,else? - Jeg ønsker fremforalt ikke at være uforskammet med mine spørgsmaal, me n jeg finder in.gen andre grunde, og jeg har lov at gaa ut fra at et hvert foreningsmedlem i begge fag ved en slik avgjørelse ser objektivt paa saken.
Den ten dens der har været, at sjakre ut visse sort~ r bakværk og kakesorter sig i mellem, maa jo være •et forlatt stadium hvis man skal komme til et resultat «Hvis vi gir dere det, maa vi faa det eller det igjen. » En bakers haandværk er brødbakning, en Conditors haandværk er kakebakning, men da der i tidens løp er opstaat visse sammenblandinger, gjøres nu visse undtagelser. Og - «sa mtlige disse som undtagelser nævnte produkter blir aa b etrakte som henh ør ende under begge fag». Her er der altsaa skapt en neutral zone som der skulle kunne arbeides i uten at man fra nogen av siderne skulle føle for stærke traak paa tæerne. •
Det sømmer si,g to saa velansette fag bedst at faa saken avgjort, saa baade Haandværker.forhundet og politi et endelig engang kan faa grei beskjed, og saa vi s elv ,har et greit kart at gaa efter og kan staa styrket mot ydre snyltende fiender, og mot d em der forøvrig e r paa ulovlig g rund fra hvilken, side I det end maatte være Det er forhaabentlig utæn:keligt at der er flertal for at holde saken flytende .
T. R.
Lit t om a n a nas.
Ananas er en flerårig plant e. Hv er plante bær er frukt som er meget velsmakende og •har en lifli g duf t. Da den i vårt fag er meget i bruk og høit skattet, tror jeg bladets l ese re og fagfolk flest kan ha int eresse av å høre litt nærmere om samme.
Den hører oprindelig hjemme i Amerika s tropiske egne, men dyrke3 nu rundt omkring i de varme land over hele jorden.
fr ukten som i form meget minner om furukongler, si_es ti ldels å skylde eplet sitt navn - (på engelsk: p111e apple) - på grunn av den kjensgjernin g at uttrykket eple er et meget gammelt ord for frukt i almind~lig het. Planten er grov og frukten er stor og ru. for en europeer der går iland på « Havaii » skal det virke ga nske betagende å se en slik mektig ananasmark. Kilometer efter kilom eter strekker disse marker sig så langt øiet kan nå, med sine torn ede spydlignende blad, som danner den grønne ram~e ~mkring den store gyllne frukt.
Ingen synes å vite nøiaktig når ananas blev innført på Havaii; men det er almind e lig antatt at den først blev plantet der i 18 13 av den spanske gartner Don Mar-ien. Og denne lille begynnel se som Don Marie n g jorde, var god, for på Havaii har frukten vært gjenstand for den mest omhyggelige dyrknin g. Denne ø, so m efterhånden er blitt amerikanisert, har adoptert den de l ikate frukt, og i mange år har befolkningen studert og kultivert ananas så tålmodig og forstandig at d yrkningen av ananas nu er blitt et kjempeerhverv, somlbare overgåes av sukkerindustrien Og intet under; den er så lett å ha med å gjøre den er. ik~e fordringsfull, den kan tilpasse sig til' forsk 1el hg s lags jord bund, den kan vokse på jord i høide med havet, og den kan vokse i høiland et . På Hawaii f innes store beplantninger på svær jord, hvor den dyrkes i nærheten av sukkerplantasjer , og den blir p lantet op over bergsider bak s ukkerrør et i en jord bund som sukkerrørene ikke kan trives på.
Ananas skal imidlertid plantes på vel dren ert jord Den behøver bare omkring 125 cm regnfall om året. Men hvis dreneringen er god, kan den stå for svære regnskyll, som i distriktet Hilo på t-lawaii. hvor det årlige regnfall undertiden overskride;· 360 cm.
Dyrkningen av planten er meget enkel. Hovedfordringen er at jorden omkring den renses tre eller fire ganger årlig med hakke for å holde ugre~et nede
En ananasmark skal, dersom den passes omhyggelig, kunde bære i ti år uten ompl a ntning .
Plantene formerer sig ved hjelp av kronen , stik-
[i)~) ~j~! is
Hveteblandete Rugmel
tilfredsstill er sel v de n mes t kresne rugbrødspis er.
Forlang "Bjølsens Rugmel " .
Er De innvie/ i Lotus-hemmelig helen?
Lotus margarinen eie r alle gode margariners beste egenskaper~ til bordbruk , stekning, bakning , o s. v. og a llikevel ko s ter den hverken 1,80 eller 1,90, men bare kr. 1,60 pr. kg.
ting er, utløpere og rotskudd. Kron en er den klynge blad som finnes på det øverste av frukten, stiklingene er de små planter som vokser frem på stilkens sider, utløperne er unge skudd so m ut vik ler sig av knoppene i bladhjørnene, og rotskuddene kommer fra
9nnn.ent tilbud på uåre m ed ny e ~ond itorouner s epa r at s te~ e rum for nuer pla te.
A/s Per Kure
Oslo
Bergen - Trondhjern - Hamar - Skien
den del av planten som er under jorden . Ved utp lantning.en brukes i almindelighet gode, kraftige utløpere Frukten høstes to ganger om året, en større høst om sommeren og en mindre om vi nteren; men man kan ,her og der ,på marken finne modne frukter gjennem hele året. Planten begynne r i alminaelighet å bær e frukt femten a tyv,e måneder efter utpl a ntningen.
Når ananas skal transporteres over store avstander for å selges på fremmede markeder, bl ir d en høstet mens den ennu er mer e ller mindre ha l vmoden.
