Syndere av flere slag. Hvilken fremtid har frosne produkter innen vArt fag.
Kurser og sko,ler 1959/1960.
Dekorasjons- og garneringsmateriale.
Bedriftslkonorni, driftsregnskap og kontororganisasjon.
Personalia.
Is-oppskrifter.
Billedforklaring.
Diverse.
NORSK
CONDITORTIDENDE
utgis av Norges
Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Trf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsfprer overrettssakflrer
Hans Fr. Thue, Colbjprnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakflrer
I(nut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
FO R D EN AI.I.S IDIGE
AUGUST I 959
COND'IOR
35. ARGANG
6gndn n f.tn n stag
OD
For at et fag skal .beholde sin posisjon og dertil helst vrere i fremskritt i forhold til tid og fordringer, kreves det arbe,ide. Det kreves arbeide av det enkelte individfra lrerling til rnesterog det kreves samholdets arbeide i organisasjonen, i stedlige foreninger og laug, og i landsforening.
Dette er ting vi alle vet, og som de fleste ogsfl soker A etterleve. Men det er dem som i blind iver for eget arbeide, og det alene, ikke har tid til i sporre seg selv om hva han skylder det fag han har gjort til sin levevei, og som han dog snsker bAde shal respekteres og gi ham selv et rimelig utkomme.
For i ta de stsrste syndere forst.Det er dem som forst kjenner til at der eksisterer en landsforening og henvender seg der nAr de pf, en eller annen mflte er kommet i klemme, eks,empelvis fordi debevisst eller ubevissthar syndet mot lor,, vedtekter eller avtaler. Slike henvendelser kommer da gjerne med lsfter som bebuder medlemsskap, abonnement p& fagets tidsskrift m. m.Ilr kas,tanjene sfl raket av ilden, glemmer de sine lofter, glemmer & betale, og lar derpi den meget beskjedne bankan.r,isning pA kontingent eller abonnement gA i retur.
Det gis for ovrig en hel del syndere av de forskjelligste kategorier som bare fordrer, men som ingenting makter i gi, og det er dem som klager ynkeligst over strenge avgif,ter og rigorose bestemmelser og meningslost avgjorte tariffer og fanden selv og hans oldemor, men som selv i hoy grad er med pA A skape disse situasjoner fordi de s,elv aldri har en dag a avse til felles nodvendig arbeide, eller fordi de lever p6. grenseneller helst med en fot pi den gale side d,et som er avgjorte og avtalte bestemrnelser, det vrcre seg innen eget laug eller forening, eller utad.
S[ er det da ogsfl de mindre synd,ere, som vel er medlem,mer og siledes burde telles blant dem som med rette hostet de mer eller mindre synlige fordeler en stands- og foreningsopp,bygging gir, men som alltid mi purreslonningslister, kontingenter osv.ikke bare 6n gang, men opptil tre og fire ganger.
Hvis vi vil at vAr stand skal aktes og reres, mfl vi, sAlenge verden er s,om den er, valre rned og arbeide for at standen har et rimelig okonomisk fundament, noe sorn er nodvendig i alle livets forhold. Og det fflr den bare hvis enhver av oss gir vArt bidrag i en eller annen form for det nodvendige felles arbeide. StAr en flokk av oss ensidig utenfor, eller er lunken eller bare resonnerende, blir folgen uvegerlig den at vir stand ikke alene svekkes, men at vi hver iser mister den vel an,skrevne stilling vi ennA i dag har i samfunnet som gode hAndverksborgere.
FYLLMASSE lltreffere
PAIS BRAN
WIENERFYILTIIASSE
FERDIGIAGEf
Laget av mandler og avbitrede aprikoskjerner. Fyldig og god smak, avpasset si den ti.ler tilsetning av smuler, margarin etc.Kr. 2.80 pr. kg i 16 kilos spann.
PAIS FENDIGLAGET
TTAKRONTTASSE for baking og wienerfyll et topp-produkt laget. av de beste rAstoffer som kan skaffes i verden i dag. Med vir makronmasse f6.r De den rene karakteristiske makronsmak som publikum foretrekker.
Med, tilsetning ap eggehuite er ilen ypperlig ti,l fyrstekoke. Kr. 4.30 pr. kg i 16 kilos spann.
PALS BRAN
WIENER FYLLIIAS SE, FAS|
Leveres i uoppblandet form. Meget rimelig p.g.a. lave emballasjeomkostninger. De tilsetter selv veske til passe konsistens.
Kr. 3.20 pr. kg i 10 kilos kartonger.
denne ked. blant lopet ut av er nA strakt ditor fra kunder meter sendes En fryseren A jevne I(undene hver sted for des ikke sjonen skeligheter vendiggjor { kunne dagene. lig nentabel. Itkens nok oet Kan oager Itelig lln 'ltten qaglig.
llrr[Len fcemttd [roc fcoune p"od,.,Ltn.. i.nnen 6ofzeci' og fzondtLocrsefzLocen?
