Hans Fr, Thue, Colbjprnsensgt. 13, Oslo. TIf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakf0rer Knut Beverfelt, RosenkrantzgJt. 7, Oslo.
FO R D EN AI.I.S IDIGE JULt 1959
COND'IOR 35. ARGANG
l{ondiLocen o g st amlzunden
NAr en konditor har drevet sin bedrift en tid vil han ha lagt merke til at visse kunder st'adig hommer igjen til mer eller mindre bestemte tiderofte med samme eller nrcr beslektede snskem&I.
SA hyggelig dette enn kan vrcre for konditoren, inne,brerer det ogsA en fare, nem,lig den at konditoren i den grad venner seg til at han ftor disse kundene, at han ikke lenger betrakter det som noen nodvendighet A gjore ,sitt beste for A holde pfl dem. Ekspederingen av dem har ofte lett for A bli svrcrt skjematiskuten den service som det er en forutsetning at man yter overfor enhver kunde man gjerne vil beholde. Man har i den grad lett for A venne seg til knndene at man sA fl si betjener dem <<ved siden av>. Man ftar dem jo s,om kunder allerede, og dermed er hens'ikten oppniddtenker man. Men det er fullstendig feil.
Nir nemlig et menneske, sorn lenge har fulgt visse vaner, plutselig en dag oppdrager at han eller hun nettopp p.g.a. disse vanene er hommet i en usnsket stilling, r,il vedkommende uten tvil begynne i tenke over situasjonen og fort bestemme seg for i forandre <beite>.
Trofaste og ,stadig tilbakevendende,kunder burde tvert imot t,as srerskilt god hind orn og bearbeides gjennom spesiell reklame. Starnkundene har nernlig gjennom sine vaner (som forsAvidt med et p,opulart uttrykk godt kan kalles tradisjon), etterhvert blitt fremmede overfor utviklingen. De har ikke kjennskap til andre produkter som de kanshje ville blitt vel sA begeistret for. En slik tornerose-sovn bsr konditoren se det som sin plikt fl ve,kke kunden av.
En annen fare ved det fl ha ln,ange stamkunder ligger i det at konditoren derved lett kan komme til i stagnere i sin egen utviklin,g. P.g.a. sin faste ( og formentlig sikre) kundekrets, har han lett for fl lulle seg inn i den feilaktige oppfatning at han har sitt pfl det torreat han ikke trenger A bry seg med A skaffe se,g nye kunder gjennom nye vareslag og metoder. Ikke minst ,av denne grunn mA heller ikke s,algsanstrengelsen overfor stamkundene slappes av et eneste oyeblikk. Hverken nAr det gjelder selve serveringen eller mAten kunden tas imot pa og behandles.
Stamkunden mfl ikke tas som ,forbilde pfl den kunde man onsker seg. La gi med at det som regel er lettere i stfl overfor en stamkunde enn en ny, fordringsfull kunde som ikke allerede ,er vunnet for forretningen. Men det er de tilfeldige kunder som tvinger konditoren til - vi hadde ner sagt -- fl ta seg sarnrnen, i ,allti.d sorge for fl vrere pA hoyden. Se Dem derfor ikke blind pfl stamkundene !
AI PALS KREMPULVER
Og PALS FLOTESTABI LISATOR
byr Dem verdilull hielp i sommervarmen
Vaniljekrem med PAtS KREM PUTYER hold.. ses opptil 1 uke selv i den varme sommerlid,har en {yldig og ren vaniljesmak.
KREMPULVERETS spesiellsodeforklistringsesenskapersioratden{erdisekrem - ikke skiller ul vaske, selv etler hensland i {lere dagn, - har megel god kremingsel{ekl, - viser ulmerkede bakeegenskaper, f. eks. i linser.
PAt S FI0TESTABI LI SAT0R slabiliserer kremllolen slik al den oppiskede krem ikke {aller sammen i de fylle kakene eller misler del monster den er sproyfel opp i.
Lettvint i bruk -sikker i virkning.
Priser:
KREMPULYER
FTOTESIABITISATOR i 25 kg's sekk kr. 2,90 pr. kg. i 1 kg's pappboks kr.12,00 i5 ' karlong" 3,20. I)eA bl,tr bed,re tned, ea p AZS prod,ulet!
I i,"tat -,,tet ,rrt.. arbeidsf frer derfor ditorlaug ia siell mcstre, iurs"tt Jensen mannen son, Bog-Andersen. nes eningens
ning: Harald \\Iil,helm sand
sen, gaard, Guttvik, srerlig ordinering skoler gjorde mere yrkesskolene. gen ker Han til norske vene bedrifter utvilsornt eningen klare ordnet mest foring Institutt, at ditor ha ling bestemmelser sjonen overveie sokelser, somhetsforholdet
I Norges Conditornlestrcs LandsforeninSl blc i,"tat i Ilergen rlen 8. og 9. juni. Man fikk pfi -,,tet et stetkt inntryhh av at medlemmene ,rrt.. i aktivisere landsforeningen tli en rekkc arbeidsf elter solll f or har r'rcrt betraktet som frer periferiske. Hovedinntrykket av rnotet ble derfor rnegct Positivt.
