E n w eek-end-tripp til Mahn ø og Kj øb enhavn 6-7-8-9 juli 1931.
Conditormesternes
I henhold til vennlig innbydelse fra Sveriges Konditor Forening og fra Kjøbenhavn og Danmarks Provins Konditorers Foreninger til Landsforening og · Oslo Conditorla ug fikk jeg delta i Sveriges Konditor Forenings år sm øte og kongress i M a lm ø fi.-7. juli og i de to danske broderforeningers planlagte sommerutflugt med påfølgende f est i Bellevue Strandhote l på det kjente Klampenborg ( h vo r d er aldri finnes sorg) den 8.-9. juli.
Conditorlaug blev således representert ved herrerne Sim. Solberg og Harald P . Ruud. I et så utmerket selskap kunde .undertegnede tross alt ikke motstå den gitte ordre. Vi reiste n·1ed godt humør til møtes med våre svenske og danske brødre. Den,ne gang hadde også tyske kolleger gitt møte såvel i Sverige som i Danmark; dette forhøiet stemningen i høi grad. Deutscher Verband selbstståndiger Konditoren representertes i første rekke av dets president, hr.
Vår Lan ds fo renings formann, hr. Erichsen, kunVilh. Jensen, 1Ji1im.ar, '.l'ol1iasson, Punke-Kaiser, Filip Sicwertz.
de på grunn av sykdom ikke reise og undertegnede fikk fo rmannens ordr e om å representere vår Landsforening ved de tre foreningers sammenkomster. Oslo
Franz FunkeKaiser fra Diisseldorf og som presidenten selv uttalte, av hans to ministre, sekretæren, hr. Otto, Berlin; Reichsanwalt, hr. Ben d er fra Diisseldorf; videre direktør Adolf Heckmann,
NORSK CONDITORTIDENDE
Køln am Rhein, direktør Bernhard Lambrecht med frue fra Wolfenbiittel, begge herrer innehavere av de kjente conditor-fagskoler i Tyskland. Vår medarbeider hr. Julius Markaritzer, obermeister Pflugbeil-Zwickau i Sa., frau Oehlhaar, Konigsberg i Pr.; Georg Tischmeyer og Georg Nobiling fra Hamburg, Richard Oallus-Bunzlau i Schlesien; Otto MayWerdau i Sa.; Max Berthold-Hartha ; Carl Brandt, Elsterwerda.
Sveriges Konditor forenirfgs årsmøte holdtes på Hotel Savoy, Malmø, og tok sin begynnelse kl. 10 form. Møtet åpnedes og lededes av formannen, hr. Filip Siewertz, der hilset den store forsamling, ca. 150 damer og herrer, hjertelig velkommen til Malmø og årsmøtet, hvorefter formannen i velvalgte ord mintes de trofaste kolleger som døden i det forløpne år har revet bort. Den store forsamling æret de bortgangnes minne ved stående å påhøre formannens minnetale.
Derefter behandledes en del · indre anliggender. Regnskapet godkjentes efter en interessant debatt mellem revisorerne og styret om den beste sikkerhet for foreningens anbragte midler og fonds.
Søndagslukningen er for de fleste conditorer i Sverige en stor hemsko. Conditoriene får som bekjent kun holde åpent på søndager til kl. 10 form. Der er dog blitt gitt dispensasjon av de forskjellige kommuner. Formannen, hr. Siewertz, redegjorde for det intense arbeide bestyrelsen hadde nedlagt, og formannen hadde godt håp om at denne meningsløse lukningsbestemmelse helt vilde bortfalle for conditorienes vedkommende. Næste punkt i programmet var : Utbytning av arbeidsfolk. formannen meddelte at dette var i god gjenge mellem Sverige, Tyskland og England, og man var meget godt fornøid med det opnådde resultat. Det avsluttende punkt i forhandlingene var valg av sted for næste kongress. I anledning av at Sveriges Konditor forening næste år feirer sitt 30-års jubileum ønsket Centralstyrelsen at møtet blev henlagt til Stockholm og da allerede i januar eller februar måned 1932
Bestyrelsen blev gjenvalgt og består nu av følgende herrer: Hedersordførande : F abrikør Carl 0. Pettersson, Stockholm.
Overstyrelse: Ordførande Filip Siewertz, Stockholm ; viceordførande Albert Lindzen, do.; kasserer Axel Sjøberg, do.
Centralstyrelse: filip Siewertz, Stockholm, Albert Lindzen, do. Axel Sjøberg, do. C. f. Alqvist, do. I. A. Bråseth, Stenkullen. Wilh. \Veider, Linkøping. Franz Holmgren, Kalmar. Sam. Kamras, Malmø. Nils Wirstrøm, Hernøsand. Foreningens sekretær og ombudsmann: Advokat Sten Sodermark, Stockholm. foreningens æresmedlemmer: Conditor Johannes Steen, Kjøbenhavn. Conditor Heinrich Dørffer, do. Grosserer A. Salomonsen, do. Disponent Carl Werner, Stockholm. Fabrikeier 0. Erichsen, Trondheim. Conditor Otto Holm, Oslo. Conditor Hugo Tobiasson, do. ·
I forhallen til møtesalen var der utstilt endel vakre karamelarbeider utført av den kjente conditor Willy Briickman i Conditori Tage Håkansson, Lund. Vi gjengir i dette nr. endel av samme .· Klisjeene er velvilligst blitt oss utlånt av «Sveriges Konditor Tidning». Karamelsakene var utmerket utført og vakte udelt beundring. Kl. 6 samledes deltagerne til en meget stilfuld fest i Kungsparkens restaurant. Av den gode mat som servert es må jeg spesielt fremheve desserten «Glace Surprice» som foruten å være meget god også var meget pent laget og arrangert. Store naturtro epler av karamell var fylt med is, ved siden av små petit fours i form av conditorer med høie luer på hodet og forklær, meget morsomt og originalt. festen var overmåte hyggelig og stilfuld; de mange taler vil bli for meget å gjengi her, men en stor overraskelse for alle de tilstedeværende må jeg dog nevne: Hr. Buntles-President Franz Funke-Kaiser overrakte Sveriges Konditor forening en meget vakker bord-fane av silke i blått, hvitt og sort med vakre gullfrynser og broderi. Fanen var som symbol på det Tyske Conditorforbund hvis initialer var brodert i gull på sort bund.
