\ri g..jengir her Bakermestrenes oq- Conditorntestrenes I(risehomit6s sll<nad til Direl<toratet for Provianteling og Rasjonering orn dispensasjon fra fllterasjoneringen og Direhtorutets svar 1lA sarnme.
Direl;toratet for Prouiantering og llosjonering, Grubbegt. 3, Oslo.
\ri er idag gjennern annonsering i clagspressen blitt g-jort oprnerhsom pA F'orordning uv 22. iuli 1941, orn regulering av nrelkeornsetning. Efter forordningen blir det for baherier og conditorier il<l<e lenser a<lgang tili anvende flltei proclul<sjonen.
\ri forstir inridlertid forordningens ns 5 clithen at det er adi;-ang- til gjennenr s/hnad til Direlitoratet for Provianterine og Rasjonering i cipni tlispensasjon frt forordningens besteurnrelser.
IJnkerrnestlelles oij,- Conditornrestrenes felles Iirisel<ornite hari anledning av den oltstitte situusjon vrer't surnntenhalt til m/te idau, og nutn enedes helunder orn 6 s/l<e dispensasjon sAledes at det blir gitt tillatelse til anvendelse av fldte vetl frernstilling av conditoruarer.
Som det vil viere Direhtoratet bel<jent, er. konditorienes produksjonsrtruligheter stadig blitt itrnskrenl<et p& grunn av stadig reduhsjon i tilgangen pi de n@dvendige anvendbare rAstoffer 1'or conditorvarefrernstillingen.
l)e vesentlii;-e ristoffer for conditolvar.er er sour behjent foruten mel, sukker, sm1y'r, egg og fl14te. Vefl de efter hvert strengere bestetnmelser otu ntrnalingsgraden for nrel, og i srerdeleshet forbudet ruot unvendelsen av hvitt nrel i conditor-
varer, er allerede vansl<elighetcne ved 6 frern_ stille salgllare hrinditorvtrer blitt betydeliee.
Dertil l<ommer at tilgang-en pri fett stadig er blitt redusert, og det har allerede i lengere tid vnrt uruulig fl skaffe egg i pA langt nrcr til_ strehkelige mengder.
Conditorvlrefrernstillingen har clerfor i rlen senere tid rnflttet baseres vesenilig- pfl fllte. I)e siste bestetuurelser ont reduksjon av fettgehalten i fl|te sl<rpte ytterligere betydelige vanskeligIteter, nren clisse vansheligheter greide vAre con. ditorer noenlunde f, overvinne.
Hvis den nye forordning om forbud mot :rn_ vendelse av fllte shal bli g'.jort gjeldencle {or conditolvarenes vedl<ornnrende, el' lllan nu konr_ nret i den situasjon at frenrstillingen av conditorvlrrer i det vesentlig-e rui oph/re, idet grenserr for A frenrstille brul<blre con<litolvarer tue<l ruanglende rflstoffer vil vrcre nAdd, hvis ogsL fl14te ber/ves conditoriene.
Yi beh/ver formentlig ikke i cletnljer A utretle i hvilhen grad en vesentlig- redulisjon av conditorvirl<sornheten vil influere pi beskjeftigelsesgraden i bakerier og conditorier. Vi vil hun pApehe at det ved frenrstilling av conditorvarer lleskjeftiges et lang-t st/rre antall arbeidere enn ved fretnstilling av salnnle hvnnturtr bakervarer. I)en beskjtering av conditorvirl<sornheten soru g-jennemfprelse av forordningen av 22. juli 1g4l overfor conditoriene vil bety, vil tlerfor n/tlventligvis nredflre en nreeet betydelig albeidsl/shet i baher- og conditorfaget, bAde uted hensyn til bal<er-, conditorarbeidere og butikl<personale.
\ri tillater oss derfor under henvisning til fr,rr._ r-rrdning,^ens $ ir A s/he onr, ut det blir gitt riis_
NR. A
l)eIrs{rsjon sflledes at det frettldeles blir tillltrprodul<sjon og,- salg,- av flltetil bakelier og con<lit<lricr', <lg,- anvendelse ltv flfite i rlisse berlril'ter''
Erbldig-st
Baliermestrc-nes og Conditormestrenes krisekomite.
Iin har- nrottatt Deres bt'ev av 24. ds. nred sy'linarl ortr dispensasjon frrr forordning ollr [egulering llv rnelkeotnsetningen, slil< at tlet l<an levelcs or1 <lcl 1'llte til conditclriene.
IIn sl<al i den anletlning fi nreddele at Direht<lr:atct il<l<e finner ir I<ttnne gi noen slili dispenslt sj otr.
Scftei. (sign.)
€" nlilocieL
i
Ilerlll<t/ren av det ulnrerl<c<le tyshe c.onditorfaghlad <I)ie Konditorei>, I.'. \\'. Ililinreier, er d11d, 70 Ar ganrruel.
Retlal<t/r Eihmeier, sonr selv vur conditorntester og av gumurel conditrlrslel<t, var en fremragen<le fag-nrann, sonr i sin virl<sotnhet sout fagsl<ribent har betydd ureget 1'or tlet tysl<e con<litoli. Helt siden 1919 har han vltt't retlaktdr trl <I)ie Iionditorei>, hvis utgiversterl blev flyttet fra Ilerlin til Lemgo, hvor Eil<rueier hacltle sin hedrift.
I)et er nranee verdifulle r'fld og tlpshlifter ogsfi vArt blarl har hunnet hente frlr <l)ie K<lntlitorei> i Arenes l/p, og vi h&per bflde for' bla<lets og vfir: egen shykl, at nran han finne en lihe dyl<tig nl{lnn sorn F. \V. Eiknreier til fr retlig,-ere bladet virlere.
Forste utenlandske gjest i Oslo Conditor Loug. lenrsurly'te den 8. juli, da vir <laushe venn oq kollegu, conditornrester 1'h. Hansen I'r'a Charlottenlun<|, r,ar ltorttrttet til stede 1'<lr i fortelle litt onr f<lrirclldene i I)anmarh fot' riieblihliet. N{en selvf/l5;elig burde lnuget ha rrr/tt Irenr fulltallig ve<l en slili anledning.
Oltlerru:rnnen, .Iclhn N[/llhttrsen, ipnet nrl,itet nre<l A uttale sin glede over, at to tv lattgets ttresrnerllenrlller, Olaf Johannessen tlg l)attl \'Ielhorn, var frennr/tt, og plesent.erte <lcre{ter den tlanshe gjest, en av fngets store i Nortlen, rcresnredleur av Sveriges Konditclr'-Iiileuing oil. av K/benhavns Conditorlnug og it'res1'ortnann i'ot I)ansli Provinshonditorforening. l)eter f/rste gang i luugets historie at vi lurr <len ltre i se ctr utenllndsli l<ollega pA r'irrt nre<lltrntsttt/te, og det gle<ler' oss srcrlig at dette blev tli;1-, for tltt hal :rlltirl vist tlen norslie contlitorstaud stcir inter'essc, st olderuutnnen.