Men nå r frukten får lov å modnes på marken før den høstes, opnår man den fineste kvalitet Det innføres hvert år store skibsladninger av ·henkokte ananas fra Hawaii til allverdens land, Hawaii lpar overgått alle andre land i ananas,produksjon I løpet av 1926 blev der solgt tusen ganger så stor e n men gde ananas som i noget år før 1912. I 1925 blev der henkokt ca . 300 000 ton ananas på ,Hawaii, hvorav det meste blev for b rukt i De forente stater. Ananas som skal brukes til kokning, innsaml es · i sitt allerbeste modningsstadium, så de n henkokte frukt overgår den .frukt som innsamles grønn for å kunne tåle transporten til fjernt l iggend e markeder. Kokningsprosessen tar bare 20 minutter fra avskjæringen av ananas ti l boksene blir loddet. De kvinner som behandler frukten efte rat skallet er fjernet, bærer gummihansker. Den blir aldri berørt av bar e hender
Ananas er ikke bare en delikat frukt, men de n betragtes som et mege t sunnhetsmessig næringsmidd el. Sukkerinnholdet av ananas, som er modn et på
marken, er m ege t stort. Undertiden er den sukkersirup som frukten kokes i for størstede len fre msti l let av fruktens egen saft.
Fris.ke ananas skal efter undersøkelser, som er foretatt, være rike på A, B og C-vitaminer, og henkokte ananas står likeså høit i vitamininnhold med undtagelse av vitamin C, som kanskje ,er noget svekket.
Ananas innehold er organiske salter som ikke bare er en hjelp ti l å rense og opkvikke vårt systerrr, men er nødvendig v,ed opbygningen av sunne, norma l e cel ler og vev og for legemets nor m a le funksjon. Den modne frukt inn eholder også bromelin, som er et kraftig virkende ferment. Den modne frukt skal være meget verdifull som et kraftig ,hjelpemiddel for fordøielsen. '
Ananas er som man forstår en for mennesket meget nyttig frukt.
I vårt fag e r den jo meget anvendt og har Nors'k Conditortidende hatt mange og gode resepter td br{Jk for fagets utøvere ved anvendelse av ananas, så jeg skal ikke komme inn på dette i denne artikkel. Men skulde det være en ener annen fagmann som tror at ananasessens har sin oprinnelse fra ananasfrukten, så er dette helt feilaktig.
1\nanas esse ns og ananasolje er opløsninger av s mørs urt ætyl, - (eller blanding av dette , mfd , kapronsurt, kaprylsurt og kaprinsurt ætyl) - i alkohol ell e r andr e opløsningsmidler - Behagelig ananaslukt. - Anvendes ved tilberedning av kunstig rom og som aromatisk tilsetning til gjasurer, sukkervarer, limonader og lign ende. N.
Karame l o g sukk.er1ne i sli ngs a rb e ide r.
(Utført i Jo hs . Speide l s kon ditorfagsko l e.)
Det øverste bil lede viser et sukkerblåsningsarbeide utført med henblikk på vindusutstilling . Høiden er ca. 1 meter og fu,glene er blåst i naturli g størrelse og har en le ngd e av ca 20 cm
For å kunne fremstill e et sådant arbeide må man selvfølgelig kunde behersk e teknikken på karame l blåsningens område, likeledes må man til et sådant forholdsvis spedt og høit utstillingsarbeide sørge for det nødvendige innlegg i grene for at de skal kunde bære den store vekt.
Man anskaffer sig først en rund treplate med en diameter p å ca 30 cm. til hvilke n man fester de sterke ståltråder bøiet som vist på avbildningen. Nu trekker man over ståltråden grønn karamel så at tråden ikke på noe sted blir syrnbar. Derpå blå- • ser man fuglene og de t gje l- ,·;
Det ann et fotograf i viser 2 s ukkermeislingsarbeider samt en kurv i karam e l.
Fuglene er helt plastiskt utarbeidet, neb og føtter er svakt sminket som forårsaker at d ekorasjonsgjenstandene blir enda mere virkningsfulle . Rundt selve trestammen hv orpå den meislede papegøie står slynger sig nypetornroser hvis svake rosa farve virker mege t fint ti l det ,hvite sukker.
På den annen fugls trestamme er der plassert norn røde kirsebær hvis virkning mot det hvite sukker også gjør det hele litt mer livakti g.
Kurven der er utført i trnkken karamel er ho ldt i h vitt, tverstengene i mørkebrunt. Hanken er også holdt i hvitt, !hvorimot til randen rundt kurven er benyttet e n sart fio lett tone.
Som fylling kan brukes kirsebær utført i marsipan el ler karamel. der da i enhver retnin g å fA frem en korrekt dyr efo rm og .-.·•·
ingen karikatur. Siden påsettes vingene og til slutt mal es de i sarte farver. Nypetornrosene utarbeides av ,klar 1karamel og til slutt settes det hele sammen. Treplaten overtrekkes med mørkebrun kamme ! el ler bestrykes med kuvertyre, det siste er i dette tilfelle mest å anbefale. Kant en dekkes med marsipan , og d e n forønsk ede ornamentikk fremheves ved kakaomaling
Helhetsinntrykket er stort sett mege t fengslende og mangler ikke sin store virkning som utsti l lingsdekorasjon.
Telegramadresse:
Dekorasjonsarbeider blir i enh ve r retn ing grundig instrnert på J ohs Speidels konditorfagskole så at hv e r elev tilegner sig de nødvendige kunnskap er og teknikk som vil forårsake at de :: enere på egen hånd i praksis 'blir kompetent til
å utføre gjenstander passende for enhver anledning I « Norsk Conditortidende»s oktober-nummer vil jeg vise leserne hvorledes · man kan utføre virkningsfu ll e kakedekorasjoner blåst i karamel.
Håndverkets stilling innen samfundet og overfor lovgivnir1gen.
Foredrag ved håndverkerstevnet i Trondhjem den 14. juli av overretssakfører Birger Meinhardt.
H åndverk som særskilt virksomhet innen et folk opstod som følge av samfundets utvikling og derav følgende mer kompliserte fordeling av arbeidet, de t enkelte individs optatthet av spesiell virksom het til fortrengsel for andre virksomheter. Den ;ut av disse som trengte mer spesiell kyndigihet skjøt vel først frem som spesielle fag. Vi kjenner til, at vi meget tidlig •hadde gullsmeder, skreddere og ho semake r e. Andre fag krevde en slørre spesialisering av virksomhetene innen samfundet for å få naturlig vickefelt som eget, særskilt fa.g: bak er e og slaktere i byene i mot~dning til på landsbygden hvor kvinnene fremdel es i stor utstrekning greier det arbeid e, hver i sin husholdning.
