Redakt0r og foruetningsfPrer: overrettsakf/rer Hans Fr' Tl-rue.
Redaksjon og annonser: Colbj/rnsensgt. 13' Oslo. Tlf. 55 03 56.
Telegramadresse : Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri, R&dhusgt' 30, Oslo.
FO R D EN AI.I.S IDIGE
AUGUST I954
COND'IOR
30. ARGANG
Qttt orn srncr6ssomme nseLntng
Konditorens produkter mfl betegnes som delikatesser. Nflr det gjelder konditorvarer er det ikke bare hensyn fl ta til tilvirkningsmaterialet og tilberedelsen, men ogs& i hoyeste grad til den dekorative utfsrelse og til smaken eller smakssammensetningen.
Kunnskap om de enkelte smaksstoffer er forholdsvis lett I tilegne seg, og man lrerer seg ogs& fort til A bedomme nAr den enkelte aroma passer eller ikke. Langt vanskeligere er det fl benytte seg av /lere smaksstoffer i ett og samme produkt, og evnen til riktig <smakssammensetning> er meget viktig i konditorhflndverket, hvor det ofte i et og samme produkt blir benyttet forskjellig materiale og forskjellige sorter fyll som hver i srer har sin egen karakteristiske smak.
Den rette kombinasjon av de forskjellige smaksstoffer og den rette variasjon er av stor betydning ved fremstilling av fsrsteklasses produkter, og dyktighet og fantasi pfl dette omrfldet vil bl. a. kunne fsre til egne spesialiteter som sikkert vil hli av utslagsgivende betydning for forretningens omsetning.
Smakstilsetninger gjor seg selvfolgelig mer gjeldende jo sterkere egenaroma de har, som tilfelle er f. eks. med sitroner, appelsiner og vanilje. Denne slags smaksstoffer mA nodvendigvis tilsettes meget varsomt.
Evnen til t vite akkurat huor meget av et smaksstoff som skal og kan tilsettes, og hvilke kombinasjoner som blir mest vellykte -_ behsver ikke nsdvendigvis fl vrere medfsdt. Den kan meget godt oppoves og vil ogsa kunne fullstendiggjorqs gjennom teoretiske kunnskaper. Derfor bsr ikke dyktiggjorelsen i smakssammensetningens kunst bare overlates til de <<medfodte smakskunstnere>, men den bor i langt stsrre grad enn det ofte er tilfelle i dag, inngf, som en del av huer enkelt kon' ditors selupe$ eksionering.
Q-
Loctocll burnin crnrrO3,n^,
er en pulverblanding soln er sammensatt av utsskte rflvarer, hvori hovedbestanddelen er spesialbehandlet melketsrrstoff.
Ved fl blande 1 kg Lactoalbumin med 4 liter vann firs en opplosning som tilsvarer 4 liter honseegg.
Lactoalbumin lian helt eller delvis gfl inn i stedet for honseegg i alt bakverk hvor egg anvendes. I kakebunner og rulader anbefales det til fl begynne med ir benytte en tilsetning av 30 /o Lactoalbumin som kan okes etter hvert som man blir fortrolig rned produktet.
En bunnmasse fremstilt med Lactoalbumin trenger betydelig kortere pisketid enn en bunnmasse av bare egg. Med en vanlig god piskemaskin vil 1012 min. pisking gi det beste resultat. Med en slik maskin vil volumet reduseres ved lengre pisketid.
Ved avbaking bor man alltid bruke kald ovn (170 -180' C) og god avtrekk. Hold alltid spjeld og blokk Srpne under avbaking av bunner og ruladerl
Ved siden av fr gi Dem kvalitetsvarer av absolutt toppklasse, byr Lactoalbumin Dem muligheten av en rcduksjon pA minst 30 Vo av Deres eggkonto.
I liter Lactoalbumin-opplosning (250 g Lactoalbuminfllitervann) ...'Kr. 1.38 1 liter egg, minimum . > 4.80
Pris kr. 5,50 i kartongcr ir 5 kg )) ) 5,20 i sekker ) 25 ))
Det bltr bedre med Pals produkter otLo
Baker- og konditorutstilling i Oslo
12,-22 september 1954
Skjebnen har villet at Oslo Bakerlaug feirer sitt ll0 Ars jubileum samtidig med at Oslo Conditorlaug feirer sitt 60 Ars jubileum.
