ANSV A RLIG RED AK T Ø R : (AND JUR .J OSEF HANCH E OSLO
Nr. 8 August 193 0 6. aarg.
Sveriges Kondit or Forenings å r smøte i S to ckh olm 8. til 10. juli 1930.
Landsmøt et avholdtes i Stockholms Hantverksfi:irenings lokale ved Brunkebergs torv den 8. juli d å. Møtet tok sin begynnelse kl. 10 form.
Et stort antall - ca. 75 medlemmer - av Sveriges Konditor Forening hadde efterkommet Stockhoimskollegernes vennlige innbydelse og satt hverandre stevne i den vakre hovedstad, også kallet Nordens Venedig!
Innbyd else var, som tidli gere nevnt i vår t blad , også sendt kollegerne i Danmark og Norge
Fra Danmark var fremmøtt formannen for Kjøbenhavns Konditor Forening, hr. konditor H. Dørffer og hr. konditor Th Hansen, Charlottenlund, fra Norge var bare undertegnede møtt.
Vår landsforenin gs formann, hr. fabrikkeier 0. Erichsen, var dessverre forhindret fra å møte på g runn av arbeide ved Trondhj-ems-utstillingen, som fordret hans nærvær der Formannen, hr. konditor Filip Siewertz, åpnet
møtet med å ønske alle medlemmer og gjester hjertelig velkommen, og forhandlingene tok sin begynnelse
De 15 punkter på programmet gikk lett og ledig fra hånden.
Av særlig interesse for oss av forhandlingene bør nevnes utveksling av arbeidskraft såvel innen de s kandinaviske land som utlandet, og forøvri g da spesielt Tyskland. Dette viste fortsatt stor interesse innen standen, og det besluttedes å arbeide videre på dette for konditorfaget så viktige samarbeide
De skånske konditorer bragte på bane et spørsmål om at der burde anbringes en stjerne ved de respektive medlemmers navn i telefonkatalogens regis ter over konditorier. Spørsmålet vakte interesse og man enedes om at en komite skulde konferere med telefonselskapet.
Dette kunde være påkrevet også hos oss, især når man slår op i fagregJsteret og blir opmerksom på den sammenblanding som der gjør sig gjeldende
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A/s
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIJIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHMllllllllflllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll SAR P SBORG
Salgskontor i Oslo
Toldbodgt 25 3
T,l,fon 22 707 - I J, 995
Forlang tilbud og prøver
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsk.er & Conditoræsk.er som særlig er skikket til emballage for Bløtkake-, Kringler & Kransekak.er. Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor-kaker.
Hr. ingeniør E. Thanderz ved Hantverks-Insti~ tutet uttalte i et foredrag ønskeligheten av at samtlige utlærte konditormestre anskaffet sig et mesterbrev (håndverksbrev). Hr. Thanderz fremlloldt blan<lt mere den norske håndverkslov som ennu manglede sidestykke i Sverige.
Det blev ,enstemmig besluttet at kontingenten til Sveriges Konditor forening skulde forhøies met! kr. 5,00, som valuta herfor skuI<le Sveriges Konditor Tidning sendes avgiftsfritt til samtlige medlemmer fra 1. jan. 1931.
Likeledes uttaltes der ønsker om at noe mere fagstoff burde tilflyte bladets spalter og at en eller flere fagmenn burde tilknyttes redaksjonen for å bistå redaktøren, der som hos oss ikke er konditor av fag og således har vanskelig for å bedømme det innkomne fagstoff. Likeledes blev det på det alvorligste henstillet til medlemmene i langt større utstrekning enn hittil å bistå medlemsbladet med stoff og deri utveksle tanker og meninger innen faget i sin almindelighet.
Dette er også en pekepinne for de norske konditorer om å vise mere interesse for vårt eget fagorgan enn hitinntil; jeg vil derfor benytte anledningen til å legge hver især på hjerte å støtte vårt fagblad, «Norsk Conditortidende», efter beste evne; derved vil fagbladene bli hva<l de bør og skal være, et talerør for den internasjonale konditorstand og således til gavn for såvel lærling og svenn som mester!
Men nu tilbake til Sverige!
Neste landsmøte blev besluttet henlagt til det sydlige Sveriges hovedstad Malmø. Dette vakte alinindelig bifall, det ymtedes mann og mann imellem om at det ikke var langt imeilem Malmø og Kjøbenhavn At <lette skulde innvirke noe på et tallrikt fremmøte i Malmø, var for mig, som den kjølige nordmann jeg er, ikke godt å forstå; men noe må der formodentlig ligge i det.
Møtet var nu ferdig og formannen ønsket alle vel møtt 1931 i ,Malmø.
Det må her ,innflettes st Stockholmkonditorenes fruer hadde arrangert en riktig hyggelig og festlig frokost på det vakre Skans en for de utenbys og uten-
landske fruer. Denne vennlige mottagelse satte prikken over i'en og samtlige damer var straks som gamle kjente.
f ,esten for dagen var henlagt til utstillingens hovedrestaurant, «Paradiset» og ca. 170 gjester deltok i den hyggelige middag.
Efter at de 1æspektive officielle taler var tilende, fant en overraskende høitidelighet sted formrannen, hr. konditor filip Siewertz, · grep atter ordet, og på Sveriges Konditor forenings vegne utnevntes nu slag i slag nye æresmedlemmer.
De lykkelige, som blev vist denne store ære, var følgende herrer: Konditor H. Dørffer, Kjøbenhavn, fabrikkeier 0 Erichsen, Trondhjem, konditorene Otto Holm og Hugo Tobiasson, Oslo. formannen festet det vakre ærestegn på hr. Dørffers og undertegnedes bry,st med de velvalgte ord, at det var centralstyrelsen en stor glede å by, oss hjertelig velkommen som æresmedlemmer i Sveriges Konditor forening, og uttalte at dette var det edleste og største foreningen kunde gi, og had oss å motta ,denne foreningens hyldest som et hjertelig bevis på de svenske kollegers aMelse og •hengivenhet for <le danske og norske brødre og kolleger.