De fleste håndverksfag opstod som særskilte / ag det historiske avsnitt som betegnes middelalderen. Middelalderen er socia lt sett karakteristisk ved at hvert enkelt samfund var opdelt i forskjellige befolkningsgrupp er, klasser, som hver især i kraft av felles interesser hadde en inn byrd es solidarisk følelse. Motsetningsforholdene mellem -disse forskjelli,ge grupper med hensyn til økonomiske interesser
et forsøk med nut
og bli tilfreds.
Hjalmar A. Amundsen
og med hensyn til gruppens posisjon innen samfundet - «plassen i solen» som alle strebte efter - i forbindelse med urolige samfundsforhold og tilbøielighet til å gå på hinannen med maktmidler -,ikke alltid bare med «tørre never» - øket og styrket gruppens indre samholdsfølelse.
På denne måte skaptes innen håndverket laugsvesenet.
Mens i enkelte samfund krigerstanden og det derav opståtte militært innstilte aristokrati hadde overtaket, hadde i andre samfund - f. eks. de hollandske byer og Hansestæderne - et mekti-g kjøpmannsbourgeoisi overtaket. Og i atter åndre var det håndve rkerne som rådet gjennem sitt laugsvesen Laugsvesenet hadde en sikker utvikling i solidaritet og derav følgende indre styrke til omkring 1800 Den franske revolusjon tok spesielt og bevisst sikte på å styrte <<overklassen» - aristokratiet - men tok videre sikte på å rive ned standskrankene innen samfundet, var således også i sin ide en uqdergravning av laugsvesenet. Men da laugsvesenets borgere tilhørte de n særlig demokratiske blokk innen samfundet ble v revolusjonen ikke direkte vendt mot dette . først februarrevolusjonen og julirevolusjonen i 1830 og 1848 fikk direkte nedbrytende følger for laugsvesenet.
Så å si over hele Europa blev de voller, hvormed det sterke laugsvesen hadde befestet sin samfundsposisjon revet. Også hos oss. Laugsves'enet som system og med alle dets prerogativer falt sammen.
Sosialpolitikk har hos oss fått en odiøs klang, som følge av at den er blitt våre politiske strebere~ og fantasters kjæreste kjepphest.
I sitt begrep innebærer dog ordet samfundets best reh els,er for å tilpasse samfundsordningen efter borgernes naturlige behov, som disse til enhver tid arter sig.
Gjennem hele denne laugsperiode er det naturlig, at den til enhver tid rådende' socialpolitikk kom til i stor utstrekning å befatte sig med laugsvesenets forhold: Håndverkets folk søkte å utbygge sine samfundsinteresser videre. Andre klasser søkte å regulere laugenes rettig,heter efter sine interesser vep 'tegrensning av laugsrettighetene og • utvidelse av pliktene.
Bevegelsen kan betegnes som en statistisk kurve i bølgeform - bølgedaler og bølgetopper - men
Gjør
alt i alt med en for håndverket stigende tendens
Denne kurve må sies å være avklippet eller ha fått et tverrfall ved den tid jeg nevnte, at laugsvesenet blev undergravet og stort sett bragt til o))'hør i midten av forrige århundre.
Sett med den objektivitet som avstand i tid gir, tør man nok si, at den sterke standsbeskyttelse og d en eksklusivitet hvormed laugene selv -regulerte rekruttering, skapte e n særdeles dyktig hånd verkstand - til gagn for samfundet på samme tid som det enke lte laug og hver av dets personlige utøvere - mestre - nød ideell og materiell beskyttelse mot utilbørlig konkurranse. Vår tids håndverkerbegre p «o utsider » var man fri.
fabrikk-konkurransen var også stort sett ukjent. fagdyktigheten utviklet sig til et ,overordentlig høit nivå. Uten støtte i en sterkt utviklet arkitektstand fremstilte den tids snekkere og tømmermestr e møbler og hus av en fagmessig kvalitet og en stilsikkerhet som gjør dem til vår tids forbilleder Skredderne boltret sig i stoffer og stil, som er vår tid ukjent , gull- og sølvsmedene skapte lrunstverker. Nutidens håndverkere med sin gjenvakte stilsans har all grunn til å beundre disse sine forgjengere Med håndverkerloven av 1839 og efterfølgende lover angående ,håndverket, dets utøvelse og laugsy,esenets opløsning, med stadig større fri1het for uvedkommende og tilsvarende skyven til side av den gamle faglige utdannelse merker vi en beklag,elig nedgang
Goclt
a1"beide ln·e ver Gode 1naterialer!
Bruk ceouveituie av 111erket og De vil altid bli tilfreds!
NESTLE
OSLO - POSTBOX 401
i håndverkets kvalitet og samfundsposisjon. Tilbakegangen var så stor og føltes så uheldig ænt samfundsmessig, at man søkte botemidler. Gjentagende var det på tale innen samfundets forskjellige leir e å søke å få lov som på tilbørlig måte beskyttet den fagutdannede håndverker mot konkurranse fra hvilket som helst hold som ikke hadde nogen forbindelse med fagutdannelse.
først fikk vi loven av 29. juni I 894; men den var ikke nok.
Den norske fællesforening for Haandvierk og Industri neds atte eft er general møte i 1896 en privat komite ti I utarbeid e ls e av lovforslag. Det forelå 1901, re vidert 1903. forslaget blev behandlet av en rekke interesserte institusjoner og autoriteter, og på grunnlag derav fremsattes i 1911 proposisjon som 25. juli 1913 i no get endret form ophøiedes til lov.
De tte er vår nugjeldende håndverkslov Den tok først og fremst sikte på å bringe håndverksforholdet ut av kaos ved kontroller ende og fagbeskyttende regler.
Loven er alt i alt meget god og særlig sett på bakgrunn av den inntil da g jeldende kaotiske lovløshet på mange av håndverkets områder. Men som enhver lov har den nok huller - og som en hv er lov kan den med behendig het omgåes.
Hvis den imidlertid uten bortfortolknin ger og ut.en innstilling på å anerkj,enne det tvilsomme som lov-
\llll lllllllllllllllllllllllllmtllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllliillllilllilllllllllllllll1111HIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII' li g bl ev prakti ser t og respektert av vå r ,påtalemyndighet, vilde lo ven være meget h ensi ktsmessig.