Presidenten benyttet derefter anledningen til også å overrekke oss nordmenn denne vakre fane med de ord: at det denne gang dessverre var umulig for dem å utvide sitt besøk til Norge ; men presidenten forbeholdt sig en annen gang sammen med sine kolleger sikkert å besøke det vakre Norge og de norske kolleger og venner.
Den nydelige fane står på en smukk sort marmorfot hvorpå et skilt er festet, som bærer følgende inskripsjon:
«Unseren Norwegischen Kollegen in treuer Freundschaft. Deutscher Konditoren-Bund.»
Juli 1931.
Næste dag, 7. juli, var vi på et interessant besøk i den store chokoladefabrikk «Mazetti». Det var imponerende å se den store fabrikk i full virksomhet; fabrikken beskjeftiger ca. 800 personer. Diverse smakprøver gav visshet for at dens mangehånde produkter stod fullt på høide med hvilkensomhelst utenlandsk chokoladefabrikk. Efter besiktigelsen innbød fabrikkens direktører, herrene Mazetti-Nissen og disponent Stålbrandt på en meget tiltalende lunch på Hote! Savoy, for ca. 150 personer. Vi tre nordmenn hadde også den store ære og glede å være den ærede direksjons gjester. På eftermiddagen spanderte en av Mazettis representanter, hr. Ernst H. Wøhlecke, en deilig biltur ut til det meget mondæne og fashonable badested Falsterbohus. Da det allerede var langt på dag fikk man imidlertid ikke se det brogede badeliv som her dagligdags finner sted på den fin-fine badestrand. Vi sender herved alle våre svenske kolleger og venner innen Sveriges Konditor Forening en hjertelig takk for de minnerike dager vi tilbragte i deres selskap.
Næste dag, onsdag den 8. juli oprandt desverre med regnvær; men vi drog trøstig ivei med fergen over Øresund med det deilige og alltid smilende
Danmark som mål. Dessverre var væi;.gudene ikke våre danske brødre huld ; men danskene er f.ra gammelt av ikke lett å kue og så ei heller denne gang; den planlagte sommerutflukt gikk tross alt av stabelen til fastsatt tid.
En flerhet av biler og personer møttes ved gjen• foreningsmonumentet på Østerbro og som en karavane buktet sig de mange biler avsted til det gamle historiske slott «Fredriksborg», nu museum. De store vakre saler var overlesset av de herligste malerier fra Danmarks historie ned gjennem tidene og prektige portretter av kongene og Danmarks dyktigste menn prydet de mange ganger og salers vegger
Blandt de mange malerier var der et av en gammel norsk sjømann ved navn Drakenberg, der først døde da han var 146 år gammel.
Drakenberg skulde ifølge historien ha inngått sitt siste ekteskap da han var 110 år . Dette· må nok ha været en ekte norsk viking og en verdig efterfølger av en av dem som opdaget Grønland, Island og f ærøene, og som belønning herfor er han ophengt blandt Danmarks navnkundigste menn!
En liten morsom episode må jeg nevne: efter besiktigelsen av slottet og kommen ned i slottsgården, hvor en prektig og vakker fontene av · bronsje sendte sine sprudlende stråler ned i et basseng av (norsk) granitt, kom jeg i snakk med min gode ven og kollega, Viceformannen i Provins-Konditorernes forening, herr Holger Schmidt. Jeg nevnte da den gamle norske sjømann Drakenberg som hadde fått en sådan hedersplass i slottet. Som den muntre herremann hr Schmidt afltid er, fremkastet han med et skøieraktig blink i det ene øie: «Skal nu nordmennene ha Drakenberg også?»! Litt diplomatisk svarte jeg at den gamle herremann ganske sikkert hadde det bra der han hang - på veggen i Fredriksborg slott. Hr Schmidt fortalte mig så om den vakre springfontene,
at denne kun var en kopi, den gamle, ekte, hadde svenskene okkupert. Jeg blev meget overrasket og utbrøt: «Er virkelig svenskene også slik at de okkuperer?» hvortil min ven svarte at svenskene er meget verre enn nordmennene, de har i sin tid okkupert hele Syd-Sverige fra Danmark. Jeg svarte så hertil, at da kan jeg reise hjem med lettet hjerte, all den stund svenskene er meget verre enn nordmennene!
Jeg glemte å fortelle at bilturen gikk først til slottspaviljongen hvor der stod ferdigdekkede bord med kaffe og conditorwienerbrød som blev nydt til et musikk-orkesters livlige toner. Paviljongen hvis interiør var et smukt Tyroler-Alpelandskap, originalt og morsomt, gjorde at man straks kom i en hyggelig internasjonal stemning. Tysk"svensk, dansk og norsk summet fra de forskjellige bord og man følte sig hensatt til de vidunderlige tyrolske alper; regnværet derute tenkte ingen på.
Efter slottsbesiktigelsen fortsattes bilturen igjennem det yndige Sjælland og vi passerte omsider Helsingør, den vakre Strandvei med sine mange smukke villaer, omkranset av et bomsterflor som var smukt å skue
Har man engang kjørt denne Danmarks riviera, lenges man atter og atter derhen igjen. rross værgudenes hårdhendthet mot oss alle, var utflukten dog uforglemmelig.
Som allerede nevnt i min innledning sluttet ferden på det vakre Bellevue Strandhotel ved Klanpenborg.
tier samledes efterhvert ca. 180 damer og herrer, alle fra d et edle conditorhåndverk. feststemning blev det så å si med engang. formannen for Kjøbenhavns Konditor forening, hr. Diemar, ønsket på begge foreningers vegne alle hjertelig velkommen, hvorefter formannen holdt talen tor konge og fedreland. En meget smukk skikk. Nu fulgte talerne slag i slag, og eie var mange og lange. Hr. funke Kaiser overrakte nu de danske conditorer den smukke silkefane i likhet med, hvad foran er nevnt.
De fire lands nasjonalsanger blev nu sunget unisont og dertil en flerhet av muntre sanger samt en smukk og vakker pris til den nordiske kvinnes ære son1 herved følger:
Sparsomt i Norden vi Blomster finde, farven er bleg og kun svag deres Duft; Blomsten hos os er den deilige Kvinde, .,. frodigst hun gror i den nordiske Luft. :,: ., . Hende vi elske, mens Hjertet det slaar, Hende vi prise, mens Læben formaar. :, :
Lokkerne bløde og Væksten den slanke, Klang i sin Stemme og Snildhed i Blik, Ild i sit Hjerte og Renhed i tanke, Det hun i Arv efter Moderen fik. :,:
Blandt våre danske venner finnes der to dyktige poeter, hvis udmerkede produkter under de kjente signaturer Ca-Mu-La. og A. B. C. alltid finnes ved de hyggelige conditorfester i Kjøbenhavn. Jeg sender i takknemlighet de to diktere min hilsen ved å gjengi deres vennlige hilsener i vårt blad, «Norsk ConditorTidende».