W. G. Bechtel som er ansatt ved American In,stitute of Baking, besvarer her endel av de iange spgrsmfrl som melder seg n6rr det gjelIer baker- og konditorvarer i frossen tilstand.
de ,rgtl o'
-K-ofrnpapiz me) |loAez
og
Mens mange mennesker sannsynligvis ikke pnrgo*,1ofr.afr.epapiz nil gulltztlrtfr ker p6r hvor lett bed'ervelige vAre varer er, er -- pA noen fA unntagelser i hoYeste <forgjengelige>. Terrnometeret skal'ikke e langt opp en sommerdag for varene taper
Egel navn kan pilrykkes
Fobrikeres ov: , og blir de li'ggende natten over eller et par vil de ofte ha rnistet sin verdi som salgs-
dager
At vAre produkter taper sin verdi pfl denne
lengre tidsrom er at varene dypfryses. Nir produkter blir nedfrosset forskriftsmessig oppllevart pA kjolelager, kan de holdes lagret lengre tid uten i tape i verdi. Nedfrysingsprohar gitt baker- og konditorstanden midler hende til A bringe tapene som stflr i forbindelse
med produktenes lett bedervelige karakter, ned pfi et minimum.
ols PAPIRLAG ER, STAVAN G E R
Forlong prstver hos Deres engrosforbindelse. en betyr et stort skonomisk tap sAvel for forsom konditor og baker. Den eneste sikre nflten A bevare vflre produkters ferskhet pfi over kostningene r,ed produksjonen blir reLativt store. Det er jo en gyllen regel at j,o storre en produksjon er, desto rimeligere faltler den enkelte enhet. Det er jo alltid visse faste utgifter forbundet med en produksjon som,er like store enten det produseres meget eller lite av angjeldende produkt. Ogsfl i dette henseende komm,er dypf ryseren konditoren til hjelp. I'akket vrcre den settes tran i stand til A produsere den slags varer det her er tale om i et stsrre antall og kan noye seg med A produsere frcrre ganger.
Som folge av dette er nedfrysingsproscssen tatt i bruk i stor utstrekning. En av grunnene til dette er ogsA at konditoren og bal<cren pfl denne rnAten settes i stand til ti utvide sitt marked. Brod og andre gjrcrprodukter horer nred blant de lettest beden'elige av virre varer. Uten
av dypfryser er en b,akers eller konditors marked begrenset til et ornrAde som kan nfles i
lopet av noen fA timer etter at produktene er tatt ut av ovnen. Takket t'rcre nedfrysingsprosessen er nA et enkelt bakeri i stand til f, betjene et utstrakt ornrFrde. Jeg kjenner tilfeller hvor en konditor i staten Ner'v York kAn ta irnot bestillinger fra kunder i stater sorn ligger hundreder av kilometer unna. Iltter Er ha frosset ned produktet sendes det til sitt bestemmelsessted i frysevogn. En annen stor fordel ved bruken av hurtigfryseren er at man ved hjelp av denne oppnfir A jevne ut svingningene innen ukeproduksjonen. I(undene kjoper ikke det samrne kvantum brod hver dag. Over 40 % av ukens brodsalg finner sted fredag og lordag. Og foran en helligdag eller for feriene ser rnan andre eksempler pfl hvorledes produksjonen uten bruk av hurti€l,fryseren ikke kan holde tritt med cttersporselen. Fluktuasjonen i ettersporselen forer rned seg store vanskeligheter for konditoren og bakeren og nodvendiggjor dyr ekstrahjelp hvis han skal klare { kunne tilfredsstille ettersporselen p& de travle dagene. Men denne fremgangsmAte er ihke srcrlig nentabel. Og nAr man .e tenker pfl at han Itkens fire til fem forste dager kanskje ikke har nok fi gjore til A fylle arbeidsdagens timer, sier oet seg selv hvilken betydning det har at han Kan nyttiggjore seg dypfryseren til i disse stille oager i fr5,se ned produkter for salg pi de virItelig travle dagene. lln rekke av r'flre ltrodukter er det ogsfl relativt 'ltten sttersporsel etter, likevel rnA de produseres qaglig. Dette representerer sel.i,folgelig at om-
De fleste av r,&re bakerier har seks dagers arbeidsuke. Det har mange ganger vrcrt sporsmErl om kortere arbeidstid. Det er ikke urmulig at nedfrysningsprosessen vil kunne gjore dette mulig ved at man i enn5 storre utstrekning enn tilfelle er i dag produserer og fryser ned sine produkter i ukens fem fsrste dager og ,bare holder flpent for salg den sjette.
Det er ogs6r en annen side ved nedfrysingsprosessen so'm ikke minst er vanskelig i se bort fra betydn,ingen av. Jo ferskere et bakverk er jo bedre smaker det. Forsok som ,ble foretatt for et par flrs tid siden brakte pi det rene at en fam'ilie som ble servert brsd som var en dag gammelt spiste en tredjedel mindre enn da de ble servert brod som var kommet rett fra ovnen.
