Norsk Conditortidende 8. utg. 1945, 21. Årgang by Baker & Konditor

I\ORSK COi\DITORTIDENDT

NR. 8

Al'(;. I {)15 2I. ARG. kr

SIKTEANLEGG

En velkjent utl@relse i Norge - Sikteonlegg leveres i olle storrelser og for clle formol.

I AKERIMAS KIN ER

OSLO KJEMTS K E IITDT]STRI

N,E, R I N G SM I DDE LFAB RI K K

Vi anbefaler alle sorter

Fruktkoncentrater - EssenserAromaer

Telefoner : 21 602 - 26 2821407 3

Ssren IsvalO

Etablert 1906

RADHUSGT. &, OSLO, TLF.: 20128, l+282

Sp es i alfo rr e t n ing (:n gi'ros for b ak erie r a c ondi t orier : Kolonial en gros. Krydderimolle. Kiemisk laboratorium. Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner Verktsi etc.

Dampkieler pd Iager

0. ROEBI

Kontor, ckspedltion, hg.r.

22776203?8 Tcleloner Birpcbrygg3r 7 Orlo

$ahettahhet + () >0:

Vi garanterer fullstendig utryddelse av kal<erlahker da vi er eksperter pi omridet.Innen- og utenbys.

NORSK PULVERDESINFIKSJON

ADre l'ollodle 9 ._ OsloTelefon 10 796

Gi Deres trykksoker et personlig preg MAR

De trykker til rimelige priser hos

STAMNES BOKTRYKKERI

Rddhusgcten 30 z Oslo Telelon 20506,20433

NR. 8

Oi\DITORTI D EI\D E

FAGSKR'FI FOR DEN AI.I.SIDIGE COND'IOR

AUG. 1945 2I. ARG.

INNHOLD:

Less ikkc skigl pfl 5va du kan.En vanskelig men lere'rik-tirl for condilorene. :"VA;'.;kd.'i-god"-f,"nd"..Trekk fra c6nditoryrkets historie. _-.Spesial"oritiio"Jn. fir [vetemel.Kjare Rasmus - gamle-venn..Vakthavende ;;;aiii;;i.-: Spr6yteg;ie._-_Frosrie be_1 og frukter-.Er di, leverand/r annoniO.i-Margaiine"n. I- Vet De at.Kommende protrleme'r'

Qngg ilzlze slzyi p& fro. du fron,

Conditorfoget trenger reklome.

Oslo Conditor-Laugs oltlerttranu, conditortuester .Iohn M@llhattsen, rol)er i tlet intervjuet Norsk Conditor-'l'idende bringer tnetl hanr i dette nulnr.Iter, et varsho til den norske contlitorstantl. Yi han tisikere at conditorfaget til slutt blir helt fldelagt, sier han og foreslflr' ut couditorene skal sette i gang eI or<lentlig opplysningsarbeid overfot' lltrblikutn.

Ja, det er utvilsomt nleget soltt kan gj/res for ri oppdra publikuut og derrtretl ogsfl de uorske myndigheter og ffi deru til i forsti hva conditori er. Det er ihhe tilstrel<l<elig A ttliune publikutn av og til om at laget el<sisterer ve<l fl clelta i en utstilling som <Vi Kan> eller utl<ler en hrindverksuke ett eller annet stetl. Fuget rni daglig bringes i erindring. Crlnditorlaget treuger reklame sorn alle anclre nzerinQer. Det hjelper ikke at vi er aldri s& dyktige l'agfolk og kan lag-e trlle de forskjellige fine produkter sol'll h/rer faget til, nAr bare vi selv vet at vi kan det. \'i mri fortelle det, vi ttti reklatttere l'or tlet, vi rni vise det til verden og ikke holde <let l'ot' oss selv som en hostbar herunrelighet.

Pralinfremstillingen er en rlel av conditorfaget; rnen hvor urange blant det store llttblikum vet det? I)e vet at sjokoladefablikl<ene, soltt bruker ruillioner pfl tnilli<lner til rel<lame, lager konfekt, men det faller ingen inn, at dette er av tle s/tsaker som h@rer til conditorfagets frembringelser. Sylting er ogsi en del av conditorfaget og til og med den delen som har gitt faget

sitt navn. Ordet conditor kommer som kjent av det latinske verbuur condire, sour betyr i sylte' Men nflr conditorene som den naturligste ting av verden s/ker departeruentet om i bli tildelt syltesukker, f€rr de avslag, ganske enkelt av den grunn, at andre industrier holder seg mer frampi og reklamerer med sin eksistens. - Det er neppe et menneske utenom fagkretsen, sour hjenner til, at syltingen h/rer conditorfaget til. At kakefremstillingen h@rer faget til, mfi rnan vel kunne gfl ut fra, at de fleste har en anelse om i hvert fall; men sil<ker skal nran ikke vrere' Skulde noen finne p& fl slA etter i f. ehs. Salmonsens Konversationslehsikon' vil de finne at <Konditori er en srerlig Gren af Bevarternrering>. Det er altsfl ikke et hAndverksfag rnen en gren av restaurantvirksotnheten. Og det er ikke tvil om, at de fleste med ordet <<Conditori> for-

hintier serveringsstedet og ikke faget som frern_ stiller serveringsproduhtene.

Publikum lrerer fra barnsben uv, at det heter :i <balie kltl<e>, og ettersonr det ligger i ordet ut rlet er bakerne sonr b:rl<er, er det soleklart, :tt <let er bal<erne sotn bul<er kaker. !.eilen er klrr-r_ sl<je at vi l<aller knkefremstillingen lor fl lrll<c l<ahe. \'i hrrr i grunnen stjilet ortlet <<bake> fra bakerne. I)et er et greit ord, det er l<ort og- tlet linrer pi l<al<e. Men tlel var kansl<je en id6 i se seg ollt etter et nytt orrl for frenrstilling av con_ rlitorkaker.

I)et er rlrange rnfrter i opplyse publikuur pri. \ri l<an avertere i avisene. \/i kan reklarnere rnerl pl:rkater oe brosjyrer. \,i l<an holde utstillinger: oq denr<tnstl'usjoner. Og vi han llr v6rre varer re_ l<lanrere lilr seg selr', slili sorrr s:r,rliu svenskene h:rr forstitt i gj/re rlet. Det er en forn/yelse ri gi i Stocl<h<llrns :later' og se p6. con<litorenes vin_ rluer. I)e dy1le, brede, flute vinrlusl<assene, sotn strc,kker seg lang-t inn i lokulet, bugner av tle herlig^ste saher og forntelig trel<l<er foll< til sei4^. Hvorfor er stochholnlel.ne s6r meget ruer kul<esllisende enn Oslofolk? Rett og slett forrli c<ltr-

ditorene har tvunget deur til det ved sine utstillingsvinduers nlag,-iske tiltrekningskraft. Mannen pA guten son l)asserer et conditori, skal se et hygg-elig lohale rtred gode stoler og innbvdende l'lrreer', sonr sir haru trang til i sli seg ned der err stund, o.g- hun sl<al sarntirlig se et hlrv av her_ lige l<aher os unnet godt, sorn eir hurn lyst til A kuste ses ut i det og tlrukne seg i deilighet. Slilt onrtrent sl<al llublikum flle <Iet, rnen hvor rnange n<lrsl<e conditorier er det sortr gir denne f/lelsen?