Disse rcrverdige alderstegn vil Oslo-laugene markere ved ogsA fi vise hva balier- og konditorfaget har betydd og betyr for landet. De to laug gikk derfor sammen orn den ide i vise hvilkcn standard fagene har i dag ved fl gfl felles om en utstilling i Oslo Hindverks- og Industriforenings lokaler, Rosenkrantzgt. 7, Oslo, i dagene 12.-22. september d. A. Utstillingen vil bli flpnet sondag den 12. kl. 13, og ellers vrere ipen hver dag fra kl. 11 formiddag til kl. 20.
Man har vrert sA heldig fl ffi alle de ledende firmaer som har vesentlig leveranser til bakeriene til fl delta som utstillere. S&ledes er alle de betydeligste maskinfirmaer representert med det nyeste maskinelle utstyr pfl omrfidet. Men ogsfl butikkinnredning- og rAvareleverandorer har ting ft vise bakerne og konditorenc som sikkert er av interesse.
Det vil bli utstilling sA vel i 1. som i 2. etasje i utstillingslol<alene.
Ved siden herav vil Oslobakerne og konditorene utstille alle de spesialiteter og daglige artikler som lages her i byen. Det han med sikkerhet sies at utstillingen vil gi et representativt tverrsnitt av bakerienes og konditorienes standard i dag, og vise at de mange firs tradisjoner som de to laug nfl har bak seg har frembrakt et meg;et hoyt faglig nivi.
SA vel for publikum som for fagfolk vil clet sikkert vrere av interesse fi se ogsfl de dernonstrasjoner som vil bli foretatt av de ypperligste fag- folk 2 ganger pr. dag.
Det vil bli satt en liten entr6, men inngangsbilletten vil da ogs& gjelde som loddseddel for kaker, is og kransekal<er som daglig vil bli utloddet.
Det er Utstillingskomiteens onske at de av landets bakere og konditorer sorn ser mulighet for A besske Oslo i de clap;ene som ovenfor nevnt, benytter anledningen til fl se utstillingen. Det vil fra Utstillingskomiteens side bli gjort alt for veiledning og opplysninger.
\rel mott p& utstillingen og husk dagene 12.22. september.
U tstillingskomiteen.
Elektron-komfyren
En kake stekes ferdig pf, tre minutter, potetene kokes pA fem. En syv-kilos kalkun gjennomstekes p& en time og et kvarter. Man kan steke bacon pFr en papp tallerken og legge en papirserviett under forat fettet skal bli sugd opp. Ingen gryter 6r vaske, maten kokes eller stekes i fatene den serveres i.
Alt dette foregAr virkelig i Nlansfield i Ohio, hvor tolv husmodre provekjorer de forste elektronkomfyrene som er Iaget for private husholdninger.
Etter atten mAneders vellykte laboratorieforsok, ble den forste elektronkomfyren installert i et privat kjokken i mars i fjor. Komfyrens hemmelighet er et magnetronror. Rorene sender ut bolger med ultrahoyfrekvens som utlssermolekylbevegelser i matenpA samme mflte som varmebare mange ganger hurtigere og gjennom all maten samtidig. Ved vanlig koking eller steking skjer forandringen langsomt utenfra og innover. Bolgene har en viss likhet med de bolgene som frembringer bildene i fjernsynsmottagere med ultrahoy frekvens, og myndighetene har derfor reservert et bestemt bolgeomrAde til koking og stel<ing.
Veggene i den nye stekeovnen blir aldri varme, og magnetronrsret kobles automatisk ut nfir ovnsdsren Apnes. Uten fl bruke grytelapper eller annen beskyttelse for hendene kan kokken ta ut den f'erdige steken.
Men de som anskaffer elektronkomfyren mi gA over til 6 bruke kasseroller og panner av porselen eller glass istedenfor av metall. Porselen og glass pAvirkes nemlig ikhe av elektronstrilene, mens kokekar som er laget med henblikk pi best mulig varmeledning, ville bli enda varmere enn i en vanlig stekeovn. Den nye komfyren er like Iett A holde ren innvendig som utvendig. Veggene blir ikke varme, man kan bare torke dem tned en vAt klut. Komfyren blir billig i drift. En vanlig elektrisk komfyr tar over 3 000 rvatt, mens elektronliomfyren bare bruker 750 u'att p& en brskdel av tiden.