Med den hestfiende distribusjon og dagens salgsapparat er det ikke til fl unngi at en god del av det brodet som nAr kunden ofte er mange ti,mer gammelt. Ikke sjelden hender det at brsdet forst blir skAret av neste dag. Hvis ,brodet blir frosset ned sA snart som mulig etter at det kommer ut av bakerovnen og sir distribueres og selges i frossen tilstand, vil kunden faktisk kunne sette kniven i det mens det si godt som er ovnsfers'kt. Det er ikke umul,i,g at dette i det lange lop vil oke om5s[ninrgen av brsdvarer, \ri er alle klar over den store verdi nedfrysing av vAre produ,kter har. \ri er ogsA alle klar over at det finnes en rekke problemer vi m,Er overvinne for vi kan si vi har full nytte og glede av nedfrysningsprosessen. En av de stsrste problemene vi i dag st5rr overfor nflr det gjelder dette med 5 fryse ned vAre produkter, er problemet med hvorIedes vi skal fi rid til A skaffe oss det nsdvendige utstyr og maskineri. I dag er det i hoyeste grad et sporsmil om skonomisk evne om man
Hvetemel
Sted )n
Wolfenbtittel, Tyskland.
England. Forskjellige byer
@,sterrike. Forskjellige ,byer
Sverige.
Goteborg
Sveits
Basel.
LARVIK
SENTRALBORD: 400
TELEGRAMADR.: "M@LLENE,
'Kur" og ulotn 1959/1960
Undervisningstid
Primo scpt. -ultimo juni
Fra sept.-desbr Fra jan.-mars. Fra april-juli.
15. sept.-l5. juli
Skolepenger
Skolens/kursets varighsl Ll'ndervisn.spr&k
Fra 80 D. I{. til 480 D. NI etter l<ursets varighet. Tysk
Under 18 Ar gratis. Over 18 Ar skorlepenger
1-3 Ar Gratis.
1. sept.-S0. juni 200-250 Sfr. pr. mnd
Foruten disse kurs og skoler finnes en rekke andre hvor undervisningsspriket enten er fransk eller hollandsk. Eventuelt interesserte vil kunne
kan ta dypfryseren i sin tjeneste. Men det er all grunn til fl tro at utvihlingen pfr dette omrAdet vil gfl i den enkelte hindverkers interesse. Etter hvert som fabrikantene av dypfrysningsutstyr vinner,storre og storre erfaring og ettersporselen etter utstyret blir stsrre og storre fordi standen fAr oynene opp for hvilke kolossale mulirgheter dypfrysningsprosessen medfsrer, vil nok utsty- ret bAde kunne forenkles og gjores trilligere. Det er fremderles mange uloste ,sporsmfll nAr det gjelder hvilke muligheter vflre produkter har i frossen tilstand. Det er ikke mulig i gi noe endel,ig svar pi disse sporsmfll i dag. Bare fremtiden og fortsatte eksperimenter vil kunne gi d,isse svarene, men det er all grunn til fl se optimisti,sk pfl vAre frossenprodukters fremtid.
Fra 7 dager til 4 mndr.
Engelsk
T5'sk
3ir
Svensl< 1--B flr
l'ysk Fransk Engelsk 15d.-1mnd
fi fulls,tendig plan tilsendt ved henvende,lse til Norges Conditormestres Landsforening, sekretariatet, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
CD elzocaslons- o g gocnecingsmat eciote
Dekorerinp; og garnering av de forskjellige slap;'s kaker har vart kjent siden den forste kake sA 'dagens lys. NIan anvender herunder forskjel- lige fremg,angsmflter og forskjellig slags materiale. Fremgangsmflten kalles: Glasering, pikering, kakaomaling, f{arnering, dekorasjon.
De'forskjellige slags materialer som anvendes, bestflr av sproyteglasur, sjokolade, kremer, gel6er, mandler, notter, pisket kremflste, innkokte eller kanderte frukter rn. m.
Dekorere betyr fl pynte, og kommer av det latin' ske decoratio som ganske enLett betyr pynt. Ved
leoeres i 5 forskjellige faroer og i sjolcolaile
TtF.: IENTR.B 333834 Oslo Kiemiske lndustri
L'Orsa & Clausen
DARRES GATE 3
f,ekorasjon ,,ffarte lighet legnelse 1e, slasur. "lugtr. flere [jente og stander> setning flaten. stro ler, betyr av over,flate, kremrand lorn hinne, nermest sprekker glasur. utfsres skjont etter utfort dekorasjon ofte skje kan full omhyggelig kakao, olje. man
f,ekorasjon av en Iiake forstAs resultatet av den ,,ffarte dekorering. Tidlig;ere ble i sin alminnelighet dette arbeid kalt <i belegge>, hvilken belegnelse man ogsA i dag kan se anvendt i ny og 1e, spe,sielt nir det .gjelder arbeider med sproyteslasur. Nlan kaller da et dekogert arbeid for <be"lugtr. Dekoreringen omfatter imidlertid i dag flere slags materialer enn dem rnan tidligere [jente til, og ordet <<belegge> er derfor gitt mer og rmer ut av fagterrninologien.
