Bedriftssammenligning. Bakerpulveret i konditoriet.
Litt om perer.
t Oscar Steen, Kobenhavn.
t Kasper Andresen, Gjovik.
Diabetikeroppskrif t.
Kurs p& STI.
Reinhold Dsrffer 60 6r. Vi gratulerer.
Bedriftsskonomi, driftsregnskap etc.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges
Conditormestres
Landsforening.
Bladstyrets formann
Hugo Tobiasson. Trf. 41 55 45.
Bedaktlr og forretningsfprer overrettssakf/rer
Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann:
Odd Erichsen.
Sekreter : O.r.sakf/rer
Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Kakeformidlingen har nA vrrt igang et par &r, og man kan se hvordan systemet har virket i praksis. Selve den tekniske ordning av formidlingstjenesten har vist seg A fungere bra. Det samme kan man si om den internasjonale kakoformidling. Ogsfl denne har kommet frem til et tilfredsstillende system som i praksis har vist seg hensiktsmessig. Formidlingene gAr ghtt og antallet reklamasjoner p.g.a. for sen levering o. l. har vrert ubetydelig i forhold til antatlet bestillinger. ly'oe kluss me man selvsagt valre forberedt pfl innen en virksomhet av denne art.
For formidlingens kontor har det vrert atskillige problemer e lose. Regnskapsmessig viste det seg vanskelig Fr finne frem til et hide betryggende og lettvint opplegg. Bokholderiet ,har sflledes blitt lagt delvis om hele to ganger. Man er imidlertid nfi kommet frem til en kombinasjon av gjennomskrift og vanlig dohbelt bokholderi, som forh6.pentlig ogsi i det lange lop vil vise seg A dekke behovet. Utenlandsformidlingen skaper selvsagt atskillig arbeide, ib6,de med utenlandskorrespondanse, valuta-sporsm&l osv. osv., men dette er neppe til fl unnge.
Pfl ett punkt svikter imidlertid opplegget av kake,formidlingen. Omsetningen, s&vel innenlands som internasjonalt, er alt for Iiten. Selv om man ser pA formidlingen som et service-tiltak, mA man ha lov til fi vente stsrre omsetning. Det er imidlertid ikke tvil om at dette fsrst og fremst er et sporsmfll om A gjore forrmidlingen mere kjent. trn del medlemmer har lokalt gjort meget pA dette omride, og det var e onske at flere effektivt kunne bidra til saken ved A ta med kakeformidlingen i sin reklame osv.
En landsomfattende reklamekampanje var selvsagt i hoy grad onskelig, men hertil kreves en okonomisk innsats som formidlingen beklagelig nok ikke kan makte. Det anbeides nA med en reklameplan sorn bygger pfl en komrbinasjon av reklame for den enkelte bedrift og kakeformidlingen. Det ville vare i hApe at medlemmene viser sA stor interesse at en slik plan lar seg realisere. Forholdet er jo at det tekniske opplegg kan tAle en mangedob,belt omsetning, uten at dette vil medfore en vesentlig stigning i utgiftene.
Et ledd i arheidet med i gjore purblikurn kakeformidlings--minded, er A yte forsteklasses service. SAvel formidlingens kontor sorn en rekke av medlemmene har her lagt ned et verdifullt arbeide, som utvilsomt mange kjopere har satt stor pris pA. Det er sAledes ikke sjelden at man fAr brer, ,fra fornoyde kunder som er imponert over den service de har fett. \ri gjengir et slikt brev:
<A. Hamstad, Namsos.
Jeg vil gjerne gjennom Dem rffl sende Kakeformidlingen min beste takk for en rhelt fantastisk service. Jeg ventet min mor hjem fra Amerika med en lastebAt, og det var oppgitt at denne skulle komme
}IED VARE IO NYE BAKEMASSER
STYKKER
MANDEL BAKEMASSE (Kransekakemasse)
inneholder 4O/e mandlet,60/6 sukker og eggehvite.
PERSIPAN BAKEMASSE (Kransekakemasse)
inneholder 40/6 mandler og aprikoskjerner og 60/6 srt.lr.ker og eggehvite.
Pris pr. august 7960:
MANDEL BAKEMASSE (Kransekakemasse)
1 kg stykker i pollyfilm:
Kart. d 10 kg. ..... kr.5.80 Pr. kg > d 5kg. > 6'00Pr.kg
PERSIPAN BAKEMASSD (Kransekakemasse)
1 kg stykker i pollyfilm:
Kart. d 10 kS
kr.5.00 Pr. kg > e 5kg. >> 5.20 Pr'kg
MANDEL. BAKEMASSEN o8
PERSIPANBAKEMASSEN
Gir stabil Produksjon
Godt kakeutvalg
Gode kalkyler
Ingen oppveining
YLre ualsede masser gir bedre holdbarhet og mere marsipansmak !
BAKEMASSENE er valset, rystet og tilsatt eggehvite til sproytekonsistens og er ferd,ig til bruk lra kilospakningen-
BAKEMASSENE fremstilles av de beste rAstoffer under noyaktig kontroll av produksjonen.
Ybre Bal@mosser kan anvendes i alle de resepter vi tidligere har sendt ut pdL M and,el,- og Per sipan-B akemasse.
Ansker De ytterligere opplysninger om massene og bake-resepter, st6r v6rt nye konditor- og bakelaboratorium til Deres tjeneste.
Gonntgrt g 60 dcs feictng med frnul ,oectafzap
Detl 17. og 18. juli feiret tr'innlands Baker- og Kondi-Suomen Leipuriliitto r.y.60 6rs I den anledning var det sendt innbydelser til respektive nordiske baker- og konditorforeninger og det internasjonale konditormesterforbund, hvis preii-matte frem en dag for tidlig etter spesiell anmodning fra det finske vertskaP.
Samtlige gjester ble mstt av finske kolleger p5. de respektive ankomstplasser, enten man ni innfant seg med fly, bit eller buss, og ble sA geleidet til de utsette lste klasses hoteller hvor det var bestilt plass. P5, hvert av varelsene sto en vakker blomsterbukett hvortil det var festet et velkomstkort undertegnet av formannen Tauno Viiyrynen og sekreteren Martti Talvia.
Etter en hvilepause pi hotellet, samledes de ankomne gjester med forbundets styre til en hyggelig aften pA restaurant Royal, hvor gjensynets gleder ble feiret til hngt ut i de smf, timer.