Forst skal imidlertid nevnes at Bergens Conditorlaug haclde lagt ned et stort arbeide for fi ia istana et frarsteklasses arrangement. Som spesiell komite hadde fungert to unge konditormcstre, Nydegger og Berentsen' Videre hadde iurs"tt olclermann og skriver henholdsvis Jens Jensen og Bastian Reimers r'rert i ilden' Til stede pi motet hadde Inan som gjester formannen i Svcriges Kond'itor Forening' Sven Larson, og formannen i den danske forening, Axel Bog-Andersen. Videre formannen i Bakermestrenes Landsforening, I(aare Nord'by og landsforeningens eget a:resmedlem Hugo Tobiasson. Ved valgene fikk styret folgende sammensetning:
Odd llrichsen, Trondheim, Arne Myhre, Oslo, Harald P. Ruud, Oslo, Henry Helgesen, Bergen, \\Iil,helm Andresen, Gjovik, Otto Ge;tre'b, Kristiansand S., W. B. Samson, Oslo.
Varamenn: Joh. Jotrannesen, Oslo, Rolf Mathisen, Kongsberg, 'Ih. F'alleth, Fr.stad, Otto Skardsgaard, Haugesund, Kaare Krane, Tromss' Oscar Guttvik, Trondheim.
Blant de saher som var oppe til diskusjon skal srerlig nevnes oppla:ringssporsmirlene og en koordinering av planene for de forskjellige yrkesskoler i landet. Det var srerlig Kaare Krane som gjorde seg t'il talsmann for at landsforeningen mere aktivt skulle stotte konditorklassene ved yrkesskolene. Han mente ogsFr at landsforeningen burde bidra skononisk slik at man var sikker p& at disse klasser fflr best mulig utstyr. Han pekte videre pi at man, hvis man gAr over til forskoler istedetf or lrcrlingskoler, etter det norske system ikke har noen kontroll med at elevene etter endt skolegang virkelig komrmeri Irerebedrifter og fAr avlagt svenneprove. Dette er utvilsornt en mangel ved systemet, som landsforeningen bar ta opp rned Yrkesopplreringsr&det.
Sflvel ;Sven Larson som Axel Bog-Andersen ga klare redegjorelser for hvorledes opplrcringen var ordnet i deres respektive land.
Det ble ogsi uttalt at landsforeningen bor ta mest mulig akti'r' del i planlegging og gjennomforing av konditorl<urs ved Statens Teknologiske Institutt, liksorn det ,ble uttalt onskeligheten av at man ved dette institutt fikk ansatt en konditor som ved siden av kursvirksomheten burde ha som hovedoppgave ir eksperimentere med kjoling og fr;,sing i konditorfaget.
Ogsi prissporsrnfilet og de 'forskjellige prisbestemmelser var oppe til diskusjon' Etter diskusjonen er det pi det rene at landsforeningen bor overveie om det ikke mfl foretas regnskapsundersokelser, spesielt beregnet pfr fl klarlegge lonnsomhetsforholdet for konditor'ier med servering. Etter at selve motet var slutt holdt baker- og
konclitormester lirnst Hedmann fra KonS;svinger et kiseri om frysing og kjoling, beregnet som innledning til cliskusjon. Av annet rent faglig program mA nevnes at konditormester Rolf Bjerke fra Ritz Conditorier i Oslo holdt et interessant foredrag om de forskjellige retningslinjer innen dekoren. Bjerke ledsaget sitt foredrag med instruktive lysbilder og kom ogsi inn pA den rent praktiske anvendelse av dekoren, slik at tilhorerne kunne ffl rnange gode id6er fl ta med seg hjem.
En tysk film om iskrern-fremstilling i mindre konditorier viste seg imidlertid dessverre ihke serlig velegnet for v&re forhold.
Dei mfl sarskilt nevlles at Martens bedrifter i Bergen inviterte samtlige rnotedeltagere p& en omvisning med etterfolgende frokost. Motedeltagerne fikk anledning til A se hele den imponerende bedlift, som kanskje er den storste og en :rv de mest rasjonelle i bransjen i hele skandinavien. S.erlig hyggelig for kollegene var det at bedriften ikke la skjul pi noe, men var villig til i gi alle opplysninger og ,besvare alle sporsmfll i forbindelse med produhsjonen.
Motet ble avsluttet med en strErlende fest pfi Floien.