Utuidelse ou lterlinllsl;olert.
Hun qav derefter tlen glerlelige oplysning. at Itllingesl<olen i Oslo stAr forittr en utvidelse. I stedet lor den 2-irige shole vi hittil hal hatt, vil <le konrnrende lrerlinger ffl en i]-irrig- obligatolish skcile, oe foruten denne vil tlet bli et frivillig l'.ierde irs l<urslls, sonr bygger pi de tre foreg&enrle ir og som vil gi tle l<uttuskaper sotu ttenges for A opni. hAndverl<sbrev i laget. Det nri s/l<es allllrollasjon pi dette, nren clter tle uttalelser sonr sholens direlitl4r .Iacobseu og ilgeni/r Leif Larsen vltr frenrl<oruttret nretl pfi et nr/te ured fag-sholeutvalget oij oltleruttnnen, shulde dette ha gode utsihter lil it gi i orden.
Det er en stor forandring, at tle cclnditorlrerlinger sorn har utstAtt sin Itt'retid og tatt sin svennePrl,lve, med 6n gang l<an g:i inni dette kulsus for 6 bli mestre hvis de ,4usher det. sa
oldernrannen. \'ed dette ]iursus vil det llli trntlervist i norsl< korresllondanse, hulkulasjon og bokholderi, yrheskele, sarufunds- og rrkonornilrcre sanrt tlelioras.i on sarbeitler.
Fjerdeirs-l<urset ril muligens bli satt i gang allerede fra h/sten av, slik at de soru hal g.iertnenrgAtt sholen l<unsl<je vil kunne bes14l<e dctte iir.
Dette er et go<lt sl<ritt .r'i<lere, sa ol<ler.rnllnrrLrn, rrren tlet er ennu lrrngt til nrilet, som nri .r'itlc ii IA en shole her ogsA frlr utenbys contlitorcr..
Formannen i fugskolel<ornit6en, Arne N'lvlrrc, kunde tilf@ie, at <lirektlr Jacobsen vur riregtrI velviilig sternt overfor cclnditorene, frlrdi vi hitl vrert tilsidesatt hittil. Han arbeidet derlot ogsii nred 5r sl<affe oss or<lentlig lol<ale og vilrle frelurre dette sfl fort sour ruulig. Det er alleretle t:rtt sliritt til i anskaffe c:n rlel l/s/re, si vi har dette for hAnclen nFrr IolialsplrsnrAlet er l7ist.
I: o rltrtkl ene i I) anttvtrk.
Derefter filil< rlen <lansl<e gjest, Th. H:rnscn, ordet. Han tal<l<et f<lr vell<omsten og- bad olclerInannen ovelbringe sin far, Georg Nllllhausen, t t navn sonr har gtid l<lang i hele Norden,en rcrbfldig hilsen. Han bragte <lerpA en hilsen fra de danslie conditorforeninger. -\'i har omfattet det sonr har passert hel i N<lrge tned stor interesse, sir han, oe selvflllgelig f14rst og frenrst det sonr el slijedd innen r'6r egen branche. Jeg er honruret for i se hvorledes faget lever og trives og,- bring-e en hilsen fra alle vennene, sonr har ntelet eng_ stelse og belivntring fol dere her i Nor.ge, for vi trodde, at dere harlrle tlet nreget I'erle -enn rlerc virhelig har det. Hnn bragte og-si en hilsc,n frir de svenske kolleger, sour hun nylig hadde besrilit.\ri bide i Dannrirrk orr Sverige fplu-er: rlere nred den aller stlrste intelesse i hirp onr, at <len tid ruA homme, <la vi l<tn rultes igjen sorn f14r til fritt, l<ollegialt satrrurbeide. vi ltar noe sonl
heter Shandin:rvisk Conditonnester F-orbund, og vi hAper at det mi viere leveclyktig og bli til nytte bg glts-n l:lndene itnelletu. I)et er rlretl Sl<an<linavieir's<iiu Iuetl en stor faurilie, b:rrnas uenighct l<lu il<ke sl<iule slehtsl<apets bind, og,. livet el tlet felles bintl sorlr bin<Ier nordens folh s:rmlllen.
'l'aleren gihk delefter over til 6. tlrntale forholdene i l)anmarh.\'i har det sA vitlt jegl<an se, il<l<e s5. lite lettere enn dere her oppe, su hun. \'i har frerudeles det hvite rnel. \ri har iugen l<or1 pfl s'ienerbrfid og hnl<er, tnen vi hal ltnre 27 % av vArt snldrforbruh i 19;19. Av suhl<el frir vi 60 -tl, os av det hvite mel 70 %, si i si henseende har jeg inntryhk av at vi er betlre stillet enn dere her'.Ja, det skal varre visst, sa de norsl<e holleger rundt det gr/nne bord, og sul<l<et tung'.t.
Det er ihke sfl stor forskjell i se hos oss fr':r flr. Det er kansl<je et litt ttrindre utvalg i antall sorter, rnen det er mest tv pralttisl<e hensyn, sa taleren.
Nu mi dere il<l<e tro, at jeg er liomnret hit sonr lrremester for nordmennene. I\,Ien selv den nrinste forretning kan ha noe fl kere fra sig, og rlet kan derfor hende nt vi l<an hjenne til noc sonr dere ikhe hienner og omvendt. N{an han selvf/lgelig el<speriurentere sig fr-eur, oe en dyl.rtig- conditor vil alltid finne en utvei, men for det f/rste er det ihhe gratis i elisperimentere, oe for det annet tar det tid. \'i sparer meget tid n3.r' vi kan llrre av hin:rnnens erlalinger.
'l':rleren rlilitertc clereftcr en tlel ollsliri[ [cr hr-otav enlielte l<anskie lian gi n<lrslic liollerl:r nocn tips. Her cr de.
I),\ NSIiI] IiRISEOI)SIiRIFTI,R
l.irtI rot'rsIrtIttittg l'ttr aggt'ItrtiIt'r.
r,u2 kg linfr'11 kol<cs i ca.5 nrinutter rned 10 liter r':rnn (r'r1r'es a\' og til i inntil det I<olier), siktes r;.jennern en hirsil<t oq- 1r'tiene l<<ll<es attel rnetl ;r liter vunn i ca. 5 rninutter, siktes atter, og de to avkclli blandes,
V annbal;kelse.r.
lt liter flilte, 1/z liter v:rnn og- litt salt liohes oir og det rfires t/-, l<g nrel i som vanlig. Nflr det er r/rt et par eg3- i, korlrnres det en hnivsocld hjortetahhsalt i. I alt r/res det ca. 7 8 egg i. Porsjonen gir ca. 60 fl/teboller.