Sondag morgen kl. 8.30 avla en stor skare av forbundets medlemmer sammen med de utenlandske gjester besok pi en av lfelsingfors' storre gravlunder hvor det ble nedlagt blomster p5. tidligere formenns graver - foruten at man foretok kransepilegging p6, minnesmerket over falne helter fra znen verdenskrig, samt pA Marskalk Mannerheims grav.
til Bergen 2. mars, som er min mors fsdselsdag. Jeg oppga til Kakeformidlingen rederiets navn, agenten i Bergen, bfltens navn, ankomst Bergen og rbestilte en kake med pAskrift til fodselsdagsbarnet.
Bflten ble omdirigert og ,for ovrig sterkt forsinket, den kom ikke innom Bergen, men kom forst 10. mars til Oslo. Noen timer etter at rnin mor var kommet til sitt hjem der, kom det et ,bud med en meget god og meget pen kake og avleverte den ved doren.
\ri var alle meget imponert over en slik service, og jeg vil be Dem la takken gf, videre til rette vedkom,mende.
Med vennlig hilsen B. F.>
\/i lar gjerne takken gfl videre, <<rette vedkommende> er i dette tilfelle foruten A. Hamstad i Namsos, Bastian Reimers, Bergen og G. Mollhausen, Oslo.
^. Blant sjafolk i utenrihs fart har systemet fAtt Ilere faste til'hengere, og det er ikke sjelden de Str uttrykk for at det er meget vellykket med en kake som hilsen til fodselsdager og andre anledninger. En sjomann skriver sateaei:
<Sendte for en tid siden en kransekake til en gobursdag i Tromso, og jeg vil hermed komPltmentere b&de Kakeformidlingen og Kranes Konditori i Tromso med at kaken gj6rde stor lykke.,
Samtidie
So,n *n" fulgte en ny bestilling. honklusjon kan man si at vi har et opplegg til en service-organisasjon som kan me til fl bety meget god reklame for lrele men det hele ma si ares mere
Skal tj en srn hensikt, e S ik a kjent hvis edlemmene K. Be. rnere igjen for sin innsats.
Kl. 10-12 var det mottakelse av gratulanter i den store aula i Colombian Kahvi Oy:'s kaf6 i <Rautatalo>. Ifer var det som en velkomsthilsen full konditoriservering av kaker, kaffe og leskedrikker. Forbundets styre ble overrakt en masse blomster, gaver og adresser, og det ble holdt flere gode taler. I{1. 13 var det sammenkomst i de Vitenskapelige Samfunns Bibliotek's store motesal, hvor det var samlet ca. 300 mennesker.
Formannen, Tauno Vii"yrynen, onsket den store forsamling velkommen i velvalgte ordelag. Et 8-manns orkester spilte forst flere nummer, deretter ble det foretatt utdeling av fortjenstemedaljer. Blant de utvalgte var: presidenten i den Internasjonale l{onditormesterunion, Pierre Massar, John Mollhausen og Kaare Nordby. Det ble ogsdL utnevnt flere nye aresmedlemmer. Etter et sang- og musikkprogram fulgte s6. et foredrag av direktor Seppo Laurila om <<Brtjdets plass i det moderne liv>>. Foredraget var meget interessant og tankevekkende.
Forts, neste sid,e
Ozsta €rrtrf"hzirtrt ol s
Lillehammer, lll.: 51 361
Spesialilel: ESKER og BREII ril bakeri og konditori
Slandardslorrelse, lagervare, omg. levering
Sverigcsgt. 15 Oslo
Tclefon: 68 00 55
Mottar all slags vask
Spesia lif ef .' BAKER OG KONDITORVASK
T. VcigrAnen d,pner motet
Etter lunch kl. 14,45, gitt av Raision Tehtaat Oy i Restaurant <<Lido>, den nyeste kaf6 i l(onsernet Vdyrynen & Co. A/S, tok man det med ro om ettermiddagen og mottes til festsup6 kl. 19,30 i Fiskartorpet. Sup6en ble en uforglemmelig opplevelse.
Neste dag msttes man kl. 10,00 til en deilig b6ttur i skjergS.rden. Den vakre skjarg6rdtur med bevertning ble gitt av S. W. Paasivaaran Margariinitehdas Oy. Turen tok hele 3 timer og man ble servert s6vel leskedrikker, som smorbrsd og kaffe ombord. Allikevel var lunsj neste post pf, programmet da vi kl. 13,00 gikk i land p5. Brandti og samlet toget inn p6, det derverende <<Casino> hvor vi var A/S Vasa Angkvarns gjester. Hjemturen til Helsingfors foregikk med busser. Men vi var enn6. ikke ferdig med sjoen for den dagen. I(1. 19,30 ble samtlige utenlandske gjester hentet foran sine respektive hoteller og kjort til havnen hvorfra vi la ut med motorbit til restaurant <Walhalla> som ligger p6 en holme ute i fjorden og er innredet i et gammelt festningsverk. De gamle kasemattene var omdannet til en original og meget morsom restaurant under jorden. Det er tr'innlands Turistforening som driver restauranten, og sannelig representerte den litt av en severdighet. Pi <<Walhalla>> vanket det middag, og desserten ble servert i uthugne isblokker. En isblokk forestilte en stor kanon som skulle symbolisere festningsanlegget som vi i realiteten befant oss i, en annen isblokk forestilte 2 store svaner med lange halser, et virkelig kunststykke i isuthugging som frydet en gammel konditors hjerte, Selve desserten var vaniljeis med frukter a la snemus eller Tutti Frutti.
Si var det offisielle jubileumsprogram slutt. Men dermed var det ikke over for det. Neste dag, tirsdag 19. juli, var det mote i Nordisk I(onditormesterforbund under presidenten John Msllhausens dyktige ledelse. Det foreli intet sarlig program til behandling, men vir resolutte president innledet til en interessant diskusjon hvorunder det ble luftet meninger fra alle medlemslandene. Forbundets erespresident, Th. Ilansen fra Danmark, ble av John Mollhausen minnet i velvalgte ord som forsamlingen pihorte st&ende.