Wall Street Journal.
eA/S Margarincentr a[ens strpendietond to, konditorsvenner
Den 17. iuni 1954 beslultet Stipendiekomit6en enslemmig 6 utdele 5 stipendierhver pd kr. 1000,00 til folgende sokere,
Ernsc O. Lea, Odda
Alf Sandbak, Sarpsborg
Richard Unnvik, Lervik, Stord
Birger Gilje, Bergen
Roald Thomassen, Mo i Rana
Samtlige sokere er underrettet oirekte.
AIS Marg arincentr al ens Stipendief ond
NORSKE BAKERIARTIKLER
Biorn Stollores vei 13OsloTlf. 38 07 13
Anbefaler,
Alt i former, ploter, bretter, kievler, pyntesoker, etc.
Folk i hoyereliggende strok
aBiser mer sukker
(rev. Int. de la Chocol. nr. 72/1953 p. 338.)
I U. S. A. er det nylig foretatt undersskelser over i hvilke deler av Iandet det konsumeres mest sstsaker. Disse undersskelser har vist at befolkningen i lavlandet konsumerte mindre enn beboerne i hoyereliggende strok. I Utah og Wyoming, midt i de hoye Rocky Mountains, spiste man 34 pund sstsaker pr. hode pr. fir, hvilket er omtrent det dobbelte av gjennomsnittet for hele landet, hvor forbruket dreier seg om 17 til 20 pund.
Dette er uten tvil ingen tilfeldighet, men beror p& fysiologiske flrsaker, idet klima og hoyde over havet influerer p6r energibehovet. Av samme flrsaker viser statistikken en sterh variasjon med flrstiden. Siledes er forbruket minst hoysommers og stsrst i de tre siste mineder av Aret.
Utstilling i Miinchen i september
Som meddelt medlemmene av Norges Conditormestres Landsforening i srerskilt sirkulrere, skal det i tiden 11.-26. september i &r avholdes en stsrre utstilling i Miinchen. Foruten hotell- og restaurantnreringene omfatter arrangementet en konditori-fagutstilling hvor det ogsfl skal vises et moderne verksted i drift.
Annen halvpart av utstillingen faller sammen med den kjente I\Iiinchener Oktoberfest.
Den tyske organisasjon som stflr for arrangementet av utstillingens konditor-avdeling har tilbudt norske deltakende bedrifter & betale fraktutgiftene til og fra Miinchen og ordne alle tollformaliteter. Utstillingsplass m. v. er gratis. Anmeldelsesfristen for deltagelse utlop 1. august. Landsforeningen vilhvis et tilstrekkelig antall medlemmer er interessertevrere behjelpelig med arrangement av fellesreise.
CD" do*n, drofrf, punsi
Ksbenhavns fsrste ordentlige konditor het Sultane, han var italiener og fodt i Sveits i 1765. Som 22-flring kom han til Ksbenhavn og fikk Frret etter borgerbrev som <<Kukkenbager>, hvilket i moderne terminologi betyr konditor. Sultanes konditori, som var Ksbenhavns forste, Ifl i pstergade nr. 36, og han averterte dets Spning i Adresseavisen slik:
<Hos Sveitzeren Sultane paa Ostergade Nr' 36 opvartes daglig med allehaanden Bagvrcrker efter italiensk Maade, tilligemed adskillige Liqueurs, Aquavitter, Punsch, Biskop, Limonade og Chokolade.>
Ksbenhavn hadde nok ogs6r for Sultanes tid hatt en slags konditorier, men i disse solgtes det bare varer <<ut av huset>, det var ikke anledning til 6 nyte de lekre saker pfl stedet. Innehaverne kalte seg forresten ihke konditorer' men sukkerbakere, og de dannet pussig nok et felles laug med urtekremmerne ogisenkremmerne. Den kobenhavnske topograf Carl C. Christensen opplyser i <<Historiske Meddelelser om Kobenhavn> at de foruten bakverk ogsfl solgte <Akvavitter>, dvs. destillerte drikker av <kommen, anis, enebrer, fennikel, malurt, pomerans' rosmarin og citron>. Men forst og fremst solgte de <<Sukkergodt>, konfekt, marsipan, marmelade og geleer' E, uu disse sukkerbakere, som for ovrig kalte seg konditor, het Konig og hadde en bod i Pilestedet 85 hvorfra han solgte bl. a. <Ribs og Hindbpr Chele. Frukter i Brandevin og brpndte Mandler>. Han averterte ogsir med at han arrangerte <Spise- og Kaffebrylupper til billigste Pris>' I Sultanes konditori vanket det mange mennesker, hvoriblant flere av datidens bersmtheter, bl. a. Oehlenschlrger, som i sin dagbok for 4' mars 1796 skriver: <<. derfra gik jeg op til Sultane og drak et Par Kopper Chokolade'> Man kunne ffl mer i konditoriene dengang enn uskyldig sjokolade og kaffe. Og hva nst damene ner d,e SiXk pa konditori? Det var shmenn punsj' En aviJ skrev i 1806 at en ksbenhavnsk dame ville ta det meget ille opp hvis hennes kavaler bestilte et glass akvavit til henne pfl et offentlig sted, selv om aet var av det aller fineste slaget til 16 skilling glasset. Nflr det derimot gjaldt punsj kunne hun gjerne drikke sfl mange glass het skulle vrere i hele verdens pflsyn. Punsjen har nok imidlertid ikke vrert synderlig sterk: <Af fire Ting vor Punch bestaar: Rom, Sukker, Vand, Citroner. Af Sukkeret den Sodme faar, men Rommen Vrerket kroner.>>
I damepunsjen har sikkert den tredje ingrediensen, vannet, vrert dominerende.