Det skulde bare synes naturJi.g om påtal myndighet og fag domm erne gikk ut fra, at det tvilsomme forhold savner den positi ve lo vh jemmel, som håndve rks loven forutsetter for å få drive h ån dv erk i konkurranse med fagets lovlige utøver e. Og dermed burde forholdet fra disses side i større utstrekning og med strenger,e kritikk an~ees ulovlig. Meget vi ld e da være vunne t se lv om legma nn st ilskudd et i med domsrettene fremdeles v il de by på vi lk årlig heter.
Dessverre er dog påtalemyndighetene ikke i tilstr ekkelig grad vil li g til å effektuere leven med posi1iv styrke . Vi har jo politimesteruttalel s er i anledning anme ld elser for ulovlig håndverksdrift som går i den retning at man må væ r e glad folk skaffer sig en virk so mh et og levevei. Da er det jo ikke lovm, men lovens /zåndlzev ere, som har manglene!
Av lov ens innho ld skal jeg nevne følgende hovedpunkter:
Lovens stedlige omrdde ( § 1) er prinsipalt og absolutt rikets kjøpsteder. Den gjelder også lad est eder, hvis i Ilk e Kongen i henhold ti l andragende fra kommunestyret gir dispensasjon. Subsidiært lwn Kongen fastsette at den ska l gj-e lde herred eller del av sådant, hvis kommunestyret andrar derom.
Eksempelvis for Trondhjem er denne siste best emmelse genere nd e v,ed at Strinda ikke er undergitt loven Og en god del av Strinda ,er jo i dag fak ti sk en forsta d til Trondhjem, både komJnunikasjons- og befolkningsmessig.
Loven krever - innenfor sin nevnte rammeat den som driver håndverk som næring må ha næringsbrev i vedkommende håndverk. -Hvad der går inn und er ·betegnelsen håndverk er gjenstand for utvikling - enkelte fag kan på grunn av for-
h o ldenes ut viklin g falle bort eller skrumpe inn Industria li seringen har såle-des ste rkt innski0 enket skomakerfaget. Nye fag kan komme til. Fotografien er så ledes av de yngre. Kokkefagets utøvere er p å trappene og vi l g jerne ha det anerkjent som håndverk.
Betingelsene ..,fo r å få •håndverksbrev fastsettes i § 3: Vedkommende må være full myndig innvåner av riket, ha bestått svenneprøve og derefter ha arbeidet mins t to år i fage t - e ll ers 6 - s eks - år i faget. Departementet kan dispense re herfra Dessverre er departementets dispensasjoner ofte nokså lettvint oportunistisk e An s økere n må legimitere regnskaps- og kalkulasjonskyndig het.
I !åndverker - med næri ngs brev i sitt eget fag - kan også drive annet hå nd verk med driftsbestyrer som har h å nd verksbrev i vedkommende fag.
Dispensasjonsmessig kan fa bri kk el. ler kjøpmann få adgang til å drive håndverk ved driftsbestyrer. l lvem de r er drift,-bestyrer skal til enh ver tid :.,æ r e a nm eldt hos vedkommende myndigihet - i Trondhje m politimesteren
Ut elukket fra å e1'110 ld e håndverksbrev er perso ner so m er frakjent de stalsborger li gc rettig,heter. E mb edsmen n, to ll - og polititjenestemenn 9g, oHc htllge vrakere - samt disses ektefeller ska ! heller• ikke kunne meddel.es håndverksbrev . dispensere. Kongen kan dog
Kon·kurs1boer, enker, arvinger kan under nærmere anførte betingel ser fortsette en håndverksbedrift i begrenset tid Enke uten videre 6 mån eder D~refter på egne kvalifikasjoner ,e ll er ved driftsb~tyre)· (§§ 11 og 12)
Fengsler, -tvangsat beidshus og fattigvesenets innretninger h ar lov til å drive håndverksar beider ved
VI HAR I SNART 30 AR FA• BRIKERT SUKATEN
MID DE
GODE EGENSKAPER
HERLIG SMAK
ET FRISKT GRØNT UTSEENDE
DRØI I BRUK
Oi vil fremdeles laue den sam me gode "Gregorj" cSu~at
HANS CLAUSSENS FABRIKER
1902 BERGEN
der anb ra g te person er og med ansta ltens eg ne materialer. B esti llin ger må ikk e utføres (§ 14).
Kom.mun a le gass-, elekt ri sitets-, kloakk - og vannverk har ifølge § 38 adgang til å utføre håndverk i tilknytning til dis s e verkers drift.
Ved en ren kris elo11 av 14. des ember 19 17 - s e bare datoen! - er der skapt en såkalt «midlertidig » lov om adgang for stat og kommune til å utøve håndve rk~drif-t. Loven sier se lv uttrykk elig at den kun kan anv end es under «e ks fra crdinære » forhold Til drift for statens vedkommende e r loven ikk e benytt et, men derimot for en del kommun er: Trondhjem, I la ugesund, Sand cherad, Vardø for bak eri, Berg en skomak eri og pølsemakeri, · Stavanger skomak eri , Kongsberg s lakteri
De pa r tementet vil nok være ganske tøi -el ig med a nerkjenne lsen av de ve dva r ende «ekstraordinære)!, forhold, endog i strid med lovens forutsetninger! § 13 omhandler Frihåndv erk: Rett til uten håndverk s br ev å ernære sig ved håndverksdrift, men uten annen hj elp e nn hustru og hj emm eværende ba~n samt håndlangerhjelp. D e som driver frihåndverk må ikke arb eide i fellesskap. Der fore ligger for tiden i Trondhjem en anmeldelse mot en pe rson, som har virk et som skomaker, hvor forho ld et må antas å være enten benyttelse av fr.emm ed hj el p til fagarb e ide eller samarbeide, helst det først e. Ti lfe ll et fork lares av anm eldte som utleie av verkstedsplass
1930
Utenom disse ganske rummelige undtag,e lser fra loven må sær li g fremheves at det er ut øvelsen av håndve rket, som er forbudt. Derimot har fagbetegnelsen: murmester, g ullsm ed, urm ak e r o s v a bsolutt ingen rettsbeskyttelse. Kfr str.l.s § 332.