Linsedeig.
1 hg mel, 7+ hs florsukl<er, 7-r liter flfte, fi kg stu/r, litt hiortetahksalt og gul f:rrve.
Deigen nrir ikke arbeicles sfl rueget rrt clen blir seig.
lU ienerbrfrd.
l liter utell<,4 ege, 150 g florsuhher',75 u fett, gtrl farve. 'fil y2 l<g deig rulles 1b0 g srripr 3 ganger 3. Stenger : 125 g, rvienerbrfid2b g.
I;l@teh jclp.
15 liter vann, 10 l<g nrelis og l) litcr -3% kS leshet Iialh kolies g<ldt i 4 5 minutl.er, heltles op i spann, og nir bunnfullet efter 5-6 (lagers forl/p har satt sig, heldes det Iorsihtig pi ftasI<er. Av flltehjelpen anvendes 15 gr pr. litel fl/te.
Ileuet deig (.til strimler).
2 l<g mel, 500 g- fett, 500 g smlr og litt salt pusles godt op, hvorefter det forsil<tig arbei(les inn ca. % liter vann. Deigen blir best av il<l<c 5r arbeides for ureget. Gir 4 plater stlirnler.
Opshriftene el' sonr nran ser ih/i g-rad lllcg-et tv cle dansl<e forhold, som cr betydelig- bedrc enn de norshe.
Oklerrnannen tal<l<et for den Iirlrte ledegjptlelse og opsl<riftene. Det hadde g-ledet hanr A h/re, at de danshe l<olleger hlr det siLlxrss godt som de har det. - \ri har jo ogsi l<lrrt oss ;3-o<lt hittil, sa han, nren vi el forberedt pA at det blir vansheligele og^ vanslielig-ere.
Under den efterf/lgende ordvel<sel leiste All Nicolaysen splrsmAlet om rlet ihhe sliul<le g-fl un for conditorene i fiL noe av nrnlfsirrrpen, ,sonl nu uteiuhl<ende reserveres for baherne. Den r,ilrle hunne gjdre stor nytte bl. A. sonl s/tningsnrirlrlel i forml<aher. I)et er rirnelig- at bal<erne har frirtrinsretten til nraltsirullen, {or<li rle lenge har brul<t den, nren i denne vansl<eligc ti<l for conrlitorene bultle vi ogsfl kunne g.i14re rcgning nre<l litt. Den rndre sirupen vi kan fi tiklelt er nr1lrl< og egner sig ililie for oss, il<lie en glng i en sinrllel honningdeig. Iianslije rlen ktrnrle cgne sig fol brlierne til v/r'terliahe o. l. ,\rne IIyhre bel<reltet at <len nrlirlic sirupen r':rl uhrul<elig for contlitorene. I)cn suurl<er hrtrr.rt l;rlil<er oi3- har liten sgltsrrral<.
Nicolaysen lionr derpi inn pi Icttsplrstturlet rrg nevnte, rt hnn 'r'ar g6tt til nedsl<i:r:r'inq uv fettinnholdet i alle sine oylsl<rifter'. Hun hr:rltlc slijaltet ut llle nrl,lrdeiger og \'1lr rig-si innstillct pA i sl6dife s.ienerbrdcl. For A anvende fettct Ilest nrulig bruher hrn nu alltirl halvt fett og hrlvt rnarg'.arin.
Oldernrannen var enig nretl Nicoluysen i ll rnan burde slutte nred rvienerbr/d og btrttcrrloig. Til slutt uttalte han sin store sliuffelse ove'r' nryndiehetenes holclning overfor con<litorenc nAr rlet g.ialdt sylfesrr/./ielel. Han fant det nreget urettferdig, tt vi sonr er og rlltirl h:rr' r'itrt syltefi,rget var blitt tilsidesatt. \ri bttrde hn konrnrct i f/rste rehhe ved tiklelingen :rv syltesul<l<er, nrerr v$r henventlelse til nryndighetene i rlen unlerlning hadde vart resultatl/se.
/(. N.
B et tuil.l.ez oq- fraL-
og <MARKOL,, bokeolje fdr fler og IIer begeistrede tilhengere blondt bokerne og konditorene. Dette skyldes gonske enkelt ot(A ARKoL) er en forsteklqsses bakeolie og representerer en betydelig bespcrelse fordi den er 100 0/o Iett.Hvis De ennu ikke hor forsakt denne bokeoljen, sd skriv til oss d be om en prove.
Bedre og billigere bakverk med
A.S JOHAN C. MARTENS & CO. t BERGEN
Solgskontor for Ostlondet: Finstod & Oulie A/S, Oslo z Telefon 12513
alsll"LnT L
Av ingenior Leif Lorsen, Teknologisk Institutt.
Syltetiden stflr for d/ren, og i nonunle tider' begynner drr en tlavel tid for tle fleste conditrirer. Navnet conditot er direhte avledet av det latinslic condire, sonr betyr den sorn sylter, og selv ottr syltningen idag ihke er conditorenes viktigste arbeide, sfl er det i syltetiden allihevel en vil<tig del av hans arbeide. Syltningens hensikt er i g,i/re fruhten holdbar. Fruhttiden er jo l<olt, men frul<t er et si vihtig nreringsmiddel og flttltthonserver et sfl vihtig conditorrflstoff at det hal betydning- A hunne gj@re den tilgiengelig helc flret.
Frisk fruht er i :rhnindelighet en lite holdbat' vale. Dette shyldes 2 ting. For det flrstc opl/sningsprosesser som er hnyttet til stoffcl sorn finnes i selve frukten, og sorn tilstrebel en spultning i likhet med den alle organiske stofl'er' undergflr nflr organisuren d/r. I)e stolfenc sonr virl<er halles enzymer eller ferrnenter, og <le fldelegges ved hohning og ved tilsetning av folsl<jellig'.e l<onserleringsmidler. De virher il<lie nir frulrten t@rrest@rret fruht er derfor hoklbar. For det annet er frukt meget lett angripelig likeoverfor mil<roorqanisrner, gjier og- bnliterier. Opstir det rifteri moden fruht danner rlettc :rlltid gode nng'.repspunhter for disse clrganisrner'. Fruht som skal fors/l<es opbev:rrt frisl<, sl<al derfor v:ere fri for s5rr, stilhen b/r 'r'a:r'e hlippet :rv, ihhe revet av. Opbevares frul<t slil<, vil llirrle de opl/sende processene ved enzynrer- og bal<tcrieprocessene gfl rneget langsomt.