Til slutt mA nevnes at ogs5 Norsk Iiakeforrnidling holdt ordinart landsrnote i Bergen til .arrnre tid. Mstet ble meget livlig og man kan trygt s,i at deltagerne viste en brennende inter".i" fo. denne sak. En rekke id6er og forslag ble luftet og det ble endog foreslSrtt fl forhoye den provisjon medlemmene betaler til Kakeformidlingen med 150 %. Alle snsket fr styrke Kakeformidlingens okonomi' allikevel ble dette forslag ikke vedtatt idet det ble lagt vekt pi at det gjaldt fl ut.bygge formidlingen utover landet og fl fA med medl'emmer fra mindre steder. Etter valgene bestflr Kakeformidlingens styre av: O. Chr. Nlyhre, Lillehamrner, Jorn Vale Isaksen, Notodden, \\r. B. Sarnson, Oslo. Varamenn: Erik Behkevold, Gjorrik, Arne Myhre, Oslo, og Bastian Reimers, Bergen.
Sverigesgt. l5 Oslo Telefon 68 00 55
Mottar all slags vask
Spesia/ifef.'
GRUNNLAGT 1924
Ansker De prima vare? &r"a og &i>,aza er svarel!
Q"J,:hd,usu
LaLtL[tng [rnnn uns
Selv om vi flere ganger tidligere har skrevet her i bladet om utstillingsvinduenes betydning, dristerTi"o,ss til nok en gang fl servere det samme emnetsfl viktig finner vi at det er. Vi kjenner alle dette med <gjentagelsens hemmelighet>.
Utstillingsvinduet er utvilsomt et av konditoriets viktigste midler nir det gjelder fl reklamere for konditorvarene. Det representerer et aktivum like godt som mangt et annet, og skal ,bidra sitt til hele virks.omhetens forrentning. For at det skal hunne skje, mfl vinduet utnyttes effelitivt og rasjonelt. Det mA utnyttes slik at det virkelig reklamerer for de konditorvarer som virksomheten forer.
Dessverre er det ikke alltid slik som det burde r,rcre i sfl henseende. Det finnes utstillingsvin- duer som ser mer ut som materiallager eller som reklame for sjokoladefabrikker enn som et reklamemiddel for konditoriets egne varer. Man kan finne utstillingsvinduer sorn viser den mest utpregede mangel pA fantasi, hvor de utstilte varer er bra nok i og for seg, men er stilt ut sfi fullstendig planlost at deres effektivitet som utstillingsobjekt na:rmest er lik null. Man kan finne utstillingsvinduer som utstrAler en enestir_ ende nonsjalanse, hvor f. eks. gamle kakeattrapper som for lengst har sett sine beste dager, sta_ dig gir igjen. I stedet for A stimulere publikum til A kjope har de en stikk motsatt virlining. IIn reklame av det slag er ingen reklame. Den Letyr tvert i mot tapte inntekter. For at et reklamc_ objekt skal ha noen mening mfl det lede til clet ti'lsiktede resultat. La oss derfor i all korthet disliutere noen synspunkter vedrorende kondito_ rienes vindusreklame:
l. Reklamer for egne uarer!
Det er lettvint fi stille ut i vinduet fabrikkfrem_ stilte varer, sarlig sjokoladeattrapper og esker med fine silkebind. l{en oppriktig talt: er il<ke
TtF.: SEI{TR.B 333834
SENTRALBORD 5331 96
utstillingsvindusplassen for dyrebar til det? Kon_ ditorene erfor i sitere et sveitsisk fagblad ._-ingen filialer ti,l sjokolade,f,abrikkene. Kondito_ rene er hAndverkere, som i forste rekke skal selge sine produkter.
I denne forbindelse hommer vi til,bake til det vi tidligere har b,erort her i bladet, at det er helt bort i veggene at konditorene reklamerer i sine vinduer for den fabrikkfremstilte iskrem. Etter vflr mening er det fullstendig galt at konditorene i det hele tatt forer fabrikkenes iskrem. Derved stotter de jo nettopp en av fagets verste konkur_ renter. Finner de ikke at det lonner seg selv A fremstille iskrern hindverhsmessig, bor de heller forhandle en kollegas produkt enn en av fabrik_ kenes. Det er helt ubegripelig at en l<onditor virkelig i sine vinduer vil r,eklamere for en av de fabrikker som arbeider for A industrialisere enn6 en gren av konditorfaget. Vi fristes til 6 betegne det som yrkesforrrcderi.
2. Ha ikke for mange uarer i uinduet! Det er en god regel ikke fl ha for mange varer eller for mange forskjellige vareslag i vinduet. Reklamen br.lr vatre innstilt pfl oyeblikksvirkning og ikke forutsette et inngAende studium. Det man vil feste oppmerks,omheten ved skal fremtre ved forste oyekast. Et slikt resultat oppnAes ikke i et fullpakket vindu eller i en utitilling som er plankrst arrangert. Den iakttagelsen er det ikke vanskelig fl gjore for hvem som helst.