VELK..OMST-SANO
TIL VENNER OG KOLLEGER FRA NORD OG SYD 8. Juli 1931.
Mel.: Du danske Mand af al din Magt
Saa samles vi igen til Fest ved Kysten af vort Land, med Pust af Sundets friske Blæst saa nær den aabne Strand. Og Landet har sig smykket af Bøgens Løv, se, bygget rn Æreport saa festlig, :,: til Ære for vor Gæst. :, :
Og, se, vi breder nd vor fa\'n, Jer trykker til vort Bryst: I alle danske Fællers Navn fra Danmarks Kyst til Ky~t, Velkommen her skal lyde, saa varmt vi kan det byde, velkommen til vort Stævm•, et festligt, glad og ly~t. :, :
Hil Gæster! I fra Fos og Fjæld, fra' Norges gamle Land, orr I fFa Sveas Birkevæltl o;; Søens stille Vand. Og Du vor Sydlands-Broder fra Bjerge og fra Floder, fra Tysklands Industrier .,. en Flidens, nøjsom Mand.
En Tak til Jer skal stige frem, at hid I kom i Dag. Befind Jer her som i et Hjl'm, og under Venne-Tag. Hvad her vi har at prise, det skal vi eder vise og heise til Jer Ære yort gamle, danske Flag ,.
Men dette St~vnes store Maal er først og sidst, ej sandt, at hærde Baandene som Staal, fra Land til Land vi bandt.
Egner sig like godt til bakning som til modellering
Kollega0 Aanden styrke til Nytte for vort Yrke, og saa at bære Ved til .,. vort Hjertes Venskabs Baal! .,.
Se sksJnne Minder har vi alt fra Jer, som hertillands, De har os mangen Gan~ fortalt om Fordums Samværs ulans. Men nye vil vi vinde, som Plads hos os skal finde i Hjertet, hvor v.i gemmer hver gylden Mindekrans. :,:
Det nye Mt(ldes Vingeslag, i Aftensoleiis Brand vi skaber .nu i festligt Lag ved Øresundets Vand. Paa Fremtids Vel! Til Ære Vort Sammenhold da være den Skaal vi her vil tømme :,: Ved Danmarks Sommerstrand. .,. Ca Mu la
EN BROR-SK..AAL
PAA BELLEVUE STRANDHOTEL den 8. Jul~ 1931
Velkommen til Danmark, du gamla svenska Bror. Vi vet at du nys har drøftet Yrket; Nu samlas vi her ifrån SØder, Øst och Nord, .,. Ved Vin och Mat Kollegerne blir styrket. :,: .
Vi danska vi :har jo en stor och b(edvit Famn.
Vi glædes i Fred med Nabolænder, Ckh derfor vi bjuder jer her til K,Øbenhamn, En Skaal for alla udenlandske Frænder. :, :
Vort Øresund flyder heruden for vor Dør, Beskyller to Broderlandes Kyster, Vort Broderskab er styrket som ingensinde f11r, ,. Familiemæssig er vi Brnr og Syster ,.
la, Øresund priser vi alle i Ord, Det er nu en Ramme om det hele, Saa blaanende skØn fra Syd og til Nord, Men det maa med svenska Bror vi dele. :,:
En Broder vi finder lidt hØj're mod Nord, Hvor Skagerak og Kattegat de favnes. Med Glæde vi ser ham ved dette fælles Bord, .,. I Broderskaalen maa de ikke savnes. :,:
Forældrene bor in dass grose Vaterland, Og er i Besøg hos deres Kinder. Vi ærer de tyske for Lærdommen v1 fandt. ., . Gerrnanerblodet i os alle rin der. :, :
Saa lader os slutte med Brorskabets Skaal, I Samvær vi har saa mange Minder, Som bringer os frem imod det_ store Maal, · · Saa alle fire B,roderbaandet binder. :,: .,. A. B. C.
Den stilige fest med dans varte til de små timer, hvorefter man drog hver til sitt hotell eller endog ut i byen for å studere Kjøbenhavn på morgenkvisten, for ikke å 'si ved natt! ·
Næste dag, den 9. juli, var der for et flertall personer arrangert en rundfart i Kjøbenhavn med besck i Thorvaldsens museum, Glypotheket og Carlsbergs Bryggeri; denne store og verdenskjente bedrift vakte enorm interesse. Efter endt besiktigelse servertes der delikate smørrebrød og bryggeriets bekjente ølsorkr smakte oss alle fortreffelig. · forøvrig var dagen viet de private hjems store elskverdighet; den vennlige gjestfrihet som våre danske kolleger alltid kappes om å vise oss norske ved
våre Kjøbenhavnerbesøk hører til de kjæreste minner og som vi trofast bevarer i våre hjerter. En serskilt hjertelig takk til vennene Heinrich Dørffer, Th. Hansen, Svenn Dørffer og Holger Schmidt og deres hustruer for de festlige stunder vi denne gang, som så ofte før, tilbragte i deres smukke hjem.
En hjertelig takk til Kjøbenhavns Konditor forening og Danske Provinds-Konditorers forenings bestyrelser for det overmåte store arbeide der blev nedlagt for at vi norske skulde føle oss som hjemme blandt våre danske kolleger og venner. Uforglemmelige var også de festlige timer ved langbordene i Lorrys Landsby. Det brogede folkeliv i det vakre Tyrolske landsbypanorama var overmåte morsomt. Det alltid gode danske humør er smittende og man blir uvilkårlig revet med og man glemmer all bekymring for en stakket tid.
· Endelig oprandt den 5. dag. Vi måtte dessverre tenke på refrenget, hjemad igjen; vi måtte ogsG gi avkall på den vennlige innbydelse til våre elskverdige venner i Roskilde denne gang også. Vi bestemte o,ss for å forsøke luftveien hjem, og som sagt så gjort; kl. 3 middag rystet vi det kjøbenhavnske støv av våre føtter og kl. 61/2 efterm. landet yi velbeholdne på Gressholmen.
Hugo T obiasson.
Grunnlaget
for egguntrale,us hele virksomhet er kontrollen med eggenes kvalitet. Eggcentralene har på dette område gjort et også for con<litorene gavnlig arbeide
Norske Eggcentraler S. L - Oslo. Telefoner 16 362 • 26 522 - 11111.