Undertegnede fikk også den ære å motta ,hederstegnet til vår landsforenings formann, · hr. 0. Erichsen -og konditor Otto Holm, og har nu hatt den glede personlig å overrekke begge herrer det vakre tegn.
Jeg er fullrt overbev,ist om at den norske konditorstand vH verdsette og glede sig over den ærefulle hedersbevisning fra våre svenske kollegers side.
Jeg minnes som idag den aprildag i året 1923, da de tre svenske kolleger, herrerne fabrikør Carl G. Pettersson, konditor f. Siewertz og konditor Carl E. Brautigam kom til Oslo, for på sine øvrige svenske kollegers vegne å rekke oss norske konditorer hånden til et fremtidig godt og kollegialt samavbeide.
Vi, den norske konditorstand, vel nærmere betraktet som den lil'le bror i forhold til vår store bror, den svenske konditorstand, tok med glede imot ~e svenske kollegers vennlige hilsen
fra den lille klikk, som den aprilsdag ,i en fart blev trommet sammen, spredtes efterhv.ert ut over det
hele land disse våre tre sve nske kollegers elskvær,dige innbydelse til å gjeste Sveriges Konditor forenings landsmøte den sommer i Gøteborg og til fremtidig samarbeide og vennskap.
Det ·var ikke nok med at vi fra denne stund kom i vennlig kontakt med de svenske konditorer; vi kom derved også i samme intime kontakt med de danske konditorer, og 1bør således være herrerne Pettersson Bråutio-am og Siewertz dobbelt takkne mlige for I b den kjærkomne visitt i 1923.
Mange interessante mottage lser og hyggelige stunder har de tre skandinaviske broderfolks konditorer siden den tid hatt hos hverandre. Jeg vil tillate mig å uttale det håp og ønske at de norske konditorer unisont landet over må være med å knytte det vennskapsbfnd som i 1904 knyttedes me:llem Danmark og Sverige og i 1923 utviddes til også å omfatte oss norske konditorer, fastere og fastere, til gjensidig glede, nytte og velsignelse for de tre lands konditorer.
. Jeg går med dette lille intermesso atter over til den hyggelige fest som ennu en stund fortsattes ved bordets gleder og efter kaffen trådtes dansen med :liv og lyst i «P aradiset»s have.
En flerhet av telegrammer var innkommet og oplestes deriblandt fra vår Landsforening ved 0. Erich' sen og B. Meinhardt og fra Oslo Oonditorlaug.
Neste dag, onsdag 9. juli kl. 9 form., holdtes i Hantverks Institutets lokaler et interessant og lærerikt instruksjonskursus karamellarbeider etc. foredragsholderen var hr. direkrtør A. Heckmann fra Koln. Sammesteds holdt hr. konditor W. Weider fra Linkøping en demonstrasjon i forbindelse med et overbevisende foredrag om benyttelse av Frigidai.refryseanlegg -0g utnyttelsen av samme Det oplysen<le foredrag vakte megen Jnteresse hos de fremmøtte kursusdel tagere.
Samme dags eftermiddag var samtlige deltagere i landsmøtet med fruer innbudt av det kjente fabrikkfirma Th. Wirnborg & Co , Saltsjo ,Jart!a, for å bese den store fabrikkdriiit i konserver, syltede frukter, eddikkfabrikkien etc.
Hr. fabrikkeier Mayersson junior . forklarte for samtlige den store faibrikks enkeltheter; hans foredrag om eddikkens fremstilling var spesi-elt interessant. Winborgs fabrikker fremstiller 65 prosent av Sveriges forbruk av denne vare.
Ert stort bord var dekket med de lekreste syltetøier, syHede frukter og geleer, alt stod til gratis smakprøver. Efterpå bød firmaet på en utmerket lunsj efter ekte svensk resept, og for den som ikke har sett et sådant svensk smørgåsbord, er det en virkelig oplevelse. Der var dekket til 150 personer, men der var bare møtt 135 damer og herrer - vakkert så!
Tirsdag den I O juli kl. 2 bød Stockholms Konditor forening på en utmerket lunsj for ca 150 personer
[i}~] ~j ~:ii
,, KOH IN OOR " Hvet em el
er del i ka t og velsmake nde og passe r for a lslags bakst.
Forlang
"KOH
IN OOR " Hvetemel
Mohr & Giertsen
Bergen
Kolonial en gros
Anbefaler specielt til konditorbruk Flormelis
Smult og
Krydderier
Rikste lefon 3 648
Telegramadresse: M o hrgierta e n
Forsamlingsstedet var denne gang henlagt til det gamle velkjente og historiske sted «Stallmastaregården>Y ute ved Haga lund. Efterpå beså man Stockholms KrystalisfabrJk, som var meget interessant å se.
Nu var landsmøtets offisielle del slutt og de mange deltagere var noen hyggelige minner rikere; man drog nu hver ti,! sitt, man drog ut på staden som det heter.
Undertegnede tillater sig på den norske konditorstands vegne å sende våir hjerteligste takk til Sveriges Konditor forening og Stockholms Konditor forening såvel som ti1 de mange private kolleger for elskverdig mottagelse og gjestfrihet denne gang som alltid før mot oss norske koUegJr. Hugo Tobiasson.
NORSK CONDITORTIDENDE
Litt historie
Et av \'åre viktigste næringsmidler er sukker, og det brukes nu i stor utstrekning av alle siviliserte folkeslag. Når det er tale om sukker forstår man i almindelighet rørsukker. Sukker finnes i større mengder i fl ere slags pl a nter, fortrinsvis i saften av sukkerrø r og runkelro er.