Forbundets -lEreskjede, best6ende av de respek- tive medlemslands emblemer, ble i sin tid tildelt v6.rt
J. Mollhcrusen rnottar hederstegnet
danske aresmedlem Th. Ifansen i Charlottenlund, som den fsrste til 6, bere denne aresbevisning. Forbundetg president og styre, hadde n6. underh&nden innstillet undertegnede til i bare denne utmerkelse. Kjeden vil bli overrakt ved en senere anledning. Undertegnede blg meget overrasket, men selvfolgelig dypt takknemlig, om jeg enn synes at en slik @re er ufortjent. I{t. 13,30 ble deltakerne i det nordiske I(onditormesterforbunds mote hentet i busser og kjort til Tauno Viiyrynen og frues vakre sommerbolig <Rauhala>>, beliggende ca. 3 mil fra Helsinki ved I{yrksliitt. Vertskapet hadde innbudt n@rmere 70 personer til en finsk <<sauna>>, dvs. finsk badstue. Det ble en str&lende ettermiddag. Ved en etterfolgende middagsom ble holdt i gamle fru Viiyrynens villaoverrakte direktsr Dawes med velvalgte ord, pi vegne av samtlige norske deltakere, en stor og vakker blomsterbukett til fru Viiyrynen jr. Gamle fru Viiyrynen, som narmet seg de 80, var strelende kjekk og holdt en meget ansliende velkomsttale. Ilennes bordkavaler under middagen var Pierre Massar, og da fru V6yrynen var dyktig b6de i tysk og fransk, gikk samtalen mellom de to aldri i sti. Den elskverdige tilstelning ble en uforglemmelig begivenhet. Onsdag 20. juli bod programmet pi sightseeing-tur i byen. Jeg skal si at Helsinki har forandret seg pA. de 10 Ar som er gitt siden det finske forbunds 50-&rs jubileum, som jeg ogsi var s& heldig & fi lov til 6. delta i. Vi besf, ogsi flere av byens stsrre konditorier og deres verksteder. Det var meget b&de & se og lere. Spesielt la jeg merke til at det fantes en god del nytt utstyr som enn6. ikke horer med til det vanlige utstyret her hjemme. Men stort sett m6 man vel si at vi her hjemme p& Berget ikke har noe f, fsle oss beklemt over. Det si ut til at det hersket liv og rore i de forskjellige bedrifter og at vire finske kolleger hadde nok 6 henge fingrene i.
Som avslutning pi v6rt <<fem dagers eventyr>> i Finnland, arrangerte Finnlands Baker- og Konditormesterforbund en avsluttende lunsj for oss i restaurant <<Royal>>hvor det hele ogsf, begynte.
Vi, norske deltakere, har alle bare 6n mening om oppholdet og vil gjerne alle som en pi denne miten f5 9i uttrykk for v6.r dyptfolte takk overfor vire finske verter.
Hjertelig takkl Hugo Tobiclsson.
Ogsrfl for konditorier
Bernt Ankersgate 6, Oslo
Telegramadr.: (Kaf f etorger>>
Sentralbord 426955
Blant del.takerne aer tst i, forgrunnen ti,l h,oyre J. Mollhausen i, samtale med, Kao,re Norilby. Bak d,em d,irektot" DcLxDes
ItIODELL }IB
HELAUTOMATISK
o skjerer hele bradet med 6n gang
o gir jevne skiver med glatte flater
. er enkel i betjene og lett i holde ren
o egner seg utmerket til skjering av slankebrsd som torkes i ovn
o sir et minimum av svinn
Benytt et spesialfirma - da er De sikfterl
Vi har mange drs erfaring.
h = Ii Eb b tr H E rtf E a
II/EIll,Tlfrfllll 9fandard
FRYSEKABINETTER
med II0, I80 og 270 liter rominnhold
Frysekobinellene er beregnet for oppbevqring og solg ov iskrem og desserl-iser. Egner seg ogs6 ulmerket som hiemmefrysere for molvorer.
Kobinettene er hensiktsmessig utformet med to-delt plostlokk, og er forsynt med trinser. Stondord goronterer riktig konstruksion, med beste kvolitet i olle deler, isolosion og kiolesystem. Vi sender Oem gierne brosiyrer med priser og utfarlige opplysninger.
1. Rduarelager.
Hvetemel
%Jbb/%/,-
LARVIK
SENTRALBORD : 44 00
TELEGRAMADR.: "M@LLENE,
CJlaoornlogn og fogn rngnufr.oP
Lagerets primere oppgave i en produksjons-
rift er 5r vrere en tjenesteytende avdeling. En mann bor vrcre ansvarlig for lageret. Etter bedriftens storrelse kan dette vrcre en heldagsjobb eller man kan kombinere lagerarbeidet med annet arbeide ved de mindre bedriftene. Hensikten med lageret er:
a. A sorge ,for tilstrekkelig med materialer.
b. A sorge for at minst mulig kapital legges materialer.
c. A sorge for skikkelig opp'bevaring.
Et lagers funksjoner er:
a. N{otta ,materialer til lager.
b. Bokfsre innkomne materialer.
c. Lagre materia,lene.
d. Vedlikeholde Iageret.
e. Utlevere materialer.
f. Koordinere lagring med materialkontrbll.
I\Iaterialenes andel i det ferdige produkts salgspris utgjor ca. 50 %, og dette tilsier at en mA legge vesentlig arbeid i materialpolitikken til et bakeri og konditori. Dette felt bor absolutt vies stsrre interesse enn tidligere, for her har en rnuligheter til innsparinger ved en effektiv material-kontroll og et noyaktig lagerregnskap.
Rflvarelager,et mA plaseres slik at det ligger mest mulig sentralt til for alle avdelinger innen konditoriet. En mfl ogsfl huske pfl at mottaking av varer utenfra ,bor vrere ,lettvint. Det er en fordel bare fl ha ett lager fremfor fl desentralisere lagerrommene. I\{an vinner da bl. a. folgende fordeler:
Frerre folk pi lageret.
Bedre kontroll med lageret. Krever vanligvis mindre lagerplass.
Mindre lagerbeholdninger.
Nir det gjelder innredning av lageret, Lrsr en sorge for at hver sort har sin rfaste plass i hyller, skuffer eller pA rbenker. Man mA forst og fremst skape orden og oversikt pi lageret skal en kunne kontrollere materialsvinnet og lette uttaket. Videre bor plassutnyttelsen i lageret vrcre god. Det finnes mange praktiske hylleseksjoner fl fA kjopt ferdige, og disse kan med fordel benyttes av rhaherier og konditorier.
2. Lagerregnskap.
Lagerregnskapet er en registrering av bedriftens beholdninger og beholdningsendringer av rimaterialer, brensel, drifts- og vedlikeholdsmateriell, reservedeler, emballasje osv. Lagerregnskapet utgjor en viktig del av en bedrifts regnskapsordning.