Sy:nrt fi; det er bare noen enkelte hederlig-e unntas-elser. I)e fleste stiller trt i vinrluet en at_ trapp av en iszrnretning eller selskapsl<ake, sonl virl<er alt annet enn tiltrekl<entle. Nei, butikkene rnA varre slil< inrrredet, at sir fl si hele l<akebe_ hoklninuen liggel til skue lirr rle forhipasserendes grAtliue l4yne ou fir rleres tenner til i Ilpe i vtnn. Pi denne luflten l<:rn nutn ogsfi vise pub_ likurn hva faget kan.

(londitorhal<er skulle llare selges i conditorier, ikhc soln nA i enhver ruelkel'orretning ou ethvert bakertrtsulg,-. tr{en Iionrmer vi dit hen noen gani,l-?

Da vilrle ureg-et y&'r'e vunneL for faget. /r. N.

G" Dons6 e[ig rnen [eretifz. Lid fo, coadiLocene.,

Det trenges opplysningsorbeid for 6 lere publikum hvq conditori er.

Fogskoleplonen m6 fd ststte fro hete tondet.

At ol<l<.upusjons6rrene har vart en s/rgelig ti<l I'or conditrlrfaget, er lloe vi nlle vet; uren av hensyn til ettertiden er det hyggelig fl ha p& tlykk en uttalelse av en ansvaitig-frignrann om den tid sonl er gAtt og- <Ie erfarinsr". t;orn er h/_ stet i denne tid. Norsh Conditor-Ticlende har derfor henvendt seg til oltlerrnannen i Oslo Condi_ tor-Laug, conditorrnester John M6llhausen.

Hvorledes har conditorene klart seg i ok_ li upasjonstiden ?

Vi tnA jo innr/mrtre, at vi har l<lart oss l'orbausentle godt i disse b irene til tross for rlen store ntangel pfl rAstoffer. Vi rn6. vel inn_ t'fnune, at kakene ikke har vaert noe srerlig inn_ bydende; nren likevel har det vart behov til stede. Grunnen er naturligvis, at det har vart rnangel pfr alle slags s/tsaker, og noe sukker var <tet da i l<akene, selv oru det vat svrcrt lite.

Det har vel v:ert cn larerik tid for conditorene ?

Ja, det har for en fagrnann vrert en ganske interessant tid, for rnan har jo rnittet efsperi_ rrrentere seg frern til urange nye stoffer. Denne eksperime-nteringen har koitet bss meget arbeid, ruen den har ogsA resultert i, at vi hlar funnet

rneto<ler, som vi rned fordel ogsi vil l<nnnc hrul<e i norrnale tider.

Hvorledes har arbeidsstokl<en vrert?

Den har vrert stabil. .Ieg- har ikke hatt inn_ tryl<h av at det har vrert n<leir st/rre avsang-.

- 9S opplreringen av nye folk?

I Iji, opplrcringen har det vert s6r 6 si stopp med. Noen har jo kunnet ta inn lreregutter d^e siste drene i h6p oru at krigen snart sl<ulde bli avsluttet, og jeg; har ogsi inntrykk av, at tilgan_ gen til conditorfaget er norrnai.

Men har nran kunnet lare opp nye foll< uten de nldvendige rf,stoffer?

.- Nei, ikke som i normale tider, rnen de har f6tt de rent elenrentrere hegreper ont conditori, og sA snart ristoffene hommer tilbake, vil en sinn lrerling fort hunne sette seg inn i det al_ ruinnelige conditorarbeid. Enhvei conditorlrer_ ling^ nti jo begynne fra grunnen av, s6. disse par siste irene har derfor ikke spilt noen st/rre rolle for larlingen.

-- Hvordan er utsiktene for ristoffene i tiden frernover.

De ser ikke srrlig gunstige ut. \/i har nok nfl i disse dager fAtt noe egg, og vi har ogs& den

siste tiden fAtt skummet rnelh. Dette har hjulpet oss godt, ikke rninst eggene; nren vi har ikke fitt noe l/fte om at dette skal bli noe stabilt, si vi vet ikke ortr det konrnrer til i vedvare. Jeg har inntrykk nv at det er rent forbigiende.

Men det sorn plager oss mest er sukkeret. I)ette ristoffet ser det ut til fl skulle bli vansl<elig rned en god stund frernover. Og samtidig vil jeg ffl lov til i nevne en ting sorn vi har vart svrert sjenert av ikke i ffl. Det er krempulver, sonr vi il<ke har ffltt pfl grunn av vanskelighetene med poteter. Det har vrert rettet henvendelse til departernentet bflde fra Landsforeninijen og Oslo-lauget orn A ffl tildelt noe krempulver, men vi har dessverre fitt avslag. \ri har ogsi s/kt orn noe amerikansl< hvete, sonr l<an benyttes tii krenr. Det har vi hip om fl fAL litt av, og gjlr vi det, er det en god st/tte for oss.

Syltesukkeret, sorn vi hadde hApet pfl i ffl tildelt til h/sten, er dessverre ogsfl blitt avslfltt. Og ni ser jeg i avisen, at departernentet skal gi ut anvisninger pi kunstig s@testoff til industrielle hedrifter, nlen -- conditorene I<an dessverre ihke fA.

N{en dette er da nol<si merkverdig. Conditorfaget burde da sti l4verst pfl listen nfrr det gjelder tildeling av sukker og s/testoffer.

.Ia, det skulde rnan tro; men departernentet ser behlageligvis litt annerledes pfl disse ting. l)et ser ut til at myndighetene ikke er oppmerks<lrn pi at der eksisterer et eget conditorfag, hvis hovedrflstoff er suhher. Skal vi fortsette fl bli hehandlet soln samfunnets stedbarn, kommer flget til fl svehkes og vi kan risikere, at conditorfaget til slutt blir helt /delag-t. .Ieg har i grunnen lenge /ynet faren i dette. Spesialconditorene er sEr ffl, at hvis man il<ke passer pA i holde seg frampi og ivaretar sine interesser si ofte det lar seg gj/re, blir rnan lett glemt. \/i opplever sfl li si daglig, at folk blander salllnlen conditorfaget og. bakerfaget, og jeg har mange ganger hatt oppe den tanke, at conditorene b/r sette i gang et ordentlig opplysningsarbeid overfor publihum, sfl folh kan bli gjort begripelig at det er to fag.

Den beste vegen er forlvrig gjennorn fagutdannelsen i h@yne faget. Og i sfl henseende har Oslo Condit<lr-Laug giort et rneget pent tiltal<. I forbindelse med 50 6rs jubileet satte vi i gang

arbeid pfl n fi opprettet en l'agskole, og vi var si heltlig i fi stiftet et fond, som danner innleclningen til denne fargskolen. Vi har allerede fAtt sanrlet inn henintot 25 000 l<rclner bare her i Oslo, hvilket nrA sies 6 vrcre et pent resultat for en sA liten gruppe som contlitorene. Ni har Conditorruestrenes Landsforening ogsA e:itt inn for. saken, si vi h&per at ogsi nlange av rle contlitoridrivende Lrt over Iandet vil st@tte rlette for f:reet si viktig-e tiltak med bidrag. Det er io en landssak, sonr hele landets conditorstand bdr vrere nred pi. I(. N.

C()arn salzec i gode Lnndn

En Forsyningskomile skol forhondle med deportementet.

Til ivaretagelse av vir stands interesser freruover er der valgt en konritd bestAende av conditolmester Hugo'I'obiasson Arne Myhre og kontorsjef A. Knudsen.