(Aver!.)
IHIOIBAIR.T
kon'Jitorma,rkin
er levert til de største som de minste konditorier. Den første HO BART blev levert i Norge for 11 år siden og går like godt idag uten 1 ores reparasjon. Referancer hundredtall kan vi opgi. Forlang olferte.
A/sV AN BERKELS PATENT
Trondheim Oslo Bergen
ved S ve riges Ko11ditor - Forenings års møt e 1 Malmø.
Fuksia av rød og hvit kal'8mell.
Gås som vil flyw. Rl.'\st karamell.
Kaktus. Blåst kal'8mell.
Elefant og negergutt, bl/ist av karamell. Dekor.: Mandelkonfekt.
BAKER- OG KONDITOROVNER
Fra A11,9. O/,rmJ BrøJ/ahrikl.·, () .-lo.
Vi har mange år levert elektriske baker- og konditorovner, dampkjeler og varmtvannsbeholdere for bakerier og konditorier. De bør derfor ikke anskaffe elektriske baker- eller konditorovner før De har henvendt Dem til oss. Komplett referanceliste sendes på forlangende.
Første bakerovn levert 1915
F orste ko n ditorovn levert up3
I " MINERALVAND I i
IHansa brus, selters og apollinaris er forfriskende og sprudler længe f glasset.
HANSA BRYGGERI
En vårtri pp til Pa r is - «Byer ne s b y» .
Av SIM. SOLBERO.
(fortsatt fra forrige nr.)
Vi kom også til de beryktede apachekneiper i Rue de Lappe, hvor der var mangfoldige revolverbevebnede politibetjenter utenfor hver eneste bule. I denne gate knitrer revolverskuddene rett som det er, men vi kom på en fredelig aften og blev heldigvis forskånet fra å måtte kaste oss i gaten til beskyttelse mot kuleregnen, hvilket ikke så sjelden er falt i nysgjerrige turisters lodd. Men vi så adskillige typer vi nødig hadde villet møte på en ensom vei, selv om vi måtte medgi at flesteparten av de dansende så ut som fredelige arbeidere.
En aften vi kom til eu dansebule av samme sort, som forøvrig ligger nær Pantheon, hadde vi en oplevelse. Vi så at endel karnevalskledte mennesker gikk inn. Vi blev nysgjerrige og fulgte med. Salen var stappende full, men vi fikk oss et bord og satte oss ned med en flaske vin. Da vi hadde sittet en stund, syntes vi nok at noen av herrene var i dameklær, og da vi så bedre efter, opdaget vi at det var bare herrer altsammen. En spesiell sort herrer som her hadde satt hverandre stevne. Aldri skal vi glemme disse typer. En høi, velvoksen fyr, der vel måtte sies å være vakker, gikk rundt med ei\ rose i munnen og koketterte overlegent med en sverm av beundrere. Vi fikk se litt av livet som det arter sig fra alle kanter i denne underlige by, der under all sin skjønhet rummed så. meget av verdens last.
Så til noe annet, noe friskere: . Det sunne, glade og arbeidende Paris Det finner De på «Hallene» Det er byens ufiyre torv, hvor maten til 5 millioner mennesker daglig bringes inn. Her var det liv Vi var kommet overens om å ta en hel natts rangel, for
å kunne møte frem og bese dette under en travel virksomhet ved 4-5 tiden om morgenen. Og der var det liv Uhyre lastebiler, full-lastet med grønsaker, blomster, frukt, fisk, kjøtt, ost, smør -. Alt som kan spises. Og håndkjerrer, trillebører og mennesker som bar ufattelige byrder, stimet frem gjennem mylderet. «Avveien amerikanere!» skrek de til oss, når vi kom til å stå iveien og det gjorde vi jo alltid i dette kokende mylder. Men det var et skjønt og betagende skue. En strålende allverdens overdådighet av blomster, friske, renskyllte grønsaker i ufattelige mengder. Det var mat, mat, mat i stabler som bakker og fjell. Og en stimende, morgenfrisk befolkning, som skrek, skjellte, sarig, lo og som for innimellem hverandre meget verre enn i en myretue man har rotet op med foten. Det er her på Hallene man s er Frankrikes rikdom, dets arbeidsglede og dets sundhet.
Denne lille skildring bør vel ikke avsluttes uten å nevne litt om hvordan Paris arter sig fra vårt fags synspunkt.
Her må jeg si til min stolthet at på dette område står Oslo høit. Med hensyn ·til moderne drift, til hygiene og likeledes hvad produktene angår.
I Paris finnes merkelig nok næsten ingen store bakerier. Som regel driver de ytterst beskjedent i en liten kjeller, hvor de baker og en liten butikk ovenpå, hvor de selger. Hvert kvarter har sin lille baker hvor ' alle kommer og4jøper, meget få leverer rundt i byen, og da kun ti! de allerstørste kafeer. Småkafeene går til bakeren i sin gate og henter sine varer i likhet med de andre kunder.
Da jeg hådde lyst til å se et av disse bakerier og
festc(garet
HØIE.STE ORIEN TALS KE KVALITET
også .gjerne vilde lære å bake det ekte franskbrød, fikk jeg en ven av mig til å forsøke å finne en fransk kollega som vilde innvie mig i sine hemmeligheter.
Kl. 6 en morgen stilte vi da hos en typisk liten Pariserbaker på Montparnasse. Vi kom inn i en liten butikk av størrelse som en almindelig melkebutikk, og der tronet selve «Madame». «Monsieur» var nede i kjelleren og bakte, blev det sagt oss. Vi gikk ned trappen .og kom inn i et mørkt litet rum, hvor det stod en liten eltemaskine og to små ovner som blev fyret med høvelflis. Og der stod «Monsieur» og knadde de ig.
Her arbeidet «Monsieur» med en svenn til hjelp. Og Madame passet butikken. Og «Monsieur» var oppe kl. 2 om natten og satte deig. for kl. 5-6 om morgenen vil Pariserne ha sitt / erske brød. A spise brød fra dagen iforveien er i f rankrike ansett som en straff.
Slik som «Monsieur» arbeidet, arbeider altså de fleste Pariserbakere. «Monsieur» klaget over affærene, klaget på fortjenesten, men til tross for at «Monsieur~ drev i all enkelhet, skal man derfor ikke forsverge at han hadde en solid bankbok. for franskmennene kaster ingenlunde sine penger bort til skinnende maskiner, hvite porselensfliser og glimmer og prakt.