Enzynrer finnes i selve fruhten. Sp/r'snrAlet blir da hvor mikroorqanismene l<ornnrer fla. -N'Iil<roorganisrner finnes overalt. I vann, i luft, pi hentler og pe redshaper. En hel clel nril..roorqanisrner er sporedannende. Spolene kun betral<tes sorn mihroorqanismenes eg-g. De er rneget nrotstandsdyl<tige, og,'. i rnotsetning- til sclve rnikroorq:rnismene tirler de ternlleraturer over 100' uten i yadeleg-g-es. \red g-unstig teurperltur <ig ern;eringsforhol<l utvikler de sig rasl<t til ruil<roorg:lnisnrer, og disse setter il<l<e nye sllorer sir lenge de lever under eunstige folhold. Disse sporene fyher sonr st/v i luften, og er Arsalien til at syltetl4iet gjrrer selv om det er godt l<olit ou nriliroolganismene selv er fullstendig- tilintetgjolt. Sl<al ruan derfor fremstille en substtns soln el' absolutt steril, d. v. s. fri for birle nrikro<llg-tnisnrer og sporer, foretar nran ofte en dobbeltliokning. \'ed fprste hokning, sonr ihl<e lleh/r'er i 't'are srcrlig,. leng-e dl organisnrene /<leleg-g-es allerede ved 80 ", rlrepes alt liv, uren sporene blir trber@rte. Lar nran si nr:rssen stA et <l/en ve<l en tenrperatur pi omkrinu 30', utvililer sporene sig til nrikroorganismer. Iiolier lltan nu <ip ur:rssen ueste dag, tar tuan hnel<ken ogsi pfl disse, oe da cle ihhe hnr ffltt tidtil i clanne nye sporer er massen nu absolutt holdbnr.
I)enne steriliseringsnretode anvendes alltitl i Ixrl<teriol<lgien, og den han lett tillenrpes for syltetrriliol(ning. Forutsetqing,'.en rnfl inridler"titl vtre ut flirste oS annen liohning foreg-ir i srtruttte Itar og :rt ruassen ihhe er rlrt melleru fprste og Annen l<ol<ning-. \ranskelighetene er fl holde en slik nrasse fri f<lr infel<sjon utenfra nflr den shal fylles i opbevaringsbeholdere. Selvf/lg-elig- nri da ogsFr disse va:re sterile, altsA frie for rnihroorganisnrer f/r pAfyllingen. I\{en s5. h:rr man sporene i luften A regne rrred. \retl rlen hermetiske. liokntngen foregAr sorn behjent kokningen i de samrne l<ar sorn frul<ten shal opbevares i, og m.ulighetene for en absolutt steril vare er her til stede i den st/rst nrulige utstrehning.
I)en beste foun for syltnine er ti lage et prodtr'kt sonr nrihroorganismene il<ke l<an leve i. Det nrfi. tla tilsettes stoffer, som for oss nrennesheL er nsl<adeliq-e, lllen som til en viss grad el gift for n.ril<roorganisnrene. Det er disse stoffene ri lirrller kctn serueringsmidler.
I)et beste og- alnrindelig-ste konserverinesnrirldel er srrA'/icr'. Dette er for si vidt merkeliq-, irlet suhl<er i tynne opllsninger g-jerer meg-et lett suhl<er el fal<tisl< en betingelse for gjeering. Irnidler"id han g,-jeringsorg:rnisruene il<ke leve i sterl< l<onsentrert sukheroplflsning. Siruyl g-ja:rer sAle<lcs aldri hvis den ihlie er srcrlig tynn. l,Itn regner nred at en 60 % suhkeropl/sning er allsolutt steril. Hvis derfor syltet/i inneholtler 60 /c sul<lier, er nrulighetene for gjrcring- pralitish talt ntrll. Da frul<ten selv gjennernsnittlig- clet kan io lrel virte store variasjonerinrleholder 1l')(' sul<l<er, vil det si at syltet/i'som inneholder lil<e rurengrler suhl<er og frukt sl<ulde vere holdhar. Er sul<l<ernrerl{den mindre er rnulig-heten for g,jitring til ste<le, hvis syltet/iet ikhe pi annen rrr&te cr gjort steril.
I de tider vi nu giennemlever er det i h/i grarl begrenset hvad man l<an fi av sukher til svltning. - - )Iyndialte.tene. Itar liensUnlig huerl;en l;.iennsl;op til eller respekt f or den del ao qrkel sottt lieger i se.lue naune.t conditor.For con<litorene gielder det fremfor alt fl lag-e slite saker, og strl<l<er er derfcir et nreg-et vil<tig rfrstoff nflr <let g.ielrler contlitorsyltning-. Det eis nenrlis en hel del stof fer sonuvirher I<onserverende 11fl frul<t i langt h1,liere grad enn suhl<er, tnen uten ellers i ha de for conditorene si vil<tige eg-en, sl<aper sorrr suhheret har. I denne tid b/r nrrrn irrrirlleltirl lijenne disse stoffene og tle nrulighcter rnan <lernred har for 5. lage hoklbare fnrl<tlionsel'ver med snri sul<]iernrenecler.
Iionseruerende stofI er.
I)e vil<tiuste av disse stoffene er benzoesrlr.' og forshjellige forbindelser ay benzoesyre.
De kan ske Deres fettkvote med 50 pct.!
Fettkvoten kan ikke okes. fulen Lcndbruksdeportementet hor tillodt fremstilling cv
PRLS EMULs]ONER
og Forsyningsdeportementet hor bestemt ot det pd vonlige fettorlvisning-er kcn selges ^P_ols_ emulsjoner med 50'pct. mere enn lettanvisningenes p&lydende, og 200/o mere e-nn morgo- rinonvisningenes_pdlydende. Det gis 2 typer ov Pals emulsjoner. Ptrls Bqkefettblcnning erstotter helf -eiler delvis fett i ojer- deiger, konditordeiger og mqsser. Oker bokeevnen. G-ir et ypperlig larkebrad. Pris kr. 1.45 pr. kg. netto. De meget store bestillinger fro en rekke qv Iondets storste bqkerier gir det beste bevis pd Bokefettblandingens {remrcrgende egerskoper.