Forsyningsdellarteurentet og nryndiuhetenc for lvriu vil n<ll< etterhinden soln forholdene tillater det la oss fA det vi har berettiget hrav pA, ruen under det svere arbeidspress sotu blir pir disse steder, er det rinrelig at tinq- l<an oversees o{ forsinkes. Det er naturligvis gunstig for de sitrnnre institusioner i hu en fast l<oruit6 6 henvende seg til og rAdflre seg rned. At tlenne l<onrit6 bestir av Oslofolk, er naturlig og- riktig, og vire medlernrner kan vrer'e overbevist orn at dette viktige arbeid er lagt i de beste hender.

Vire lnsker er en side av saken, nren der er nranse ting i ta hensyn til f/r en sak er: hlar til ekspedisjon. Vi hAper, tror og vet at det lysner og llsner etterhvert, og vi har allererle sett at der er tatt hensyn i melsplrsmilet. Mitte nfi syltesul<keret ogsi fi en god skjebne, og si er det fett og ja, De vet ! Det komurer i tid og orden alt sarnmen.

Vi takhel konritiens nredlenrnrer for at de har pfltatt seg dette si viktige o{ ganske sil<l<ert hrevende arbeid, og vil glede oss for hver sl<anse sorrr erobres. T. R.

{r"lrl, fro frondiLocaclzeLs hisLocie.

giennom de siste 50 6r

Au konditormcster Alf Nicokrgsen.

(F'orts. fra nr. 4).

Det var ureeet nytt og ukjent i ial<tta over i Neu.' \'orh, og nerturlig nok brukte en <let, en hadde av fritid, til fl se seg orn og ffl et innblil<l< i anrerikunsk l<onditorivirksonthet. Forholdene pi dette ortrride var sfl helt annerletles enn hos oss. SAledes viste det seg at paiene inntol< en nreget donrinerende stilling i det unreril<anske l<onditot'i. I)et sAes Iraier overalt og i alle tntrlige fasonger. NIen <ler var ogsi en god <lel l<al<er av forsl<jellige sorter, vesentlig qlasert nre<l en slags eggeh'r,iteglasur eller overtrukl<et nred siol<olade. Videre var der et rikt utvllg tv liielis, og ihlie 5L forglernnre isen. Is var fl se overalt og i et nreuet stort utvalg av sorter. Og fikst og srnal<fullt ble dcn servert. Det var atshillig A lrcre der.

\rerl<stedene li sonr regel under jorden i rur4rl<e l<jelleretasjer'. Selvf/lgelig var der ogsi store bal<erieI', hvtir alt gihk fabrihhnressilS fol seg. I\{en slihe stcder fikk jeg ikke anle<lning til 6 lionrurc inn i. F/r avseilingen fihk vi onrb<lrd store llors.joner brdd. Det var sclnr regel sterht oppblandet rued hveternel og alltid sarnnrenshjf4vet, enten <let var alluinneliee brridsorter eller Ioff. Nflr vi tok onrbord sfl store hvanta br/d, var det for at passasjerene kunde ffl det hakverh de var vant til. Men vi laget jo ogsfl daglig betydelige nrensder br/d og annet bahverlt oIuborcl.

Det er et lijent fenomen til sj/s, at foll< av besetningen r/nuner, og det var ikke annerledes hos oss. Ililie rninst blant serverings- og tlet rtnderortlnedc kjy'l<kenpersonale kunde r/rnningsprosenten virlre betydelig;. Men det var alltid folk derover solu gjerne vilde hjem til Norge, sA det var ihke si vanshelig fl ffl rnannskapslistene fulltegnet igjen. Illlers var det streng justis otnbord, blant annet nred eget politi, sonr til stadighet inspiserte at :"rlt gilih rett og riktig for seg. Jeg hadde det fort'esten sorl f/r nevnt s& travelt ombord, at jeg hadde nlere enn nok rned i Jrasse rnine egne saher.

Etter i ha stAtt ornbord i <Kristianiafjord> i godt og vel et ir, trakh jeg rneg; tilbake fra denne stilling. .leg hadde ffltt en bra plass i hjernhyen og sliulde gifte Ineg og fant det da best i slir rrreg ned pi landjorden. I de l'llgende ir hadtle jerg flere stillinger', til jeg fikk ansettelse sonr dentonsttat/r for Reyrnersholrn l(ronolje. J"g reiste landet rundt og dentonstrette bruhen :rv rlenne olje i bakerier og l<onditorier. Og jeg tror ikl<e at det er nrange slike bedriftel i Norge sonr jeg il<he har besl,kt. Overalt hvor jeg li<lnr trlc jeg clsl<verdig rnottatt. I)etttonstrasjonsarbcidet var interessant. Og jeg nrener 5 kunne si, jeg var den fprste sonr innf/rte olje i norsli.e bakerier og lionditorier og larte den norshe bal<er- oE; honditorstand i anvende dette ristoff.

No hadde jo arbeidet ogsi sins skyueesider. En dumpet ihke s& sielden inn i prirnitive landsens bedrifter nred dflrlig verkt6y og annet utstyr, si det var vanshelig- 6. fi framstilt noe tilI'redsstillende produl<t. Pi den annen side var det en gledelig opplevelse, nir en, sour ofte hendte, kom til f/rsteklasses bedrifter, hvor det var likefrenr frydefullt 6 arbeide. Og nranqe gode kollee-er traff jeg-, og nrange varnre verlnskaper ble sluttet, vennsliaper som har holclt siden.

I tre flr var jeg stadig pi reiser nred Iironoljen. En enhelt reise l<unde ta opp til tre ru&neder, hvor ieg u:n'brutt var pi farten. C)nr vinteien kunde det va,re holdt og trist ruangen {Iang, il<ke nrinst i kystrlistriktene, hvor turen ofte gikl< nred smfl <<reisentlebAter>> oveL harde havstrgll< og fjordpartier. \/i var to nlilnn pA disse reisene. jeg som deruonstrutl4r av oljen, den annen sottt salgsmann, og han ht<lde forttten oljesalget ogsA salg av l<olonialvarer, solll vflrt firnru ogsi var interessert i.

Vi arbeidet i det hele t:rtt meget pfl \restlrrndet, sorn el<senrpel l<an jeg nevne at jeg et 6r bef6r Sognefjorden il<he nrindre enn tre gangct', nemlig en gan$- i januar, en gang ntidtsourtners og en gilng i desenrhcr. Og det var interesstlnt il ffl et personlig innhlil<l< i vestlandsli kon<litoriog bakerivirl<sottthet, sotu sl<iller se$- atshillig fra /stenfieldsl<. Her Pfi @stlandet 'riar jo det grisledc brdd ethvert bakeris hovetlartil<hel fglr hrigen. PA \resllanrlet vilr rlet hngbr/tlet. N{ange av de store Rergetrshakerier hadde betydelige leveranser av bal<r'crl< uttlver i distriktene. l\{:rn I<unde se disse bakcriencs brf4tlli:rsser p6r tlatnp' skipsstoppestedenc helt oppe i Sognefjorden. Jeg la en gang tnerke til en slili kasse soltl h:rr et nul!-uller' 11fl over 60(X). l)et viser olttfanget ar hva et enkelt Ilergensbakeri hatlde av hrl4tlforsendelser. En enlielt slik htsse eller l<clffert alr' tar jeg hadrle pltss til i'r0 langbr/rl. Et av dissc stclre Rergenshll<ericr ttll< aldri tuindre enn 3 fat olje ad gangen, og llvelt fat inneholdt lttO liter. Og en slik hcstillinu stral<l< nel)pe til for rnere enn onrlag trc tnflneders forbrul<. Det for' teller Iitt onr bedriftens l<altasitet.