Det er vel så, at disse undt age lser - sæ rli g frihåndverket - kan utnyttes ut enom loven s r a mm e og ,hensikt. Men å få det endret sy nes der ikke for tiden å være utsikter til. D et må jo nemlig skje ved en l o v med sikte på særre ttighet for en enke lt stand - håndve rk erne - og vår social pol itikk er ikke synder li g ve l inn sti lt på å gå i dm re1n in g.
Men å få fagbe/{' g nelsen beskyttet på samme linj e ~c m lll øve lsm sku ld e deg kunne være rime lig. Det vi l avverge adskil li g misbrnk. Der ligger hertil siktende forslag hos ju stisdep a rt ement et.
D et næste lo vavsn itt jeg vil berø r e, er forho l det mellem mester og læregllft.
Historisk, begrepsmessig, so<:ia lt og moral sk er dette forho ld det een trale og typiske i håndverk et: Det un ge m enn es kemat.e rial es - læreguttens - utvik lin g fra si n første inntreden i liv ets a lvor og i faget og ti l han efiter g jennemgått lærelid skal ha tilrgnet sig innsikt på a ll e fag e ts områder, ha tileg net sig a He ferdigheter og erfa rin ger, so m han senere som mes ter s ka l besitte. Læretiden innl edes derfor med en kontrakt mellem mester og læregutt som spesielt pålegger mesteren et stod persor li g an-
Velsmakende fet Kremfløte .
anbefa l es fra
C. TUFTS MEIERIER
Re ferance:
Telefon hr. con d itor Sim. Solberg = 1 =6=1s=4 =
svar for personlig å dra omsorg for lær eg u ttens gode moralske utvikling lik e me get so m for hans faglige utvikling. Læreg utten pål egges å vise og yde lydig,het, god opførsel og flid og godt arbeide . forholde t avsluttes ved at mesteren skal ta initiative t oa bistå med at læregutten når læretiden er utst ått få~ ~vlegge fagprøven, som gjør ham til svenn og dokumenterer hans kvalifikasjon er som mester (dog efte r tilleggstjenestetid som foran nevnt).
Det er båd e selvsagt og behørig, at samfundet på dette overordentlig viktige sociale område har vi llet ha et ord med i lag.et. Det er dedor inaen til- ,, felldighet at love ns tredj e kapitel er det mest detaljerte · og best utarbeidede
Antagel ~e i lære foruts et ter en gje ns idi g prø vet id
MOSS AKTIEMØLLER
Skaff Dem ry for å lever e det beste brød og de be ste b akervarer i byen_ Bruk hveteblandet rugmel fra Moss Aktiemøller til all Deres bakning.
HVETEBLANDET RUGMEL fra MOSS AKTIEMØLLER
Mangeaarig lev e ran d ør ti l de fl este større b akerier i Oslo, Freia Ch o c ol a de fa b r ik , Hjemmenes Ve l m fl
(3 måneder) for å brin ge på det rene om læregutt og fag passer gjensi di g.
Men derefter slw l del' - under straffansvar for mes teren - utferdiges skrif tli g lær eko ntr a kt, h vori læ r etiden fastsettes til fra 3 til 5 år.
oge n und tagel~e he rfr a kjenner ikke lo ve n Det er således i positiv strid med love n og ganske sikkert helt uholdbart når departement t og enkelte andre autoriteter har vært inne på en missforstå.else med hensyn til «nærbeslektede» fag - bake rfag og konditorfag, s lakte rfa g og pølsemakerfag etc.
Der er ingen undta ge ls e for sådanne tilfeller efter den nugjeldende lovgivning. Og lo ve n kan heller ikke tillate og a nerkj enne samtidi g læretid i to forsk jelli ge fag. Handelsdepartementets S'kriv else til Bergens stift, uforb eholden t gje ngitt i Thorsens kommentarutgav,e av 1925 til § 29, er derfor ganske enkelt uriktig En dom på basis av nugjeldende lo v må derfor med bred penn utslette denne skrivelse. Det er jo ikke u~edva nli g for en departe mentsskrivelse. M,en publikum tillegger undertiden et slikt dokum ent en ufortjent høitidelig betyd nin g . foreløbig er som sagt beste mm elsen kategorisk og ut en adgang til dispensasjon i lær et id 3 til 5 å r i det - eller hver e nkelt av de - fag so m ve dkomme nde ønsker utdannelse i. § 3 1 gir adga ng til •å avl egge sve nn eprøve ogs å for den so m i kke har utstått læretid i faget. Betingels en er at han har arbeidet minst 3 år i faget. fagsko leutd a nn else kan r egnes med for inntil 2 år, og vedko mm ende må ha a rbeidet se nest oa minst b 3 måned er i faget på det sted h vor ~røven avlegges. F or diss e kandidater har depart en1entet en ga nske vid disp ensasjons rett. . • Svenneprøv en og dens avJegge lsc og omfang springer jeg lett over De •herrer h ån d ver ks.meS't re sær- ' li g de som har tj enestg jo rt i prøvenevnden kj en ner det forhold godt fra praksis og håndverksplakat. Rettsforholdet melle m mester og svenn eller lær1ing er underlagt en særskilt domstol: Hånd ve rksretten, sammensatt av en fagdo mmer og som bisittere en håndverksmester og en svenn eller håndverksarbeider.
CHRISTIANIA 'GLASMAGASIN
GRUNNL. , 1739
Anb ef ale r s it r ikhol d ig e utv alg av
Sølvplett og Kuvert a r t i k le r fo r Konditorier
Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre.
Den ekte vanilje .
Tiltrods for den kunstig e vanilje som stadig mere og mere anvendes i hush o ldnin gen, ho te llk jøkken er , ve d likør og sjokoladefabrikasjon, i bakerie r og konditorier, brukes der ennu for mill ioner av kroner i ekte vanilje. Tyskland importerte sål edes for 2 a 3 millioner mark årlig og forbruket i an dre land e r noget nær ov er ensst em mende h ermed Og den ekte vanilje har uten tvil visse fordeler frem.for den kunstige vanilje.