Dekoreringen utfsres rned lose <<Pyntegjenstander> spredt utover kakens overflate, i motsetning til garneringen som omsluttcr hele overflaten. Nflr man dekorerer benytter man seg av stro av forskjellig slag, stivpisket krem, tnandler, nstter, frukter, marsipanfigurer m. m.
Garnerinl1 kommer av det fran,ske garnir som betyr i innfatte eller innramme. Ved garnering av en hake forstAr vi innram'ming av kakens over,flate, for eksempel med en trfld av gel6, en kremrand eller lignende. Ofte er forskjellen mellorn dekorering og garnering meget liten.
Glosering betyr i skape en tynn glasshard hinne, og i konditoriet forst6res ved glasering nermest det fl overdr'a en kake med glasur.
Pikering. Ved pikering forsokes fl skjule sprekker eller feil som ofte kan oppsti i glasur. de en
Iiakaomaling er en type dekorasjon som kan utfsres pi forskjellige slags konditorarbeider, skjont hel'st pi ka,ker. Den kan utfsres enten etter sjablon eller p[ frihind. Et kunstnerisk utfort kakaomaleri er alltid virkningsfullt som dekorasjon pi en kake, men forekommer ikke si ofte her i lan'det som i det s,tore utlandkanskje mest ford,i det kreves .en del ovelse for man kan gjore seg noe hflp om fi oppnfl en virkningsfull dekorasjon pi denne mAten.
NAr man vil male med kakao m,i rnan r'rere omhyggelig med bare fl anvende forsteklasses kakao, kakaosmor og olivenolje eller vanlig ,matolje. Vil man ikke ,blande kakaofargen selv, kan man godt benytte seg av kuvertyre-sjokolade,
NYE SYREFASTE
varme den op1'l sfi den smeltcr i en kasserolle som plaseres ;i et vannbad, og blande den med si meget olivenolje at rnan fflr en tyktflytende konsistens. Shal rnan utfore et maleri hvor det bide skal legges tynne og tykke linjer, mfl man ha flere kopper eller kjoreler med kakao. Skal rnan legge opp tykke linjer, som f. eks. en innramming, og man vil ha linjene liggende som en opphoyd streng, mfl man benytte tykk farve. Til dette bruk er det best i benytte oppvarmet kuvertyre som ikke blandes opp med olje. For tynnere og lysere farvepartier benyttes godt oppspedd kakaofarve, for morkere mindre oppspedd. Etter noen tids trening vil man snart ha funnet frem til hvorledes kakaofarven best skal tilpas,ses formAlet.
Man kan male bAde pA glasur og marsipan, rnen sistnevnte materiale er imidlertid best i arbeide pA. Deu er ogsA mest holdbar hvis det er onskelig at kakaomaleriet skal stA noen tid. Sivel glasuren som mar,sipanlokket rn& irnidlertid bestrykes med en tynn hinne av olivenolje for m.an maler pi det. I)enne m6 vrere nesten tarr far malingen pflbegynnes. Behandlingen med olivenoljen gjor arbeidet letteie og for.hindrer at det oppstir sprekker sivel i glasuren som marsip,anen. Ofte anbefales ogsi at man gnir inn underlaget med kakaosmsr fsr man begynner fl male pi det, men dette forhindrer ikke at det oppst6rr sprekker. Man bsr derfor aldri anvende annet enn olivenolje som underlag for rnalingen. Foruten farven mi man selvfolgelig ha pensIer av forskjellig tykkelsesgrad. Helst bsr man anvende de fineste hflrspenslene i stsrrelsene 1-5, men skal man trekke bredere linjer kan det ogsfl vrer.e lsnnsomt i ha enni storre pensler for h6rnden. Dessuten er en god rad6rkniv et utmerket hjelpemiddel om man skulle komme til A begA en feil. Man bnr imidlertid huske pfl at man ikke kan foreta stsrre forandringer om man skulle komme til A begfl en feil. Den eneste nyt- ten man vil kunne ha av rad6rkn,iven er at man kan benytte den til & jevne ut eventuelle ujevnheter i linjekantene. Men dette kan jo ogs6 ha sin store betydning. ,F'orts. side 125.
KAR, BAKKER, BEHOLDERE
/lyhetet i
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FOR/(ERVERKT@Y elc.
Aluminiumslolie-lormer alllid pA lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
rrrn -\A
g)'fi"dforfz[acins
Teksten nedenfor korresponderer fortlapende med billedsloffet pti cte foloende stder,
Fig. 4. En smordeigsbunn med kant bestrykes med ripsgel6 og belegges med vindruer. Disse bestrykes sfl med en god krem. Med en rund utstikker som dyppes i sjoholade, lages et monster som det man ser pA bildet. Rundt kaken sproytes sjo- koladekrem.
Fig. 5. Vi ser her avbild,et et utstillings,arbeide beregnet pfl et vindu med druespesialiteter. Utstillingsfiguren, som er stopt i karamell, danner en virkningsfull blikkfanger i vinduet. Figuren er sA Iett A fremstille at en nrermere beskrivelse skulle vrere overflodig.