Men hvad man enn kan si om «Monsieur» og hans arbeidsmetode - han var charmerenle elskverdi~ og forklarte og viste alt hvad han kunde av et overstrømmende hjerte.
Til takk for hans store forekommenhet bad jeg ham til middag på den svenske restaurant «Strix» for å vise ham litt av det skandinaviske kjøkken. «Monsieur« møtte i ·helt ulastelig antrekk som den grunnsolide borger han sikkert var og ved hjelp av god mat, ikke· mindre god vin samt en ven som skjøtet på min mer enn mangelfulle fransk, hadde vi en storartet stund, snakket ivei om Norge og Frankrike og forstod hverandre til fullkommenhet.
HØ IE.STE ORIE NTALSKE. KVALITET
Jeg var imponert over «Monsieur»s hurtige arbeidstempo og over hans elskverdighet, høflighet og hans spontane imøtekommenhet. Alt dette er en arv fra en stor kulturnasjon. Jeg beundret derfor «Monsieur» som menneske, og kommer han til Oslo, skal han ikke komme min dør forbi.
Sim. Solberg.
KJØLEANLEGG
F ABRIKAT BROWN BOVERI er levert til en rekke av landets konditorier, bl. a. til:
G. Møllhausen, Oslo. 4 a nlegg.
W. B. Samson, Oslo. Ritz Konditorier, Oslo.
Vi slår til tjeneste med planer og" overslag.
Tordenskjolds Plass 3, Oslo. Telefon 16499
25 ÅRS JUBILEUM
Freic Konditoren-lunung Køln mu Rhein,
feirer tirsdag den 15. september 193 I sin 25-årige stiftelsesfest. I den anledning foranstaltes en conditor-utstilling "i forbindelse med noen festlige dager, som tager sin begynnelse lørdag 12. september kl. 11 form.
Vennlige innbydelser til å delta i de festlige tilstelninger og utflukter er tilsendt de respektive Skandinaviske lands conditorforeninger. Fest-Program.
Lørdag 12. sept. kl. I I form.: Åpning av utstillingen, som foretages av Bundespresidenten, hr. Franz Funke-Kaiser; derefter omvisning i utstillingen for de ankomne æresgjester.
Søndag 13. sept.: Besøk på utstillingen. Dessuten blir der anledning til å bese Køln med assistanse av en kjentmann.
Mandag den 14. sept.: Møtested for de ankomne gjester er utstillingen. Om aftenen kl. 8: Festmottagelse i restaurant Rhin-Terrassen, hvor alle gjester blir hilst velkommen av bestyrelsen i Køl ner Frie Conditor-F orening.
Tirsdag 15. sept. :
OADI AU
Kl. I O form.: Festgudstjeneste i Køl ner Domkirke, hvor dompredikeren Høiærverdige Pater Dionysius prediker. Kølner Conditor-Forening møter samlet i kirken, medbringende sine faner og marsjerer derfra i sluttet tropp til kongress-salen hvor stats- og kommunale myndigheter er innbudne. festtalene bokles av hr. Rechtsanwalt Bender fra Dilsseldor/ og hr. Obermeister Pesch, Køln. Hilsnings-
taler holdes av de respektive formenn innen conditorforeningene i Diisseldorf, Krefeld og Køln. Festakten forhøies ved en sangkonsert av medlemmer innen Freie Konditoren-innung under ledelse av hr: musikkdirektør Willy Overzier; solosang ved frk. Rienermann, Køln. - Kl. 2 inntager festdeltagerne en fellesmiddag i Rheinterrasserestauranten, derefter besøk på utstillingen. Om kvelden kl. 8 holdes selve 25 års stiftelsesfesten i den store sal Giirzenich; festen holdes som en ekte Rhinaften under medvirkning av Kølner Conditorernes sangforening. Bundes-Presidenten, hr. Franz Funke-Kaiser utdeler så de forskjellige ærespriser og medaljer som belønning for de utstilte conditorarbeider .
Onsdag I 6. sept.: kl 9 form. foretas. en dampskibstur på Rhinen til Konif!,'Swinter, herfra en landtur til de kjente vakre Siebengebirge med den gamle borgmin Drachenfels med mere. Efter endt utflukt og kommet tilbake til Konigswinter er festlighetene slutt, og enhver drager til sitt.
Svendeforeningen «Kølner Ko,ulitoren-Klub 1926» avholder dette års stiftelsesfest lørdag den 12. sept. kl. 8 aftei1 i Lese-selskapets festlokaler. Sammesteds har hr. direktør Adolf Heckmann • invitert sine tidligere skole-elever til å delta i denne jubileumsfest.
H. T.
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/a mandler og 1/a sukker).
Litt om konservering.
Ved konservering forstår man å bevare næringsmidler i lengere tid mot fordervelse. Allerede for tusener av åi: tilbake forsøkte man å bevare frukter uforandret så lenge som mulig.
Over I 00 år før Kristi fødsel skrev Varco, den største romerske lærde, i en av sine verker at «Man skal legge epler på ulldotter, granatepler og nøtter i kar fylt med sand, pærer og «quitten» henges op frittsvevende.» «Quitten» er en frukt som før blev me- • get brukt i de sydlige land, og er en mellemting mellem epler og pærer.
Første gang man hører om konservering av «quitten» var i det første århundre. De blev da nedlagt på glass som var fylt med honning.
Meget ofte blev sukkerholdige frukter, f. eks. fikener, stampet og formet som et brød og tørket i solen. Måten å konservere grønnsaker ved tørkning er heller ikke noget nytt. Allerede i år I 772 utkom i Riga en bok om «Kunsten å bevare alleslags grønnsaker tørt og i bokser av papp, tre eller blikk og derved skaffe et nytt næringsmiddel». Opfinneren av grunntanken til de nuværende fremgangsmåter ved kon~ervering, den såkalte sterilisering, er F rancio~ Alpert som døde i år 1814 i nærheten av Paris. Han nedla de forskjellige konserver i bokser som blev loddet igjen. Derpå blev der i lokket stukket et lite hull som sikkerhetsventil. Ved kokningen drev den sig dannede damp luften ut og derefter blev hullet lukket. For offentliggjørelsen av sin fremgangsmåte fikk han av den franske regjering en pris på 12 000 gull francs.
I begynnelsen av dette århundrede blev det endel uroligheter blandt publikum på grunn av bedervede konserver. Der inntraff alvorlige sykdommer, ja til og med dødsfall, som folk i almindelighet tilbakeførte på konserver.