Det meste av den føde som me nn esket bruk er, er i og for sig smakløs, da d ens viktigste bestandde ler stivelse, fett og eggehvite, ingen utpr eget s mak har. for fødens ap,petitlighet er det imidlertid av betydning at den har god lukt og smak; derved på vi rk es også avsondring~n av fordøiels esveske r og ,fød en fordøies lettere Av den gr unn har a ll e jord ens fo lk efterhvert ta tt i sin tjeneste de ve llukt ende, behagelige og skarptsmakende planter som omgav dem for dermed å krydre sin føde. Jo mere folkene byttet varer med -hv erandr e, d es to størr e bl ev utvalaet av :::, de krydder ier som kund e anvendes. De t er da særii ba de varme land på jord en hvor planterikdommen er størst og ve ksten livli gs t som levner de sterkeste krydderier og tillike de kr af ti gs te g ifts toff er og apoteke rvarer. folken e i diss e land so lgte av siit overskudd til de mindr e beg un stig ede egn e av jordklode n, og vi europ eere e r i 1første Tekke itribut forpliktet 11ikeoverfor de tropiske la nd
D en utvils omt fineste og mest aromatiske el\ ' alle krydderier e r vani ljen ,hvis kjennskap man skyld er f pan eierne eft er Am erikas opdagelse Allerede omkring år 1600 bes kr ives pl anten av en fransk kolonist; a nt age li g skyldes h a ns kj enn skap til pl,rn te n spaniere og øste rrik ere. Spanierne lært e den å kj enn e i kakaodistrikt ene i Meksiko hvor den kan si es å ha s in hjemsta vn Den meksikanske befo lkn ing, aztekerne krydr et a ll ere de da sin kakaoføde «choko late » med vaniljeurten som kaltes « tlilxochitl » Navn et vanilje stammer fr a det spanske ord vayni ll a som betyr kapsl er. I året 1510 bl ev plante n br agt hit til Europ a for først e gang .
Forlang Vor specialkatalog over restaurantartikler.
Den vanilj e som for ekommer i handelen er frukten av en orc hid ea rt, behandlet på ga nske best emt måk. Av orchideer finnes der omkrin g 1700 forskje lli ge arter , herav finnes ba r e 1 a 2 % i Europa Enk•elte av dem snylter i barken p å store trær, andre er mere jordbundne og til disse siste hører va nilj eplant en. Den r an ker s ig imidlertid op om tre den også og er istand til å leve vi dere om roten til slutt rMner bort, idet den ernærer s ig ved s å kalt e luftrøtter D enne klatreplante h ar en rund fin ge rtykk dypgrønn stenge l, som ka n bli svært lang og bære mørkegrønne kjøttfulle bl a der og på den motsatte E:i-de kl -or ofyll fattige og de rfor ga nsk e ble.ke lu,ftrøtter s om sa mt idig tjener såve l til befes ti ge lse som til næringsopt age lse Disse luftrøtter når ofte helt ned til jorden . fra bl advinkle ne kommer da de store du ef~rm et anord nede g ul e til h vitgrønne, litt op blåste
ScHEE1(!!_!Mow1NcK11 A·S
OSLO
Spe s ialister i kaffe.
Kolonial & mel en gros.
Dramn1ens
Smør f a b r ik _ er Ltd.
anbefaler ~o m speeia litet s in udmerkeclc MARGARIN til Bakerier og Konditorier. ...I /d t 11 l { 0 r H a I,: C re O J.: 0/ c/ i I Ur C r i LJ S / O: 0. 0 L SEN HOLTE R Telefon 11930
ve lluktend e bl omst er som bar e h olde r s ig utsprun get en dag, og efter befruktning ved et bestemt insekt fre rr:tbring r r trekan kde med utallig e fin e sorte frø fylte kapselfrukter. Før diss e er fullstendig modn e, d. v. s. når d e oprinn elig g r ønne frukt e r begynn er å bli gule, blir de plukk et eller skåret ned. I siste tilfelle er arbeiderne beve bnet med en lan gskaftet saks og en kurv som er for et med bl a de. I d enn e til s tand er frukten luktløs . Den fin e aroma utvikl er sig før st ved tørringen som må foregå ras kest muli g f ør den underk astes d e nn e pros ess, dypp er ma n den noge n ganger i kokend e vann for å øde legge insektegg og befordre utviklingen av frukt ens aroma. D er eft er b!ii- d e nu dyp brun e frukter først opvarmet på en gitterrist, der ef ter tørr et i sol e n og ennu varme lagt i blikk-k asse r h vo r d e: fullstendig tørrer og taper o-mkrin g ¾ av d en oprinn el ige vekt. J-fer li gger d en
Bourbon
Vanilje
Vanilline , Gelatin e r, A g ar ~Ag a r kun i superior kvaliteter altid bill igst og best hos
J.RANDULF BULL & SØN, OSLO
R e prese ntanter for: J. M . Le h m a n, A n ton R eich e Maski n e r og former Tlf. 23213 Tlf. 23560
E.L . HELLAND BERGEN
Meieri - og mei e rib e handl t s m ø r
N y l agte og pre se rverte egg ' , TELEGRAMADRESSE: l GGHANDl L
i 3 måneder til aromaen e r fullst endig utviklet og frukt e n d ekket av fin e hvite nåler av utsvedet vanilje. D e kont roll e res herund er stadig og d e frukter som e r for van l1'holdige og d e r ve d har le tt for å komme i g jærin g, fjernes. Til slutt binnes de sammen i bundt er på 50 og disse pakkes i bl ikkbokser på ca 5 kg. og loddes igjen . Vanilj eka ps le nes verdi beror på de 4 % ytt erst velluktende vanilje s om d e inneho lder og som gjør den til en av de mes t benytt ed e fin ere krydder Forut en i M eksi ko, hvor vanilje særlig høstes omkring bye n Oaxa ga, kulti ve res den ma ng e steder i tropene Sålede:, innført-es den i 1820- å rene av ho l lend ern e ti l Ja va, vokste også bra , men gav ingen frukt. I midlertid opdaget ma n snart a t årsaken til dett e lå i at man på J ava savnet de in se kt er som i Meksiko besø rget bestøvningen . M a n gi kk derfor over til kuns ti g bestøv nin g, id et man i hver enk e lt b lomst med en s pi ss barn hu ssta ng brag te bloms terstøv e t fra støvdragern e over p å a rr et, og med avgjort h eld A l le blom s ter må befruktes på d e nn e måte samme morge n som de springer ut , og en flink arbeider kan bes tøve ca. I 000 blomst er på en mor ge n Få da ge r eft er kan ma n fjerne d e blomster som ikke er befruktet. En må nect' efte r ha r frukt e n den r ikti ge størrelse, men den behøv,er · end a 5 måned e r for å opnå ful I modeni het og de kapsl e r som e r tørret i so len e r d e b este. På den nordli ge ,h a lvkule høstes fra juni til aug ust. M a n regner g jenn ems nittli g 100200 kg ma rkedsvar e pr h ektar. ,Siden 1860-årene h ar vaniljedyrkningen s pes id t ut viklet sig på de fransk e øer Reunion og Bourbon og d erfr a komm er nu mes t epart en av.vaniljen. Lik eså dyrk es vanilj,en i stor utstrekni11g på de bergfulle Seychell c nøern e, hvortil pl a nten bl•ev innfør t i 18 68.