Fig. 6. Bunner av linser- eller hasselnsttsmordeig bdtrykes i midten med vaniljekrem og derpA rips- elller j,ordbersyltetoy. OppA dette legges 1t halvt, lsskokt eple som er ovensproytet med litt arrak- eller kirsebersaft. Eplet oversproytes til slutt med marengs som avflammes i ovnen for det blir servert.
Fig.7. Flate, svakt konis,ke former fores med mordeig, bestrykes med Iitt vaniljekrem, belegges i midten med epleskiver og stekes. Etter stekingen overglinses eptlene med gel6 og bestroes med hovlet mandel.
Fig. 8-9 r.iser et par engelske <Wedding Cakes>. Vi Iar uten videre bildene tale for s,eg selv.
De to neste bildene, figurene 10 og II, r,iser et par originale bryllupskaker bygget opp etter monster av de engelske.
Fig. 12. Teksten her forteller at kaken er en <<forlovelseskake>. \ri ser to smale rnarsip,an strimler som er formet som ringer, et hjerte som er penslet med rsd gel6, og en kantgarnering i hvit marsipan. Garneringen for ovrig bestAr av smorkremstopper.
Fig. 13. PA den glaserte mokkakak,en vi her ser er et riflet marsipanbflnd boyet i hesteskoform i m,idten av kaken, hvor vi ogsfl ser to mar-
Mdnedens rim: i brsdet
sirpanduer. Videre ser vi riflede-.marsipanstriryy- Ier ify,lt gel6, foruten noen .angelika-blad oS tek- sten: <Til Forlovelse>.
Fig. 14 viser en kake til^et-gu-ll,bryllup. Denne er garnert med marsipanbAnd-ifylt gullgul ap;l kosgel6. Tallet <<50> er utstukket i mari' Iagt pA i midten av kaken. rPan og
Fig. 15. Hasselnott,skaken har pA saimme me_ ten fitt en blomst i midten. Det indre av kakJn er fylt med nottenougat, og i sentrum e, IaSt-e; nott. Kaken, som er overtrukket med nottefon_ dant, er utstyrt ,med en kant av riflet marsipan, som er delvis avflammet og bela.gt -ea risteOe, karamellerte rnandler.
Kaken til mors fodselsdag, fig. 16, er utstyrt med Iett avflamm.ede marsipanbAnd som til -en forandring er riflet pfi tveri. Ogs& her pynter an-gelikablad opp det hele. Rode marsipantrle.ter fullender dekoren.
Fig. 17. Til de verdensberomte navn som i Io- pet av de siste 100 Ar nrermest har stAtt som et symbol pi kvalitetikke bare innen konditori_ kretser, men ogsfl for det internasjonale publiIr-regnes navn som Sprtingli i Zirich, Zaaher i Wien, Gerbeaud i forkrigs Budapest, Rumpelmeier i Nizza, foruten den her avbildede Kafe Krantzler i Berlin.
I 1825 Apnet Johann George Krantzler sitt kon- ditori i den beromte gaten <Unter den Linden>. I 120 Ar sto huset uforandret, men den 7. juni 1944 ble det odolagt av en ,bom,be, og forst Lryg- get opp igjen for et p.ar irs tid siden. Men sA kan man ogsA trygt si at det gjenoppsto i pomp og prakt. A gi narmere inn pA ,byggverkef shal vi ikke gjore her. Man kan imiatertia sikkert med Ietthet forestille seg husets Iuksuriose og mondene interiorerliksom man s,ikkert ikke vil ha vanskelig for i regn,e seg til at prisene i dette et'ablissement bare tillater de rikeite kundene A stikke nesen innenfor.
husk mel i lra LYSAKER MOTLE er saken.
man benytte tivet lonen igjen man det lig. fremgangsmflte r,il Har uten nAr et ling neriske vanlige fastere. godt hvor ken. delig. og trekhing nere stor bli net den forste gen, ut ennfl glansfull
OArn eilrte.ttez -
9,nznt be.ste zerthme./
(Til oppklebning pd kokebrikker elc.)
JOHAN }IICHELET A.S'Tromsosr. 5b, osro
CD efrorou)ons' o g gacnecLngsmaLe.cio[e-
Forls. fra s. 723
Nflr det gjelder selve malingen kan rnan' hvis man shal male pir en flate -- som tidligere nevnt benytte seg av sjablon. Nlan skja:rer ut motivet i et hal'r,stivt papir eller en blikkplate. Sjablonen legges si pir marsipanlokket og man f5'ller igjen de utskflrne delene. En slik sjablon kan man naturligvis benytte flere ganger, og arbeidet lettes pEr denne mAten selvfolgelig betraktelig. Men det er selvfolgelig vanskelig ved en fremgangsmflte sorn denne A fi frem det liv sorn r,il kunne oppnies ved en tegning pA frih5nd. Har man hunstneriske anlegg bor man derfor uten betenl<ning benytte seg av frihindstegning nAr man skal male med kakao. Det kan nok vere et sporsrrnil om man bor r'flge seg pi kakaomaling hvis man er fullstendig blottet for kunstneriske anlegg.