Pals Bakeemulsion til innfetning qv ploter og former. Skillemlddel for sainmenskjovet brod. Pris kr.1.25 pr.lS.netto. Forhondlere, Oslo og omeqn: A.s Pcls, Pilestredet 75 c, Oslo.TIt. 93067
%PRLS
O-stlondet forovrig, D. K. Finborud A.s, Chr. Krohgs gate 30 - Oslo. Vestogder, Setesdolen, Ccmillo Bcrstrup & Co., A.s, Kristionsond S. Rogolond, Grosserer Pedel P. Nesheim-, Stcvonger. Bergen og omegn, B. A. Minde A.s, Bergen. N4ore og Romsdol, Chr. J. Stellensen A.s, Aolesund. -)- -)- Kristionsund N. Trondelog og Nordlond, A.s Pclsprodukter, telefon 968, Trondheim. BAK€.(MULSJON€R
PLENOPA t',1rtper til det!
Plenora, eggerstatningsmiddelet til baketeknisk supplering av hsnsez egg og til besparelse av hsnse, eggehvite, blir fremstillet under anvendelse av forsteklasses naturlig animalsk eggehvite under stadig kontroll av en kjemiker og av ed, festede sakkyndige.
Ilenzoesyre selv cr et hrystallisli glinsen<le pttlver, soru virher l<gnser.verentle i rnengder p:i t:4. (),1 %. Del er tuni.l-t opll4selig i vann o$- b/r derfor helst l/ses op i sprit f/r <let brul<es til s1'ltniIrg. Benz<lesyre har tlen egenskap at den tlrives nred ar' 'r'uun<lanrpen nAr syltet/iet l<oher, o1.;- pi den nrflten gir tapt. Dervecl Inister syltet14iet sin holclbarhet. Ilenzoesyte, og 1'or fi,vrig ogsi de fleste andre av disse l<onserveringsnridler, bpr derfor tilscttes umiddelbart efter l:okningen.
Ilenzoesurt natritttu eller natriutubenzoat er lettere anvendelig^ enn benzoesyre fordi det ly'ses lettere i vilnn, rnen til gjeng-jeld er det il<he si sterl<t honserverende. I alnrindelighet reqner rrrirn rrretl en tilsetning av optil th %. Det gflt i handelen under betegnelsen Benatol, o$- er' nreg-et anvendt. Syltetliet behpver il<ke i holies, nren det er selvfglgelig^ det beste. Hvis rtrilssen er sur vil <let benzoesure natriunt verl l<oliningen g-A over til benzoesyre solll fordaurper rne<l vannet. Og-sA benzoesurt nntrium b/r derfor tilsettes efter hohninqen rtrens ntassen ennu er vrlrnl.
Andre derivater av benzoesyre er de sihalte llaraoxybenzoesyre methyl- og etylestre. De virher sterht l<onserverende i mengder 1lA under 0,r %.
Andre l<onserverinustuidler av betydning er f. elrs. salisylsyre, sonr settes til i tnengder <tptil 1/1c./6 I)en nrA ikl<e anvendes i frul<ter sonl inneholder jernforbindelser, ou nri ikl<e benyttes i syltetlii sonr l<okes i jernhar, <la salisylsyrefolbintlelsene rnerl jeln fan'es violette. Iiulsyre, nrelliesvre og erl<lil<syre virl<er ogsi l<<lnserverenrle, nren tnA bnrl<es i relativt store rneneder, <lptil et par. proc:ent, ou strrsuralien blir da frerntre<lende. I\,I.r'resyre eller lltlursyre er lionserverende allerede i nlenu(ler pi 0,1 %, nten b11r anvendes rnecl forsilitighet, da <len i stl4rre l<onsentras.ioner er gil'tig. I en siprstillinu- st:ir svovlsyrling-eir, rl. r,. s. <len g-ass s<lnr dannes ner svovl br.enner. I)et finnes en del stoffer sont inneholder svovlsyrling og solrl brul<es sortr tilsetning,-, <la sv<lvlsyrling cr sterkt antiseptisk. Inridlertid er rlet forbtrdt i anvende svovlsyrling i sterliu st<n'e rneneder, <lelinrot er det il<l<e f<lrbudt A anvende svovlsyrling og svovlsyrling-preparater til rensning- av I<ar og skylling av henrler, rnen heroul sencre. llorsyre er og-s:i nevnt sonr l<onserveringsnridrlel. Ilorsyre er iuridlertirl giftig, og selv onl lllan :rnventler stnA rnengder <lpholles de i organistnen oa git Arsal< til l<ronishe forgiftning-stilstander, nAr det er blitt tilstrel<l<elig nreg-et ay den. \/ed hjelp av disse l<onserveringsnritller er <let alts& nrulig i l<onservere frul<t uten eller ruetl srnA nrengder suhl<er. Sonr regel vil det 'r.a,rie best i anvende bA<le I<ohnine og- l(onserverinesrnidler', o1.;^- <le siste blr settes til efter liol<ningen, du enkelte av deur spaltes lett ved l<ol<ningen. \red bruh han en sli sette til tlen sul<l<ernreng<le sorn er n/rlven<lig og sorrr sil.uasjonen tillater'.
Av stor hety<lning er clet at nran ve<l syltnrng ol)ereler rne<l rene kar, rene redskoper og rerul l.teydy_. En syltninu blr utf14r'es u,r,ie, prirhtis.r talt lihe antiselrtisl<e forirnstirltninger sonr err lage foretal f@r en operasjon. \,ecl'oyrerasjonen
sl<al ruil<roorgunisrnene holdes borte, ved svltningen lil<esi.
F/rst o53- frenrst rene kar. Sl<yll dern onlhy{jge- Iig, skrubb oS- blrst. Kobberl<al rn6. sarlig- renSj/res rued eddili og,- salt for A fjerne det belegg sonr settcr sig^ pA karvegg-ene. I)ette belg-g- er. giftig- o13- l/ses op av syrene i fruhten. Hvis frul<ten skal holies, behpver ruan ikke sterilisere I<aret rtred konservering^snritller, grundii; reng-j/ring; nred rent vann er nol<.
Alle ltar som fruhthonservene skal opbevares i nrrl reng.j/res onrhyg4gelig. Shyll disse l<arene nre<l en opllsning av 2"/0,, natriuurbisulfit i vann og lu den'r sti og- renne av. Natriumbisnlfit inneholder svovlsyrling,- o54 r,irker steriliserende, se ingen nril<r'oorganisruer I<an Itorunre fra opbevaringsharet. Sl<yll ogsi redskapene, slever og visper med sarnnre opl/sning ffl,r de bruhes. Det s.rnlnre g-jelder hendene. De er sete for nrillioner av ruihroorganisnrer. F6. denr vehk ved A sl<ylle hendene i natriurtrbisulfitopllsning f/r uran rfrer ved syltet/iet. Jo lllere sterilt man arbeider, desto bedre blir holdbarheten.
