Hans Fr. Thue, Colbj6rnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges
Landeforening.Conditormestreg
DEN AI.I,S'DIGE 1958 COND'IOR 34. ARGANG
e * sal,ofzciLlfzfz
Kritikk kan aldri bli objektiv -- nflr man gAr ut fra seg selv. Ethvert forsok pi f, komme sannheten ner mA derfor bli nrer forbundet med en undersskelse av de forhold man vil ove kritikk av. En konditor som vil undersoke hvorfor visse forandringer i hans egen bedrift ikke har brakt de resultater han ventet, mA finne ut hvorledes andre arbeidsmetoder og fremstillingen av andre varer befordrer hans kollegers ervervsmessige ve og vel. Det er ogsA viktig at konditoren ikke ensidig befatter seg med ting som erfaringsmessig har brakt ham fordelerog gAr ut fra at disse kan unndras kritikk.
Kritikk river ned, pflstir noen. Denne sats folges av alle dem som i sitt eget arbeid bare ser arbeidet som et mil i seg selv og bare foler seg ansvarlig overfor det. Den som ikke forstir A. anvende kritikk overfor seg selv og sine beslutninger vil aldri nA de store mAl i livet. Men kritikken mi vrere positiv, det vil si at den m& vrere underbyggetikke vilkArlig og los.
Skal man vurdere sitt eget arbeid og sin egen innsats i forhold til kollegers, mfl kritikken ikke baseres p& det samme grunnlaget som dem man sammenligner seg med bygger pA, den mfl ogsfl sette prove pA ens egen arbeidsevne og om ens egen bedrifts kvalitet er utviklet slik at man /can kopiere den annen bedrift eller bare noye seg med visse etterligninger.
GAr man nrermere inn pA dette mfl man ikke trekke sine egne karakteregenskaper altfor sterkt frem. Det finnes s6r mange mennesker som etter sitt eget naturell uten videre alltid svarer:Nei, det kan jeg ikke klarel, og andre som like lett utbryter:Det han kan, klarer vel jeg ogsil I det forste tilfelle har man med den fodte pessimist fl gjore, i det annet tilfelle med den fodte optimist. Rent generelt kan man vel si at optimisten kommer nrcrmest sannheten da hans vurdering springer ut av en viss virksomhetstrang. Konditoren bsr i slike tilfeller forsoke 6r undertrykke sine folelsesmessige tilboyeligheter og danne seg et bilde av sin bedrift som bare er bygget pi en rent forretningsmessig vurdering av den egne bedrift i forhold til omverdenen. PA denne mAten kommer man niermest det som kalles <objekitv> kritikk.
Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakf/rer
Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo. Formann:
Srerlig pA ett omrfrde bor man ikke nsle med 5r sette inn sin kritikk: man mA aldri kritikklost godta nye ting -- som ofte viser seg bare fl vare et innfall hos publikum, en ren motesak eller ting som g&r godt for andre fordi disse er i besiddelse av en spesiell arbeidstehnikk og en bestemt kundekrets. Slike fordeler hos andre kan ofte vise seg 6r vrere av kort varighet, og dermed vil den som forssker A hopiere den annens suksess uten A ha de nodvendige forutsetninger, lett kunne komme til fl miste selvtilliten og troen pA sitt eget arbeids verd.
Kunsten er A kunne utove sin kritikk ut fra faste standpunkter som i ett og alt bygger pA ens egen innsats og ens eget arbeid, et standpunkt som hviler pA den sikkerhet man pfl forhAnd har satt prove pFr gjennom en sunn og rerlig vurdering.
oa
Det gjelder 6 finne frem til rasjonelle produksjonsmiter.
€e o*eq tA)
i denne utvikling pi baker- og konditorfronten er $ezDig skdt)de tilan)lez
Kartonger i 5 kC.Dagsprie kr. 13150
Sekker i 25 kg.I)agspris kr.13105
Kartonger i 12 kg. - Dagspris kr. lB,B0
Prisforskjellen mellom vire uskildede mandler i originalsekk og de skililede mandler i 25 kg's sekk utgjor noyaktig 16 %.
De fir falgelig mandlene ferdig skildet med mindre tillegg enn De ved egen skikling mi regne bare i svinn, hvortil kommer I)eres arbeids-omkostninger. Det er takket vere vdre hyper. moderne skrilde'og sorteringsmaskiner at vi kan by Dem denne store skonomiske fordel. 100 % rensorterte - fngen ubehagelige overraskelser med ilirlige mandler - Ingen ergrelser.
7)i rtaz atttD nan)lez ?d lagez cit )agens ?tisez
9)uLLec-deis
Til tross for at den egentlige oppskrift pi r.,rterdeig mfi hetegnes soln meget cnkel, henIlr-a.t nesten over alt at clet av og til fremflirrr.r mislykte produkter. Man har en deig ."m .r <vill> eller en som ikke driver. Ofte henier det til og med at produktet ikke er tilfreds"tittende i smakelig henseende. Hvis man utforer ,.f.ia.t med tilstrekkelig materiaikunnskap og ioe logikk, kan man til en viss grad sjalte ut slike uhell'
Forst og fremst gjelder det fl vie de rflvarer 56p benyttes til butterdeigen den nodvendige oppmerksomhet. Det er ogsA av stsrste vihtignet, ot de kvantitative tilsetninger blir regulert etter arbeidsmetoden, og at det samtidig blir tatt hensyn til r&varenes kvalitet. NAr det gjelder melet mfl man ta hensyn til for eksempel gluten-innholdet og gluten-beskaffenheten, og for smorets vedkommende, til hoyden av dettes smeltepunkt. Vann har kvalitativt ingen innflytelse, men det trenges til fi binde melet og overtar under bakeprosessen drivens funksjon. Saltet tjener som krydder, og kan tilsettes etter smak. Normalt regner man irnidlertid med ca. 25 gram pr. kilo mel.