Nav net sukker er a v asiatisk oprindelse og avledet a v ordet «Sarkura » a v det urgamle sprog «sanskrit » Det er hinduenes gamle, hellige sprog, i hvilket er nedskrevet en stor litteratur. Opdagelsen av sukker går helt tilbake til de eldste tider og sagaen forteller at kineserne allerede 200 år f Kr. f har kjent bruken av det og utvant det av sukkerrør. Det i handelen forekommende kolonialsukker er av samme oprindelse og den moderne sukkerraffinasjon er opfunnet av en araber.
I 1747 blev runkelroens sukkerholdighet opdag et av en tysk kjemiker ved navn Markgraf. Omkring 1700 foregikk en stor byttehandel med Brasi!ien, og mange Hamburger-skibsredere sendte sine seilskib dit. Men også Vest-India og særlig St. Thomas levert e bomull, kaffe, ris, pepper, tobakk, indigo og fremfor alt sukker. Det var råsukker som var utpresset a v rørene og det skulde tilberedes i Hamburg
MOSS AKTIEMØLLER
Når De baker med bedre mel kan De levere bedre brød til samme pris. Bedre mel - det er hveteblandet rugmel fra Moss Aktiemøller.
HVETEBLANDET RUGMEL fra MOSS AKTIEMØLLER
om sukker.
Her var det de såkalte sukkerbakere (Zucker backer, Zuckersieder) som hadde valget mellem 5 sorter råsukker (efter en gammel prisliste .av 1736). Herav fremstilte eller «støpte» de sukkertopper
For det meste foregikk det i større bedrifter som a11beidet med optil 40 mann; men det var også en del mestere som arbeidet med 2-4 mann. Verkstedene lå i 8'tille, rolige strøk, for sukkerkrystallene tålte ikke sterk rystning av forbipasserende tunge lastevogner. Naturen måtte ha fred og uforstyrret ro, alt avhang herav og kun under sådanne betingelser kunde et førsteklasses produkt fremstilles.
Tidlig før morgengry, kl. 3, måtte den yngste læregutt forlate sin varme seng, tende lys, vekke svennene og tende op varme under de store klarepanner.
Efter at svennene hadde blandet råsukker, kålkvann og okseblod i store panner, blev hele huset gjennemtrukket av en eiendommelig søt, svidd sukkerlukt, og ved dette arbeide blev alle gjenstander overtrukket av et klebrig, klisset sukkerbelegg Former, panner, til og med tauene ,til den store heisekran, vegger og alle redskap var klebrig av sukker og sirup. Når blandingen av sukker, kalk og blod var bl,itt varm nok, kom mestersvennen med tresparkelen og rørte så lenge til det dannet sig blærer og til disse gjennemtrengte det ovenpå liggende lag av skum og urensligheter. Hvis massen hadde «steget op» for annen gang, blev den av svennene gjennem et rør avledet til en klarekjele, hvor den efterhvert antok en lysegul farve, omtrent som rhinskvin.
Former av lere blev hengt op nied spissen ned og efter at massen var avkjølet i kjølepannen blev formene fylt og efter noen timer var sukkeret ståvnet. Med det samme de første klarepanner blev tomme begynte andre arbeidere å fylle dem igjen. Svennene arbeidet altså i lag og fulgte sitt produkt fra begynnelsen til enden. (Altså det motsatte av vår moderne fabrikasjonsmetode, hvor hver mann har sin plass ) Det gjaldt å forarbeide «hele partiet» på noen tusen pund, og det kunde ta flere uker. -
Ved middagstid sluttet man for det første med kokningen, 'og efter middagspausen blev sukkertoppene bragt op på loftet Å «lange formene op på loftet» var et tungt arbeide, som forlangte et par kraftige armer. Formene med sukker i blev nemlig kastet fra den ene til den annen i kjeden, og det tok flere tilfier før man blev ferdig Var alle formene kommet på loftet, vasket man sig for å bli kvitt den overalt tilstedeværeride klebrighet. Den yngste gutt måtte først
JOHS. FINBORUD 8 EFTF.
Bernt Anlcer..rgt. 6 OSLO
vaske alle forklædene, og klokken 7 satt alle sammen, mester og svenner, ved aftensmåltidet.
Tidlig gikk de derefter tilsengs, for den neste morgen begynte arbeidet på samme måte. Massen blev kokt og former «langet på loftet». Her hadde man lagt våt lere (anglische erde) op på formene, og fuktigheten herav gj,ennemtrengte sukkeret og tok herved med sig den i sukkeret tilstedeværende gule sirup som samlet sig i de understående såkalte «Putt»
Efter 10-12 dages forløp var sukkeret renset (raffinert) og -toppene var blitt hvite. Leren blev tatt bort og toppene hvelvet på hånden og kom så til tørkekammeret. Her stod de i 1O dager på lister i mørke og i 50 graders varme for å bli ferdig .
Mesteren slog med kniv her og der en av toppene over for å se om de var helt tørre og sendte prøver til sine handelsforbindelser.
Toppene blev «renskrapet», pakket i blått papir med hyss,ing omkring, pakket så i tønner med strå imellem. Hver mester hadde sitt eget merke, som han satte på tønnen for å garantere kvaliteten.
fremstillingen av Hamburger-sukker blev betraktet som en kunst- eller fabrikasjonshemmeligihet som ikke måtte røbes til uvedkommende. Hamburger-sukker var finest i kvalitet, overgikk i søtsmak og krystallisasjon alle andre lands og var også hvitere i farven.
I 1677 begynte en engelskmann å servere te og kaffe på offentlige steder, og derfor hadde alle «sukkerbakere» nok å gjøre for å dekke det store forbruk.