Som folge av at baker- og konditorbedriftene har et lager, vil de ha et naturlig behov for et tidsmessig lagerregnskap. Dette ikke bare av hensyn til bedriftens rbokfsring, men ogsi av hensyn til dens produksjonsplanlegging, og for at arbeidet ikke skal stoppe opp og fordyres p.g.a. materialmangel. Hensikten med'foringen
O-cnEM.IAPoRAToRIUM os Lo
Centralbord 68 34 7l - Telegr.ailr. .Stormlabor'
BakeriartiklerSpesialitet: Essenser
Vi anbelaler idag: Krempuloer elt stra kaalitet
NPtteoljepastaRen naturnare
Krydderier
NIeget dobbeltarbeid vil unngfls. oKt OI(I KRYMMET Oslo Kiemiske lndustri I L'org & Glau*n N/€RINGSMIDDELFABRIKK
av et lagerregnskap er bl. a. at en til enhver tid skal hunne vite om en har nok materialer til den planlagte produksjon, og vite nir en mA foreta etterbestiLlinger av rnaterialer, hvor en kan ffl kjopt materialer rbest og billigst, osv. Ved hjelp av et godt lagerregnskap har en mulighet for 5r kunne foreta en riktigere disponering av den kapital som er rbundet i bedriften. Samtidig vil en l.uroe oke kontrollen med hva som ger inn og ut av lageret. Svinn og tap, som en ellers vanskelig vil kunne oppdage, kan konstateres ved hjelp av lagerregnskapet. Ved opplegg av et lagerregnskap mi en ta hensyn til visse momenter. Det skal i videste forstand gi opplysninger som kan fore til et mest mulig effektivt arbeidende lager med minst mulige investeringer og kostnader. Bl. a. bor det av et lagerregnskap gfi frem hvilke materialer som trenges, hva som til enhver tid befinner seg pA lager, osv., osv.
Lagerregnskapet kan fores pA forskjellige m&ter, avhengig av bedriftens storrelse. Regnskapet kan fores i innbundne boker, pfl lose blad eller p6r kort, eventuelt som hylle- eller stablekort. Den enkleste form for lagerregnskap er bruken av <hylle> eller <stablekort>, og dette vil i de fleste tilfelle passe best for baker- og konditorbedriftene. Etter at lageret er ryddet og ordnet, slik at hver enhet har fitt sin bestemte plass i en reol, en hylle, en skuff eller i en stabel pfl gulvet, plaserer man lagerkortet pfl trryllen hvor gjenstanden er lagret. Lagerkortet bor gi opplysninger om folgende:
a. Gjenstandens betegnelse.
b. Innkjopskilde.
c. Innkjopspriser og -vilkflr.
d. Minimums- og maksimumsbeholdning.
Dessuten hor det vrere rubrikker for dato, henvisninger, <<inn>>, dvs. okningen av beholdningen, (<ut>), dvs. minskningen av beholdningen og <<beholdning>, dvs. den til enhver tid gjenvrcrende beholdning, samt en tekst- og anmerkningsrubrikk.
I rnindre bedrifter hvor det ikke er engasjert en spesiell lagerfunksjon&r, men hver enkelt svenn selv tar ut materialene fra lageret, rn6r vedkommende svenn notere pfl lagerkortet nir han tar ut materialer av vedkommende sort, i tekstrubrikken notere hva materialet skal nyttes til, hvor meget rhan har tatt ut, hva beholdningen nfl skal vrere i stk., kg, Iiter osv. og sette sin signatur i kolonnen lengst til hoyre. Ved materialinngang kan lagerkortene hensiktsmessig ajourfores nf,r materialene er kontrollert og sammenholdt med inngangsfakturaen, dvs. nflr materialene legges pfl sine bestemte plasser i hyller o. l. pA lageret. Pi grunnlag av lagerkortenes rubrikker for uttak, kan en lett summere opp hvor stort det faktiske materialforbruk har vrert. Dette, sammenholdt med forretningsregnskapets konto for materialforbruk, vil vise svinn, vrak og forbruk av ikke lagerforte materialer.
Pf, lagerkortet kan det som nevnt foran vere satt opp en rubrikk for minimums,beholdningen av vedkommende materialsort. Nflr berholdningen nrcrmer seg denne grense, m6r en foreta etterbe-
stilling av materialer. Lagerregnskapsforereq som har den daglige oversikt over materiairnengden, underretter da mesteren eller den sonr er bemyndiget til A foreta materialinnkjoi' Regnskapsfsreren rfor lageret bor i sitt regnskap gjore en notat orn hvilke materialsorter som e; i bestilling. Dette kan gjores ved at man pi vedkommende lagerkort fester en <rytter>. En kan f. eks. ha en datum-skala sverst pA kortet fls1 <<rytteren> festes ved den dato da varen skal leveres. NIan kan altsA straks se hva som er i bestilling og om leveringstiden overholdes. Materialene utgjor ca. 50 /o av salgsprisen for de ferdige varer, og det er derfor viktig fl ha et godt lagerregnskap for A l<unne ha kontroll med svinn av de forholdsvis dyre rflvarene. Lagerregnskapet er altsfl et viktig hjelpemiddel for dri,ftsregnskapet, samtidig som det letter kontrollen med lagerverdiene og arrbeidet med vareopptellingen ved avslutningen av forretningsregnskapet. Man kan ikke vrere omhyggelig nok nflr det gjelder omtanken for lageret.
9)ndrtfl.aaommen1igning at midde[ tt[ olzt pcodulzLitotLeL
Ved konsulent Eilif Backer Roed, Sfalens teknologiske institutt.
Generelt kan man definere en bedriftssammenligning som en spesiell metode eller teknikk for utveksling av erfaring og informasjon mellom forskjellige bedrifter innenfor samme bransje. Det er hensikten og formAlet med alle bedriftssammenligninger at de skal tjene som et hjelpemiddel for bedriftsledelsen ved 6 skaffe til veie tallstorrelser sorn kan gi en indikasjon p& bedriftens relative okonomiske suksess og/eller dens relative effektivitet i utnyttelsen av ressursene. FormAlet er m.a.o. fl gi bedriftsledelsen, gjennom en okonomisk kartlegging av en rekke ensartede bedrifter, et bedre grunnlag 6 bygge sine okonomiske disposisjoner pi.
Vanligvis gjennomfores bedriftssammenligningen pi den mfiten at en rekke bedri'fter innenfor samme ,bransje gir visse onskede statistiske opplysninger (,f. eks. regnskapsdata), utarbeidet etter ensartede retningslinjer, til en spes'ielloftest noytralinstitusjon. Her blir materialet bearbeidet og stitlt opp i tabeller. Hver enkelt bedrift kan sfl sammenligne sine spesielle tall med tilsvarende tall fra de ovrige bedrifter eller med sflkalte normtall for vedkom' mende bransje. Disse normtall vil som oftest vrcre gjennomsnittstall som angir normalstorrelsen for viktige bedriftsokonomiske forfrold, Forts. side 149
Billedlorklaringen
mangler dessverre ogsfi denne gang. Vi er klar over at meget av verdien ved bildene faller bort sammen med teksten. Men hva skal vi gjore niLr Sveits ikke leverer etter avtalen? Vi kan ikke annet enn kreklage.