Melet. PFr grunn av den hoyere utmaling er det i morkt mel mange klideler som reduserer glutens varighet. Derf'or er dette mcl ikke egnet til fremstilling av butterdeig. Dct er en forste betingelse at man bare bruker det best mulige hvetemel, for hele arbeidsmflten (deiglagingen og turene) stiller meget store krav til det anvendte mel. Hvis melet for eksempel er sval<t eller oppviser en kort gluten, kan det ikke klare turene. Det kan ogsi hende at deigen ikke holder stand overfor disse krav og slappes under arbeidsprosessen. En god atskillelse av lagene, som absolutt m& vrere til stede hele tiden, umuliggjores da. Man kan forklare det sorn da skjer slik: En slapp deig som avgir sin elastisitet arbeider seg under turene inn i smoret. Deiglagene blir likeledes drevet inn i smorlagene slik at l-agene kleber sammen, de lar seg ikke skille. Bakverket blir da talgaktig og tungt.
Om man av en eller annen grunn mfl benytte svakt mel til butterdeigfremstilling, mA man for A styrke gluten tilsette syre. Om dette skal skje t form av askorbinsyre eller andre naturlige syrer som sitronsaft, eddih eller lignende, mA enhver selv avgjore.
Vannet. For fi forbinde et kvantum mel tren{e. man en viss mengde fuktighet. Til butterdeig henyttes for det meste vann. Dette kan dog o8sfl helt eller delvis etter omstendighetene og den personlige smak, <<erstattes> med skummet rnelk, most eller vin. Skummet melk l<an ogsi utove en god inntlytelse pA svakt mel. ,^ rluttcrdeigens drivvirkning oppstfir av fuktigi'.u"t.n. V.a opphetingen under bakningen oplii.ta. A.t en fordampning av fuktigheten. Dampen l'j. .., tilboyelighet til e stige til vars, men i Nmorlaget moter den motstand. \red det tiltaEende trykk blir dened smorlaget, respektive uetgen, hevet. Den samme p.oseis finner sted
mellom alle lagene, og selv om den enkelte drivvirkning er minimal, oppviser det ferdige butterdeigbakverk en respektabel volumokning. Det kan tilfoyes at tilsetning av alkohol forhoyer drivvirliningen idet alkohol fordamper hurtigere enn vann.
Smaret (margarinenl. Den gang butterdeigen ble oppdaget eller oppfunnet, fantes det ikke noe som het margarin. Man brukte bare usaltet smor, o€l det er fsrst senere man har funnet ut at ved 5 hoyne smeltepunktet, kan mengden av de.t fettstoff som tilsettes reduseres. Forklaringen er enkel. Smorlagene i butterdeigen mfl vrere av en slik beskaffenhet at de holder stand inntil vannets utdampning er avsluttet. Jo hoyere smeltepunktet er, desto senere smelter margarinen og desto vakrere blir bakverkets butterdeigstruktur. En slik deig kan, hvis melet tillater det og margarintilsetningen er hoy nok, utrulles bedre. Det hoye smeltepunkt har imidlertid en bakdel i smaklig henseende. SA snart smeltepunktct vesentlig overstiger legemstemperaturen (37 grader C.), fAr man under spisingen en smak i ganen som minner om talg. @konomisk sett er et hoyt smeltepunkt en stor fordel, men kvalitetsmessig er det ikke i anbefale. Butterdeigmargarin bar ikke oppvise et for hoyt smeltepunkt. Ved anvendelse av usaltet smsr (med et smeltepunktpil2T grader C.), skal dette anvendes kvantitativt slik at det tilsvarer mengden av melalts6 i forholdet 1:1 (1 kg smor til 1 kg mel). Fett med lavere smeltepunkt mi rulles si meget at det ikke kan renne ut mer, men forutsetningen for en storre utrulling er en storre tilsetninp;. For 6r oppnA pene bakverk mA man til butterdeig ske tilsetningen av lavt smeltende fett (selv om det dreier seg om dyrt meierismor) i forhold til margarin.
Skj ema f or butterdeigf remstilling.
Pr. kg. mel: 7/2 I vreske (100 g bh 1/z dl), 1 kg smsr (smeltepunkt 27 gr. C.) eller 800 g butterdeigmargarin, 25 g salt.
Utrullingen. Alt etter den kvantitative tilsetning av smor mfl utrullingen foregA. Hvis man for eksempel bruker forholdet 500 gr smsr til 1 kg mel, blir det inhlusive vreske 1,500 kg deig til 500 gr smor. Det vil da vrere klart for alle at smorlaget under hele arbeidsprosessen bare er l/3 sfr tykt
Sverigesgt. l5 Oslo
Telcfor: 580055
Mottar all sl,ags vask
Sp es ia Ii fa fr BAKER OG KONDITORVASK
GRUNNLAGT
Minedens rim:
Uten bleking del gyldne -%"a
med kornels smak o9 lukt - p?av fta^rZA t
2,ltafrez .-//|,,ll.e
som deiglaget. Smorlaget er imidlertid absolutt nodvendig for lagdannelse, og derfor er bevaringen av dette viktig. I dette tilfelle mEr man ilike drive rullingen lenger enn at smorlaget kan fylle sin oppgave. Men jo mer smorkvantumet nrermer 6tg deigkvantumet, desto lenger kan og skal utrullingen drives. Som allerede fremholdt spiller her ogsfi smeltepunktet en stor rolle, og vi skal bare tilfoye at nedenstAende tabell hovedsakelig gjelder ved bruk av butterdeigmargarin. Denne er slik A forst& at turene ved de mer primitive deiger mi holdes temmelig noyaktig. Derimot kan vi alt etter bestemmelsen rulle bedre ut de deiger som har en hoyere smortilsetning.