Dessverre er det nok si at Iokalene i mange konditorier er sfl sm6r at plassen i utstillingsvin- duet samtidig mA gjore nytte som salgsdepot. NIen da bor man utover dagen, nAr det ei fe ,arer igjen, passe pA i ta de overflodige varer ut av vin'duet av hensyn til s,elve utstillingen.
3. Varen skal tale, dekorasjonen underststte!
En fristelse som ligger nrer for hfinden er A la dekorasjonene dominere. Dekorasjonenes opp-
KARDEMOMME.AROMA
Garantert fremstilt .ao ekte kardemomme olje
Oslo Ki:*:th,:" lndustri
rrrcm**c DARRES GATE 3
gave tiltalende tenke Iikurns for utstillingsarrangementet, regelmessig. mfl
4. navneskilt landet? om des rekke nettopp mulerer det rene. fortelle hjelp varens for rykteveien. liets fikk hos
Hadde
A.s De forenede Bakeres Gierfabrik
M oss
Telefon 25 35
anbefaler sin prima Grr'ER
og ekstra kvalitet KREMPUTVER
gave er irnidlertid 6r fremheve varene, skape en tiltalende atmosfrcre omlirinS; dem.
Nfir man arrangerer en utstilling bor man ogsEr tenke pi at ingen varer mi anbringes over pubIikurns normale oyenhoyde. Man bor ogs& sorge for A ha en rolig bakgrunn for varene. Skift ogsA utstillingsarrangementet, dekorasjoner og varer regelmessig. Hverken varer eller dekorasjoner mfl bli for gamle !
4. Anbring priser og naun pd bakuerket!
Hvorfor ser man nesten aldri et pris- eller navneskilt ved de utstilte konditorvarer her i landet? Er det for besvrcrlig? Nir man snakker om vindusreklame i sin alminnelighet f'remholdes nettopp prisangivelsene som vesentlige. I en rekke utenlandske fagtids,skrifter fremholdes nettopp viktigheten av prisangivelser. Disse stimulerer kjopelysten og letter elispederingen. lVlen det er ikke mindre viktig fl oppgi navnet pi varene. Ikke alene er det lettvint fo,r en kunde i fortelle i butikken hva hun vil ha nflr hun ved hjelp av en etikett i vinduet har fitt greie pfl varens navn. Det er op;s6r andre viktige grunner for et slikt arrangement.
En bestemt vares ry gAr ofte kaffeslabras- eller rykteveien. Ofte kjenner ikke pu,blikum bakverliets nar',n, og si fir man en samtale s,om denne:
Musse sa at hun sondag hjemme hos Nusse fikk en veldig god kake som hun hadde kjopt hos kondit,or Sotesen.
Hva slags kake var det?
Nei, hun visste ikke hva den het . . Slik gikk det med den kakens gode rykte. Hadde konditor Sotesen hatt en etikett med navn
Ozsu €trtnfohzi/cfr o/,
Lillehammer, tl{.: 51 361
Spesialilet: ESKER 09 BREII til bakeri og kondilori
Slandardslorrelse, lagervare, omg. levering
pFr kaliene, kunne det sikkert hlitt fart i omsetni,n54 av samme kake.
Det har ogsA pA annen mflte sin verdi at kundene fir anledning til A lare seg navnene pfl konditorens varer. Kunden ,blir da mer familircr rned varene. Det er lettere for husmoren fl be sin Inann om i kjope med seg hjem en bestemt kake, 5r sen,de barna ned etter en kake av et bestemt navn osv., osv. PA den miten gjor vindusutstillingen mer nytte. Ja vi kunne ne'sten ha lyst til i hevde at uten navn i utstillingsvinduet er utstillingen il<ke verdt halvparten engang av hva den er med navn pi de utstilte ltroduktene.
Altsflgfl inn for sm& etiketter som forteller bAde navn og pris p6r bakverket. Men gjor etikettene pene, og plas6r dem slik at de ilike odeIcgger inntr_v-kket av selvc utstiliingen.
5. Reklamir etter en bestemt plan!
A planlegge vindusutstillinger fremover er heldig. Gfl ogsfl inn for spesialvinduer en eller flere dager hver mAned. Selvfolgelig bsr man ogsfl benytte seg av de anledninger som hoytider og andre begivenheter innbyr til. NIen la ikke disse hrzytidsutstillinger fe noen slendriankarakter. Prov A fA et originalt p;rep pFr et aktuelt emne. Det lonner seg og skaper kjopelyst.