Inridlertitl er det ennu noen ting- 6 ta i betral<tning- ved syltning. Syltet/iet shal og-sfl ha en viss l<onsistens, o$- denne honsistens flLr man dels ved sul<keret og dels vetl stoffer sotn finnes i frul<ten selv, sont l<alles pektin. Srrlig det siste g-jelder det i disse titler i ta vare p6. Pektin er et stoff sorn lisner gelatin og sollr er beting;-elsen for at rnan uten tilsetning av gelatin l<an luge geli av f. elis. epler. Det er uopl/selig i h<il<lt vnnu, luen i varnrt vann l/ses det ut. \re<l kol<nine- i lengere tid /delegg-es <lets gelerenrle virhning. Pektinruensden er forsl<jellig i forsl<jellige lrul<ter. Gresshar, epler og,- rips inneholder nreget pel<tin, brini.;-ebtr, jortlbar og- tnor.eller. inneh<llder lite. Av sistnevnte btrsorter er det derf<lr vansl<elig A fi g-el6 uten tilsetninger'. For i fi syltetl,i, tuarnrelarle og geli stir', ntA det <lerfor helst il<l<e liohes for lenge. I)et g-jelder i strrlig i.i-rad ruul'nrelatle og gelel. I)el<tin l<an rnun ogsi ffl i handelen i fonn av ptrlver eller i opllsning (ponrosin). I)enne peh- tin er frernstillet av epleavfull, sit'rlig- sl<alle1 pA eplene er ril<t p& pel<tin, r'etl at pel<tinet forsil<tig er trul<het ut rned varnrt vann. I)isse produktene lian da settes til fruht sour bringebar oe' jordh&rr sonr innehol<ler litc pel<tin for6 g-i q,;-ele eller nrarrnel:rde. Ogsi syre har bety<lning for rr-elcringsevnen, delfor b/r frtrkter soul er lite sure, f. elis. bringebrcr tilsettes litt citronsyre eller vinsyre f/r en tilsetter pehtinpreparatet. Derve<l blir konsistensen av syltet/iet ureg-et bedre.
Iit hapitel for sig er frenrstilling-en av beleggfrukter. I)ette er en ]tunst de fleste conditorer shul<le vare fortrolig nre<I, nlen da det l<rever rlreij-et sul(l(er, er det nrindre ahtuelt idag. Men rlet l<an bli foranle<lningen til en senere artihhel.
Selv onr cn <lcl nu a.tiLi"ns innhol<l er det samrne son) er rcfercrt i forrigc nullulrer fra ingenidr Leif I.arscns forcdrag i Oslo Contlitorlaug, finncr vi det rilitig rl gjcng-i <lcnnc artikkelsoln ingcni/r Larscn clslivcrdig har tilstillct oss -- i sin hclhct llri ij-runn av tlc trrangc intcrcssante tlctaljcr, Red.
Hjalm ar A. Amundsen Oslo
Anbefaler sin spesialforretning for bakerier og konditorier
TELEFONER:
21249, 20243, 2560,4
ETABLERT I9OI
Kolonial En gros -' Tekn. kem. Fabrlkk
Syltetoifabrikk - Krydderimelle
Bakeriinventar og verktoi
Bakerimaskiner, alle slags
MEIERIBOLAGET
D,E,L ENENGGATEN 2O CENTRALBORD 72A5O
€"rt Q Q"tte-Dsson' 71-&cslog ,(
Ovenst5ende billede blev tatt p[ virt rresnle(llem Carl G. Petterssons jubileunrsdag,-. I{an sees otngitt lv et vell av blonrster.
Jubilanten ber oss frenrfl4re hans hjertelig-ste trhk til vAr landsforening 0g alle norsl<e vennel'.
Yi gjengir i fal<sinrile hans takli til sanrtlige venner i Sverige, l)annralk og,- Norge.
T TOWINCKEL A.S
A%ad sfza[ m.n aDcrc e.?
Svcriges Konditor-TidninS;s redaht@r, Gunnal Hultgren, har i et nv bladets siste nurlrrrer en ylrpellig redahsjonell artikl<el, stinr vi tillllter <iss 6 g-,ienui i oversettelse: I)et hencler i blandt, at conditorfmen beeynner A funrlele litt efterat hun har hatt en ltri[ nred en ganrnrel st:rnrl<untle, og tenl(er. som si: <<\ritL rlet virheliq' heldig 5. nevne alt det der for fru Nilsson. Hvol narr innpi livet shal nran eg-enilig slippe sine hunder?>
Naturlig-r,is er det unrulig- sinn uten videre fl a\'g-j/re hvatl ruun sl<al sr':rre nAr folh spflr. Nir .ieg allikevel vover A gi noen tips angiende clette delihate ellllte, er det i full visshet om at det k:rn virl<e slioleutester.al<tig^. l{en, lijtere conditorfme, jeg rnener ihl<e noe si hlitidelig-, jee vil bare gi noen -tips. Og tips pleier sorn b-e[jent il<ke A vtre sholertresterahtise.
AltsA, hva<l sl<al nlan svure pfl det evindelige splrsrnAlet, hvordan det gir for conclitorene? I)et er il<l<e verdt i si at clet er dirliuere enn det er, & nrale den onde pi vegS4en og- bebude et snart forestAende Ragnuroli for hele conditorfaget. Sier <lu, itt det ikl<e finnes orclenflise rirvarer & fA, da nrA jo l<undene fA clet inntrykh at <line v:rrer er rene, sliia,re suruogatene. I)a nti <line l-rlit velsl<revne I<under tro at du beclrar denr, nAr du il<l<e setter prisene nerl til onrhring en tiendedel. l)en forrig-e verdensliries sasrnugg- syrufonier pA conditordisl<ene lever ennu i fristit nrinne h<ls den st<lre ulrtrenhet, ou si snart man snalil<er olll sul'roglrt, tror folk at nlan lllener billig sagnrugg. II<l<e Iang-t fra iallfall. Kunclenes (xr' S-,iestenes tiltro til dig tar altsi sliade, hvis <ltr- ynl<er die for tneg,-et over situasionen. Nlcn pfi den andre siden l<un man jo heller ikl<e si ut rlet er herlre enn clet er. \ri conrlitorer lurr .io i virkeligheten fitt flale nrinst lihe store innsl<r'c:nl<ningel' sonl andre yrl<esgrupller, orn ihhe
MeI - Sirup
Kolonialvarer
Torrede frukter
Syltedc frukter
Krydderier etc.
rnere. Oq frentholder vi il<he det pi en passendc nrflte, tror rnan vel at vi pr/ver' 5 ei/re oss fete pi andres behcistning. Og det er jo irverken r)le- nineen eller overhodet tenl<elig-. Gj/r ruan sine vanskelig-hetel til bagateller, siL virker det sont om alt var sol)l under nornrale tider. og vArc varer blir bedpmt efter flrkries-nrilestokh, hvill<et de jo ikhe er eg^net til. Det silr)ulte ujclrler forresten prisene.