Slcjematislc oppstilling au turene (med fetttilsetningen som grunnlag).
Pr. kg mel.
500 gr margarin:
180-200 lag
3 dobbelte og 1 enkelt tur.
600 gr margarin.
ca.220 lag
I dobbelt, 3 enkelte turer og en gang sammenlegning.
700 gr margarin:
ca. 250 lag
5 enkelte turer.
800 gr. margarin: ca. 300 lag 2 enhelte, 2 dobbelte turer og en gang sammenlegning.
900 gr margarin:
ca: 350-400 lag 3 dobbelte, 1 enkelt tur og en gang sammenlegning.
1000 gr margarin eller smor:
-150 og flere lag 2 dobelte og 3 enkelte turer.
Denne deigen kan ogsA utrulles bedre alt etter bruken.
Fremstilling au butterdeigen. Alt etter omstendighetene og anvendelsen kan man legge f remstillingen forskjellig an. Til oyeblikkelig bruk foretrekkes for det meste den franske but-
terdeig, og ofte benyttes ogsfl den hollandske metode (lynbutterdeig). Men den mest alminnelige fremstillingsmAte er den tyske.
Resept:
1 kg mel
25 g salt lz I vann
500 gr smor.
Ingrediensene arbeides til deiggodt men ikke overdrevet. DerpA slfles digen opp og den fAr hvile i ca. 10 minutter. Deigen skjreres i kors og smoret pahkes inn. Denne deig skal ha 2 dobbelte og 2 enkelte turer med temmelig lange mellomrom. Deretter skal den legges sammen.
PA grunn av intervallene mellom turene har denne deig den store fordel at den kan benyttes dagen etterog ved kjolig lagring, ogs& den tredje dag til hoye bakverk som posteier og lignende. Srerlig i smA bedrifter, hvor man ikke vanligvis lager butterdeig hver dag, vil denne fremgangsmAte vare den gunstigste.
Og sd til slutt et par ngttige uink: Mel med d6rlig gluten mA bare rulles smitt ut fordi kravet til gluten pA den mAten blir mindre.
Nir det gjelder deiger som skal bli liggende lenge, skal den siste tur vrere sA liten som mulig for at man ved utrullingen senere kan ha igjen en viss elastisitet.
jagildet Aaz oi
MEN HVOR ER MEDARBEIDERNE?
Yi har gang pfl gang slfltt til lyd for at vire mange kolleger rundt omkring i landet skulle delta rned sin viten og erfaring og eventuelle nye ideer i vflre spalter, men hittil har det vrert ytterst lite som er kommet inn av stoff, nir unntas rent forretningsmessige innlegg om m0' ter o. Iign.
Vi er alle innforstitt med at v6rt fagblad bor vrere et forum hvor standens fagfolh burde
L'Ors & Clau$tr
OYANG HELPRESSEDE ALUMINIUM lransPorlkasser
Sterk e9 holdbar
Transportkassen er helpressel i en megel sterk, sjovannsbeslandig aluminium-legering.
Lett I vekl
Lett t vaske
Slor slyrke er her kombinert med lav vekf.
Den spesielle konsfruksjon med avrundede hjorner leller renholdel og bidrar til renslig lransport.
Kassen har ingen sveiseskjaler eller naglefesfer.
Legering: M 57 S.
Finish: Vanlig blank eller elokserf.
Tykkelse: 1,2 mm.
Vekt: Nr. 1: 1,2 kg. " 2:1,4 " 3: 1,9 "
Storrelse (ulv. m6l):
Nr. 1: 594x394 mm ca. 70 mm.hay .2:594x394 ( ( 110 ( ( " 3:594x394 ( ( 160 Kassene kan leveres med Spen eller lukket {als - med eller uten lokk.
kunne utveksle tanker om dette eller hint. Vi spor leserne: Har dere noen gang tenkt over hva ordene <<V&rt fagblad> betyr?
Forst og fremst innebeerer det at dere regelmesy{l Ieser bladet og ikke vil unnvrere det, og at det er i deres egen interesse at bladet fflr si stor fremgang og et si godt innhold som mulig. Det er derfor klart at leserne i aller hoyeste grad er interessert i bladets utvikling. Men som talerar for faget, og altsfi ogsfl for dere selv personlig, folger at dere ogsi selv mfl vrere med pFr fl sorge for at bladet fAr det innhold som dere selv onsker A finne der. Dette kan vanskelig skje uten at dere skriver til redaksjonen og meddeler deres inntrykk og snsker angAende faglige formfil.
Ja, kjrere leser, slik er det nfi en gang. Men naturligvis bsr dere ogsA Iiunne forutsette at bladets redaktorgjennom det materiale som stir til hans disposisjonogsA selv forstir i gjore bladet interessant og opplysende. Men all'i'itende og allestedsnarvrerende er han jo ikke. Ja, vi kunne nesten fristes til i si at en fagtidsskrifts-redaktor ikke er mer enn et menneske han heller. Derfor er det slett ikke sfl sikkert at han til enhver tid vet hva som nettopp burde sies pfl fagets vegne eller vet fl finne de riktige ord for A vareta dets interesser.
Hvorledes skal den arme redaktoren overhodet kunne ha greie pA hva som hender over alt i landet hvis ikke bladets lesere noenlunde flittig henvender seg til redaksjonen med saker vedrorende aktuelle sporsmirl av betydning for faget? Ingen kan heller vente 5r se slike spors- mil belyst i bladet av fagkyndige kolleger hvis ikke aktive yrkesutovere n6r og da kommer med sine meninger og forteller om sine iakttagelser.
At henvendelser til redaksjonen il<ke behsver skje i form av regelrett utarbeidede artikler,skulle
Spesialforretning en gros for bakeriet og conditorier:
Kolonial en tros Kryddermalle
Kemisk laboratorium Verktay etc.