6. Ha ordentlig belgsning i uinduet!
\rindusbelysningen er e't kapitel som fortjener stor oppmerksomhet. Varene skal r,rcre tilstrekkelig og riktig belyst. Lyset m5r heller ikhe blende publikum utenfor. Lys'stoffrorene vinner nfl mer og mer terreng, og derved oppst5rr nye probleForls side 109
ANA NA S.SYtTITOY
Har De forsakt det beste ananassgltetag som er d fd?
A. med biter, for blotkaker o.s.v. B. finhakket, for roulader o. L Rimelig pris !
Sigurd Eeklund
Spesialartikler for bakerier og konditorier Chr. Krohgsgt. 30OslotU. 41 62 30
El["dforfrloring
Te4sten nedenfor korresponderer forllopend"e med btlledstolfet pri de folgende sider
\ri shal nedenfor feirst se pi noen forskjellige oppskrifter pA gode blandinger av rnelk-mix drinker.
M ellte-drink <.1) randg >>.
En skje aprikos-is, aprikos-brandy, en skje krem, en desiliter melk. Garnering: Stivpishet krem med hakkede frukter.
nI el k ed rink e n <r S j o kolad e >>
To matskjeer sjokolade-salls, en skje sjoko- ladeis, en desiliter melk. Garnering: Stivpisket krem og tynne sjokoladeflak.
M elkedrinken <<Kirsebur>>.
Litt !irsebrersirup, en desiliter rnelk, en mat_ skje rfiriljeis. Garnering: Stivpisket krem med tre kirsebzer.
Melkedrinken <<Kaf f e>>.
Tre skjeer sterk expresso-kaffe, en skje sirup, en skje vaniljeis, en desiliter melk. Garnering: Stivpisket krem bestrodd rned litt kaffe.
Isbomben Andalu.sia.
Denhe er frosset i en hoy kakering eller boks, og ser derfor ut som en hoy kake.
Den har et ytre lag av nougat-is og fylles vekselvis med et lag aprikos-, vanilje- og appelsin- krem. Kremen som det hele g;arneres med, tilsettes litt kirsebrersaft og pyntes videre med kirsebmr og smA makronarabesker.
Isbomben Taormina.
Denne isbomben er kledd med et lag mandelis og fylt med en mandarin-mousse. OvenpA er den noe oppstroket med vispet krem, pflstrzdd ma_ rengs og pyntet med en kant av vispet krcm. Mandel og nottmarengs passer best til denne bombe. De ovale bladene er av hippo-masse.
Is i sjokoladeskall.
Ori,.ginaliteten ved denne is-anretning ligger i at man ogsi kan spise skfllen den serveres i. Denne er nemlig ,fremstilt i tynn sjokolade i smfl former av plexiglass, f. eks. av det slaget man serverer is i.
.Kortnpapit me) 6lon)ez
o9
p nz go *,1 nlc.afrep.a piz me) qulLtzq rtrt
Egel navn kan pilrykkes
Fojbrikeres ov: ols
PAPIRLAGER, STAVANG E R
Forlong prover hos Deres engrosforbindelse.
P ralin-iskalte.
I et sjokolade-skall legges sjokolad I itt rumma rsipan og ri sted e rro,ra"t..piiti;.ltl11 hele dekkes til rned rnokka-is. Oppstrykes'#^"^t krem, oversprn5,fes rned et tynt tug .;okoluO;'l[ garneres med en pralin.
Iskaken Tutti-Frutti.
Bringebinr-is belegges med ,blandede fruktp, oversproytes med litt kirsebrcrsaft og b.tue""i yed et lag vaniljeis. Oppstrykes ,rr.a ,l:ili krem og bestros med hakket frukt.
Zebra-kake.
SmA riflede, koniske former, fores med en god mordeig og fylles med en sjokolade-ma"Oet anl slagsmasse som tilsettes rosiner lett dynket me6 rom. Etter steking oversproytes det hele ".t rui vis med fondant og sjokolade og belegges med en ristet mandel.
<<II o ll and s ke mand elb r eu >>
SmA riflete, firkantede former fores med smor_ deig. 150 gr. rnarsipan, 250 gr. smor, 250 gr. sukl<er, 8 eggeplommer og Iitt avrevet sitronskall rores til det skummer. N{eleres sammen med 7 oppiskede egE;ehviter samt 220 gr. melhalv_ parten hvete- og halyparten potetsmel.
Valnsttkake.
OgsA her fores riflede former med avfalls_ smordeig som fylles med en massarinmasse iblandet hakkede valnotter. Etter steking apriko- teres de og glaseres rned tynn vaniljeglasur ved hjelp av en pensel. Relegges med en marsipan- skive og garneres med en valnstt som er lialvt dyppet i kuvert;,re.