SITT
FRYSE.
ROIUI
hevder ekspertene.
De er sikkert klor over fordelene med frysing ov bokervqrer!
Er De ogsd klor over ot det er et
lEHMTUHL
FRYSEANTEGG
som gir mest for pengene?
Etter drs intensl orbeid kon vi presenlere v&re nye fryseelementer pd det norske mqrked.
Automotisk ovtining.
2 oonoer r daonet fiernes olt rim oulomolisk fro elemenfene.
En'ko-ntrolltovl6 gioi det kiedelige og lidskrevende orbeidet uten ot De behover 6 tenke pd det.
Sik-sok ror.
Kiolerorene er plosert slik ot intet rar ligger i slogskyggen ov rdret foron. Luften som presses giennom elementet settes, turbulens og kommer i beroring m-ed raroverfloten, som ogsd er storre do ontoll ror er aket.
Korrugerle finner (bolgefinner).
En balgefinne tor ikke storre ploss enn en retl finne, men hor odskillig storre overflote.
Mindre omfong.
Sik-sok rsrene, balgefinnene og den forokede roroverflote gir et mere effektivt'element, som-tor mindre ploss. Deres fryserom f6r storre nyltbort volum. - Det betyr lovere pris pr. nedklalt mr.
Automotisk ovlining gir olltid rimfrie elementer som er like effektive 6ret rundl. Kbmpressoren vil oldri bli overbeloslet :g stromforbruket reduseres.' Disse og flere fordeler gir Dem et fryseonlegg som ligger 6r foron utviklingen ndr det gielder driftssikkerhet og alionomi. De somme fordeler oppndr De med et Lehmkuhl kioleonlegg.
Det er det De beloler for ved & instollere et LEHMKUHL-onlegg. ITIIIIII III!IIITITII IIIIIII I
Til Lehmkuhi, Postboks 1361, OsloV. : Send meg nermere opplysninger om I ! Lehm[uhl lioleonleoo I u Lehmkuhl fryseonlegg. r
Statens teknologiske institutts,bedriftsokonomiske avdeling har for terminen 1960/61 bl. a. planlagt 6 arrangere disse kurs i Oslo:
1) 12.--17. september 1960. Heldagskurs i ilri,ftsregnskap. Kursets varighet: 40 timer. I(ursavgift inkl. utgifter til materiell: kr. ?0.-. Innmeldingsfrist: 28. august 1960.
2) 10.-14. oktober 1960. Heldagskurs i kontororgani'sasjoro. Kursets varighet: 30 timer. I{ursavgift inkl. utgifter til materiell: kr. 60.-. Innmeldingsfrist: 25. september 1960.
3) 1.-22. nouember 1960. I(veldskttrs i betl'rtftsokononxi' 1. Kursdager: tirsdager og torsdager i nevnte tidsrom. Varighet: 20 timer. I{ursavgift inkl. materiell: kr. 50.-. Innmeldingsfrist: 15. oktober 1960.
4) 16.-21. id,nuar 7967. Heldagskurs i il'riftsregnskap. Kursets varighet: 40 timer. I(ursavgift inkl. materiellutgifter: kr. ?0.-. Innmeldingsfrist: 2. januar 1961.
5) 13.-22. lebrua|' 7961. I(veldskurs mandager, onsdager og fredager i nevnte tidsrom i beilri,ftsokonomd f. Kursets varighet: 20 timer. I{ursavgift inkl. materiell: kr. 50.--. Innmeldingsfrist: 28. januar 1961.
6) 74. Iebruar-?. n1,ars 7961. Kveldskttrs i kontororgandsosjoz hver tirsdag og torsdag i nevnte tidsrom. I{ursets varighet: 30 timer. I{ursavgift inkl. materiellutgifter: kr. 60.--. Inmmeldingsfrist: 28. januar 1961.
Kursene i bedriftsokonomi I gir en relativ elementrcr innforing i de mest aktuelle bedriftsokonomiske problemer som de mindre hflndverks- og industribedrifter moter i sin daglige virksomhet. I(urset er tilrettelagt for h6rndverksmestre, Iedere av mindre industribedrifter og for andre som arbeider med bedriftsskonomiproblemene i slike bedrifter.
Kursene i driftsregnskap er serlig viet mindre og mellomstore hAndverks- og industribedrifters interne bruk av legnskapstallene. En kan nevne beregning av l(ostnadstillegg (driftsprosent), timepriser, kostnadskontroll, kalkulasjonsprinsipper, lonnsomhetskontroll m. v.Kurset er tilrettelagt for ,hAndverksmestre, ledere av mindre industribedrifter, kalkulatorer, kontorledere, verkstedsledere m. fl.
Kursene i kontororganisasjon omfatterforuten organisatoriske sporsmAlogse orienteringer omkring de,vesentligste kontor,funksjonene, f. eks. korrespondanse, arkivering, ordre-, fakturerings- og inkassorutiner, regnskapsarbeidet, bruk av kontortekniske rhjelpemidler, kontorteknisk rasjonalisering m. v. Kurset er tilrettelagt for de som har kontorarbeid i hfindverks- og mindre industribedrifter.