Alle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra dc ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og undcrfyrtc.
Baker, og Konditorovncr.
ikke vrere nodvendig 6 gjenta her. For en hAndverker gis det sjelden tid til skribentvirksomhet. Det er nok med et brev til redaksjonen, hvis oppgave det sA er fl gjengi brevets innhold i en passende form.
PA samme tid som man gAr inn i en faglig organisasjon, burde man ogs6r se det som sin plikt 5 delta aktivt som medarbeider i fagbladet. Begrepet samarbeid trekkes ut i alle sine konsekvenser, til sAvel tale som til skrift og handling i det hele tatt. Gjennom sin nrere forbindelse med en stor l<rets av lesere blir en fagblads-redaksjon bAde materielt og ideelt sett stiende temmelig sterkt, og den animeres til alltid i gjore sitt beste og gledes over sitt arbeid. Pi samme mAten vil de lesere som bestemmer seg for A ta del i denne vekselvirkning, komme i stadig forbindelse med sine fag-feller og derigjennom mange innflytelsesrike personer og firmaer som har tilknytning til faget.
Zilldtillegget
Dessverre manglet forrige nummer billedtillegget fra Coba, hvilket vi beklager at vi av t"ykketekniske grunner ikke hadde noen forklaring pA i angjeldende nummer. Pi grunn av ferien og onskeligheten av 6r ffl nummeret ferdig for trykkeriet nedla arbeidet, fant vi det bedreda bildene ikke lot seg skaffe fra Sveits i tidefl sende juli-nummeret uten bildene og heller ta disse med i tillegg til mAnedens bilder i nrrvrerende nummer.
Vi har imidlertid ennfl en unnskyldning i gjare: Vi har dessverre ikke fitt noen tekst fra det sveitsiske forlaget, hverken til det ene eller andre av billedsettene. \ri hAper derfor at billedtillegget pS de etterfolgende 16 sider vil tale for seg selv.
Tclcgr. adr.: <STAFETTT
COLONIALVARER
I
11eidt'l beerkuchel
6it Streusscln
Tarte aux mYrtilles
dtcorce de grumeaux
BilberrY cakes with streusel
Smultronterta med streussel
Vruclttenkoekell rnct
Streuscl
2
Gedcrkte .\pfeltorte 'I'art(' aux l)olnnles mdringuie
Covcred Applc gateau
Tiickt appeltiirta
Gedektc appeltaart
II{ ira b eIle nku chen mit Sal.rneguB
Gdteau miringuc aux rnirabclles
Mirabelle cakes with Qeam addition
Lingontarta med gr:idde
Mirabellenkoeken mer slag.oomrr*
Bozener Johannisbeertorte
Tarte tyrolienne aux groseilles
Bozen redurrant gateau
Bozener vinbirstirta
Bozener aalbessentaart
o
flougat-Waffeln
Gaulrettes au nougat
flougat-wafers
floueatr'ifflor
Nool.l)a tc-rvaf els
6
Anarr as-\\raffeln
Gaulrettes i l'an:rnas
Pincrrpple wafers
Ananas-r'flf flor
Ananasrvafels
7
I(irst h-Suhne-Wrrf l'eln
Gaufrcttes i\ la <:rtme au Iiirsch
Cherry-Crearn-u,a [ers
I( irsc hgriickl -r,if f 1or
I(ers;en -sl agroom-rva [els
Cllarinda-f-orte
Giteau Clarinda
Olarinda gateau
Clarinda Tarta
Clarinda taart
fiflckblick auf das Konditorei-Festival in Briissel B6trospective du Festival de P6,tisserie i Bruxelles Bevierv of the Confectioners Festival in Brussels fillbakablick pfl konditorfestivalen i Brussel ferugblik op het banketbakkersfestival te Brussel
'Arn Eingang zur Weltausstellung begriiBt ein Ring von flaggen die Besucher.
I l'entrie de l'Expo les hampes des drapeaux. The visitor is greeting with a ring of flags at the enrrance 16 the International Exhibition.
Vid utstiillningsingingen hdlsas besrikaren av en mdngd fatot.
Aan de ingang van wereldtentoonstelling begroet een ring van vlaggen de bezoekers.
und mit den Fahnen der Teilnehmerstaaten ist auch der Pavillon der KonditoreiAusstellung geschmiickt.
Ces drapeaux des Etats participants ddcorent le pavillon qu'abrite l'exposition de pAtisserie.
. and the pavilion for the confectioners exhibition is decorated with the flags of those taking part.
. , . och dven konditori-utstdllningen smyckas av delta. garnationernas fanor.
... en met de vlageen van de deelnemende landen is ook het pavillioen van de banketbakkers-tentoonstelling gesierd.
Solch eine Sraatskarrosse aus Zucker tiberreichten die Konditoren von Bielefeld l(tinig Baudoin von Belgien. Ce carosse en sucre a eti offert n S. M. le Roi Baudoin par les confiseurs de Rielefeld (Allemagne).
A similar Stache Coach, of poured sugar, was presented to King Baudoin of the Belgians by the confecrioners of Bielefeld.
Kung Baurloin av Relsien erhiill denna kaross av konditorer fran Bielefekl.
Zulk een staatsrijtuig van suiker werd koning Boudewijn van Belgie door de banketbakkers van Bielefeld aangeboden.
Da, Wuppe,, von Brabanr bildet clen i\Iittelpunkt rlieses lensters mit prichtigem Krinigsberger Marzipan. Voici l'ecusson aux armoiries de Brabant, rdalisi en dili lleu.x massepain de Koenigsbere, ddcorant le centre d'une vrtrinc.
The Coatof-Arms of Brabant serves as the centre piece ot this window of deliehtful Kdnigsberg marzipan. Ett stitligt vapen bildar medelpunkten i ett praktigt ronster med Kiinigsberger marsipan. Htt *rp"., vrn Brabant vormt het middelpunt van cleze Gtalage met prachtig Krinigsberger marseplinwerk.