Nu for tiden laves sukker mest av runkelroer (sukkerroer). Roerne hakkes i små biter og lutes ut efter diffusjonsmetoden. Den utvundne saft ophetes med damp under tilsetning av kalkmelk for å fjerne planteslim, syre og eggehvitestoffer. Herved opnås en betydelig renere sukkerløsning, som blandes med kullsyre for å fjerne kalken og samtidig blir det sj g dannende kalsium saccarat omdannet til sukker og kalsium karbonat. Saf,ten filtrer es gjennem filterpressen og heter «tynnsaft ». Den blir i dampapparater kokt inn til «tykksaft » Klaringen foretas med benkull og saften kokes derefter inn til krystallisasjon i vakuum apparater og separeres fra melassen.
Efter tilberednin g smetoden skiller man sukkeret efter følgende betegnelser: 1. råsukker, 2. forbrukssukker og 3. flytende sukker eller sirup
Råsukkeret inneholder sirup og er lite i handelen.
På grunn av sirup har sukkeret gulaktig farve og lukter eiendommelig. Forbrukssukker er toppsukker, raffinade, crushed, krystallsukker, farin og kandis flytende sukker brukes til likør og bonbonfabrikasjon og til fremstilling av kunsthonning.
Sukker brukes som nydelsesmiddel i stadig større utstrekning; men dessverre overser man ofte dens
NORSKE EGGCENTRALER OSLO
Telegramadresse: Eggcentral , Oslo. - Telefoner: 16 362, !6 ,22, U 1U , FØRSTEKLASSES EGG
MINERAL VAND
Hansa brus, selters og apollinaris er forfriskende og sprudler længe i glasset.
HANSA BRYGGERI
betydning som næringsmiddel. Sukker er av stor verdi både for friske og syke, og hvis det gjelder å gi en trett, overanstrengt kropp nye krefter, overgår det alle andre næringsmidler. I militær- og idrettskretser er man fullt ut opmerksom på dette, og alle krops- · arbeidere skulde sørge for å gi de trette muskler ny næring. Dette opnås ,best ved bruk av søte saker.
Men dessverre er de lovgivende myndigheter ikke
fullt ut opmerksom på dette, og isteden for å gjøre alt :hvad de kan for å skaffe ,befolkningen sukkerholdige produkter til en billig pris, fordyrer de cho~o: lade- og sukkervarer ved å pålegge de handlende en urimelig høi sukkervareavgift. Derved fordyres det ferdige produkt med ½, og følgen er at forbruket ikke er så sfort som det burde være. H. Francke.
Vakkert dansk conditorarbeide.
Godt arbeide k1"eve1"
Gode 1naterrialer I
Bruk ceout1ettute av merket
og De vil altid bli tilfreds!
NESTLE
Litt om syltning.
Når dette leses, se da er syltestriden konditoriene land et over i full sving.
Jordbær og brin ge-bær er man ferdi g med, stikkelsbær og rips likeså. Jeg h å per og~å at fagfolk flest har syltet riktig meget, ja gjerne for mere enn et år, så billig som bærene har vært iår og sukker likedan, bør man forsyne sig så godt man kan og har plass til. Ingen vet hvad nes,te år kan bringe Men det man !har vel konservert og pent nedsatt i en god kjeller, se det har man nu engang i s!ikker forvaring, forutsatt ikke ild eller annen styggedom skulde ødelegge det.
Et år som dette bør konditorer også benytte sig av .for syltning av større frukter, og det var i grunnen det jeg vilde skrive om denne gang
Den første betingelse for et heldig resuHat ved syltning er at kjel, spatel og skumslev er helt rent og fritt for fettstoffer, dertil bør man helst bruke crushed eller aller :best toppsukker.
For meget vann og for lang kokningstid er uheldig og frarådes bestemt.
Tar man derimot for litet vann, således at sukkerets krystaller ikke alle opløses førenn det koker, se da vil man også opnå et dårlig resultat
2 kg. crushed opløst med 1 liter vann gir 2,5 liter smeltet sukker der ved begynnende kokning holder
35 ° Jo langso mm ere sukkeret koker, jo mer taper det i sin egen kraft. All sukkerkokning bør derfor foregå over frisk kraftig ild, avpasset efter kokets størrelse, likesom kjelen bør være av ufortinn et kobber. For 'hånden bør a!Hid has en bolle med rent vann og ditto pensel for nedvaskning av sukker fra kjelens sider
Sukkerprøveren (Saccarometer Baume) er et instrument lignende brennevinsprøven, bare med den forskjell at skalaen går i motsatt retning.
Brennevinsprøven er nemlig for en veske lettere, og sukkerprøven for en løsning tyngre enn vann.
Franskmannen Baume ( død i Paris 1804) opfant areometeren, hvorav Saccarometeren er en forandring
Nedsatt i rent vann synker den til visende 0. Nedsatt i kokende sukker ihvor alt vann er utdampet og karamellprøve inntrådt, vil den vise 50 ° Sukkeret \lli l da ha en temperatur av omkring 115 ° reamur eller 143-144 ° Celsius.
Fagmessig regnes der med 8 prøver i sukkerkokning. Her å beskri ve disse finner jeg unød ven dig, flittige lesere av <f N C .» vil nok ha lest derom tidligere i bladet. J eg skal blott få gi en del resepter til bruk for syltning av større frukter Men det er også en ufravikelig regel at frukten må være ren og pen og ikke for moden
Personlige inntrykk fra Stock-
velse av landets historie fra tusener a \ år tJlbake, helt fra den tid hele Sver ige var bedekket med evig sne og is, kun det sydlige Sverige lå som en oase ved isbarrierens kant.