(Fra Berlingske Tidende.)
odresseforo ndringer sfroks md meddeles redoksionen, og ol obonnemenfel er bindende til oppsigelse skier
&u rLoborLbLLL&rLs o Kr. 1.250.'
T
PPEMTER
Vi innbyr Dem herved til e vrcre oss behjelpelig med fi finne et godt navn pi vflr bord-bakemargarin.
Denne margarin har vart pi nrarkedet en tid under navnet <<Dole Bakeri Margarin>. men vi ville gjerne ha et mer karakteristisk navn.
Som kjent benyttes r,anlig bordmargarin i stor utstrekning i formkaker, smAkaker, julekaker og ikke minst til innblanding i de forskjellige typer hakemargariner. Pe disse omrAder er det srerlig folgende krav som stilles til bordmargarinen:
at den har frisk og god smak,at den er smidig, si den lett gir inn i deigen,at den gir godt hold i deigen,4t den baker godt.
Vir <Dsle Bakeri Nlargarin> mener vi til-
fredsstiller disse krav,den har alle bordmargarinens gode egenskaper og er dessuten spesialbehandlet sA den ogsfl dekker bakernes og konditorenes spesielle krav.
Vi er av den oppfatning at forbrukerne selv, bakerne og konditorene, har de beste forutsetninger for i kunne gi varen et godt og dekkende navn. Vi innbyr Dem derfor til A komme med forslag, og gjerne flere. Alle blir tatt med i bedsmmelsen slih at en og samme forslagsstiller pA denne mite fAr sjanse til flere premier. Vxr uennligst oppmerksom pd at det etter margarinlouen er forbudt d bengtte naun som ltan gi inntrgkk au at produktet har tilkngtning til landbruket. De premierte forslag blir firmaets eiendom. Innleueringsf rist 1. oktober 1954.
Lskke til !
Juryen vil bestA av en representant fra Bakermesternes Landsforening, en fra Norges conditor. mestres Landsforening, en fra AiS H/ydal Ohme og en fra Dag-Ny Margarinfabrikk A/S.
De forslag juryen finner best vil bli belonnet med folgende premier:
l. premie kr. 500.-, 2. premie kr. 250.-,5 premier A kr. 100.-
Til Dag-Ny l\Iargarinfabrikk A/S, Pilestredet 75 c, Oslo.
Til nytt navn p6 <<Dole Bakeri Margarin> foreslAr jeg: ..
Forslagsstillerens navn
Adresse
Pilestredet 75 c
TOT] \IIULLE
Stauanger
Grunnlagt 1855
)et 6este mel!
TtondtLocfzucsel
Den 29. mai i &r ble et 10 dagers konditorkurs avsluttet ved Hamar Lrerlingeskole. Dette var det 10. i rekken av de kurs som Norges Conditormestres Landsforening har tatt initiativet til, og kursleder var som fsr'konditormester Odd Brustad. Denne gang var Hamar og Omegn bakerog konditormesterforening arrangor.