Ein aus Ztcker geblasener Lowe als Wappenhalter bildet den Nlittelpunkt der Viffine der confiserie Bosshardt, winterthur. Um die Figur herum sind Yom Pralind bis zur 'forte die bekannten Spezialit:iten der Firma in reichhaltiger Auswahl verlockend angeordnet.
Un lion en sucre souffld sert de Porte-dcusson et de Point de mire Pour la vitrine de Ia pAtisserie Bosshardt ir Winterthur. On a pris soin de disposer autour de la figurine toutes ies meilleures specialites de la Nlaison depuis les pralinds jusqu'aux tartes.
A Lion of blown sugar serves to hold the Coat-of-Arms for the centrepiece of the showcase o[ the Bosshardt Confectioners of Winterthur. The well-known specialities of the firm, from pralines to gateaux, are attractively arranged in great variety around the figure' Ett lejon i blflst karamell bildar medelpunkten i vitrinen tillhtirande confiserie Bosshardt, Winterthur. Runt om riro pralinir, tfrrtor samt olika firmasper:ialiteter orclnade i ett rikligt och lockande urval.
Een van suiker geblazen leeuw als wapenhouder, vormt het centraal stuk van de vitrine rler confiserie Ilossharrlt, Winterthur. Om rle figuur zijn van l)onbons tot taarten de bekende specialiteiten van deze firma geetaleerd.
Jci tltrt'ltlut's tottIiseurs suisses solrt (lll train tle rlronter le tlecor ilc leur vitrine ) l'uExPo' 5yiss ()onfectioners building their show window at the exhibition
Schnt'iziska korrditorcr vitl uppackarrdet av attiraljer
Zwirselse banketbakkers bij het opbouu'en vatr hun ctalage o1r rle tentoonstelling^
Der l{iesenadler aus Schokolade steht bereits in der Vitrine der Confiserie l(aufmann. NIit dem Dekorate ur ber:it Herr Kaulmann die Anordnung und Gruppierung der Schauobjekte.
On vient de placer dans la vitrine de la confiserie Kaufmann cet jrnmense aigle en chocolur. tr[r. Kau[mann clist ute avec le ddcorateur au sujet de Ia disposttton des articles de vitrine. The giant Eagle of chocolare stands in the show-case of the Kaufmann confectioners. Herr Kaufmann discusses the arranSement and grouping o[ the objetts for display wirh the clecorator.
En jitterirn av thoklad star i rltontern tillhdrande Confiseric Kaufmann.
De reuzen-adelaar varr chocolacle staat reeds in de vitrine varr Confiserie Kaufmann. NIet cle dckorateur overlegt de heer \aufnlanu de opstelling en Broeperirre de, ie etul..en ob_ Jecte rr.
Genfcr Nlarmites au[ der Brtisseler ,\usstelluns
Nlarrrrites gcne'r'oises it l'Expcr
Genevan ,\Iarrnites irt the Brussels l:xhibitiorr otrIarrnites, frin Geneve vicl Ilrusselutstiillnineen (ierreefse rnarrnites op de Ilrusselse tentoonstellirre
Einen spanischen <Sputnik, sah man auch an der Ausstellung. Juan Giner, Barcelona schuf ihn aus Couverture und Schokolademodelliermasse
On a m€me pu voir un <Sputnik" espagnol i l'Expo. Juan Giner est l'auteur de celui-ci, fabriqud en couverture et en pAte i modeler en chocolat.
A Spanish uSputnik" was also at the exhibition. Juan Giner created one of couvertur€ and chocolate modelling paste.
En spansk "Sputnik" sigs pi utstellningen. Juan Giner, Barcelona, framstdllde den av chocklad och modellermassa.
Een Spaanse uSpoetnik, zag men ook op de tentoonstelling. Juan Giner, Barcelona, rnaakte dit werkstuk van Couverture en chocolade-plastiek.
1
Sommerfreuden
Joies estivales
Summer Pleasures
Sommargld,ilje
Zomervreugtlen
Aus gegossenem Zucker geschaffener werbender Blickfang fiirs Schaufenster
Point de mire publicitaire pour devanture, PreParC en sucre couli
An advertising eyecatcher of poured sugar for the show window
Skylf<insterblickfing i gjuten karamell
Van gegoten suiker gemaakte reklamemontee voor de etalage
Die Vogelwelt von Obstgdrten und Beerenstrduchern fernzuhalten, ist die Aufgabe dieser oVogelscheuche,. Seior Juan Giner, Barcelona, hat diese ulkige Figur aus konditorlichem Material gestaltet und so steht sie hier auch am Beginn unserer Seiten mit somrnerlichen Obst-Spezialititen.
Cet u6p6gv2ntail" a pour mission de tenir iloignis des vergers et buissons i baies les oiseaux gourmands. Cet itrange ptrsonnage est I'cuvre du Seiior Juan Giner. Il a choisi des matdriaux comestibles pour cette crdation qui figure en tete de notre sdrie de recettes pour spdcialitis estivales i base de fruits frais.
'l'he job of this uScarecrow, is to keep the birds at a distance from the orchards and berries. Seiior Juan Giner of Barcelona created this comical figure using confectioners materials and so he stands here at the beginning of our pages of Summer fruits specialities.
Effektiv "Fflgelskramma, f<ir frukttr;idgirda. seflor Juan Giner, Barcelona, har framstillt denna lustiga figur ur konditorns tillgiingliga material, och diirfrir ses den hiir vid btirjan av vflra fruktspecialiteter.