I det hele lutt var <lenue tletnonstrasjonsvirl<somhet ganske interess:rnt oi{ tilfredsstillenrlcOg morsortrt vltr det fr l<tlnrrne tilbake til Oslo fra en tur rne<l fullsl<revet ordrellok. Et ir haddc jeg et sanrlet salg pi 180 000 tonn olje. Kronoljen var da blitt sfl go<lt innarbeidet at R"y' rnersholm tnentt: ii kunne sl/yfe rletrlonstritsjonsvirksonrheten i forbin<lelse rned salgel . Og .ieg m&tte slutte. .leg tilb/tl tla et norsl< firtttit nrin tjelrcste og ovr: rtol< ltbcidet lrled tlettlottstrasjon av van tlcn Ilerghs olie. JeS- hiente litt til denne oljen I'ra f/r. .Ieg- hacltle truffet p& den under nrine reiset' tlg funnet at <len kvalitctsnressig lfr Iironol,ietr ttteget I'rier. Jeg urbei<let nred dentre ol.ielt til jeg stlrtet nritt eget lionrlitori. Det slijedde i lleskjetlne forttrer. Og ruin hc<lrift har l<ostet nteg rtteget av slit. Ilen <le'[ hrtr gAtt franrover. O;4 nir jcg itlag ser tilbalie, rnir jeg si at jeg er tilfleds uretl Alene sorn er gfltt. SIall.

SMORKREUI

1ltDD 22',1, FETT

Bedre, og mer holdbar enn for,krigs /

lVled Ireden oker publik-ums krcrv. - Anvisning_ene oker imidlertid ikke i ,o,n*" utstrekning.A loge god smorkrem idog er derlor Iremdeles et meoet stort problem. Vi"to, lost^problemet, og {unnet frem til opskrilter som med 75('o mindre f"it e.rn norirolt, efter lJgloiks mening, gir bedre smo:krem enn iorkrigs. For eksempel denne,

I kg. Pols Bakefettblonding smeltes, og i lunken tilstond rores iutsessivt inn 1 liter lunk6nt vonn tiliatt sukker eller sotstofl (i piskemoskin). Derpd tilsettes 1 k-g.. -vcnlig voniliekrem, og mcssen rores godt tii den er kold. Sukker, cromc og eventuelt forve kon tils6ttes. Tilslutt rores inn 1 kg. smorkrem, loget cv r/z kg. usoitet morgcrin, og r/z kg' voniljekrem. Det hele piskes deretter op.

Denne smorkremen blir lettere, behogeligere, og gir betydelig storre utbytte enn forkrigssmorkremen, som lcges -ov- usoitet nrorgorin ,(meierismar), og .rol}lti"t.",i. Pd 1 kg. fett f&es 5liter smorkrem. De kon Iylle 99 PYnte over d;b[All ;d *o.rg" faker med denne kremen som med.vonlig smorkrem, [..."""t- o6, r".i*" iettmenqde. Den er holdbar i llere dogn, selv i sterk io-*ri"i""i-". -M"" Idr ogsfi en utmerket krem uten tilsetning cv vonlig smorkrem.

Prov disse kremene - utnytt fettonvisningen pd beste mdte - og bok somtidig Ilere og bedre kaker.

P& Iettonvisninger pd 1 kg. {dr De 2 kg. Pols Bqkefettblcnding.

Pals Bake{ettbtonding, eller smorkrem ov Pcls Bqkelettblonding behover ikke, og bsr ikke, opbevores i kjoleskop.

Pilestredet 75 c, OsIo. - TIf 93067

F'olsyning'.srlepartementet og provianterings_ dircl<toratet har trtrffet beslutningi om at spesial_ conditorier, dvs. bedrifter sorir utelulikende frenrstiller kaher og conclitorvarer oq sorn over_ hodet ihke baker brld, fir del<het 'iine anvis_ ninger pi mel og gb /o hvetenrel fullt ut.

\redkorurnencle bedrifter nrd sAlllnren med an_ visningene innlevere en erhlrcring fra Forsy_ ningsner-nnden i hjenrstedskomrniinen onl, it vedkornrnende bedrift er spesialconditori, sonr ikke baker br/d.

YAr-c lleclril'ter blr snarest rnulig- gjlre herr_ ven<lcise til sine forsyningsnenrndei. og ved er_ klarring overfot forsyningsnerrrntlen iit .e sei4 d.ennes J<jennskap tit bedriftens l<arahter av sl)e_ sialconditori, slik at de n/dvendige erklrcrinl4er fAes nAr det skal s/hes otn nrel.

Iutidlertid er ilihe dette tilfredsstillentle nol<, idet vi ikke kan Iage krempulver av gb /o hvetenrel. Conditornrestrenes Landsforening har derfor den 18. juli sendt en s/knarl til Forsynings- departenrentet oltr tildeling av finsihtet' hvete- lnel til_frernstilling lrv hrerrrer. \'i gjengir shrivelsen in ekstens<>:

Fln.siA.Ief ltuetemel til krcmer: Yi viscr til lionl'erirnse nred I-rcrr kontors.ief (iul<lvfig <len 12. rls., sarnt til sirrrrtale i telefonen idag, og tilltter oss hert,ed i s91lce onl en tildelirrg av finsiktet hveteruel til conditoribetlriftene, tii frernstillir-rg" av l<rcurer. Yi erfarer at Oslo Con- rlitrlr Luug har rettet en lignen<le s14l<nad til I)clrarternentet, og at herr ingeni/r Leif Larsen, Statens 1'ehnologislie Institutt, i rlenne forbindelsc shal ha uttalt seg for en tilvising pi. g'.runnl:l3- av fett-tildelingen. Sonr vi nevnte'for-Deur i telefonen idag, I'aller ingeni/r l,arsens forslag helt i trfld rrred rlen fremg-anusrn&te vi tillot oss i pel<e pfl idlg. \ri tillater oss derfor h/fligst fl sl,ilie orrr at en eventuell tildeling blir fastsatt iil en rniine<ls fett-hvote. Av onrsyn til de spesielle forhold soru g-j14r serg gjeldende for uspesialconclitoriene>s vedl<otunrende (disse trar sout kient en spesi:rltildeling for fett lik lil l<e pr. mnd.-pr. svcnn ) foreslfls lt tildelinuen til <spesialconilitoriene> settes til <let dobbelte rv en m6neds feil.tiltleling.

'l'il I)eptrterrrentets orientering vedlecger vi en forteqnelse <lt'er conditoriberlrifter sortr ifle. I'ef besl<.ieftigelsesstatistihli ihlie heskjeftiger bakersr.cnner. IJe<lriftene skul<le ertter dette il<lic lxrhc hrg4d, og altsfr llli i betrakte sorn <spesialotinrlitorirrr>. Hvolvidt dette ogsA er tilfelle all- tirl l<:rn yi il<ke uttale oss nrerl sihl<erhet otu i 1il,eblikhet. l)et lntas inridlertid at de stetllige l'orsyninesnernnrlel vil vrere orientert our dcfte forhohl eller liunncr g.i/re seg li.ient ruecl det.