Hvert bedervet næringsmiddel er sundhetsskadelig, og intet begrunner at bedervede konserver er skadeligere enn ethvert annet næringsmiddel av samme beskaffenhet. Folk som ved dårlig anbragt sparsomhet, ja man kan kalle det gjerrighet, spiser bedervede konserver, spiser av samme grunn også bedervede kjøttkonserver som har en «tanke», bare fordi de syn~s det er synd å kaste det; men de vil nok snart merke følgene. Konservering av næringsmidler kan som bekjent skje på forskjellige måter, og alt er konservert, også de som er nedlagt i salt og de pasteuriserte mer eller mindre flytende ting eller vårt syltetøi.
For å konservere grønnsaker og frukt (det vil si å gjøre dem holdbare) koker man dem. Det er ikke nok bare å fylle det rå eller kokte produkt i bokser eller flasker, men innholdet må også steriliseres ( det vil si gjort bakteriefri).
Stabile kvaliteter
g1r Jevn bakst
Prøv vort hvetemel og blandede siglemel
SKIIEIIS
AKTI IEM Ø ""E
Dra111n1 e11s S111ørf alJrik.er Ltcl.
anbefaler som spe eia lite t sin udmcrkedc MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Ag,11t for IJ"1/.: ere og Ko,idiiorer i Oslo : 0. 0 L S E N H O L T E R
Telefon 119;0
H nr De uansÅ:eligheter 11tecl et fc'i stiv kre/Il til kakene?
Bestill da
IK O INI ID 11 l O ~-IK I~ IE IMI fra ~lE LKEFORSYNINGEN
Oslo
PORCELÆN-HUSET CHICAGO
Det ,merkjendte Konditorporcelæn anbefales suaoel oore mange gamle forbindelser som nye etableringer.
Guidmedalje paa Konditorutstillingen 1925. Guidmedalje med lwieste udmerkelse 1929. ·
Repræsentant for Norge:
THOR STRANDLI
Pilesh'ædet 20111 - Oslo - Telefon 24 460.
A/s Lands Træsliperi & Papfabrik
Oslo, Grensen 5/7
Telefon 24367
Pappskåler, Brikker & Bunder for Conditorier o.s.v.
Bedste Fabrikat. Nye Former.
Hvetemel « Regal»
Bl. Siktemel
Næsten alle bakterier lar sig avlive ved kokning. Hvis altså for eksempel innholdet av en flaske, ikke bare det flytende, men også fruktene som ligger i, er ophetet til I 00 gr. celsius og flasken har været helt tett, kan man uten videre gå ut fra at flaskens innhold er bakteriefri.
Sterilisering av frukter lar sig også lett opnå ved langvarig kokning uten nogen som helst tilsetning. Hvis altså fruktmos er sterkt nok innkokt, ødelegger man alle bakterier, og gjør d~t også motstandsdyktig mot nye bakterier. Altså, desto sterkere fruktmosen blir kokt, desto mere motstandsdyktig er den. Vil man koke frukt i kortere tid, må man sterilisere dem eller tilsette et konserveringsmiddel, i dette tilfelle er det sukker, som hindrer den eventuelle muggsopp i å utvikle sig. I desto kortere tid man koker fruktmosen, desto sterkere må den være sukret. Bakteriene som befinner sig i frukt og grønnsaker dør heldigvis allerede ved svak ophetning, og dette kan opnåes i vannbad.
Hvis man for eksempel setter en hermetisk lukket literboks av blikk i kokende vann og har den kokt i 20-30 min., er innholdet omtrent ophetet til 85 gr. celsius. Denne hete er tilstrekkelig til å drepe bakteriene. Kokningstiden må selvfølgelig varieres efter boksenes eller flaskenes innhold, og hårde, umodne stikkelsbær kan blancheres lenger en modne jordbær. Skulde det vise sig ved åpningen av boksene at frukten er for bløt, skyldes det i de fleste tilfeller ikke kokningen, men at frukten har været overmoden eller at fremgangsmåten ved blancheringen har været feilaktig. Det er deri mange tar feil; la derfor heller en boks koke for lenge enn for lite.
Det er en feilaktig antagelse at konserverte frukter bare skal holde sig en bestemt tid, for er de nedlagt rigtig og boksen har været lufttett, så skal de holde sig i ubegrenset tid. H. Francke.
Multer.
Når multene kommer er det nok snart forbi med alt som heter frisk frukt. Dessverre taper multer svært meget i smak og aroma ved syltningen. Derfor bruker man de så lenge multene holder sig uten kokning. Multer blandet med pisket krem og små kransekakestykker er en god dessert, men de må ikke være for søte. Der ffnnes mange måter å legge ned mult~r på; men prøv engang følgende fremgangsmåte: Multene fylles fra de bekjente små 5-kilosdunker med en ren treskje - på sylteglass. Sukker strøes på for hvert lag og slik fortsettes til glassene er fulde. På en liter tas 100 gram sukker. Multeglassene kokes nu i vannbad i 10-15 minutter. Sterilisert på denne måte er multene næ~ten som friske og holder sig meget lenge. H. FJ
Sølvbryllup
feires 29. ·september 1 Oslo av Conditor Sin1. Solberg og frue.
Vår velkjente og avholdte kollega conditor Sim. Solberg og frue feirer den 29. september 1931 sitt sølvbryllup.
Alle vi som i mange år har hatt den glede å omgås sølvbrudeparet i deres vakre hjem i Oslo eller på
Sim. Solherr:;.
deres skjønne landsted på Nesodden og alltid er blitt møtt med en enestÅende gjestfrihet og deres personlige elskverdighet· - alle vi benytter hermed anledningen til å sende våre kjære venner en hjertevarm hilsen til deres store hedersdag.
1 de forløpne 25 år har disse våre to venner trofast kjempet sammen - side ved side i stort og smått - i ondt og godt, og nedlagt et enestående arbeide i det populære conditori og bakeri i Hegdehaugsveien 24 i Oslo.
Ved stadige utvidelser, forbedringer og moderniseringer av lokalene har de forstått å lage et hyggelig_ conditori som har vunnet det store publikuw'i gunst.
Som den sjelden dygtige og energiske conditor
Sim. Solberg.
hr. Sim. Solberg er, har han selvfølgelig blitt sterkt benyttet i foreningsarbeidet - såvel i Oslo Conditorlaug som i Conditormestrenes Landsforenings bestyrelse som kasserer og sekretæt, og sist, men ikke minst, må nevnes conditor Solbergs energiske arbeide for «Norsk Conditortidende»s trivsel og fremgang.