Prise ne på vanilje er i d e se ne r e å r stadig gå tt
Bruk
Tlf. 228 92
nedover, og dett e -skyldes spesielt fr emst illing en av vani l jen som utvinnes av et stoff Koniferin som finn es i nål e trær I O gr. kunstig va nilj e ersta tt er 500 g r. ekt e vanjlje. Dette kunsti ge krydd er bør imidlertid a n vendes med forsiktigh e t av folk med svake ner ve r da d et v irke r s terkt op1hisse nd e og pirrende.
I d e va rme eg ne r av Am er ika hold er ma n s ig av den grunn h elt borte fra bruk av vanilje
Va niljedyrkninge n er forholdsvis meget e nk el. Den driv es mest i l itt mørk e s koge r som gir s kygge og støtte for den klatrend e orchid e. D a frø ene i aln1in-de lig,het ikke e r særlig spirevillige, anvendes i s t or utstrekning stiklinger ved nyplantnin ge r Di sse g raves 10-20 cm. ned i jord~n og s piss en fes tes til en støtte. A ll e rede doet 3. år ka n ma n høs te på di sse Me n h elst ve nte r ma n med be fruktnin gen ennu et år idet plant e n bærer b es t fra det 4 til 8. år; p ianten kan do g -0gså bær e frukt om den er 20 år gamme l. Va ni lj,eplanten triv es bare i tro.pisk klim a med jevn varme uten større t emperatur va ri as joner og ti lst r ekkelig fuktig luft og jordbunn Som skogp lante tåler den ikke vind s elv c m denn e er va rm . P lantene beskyttes d e11for m ed 4- 5 m. høie hekke r ell er ved plantning av spesiel le skygg ende trær , særlig banan- og kaleb ass- trær. De n va nilj e so m vokser vil l i vani l je ns hj emland, blir i almindelighet ikke moden , id et apene har spes iell rforkjærlig,het for de lekre kap s ler og s ørger for d e ikke fall er i me nnes kene s hend er.
L. L.
M a rzipanmasse
Garante rt 2h mandler 1/a s ukk er. (L iibe ck er m eto de ).
D e n s tad ig økend e omsætning viser bedst m asse n s fortrinli ge k v al it et. Pasca C h oc ol a d efa b ri k, Os l o /;t;\
J . ::~~;:::~:::t:~ ·LO I
Baumkuchen - Maskiner
E lektri sk - eller Gasfyring m e d innb ygget _ ha st i g h etsr e gul e nn g.
Praktisk - Rens/i~ - Solid Kraftig konstruksjon
Mange r e f e r en s e r
S pe s ia l fabrikat av Firm a Ca rl Wi ed emann Nachf G m. b. li. - ll ambur g Repr ese nt a nt: Emi l Dohrn, Dr onn in gens gt 23, Oslo
Mohr & Giertsen
Bergen
Kolonial en gros
Anbefaler specielt til konditorbruk
Flormelis
Smult og Krydderier
Rikstelefon 3 648
Telegramadresse : Mohrg ie rtsen
Marsipanmasse
er a lmi ndelig anerkjendt som den bedste (Garant ere s at indeho lde 2/ s ma11dler og 1/s sukker) .
Sulzk:erp lastik:karbeide fra Heclzmanns k:onditorifagskole.
«Klærne g jø r mannen », sier et gammelt ordsprog, og det gjel<ler i det store og hele også ved utsmykning a v e t utst illin gs vi ndu ell er et bord ·
Det mes t smakfulle og vak r e bakverk synes dobbelt tiltrekkend e når det vises frem for publikum på et sølvfat ener si mpe lthen i tilslutnin g til et utstillingsarbeide
De h er avbildede utstillin gsar beider er modell ert på frihåi1d av sukkerplastikkmasse og er av en stor slagen virkning, hvert i sitt slag,s. Dessuten kan li g nende saker fremstilles så raskt og enk elt , når ma n bar e ha r fått de t rette grep på tingen, så at det rent vi ld e væ re en dårskap ikke å utnytt e disse ferd igheter, når man først h ar tilegnet sig kunsten.
Utgiftene til fremstilling en er dessuten så lav e, at det i selve arbe id et ikke finnes no ge t so m ikke er lik e billi g og effektfullt.
Sammenlignet med et sukkermeislingsarbeid e, fr embyr anvende lsen av sukker pl astikkmasse så be-
tydelige fordeler, at den som en gang har lært -denne a rbeidsmetode å kjenne, bare i mege t sjeldne tilfeller kommer til å befatte s ig med sukkermeisling.
frasett den omstendighet at mass en ute n tvil er lettere å bearbeide e nn det sprø sukker, behøver man j o til utf ør e lsen av et større meislingsanbeide flere dager, men til et modelleringsarbeide ba r e nogen time r
Omkring utstillingsarbeidet til venstre er der gru pp ert fin ere bakv erk, og rundt det annet - hvis kant først bestrøes me d røde, varme a prikoser og dernæs t med ristede ma ndl er - og citronglaseimitas joner.