Kurset var meget vellykket og givende. noe som ogsi kursdeltakerne ga uttrykk for gjennom sin store begeistring.Og sfl langt var alt vel og bra. Imidlertid kom det ogs5 litt malurt til i dette beger, idet Hamar Arbeiderblad som i denne forbindelse hadde en lengre artikkel, har et avsnitt som kan misforsties, og som ieg ogsfl har brakt i erfaring at enkelte har gjort. Som kontaktmann for kurset, og som den avsnittet gjelder, finner jeg det nodvendig med en beriktigelse, samtidig som jeg dypt beklager at misforstAelse har oppstfltt i denne forbindelse. Hamar Arbeiderblad skriver: <Og utover i distriktet sitter en rekke konditorer og skriver henstillinger om 5r ffl liknende kurser, forteller baker- og konditormester Hoel, som vi ogsEr hadde hove til fr veksle noen ord med. Men si vidt vi
Ov err ett sakf or er /I. N. S.
forsto kan de forelopig ikke vente A bli kapable nok til A konkurrere med yrkets utovere pi Hamar,>>
Sluttsatsen som er produsert av en begeistret journalist, gir pfl grunn av sin opplysningsknappe og sammentrengte form, faktisk undertegnede skylden for konklusjonen, men skriveren f&r selv stfl for denne (selv om den sikkert ikke er laget i noen ond hensikt.) Dette & undervurdere en kollega ville vare det siste jeg gjorde, enten han (hun) mfltte befinne seg i by eller pfl land.
Kurset pi Hamar og foresporsler i forbindelsc med dette, viser imidlertid den gledelige ting at lysten er til stede i fullt mon, og sfi lenge interessen er sA varm og levende blant yrkets utoverc, brenner intet blAtt lys for konditorfaget.
Denne gang var det Hamarlaugets medlemmer som nst glede av Norges Conditormestres Landsforenings kursvirksomhet, neste gang kan det bli distriktets fagfolk. Initiativtagernes hensikt har jo hele tiden vrert at man gjennom disse ambulerende kurs skal prove 5r nil alle interesserte, for pfr denne mflten fl kunne hoyne faget, og ogsfl verne om det bestfiende.
Hamar i juni 1954. Reidar Hoel.
Nr7ll kurs haslen 195L:
Dekorkurs 27. september2. oktober
Karam,ellkurs 29. september4. oktober
Lokale Oslo Elementartekniske skole, Stenersgt. 15
Nermere opplysninger i telefon 53 49 24
ODD BRUSTAD
Konditormester
-Fliindyerkssak er, alm. praksis ; KNUT BE\rERFELT
Rosenkrantzgt. 7, OsloTlf. ll 05 80
an"ffnpcisen Lrn[tg ned" i:ois
hasLen 6Lt 6ro
Handelskommisjonen i U. S. A. som i fjor fikk i oppdrag av president Eisenhorver fl undersoke $rrsakene til den enorme prisstigningen pi kaffe, er kommet til at stigningen i kaffeprisen dels skyldes spekulasjon, dels en okning i eksportprisen pi brasiliansk kaffe og dessuten flere andre forhold. I(ommisjonen regner med at kaffeprisen vil falle forutsatt at det ikke oppstir helt uvanlig stor sl<ade pfl kaffehosten og at tilbud og ettersporsel fAr lov til i regulere seg selv. I rapporten fra kommisjonen heter det at alle vest-europeiske land, bortsett fra Vest-Tyskland, regner med mindre kaffeforbruk som folge av prisstigningen. Minsket forbruk og oket produksjon skulle derfor tilsi lavere kaffepriser, men med de forbehold som kommisjonen tar.
Brasilianske kaffedyrkere og eksporturer har hevdet at det var de store frostskadene pf; kaffeplantasjene som var flrsak til prisstigningen. Kommisjonen er il<ke enig i dette. Frostskadene hadde ingen betydning for kaffehosten 1953-1954, men den reduserte avlingen for i 5rr, heter det i rapporten.
Kommisjonen regner opp folgende Arsaker til prisstigningen pfi kaffe: 1. Utilstrekkelige rapporter om avlin5lene. 2. Privatc brasilianskc spekulasjoner pi kaffe- og sukherborsen i Nelv York. Amerikanske spekulasjoner og unortnale oppkjop av amerikanske importsrer med sikte pfl fi opparbeide seg store lager. 4. Ohningen i Brasils eksportpris fra 1. julinoe som ble varslet pA forhAnd og som fsrte til store oppkjop. 5. Uregelmessigheter ved omsetningen pi kaffeborsen i New York.