Ilttcr vAr h<lnfenrnse den 12. rls. ved hvill<cn anlcrlning vi gt en detaljer.t flernstilling av collditoribedriftenes vanskelig'e arbeidsforhokl pA grunn av den absolutte tnangel pf, krempulver, potetmel etc. til frenrstilling av krerner, skal vi

ikke ni igjen konrrne inn pfl dette. Vi vil inridlertid vrcre tneget tal<knenrlig orn rlet rcrede I)e_ parternent vil ta vAr s@knacl opp til behandline si hurtig- sonr nruliu. Sal<en hru betydning foi: sunrtlige cortrliloriberlrifter sorrr itl:rg -ikl<e hur kreruptrlver i en eller tnnen fornr pi lrrger. Grossistene har som kjent allerede i Iengere tid nreldt utsolgt.

'J{1*rn 9?ou*.ru - gam[e Denn

.la ni er det sannelis- lenge siden vi har ktrn_ lret sl<rive fl.itt til hinlrnnen I

D.u .,lln ha nrang-e tahl< for hrevet lorleden, og med ditt lotografi /verst. Det var. stasl nren sd du har forandret degl

Du l<lager over at jee nryser og ser slitt ut, rnen du har da forandret deg rent til det frclne. Ikke rlet at du egentlig ser cl$rlig ut, rnen det er allikevel en sl:rgs nerr'/s hrigslieriethet sonr hviler ovcl dilt bebl.illerle rrnsikt. Og'si hirr rlrr anlagt-deg l<unstnerhrl,llerl A ja, <let er vel noe sorn skrl shjules, eller kanskje det er Ersatz? Og- brillene da! Lotte gjlr spns av det, og- sier det slett ikke er deg det skal forestille, nren en eller annen ufullendt sonr heter Schubert. Har du h6rt slikt tlays? -. Hvorfor sl<ulle du vel sende rnig' haru pi halsen?Rihtignol< forstir jeg ikl<c at du kan sl<rive om Harz i en sfldtrn stund, og- at du ikhe heller ledet dine nrinner inn pi annet onrrAdetil f. eks. densanq vi arbeidet sanllnen hos Rurupelureyer, og' du'lot nreg_ st6 og svede 1lA anslagsposten (rrten piske- lnashin) nrens du stod og koset deg ved innlevering4en i stadig l<orresllonclanse nre<l <le snrul<ke darner, ()g lot deg l<alle nronsieur Norveeien nrecl g^ule lokl<et og snrilotnl<inn og- alle lin;4. _ Ja rlet var dagel det I nren uten vers i rlu;.;-llolien. tr{6r- banliet tr/tt onr kvelden, og 1li'un iu.jen nestc rlagslndag oe nrantlag. Jeu l<jenner det nesten i ryggen enni

Men hvordan hal r/rr g,-reiet de;;- ur-rtler dennc: vederstyggeliqe kris-en, og ispr rlu cttcrr rle siste fern Arene da overfullet pfl det forsvursl/se lxrrnet fant stetl (et burn soru rilitignol< vol<ste seg stor <lg sterh pi 5 Ar)ja hvorrlan? Uten alt det soru et conditori har bruk for hver dag. Ufattelig at det er overstErttlHvis nran ikl<e fikh si vond srnali i ruunnen av det, shulde man

rDUr opplHgrlsPr okaprr rue mulfgllrtrr.

SrsIrt og Suhntngrnfi btEtorr,

I en rekke onnonser vil vi i tiden fromover gi en populer fromstilling ov den utvikling bradet og bokningen hor glennomgdtt opp giennom tidene.

Utviklingen hor vert longde store fromskrittene kom forst do de tilfeldige oppdogelser ble ovlost ov vdre dogers m6lbevisste forskning.

Et resultot ov denne er MARKOL Emulsionsolie.

sannelig samle alle oppskriftene og oppbevare tlem for etterslekten til skrekk og advarsel, o6; som et sterkt veiende rnoment for fred mellotn folkene.

En avsl<rift til de tre store i Potsdam vilde nok ha sin urisjon. Lotte mener riktignol< at det er smiting i forhold til hva der er forehourmet av dirlige oppskrifter for/vrig, og det kan vel sA \'&re, rnenIlren - -

Hvis der ni hadde vrert rnening i e reise i det hele tatt, hva der knallt erskulde du tatt deg en tur over hertil. Du vilde knapt kjenne vflr by igjen! Ikhe noe gledelig svn neil

P6. selve fandens f/dselsdag i 19,14 fikk vi sluttsatsen, oB'. foruten flere historishe bygninger fikk min bedrift noen hraftige lusinger sonr il<ke har kunnet overvinnes s1nflmer enn ett &r etter fylverkeriet.Forhflpentlig er vi i<lag s&pass pfl fote ig,-ien at det landsm/te vi sl<ulde ha holdt her i Ilergen sonlllleren 1940, kan bli av i 1946.

\/ir Hfindverl<erforeninq kan feire sitt 100 Ars itrbileum konrnren<le 17. november i&r, men i eget hus blir det nol< ihl<e. Der mfl kraftig avlutes og utr/kes f/rst. At <ler etter disse fem anmttsselsens ir, hleher erindring,-er ved det som il<ke lar seg hverl{en siirpevashe eller desinfisere, fAr vi heller snakhe rrruntlig onldet egner seg i sitt svarte alvor il<he for trykh i det appetittlige Conditortirlcnrle.

Allrnpos l<rigsoppsl<t'ifter l<unne det liansl<.ie va,re den gleiersle tttAten i oppbevarc derlt I'or etterverdenen pi, ut 't,ire tttedlelrtttter sendte inn de verdiftrlleste rariteter til en egen spalte i bladet virt, eller hva synes du. Jeg har ililie akkttrat tid til i sc pi <let i /yeblilihet, da jeg skal vere pi hy'rscrn (i nei daI il<l<e svarteb/rsen) hl. 14, men du fir gi/re en god start selv.

Sfl rui du fto det I Hils Lise pfl det beste ogsi fra Lotte, oij vlt'r selv hilset fra oss hegg-e. F'ot'/vrig er det rnin nrellins at Karthago bltr l,ltlclegges' oin uenn Jcre utitts.

Den .ieI'crnilsl<c itli' tnetl i publisere i Not'sl< Conrlitor-'l'idcrnrltr cn del raliteter blant vitrc l<rigsoppsl<rifter, cr i4linrrende. I(ottr tnerl tlcltt -- blarlets spirlter stfir f,pne. \'i h/r fi bevart for etterslel<ten de llrotluhter, soltt vesentlig besto av luft og vann o{ tuaneter og lignende <lelikatesser. I)et l<ttnde jo vrere nrorsonrt otu .l 0-20 ir i lage noetr <l<aker> etter tlisse oplrsl<rifttrr og utstille rleru til slttntttenligning rned de hcrlige llakverl<, vi til den tid mAtte ha tnlctlnitlg til i frcrpstille. Ited,

"frtfra'o ende condiLocr

I Huslivurn:r i Sverige har conditorenc innf/rt en felles l'crieordning. Det er 5 conrlitoricr i hyen, og <lisse har i fellessl<ap besluttet i fericnrflnetlene jtuti, juli og attgttst fl holtle Srpent hver rrnnen s/ndag. I)en ene s/nclig-en har 3 av cotlditoriene stengt, neste s/ndag de 2 andre osv.