Den svenske teppefabrikasj,on var kommet Iangt og stod på høide med den orientalske
Automobiil-, jernbane-, damp-, og motoirskibsbygningen og de ma ng e sv,ens.ke g.lassbruk likeså; dog vil jeg bemerke at det kjente Orrefors glassbrnk hadde en langt penere utsti!H ng
Kongl slott med Narrbro og Gustaf Adolfs torv. av kunstglass på den svenske u tstill ing
Når man spaserer utover den vakre Strandvågen, i Barcelona ifjor. - De mange paviljonger med rnakommer man først til den mondene såkailte Diplo- skiner, møbier i den nye stil, sløid og husflid .var matstaden, en ipmiling av vakre villaer og haver. alt meget interessant og gav de besøkende et utmerSåsnart man har passert disse, kommer den besø- ket bevis på hvor langt svensk kunsthåndverk og kende til utstillingens hovedinngang. Selve utstillin- industri var kommet. gen har jo en herlig beliggenhet rundt den vakre Djur- Utstillingen er som bekjent og som ofte omtalt, gårdsbrunnsviken, og midt ute på viken er en vakker holdt i den nye funksjonalistiske stil; den nye fo rm fontene, om aftenen skiftende i de smukkeste farver for bygninger, inventar og innbo er alt annet erin
Det var ikke gjort på noen få timer å gjennems-treife det store utstillingsteneng med sin mangfoldighet av bygninger. Jeg må derfor Jnnskrenke mig til i korte trekk og i fleng å nevne enkelte ting
De store chokoladefabrikker hadde rikholdige pavilj,onger og montrer med spisechokolade og nydelig konfekt. Noe arbeidende konditorj var ikke å se, derimot flere såkalte konditoriserveringer.
Det store Zeitz St jerneplanetarium var overmåte interessant å se, likeledes paviljongen «Svea Rike» med gjengiSyltede meloner.
Hertil må melonene ikke være altfor modne; men må ha en viss fasthet i kjøttet. Melonen skjæres i fingerlange stykker og likeså brede, skrelles, marv og kjerner borttas. Melonen legges i rikelig kokende vann og gis et opkok, tas op med skumslev og legges i et fat med koldt vann. Når melonen er avkjølet legges den på et rent klæde forat vannet skal tørres av den. Nu koker vi sukkeret. Til en melon på 1 kg tas 1 kg. sukker og til I kg. sukker 1 liter vann
Parti av utstillingen.
skummes godt, de avkjølede melonstykker legges i et fat og sukkeret helles over. frukten dekkes med et rent papir og står rolig natten over. Neste dag kokes sukkeret til seigt sukker, skummes godt og helles kokende over melonen. Dette gjentas i 3 dager, og den Ste dag kokes sukkeret til tynn sirup; melonene ordnes ri glass og det varme sukker helles o~r Den dekkes nu med papir fuktet i rom eller cognak. Når glass•ene er kolde overbindes de med papir.
holin og den store utstilling.
..
pen efter min smak; men tidens løsen er jo enkelhet i alt! Hovedrestauranten, der så å si var et veldig glasshus, beskyttet mot solen av markiser og duk i sterke farver i gult, rødt og grønt, briljerte derfor sterkt; noe utstyr for øvrig fantes ikke i denne 1.1estaurant. Derimot var det luculliske utmerket i alle deler Dansesalen, der bar det klingende navn «Paradiset », var utstyrt noenlunde efter den gamle resept.
En mektig grøn slange, innvendig elek-trisk belyst, snodde sig buktende op mot to menneskelignende figurer der hang og dinglet i en tråd under taket og vistnok skrnlde forestille Adam og E va. Adam hadde et stort hull i brystet, så hans hjerte var allerede gjennemboret av den forræderske slange. forskjellen på I det gamle paradis og dette nye var, at her blev ,ingen utvist, derimot var aHe hjertelig velkommen.
Så kom man til den store fornøielsesavdeling, der om kve lden var et strålende lyshav. Her hersket et
Staden mellem broene og Narrmalm. broket liv; var man tilfeldig i dårlig humør ved inntredelsen her, blev man straks kurert 'herfor ved for eksempel en kjøretur på bjerg- og dalbanen, foruten alt annet som her lokket en svak sjel. Dette var Stockholmsutstillingen • i korte og spredte trekk.
Stockholm som by betraktet går stadig fre mover og er nu hvad trafikk og bebyggelse angår litt av en verdensby. Den voldsomme ibiiltrafikk er til sine tider på dagen helt faretruende. En middagsstund ved Slussen eller på Tegelbacken eller Kungsgatan får man som menneske inntrykk av å være liten.
Skyskraperne mangler heller ikke, således de to store bygninger på 19 etasjer, der stolt og vakkert flankerer Kungsgatan Ved et besøk oppe på disses takrestauranter får man et storslagent panorama over Nordens Venedig.
H . T .
Stockholms Stadshus med innløpet fra Miilaren.
Velsmakende Jet Kremfløte
anbefales fra
C. TUFTS MEIERIER
Referance:
Telefon hr. conditor Sim. Solberg ==16=15=4=
Syltede kirsebær.
Stilkene tas fra, stenene tas ut. 1 kg. sukker til kg. kirsebær, ½ liter vann. Når dette koker op has bærene i, der skummes nu godt, kirsebærene koker · noen mrinutter, helles over i et fat og står til neste dag, da saften siles fra og kokes til seigt sukker, hvorefter bær,ene has i og får et opkok, skummes godt. Den tredje dag kokes saften til hvad vi kaller blæresukker, eller tredje grad, hvorefter bærene helles i og koker sammen med safte/ ca. 5 minutter, !helles så over i glass eller krukker og tilbindes når det er koldt.
Alf Nicolaysen.
Høiesterettskjennelse
lO. februar 1912 i straffesak mot bakermester Bendix Sivertsen Stangeland.
(Forsv.: Adv.Schjødt. - Aktor: Adv. I. M.Lund.
A ssesso r Motzfeldt : Under 15 juli 1911 satte politimes te ren i Stavanger bakermester B. Stangeland. under tiltale for å ha «bakt I store (bl øte) kaker, 2. 5-Øres ell er 7-Øres, fyllt e med creme, sy lt etøi etc , 3. butterdeigs-
Telefon ) 72274 ) f ,11,1111111111111,111R
er be3t, billigst og drøiest.