Hvad slial nran da svare? Ja, konsehvensen av dette resonnentane blir jo, at mnn shal holde si; til sannheten. Det er jo allticl den sotn vurer lengst, ifllg-e alle nroraliserende fortellinqer. I)e har vel forresten hyd,rt snakhe om gutten, ionr pi lrcrerens spiirsnril orn hvorfor sannheten alitl<l varer lenest, svarte: <Det er alltid slih nrecl <iet. sonl tlran iklie bruker si ofte.>
.-Si for el<senrpel til dine liunder., at tikleline;cn til con<litorene er utregnet slili, at den tilsvrirer det sont publihum fAr av nrerlier. Det erhut jeg- h/rt si - et bra sr':tr A ha for hinden, oe det gir den splrrende f/lelsen av i bli realt bchandlet. Det er jo bare det det lionuuel an pA: at rnan f.ierner enhver nristnnhe orn at ihhe alt g-ir riktie til. Du han g-.ierne nevne, at nran<llene I<oster 6,50, at tildeline-en av sm/r er 60 /r, og at 1. .iuli medflrte en hraftie- /hninu av indeliseir (onr den nu g,-iorde det pA ditt stecl), lllen nevn 9g_se at de g-ode faefolhene hnr et fonrl lrv fag- dyhtighet A /se av, som S-jOr :rt vanshelighetene lian <ivervinnes tross alt, nevn at conditorene sanrarbeider i sin org-anisas.jon for A hjel;le hverandre til i tilgodese puplil<unrs starlig.l finere snral<, og neyn, at si leng-e du hol<ler :illent besl<.iefligct'rlrr sA og sfi rrr:rnqe l()ll(. Til slutt: du shal ikke vikle dis- inn i for lange resonnenrenter orn statsnralttenes gjOren og laden, onr kaffetildelineens knllpphet o;3- unnet, s<lnr kan ei. anledning til hurske nttlrlelsel britle frir
din og fru Nilssons side. Gjlr ihhe conditoriet til en tlisktrsir)llssulong, nlen ha ferdig- noen horte sv:rr sonl l)asser nettol) din ltuntlekrets, oe sclnr <ltt l<an ha og,- nr/te innvendineene med. Instruer ogsA dine serverinqstlarner til fi svare efter siullllle synsruAter. Conditoriet rtrii dannc en grul)pe, oS kundene ruA ihhe bli forvirret av motstri<lende oplysninger.
a:pLseLse.ns LrsLorre.,
ls til innvendig n-vdc'lseonl uran sir rnA si -. lllt:v <<optlagct>> av Hippocrates, rlcn berlrnte g-rcske liegc, sonr lcvct ornkring 400 ir f. I(r. Han pirstotl, at is bcfordret suftene i det nrenncsliclige legerne og blodornllpct og anbefaltc dct ogsfl som stucrtestillenrle ruitlrlcl. N{cn alleredc rorncrnc, rler sont belijcnt var storer nurlnronsc:r, srerlig i Cresnr-tiden, bent,ltet isen sonr nvdclscsrnitlde'1. l)en srtrc filosof og bcdrevitcr Sencca viste da en advare,ndc pehefing,-er og erI<lrrtc, at isslurpingcn vilde gj@re alle rome'rnc til slappfislicr. I)eres lireftcr vildc srtrcltc bort som isen pii tungcn. I)et var luksus og mitte dc,rfor hastes p:i porten. I)e fornernme og rike rornere haddc ikhc titllig-erc tenl<t pi at is var lrrksus. De grcp Senecas tanlie og anla kjellere i fjellene, hvor de stablet op sehlic,r nred sne og is. (I Portugal hadde rnan ennu i tlct 18. Arhuntlre slike <<snegruber>>, og i T;''rkin lager man dt,n dag idag is av sne som samles i l@pet irv vinteren). Slavcne skar ut av is og hird sne srni skiler og- begrc, sonr forsiktig blev bragt til Rom og inn i dc n1'tcnde rikmenns hns. Her fy'lte kolikcn sl<allcne med jordbrer fra albanerfjellene og nred liirsebar trtcn stener, og'. rontcrne la sig netl og slur- pct i sig de liolde brer og saften rrrens isbereget langsonrt snreltet.
Flt,re hundrc irr senere, da isspisningcn hatlde tatt srinn til i det pavclige Rom og ved det franslie hoff, at issalget blev g-jort til statsnronopol, optriLdte en nl is-bodspredikant, lregen Galeno, sorn omkring- rir 1700 arlvarte nrot isspisningen, fordi den fortvnnet tlc legenrlige safter og skadet fortl/ielsesorgancne. Men rorllerne holdt lreller ikke denne gang op nred i n1'te sin is; tvert inrotcle innf/rte den ogsri pfi Sicilien oS- i Norditalia, hvor man ngttl den i rlcn lilassiske forur, i skirler og begre av naturis. Dcn gang hadtlc rnan inridlertid allerede opdaget, at salpetcr opl@st i vann hj@lte vin sonr blev satt nedi akkurat sorn is, og- dcttc g.iorde tle nregen brrk av. l)ct var bare de sorn solgte linionader, som ilikc bet-r1'ttet si5;- uv tltrnne nretode, nren avkjplte sine tlrik- lier vcrl ri heldc finhakket rfiis oppi og- tok sig sir:rsliilt hct:r ll for rlt't. Til tla kjentc ntan inridlertid iklie spiseis i den forur vi nu bruker den. I)et var florentineren Procolte (lultclli, 5.onr opdaget at det gikk an fi fr5-se Iirnotraile til fast, mcn likcvel snridig forrn, og i 1660 leiet han et butihkloltale i llue de l'Ancicnne Conredie i Paris, hvor han innrcdet en kafd og solg-te spiseis. I tlennc haf6 Procope, som blev ber/mt pfl $runn av isen, fihh nran foruten kaffc, sonr dengang ogsfr r,ar e,n nvhct, frossen sorbct og andre isspeiialitcter. Hclc rlen franskc spiseiskultur kan sikkcrt f@res tilbaker til dcnne initiativrikc italienske innvandrer. Hans lar.rrlsmenn, f.ehs. Tortoni i tlet I9. flrhundre, har cnnu orrl prl sig for fl lagc den beste spiseis, og innflrtc tlen ogse tidlig ved keiserhoffet i Wien. Yed Lrrdvig XIV's hoff lot florentineren Vatel til rere for (londe b:ere inn til dcsserten iscgg i massive gulleskerr, sour S-jcstcne fihk beholde som foreering. Fra Paris tok fremnrede fyrster kunsten ir lage is rned
/tabilt mel
kraftig mel
Det er virt motto
Det er de egenskaper som kjennetegner et godt mel
Forlang derfor mel fra
SKIENS AKTIE?-{OLLE
sig- til sinc lard, s;erlig til Tl,skland, hvor nu august- inermunhen Ulrich N{cgerle onrkring rir 1700 tor-ilncl mot bruken av dctte nvdelsesrniddel. IIau talte our <det frosne ctcri, som namene plcier r1 underltol<lc sig_ nred fastenatten>. Dermcd gjorde han urot sin vilie rel<lame for isny.delsen, hviihct hadrlc tilf/lge, at <l<affekokeren>> Torlonia og hans italienslic laniismann Bensari hercfter kunde sclge is hele :lret, nrens tlcn tidligere bare var solgt onr sollllneren. I)et saurnrt' .q;o^r.dc. Debuisson, son var Cultellis cfterf6lgt'r i I(af6 Procope. At spiscisc.n i Nordcuropa cnnu lenge hadde dirrlig ry'kte, kan nran blantlt :rnnet lesc sig til i tredjc <lcil ar' (ioethes <Dikt og sannhet>>, hvor grcv Tlroranc, sonl var innkvartcrt hos diktercns forcldre, gav barna is. Gocthes tlor tolt isen fra barna og Itcv iien vekk, <da hun ans:l det for rrtcluliket at uraven kunrle tile is, seh' orn dcn var tilsatt aldri sir n-rcget suklicr>>. IIcn det var da antlre rn@dre som ihke var sfi ntistroiske, og i hele det 19. Arhuntlrc brtrlites is verl de velsituertc folks taffel.