Det har vrrt dr/ftet fr ta op den sarrrnre idden i andre svenshe byer, bl. a. i Mahn/.

6prrgtogelo,

Disse to hahene laget conditormester Atne 'l'hormodsen i Stochholnt til en utstilling i Strttens Hantverl<sinstitttt for fl tlenronstrere sp,r/ytegeleens egenskaper. I)clioren er solll ttran sir meget enkel, Irlen ()verttlite virkningsfull.

$rounn 6*t og lruLLnt

En verdifull fremtidig tilvekst til v6re rdstoffer.

Den f/rste verdenskrig f/rte rned se$- en ovel'nrSrte stor interesse I'or alt soltr het honservering-, og serlig gjaldt dette tlrke- <,rg frysehonservering. Det er fru tlenne tid clen tlranglen(le tr<l lli frysevarer skriver seg. NIan visste netnlig ikkc den gang, at det var n/tlvendig fl holde si lave tenrperaturer solll -:- 15-20' C under lagringen. Man trodde at det var tilstrekkelig med ternperaturer mellom +- 5 og -- 10' selv ved langtidslagring, og resultatene ble deretter, skriver sivil-

ArcFtrrgtAN0tN0

er lett i skumrsre, gir godt utslag og god smak. Den gir 100 0/o mer pl en kunstsmult eller oljetilvising og 60 0/o mer pA en margarintilvising.

JIq.oGELEPULVER

brukes i stcdig storre utstrekning til fortykning ov, KREMER- IS-SYLTETAY

samt Ior Iremstilling av, SPROITE- os BELEGG- GELE

25 gr. gelepulver til 1000 gr. vond.

ENTFORTIANDLER

JOHANSGT. 2 , OSLO z TLF. 12513

MEIERIBOLAGET

DALENENGGATEN 2O CENTRALBORD 7zEl5O

KARL

ingeni4r Ilaltzar Jacobsson i Sveriges l(ontlitor''l'idning.

I <lag- l<tn nran kunsten fl fryse og lagre sflvel veg-etallilshe sonl :rninralske llrorlukter. Men rlisse hunnskaller har kostet rtregen m/ye og lnilnij-e I<ostbare eksperirtrenter, I)et er fremfor alt llrofessor Plank i I{arlsruhe og dr. Birdseye i I)e forente stater, sorn hnr va:rt pionerer pi dettc ornride, Planh sour teoretil<er clg dr. Birdseye sollt praktiker.

I rnidten av 20-flrene honstruerte Birdseye tlen fl4rste teknisk-/kononrisl< brukbare rnaskin for hurtigfrysning av fisk, kjptt og brer, men f14r <Iette hadde Plank pivist fordelene ved hurtigfrysning, hvorved varerl hlir hedre ved opptiningen, samtidig som rllan l<an fryse st/rre rDengder levnets[ridler pr. vo]nnrenhet og tilue. Det er fremfor alt tre ruetoder', sonr brukes vetl hurtigrvsning av levnetsmidler:

1) Frysning- mellom metallplater, sonl er utarbeidet av Birdseye.

2) Frvsning ved dusjing nred avl<j/lt saltopp- l/sning eller neddypping i kold saltoppl/sning resp. suhherlake.

i)) Frysning i str/mmende kold luft.

I)en f/rste av metodene er nol< frenrdeles den rlorninerende i Arnerika; rnen luftruetorlen er en stor'l<onkurrent, srrlig etter ltt ntan har senket Iul'tterupernturen ned mot -:- 50-60' o$- riket vindhastigheten til full stornr, dvs. 25 sel<undrrreter. I Sverige har rnan neppe hl4yere Iufthastigheter enn 5 i 10 sekundnreter og teml)eratlrrer ned til -:- 40o, tnen dette er fullt tilfredsstillende for virre lnskernil i /yeblil<ket, sl<river ing,-eni14r Jacobsson.

Merl Ilirdseye-apparatene foregflr nedfrysningen nreget hurtig, lihesom ved frysning i avhj/lt vesl<e Luftfrysningen ger noe lanesommere, nren rlen er til g-jengjeld en nreget brul<har og bcl<venr ruetode. I Sverige har fg,lrst og fren.rst rlenne nretode f6tt anvendelse.

Hvorledes foregir nfl frysninuen ilv h.rr?

F/rst tenhte rnan se{ e fryse brrene pfr innhglstningsstedet straks etter at (le var plul<l<et verl i nrtintere frysemaskineriet pi store voener. N{en <lenne tanl<e er man nok gfltt bort fra idag. I)et viste seg e ha atskillige bal<<leler i trehke <le tunge mashinene ut pA rllarl(en, hvor det rrr&tte finnes tilknytning til bide vannledning og elektrisitet og hvor rnan under Apen himrnel sl<ulrle rense, pakke og fryse ba,rene nred llrirnitive anortlnineer. Ni forsl4her nraniallfall i lltrropafl anlegge sruFr firste fryserier i de st/rre brcrdistril<tene og la frysernasliinene <letter gielrler srcrlig de lette Ilirtlscyeapparatene -- anlbulere rnellonr dem.

NAr ha,rene er plukket, mi de strahs bringes til frvserriet. Dette gjelder alle hier men i srcrdeleshct bringebn,r, soln er r.r.reget /nrtfilelige. .Iordhtr rl' nrel nr<ltstandsl<raftige, i:rllf:rll de ril<tigc sorter. I)et er nemlig av avg.jlirende betvdning at sorten er riktig og at gjldsling og vanning har forcgitt pi riktig urflte, ellers blir resultatet utilfredsstillende. Spesielt jordbrer er /mtilelige for gj/clsling og vanning, nren fg4rst og fremst

er clet slrlirsruirlet our sorten sonr her er :rv$jf4rende.

I Sverige finnes tlet bare en eller etp:rr sor'ter, sonr egner seg for innfrysning, nlen disse kan sikliert konl<urrere nted hvilke utenlnndsl<e bar sor.u helsti hvert fall fra det l<ontinentale Europa -bide hva snrak, utseende og vitamininnhokl angAr. Det forholder seg faktisk slil<, skriver ingeni6r Jacobsson, at vflre bar og grflnnsal<er, sAvel de friske sot.n de frosne, er uten honkurranse hva kvaliteten angflr, og jo hlyere opp i l:rndet de plukkes, desto bedre blir de.

Etter at barrene er renset og sortert, fryses <lc t9me eller i sukkerlake. Brcrene blir ubetinget best n6r de flyses i sul<kerlake, nlen i de tilfelle da utseendet spiller den st/rste rolle, l<an l<anskje tlrr frysning sidestilles med vflt frysning. Man bpr bnre huske pfl at smaken alltid blir best nred snhkerlal<e. Deretter lagres brerene stral<s ved --. 18-20', oe ved denne tenrperatur l<an de oppbevares i irevis uten l<valitetsforringelse, dog- under- forutsetning av :rt emballasjen er f/rstehlasses. l)enne nrA for fl kunne beskytte varene ruot uttlirring vere ugjennomtrengeliq for vann oq vanndarnp.

SA godt sonr alle grlnnsaker gir utmerke<le fryseprodul<ter, nlen ogsfl bar og frul{ter hirr vist seg fl egne seg srrdeles vel for innfrysning. I flrste rekhe jordbrr, brinsebrer, rips, tyttebarr og- blibter, umodne stihhelsber, plourmer og hirsebrcr.