Q"nn fro[dn, slL[ inn[og
I Berlingske Tidende leser vi ,t d; fsrste skriftlige beretning om nytelsen av tilberedt is i Ksbenhavn, finnes i urtekremmer Jens Cristopher Friborgs opptegnelser om sitt eget levnetslop. Han holdt bryllup i september 1777 i en kaf6 pfl hjornet av Lille Kongensgade og Kongens Nytorvog der fil<k han for forste gang is. Han ble sA fortumlet over den fsrste munnfull, at: <. havde jeg ikke haft min Brud ved Siden, var jeg nrcppe kommet derfra>. Isen ble imidlertid meget hurtig en yndet rett, men billig var den ikke. I 1828 kostet sjokoladen hos konditoren 8 skilling, te og kaffe 6 skilling pr. kopp, mens vaniljeisen kostet en hel mark porsjonen.
Til A begynne med var avisene sterkt imot isspisingen, og ivret for dens avskaffelse. De metrte at iskremen var sl<yld i at prisene pa egg, smor, mel og sukker steg. Andre var overbegeistret for den nye lekkerbisken, og forfatteren P. F. Suhm noterer sflledes med beklagelse at <kong Christian den Sjette dsde bort uden at have spist is>.
For ispinner
N FA Vonilieoromo nr. 2327
dos: I,4 g pr. l. mix.
Kr. 21,- pr. l.
For konditor-is
N FA Vonilieekstrokt nr.2325, gorontert ren, ov utsokte Bourbon voniliestenger kr.22,- pr.l.
Dos: 3 g pr. l. mix.
Vi hor olt i smokssfoffer
Be om prisliste for Bokeri/Konditori.
lffiffrunmromo
Ski en
Til vdre obonne nter!
Herved meddeles at honditor Sverre Odd Hernres under sine besok i distriktene har fullmakt til fl tegnc ahonnement og motta abonnernentsavgift. Redaktaren.
Selges!
Konditorovn 3 pl. 2 hcrter t tsrkerom.
P. C. Paulsen fabr. i god stancl rirn. tilsalgs. Redaksioncn anuiser. De l{offihs 0imr- & [lriilalri[ltff tr,t
0sto - BergenTrondheim
TIL SALGST
Brukt 3X4 platers halvtransportabel Agder bakerovn 7,5 kW skal selges. Blir ledig primo september.
Henu.
Sverre Narum, Raufoss, tlf. 104.
Danmark.
COn dnn cundt
Avgiften pi sjokolade og sukkervarer utgjor fra og med 1. rnai d. e.55% av salgspris fra detaljist med fradrag av 24%.
Den 30. ogl31. august avholder Danmarks Konditorforenfi$ Srrsmote i Ksbenhavn.
Ogsi i fir vil det i tiden 6.-18. september bli holdt et fagkurs for konditorlrcrlinger ved det Teknologiske Institut i Kobenhavn. Kursavgiften er satt til kr. 25,-.
I Danmark er nfl Ionningene innen yrket regu- lert. og er for Enesvenner og mestersvenner pr. uke kr. l77,gl
Andre svenner pr. uke > 176,89
Ungsvenner, fsrste Ar etter laretidens utlop som ene- ell. mestersvenn > 156,87 Leilighetshjelp,pr.dag.. > 80,49 tillegg for forste dag med kr. 2,50.
Overtidsarbeid betales med et tillegg pk 50% pr. time for de forste 2 timer, og 100% pr. time for hver etterfolgende time.
Norge.
Aktieselskapet Freia melder at omsetningen av,sjokolade i 1953 belop seg til 102 mill. kr. mot 106 mill. kr. iret for.
I 7952 ble det om,satt 4,6 kg. sjokolade pr. hode i landet som helhet, mens forbruket i 1g53 var gfltt ned til 3,4 kg. pr. hode. Man regner med at en ytterligere nedgang i omsetningen vil melde seg som folge av de hoye avgifter og den ho.ye prisen pfl kaliaoen, selv om man ni i forste omgang har kunnet unngA prisstigning pfl spisesjokoladen ved at avgiften er satt ned fra 150 til 120%. En nedgang i omsetningen av sjokolade mi vel ogsA sees i relasjon til de hoyere leveomkostninger pA alle felter og at det derfor blir mindre fl kjope sjokolade for.
Til sammenligning med tallene fra Norge kan nevnes at forbruket pr. hode i Sverige er p& 5,2 kg. sjokolade, i Danmark p& 6,4 kg., i Amerika pA 7,4 kg. og i England pi 11,1 kg. pr. hode.
Fra Qsterrike.