Tre forskjelltge konf ekte.r au en og samme deig. Resept: 1000 gr. mel, 25 gr. potetesmel, 700 gr. smor, 480 gr.. sukker, 10 gr. salt, b0 gr. melkepulver, 2 eggeplommer, 50 gr. vann, 5 gr. hjorte- takksalt, litt sitron og vanilje.
N atte-skiuer.
Av ovennevnte deig blandes en passe del med litt kakaopulver og hakkede notter og formes til en rull. Etter at deig;en er avkjolt, innslies den med tynn, hvit deig. Skjreres opp i tynne skiver og stekes.
I ngef *r-tunger.
Av den samme deigen blandes et passende styl<ke med litt hahket ingefrcr, forme.s som en rttll som trykkes litt flat. En del av deigen tilsettes kakao og mokkapasta og i denne innslies den flattrl,kte rull. Etter at den er fullstendig avkjolt skjreres den i tynne skiver og stekes.
A prikos-pletter.
Her formes deigen til en rull, bestrykes med egg og rulles i en blanding av sukker og mandel' tstter avkjoling skjrere. den i snitt, tegg"r pA plate og trykhes noe inn pi midten, i hvilken fordypning noe aprikos-gel6 innsproytes. Eftet stekingen overglinses den med rom-fondant.
Plakater vrre
salgsgjenstander. av sir gjelder riktig. lig, den. konto. anledninger, styret. ger kaken meget redusert bli A og som ler stor A over brett. hrcre det at man rnan helt lange stand. disken, Iig, ikke at n6r viktig
C+ol 'orndusutaLt1[ing . . . F'orts. lra sitte 707 nrer. SPesielt rnfi nlan \'rcre oPpmerksom pi lsrgevirknin5;en ved de forskjellige slags ror. Iltr bestenrt fargc ltit lyset kan fullstendig rzdeleggc fargcn pfi de utstilte t'arer og fe dem til i se helt srnaklose ut. Men her blir det for kostbart 6r eksperirnentere pi egen hflnd. Samarbeid derfor nred en dyktig fagrnann pi omrfldet.
i. Utstillingsuinduet er butikkens speil!
Det er nlange fler detaljer ved utstillingsvinduet sotn det kunne \rrere verdt i diskutere, men vi slutter rned en almen grunnsetning: Tenk pA at det er vinduet som gir kunden det forste inntryhket av butikken. Hold det derfor alltid rent og ordentlig. De utstilte varer mi a'lltid vrcre i den stand at de gjor reklame for konditoliet. Plakater og tekstede dekorasjoner m6r for all del vrre ordentlig utfort.
Emballos jen.
Konditorvarene horer til de mest omfintlige salgsgjenstander. De blir lett odelagt eller ute av form. Derfor er det meget viktig at man er sir omhyggelig som mulig med em,ballasjen. Det gjelder for en'hver pris i pakke konditorr,arene riktig.
For at man skal kunne pakke en vare skikkelig, rni rnan ha den riktige emballasje for h6rnden. Derfor er det en stor feil i spare pfl denne konto.
Atsl<illige av vAre varer er laget for festlige anledninger, og det er lagt rneget arbeide i utstyret. Ilr det ikke da naturlig at man ogse sorger for at garneringen og pynten blir bevart til kaken kommer frem til kunden. Alliker,el er det meget alminnelig at meget av stasen er sorgelig redusert for kaken kommer si langt som til fi bli anrettet pi festbordet.
Tenk pi hvilket inntrykk det gjor pfl kunden A motta en slik lemlestet eller usoignert kake, og tenk pfi hvor meget det kan skade firmaet som har levert kaken.
Bruk aldri kakeesker so'm er for sm,ir. Ta heller en som er litt hoyere slik at selv en ganske stor marsipanrose pA toppen ikke stflr i fare for A bli trykket ,flat.
OgsA nflr det gjelder stykk-kaker sorn selges over disken, er det bedre fl bruke eslier enn pappbrett. For det forste er det lettere for kunden A hrcre en eske enn et brett, og for det annet er det rneget vanskelig i unnp;fl, ved bruk av brett, at toppen pi kakene blir beskadigetselv om man bruker pappstrimler i bay over kakene. Har rnan derimot en tilstrekkelig hoy eske er man helt sikker.
NIan ,bor huske pi at kunden mA hunne forlange A ffi den vare han kjoper i hus i skikkelig stand.
Nir r"i legger an pA, i utstillingsvinduet og ved disken, i presentere r,6rre varer sfl pene som muIig, for fi friste vflre kunder til i kjope, bsr vi ikke sku,ffe kunden ved fi pakke inn varene slik at ,han fAr det motsatte inntrykk av produktenc n6r han er kommet hjem rned dem.
God innpakning, solid emballasje, er en meget viktig del av vAr kundeservise.