Mangeaarig leverandør til de fleste større bakerier i Oslo, Freia Chocoladefabrik, Hjemmenes Vel m. fl.
kaker (mel, vann, smør), og således å ha utøvet virksomhet som mester i konditorh å ndverket og i denne egenskap holdt svende og drenge uten å ha borgerskap som konditormester og uten å ha holdt en driftsbestyrer med sådant borgerskap. » Og ved dom avsagt den 28. august 1911 av Stavanger meddomsrett blev bakermester Stangeland for ulovlig håndverksdrift idømt en bot til statskassen av 10 kron e r, subsidiært fengselsstraff i I dag, for å ha bakt de i tiltalebeslutningen post I. anførte kaker. At han tillike hadde fremstillet de øv rige kaker, som er nevnt i tiltalebeslutning,en, fant meddomsretten ikke godtgjort.
På denne dom erklærte Stangeland på grunn av formentlig uriktig lovanvendelse anke, der er ,henvist til prøvelse i Høiesterett.
Angående sakens nærmere omstendigheter henviser jeg til meddomsrettens domsgrunner.
Jeg er enig med meddomsrett en i, at frem s tilling av sådanne kaker, der er nevnt i tiltalens post I., efter den almindelige opfatning og sedvane må betraktes som kondit orbaknin g. Og jeg finn er den bestyrket ved en av HØiesterett den I. juli 1905 avsagt (i Retts tidende ikke inntatt) dom i en sak mot bakermester Olai Sletten . Tiltalte har imidlertid gjort gjeldende, at det i Stavanger skal være «gjeldende sedvanerett for bakere å bake alskens kaker undtagen marsipan, konfekt samt is.» Og han mener, når så er tilfelle , «må denn e sedvanerett respekteres av domstolene. » Da meddomsretten ikke har uttalt sig nærmere .om forholdet i så henseende, har forsvareren her i HØiesterett nedla gt påstand om, at meddomsrettens dom opheves, for at de fornødne op lysninger i sistnevnte henseende kan tilveiebringes . Dertil finner jeg imidlertid ikke grunn. Selvom en så dan sedvane skulde kunn e godtgjøres, vilde dette ikke for mig lede til tiltaltes frifinn else Jeg antar nemlig ikke, at sedvane på de forskjellige steder i så henseende kan være tilstrekkelig til å fravike lovens bud.
Konklusjon :
Anken forkastes. (Vanli ge salærer og omkostningsansvar.)
Assessor Prydz : Enig med førstvoterend e.
Assessor Roll , de ekstraordinære assessorer Bjørn og SkattebØI, ekstraordinær asse sso r, byskriver Hvoslef samt assessor Reimers: Likeså.
Kjennelse avsaes overensstemmende med fØrstvot erendes konklusjon "
Riktig avskrift efter Rettstidende 1912, s. 363 /364 bekreftes.
Dagny Anders.e n, sakfører.
CHRISTIANIA 'GLASMAGASIN
GRUNNL.
Anbefaler sit rikholdige utvalg av Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier
1739
Førstek,fa3se3 kvalitet og moderne møn3tre .
OPSKRIFTE R
Tyttebær i sukker.
Blir bærene hårde efter syltningen, har de ikke vært helt modne. Også for sterk kokning kan ha skylden. Ta på 2 kg. bær 1 kg. sukker Sukkeret kokes til flugprøven, bærene has opi i små porsjoner og gis et opkok. Has på sikt og saften kokes på nytt med sukker, og slik fortsettes til alle bærene er kokt. Bærene står i saften til neste ,dag, gis et -0pkok og fylles i krukker. På denne måten blir de aldri hårde og saften blir geleaktig.
Tyttebær med pærer.
På 5 kg bær tas 4 kg sukker og 2 kg skrellede pærer Kokes 20:-25 minutter og fylles i krukker Saften kokes Htt mer og helles over.
Tyttebærgele.
Bærene kokes, helles på sikt og saften kokes til geleprøve. På 1 liter tas 1 kg. sukker.
Eplemarmelade med tyttebær.
Like store dele bær og sukker gis et opkok og has på sikt. Eplene skrelles og deles og kokes sammen med ,tyttebærsaften og sukker til eplene er møre. Passeres gjennem en sikt og kokes godt inn. Bærene has opi og alt fyHes i krukker eller små glass.
KASPER STØRSETH, Oslo
Keyaeragt 8 - Telefon 12 622
ALgentur i } baker~ og konditorartikler ager av
Forlang vor 3pecialk,atalog over re3tauranlartikler.
Eplesnitter (marmelade).
5 kg. epler, 2 kg. sukker og 1 liter vann Eplene skrelles, deles i 6- 8 deler Sukker, vann og litt citronskal kokes og eplene kokes langsomt nesten møre. Has i krukker og overbindes som vanlig efter at de er blitt kolde.
Disse snitter holder sig ikke alfor lenge
Eple gele av ned/allsfrukt.
Eplene vaskes, deles i 4 deler og kokes langsomt 1 time ved svak varme. Has på sikt og saften kokes til geleprøve 1 liter saft, ¾ kg. sukker.
Press endelig ikke, saften må rende av sig selv ellers blir geleen ikke stiv og klar.
Eplene passeres og kokes til marmelade
Eneberettiget importør av vin og brennevin til Norge
Hovedkontor Skippergaten 40, Oslo
Telefon 13 600. Central bord hvorfra faaes forbindelse med samtlige avdelingers kontorer.
Avdelingakontorer i Bergen og Nidaros
T røndelagsutstillingen
Trondhjem, denne vår ga mle by, så rik på historiske minner, li gger i år klædd til fest. Det . rødmer av flagg og blåner av Trondhjemsvimpler. Som bekjent feires i år Olavsju'bileet med 900-årsfest til minne om Hellig Olavs død på Stiklestad 29. juli 1030.