En kan ofte ffl inntrykk av at mange av de merkantile og bedri,ftsokonomiske arbeidsoppgaver i hflndverks- og mindre industribedrifter er noe forssmt.Da alle 'bedriftsledere b,urde vrcre interessert i i forbedre sin bedrift, hoyne produktiviteten, gjore den mest mulig konkurransedransedyktig og til en sikker arbeidsplass, er ,det absolutt nodvendig at bedriftsledelsen ogsi tar tilborlig hensyn til de merkantile og bedriftsokonomiske funksjonene. Hensikten med de kurs som ,her er nevnt, er i friske litt opp pfl kunnskapene, gi praktisk veiledning som kan komme hfrndverks- og de mindre industribedrifter til gode i deres daglige anbeid. I noen utstrek-
QiL o* p@cec I konditoriet 'blir denne frukt svcrt ofte anvendt til pynting av kaker. Sukrede frukter, enten de er farvet rode eller har beholdt sin naturfarve, er meget virkningsfulle pA en kake. Man soker ut pene, tcmrmelig faste, like store prerer, skreller dem, deler dem i to og tar 111 kjernehuset, noen sorter kokes ogsfl inn trrele. Da skrelles prerene, kjernehuset tas ut uten fi dele frukten og stilken skrapes av. Derpfi lcgges de straks i koldt vann, for at de ikke skal bli morke utenpA. Mange svovler ogsfr prerene, dette er vel litt mere arbei,de, men det lonner seg ogsfl, fordi fruktene blir sA pene og hvite. Svovlingen foregAr pA den mAte at nran legger de skrellete frukter p& halmmatter, derpfl stilles disse i en jernkasse, under mattene tennes svovelen. Man lar fruktene bli i l<assen en stund, etterp& Apnes kassen og prcrene legges i friskt vann. Vannet byttes av og til inntil svovelsmaken er forsvunnet. Men man kan naturligvis unngfl svovlingen og benytte en annen fremgangsmflte. Fruktene blanoheres etter at de er skrellet. De blotkokes i svakt kokende vann, om p&rene er blitt jevnt blote, ser man best ved proven med strikkepinnen. Slipper de p,nnen lett er de blanchert. Nfl legger man fruktene igjen i kaldt vann, tar dem opp og Iar dem lope godt av og legges natten over i 18o sukkeropplosning. Neste dag has prerene p,fl et dorslag og lar sukkeret lope av. Sukker,opplosningen kokes opp og tilsettes litt sukker hvis det er nodvendig. Neste dag kan man la fruktene fi et oppkok i opplosningen. NA fylles de i rene bokser eller glass og overhelles med 20o sukkervann, skrues eller korkes igjen og kokes sir i vannbad 20-25 minutter. Til beleggfrukter behandles prerene pfl sa,rnme mAte. De skrelles, kjernehuset fjernes, blancheres og legges i sukkervann. Den r.'idere fremgangsmflte er som vanlig og 'behover vel ikke ,beskrives.
CD'"6 nLtlrnco p p s6cfl :
Sjoltoladekake.
250 g delfafett
125 g diab.kakao
I aoo r Lbb
Ror sjokoladen ut i floten, bland den med litt vann og ror i smeltet fett, litt om gangen. Pisk eggene med opplost sotningsstoff og bland det i tilslutt. Kle en kakeform med smorpapir. Fyll blandingen i formen og bruk diabetikerkjeks som mellomlag.
ning kan kursene folges opp med individuell veiledning i bedriftene.
De som mitte vere interessert i e fe n&r,mere opplysninger om et eller flere av de nevnte kurs, kan skrive eller ringe til Sfalens teknologiske institutt, Akersun. 24 C, Oslo, tlf. 33 08 80, ftuoretter instituttet uil sende kursplaner og innmel' dingssk jemaer.
DE MAFETT
Aag siokol.a)eooeztzekfr,eC selo og s?az skaCten !
SIGURD ECKLUND
0sr0
BEDRIFTSSAMMENTIGNING ... Forts. fra s. 146 f. el<s. finansiering, formues- og kapita'lforhold, kostnadsforhold, ytelse, avkastning osv.
Gjennom sammenligningen vil ledelsen i den enkelte hedrift fi verdifulle holdepunkter orn hvordan hans lledrift arbeider i forhold til andre bedri,fter innen santlne hransje, alts$r om bedriftens stilling vis a vis konkurrentene. For den enhelte bedrift vil det kunne konstateres storre eller mindrc avvikelser mellom egne bedriftstall og f. eks. de norrntall (gjennomsnittstall) som er beregnet for bransjendvs. for de medvirkende bedrifter. (I mange tilfelle kan det vrre av vel sFr stor verdi i stillle egne tall opp mot gjennomsnittstall for den halvpart av bedriftene som {igger over gjennomsnittet for alle bedrifter under ett). lln nrermere undersskelse av firsakene til de fremkomne avvikelser vil ofte sette bedriftsledelsen i stand til i fi lokalisert eventuelle tapskilder ved bedriften. Det vil f. eks. r'rere lettere for bedriftslede,lsen pA grunnlag av resultatene fra en gjennomfort hedriftssammenligning 5r finne frem til feil ved innkjop, tilvirkning, salg og administrasjon. En riktig anlagt bedriftssamrnenligning vil vanligvis gi gode holdepunkter for hvor ledelsen kan sette inn det praktiske produktivitetsarbeid. IIrfaringen har vist at bedriftssammenligninger uten tvil er et meget nyttig verktoy for bedriftsledelsen i sine llestrebelser pi fi oke produktiviteten.
I de fleste tilfelle vil de forhold sorn blir belyst gjennom bedriftssammenligningen vrere uttrykt ved hjelp av for,holdstall eller prosenttall. Dette blir gjort forst og fremst fordi disse tall som regel gir mer signifikante indikasjoner pfl bedriftens effektivitet, men ogsSr for i hindre at
de faktiske bcdriftstall shal l<otnure hclul<urreutene i hende.
Visse krav ,bor varre oppfylt for trt bedriftssammenligningen skal bli sir effektiv som mulig. Det vil for det forste vrcre nodvendig at det primrcrmateriale som hentes inn fra de forsl<jellige medvirkende bedrifter er s6r ensartet sotn muligm.a.o. at materialet er sammenlignbart. Da det meste av dette materialet vanligvis blir A hente fra bedriftenes regnskaper, vil det siledes vaere av stor betydning at bedriftene bruker ensartede kontoplaner og at regnskapsvesenet for ovrig (f. eks. kalkulasjonen) er lagt opp etter ens retningslinjer. Det bor ogsi stilles det krav til de bedrifter som medvirker i samrnenligningen at de ikke avviker for sterkt rn.h.t. stsrrelse, teknisk struktur, produksjonsdybdc og produksj onsprogram.
I utlandetsrerlig da i USA og Tyskland, men ogsA i @sterrike, Sveits, Holland og Danmark -,har'bedriftssammenligninger va:rt gjennomfort i stor utstrekning. Erfaringen fra disse land er at bedriftssammenligninger har vart et meget godt grunnlag 5 .bygge pi for praktisk produktivitetsarbeid i den enkelte bedrift og for bransjemessige produktivitetstiltak. I de ncvnte land er det for ovrig vanlig at no-vtrale institusjoner forestir gjennomforingen av hedrif tssarnrnenligningen, altsi utarbeider sporreskj erna, innhcnter og bearbeider data samt utarbeider en rapport med en generell vurdering av det fremlagte materiale. Det ydes ogsi i rnange tilfelle individuell hjelp til bedriftene som en praktisk <follou'-up) av analysearbeidet. Her i Norge har det bare vart foretatt enkeltvise bedriftssammenligninger innen tekstil, kolonial og noen f& hAndverksfagvisstnok rned gode resultater. Hva grunnen kan vrcre til at vi har ligget tilbake pfi dette felt er ikke godt fl ha noen sikker formening om. Iianskje kan det vere den velkjente tilbakeholdenhet med i avgi detaljerte opplysninger om tbedriftenes okonomiske forhold. De skjerpede konl<urransefor,hold soln man i tiden fremover mfl regne med som folge av vfir tilslutning til,frihandelsornrfidet, vil forhflpentligvis fore til at ogsfl vi her i Norge fflr oynene opp f or bedriftssammenligningens betydning som produktivitetsfremmende faktor. fil slutt kan det nevnes at ved den nyopprettede bedriftsskonomiske avdeling ved Statens teknologiske institutt har man til hensikt fl gfi aktivt inn for fl fi gjennomfort bedriftssamrnenligningerfortrinnsvis innenfor hflndverksfag og rnindre industri.