Det val anrerikanerne sonr fikli fiernet <lcnnc forncnrhets-ninrbus fra isen, og ved zi sclge tlen i urassc- vis pir Apen gate, i b:rrer, butikker og drogcricr giorrle den ilike :rlene tlerovcr, lllcll ogsfr pir dennc sirlt'tt :rv Iravet til r,I follicn.r'rlelsesrrrirIrlel,-opnirclig Ior alle og enhver. llatlius ll'erner i <l)ie I(onditorci>.
Ab otlede, drrrn
feLLfz'o oLen?
Iionditor-Zeitung Trier onrtaler i et av sine senere nulllnler forskjelliee ruAter i dr11ie fettet 1ri.
Til enhlere bakverl< dr/ies fettet nrerl sl<urnntet melk, hvorved det imidlertitl uri tilsettes et binderniddel. Tilsetnine av osteutasse lrv sl<uurmet melk har vist sig A viere bra, nren er nu forbudt.
Det enhleste og almindeligste dr/ieruidtlel er imidlertid stivelsessirull, soln tilsettes efteral
srtr@ret er rOrt i rnasl<in. Herverl erholtles en nursse sonr ligner smfrhrem og sortr stivner lihesom denne oe er ganske holtlbar hvis rlen opbevares pA et hjfllig- sted. Den har <lessuten den fordel, at clet ikhe beh@ves noe binderniddel. l)isse rlr/ieruidler l<an med fordel anvendes til bAde vanlig deig, nt/rdeig og r/rt nrasse, Blanding av sru/ret rned lihe stor nrengde sirup har vist sig heldig for nr/rdeig,-.
Et tilsetning-srniddel, sonr tidssl<riftet anbefaler, fr:enrstilles 1tfl fBleende mAte:
N{an urbeidel sarrlmen 500 g snrg4r og 500 g alnrindelig koht vaniljel<rern. I)elefter tilsettes 100-- 1l-r0 a rnell(eegg,-ehvite og 100 g tflrrmelk, sonr blandes godt. N,Iassen fir stA og stivne pA et l<.i/lig sted.
Av dette tilsetningsnriddel l<an ntnn bruke op til 200 g til 1 l<e deig. \'anlievis nSdier nran sig dog- rnerl 120 g. Tilsetningsr)tens(len retter sigefter deigens heskaffenhet. Inneh<llder den fett, bruker rnan nrindre nlenqder. f il <leig uten fett brulies 200 g pr'. hg'.. Dette tilsvitrel liit /c av tlen nrengrle srn/r eller nurrgarin, sonr ullelede er anvendt.
COo"" uLsoLgs6"ame.c.
Hv<lrfor il<he varsle innehaveren uv vedliornnrenrle conditori, nir rnan ser en sA ejennenr slett el<sllerlisjon som den beslirevet i siste <Condit<lrtirlende>. Ilare fl bli borte fla forletnir.rgen $"agner ingen, heller ililie en selv. \'ed fl varsle l<an nran derinrot g-jlre sitt til at de unee danrer hornnrer over i et arbeide sonr ligg-er bedre til rette frlr denr, oe hvor cle til stadighet kan vere
undcr ol)syn, hvilket de ipenbart trenger. Derved plir cle plass for andre danrer soru har interesse fol forretningen og det arbeirle de p6tar sig. Selv vursler jeg innehaveren i slihe tilfelle, Iikesonr jeg- er rneqet takknernlig nErr kunder sier fra, nAl de nrener det er noe galt. PA den mite kan urrln fA oplilart mulige misforstfrelser. I disse ticler el det ofte at publikum rnener det er yranevilje lra damenes side, nir de f. el<s. ikhe vil ta inrot rnerher sonr ikhe 5-jelder den uhen, eller nir de vil ha varer levert mot fl l<ornme innotn nre<l ruell<ene siden. .Ieg tr<lr sil<helt rnan han si at tlet er sviert sjeldent rnan treffer uelskverdige trtsalg,-s<lirnrer. Dorcr llttll.
9)n"gnn"6afzecne. fcemsLt1[ec poLeLiafzec.
Prisen, 9 @rc stykket, godkjent au Direktoratet.
En del bal<erier i Bergen har i den senere tid lrernstillet potetl<nker ved siden av de almindelige brldsorter, for derved i inrfltel<onrnte publihunrs behov for drliing av br/drasionen. 'l'iltahet har vrert onrfattet lned stor tal<l<nenrlighet av publil<unr. Pritetkahenes melinnhold har il<he oversteget 20 % av deigen, hvorved de htrr hunnet selges uten merker.
Inridlertid hnr det fra enhelte hold vrcrt reist innven<linger nrot prisen, idet uran har funnet 9 ,ire I)r. l<ake for clyrt. I den anledning holdt Bergens llal<ernrestres T:rrifforening^ runssellr/te den 28. forrige nrined, hvor det blev besltrttet i srihe Prisdilektorntet om tillatelse i beregne 9 /re for potetlial<er, frenrstillet av 80 glanr rrideig-.
Foreningen har nu mottatt Direl<toratets e-odkjennelse nv prisen, sliriver <<I-undhandleren>.