Iln hel rel(l{e con(litorer i Stockholnr har pr14vet disse produl(ter og erklert seg rneget tilfreds, og- sttirre bedrifter har latt innrede egne fryselagerrour, hvor de oppbevarer sine bar og frukter, sonr blir innfrosset i llpet av de l<orte sonrnrernrinedene. l)et er absolutt ikke bare til garnering oS-. denslags disse frosne brer og lioldtIagrede varer egner seg. Frosne solbrer for el<sernpel eir det qrrest us/l<te syltet/y. I Arnerili:t bruher conditol'i- og bnkeriindustrien store nlengder frosne jordbarr til alle slags bakverl<, bAde i disl<ekal<er og bestillingskaker.

'Isinrlustrien i Sverige har i 6Lr for alvor begynt fl hrul<e frosne jortlber i sine produkter, og tnan beh/ver il<l<e fl varre noen finsmaker for 5r l<unnc shielne rnellom jordbrcris av frosne og av syltetle barr. I isens hjenrland Alnerika har tttan utelulihen<le bruht frosne bar ved isfrenrstillingen i over 10 &r nA. Fryseindustrien h:rr altsi gitt baheri- og conditorf:rij,-ene nye og bedre rAnraterialer, oi; i de lng-losal(sishe land vnr disse i bruk lenge flir lirigen.

I Sverige el en frvseintlustri under utvihling-, og i cle siste par flr lurr ttran i Stocl<holrn fretrrstilt frysellrodu.kter, sonr har vrrt solg-t i den vanlig,-e handel. Frenrstillingen foregflr enn6. i beskjeden mAlestol<l<, teknihhen er helt ny ofl byr pfl en rlreng(le nye, ofte vanshelige, tnen alltid ytterst interessltnte llrtlblelrter. Av tlisse er nvsetningspr<lblerttet det vil<tigste, og det g.iel<ler il<l<e fi gfl fortere ft'ettr enn varene finnet' ttutrlied. Pro<lul<tene er prlvet av flere frerntreclende fagfolk i Sverige og har fitt de beste lovord. Prisene er allererle nreget moderate, og- ved en 6ket tilvirhning komruer de til A falle ytterligere.

6r dir, [non .,nd"a, ,nnonEac?

Hvis ikke, sd sorg for ot hon blir det. Til vir store forundring hlrer vi, at det frenrdeles er contlitortuestre sonr gj/r sine innhj/p hos firrnael', sonl il<l<e firtnes blant Norsl< Cirnditor-'l'idendes :rnnonslrer. Like rart er det, :rt firruaer s<xn har strlre leveranser til conditoriene, ikl<e finner rlet selvf/lgelig i st/tte virt f.rgbla<l rrred sine itnnonser.

Det er noe enhver vet, llt et fagblad drives av annonsfrene, og' det burde vrcre en selvf/lge at ulle sonr har interesse av fl opprettholde leveranser til l'agets trtlvere, og-si stpttlr fagbla- det nred sine annr)nser. I)en ene tjeneste er tlen annen verd.

Altsi I<ollegaunrlers/l< heretter orn din leverandlr nverterer i N<lrsk Condit<lr-'I'iden<le. Gj/r han det ikke, sfi si lrt hun rrrfl gjl4re det, o13 unnlater han fortsult ir g.i1ar.e tlet, s:i gi rline orrlres til en ilnnen.

dl(acgocinen.

I et sirl<ullrre I'r'lr cn rrurrgarinfabril<li heter det bl. a.:

4)"t CD" at -

ved frysino av iskrenr spiller det en rolle, hvorledes isen el hugget i stykl<er. Hvis isen er grovt hugget, oppstflr det mange luftrorn rundt frvsetromlen. Disse unngir nran nAr rnan knuser isen si fint soll1 mulig, hvorved fryseprosessen frentskyndes. Frysinoen foregAr fortest, nflr det ikke finnes noe luftfylt rorn, dvs. nflr isen allerede delvis er oppl/st og frysetromlen dreies i den fremkomne lufttornme, flytende masse, som tilsettes rikelig med isstykker.

bruken av en <<ismdrler> er meget hensiktsmessig og en god.besparelse. Det er ikke mulig fl mile ut helt like porsjoner etter lyernfll, og man er tilb/yelig til i levere mer is enn det er nfldvendig. Dessuten kan isen serveres i en penere form nflr man har en miler.

Iireurlrulver til vaniljeis alltid shal kokes. po eggemassen ikke mfl koke, sh:rl tilberedningen foregA i to, avdelinger. F/rst kokes krernpulv&-J ured en del av melken. Deretter heldes resten a-v nrellien i den utrlrte eggesukkerntasse fo. ."i, og tilslutt blander rnan begge deler sartrrrreri. l)enne frenrgangsrnflte er altsir bale nl4tlvendi! nflr nran bruker hrernpulver,

det hlrer ett eller annet slags isbr/d til is. Murengs egner seg srerlig g-odt til dette pfl Srunn luv tlens sprlde, velsmakende beskaffenhet og for<Ii rnarengsen virker mildnende pi den koldE is. Det kan ogs6. lages mange pene ting av nra_ ICngs.

vuniljel<remen er grunnnlassen for allslags l<renris. Mohl<a-, Nougat-, Krol<an-, N/tte-, Mairlel-, l)istasje-, Bisl<uit-, Maraschino-, I(ar.aruel-, Makron- og Sjokoladeis er alle sarnruen avledet ruv vaniljeisen. Har nran f/rst laget vaniljeisen, l<un rnun fort og lett freurstille alle slags hlemis.

sul<l<erinnholdet i fruktis spiller en spesiell rolle. l.lr sukkernreng^den for stor, blir ikl<e isen fast. l)lr cr rnassen for <<fet>. Er derimot sulikertilsetnineen for liten, blir isen hfird; nxrssen er for <<nlnser>). I)et er derfor helt nldvendig fl bruke sukkermiler, sorn skal utvise en 17-18', hvis nran nred sikkerhet vil kunne fastsl& det rihtige srrkl<erinnhold os oppni en virl<elig god fruktis. (Fra det danske <<Kondit<trlaugs Meclle.msblad ).

F. K. FINBORUD ol,

Chr. Krohssst.30OSLOTlf.24391

Eltemoskiner - Sikte- og blondeonlegg

Sekkebonkere - Kovringskierere

Volsemoskiner - Deigdelemoskiner for hvete og rug , for vekter 15 - 150 gr. og ( ( 200- 1250 )

Rundvirkemoskiner - Longrullemoskiner - Smdkokemoskiner - Chobloner- Bokerovneri olle typer - Plotetroller - Brsdtroller - Heise- og Tippemoskiner for eltegryter.

Hurttghckkere - Eltemcskiner - Dcrmpklelcr

A.s N/LRINGSMASKINER

@vre Slottsgol. 17tt', Oslo Telefon l5 036'Telegr.odr. cNaringsmoskin>

Et helt igjennom rent og naringsrikt produkt [or framstilling av kunstig krem, kakefyll, eggedosis etc.

Fdes ouer alt,

ano**ende pco6[emec,

Au conditormeste.r Alf Nicolaysen.

Atter konrrner Norsk Conditortidende ut i sin ganrle sl<ikkelse, slik det har vzert fra starten av. Det pfrtvungne navn, Konditornresteren, er f<lr alltid borte og vel og bra er det.