Vi vil alle slutte oss til de mange gratulanter på· høitidsdagen og ønske sølvbrudeparet hjertelig tiltillykke samt fortsatt helse og heiti i fremtiden. li. Tobiasson.
Den amerikanske iskre1nproduksjon.
En av fant/ets største industrier. Årlig produksjon I 750 000 000 pant!.
Av konsul S. E. Roll.
Mens en rekke europeiske land har funnet det gavnlig for sine respektive landbruk å fremskaffe en øket omsetning av den nysilte melk gjennem lover som tar sikte på en større konsumsjon av koens produkt, har man i Amerika gått frem efter en noget anderledes opstukket vei. Og da denne vel synes å ha bragt både bonden en øket og sikker årlig avsetning for ha ns melk, og landets sundhetstilstand er steget til lykke og gavn for alle, skal jeg
få lov å nevne litt om hvilke prinsipper man har fulgt der, og dessuten referere endel data angående de resultater man har opnådd vedrørende et øket melkesalg i form av frossen fløte.
Man påstår at iskrem er et ekte amerikansk produkt, og at den første produksjon av denne vare fant sted straks efter revolusjonen. Man har således i sin besiddelse den første avis-annonse som reklamerte iskremen. Denne var inntatt i «The New
Fru
!llliC_H_R_I_ST~IA_N_I_A_,GLA5MÅGA51N
GRUNNL, 1739
Anbefaler sit rikholdige utvalg av Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier
F~rstek,lasses k,oalitet og moderne mønstre.
York Oazette» den 19. mai 1777. Forøvrig verserer der mange historier om at flere av landets fremste menn og kvinner skal ha været de første til å introdusere iskn;m. Siiledes opgis der at f. eks. mrs. Dolly Madison, president James Madisons hustru ' først serverte den i Det Hvite Hus. Likeså at det store amerikanske finansgeni Alexander Hamilton tok initiativet, med det formål å hjelpe landets melkeprodusenter på fote · igjen, på grunn av de daværende slette forhold for den unge republiks bønder.
Men uansett hvem det nu mii ha været som har introdusert iskrem derover, så har neppe noen av dem forstått rekkevidden av deres bestrebelsers betydning. N.,,u I
Æqfe Anana,-~ylfeføi •
Ørnulf Helhnn
Telefon ,2 2,-&
Tlf.
Tlf. Stabekk 398 ; Stabekk 398
Specialitet: bl. Sigtemel.
Amk. Hvetemel i utsøkte kvaliteter. All sla gs forsikring .
Forlang vor specialk,atalog over restauranlartik,ler.
Der er således idag 4000 iskremfabrikker i U S. A., som tilsammen . produserer noget mere enn 1,75 milliarder pund pr. år. Til dette kvantum medgår årlig 6 milliarder pund melk, tilsvarende hvad 1,3 million melkekjør produserer. Man regner således med at nevnte årlige iskremkvantum forbruker 209 000 000 pund smørfett, 243 000 000 pund sukker, 17 4 000 000 melkevarer utenom smørfettet samt 5 000 000 pund husholdningsgelatin.
Man får en sikrere forståelse av hvilken mengde nysilt melk som årlig ~lir omdannet til iskrem ved å høre, at det er omtrent samme kvantum, som medgår til landets osteproduksjon, og at den langt overstiger det kvantum melk som medgår til kondensering.
Tilsammen medgår der til iskremfabrikasjonen noget over 6 000 000 000 pund nysilt melk. Og man er forlengst konunet forbi den innbildning at iskrem eller frossen fløte er en luksusvare som kun hører hjemme ved spesielle festlige anledninger. Iskreme n er idag et helt sikkert medlem av den daglige dfet, idet den - med full re~t -hører hjemme i samme klasse som våre andre fødemidler.
Grunnen til denne enorme årskonsumsjon av iskrem, som man neppe vilde tro var sann, hvis man ikke hadde offisielle opgaver å støtte sig til, er ene og alene den populære måte å fortelle om den frosne fløtes store næringsverdier som tilsynelatende er egen• artet for amerikanske forhold.
Men gjennem utallige brochyrer - en uophørlig · strøm av reklamen for de naturlige fødemidlers verdi, som kommer igjen år efter år i en stadig mer og mer populær form og som blir sendt de tusen hjem helt gratis av landets sundhetsautoriteter, gjennem slike kanaler får man forståelsen av hvad vårt legeme trenger hver dag av de forskjellige slags fødevarer.
A g e n te r a n s ette s.
Telefoner 181, 142, 3450.
e. CJ.J)ahls br!Jggeri Als
TRONDHEIM
har det beste Øl og Mineralvand.
Og i slike brochyrer inntar melken en helt dominerende rolle.
Nu er det så, at der er tusener som av en eller annen grunn ikke liker melk. Og nettop dette point berørte en av landets aller fremste næringsfysiologer, dr. E. V. McCollum, professor ved John Hopkins University, i et foredrag han nylig holdt om emnet iskrem. Han uttalte bl. a. at der finnes ingen ideellere måte å servere melk på enn i form av iskrem. For selv om der var aldri så mange - små og storesom ikke likte nysilt melk, så hadde han, i sin meget lange praksis, ikke kommet over et eneste tilfelle hvor nogen vraket iskrem. Tvertimot, mente han, kastet man sig ·over den frosne fløte som om det. var den reneste luksusvare.
Og på grunn av den enorme produksjon av iskrem derover har man nu gjennemført de mest betryggende lover angående prnduktets fabrikasjon, for å sikre forbrukerne en vare som er fremstillet under de mest sanitære og betryggende forhold.
Der finnes ikke nogen lov derover som påbyr at melk, fløte eller natursmør skal tilsettes margarin eller kunstfløte. Men ene og alene gjennem populære og overbevisende sundhetsbrochyrer opstår der et så sterkt krav efter de naturlige produkter, - enten i form av ren melk, ren fløte, iskrem eller natursmørat bonden av denne ene grunn har sitt sikre marked for melken.
Et av de viktigste fakta angående iskremen er muligens det, at 75 pct. av forbruket finner sted i tiden april-september. Når man jo kjenner til at en varepris kan synke ganske uhyggeig bare på grunn av et aldri så lite overskudd, er det desto viktigere for melkeprodusenten å vite at iskremforbruket er størst nettop i den tid av året da kjørene avgir det største kvanta melk.
Således har da den mektige amerikanske iskremindustri været med og stabilisert prisen på melken gjennem den varme, melkerike sommertid.