De vogelwereld van vruchtentuin en bessenstruiken verwijderd te houden is de opdracht van deze vogelverschrikker. Seflor Juan Giner, Barcelona, heeft deze leuke figuur van banketbakkersmateriaal gemaakt en zo staat hij hier ook aan het begin van onze bladzijden met zomerse specialiteiten.
IObst-Gebiicke sind Saison-Artikel, deren Umsatz sich durch planvolle Werbung ganz bedeutend frirdern ldBt. Schon die Art, wie man gemischte Friichte auf einem Kuchen anordnet, kann kaufanregend wirken.
Tartes aux fruits. II s'agit bien d'articles saisonniers permettant de rdaliser une promotion notoire des ventes appuyee par une publicite addquate. On aura soin d'dveiller le d6sir de la clientdle par Ia disposition originale des diverses espdces de fruits.
Fruit Confectionery is seasonal, the returns from which van be increased greatly by well thought-out advertisement. Even the manner in which mixed fruit is placed on a cake can create sales possibilities.
Fruktbakverk ziro en sisongartikel och brjr som sidan utnyttjas. Bara sittet att ordna frukten pi en tirta kan verka olika tilltalande.
Vruchtengebak is een seizoenartikel, waarvan de omzet door systematische reklame zeer belangrijk bevorderen kan. Reeds de manier van opleg en van vruchten op het gebak kan aantrekkend fo afstotend werken.
Obst-Kuppeltorte
Coupole aux fruits
Fruit dome gateau
Frukttirta
Vruchten-boetaart
NuB-Baiser-Fruchttrirtchen
Tartelettes meringudes aux fruits
Nut meringue fruit tartlet
Nritbaiser-fruktbakelser
Noot-schuim-vruchten taartjes
f,lf1.l"'"ini""'i'*
;n Madrid ag5
Schokolacle pe ministtre. des COfnmtlIl lcatronS i Mratia, reProduit en chor'olat
15e XlinistrY of TransPort Builclings in Nlarlricl, created o[ chocolate
Trafiknr in isteriet i Madrid, sammansatt av choklacl
Het verkeersministerie in Nladricl r'an chocolade
Spanische Zironat-Zunsen
Langues espagnoles au citronat
SPanish Lemon tongues
SPanska citrontungor
SPaanse citronacletongen
8
J oh a n n isbe er-M usch el n
Coquilles aux groseilles
Red-current shells
Vinbdrs-musslor
Aalbessen-schelpen
Habsburger Ringe
Anneaux Habsbourg
Habsburg Rings
Habsburger-ringar
Habsburgse ringen 10
Nougat-Tatzen
Pattes au croquant
Nougat-paws
Nougat-koppar
Nootpate-gebakjes
LL
Eisspeise zu einem Jubilnum
Nlets glacd pour un jubile
Ice-dish for a Jubilee
Glass till et jubileum
Ijsgerecht voor een jublileunr
L2
Eisbecher Giraffe
Coupe Girafe
Giraffe Ice Beaker
Glass Giraff
Ijscoupe Giraffe
18
Eisbecher Regatta
Coupe Regatte
Regatta Ice Beaker
Glassbigare regatta
Ijscoupe Regatta
L4
Zwei lorten zur Taufe
Deux tartes pour baptdme
Two gateaux for a christenirrg
Tvi tirtor till dop
Twee taarten voor de doop
Wiener
MAROAR I N
BORGARS MERKER FOR MESTER VERKER
BORGAR MARGARINFABRIKK^/. FREDRIKSTAD OG oSLO
BAKVERK
BORGAR FOR BEDRE \ ? ) c fi
Vi forer lager aa ALUMINIUMPLATER
Standard 6l Y.47 fo, kjalewienerbrod, samt alt i aluminiumfoliejormer
Tlf. 68 05 72
No
B a ke
{ l"lrd,6, trt, [*rn6 ndcrftec
Som tidligere meddelt er det nA stillet til disposisjon kr. 240 000.- til en proveordning for tilskudd til lrcrebedrifter.
Til orientering kan vi meddele at det er fremsatt folgende retningslinjer for tilskuddsordningen:
I.
<Det bevilgede belop kr. 240 000.- fordeles pA folgende mfite:
For lerlinger som iklie har gfrtt forskole for lreretiden settes tilskottet til kr. 600.- for hele lrretiden.
For lrerlinger som har gAtt forskole fsr laretiden, settes tilskottet til kr. 300.-.
II.
Tilskottene pfl kr. 600.- utbetales med kr. .100.- etter provetidens utlop i l. lrereAr og med kr. 200.- midt i 2. lrereir. For lrerlinger med forskole, utbetales tilskottet (kr. 800.-) umiddelbart etter utlopet av provetiden.
II I.
Belopene utdeles pA grunlag av ssknad fra lrerebedriftene pA skjema fastsatt av LrerlingrAdet. Soknadene sendes rfldet gjennom lerling- nemnda pA vedkommende sted.
IV.
Tilskottet gis fortrinnsvis til lrerebedrifter med under 10 arbeidere. Tilsl<ott kan ikke gis for lrerlinger som gflr pfl bedriftsskole .rrea statstilskott.
V.
Bevilgningen skal nyttes til tilskott til lrerebedrifter som tar inn lrerlinger i perioden
1. januar 1958-30. juni 1959. I perioden foretas to utdelinger. Inntil 150 porsjoner deles ut omkring l. juli 1958 og resten etter 1. januar 1959. Fristen for soknader settes til 15. juni 1958 og 1. desember 1958.>
Som det vil sees er soknadsfristen for de fsrste 150 porsjoner allerede for lengst utlopet, mens det fremdeles er god tid til 6 sske p& 2nen utdeling.
Vi henstiller til de av vAre medlemmer som mAtte vrcre interessert A notere seg soknadsfristen og sende sin ssknad i god tid.
Spesielle skjemaer fAes ved henvendelse til den stedlige lrerlingnemnd.