Av Odd Erichsen, I -tilslutning hertil er der en rikshistorisk utstillin g i den gamle erkebispegården ved domkirken. Erkebispegården er satt istand så langt forholdene tillater og gir en malerisk og verdig ramme f.or det hist~riske stoff i form av gjenstande av enhver art, tillike med orienterende historiske oplysnin-
Vi leverer den fineste
Ma.rsipa.nma.sse Nouga.tma.sse Kuve r tyre 36 % og 40 % fett Kakepynt og V a.niljesukker i bokser og l øs vekt for bakerbruk.
CHOKOLADE F ABRIK Als, Trondhje1n
Parti fra Utstillingen.
• I tekst og billeder.
Trondhjem.
ger frems,ti!let bl. a. ved dekorasjon på veggfeltene i flere rum Olavsutstillingen holder tilhuse i Videnskapernes selskaps museum. Denne utstilling, der er megd rikholdig og interessant, omhandler en hel del, fra de eldgamle St. Olavfigurer skårne i tre, der er utlånt helt fra Tyskland og Sverige, til en mengde gammeH kirkeinventar og bruksgjenstande. Likeledes gir den et fyldig billede av det norske
det øvrige utstillings-område ved en viadukt over gaten ved Ilens kirke, så man har herved opnådd å få utstillingen som et sammenhengende hele
Fiskeriutstillingen har en fiskerestaurant, der ligger med utsikt over fjorden og er meget besøkt !særdeleshet denne sommer, da Trondhjem har vært beguns!iget av det herligste sommervær, har mange funnet veien ned til Fiskerestauranten for samtidig
llooedresfauranfen med konditoriet.
kirkeliv av i dag herhjemme, likesåvel som arbeidet ved de norske sjømannsmisjoner i de store havnebyer og misjonsarbeidet forøvrig.
Trøndelagsutstillingen som var tenkt som en utstilling av Trondhjems og Trøndelagfylkenes frembringelser i håndverk og industri, sprengte ved d en store tilslutning fra andre dele av landet, snart den opstillede ramme og er å betrakte som en liten landsutstilling.
Trønd elagsutstillingens utse ende, hvad angår planlegning, arkitektur og farveval g etc., ihar vært endel kritisert og må vel sies i enkelte henseender med rette. Den vakre beli gge ndhet ved elven, hvor den slynger sig igjennem byen, er a bsolutt ikke utnyttet. I så måte må Fiskeriutstillingen sies å være heldigere løst i enhver henseende. Denne utstilling er beliggende ved fjorden og står i forbindelse med
å nyte godt av den friske sjøluft. På det store utstillingsområde ved -elven, h vor jo de fleste av utstillingsbygningerne ligger, forefinnes selvfølgelig også flere restauranter, som haverestaurant, folkerestaurant, bod ega og konditori. Her ligger også den imponerende store sangerhall , der benyttes s-om sam lingsst ed for alle store stevner og hvor der har vært avholdt fes,tmiddager med servering for ca. 2 500 mennesker på samme tid. Konditoriet li gger, som billedet viser, i 1. etasje ut mot utstillingens f,estplass, på den ene side av hovedinngangen til Sangerhallen. Der skulde egentlig ved denne anledning gis en nærmere beskrivelse av konditoriet på Trøndelagsutstillingen for Conditortidendes lesere. Imidl ertid smelter denne avdeling nærmest sammen med det øvrige restaurantarrangement. Konditoriet drives nemlig ikke selv-
De taper Deres fortjeneste hvis Deres bedrift eller forretning skulde br æ nde og De har forsømt at dække avbruddsforsikring. Saadan forsikring saavelsom almindelig brandforsikring, tyveri- automobil- ul ykkes- og reisegodsforsikring m. m. d æ kkes fordelagtig hos
P. Munthe Kaas' Assuranceforretning, Kongensgt. 14, Oslo.
Ring telefon 21611 eller 26352 og De vil faa alle oplysninger.
stendig for sig av noen konditor, men er en del av de øvrige restauranter, idet et aksjeselskap av hotellfagfolk har overtatt hele restaurantvirksomheten.
Konditoriet er ganske enkelt montert, men er rummelig og med god utsikt over festplassen. Her serveres likeledes ute foran fasaden både for konditoriet og restauranten og er her, isærdeles•het om aftenen, når musikken spilier, et broket folkeliv.
Verkstedlokalet for konditoriet, som er et forholdsvis lite rum, er beliggende i kjøkkenavdelingen
Kjøkkenet er et imponerende stort rum med et uhyre av en ovn, hvorpå der stekes og brases fra
morgen til aften. Kjøkkensj efen har en liten hær av ihvi,tklædde hj elpere under sin kommando, men der skal jo også mettes mange munner i løpet av en dag.
Hittil har alt gått over all for ve ntning for Trøndelagsutstillingen, idet den har hatt et stort besøk av tilreisende, men har jo ,også værguderne hjulpet godt til.
Forhåpentlig får også flest mulig av våre norske kolleger, nu når den største sommertrafikk snart er forbi og funksjonærene er kommet tilbake fra sine .ferier, anledning å avlegge utstillingen i Trondhjem et besøk.
I NOTISER I
Kaffekrise i Brasilien.
Brasilien, fremforalt San Paolo, har i de senere år helt behersket kaffemarkedet, idet landet har levert ca . 90 pct . av verdensproduksjonen.
Denne faste stilling har San Paolo tilkjempet sig ved å legge op store mengder av kaffe i gode
B. A. M I N D E A/s BERGEN
Specialforretning for bakerier & konditorier anbefales.
Gammelt og godt renomme for første klasses varer
Telegramadr.: BAM Telef.: 1005 & 4198
høstår, for derved med sine lagre å beherske markederne i de år kaffehøsten slår foil.