Telegr. adr.: aSTAFETT> COLONIALVARER
$"lr"p uLoeceL i fzo n6"rLo cief.
Likesorn vellykkede lette og tunge sandterter, serinakaker, tarre formkaker, engelske tekaker osv. sA mfl ogsA kaker som Iages ved rhjelp av bakepulver, ha smA porer, god smak og friskhet under oppbevaring. Men mA ogsi, som ved fremstillingen av de foran nevnte kaker, vrere oppmerksom pA alle andre hrav sorn er av betydning, som f. eks. finkornet sukker, tsrt hveteeller maismel og god konsistens i rAmaterialet. Ved tilsetning av rosiner eller kandiserte frukter mA disse fsr blandingen i massen meles godt slik at de ved bakningen ikke synker ned i massen. For fl forenkle det hele blander man slike frukter i melet etter siktingen. Hvis massen er for blst vil slike tilsatte biter ogsi lett samle seg i bunnen av kaken. Man vil av den grunn skjonne at det ved koldt forar,beidede eller rsrte masser absolutt er nodvendig i ha en fast eggehvite. Bakepulveret mi hestandig siktes godt, ,helst sammen med melet, sEr man fflr den best mulige fordeling.
Mengden av bakepulveret varierer idet man ogsfl mfl ta hensyn til kakens ovrige tilsetninger. Masse med meget smsr fordrer, hvis det da ikke dreier seg om meget tunge sandkaker, som man i det hele tatt ikke anvender bakepulver i, tilsetning av stsrre mengde bakepulver enn lettere deig, dvs. deig med mindre smorinnhold. For ovrig er mengden av bakepulver alltid liten. Som minimum kan man regne 5 gram og som maksimum 10-15 gram for hver 500 gram mel eller pulver, idet man da regner med minst 3-4 egg pr. 500 gram mel. Nflr man her i beskrivelsene eller oppshiftene bare snakker om smor sir er det naturligvis intet til hinder for helt eller delvis i 'bruke margarin istedenfor smsr i slike bakverk. Man kan ogsir anvende andre fettarter, som lett lar seg fordele i blanding med smsr eller margarin, og rnan kan pf, den mAte fi kaker med bflde god smak og utmerket bakning.
Vi vil her ikke gi noen beskrivelse av satnnensetningen av bakepulveret, som er vesentlig forlbedret fra de tidligere Srrtiers arter. De kjente fahrikker pfl dette felt leverer nfl et i alle henseender utmerket produkt. Det ville derfor slett ikke vrere noen vits i & fremstille det bakepulver man trenger selv. Iln enkel blanding (f. eks. av bikarbonat og kremortartari) duer ikke lenger. I motsetning til ved vire kiente sandkakedeiger av hoy kvalitet, hvor rnan oppnflr lssheten ved stor tilsetning av egg og ved grundig skumming eller ved oppvarmning og hurtig avkjoling av massen, trenger man ved billige bakepulver- kalier bare en god binding av tilsetningene. En sterk omroring gjores illusorisk ved stor tilsetning av melk, som delvis erstatter eggene. Ved slike enkle kaker behover man bare fl blande bestanddelene (smor, sukker, egg og krydderier)
go<tt og rore det hele jevnt ut. Sfl setter man tit den oppgitte mengde melk og si til slutt ae. siktede blanding mel og ,bakepulver. Ua. n.,an blander i rnelet behover man ikke rore mere enn nodvendig for jevn fordeling, ellers vil deigen bli seig. Man mA i slike korte og lite rorte [giger heller ikhe ta for lite bakepulver. Her er det passende med 15 gram pr. 500 gram mel. ej61 man ikke det vokser ikke deigen godt nok og blir for lav. Som nevnt ,blir bakepulveret alltid tilsatt lnassen til slutt sammen med melet. Hvis det settes til for tidlig taper det lett kraft pfl grunn ny bindingen til storre mengde fuktighet. I motsetning til den tidligere oppfatning innen fagkretser av at bal<epulverets drivkraft blir betraktelig nedsatt hvis deigen som er satt i formen ikke straks skyves inn i bakerovnen, [n1 tallrike eksempler vist at et lengre opphold for bakingen, f. eks. ca. 2 timer, ikke er skadelig for pulverets virkning og kakens storrelse. Om man for var av en annen mening si kan det vel skyldes at bakepulverets sammensetning i dag, som ovenfor nevnt, er en annen enn for tyve ir siden. Men det er jo bra om man har rede p& de spesiell,e ,egenskaper som kjennetegner det bakepulver som skal brukes, da pulverfa'brikantene ikke alltid anvender samme rblanding. Av den grunn mfi man ogsA holde seg til de mengder som er angitt av produsenten. Man bsr ikke glernme A sette til litt salt i alle deiger som inneholder bakepulVer.
Altfor fast rsrte hakepulverkaker blir torre og smA. NFrr massen inneholder for lite fuktighet virker ikke pulveret godt nok. Altfor tblote masser faller under hevningen eller etter bakingen langsomt sammen. Det blir for lite porer, og disse er ujevnt fordelt. Kaketoppen blir flat, og skorpen er delr,is lost fra rnassen. En slik kake har innfalne sideflater og blir <hul> under bakingen, Pi grunn av at den faller sammen firr man lsse eller tette lag i skorpen, hvilket nettopp tyder pi blot urasse eller for ,hoyt innhold av fuktighet.
Med for stor tilsetning av bakepulrier blir kahen for lett og torr, og det gflr ut over smaken. Ogsi for skarpt stekte eller for sterkt bakte, likesfivel som for koldt bakte kaker, er tarre. Med bakepulver her,ede kaker blir som regel torrere enn andre kakedeiger som har storre fettinnhold. Kaker som blir stAende for lenge i bakerovnen mister for meget fukti$het og man fir vekttap.