%onlrtociec i !.opon
Japanerne er vilt begeistret for kakerdet er noe man kanskje allerede vet. Iskrem og sotsaker konsulneres i slike mengder, til tross for at arbeidernes og tjenestemennenes okonomiske stilling langt fra er den beste, at for eksempel kineserne pfl fastlandet vis-a-vis, over tre hundre millioner i tallet, like fsr utbruddet av den annen verdenskrig ikke engang var oppi det halve av hva de 90 millioner japanerne l<onsumerte. Til tross for dette er det fsrst i de seneste Arene man kan snakke om at japanerne har f&tt konditorier etter msnster av dem vi kjenner. I de siste femti Ar har det riktignok i Tokio, Nagasaki, Osaka og Kobe eksistert konditorier bygget etter msnster av vAre, men disse har uten unntakelse ligget i bydeler som hovesakelig har vrert frekventert av utlendinger. Japanerne har av tradisjonelle grunner holdt seg konsekvent borte fra <<slike nymotens innretninger> og holdt
pyntefrukter i alle fanser for ilekorasjon aa kaker og is Oslo Kiemiske lndustri Itt. rrrcmrrtt DARRES GATE 3 L'Orsa & Clausen T[F.: SEI{TR.B 333874
EGI[I
BAr( rttlllJtsJ0t{
heter det nye protluktet for lremstilling av sukkerbrldmasser (bunner, roulader, swissroll og formkaker).
Biuk av Egin bakeemulsjon til sukkerbrlil' masser gir fplgende fordeler:
1. De sparer egg.
2. De sparer arbeidstid. (MaJsen kjlres opp pi 4 min.)
3. Den oppiskede masse kan sti til ovnen blir ledig.
Skulle De lnske flere oppskrifter eller mer ut' fprlige opplysninger om Egin bakeemulsjon si vennligst henvend Dem til virt servicekontor.
OPPSKRIFT
PA SUKKERBRODBUNNER
Sultkerbrldbunner.
600 g egg 12 egg)
400 , Egin bakeemulsjon
500 , farin
200 , EMCE kakepulver
300 , hvetemel
AIt unntatt melet, kjlres meil ris i maskinen pi hpyeste hastighet. (Pri sarlig e{fektive maskiner settes hastigheten ned et trinn etter et par minutter.)
Nir massen er pisket helt oppetter 5-6 min.settes maskinen pi laveste hastighet og melet tilsettes. Kj6res glatr med melet i ca. I min. Skyves pi forholdsvis varm ovn 215"-225'.
Egin bakeemulsjon gjlr sukkerbrltlbunnene bide sa{tige og holdbare og gir meget pen poring.
Med Egin bakeemulsjon sparer De bide tid og penger.
fast ved sine tehus og risvinstuerde siste tilsvarende vAre slkneiper. Orn disse tehusene og deres innredning og betjening er det i tidens lop shrevet en br5te litteratur og forekommet en mengde skjonnmaleri her i vesten, men fremmede konditorer som de siste Arene har fett tillatelse til A Apne europeiske konditorier i ikkeeuropeiske kvarterer, har ikke det samme rosenrode syn pfl sine konkurrenter tehusene. Inntil for kort tid siden hadde konditorene sitt svare strev med A bekjempe sAvel tehus-innehavernes som befolkningens rett ut sagt fiendtlige innstilIing over dem.
Befolkningen i de japanske landdistriktene har for en stor del fsrst under amerikanernes okkupasjon av landet for forste gang stiftet bekjentskap med et konditori i v6r forstand. Og nAr m,an samtidig tar i betraktning at over 80 Vo av det japanske folket bor pi landsbygden, skjonner man lett hvilken omfattende oppgave konditrBresteren stflr overfor i dette landet.
NAr vi ovenfor hevdet at det i forste rekke kan tilskrives okkupasjonstiden og amerikanernes innflytelse at de japanske serveringssteder smfltt om senn er blitt tilpasset Vestens seder og skikker, mi det samtidig tilfoyes at den japanske konditor, som for en stor del har utstAtt sin lreretid i utlandet, i forste rekke har tatt etter europeiske konditorier. Dette er i seg selv ganske bemerkelsesverdig, idet man jo hunne ha ventet at amerikanernes okkupasjon snarere skulle ha fort med seg drug-stores etter beste amerikanske monster, speak-easies og salooner istedenfor det gode gammeldagse konditoriet. Men her hadde den japanske honditoren god teft. Han sfl oyeblikkelig at veien fra tehuset til det moderne konditoriet var nsdt til i gfl gjennom det europeiskt utformede konditori. Derfor ble ogsi bygninger, teknisk innredning og produksjonsmetoder med maskiner, verktoy, tilbehsr etc. lagt opp etter rendyrket europeisk driftsform. Dette er av den storste betydning for den kommende utvikling, da det klart viser at IJuropa med sine konditorier har sterkere tiltrekning p5 den eksotiske fagmannen enn amerikanernes driftsform.
Under innredningen av et japansk konditori er det forskjellig hensyn fl ta: hensynet til de gjester som snsker A fortare sine kaker og sin kaffe sittende ved bord som vi er vant til, og dc som snsker A innta sine bestillinger p& osterlandsk mandrsittende pA huk. Mens det
rundt veggene gjerne er plasert sofaer av va[]io hoyde, finner man midt ute pA gulvet matter o; forhoyninger for <huk-publikumet). Store franl ske vinduer slipper meget lys inn i lokalene (hvill<et ogsA er nodvendig for dem som sitter nede ved gulvet),og ogsi ellers kan man om lokalene si at de er lyse og Iuftige. Ogsi om kvelden1fi1 dagslyset ikke lenger gjor sin nytte --- 61 Iokalene lyse. Japanerne legger ned mange pe1ger i belysningutstyr. VAre japanske kolleger har tydeligvis innsett betydningen av & stille sine varer og butikkinnredning <<i det rette lys>. I de fleste japanske konditorier finner man Apne salgsdisker mot gaten. Japanerne er svake for denne mAten A gjore sinc innkjop pA. Men intet konditori kan heller unnvrere et separat rom innredet i <rviener-stil>>, da den gradvise overgang til vesterlandske hlrer etter hvert har gjort <huk-stillingen> mer og mer ubekvem. Det sies at utviklingen innen yrket mer og mer vil komme til n gA i <lviensk> retning.