Til de osterrikske konditorspesialiteter, som ogsfl er kjent i den ovrige verden, horer SacherTorten. For fl ffl retten til A fremstille den ekte <<Sachertorte), er det i lVien utbrudt en regulrer <kakekrig> som vil f& sin rettslige avgjorelse i nrermeste fremtid. Anna Sacher gfir for A vare den egentlige skaper av originalresepten. ,Hun var den dyktige innehaverske av det kjente
wienerhotell Sacher som ligger like bak hoffoperaen, og hvor tidligere aristokratiet fra det gamle osterrikske hoff var stadige gjester. I 1934 fikk det ansette hotell vanskeligheter og gikkover til et finanskonsortium. Et medlem av familien, Edvard Sacher, gikk inn i hoffkonditoriet Dehmel som medinnehaver, og han hevder i dag A vrere i besittelse av originalresepten pfl den ekte Sachertorte og kjemper n6r om denne rett for domstolen. F'or noen 6rr siden var det en lignende rettssak om f remstillingsretten til den ekte pischingerterten. K. L. \W.
Fra Tgsltland.
Tyske konditorer kan fortelle at de hetaler den hoyeste pris for sukker. Det samme gjelder prisen pfl kakaobonner. For krigen kostet 100 kg. god fermentert accra uten skatt og toll 52 DM. I dag koster den samme mengde og kvalitet 390 DM, altsfl en stigning ph 600%.
I denne forbindelse kan det ha interessc fi nevne de nivrerende priser p& farin i de forskjelIige europeiske land. Prisene er omregnet i norskc kroner og gjelder for 100 kg.
Vest-Tyshland ca. kr. 191,- Osterrike >) >) 187,Belgia >> )>
Holland
Sverige
England
Sveits
Som det fremgErr har Holland de laveste sukkerpriser, og Tyskland de hoyestetil tross for at sukkerhosten i flr har vrcrt bedre enn p& mange ir, man regner pfl informert hold med en host pi 1 million tonn raffinadesukker, svarende til 3/a av landets eget behov.
I Vest-Tyskland er det ennft stor ettersporsel etter gode konditor-lreregutter og dyktige ekspeditriser, og selv i Vest-Berlin spores det en stor mangel pA dyktig fagkraft. K. L. M.
$orrntningsyu6i[nu*
I. Chr. Mrehlums Bakeri og Conditori, Lillehammer, feiret 50-Ars jubileum 21. mai i Ar. Firmaet ble stiftet av I. Chr. Mrehlum som dode i 1934. Etter hans dsd har hustruen, fru Mathilde Mrehlum, drevet firmaet fram til frigjoringsfrret, da ssnnene Arne og Terje Mrehlum overtok.
Firmaet hadde en meget beskjeden start i Tomtegaten, hvor bare et par mann var beskjeftiget. I dag holder firmaet til i egen gArd i Storgaten og si vel konditori som bakeri er si tidsmessig som det kan bli, og beskjeftiger et fast personale pfl 14 foruten noen flere i sesongen. Bedriften er nfl en av byens stsrste i sitt slag, og det er skjedd en betydelig utvikling fra den forst,e dag for 50 fir siden da omsetningen i utsalget var 13 kroner.
tuWIENERBROD
Fordeig: 11, melk
1 50 g. sukr(er 2 "gg
150 g, Melonge morgorin eller Fovorit morgarin
1 0 g. lris KardemommePosto.
150 g. gjar
ca, 1750 g. mel
Til innrulling:
1500 g, Fovorit morgorin rulles 3x3
Wienerbrsd bakt med Favorit margarin gir bedre smak,det er en kjennsgjerning,
Prov nedenstiende oppskrift pi wienerbradden er god.
Q,ornncingsfzun.sI
IIn av bestsellerne innen konditorlitteraturen, <<Das Garnieren mit der Spritztiite>> av konditormester Bernhard Lambrecht i Wolfenbtittel, Tyskland, kom for kort tid siden ut i svensh oversettelse med tittelen: <Garnering med pikeringsstruten>. Konditor Migg Sporndly har stfltt for oversettelsen, og har ogsfl overtatt salget av boken i Skandinavia. Her i Norge kan den svenske utg;aven bestilles gjennom sekretariatet eller redaksjonen.