Ferdiglagedc bakepulverkaker lagres helst i rom som er mere fuhtige enn torre, sA de kan beholde sin friskhet og saftighet. Hvis kaken er helt riktig laget og er fornuftig lagret, smaker den utmerket selv etter en ukes forlop.
rElo il[R6[Hlil
ti I sltlekaker og lorrrrkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, forsteklasses forkortnings' effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rorte masser. Vflrt provebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De mitte onske.
CArn atifrettez -
B,nznt te.gte. zerthme./
(Til oppklebning pl kakebrikker elc.)
Ogs6 alle sorler selvklebende etikeller
JOHAN }TIICHELET A,S
- rromresr.5b, osro
60 ac
En prektig kollega og god venn, Rein,hold Dorffer, fyller 2. septem,ber 60 &r. Ju,bilanten, soln er eldste sonn av vflrt avdode rcresmedlem Heinrich Dorffer, har i mange 5rr drevet det gamle kondritori pi Store Kongensgade 37, hvor bl. a. flere norske konditorsvenner har hatt anledning til i praktisere under jubilantens ledelse og hente med seg hjem til Norge mange gode impulser.
.Iu,bilanten har alltid vrcrt en dyktig fagmann og forretningsmann. For noen flr siden la han irnidlertid konditorfaget pfl hyllen for godt og kjopte seg en stor bondegArd, Borrevang, ved
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1895
Telefon 1321 17
Telegradr. (B U CH H O LDT"
Keysersgt. 5, Oslo 15
ESSEN SER
Hojrby pfl Skjrclland. Fodselsdagsbarnet er i dag storbonde med over 200 svin (ikke pi skogen) og en praktfull buskap. Dette var jo en stor overgang for en konditor, men med dyktige medarbeidere pi landbrul<ets omrA,de ved sin side, kan Reinhold Dsrffer i dag gfl omkring med sin kjare snadde i munnen og knortekjeppen i hf,nden og agere storrbonde p& sin vakre gflrd. \ri, hans og hans hustrus mange venner i Norge, snsker ham fortsatt hell og lykke i det nye virke.
I\{ed de beste ,hilsener fra gamle Norge. Ambassadsrert.
l-En av Kobenhavns Konditorlaugs mest kjente kolleger, Oscar Steen, dode den 28. juni i flr etter et langt sykeleie. Oscar Steen var yngste srnnn av vArt avdode reresmedlem Johs. Steen, og drev i en menneskealder sitt kjente konditori pfi Amagertorv i Kobenhavn. Oscar Steen var en organisasjonsmann og satt i sin forenings styre i mange 5rr. En tid, under redaktorskirfte i clet danske medlemsblad, overtok avdode, ladet med en enestiende energi, den vanskelige job,b som midlertidig redaktor, og mange og interessante var de artikler han i sin tid brakte sine lesere. Han sparte seg aldri nfrr det gjaldt aribeidet for sin stands beste, og bl. a. kan nevnes at ved alle konditorutstillinger i Kobenlhavns Tivoli var han selvskreven deltaker og hostet alltid like stor anerkjennelse - ikke bare fra sine danske kolleger, men ogsir fra svenske og norshe besokende kolleger.
En god kollega er gett ,bort. Vi, hans mange norske venner, tahker for trofast vennskap og lyser fred over hans minne. H. T.
Baker og Konditorbruk -r
En av Norges Conditormestres Landsforenings eldste medlemmer, konditormester Kasper An' dresen, Gjovik, er gfltt bort.
Kasper Andresen, som la grunnstenen til sitt kjente og velrenommerte konditori allerede i januar 1892, ble 89 Ar gammel. De siste irene har firmaet vrert drevet av sonnene Hans og Wilhelm.
\ri Iyser ,fred over Kasper Andresens minne.
Pd det rene med TARR MELK'
Som forbruker ov lorrmelk vil De sikkert ho inleresse ov d vile ot
O Fellesmeieriet fremstiller bdde helmelkpulver med forskiellig fettinnhold og skummetmelkpulver.
O Loborotorieprover viser of Fellesmeieriets produkter ligger gunstig on ndr del gielder opploselighet, vonninnhold og renhet.
O Pulveret leveres i 4A og25 kg.s sekker, med plostsekk innerst forol pulverel skol holde seg lort og rent.
Pi onmodning sender vi Dem gierne nar. mere opplysninger med onolyre ov produkleL
A I
IERIEI
osLo SCHWEIGAARDSGT. 34. TELEFON 681960
UNDETS ilESf SotGfE
P0RSt0ilsP0sE
VI GRATULERER: e/10 11/10 7924 1930 1911 1915 1882 1909 1902 1905 Ifans Sorum, Lier. Johnn Erik Johannesen, Oslo. Chr. Olav Anker Brestrup, Stavern. Thorleiv Lange, Ski. Olaf Ssrensen, Kongsberg. I(arl 6rum Liltved, Arendal. Johan Marius Nedregird, Andalsnes. Osc. Stubberud, Ifonefoss.
I likhet ,med tidligere Ar, vil det ogs& i Ar bli arrangert kurs for bakere og konditorer pfl Statens Teknologiske Institutt, Akersveien 24 c, Oslo.
Kurset vil finne sted i tiden 10. oktober-2l. oktober, og soknad,sfristen er 12. september. Soknadsskjema og undervisningsplan ffres ved henvendelse til Instituttet. Kursavgift kr. 20.-.
@nskes kjapl
40-liters Piskemaskin, pent brukt, onskes kjapt, oppgi pris og utstyr.
Bill. mrk. Sorland.
ABONNEMENTSAVGIFTEN 1960.
Som bilag til dette nummer vil De finne et innbetalingskoit til vir postgirokto. nr. 15498 Pf, kr. 20.- som gjelder abonnementsavgiften for inneverende &r.
Vi tsr be vire lesere vennligst benytte seg av innbetalingskortet jo for jo heller. Derved sparer de sivel seg selv som tidsskriftet for unodige bekymringer og omkostninger. Hilsen redaktsren.
Adolph von Tongen-Jordon, Bergen
8. Weicheel-Schnitten
Tranches aux griottes
Vistula Slices
Weichsel-Sneden
Klarb 2irssnittar
9. Grazer Nusstdrtchen
Tartelettes aux noisettes de Graz
Graz Nut Tartlets
Grazer Nootgebakjes
Grazer n6tbakelser
10. Mandel-Himbeerttirtchen
Tartelettes aux amandes et aux frambolses
Almond-Rasberry Tartlets
Amandel- Frambozengebakje s
Mandel-hallonbake lse r
ll. Pflaumenkuchen mlt
Rahmguss Tarte aux prunes garnle de flan Plum calce wlth Cream
Prulmengebak met saus Plommonkaka med griiddfyllntng