S. E. Roll.
Hr. redaktør I
I Oslo kommunestyre blev der i møte våren 1928 fattet beslutning om· at salg over disk av kaker fra l ste mai samme år på søn- og helligdager bare skulde gjelde fra kl. 8-10 om formiddagen. før l ste mai 1928 kunde vi selge kaker over disk på søn- og helligdager fra kl. 12 middag til kl.8 åften.
Bystyrets beslutning våren 1928 blev en stor hemsko for konditor.faget i Oslo, da det bevislig for mange forretninger er meget av en livsbetingelse å ha dette kakesalg om søndagene. Beslutningen vakte da også almindelig harme blandt konditorlaugets medlemmer og likeledes blandt svennene, · hvorav mange blev _ledige av samme grunn.
Oslolaugets medlcmm~r satte sig derfor øieblikkelig i bevegelse ·for å få kommunestyret til å føre beslutningen tilbake til hvad der var gjeldende før 1ste mai 1928 - l<akesalg over disk søn- og helligdager fra kl. 12 til 8 aften. Det blev et ·langt lerret å bleke, men efter ¾. års iherdig arbeide, lyktes det å få innført en salgstid søn- og helligdager fra kl. 1 middag til 7 aften og da gjeldende ikke bare ka-
I
Heckmanns Konditorfagskole
Køln a. Rhein
Tysklands største og bedste konditorfagskole. Stadig tilgang fra skandinaviske lande. Bedste referancer. Uovertruffet utdannelse- i alle konditoriets fag. Specialkurser for sukkerarbeider og fransk laboratoriearbeide specialverkstedet. Tiltredelse hver I. og 15. i maaneden. Prospekt paa forlangende.
VISPEMASKIN
helt ny prøve, svensk fabrikat, aut. smøring 4 hastigheter. Tilbehør: 2 kjeler (15 og 35 liter), 2 visper, 2 bl. spader. 1 deigkrok. Meget hi li i g tilsalgs.
DØRPELK US & KUNNEKE
AKE RSGT . 5. OSLO
Tysk ~jek s- og Vaffelfabrikk
søker for omsetning av sine første klasses artikler en hos conditorer, chokolade- og konfektforretninger godt innført nordmand som sin agent eller grossist. Reflektanter bedes nedlegge billett mrk. «Kjeksfabrikk» i «N. Cond.tid.»s ekspd.
Spesialist
for Sahnenkarameller, Toffees, Minttips, Knusper, Kanbonbons, Lakritz etc. Perfekt Chochladmastare, god Drageemåstare efter nyaste forfaringssattet. Goda betyg. lnnehavare av goda inn- och utlandska recept. Vistats i utlandet i 10 "år på de størsta fabriker. 17 år gammal. Svensk.
(17)
ARNOLD PETTERSSON, adr. Axel Pettersson Sofiagatan 3 1,o.g. - Stockholm So.
ker men også andre baker- og conditorvarer. Beslutningen blev fattet av et enstemmig bystyre, så det viser sig at våre myndigheter, når saken blir .forelagt i ordentlig utredet stand og når de forskjellige organisasjoner blir riktig satt inn i sakene, går med på samfundsmessige forbedringer.
Hvis vi som conditorer ved denne anledning ikke hadde h~tt vår forenirig, vilde vi intet ha kunnet opnå. Enkeltpersoner som har henvendt sig til rådmannen, har rett og slett kun fått henvisning om å gå til sin forening og derigjennem fremsette sine forslag og krav.
Da vedtekter av forannevnte slags blir avgjort av de enkelte kommunestyrer, må man i hver by og hvert enkelt distrikt ta saken i sin egen hånd for å få den til å gå igjennem som en vedtekt gjeldende overalt i landet. Conditormestrenes Landsforening vil da være behjelpelig med å anvise den måte og den vei som blir å benytte for å skulle kunne opnå et heldig resultat.
At man således kan få gjennemført vedtekter for vårt fag er et plus som standen i sin helhet vel må finne meget fordelagtig og i høi grad skikket til
å tilveiebringe det best mulige forhold til det kjøpende publikum som måtte sette pris på en frisk fylt kake selvom det er søn- -eller helligdag. Det gjelder her en landssak for conditoriene, både svenner og mestre. for det første fordi der blir tale om øket virksomhet med arbeide for flere mann. Som eksempel kan nevnes at en forretning i Oslo vilde måtte avskedige 6 av sine funksjonærer og arbeidere, hvis kakesalget ikke kunde foregå efter de nu vedtatte og gjeldende vedtekter herom. Imidlertid er det vel ikke tider til nu å øke ledigheten ved innskrenkninger av salget på søn- og helligdager. for mestrenes vedkommende er det avgjø• rende for forretningenes beståen at hemmende innskrenkninger ikke finner· sted. Naturligvis er det enkelte som ikke ønsker å holde sine forretninger åpne på søn- og helligdager, men dem om det.
Altså: samarbeide og oplysning må til, og det fremmes best ved å stå som medlem av Conditorernes Landsforening og støtte denne slik at den virkelig kan bli hvad den skal og må være. Dette er en vei til å skape interesse om foreningen, men der er mange a11dre, og jeg vil nevne en : Landsforeningen var invitert til Sveriges Konditor forenings kongress i Malmø. Norge var representert med tre mann og vi hadde det svært hyggelig sammen med både svenske, danske og tyske kolleger. Vi lærte hverandn; å kjenne og hørte på forhandlingene om fagets interesser i vårt naboland. S~ blev .det jo festet og efterpå blev vi innbudt til våre danske kolleger til en flott fest og til biltur i Kjøbenhavn og omegn. Turen blir forresten av vår formann i Oslo Conditorlaug dealjert beskrevet i en artikkel for sig.
Sim. Solb"rg.
4.r k f o" 'lloHf ceondito,tidende~ utbredelse
NORSK CONDITORTIDENDE
Ut2it av Conditormestrenes Landsforeninit
Ansvarlig redakur:
Cand. jur. J ose f H a n c h e.
Rtdalttionsl,omiti : Hufo Tobiasson, Oslo, H. S. l..anfli, 01110, Odd Erichsen, Trondheim, oi • Tryjj?'Ve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver måned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspedisjonen.
Kontingent: Kr. 3.00 pr. ¼-aar.
Redaksjon og ekspedisjon: A. M. Hanehes Forlag. Rådhusgaten 24, Oslo, telefon 12 181 Redaktøren privat: Telefon 4608~