Konditormester Larnbrecht er leder av den ve]kjente konditorfagskolen i Wolfenbtittel, som nf, eies av den tyske konditorforeningen, og han betraktes bide av sine landsmenn og utenfor Iandets grenser som litt av en profet innen konditoryrket. Q-
En delikat og relativt innviklet dekor som f. eks. den vi gjengir bilde av nedenfor, krever i sin alminnelighet lang tid for fl utfr.rres noyak- tig. Men her er vi nettoyrp ved kjernen i Larnbrechts bok, som ikke forst og fremst gfir inn for i vrere en oppskriftsbok i dekoreringsmotiuer, men like meget er en lrrebok i bruken av garneringsmaterialet, spesielt den sikalte <pikeringsstruten>. Tar man lrcrdom av Lambrechts bok skal enhver konditor, som i det minste har et
Bernhard lombrechf
visst begrel) om garnering, liunne utfore de vanskeligste garneringsarbeider uten fl behove fi bruke sfl lang tid pfl det som fsr. Lrerlinger som begynner & garnere etter Lambrechts metode vil lare dekor betydelig hurtigere, og fremfor alt vil de lrere en meget renere dckor.
I boken llehandler Lanrbrecht ikke bare garnerin6; med sjokolade, rnen ogsfl an'iendelse av vannbakkelsmasse og gele. Boken avviker helt fra det man er vant til av fagboker i denne genr6, den viser nye, moderne og rasjonelle 6Jarnerings- miter etter prinsipp av de som benyttes ved skolen i Wolfenbiittel.
LIKNR. 5124
Vaniljearoma
er fremstillet ved ekstraksjon av fineste sorter vaniljestenger, og preparert si den tiler stekning. Beste agge til kremer og deiger.
Utsskte aromaer, sTEK E FAST, meget okonomiske i bruk.
(\,ORSI(E KRYODERI
FINSIKTET HVETEMET
I. C. PIENE 6. SON
Aktieselskap TRONDHEIM
En ny smak til Coca'cola
Som vi har nevnt tidligere, tillyste Sveriges Konditortidning i vAres en konkurranse som gikk ut pA fl komponere en kake som <<sto> salrlig godt til leskedrikken Coca-Cola.
Konkurransen er n6r avgjort, og konditormester Ingemar Stenwreth i Filipstad, fikh l. pr. for komposisjonen <<Cubana>. Juryen understreket at herr Stenwreth hadde lansert en helt ny smak, rnuskat, som tidligere aldri har v:rrt anvendt som smaksstoff innen yrket.
Vi tillater oss nedenfor i gjengi resepten pA <<Cubana>>.
Cubrna.
330 gr. margarin, 330 gr. sukker (som rores hvitt). DerpA irsres 9 egg. 75 gt. rosiner,2 appelsinskall hakkes, 1 muskatnstt rives, rasp av 1 sitron, saften av en halv sitron, 330 gr. revne kakesmuler, 330 gr. revne nstter. Alt blandes, ikke for meget, og stekes i ca. 190 grader pA vanlig plate med papirkledde kanter.
Den internasjonale konditorunion
PA motet i Bern i begynnelsen av juni i Frr, ble det besluttet s6r snart som mulig i rette henvendelse tit de land som ennA ikke sto tilsluttet Unionen med anmodning om innmeldelse. Dette gjelder landene Spania, Italia, Portugal og Sverige'
Det ble besluttet A holde neste mote i Holland i april neste 5rr, deretter i Wien i 1956, i Diisseldorf i 1957 og i Briissel i 1958.
Konditor Bertram Knudsen, den kjente og ansette innehaver av konditoriet Saksildhus i Kolding, er nylig avgfltt ved doden, 73 ir gammel
Bertram Knudsen startet honditoriet sammen med sin hustru for over en menneskealder siden' og har i tidens lap farL konditoriet fram fra en blskjeden start tifen imponerende og Iandskjent bedrift, hvor han med dyktighet og innsikt visste fl knytte til seg de rette medarbeidere og foresto den daglige ledelse til det siste. For kort tid sidert kjopteknuds,en det kjente hotell Royal som ligseriea siden av Saksildhus, og knyttet ogsfl dette til bedriften.
Pfl sin 70 flrs dag for tre Ar siden, opprettet Bertram Knudsen et underststtelsesfond pf, 250 000,- kr. for Saksildhus' funksjonarer, og ved hans dsd viste det seg at han ogsfl etterlot storstedelen av sin formue til dette fondet'
Firmaet vil for fremtiden bli drevet som et interessentskap, da b6de Bertram Knudsens hustru og eneste sonn er dod og det ikke er noen til fi arve firmaet.