Endog denne g lac eimitas jon og a lles lags bomber o. s. v., fremstilles best i sukkerplastikkmasse , efte rsom denne har <len fordel, at den ikke ba re lar sig mod ell er e - men også bekvemt kan presses i former og tilsettes med de mest passende frukter etc . A. Hu kmann
Husk at gjøre Deres indkjøp hos de firmaer der averterer
N . J " " 1c ar s paviljo11g på Trøndelagsutstillingen.
Vi omtalte i forri ge nummer Trøndelagsutstillingen og gav en liten oversikt over beliggenhet og s uk ces.
I tilslutning herti l vil v1 gjerne få nevne at en av de mest morsomme p avil j0n ger på utstillingen , er den som Nidar hadde laget, og som har vakt a lles beundrin g og neppe undgåit noge n av de besøkendes o pmer ksomhet.
Paviljongen e r fo~met og utført som en gammeldags kiste med hanker og med inngang g jennem nøkke lhull et. Inn ven di g få r man et rent feaktig inntrykk med alle de vi dunderli ge pakninger -og den flotte utstilling som er anange rt p å disken i kistens
Vi l everer den fineste
Marsipan.masse
N ouga.tma.sse
ene e nde. I den motsatte ende er plasert en pakkemaskin, hvor Domen Cho kolad e har været pakk et i hele sommer. Man kunde her se pl a te n forsvinne i maskinen det ene øie bfrkk, for i det næste å komme ut i det kj,ente røde omslag. Taket, som er buet , er himmelblått med lyse nd e stjerner, og på vegge ne er der artis tisk utførte gjengive lser av ,d e forskjeHige pakninger som Nid ar fa brik erer, nemlig Solkakao, Domen Chokola de, Seter, og den nye konfe ktpaknin g som er laget i anledning utstillin ge n: Halling, en i og for sig a ld eles nydelig og morsom konfektpakning, norsk og i flott utførelse. Inne i paviljongen er d er plass til servering på
Kuve rt yre 36°¾ og 40 Yo fett
Kakepynt og
Vaniljesukker i bokser og l øs vekt for bakerbrn k.
L•llllllol llllt lll lll_!. Telefon ) 72274 I, u,, ,1 11111,11111'"i
Wienerbrødfyll . Bringebærblanding Jordbærblanding Annanasblanding Æblemos fra
ØRNULF HELLUM
er best, billigst og drøiest.
REYMERSHDLMS KRONDqE
DET MODERNE BAKERIFETT.
FORLANG OFFERTE, BROCHURER OG OPLYSNINGER HOS REYMERSHOLMS
KRONOLJEAGEN1UR FOR NORGE
DRONNINGENS GATE 23 TLF 2532g, OSLO.
nyd eli ge små borde og krakk er, og ut m:o• t e lven er el er en h ave pl ass ihvor d e r har været servert cho kolade, og hvor ut~tillingstrette besøk,e nde kunde h vi le ut. Nu når mørket er kommet også ti.I Trøndela gen, er Nidars pavi ljon g -og haveanl egg nydeli g b elyst.
Hvor ma nge bill ed er der er tatt av d enne pavilj o ng, er ikke godt å vite, men det e r s ikk er-t et ut a ll , både av innenlands og utenlands besøkende
Man kan godt si ut en overdr ive lse at « Nidars Kist e» er e n av severdighetene på uts tillingen, og vi synes derfor vi kund e ofre den ,en ekstra omtale i vårt tidsskriH hvor ,leserne har både sa ns og interesse for a ll e ,gode påfunn og a ll vakker ,dekorasjon.
~EAD•MIXE~
MASKINER
for Bakerier, Konditorier og N æ ring smiddelbranchen o. I.
Telf. 22915 - OSLO
Jacob Schjølbergs
Maskinagentur
Centralbankens Gaard , inng. T oldbodgt.
Berliner Konditoren-Messe
14. - 171 oktob er 1930.
I Be rlin ;ka l d e r so m ovenfor ne vnt hold es en sfo r messe fo r konditore r fra 14 - 17 oktober d · å i sa mtli ge hall e r av de n Zoo logisc h e GartenM esse n foranstalt es av Berliner-konclito r ernes forening og Ber ! in s ba kermes tr es foren in g.
Messen vi l gi e n ov-e rsikt over den nuvære nde tekniske ind us tr is utvikling på baker- og konditorv irksomhetens område. Samt idig bl ir der forskje lli ge fag uts tillinger, så ledes viser en fagutsti llin g fr a B,erhne r- kond itorern es fagsko le, hvad den tyske fagsko l e er istand til å yde.
Berliner -konditorernes læ rlin ge r deltar også på messe n med en kollektiv utstil ,lin g.
Av meget stor int eresse for fagfo lk d er, blir lw nkurransen om det nye bakv erk.
I me get store dimensjoner vil denne gang eler Zweckver band der Berlin er Backermeister optrekk e sin imponere nde fagutstilling.
Så ledes vi l d en besø ke nd e ha an ledning til å kunne vin ne ma,nge ny e inntrykk, som vi l være av uvurder li g nyHe, særlig for hans forretning
M e n for å forbinde el et be hage l ige med el et nyttige, så h ar rn esse lede ls·en også d enn e gang sø r get for de utenlands ke g j este rs pro g ram på en s li k måt e, at de vi l få mest mul ig utbytt e av .opho ld et
D ette tre d ages op1h olcl i Berli n i de hes te h ote ll er , med frokost, servering, drikk e penger, mi,dda g i el e fo rn emste Ber lin err es taur an t er, afte n i bek je nte vinrestaurant er - en utflukt til Potsdam, rundfart i a u fos, besøk i to berøm te Ber liner-teatre på to aftener, dernæst bese ,det s torslagn e « Haus Vaterland », og u-t til Tempe! ,hof flyvehavn, hvor kond it orerne får en flyvetur over B erlin - a lt dette koster kun 74 tyske mark.
Billett h eft e fåes ved henve nd else til M esse byrå et, Berlin S. 0. 36, Wrangelstrasse 87, hvor også ytterli ge r e oplysninger kan erhoJ.des
SUN FORSI.KRINGS SELSKAP LTD A/s ~T~~?gfc; VERDENS ~LOSTE BRANDFORSIKRINGSSELSKAP
GENERALAGENT A AANON CEN DRONNINGENSGT. 2.,6 FOR NORGE v OSLO. TELEF 2-1839 •