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon t32l 17
Telegr adr. < B U C H H O LDT" Keysersgt. l, Oslo 15
ESSENSER
fo, Baker og Konditorbruk
0slo Papirindustri A.s
GRf4NNEGATE 21 - OSLO Centralbord 69 32 90
POSEFABRIKK PAPIR EN GROS TRYKKERI BOKBINDERI
lu i ?ene
TRYKK SAKER
GJOR ET FORSOK HOS MEG OG BLI FORNOYT)
MANIUS STAMNES B()[TRY[[[RI
Innehaoer: LEIF M. STAMNES OSLO
1inila 9ra44
TOMTEGATEN2IB-OSLC)
TELF.: SENTRALBORI)
414706-4t63s6-427420
felegr. 1d1.. <STAFETT>
COLONIAL\IARER MEL BAKERIARTIKLER
9)l""lrectng. oo frulrl
Forkokning, den sikalte blanchering, skal anvendes ved all finere frukt, forst og fremst for & oppnA en storre holdbarhet, dernest - og clet gjelder srcrlig kjottrike frukter -- for A hoyne fruktens evne til i oppta den sukkeropplosning som deg kokes inn i. Hermetisk frukt kan dog, hvis frTRtens konsistens tillater det, Iegges ii ned i boksene, som lukkes og steriliseres.
\red A blanchere frukten oppnir man foruten storre holdbarhet og velsmak ogsA at frukten bevarer sin form. Det er fordi frukten ved denne forbehandling i en passende sukkeropplosning opptar det nsdven.dige kvantum saft.
, Blanchering av frukt er en ovelses- og erfaringssak. ilIan kan ikke sette opp noen alminnelige regler for fremgangsmAten. F-ruktenes modningsgrad, konsistens, kjemiske bestanddeler i fruktkjottet, sellulose, vann, syre- og fargestof- fer nodvendiggjor forskjellige forhandlinger ved prosessen. Den ovete fagmann er allerede vecl innkjopet av frukten istand tril, ved A kjenne pA den, ved A studere en gjennomskflret frukt og ved smaksprover, A fastslfl om frukten er "gn"i til sitt form&I. Ennvidere sorterer han om nodvendig den innkjopte fruliten, si han fAr ens_ artede frukter, som egner seg til blanchering, og andre som kan kokes inn direkte.
For blancheringen prikker man ofte frukten. Hertil brukes et stykke kork som man har stuk_ ket et passende antall sterke nfll.er gjennom, slik
at spissene stikker ut ca. I __2 cm. (For stordrift eller industri finnes utmerkete prikkemaskiner i handelen).
Gronne, umodne stikkelsbrer o. lign. frukter som skal prikkes for blancheringen me ba.e prikkes meget lett da man ellers risikerer ai fruktmargen ved opphetningen presses ut, hvorved det fremkommer et pur6aktig produkt.
For ovrig foretas prikkingen, som gjores for & hindre at frukten sprenges under blancheringen eller steriliseringen og for at sukkeropplosriil_ gen ved steriliseringen bedre skal trenge inn i f rukten, r'esentlig pA rAstoffer som st<at fyttes ri i bokser og sA steriliseres.
I den mindre industri bruker man ofte i ste_ det for prikking A skjrcre frukten med en skarp kniv (pA langs eller pi tvers).
Blanchering kan foretas i enhver kopper_ eller a.luminiumskjele. Frukten anbringes pi en for_ tinnet siht som dyppes necl i den med vann fylte kjele. Vannet opp\/armes langsomt til t<ote_ punktet.
Av nreringsfysiologiske grunner skal blancheringen begrenses til den kortest mulige tid, da det ellers oppstAr tap av nrcringssaltei (vitami- ner), fruktsukker og s,maksstoffer, som Iett gir over i blanoheringsvannet. De blancherte frukter tas opp med en skumskje, og anbringes straks til avkjoling i kaldt vann (i sikten).
Etter hlancheringen skal de behandlede fruhter i lion,sistens vrere som modne lllommer,
Vi forer lager aa
Standard 67Y.47 fo, kjoleuienerbrad, samt ah i aluminiumfolieJormer
Ttf. 68 05 72
Norske Bakeriartikler
Schweig6rdsgt. 51. Oslo (5 min. fro @stbonen)
ALUMINIUMPLATER
Dette er ingen onskedrom.
Det er den naturlige stigning i et planmessig Coca-Cola salg.
PZ ti ir er Coca-Cola blitt en popular og daglig drikk for unge og gamle, hjemme og ure. Dette forteller litt om de salgsmulighetene denne populere drikken har.
Ha alltid nok Coca-Cola pi lager - og la f otk vite ot De hor det. Da vil De snart merke resultater.