Garneringskremer bestflr i hovedsahen av de vanlige fyllkremer som bare er gjort tykkere og fastere. De tunge smsrkremene egner seg srerlig godt for garnering og dekorasjon i de tilfeller hvor figurer, stjerner osv. skal sproytes pfl kaken. X{en sogar stivpisket krem er meget anvendelig.
Glasur finnes i flere slag med forskjellig smak og forskjellig fane. Den anvendes dels til overtrekhing av hele kakens overflaie, dels til fl garnere med. I det siste tilfelle mA glasuren ha sA stor fasthet at den ikke flyter utover. Den mA bli liggende uten A forandre seg til den har stivnet i den figur man har lagt den opp i.
Nir glasuren skal benyttes til overtrekk mA den hverken vaere for tynn eller for tykk. Er det forste tilfelle vil den renne av under storkningen, er den for tykk er det vanskelig A fi den ut i et jevnt lag. Om kaken glaseres mens den ennfl er varm, fflr glasuren en bedre og mer glansfull farve.
TLF.: SENTR.B 333874
Nlest anvendt er folgende glasurer:
Huite, som for eksempel arrak-, punsj-, peppcrmynte.
Rosn, som for eksempel jord,brer-, bringebrer-, rips-, osv.
Brune, som for eksempel kaffe-, sjokolade-, eller likar.
Gule, som for eksempel banan-, appelsin-, eple-, pacrer-, sitron-, aprikos- osv.
Gronne, som for eksempel pistasje-, mandelosv.
Alle disse glasurer kan ,fremstilles sAvel med vann som melk. Glasurer med melk fir vanligvis et bedre utseende og en bedre smak. Fruktglasurene blir ofte tilsatt sitronsyre for at sm'aken skal bli litt mer aparte.
En riktig fremstilt og pifort glasur'forhoyer bfide et bakverks utseende og slnak, og settes og;s6 storre og storre pris pi av kundene.
Andre slags glasurer er:
Fondantglasrrr som bestir av en fondantmasse som ved oppvarming og tilsetting av sukkerlake er sterkt fortynnet. Man kan ogsA fortynne fondanten bare ved tilsetning av vann, men man m,A i sfl fall arbeide ,meget hurtig med den. S& snart den igjen avkjsles blir den nemlig urnulig A arbeide ,med. Spe,sielt er fondantglasur utmerket til garnering eller skrift av forskjellig slag da den fortynnet og varm flyter lett gjennom garneringstyllen.
Man kan ogsA fortynne fondanten ved h. rare den sammen med ca. 5 /6 smor som pA forhflnd er rsrt til sku,m. Derved f6r man en smidigere masse 5 arbeide med. Den egner seg ogsA bedr,e til en inskripsjon enn vanlig glasur eller fondantglasur fortynnet med sukkerlake. ,Spesielt k,an fondantglasur med s.msr anbefales til inskripsjon pfr kaker. Dels er den lett A arbeide med, dels gjor den et fint inntrykk.
Man kan og bor tilsette fondantglasuren s,flvel farve som s,mdk.
OKI CHELLIES
pyntefrukter i alle faraer for dekorasjon ao kaker og is
Oslo Kiemiske lndustri
L'OE & Clausn
Ssren IsvalO
ETABLERT I906
RADHUSGATEN 4, OSLO
TELEFON 4201 28 , 4t4282
Vannglasur fremstilles ved at rnan i et l<jorel blander vann og melis til en tykk masse hvoretter man tilsetter farve og smak. NIan kan anvende lq,gnglasuren til en hvilken som helst farve og smak, men den er meget enkel og bor derfor ikke anvendes til finere arbeider. Yanng;lasuren holder seg il<ke si lenge som melk- eller fondantglasur og r"il kjennes tynnere i smaken.
Saf tglasur fremstilles enklest ved at man blander melis med saft til man fflr en passcnde tykk
Spesialf orretning en gro.s for bakerier og conditorier; Kolonial en gros Kryddermalle Kemisk laboratorium Verktoy etc.
Alle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker, og Konditorovner.
konsistens. I)en anvendes deretter som den er hvis smaken og fan'en er slik man snsker den. I motsatt fall kan den tilsettes farve og essens i samme srnak sorn saften. Saftglasur kan ogsfi fremstilles ved A blande appelsin- eller sitronsaft med melis. I alminnelighet mfl man da tilsette farve for fl fA frem den riktige saftfarven, for vanligvis blir saftens egen farve for svak eller blass.
Auslutles nesle nummer.
$"dnfL s olzo no mi, dcifts cegn sf?.op o g 6 o ., [o ro cg.,,Ls osjo n
Fra hssten 1959 til r'flren 1960 er det bl. a. planlagt A holde kurs i Bedriftsokonomi, Driftsregnskap og Kontororg,anisasjon ved Statens teknologiske ins,titutt.