S/rgelig var det at tler ogsi. innen vflrt fag l'antes sflhalte landssvil<ere, oru ihke nrange sA tlog enkelte. hnidlertid venter vi og derrned ogsri vArt fag- en ny tid med nye og ordentlig-e rflstoffer sonr l<an tjene oss til nytte og igjen llfte faget opp til det det engang var: Et virkelie interessant hflndverk, et fag hvclr kunsten .og iddene l<an ni store hflyder. Men forel/big stir faget frenrdeles i starnpe. Vi har io ennfl ikke oppnidd noe til det bedre, hva ristoffer angflr. Vflre anvisninger gir oss bare rett til kj/p av de sarunre ristoffer som vi har bruht under hele krigen. Er det da sfl rart oln salget av kaher blir nrindre dag for dag.

Kunde det ikke snart vrre pi sin plass A la den norske conditorstand fe tildelt ordentlig hveternel til kakebakning, til hokning av vaniljekrern etc. etc.? Etter sigende sl<al der vrere kornuret en god del hveternel til landet allerede, o.q nrer kommer der jo. Vi har ganske visst pr. siste ntAned blitt tildelt endel samrnalt hvetemel nred 85 (r% utrnaling. Men hvilken conditor l<an lage ordentlige kaher av dette nrelet? Til dette l<onrmer ogsfl den ulempe at vi er helt n/dsaket til ri bruke halvt rugurel og halvt hveternel, begge nrelsorter har samrne utrnalingsgrad. Det kj/pende publikum griner pA nesen ved synet av kakene og sp/r: Nir skal vi ffl de gode garnle kaker igjen? Meget vilde vrere vunnet om conditoriene igjen fikk ordentlig finmalt hveternel til disposisjon for kakebakning.

Sul<kcr kan det selvfllgelig bli vanskeligere nredskj/nt vi burde ha grunn til fl tro at selve sukkersituasjonen ikke er sfl dirlig som rnan vil ha det til. Ne er vi sfl f, si nridt i syltesesongen og vi han ikke oppnA i ffl noe sukker til syltning av frukt, skj/nt det alle tider har vrrt en conditors plikt n frernstille sine eg-ne marnrelatler, geleer og syltede frukter for bruk i sin bedrift. Er det rneningen at den norske conditorstand helt skal likvideres? Vel sfl gjlr det raskt. Sorn det nfl er, blir det likevel en sakte men sikker slutt pfl vflrt fags eksistens. Det er jo harmelig A vite at en mindre saftfabrikk pfl vestlandet er tildelt 1300 kg sukker pr. mflned i juli, august og september i &r. Vedkommende bedrift driver ogsi en mindre dropsfabrikk og er saurtidig- tildelt sukker til denne fabrikasjon. Sukker er ahsolutt like n/dvendig for syltning av frukt sorn til frernstilling av drops.

Jeg tror fullt og fast fl ha hele den norske conditorstand med meg i et lnske om at tildelingen av suhker til kakebahning rnfl tas opp til revisjon og at vflrt fags sukkertildeling rnfl bli betraktelig forh/yet.

Under okkupasjonsArene fikk vi da tildelt ikke sfl lite m/rk sirup, likesom vi ogsA etter s/knad ble tildelt sakarin. Begge disse hjelpemidler er forlengst stoppet. Si fortvilet som

situasjonen er nA, har clen faktisk il<ke vrrt under hcle l<rigstiden og verre blir det for contlitoriene, nir vi l<omrndi ut pA h/sten og sjoko- Iade, drops, bannner oe all annen fruht loirmel pi tnarkedet.

Det er nok si at vi i den senere tid er blitt tildelt frosne egg og ogsfl rikeligere rned skumrnet melk. Men hva hjelper dette nAr selve hovedristoffene, finrnalt hvttenrel, sukher og mars-arin uteblir. Kan hende det er bedre i Ia disse frosne eg^g stfl i fryseskapet til rasjonene av de andre rAstoffer blir litt beclre. N{egei nrulig vi utover hpsten kan fi egg fra Danmarh, riren til hvill<en pris? Norsl(e egg vil vi neppe l<unne fA fy'r til neste ir oS'. en selvf/lge ei rtet at disse blir dyre i innkjlp.

Det er ogsA en annen ting vArt fag rn& ta i be, traktning, ncrnlig hensynet til alle de unge conditorlrrlinger, sorn i en na:r frerntid homrner til i ville sglke adg^ang til fl avlegge svenneprlve i fa54et. En stor del av disse er jo helt uvant rned frenrstilling Av haker etter f6rl<rigsrnetoder. Hvorle<les en flerhet av disse unge faglige rel<rutter skal kunne klare fl fA gjennomgitt et s6 stort pensunr, at de med fordel lian nrelde seg til svennepr@ve og ogsA klare denne, er et stort sp/rsrnil.

Som sagt det er en meget vanskelig tid den norsl<e conditorstand gjennonrlever nettopp i rlenne tid. .Ia, etter all sannsynlighet fagets aller verste tid, og det som i qrunnen for fagrnannen er det ruest sflrende, er at vire rasjoneringsmyndigheter har si liten forstielse av virt fags berettigede eksistens. En stor feil var det at der ikke allerede fra f/rste stund da rasjoneringen ble iverl<satt h/sten 1940, korn krav fra vir stan<l om 6. bli representert ved forhandlinger etc. si vi hadde fitt vrere nred p5. i gi faglige rAd og ve64ledning ved senere tildelinger av ristoffer til vArt fag. For meg og kanskje ogsfl antlre uv fagets ut/vere synes det rart at nettopp contlitorfaget idag skal vrere stetlbarnet innen den l<rets av landets rnyndigheter der h:rr rtred rasjonerinrl av vire rflstoffer fl gj/re. Hadde vflrt fag hatt en vel kvalifisert conditorntester soln var blitt tatt nred pi rfld ved tildeling av ristoffer, had<le vi vel ogs& hatt det bedre i dag enn tilfellet virkelig er. Vi fAr imidlertid hipe at den tid vi nfl gjennorngflr rni. bli si l<ort sorn mulig. Og sfl bpr vi hipe og tro at alle fagets utlvere vil f/re en reell konkurranse slik at vi kan fA ordentlige og levedyktige forhokl innen faget.

\/ilde det ikke nflr den dag komrner vrere pA sin plass fl fA oppnevnt en tariffkornitd til fastsettelse av priser etc.

Som sagt her er nok av problerner fl drlfte. Alf Nicolagsen.

K. Storseths Hqndelsskole

Karl Johansgt. 16 , Telefon 12622

Eftermiddagskurser i bokfsrsel og kalkulasjon. for konditorer som snsker hind, verksbrev settes igang hver mAned.

Hialmar A,

Amundsen

(MERI(E'I Pi BESTN KVALI'TE'I)

Spesiolortikler for Bo kerier & Conditorier

Akersgoten I

Telefoner: 21249-25604-20243

Lysah,er MglIe

Tlf. stabekk 57 7 7I

Tlf. stabekk 37 778

Bruk Lysaker Mslles mel.

SPECIAL. BAKEPULVER 1 ( ?

A.s De forenede Bakeres Girerfabrik

Selv om det er sovnet sd husker De novnet ! 0slo Papirindustri A.s

anbefaler sin prima GJ^€R samt IDUN BAKEPULVER

Telf. 83 044, 80 588 - Telegr.odr., <Stormlqborr

Gronnegale 21 - Oslo

Teleloner 63 748, 60395, 61 563, 69776

Posefabrikk Papir en gros Poseog aksidenstrykkeri Bokbinderi.