De europeiskt innredede konditoriene hevder seg overraskende bra i konkurransen med de tradisjonelle tehus og risvinstuer. Det hersker ingen tvil om at selv den japanske kvinnes hittil sfl tilbaketrukne tilv;erelse snart er slutt for godtikke minst takket vrere de moderne konditoriene. Den japanske kvinne behover ikke lenger vrere redd for A bli karakterisert som <ublyg> om hun gAr alene inn pi et konditori. Men fremdeles har mange av konditoriene -. srerlig i det indre av landetstore vanskeligheter med 6 skaffe seg kvinnelig arbeidshjelp. Nir det gjelder A ta seg arbeide i et <forlystelsesetablissemenf;noe konditoriet fremdeles av mange betraktes som, er ikke kvinnenes likestilling hommet like langt. Men ogsfi pfl dette punkt vil utviklingen ganske snart ha fsrt med seg en tillempning.
Man kan nok pA mange mAter si at det moderne europeiske konditoriet har fort til cn ny kulturell epoke i det japanske samfunnsliv.
Abonnements.avgiften l95B
Som bilag til dette nummer vil De finne et innbetalingskort til vflr girokto. nr. 15498 pi kr. 20.-, som gjelder abonnementsavgiften for innevmrende flr.
Vi tor be vire lesere vennligst benytte seg av innbetalingskortet jo far jo heller. Hilsen redaktoren.
Ogsfl for konditorier er tretndel,es
Torgersen & Co. A.s
Bernt Ankersgate 6, Oslo
Telegramadr.: (Kaf f etorger>>
Sentralbord 426955
Flere og flere bokerier og konditorier velger Folkevogner for en okonomisk og effektivvoredistribusion.
Nette og delikote ser de ut og hurtige og hendige er de i utbringerlienesten. Det geniole ved Folkevognen er imidlertid detle: Vognen er i selve dimensioneringen en liten vogn og hor derfor tross motorens imponerende yleevne el meget beskiedent bensinforbruk.
Men pd grunn ov den vel giennomtenkte konstruksjon med forerhuset plosert helt foron blir losterommet overroskende stort. Vognen gir derfor med sin overlegne okonomi virkelig volulo for pengene- den gir mer popularl uttrykl, forretningsmonnen god somvittighel overfor sin tronsporlovdeling.
,Hor er del. ikke vonskelig 6 lomme lil. De slore dsrene vender ul mol forloue, og gir 0middelbor odgong til prok,i3k' toll, hele det rommeligg indre.
Delle folo viser hvor godt vognenl grunnflole er ulnyttel, Med forerhusel helt foron blir losle. tommel imponerende slort. Mon 16r ogsd inntrykk ov vorens plose. ring i det best .ovficerende rcm, mellom okslene.
Den brede bokdoren ovet moloren gir fri og bekvem' odgong til bokersle del ovl loslerommel, .Fotoet gir ogs6 cl godl innlrykk ov vognens tillolende form. Folkevognen er effettiv, det vil bdde si6foren og forrelningsmonnen crlorc i den doglige drift
Den 19. august feiret Aage Hansen, Koben. havn, denne virt fags fremtredende fagmanl, sin 70'nde fodselsdag. Som den beskjedne maxn han er vil han nok helst at vi skal forbigA anledningen i taushet, men den posisjon han ln1 innen vflrt fag, gjar at vi ikke kan dy oss for A nevne begivenheten.
Etter en grundig utdannelse i faget, forst hss konditorer i Danmark, arbeidet han i Kondito6 Spriingli i Ziirich i flere flr, og senere ogsfl i det kjente Schurter-Rigli i samme by. Etter sin hjemkomst fra utlandet, begynte han sitt eget konditori som han overtok etter avdsde Lars Hansen, men i tiden som fulgte skulle det forst og f remst bli undervisningsarbeidet ved konditorlinjen pA Teknologisk Institut som kom til 6 st& hans hjerte nrermest. I 35 ir var han en av skolens og undervisningens brerende krefter, og trakk seg forst tilbake fra sin stilling her for ett Ar siden.
Det er vel neppe en konditori alle fall med respekt for seg selv -som ikke vet hva Aage Hansen har prestert nflr det for eksempel gjelder karamellarbeider. Gang pfl gang er ogs6 hans arbeider blitt belsnnet med de hoyeste utmerkelser pA de forskjelligste utstillinger. Han er like populrer hvor han enn kommer for i la sine kolleger nyte godt av sine kunnskaper og sin dyktighet.
Vi er lei for at vi er sent ute med hilsenen, men det er oss allikevel en glede A gratulere vAr dyktige kollega med fodselsdagen og onske ham alt godt i irene som kommer. MAtte vi ennA mange ganger fi ha den glede A se ham her hos oss.
ABBE
e5rnnu6 fro[bg, t toppfz[oaae
Konditor Rolf Johansson, som i en Arrekke har vrert ansatt ved de storste konditoribedrifter i Europa, som Singer i Basel, Sprtingli i Zirich og Mac Call i London, har ogsfl en stund vprt ansatt ved det kongelige slott, Windsor Castle, i London. Pfl en stsrre konditorutstilling i Lon' don i ir ble han tildelt gullmedalje, og vi brin' ger ovenfor et morsomt foto av et av hans ori' ginale arbeider.