Kur,sene er tilrettelagt for ledere og de som arbeider pfl kontorene i hflndverks- og mindre industri,bedrifter. Kursene vil bli holdt bAde som daghurs og kveldskurs.
Bedrifts/konomikurset omfatter gjennomgielse av kontoplan,er, opplegg og fpring av vanlig fo,rretningsregnskap og driftsregnskap. Videre kalkulasjonspro- blemer, llnnsomhetsberegningcr m. v. Dessuten diskuteres interne skjemarutiner og enrkelte enklerc former for planlegging.
Driftsregnskapsliurset <imfatter sarlig hvorledes man med utgangspunkt i en korekt kalkulasjonsord- ning skal tilrettelegge driftsregnskapet. Yidere gjennomgfles forskjellige typer av driftsregnskap og de rutiner som h@rer med til disse. Kostnadskontroll er
Kursene blir arrangert i folgende dager
Kurstl,pe
Bedriftsokonomi Driftsregnskap Kontororganisas jon
Innmeldingsskjent(ter til kursene, som fdes ued henuendelse til Slafens teknologiske insti-
blant de viktigerc punktene so,rn blir b,ehandlet p[ dette kurset.
Kontorganisasjonskurset ornfatter en rekke av de viktigste funksjoner og organisasjonsforhold ved en mindre bedrifts kontorvirksomhet. Foruten I behandle de regnskapsmessig-e funksjoner, gis det orientering om splrsmfll som korrespondanse, arkivering, skjerna- rutiner, kontorets <<lay-out>>, noe neringslovgivning m. v. I forbindelse med dette kurset blir en del kontortekniske hjelpemidler demonstrert.
Ved ,samtlige kurs blir det gitt orienteringer i foredragsform, ved bruk av <<cases>> for diskusjoner, det vises film og bildeband.
Hr.ert kurs varer i 20 timer. I(ursdelt,akerne kan gjore regning med & fi kjopt kaffe, kaker o. I. i instituttets kantine i en av pausene mellom to timer.
Kursavgiften er ftr. 40.- for hver deltaker, hertil kommer ftr. 10.- til dekning av kursmateriell.
Dagkurs fra kl. 9-13
2l .-25. september 1.- 5. fehruar 22.-26. februar
Kveldskurs Hver tirsdag og torsdag fra kl. 18-21,30
1.-15. mars 6.-20. oktober 3.-1 7. november
ttttt, Akersueien 24 C, md" uure innsendt senest 14 dager f or lturset tar til.
A S R I s T o',s onc 9rzav Coolez
Den kiapeinsp ireren de soffselgeren
Den mesl populare og mesl solgte saltkjoler i Norge si ve! som i U. S. A.
* Hurtig servering uten spill
* Soften serveres leskende kialet
* God fortieneste
* Den hvirvlende soften synes i beholderen og s ko pe r kiapelyst
Plossbehov 430 x 380 mm
TESTETPRAVETVA L G T ov verdens starste forretninger
k
Kontakt oss eller en oy ydre forhondlere for demonsfrosjon:
BERNHARD MoE - MELTITA MASK!ilAKS|ESEISKAP - l{oRDSTRoM & I{ORDSTRoM
TRONDHEIM OSLO 2 , eneimportar for Norge
OSLO
BOKS 35, DRAMMEN _ TELEFON 8360 90
ABoNNEMENrsavdrrtEN 1959.
Som bilag til dctte ntllnmer vil De finne et innbetalingskort til vAr postgirokto nr. 15498 pA kr. 20.- som gjelder abonnementsavgiften for inneverende flr.
Vi tbr be vAre ]esere vennligst benytte seg av innbetalingshortet jo frrr jo heller. Hilsen redaktlren.
A gtften pd spi.sels, utocondret
Den 16. juni i Ar fattet Stortinget vedtak om at avgiften pi spiseis skulle opp.rettholdes uforandret. NAr det gjelder denne avgiften, som for de fleste synes fullstendig meningslos, ser det ut til at alle argumenter, uansett hvor gode de er, er fullstendig spilt pA de folkevalgte.
Con*or6 s (Xondttocfocening 50 ac
Danmarks Konditorforening fyller i Ar 50 flr og ,feirer jubileet i A'alborg den 26. og 27. august i forbindel,se med det samtidige landsmote,t. Det er nedlagt et stort forarbeide for fl skape en verdig og festlig ramme om denne rnerkedag i foreningens historie.
Konditorforeningen avholder sitt styremote den 25. august h,os Bog Andersen, Aalborg, og generalforsamling i Aalborg Haandvrerkerforening den 26. august. Festrniddagen finner sted i restaurant Kilden den 26. august kl. 18.30. Torsdag 27. august er det bl. a. styremote i Nordisk Konditormesterforening hos Bog Andersen kl. 9.30.