Imidlertid har denne politikk helt miss1ykkedes, da den brasilianske stat lå inne med 20 millioner sekker, når baissen inntrådte.
For å rette på dette, har engelske og amerikanske bankmenn støttet med store lån.
Som erstatning måtte San Paolo opgi sin gamk lagringsmetode, åpne importen i Santos haV!'l og likvidere det lager på 16,5 millioner sekker som blev tatt som sikkerhet for lånet innen 10 år.
Chokoladeavgiften gav et overskudd på kr. 270 000.
I budsjetterminen 1929- 30 er det ifølge toreløbige opgaver innkassert chokoladeavgift med i alt 6 270 758 kron er Avgiften i budsjetterminen 1928 -29 var 6 201 136 kroner.
f •or terminen 1929- 30 er avgiiften opført på budsjettet med en inntekt av 6 millioner kroner
Konditor Bohm & sønn, Drammen, har fått gullmedalje for sine konditorarbeider på Drammensutstillingen ,og konditor Olaf Sørensen, Kongsberg, har fått sølvmedalje for honningkake.
Conditormestrenes Landsforening har fått underretning fra Norges Håndverkerforbund om, at ansøkninger om stipendium til kurser ved Teknoiogiske Insfrtut i vårhalvåret 1931 må være innsendt innen 1 nov,ember d. å. Ansøkninger som innkommer efter dette tidspunkt kan ikke ventes å ~li tatt i betraktning .
Dansk provinskonditorfor ening avholder generalforsamling i Kjøbenhavn den 3. september f k Personlig innbydelse til å delta er sendt en del norske kolleger
Marzipanmasse
Garan1ert 2/a mandler 1/a sukker. (Liibeckerme1ode). Den stadig økende omsætning viser bedst massens fortrinlige kvalitet.
P a s c a C h o c o I a d e f a h r i k, 0 s I o
Drammens Smørf ah riker Ltd.
anbefaler som specialitet sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Ag ,n t for Baker e og K o ndil ortr i Oslo: 0. 0 L SEN HO L ·T ER
Telefon 11930
Gjør et forsøk med mit nye
BAKEPULVER
og bli tilfreds.
The Big Parade of the Baking Industry to Atlantic City, America.
Som tidligere meddelt leserne av "Norsk Conditortidende", har "American Bakers Association" i Chicago, 111., utsendt innbydelse til den store internasjonale baker- og kondiforkongres og den dermed forbundne kjempemessige utstilling i Atiantic City, som avholdes i tiden 22. 27. september d. å.
Hjalmar A. Amundsen
Oslo
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/ 8 sukker).
MASKINER
for Bakerier, Konditorier og Næringsmiddelbranchen o. I.
Telf. 22915 - OSLO
Jacob Schjølbergs Maskinagentur
Centralbank ens Gaard, inng. Toldbodgt
~EAD-MIXE~
Konditori - Dekor - Fagskole
C.BÅR
Steinenvorstadt 60, Basel, Schweiz
t ilb yr Dem , som den e ld ste fagskole 1 sitt sla gs i Schweiz utmerket undervisning.
Står gjerne ti l tjeneste med prospekt og opl_ysninger Gunstig an l edn in g til a l ære tysk og fransk
Til denne store kongres og veldige utstilling av a ll e s lags maskiner i baker- og konditorbransjen, ihar meldt sig d eltagere fra a lle verdens kanter og a m erikanerne vil sikkert vise sine g jester noe a ldeles enestående i enhver retning og vi vi l på d et beste an befale norske konditorer og b akere å ta sig en tur "over there " for å se sis te nytt på det tekniske område.
"Norsk Conditortidende" h ar fått ,oversendt en meget smukk reklamebrosjyre i farver, rikt illustrert, med vakre billeder fra Atlantic City.
HARMENS & . Co BERGEN
Smør og Egg en Gros
Litt om conditorier i Østerrike. fra et ferieophold i Wien forteller en schweizerconditor i sitt lands con-ditorblad bl. a.: - Conditorienes antall her i Wien er efter krigen ikke vokset meget, derimot er sukk ervarehandlernes butikker forøket fra 400 til ca 3000. Av de omtrent 750 medlemmer i conditorlauget har henved en tædj edel ingen butikk, men leverer til konfekturforretninger eller endog til bakerier, og da med yderst ringe fortjeneste Kjempebyen har kun 3 conditorier med flere enn 10 svenner. Salgsprisene er meget lave. - Man får stanizel (Coenets, små horn, vafler?) med is til 10, ja endog 5 Groschenfabrikken «Milchindustrie A-S», h vis Eskimo lee Cream kjøres ut i biler overalt - er en slem konkurrent for conditoa-en. -
Conditorsvennenes lønn er 50 Schilling pr. uke; læretiden er 3 år· efter dens utløp skal han beholdes ' ennu 3 måneder. - Lærlingen besøker samtidig en særlig fagskole med 8 timer om uken og kun her kan spesialforretningslærlinge, fra vaffelbakerier, sukkerva re- og iskaketilvirkere, utdannes i conditoriets øvrige grener. -
Alt hvad skolen til virker selger den i selve skolebygningen og opnår dermed balanse i sitt regnskap. Hver vå r avholder de n en sterkt besøkt utstilling -
NORSK CONDITORTIDE~DE
Utgi! av Conditormestrenes Landsforening
Ansvarlig redaktør: Cand. jur. Josef Hanche
Redaktionskomite:
Hugo Tobiasson, Oslo, H S. Langli, Oslo, Odd Erichsen, Trondhjem, og Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver maaned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspeditionen
Kontingent : Kr. 3.00 pr. 1/2-aar.
Redaktion og ekspeditio n: A. M Hanehes forlag, Raadhusgaten 24, Oslo, telefon 12181