'T.uru fo" 6oin n og Londttocec pa eSfo[nrro {nfrno[ogis6c. Q n sLtLuLL
Fra 5. til 10. oktober f.k. holdes det et kurs ved S.T.I. for hakere, og fra 12. til 17. oktober et kurs for kondit,orer. Srzkn,adsfristen for begge kurs er 7. s,eptember og kursavgiften kr. 20.-. Kursets plan og soknadsskjema fAes ve'd henvendelse til instituttet, Akersveien 24 c.
dTg "ndofrLw oo €onJilorr. e.stcenes dlLnl[n u6l"&, 1{r6nnf,oo., 1. juni i &r fratrA,dte Chr. P. Madsen sorn redaktor av vAre danske kollegers fagorgan, og fra samme tidsrom er som ny redaktor tilsatt herr Knud Jorgensen. Vi onsker den nye redaktoren Iykke til.
Stenersgaten 24 O slo
)uoz $"11au*en
@. Slorgl.2 - Drammen
PAPIR, POSER, PAPPBRETTER, FATPAPI R
Cn qtos
Tlf. Oslo 4261 60 - Tlf. Drammen 834979
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 5321 17 Telegr adr. <B U CH H O LDT" Keysersgt. l, Oslo 15
ESSENSER
fo, Baker og Konditorbruk
Qs-oppsfrrtfLec Jordberis.
lt/z liter vann, 750 gr. sukker og 2 tynt avskrellete sitronskall fErr s,arnlet et oppkok, siles gjennom en sikt, avkjo,les og tilsettes si 1 kg. velmodne jord,brcr, som forst er revet gjennom en hArsikt, samt saften ar, 2-3 sitroner og farges forsiktig med ekte karminfarge. Vil man gjore denne is mer fyldig i smake,n, tilsettes isen nErr denne er ferdigfrosset 4 dl. stivpisket kre,mflote. Den vinner da betydelig i smak.
Bringeburis.
Fremstilles som jord,breris.
Sorbet au jordbaer.
750 gr. jord,brer,250 gr. rips rives gjennom en hflrsikt. l1/z llter vann kokes opp med 750 gr. sukker, avkjoles og tilsettes sir fruktpur6en sammen med saften av 2 sitrone.r. Alt passerer sikten. Man prover sA om den holder 20 grader med sukkerproven (det mf, den gjore). Fryses p6r vanlig konditorvis. Straks fsr den skal serveres helles % flaske champagne i. Serveres i glass.
Telefoner:
42 37 65
41 07 64
Telegramadresse FRITHJOF siilen 1869
41 06 99
Sverigesgt. l5 Oslo
Telefor: 680055
Mottar all slags vask Spesia/ifef.' BAKER OG KONDITORVASK
i.n memoclom
Den 21. juni i irr sovnet konditormester Alf Nicolaysen stille inn etter lengre tids sykeleie, 83 flr gammel. Risettelsen fant sted den 25. juni i all stillhet med bare en del av hans nrermeste venner og familie til stede for 6 yte ham den siste honnor. Det s'fles pi bflren signerte kranser fra Norges Conditormestres Landsforening, Oslo Conditorlaug og bakermestrenes foreninger.
John Erik Johannesen, Oslo. Chr. Olav Anker Bre,strup, Stavern.
Thorleiv Lange, Ski.
Olaf S/rensen, Kongsberg.
Karl Brum Liltved, Arendal.
Johan Marius NedregArd, Andalsnes Osc. Stubberud, H/nefoss.
lled Alf Nicol,aysen har v6rt fag mistet en av sine mest trofaste tjenere og holleger. Han kan trygt betegnes som virt fags <grand old man>. I de 34 flr tidsskriftet har eksistert har vi gang pA gang hatt den glede fl lese fagartit<ter i iias_ skriftet fra AIf Nicolaysens hind. Han var en god kollega som villig sste av si,ne kunnskaper og erfaringer til beste for vflrt fags utovere. Hos ham eksisterte det intet hemmelighetskremmeri. Han var ikke redd for A la andre fi ctel i de erfaringer han selv h,adde gjort.
Foruten i Norge var Alf Nicolaysen kjent og avholdt ogsi i Sverige og Danmark. For sine mange fortjenester i vire foreninger ble Nicolaysen som en av de fsrste tildelt Oslo Conditorlaugs orden <Den Gyldne Kransekake>. I lg4g hle han tildelt Norges Conditormestres Landsforenings diplom og hederstegn i gull. Ikke bare Oslo-konditorene, men hele den norske ]<ondito.r- stand er Alf Nicolaysen stor takk skyldig for hans intereserte arbeid for faget.
Vi lyser fred over ,hans minne.
Hugo Tobiasson.
Redaktor Axel B. C. Hansen, Kobenhavn, den gamle Norgesvenn, mistet den 25. juni i Ar sin kjrere hustru, Ellen, etter hele 5O flrs trofast ekteskap. Fru Ellen Hansen var som sin mann alltid glad over fl se s,ine norske venner pi besok i hjemmet, og var alltid en strAlende vertinne' Vi norske venner Iyser fred over fru Ellen Han' sens minne, I arbodighet