Et viktig salgsmoment:
Pass pi at skilt og annet reklamemateriell er godt synlig. La vire folk hjelpe dem med det.
ISKREM-KABINETT
* Delikat, skinnende hvit emalielakk,
* P/assbesparende - maksimum rominnhold pA minimum gulvplass.
rt .Sealed Unil" kioleagregal - selvsmorende og hermeltsk innelukkel. ilil
FLASKE-KJALER
rt F/aslene seryeres delikale og lorre lil kunden.
* fermoslalstyrl lemperalur-konlroll.
* Aulomolisk avriming.
rt Suveren nedkiolingskapasilel.
* Sol;de lrinser - prakltske lokkllaske-dpner med korksamler.
AANONSEN FABRIKKER, Salsravd., Storlinssst. 8, Oslo
Vennligsl send narmere opplysninger om Aanonlen Flaskekioler / Iskremkablnell
Navn: Adresse
TAPPET I NORGE ETTEP AVTAI.E MED EIEREN AV VAREMERKET COCA-COIA
DRIKK !SKALD
DRIKX
TLF.: SEilTR.B 333834
OKI UANIL'E.AROMA
er sterkt konsentrert, skonomisk og droy i bruk
Oslo Kiemiske lndustri
J{uoertgrn
froorbd,e.u d,nn 6rJ 6nfrond[e,
Opplosning au kuuertgren-
Den som ikke er i besittelse av et tempereringsapparat mfl lose opp kuvertyren i et varmeskap ved en temperatur av 40-45' C. I sA fall bsr blokken skjeres i stykker med en stor knir'. Derved kan varmen lettere trenge gjennorn, og kuverty4en blir fortere blst. NAr den er smeltet, rarer mafl den med en treskje til den blir til en jevn masse.
I{uu e rttl r ens t em pe r ering.
Den i varmeskapet opploste kuvertyre har en overtemperatur av ca. l0 grader, for det egentlige smeltepunkt ligg;er pA 33 grader C. Denne overtemperatur ber,irker at kakaosmoret skiller seg ut. I denne tilstan.d kan ikke kuvertyren anvcndes. \ii mri sorge for at sarntlige komponenter forbinder seg igjen, og derfor mfi massen teml)ereres, dvs. den mi nedenfra og opp bringes til smeltepunktets temperatur. Med dette formAl helles 2/3 av kuvertyren pFr en marmorskive og ar,tableres med en kniv til den blir tyktflytende. f)en skal imidlertid il<ke stivne. Den avkjolte Inasse helles sA tilbake i beholderen og blandes godt med den tredjeparten som er tilbake. Deretter skal kuvertyren oppvarmes til 30-33 ' C.
Dette skjer best i vannbad. En stirlform kan rnan ogsi sette direkte pi gassen el,ler ovnen, men da mA man passe godt pi. Temperaturen 33" C mi ikke overskrides, for da mi hele prosessen gjores om igjen. Det anbefales i prove med et termometer. N{ed noen revelse kan man ved A dyppe fingeren i massen fastsli temperaturen rned ganske stor sikkerhet. Vil nran ha et overtrekk som er forsteklasses og med hoy glans mi man vrere noyaktig rned,arbeids,gangen og temperaturen. Yed den minsrte avvihelse kan produktene bli glanslerse og st;,gge.
Ogsi for konditorier
Dgppingen. Det lokalet, hvor kuvertyren bearbeides skal ha en temperatur a\/ ca. 20 grader C. lVlan me huske at kuvertyrens temperatur skal atskille seg 10-12 grader fra temperaturen i rommet. Bare da er det mulig for massen ri trekke os stivne. Ogsfl fyllingenes temperatur skal alltii stem,me overens med lokalets, dr.s. vrcre ca. 20 g;rader. For kalde fyllinger bevirker at kuverty_ ren stivner innenfra ,og det gAr ut over glansen. Slike praliner blir matte, men ikke gri. Hvis man dypper for varme fyllinger opphetes kuvertyren utover den normale temperatur hvorved kakao_ smsret skiller seg ut. Folgen er at sjokolade_ stykkene blir grfl.
Aukjolingen. Etter dyppingen skal de overtrukne produktene legges i et rom med en temperatur av ca. lbo C. Ved denne ennit storre temperaturforskjell pAskyndes stivningen og glansen holder seg lenger. imidlertid bor pralinene heller ikke siden utsettes for varierende temperaturer, for derved kan de miste sin glans.
Lagringen au kuuertllren.
Kuvertyrens verste fiende er fuktighet og varme. Derfor skal blokksjokoladen alltid lagres i torre, luftige og kjolige lokaler som er beskyt- tet mot solen. Selv om kuvertyren pleier fl ligge i bra emrballasje nAr den kommer fra fabrikken bor vi vrere srerlig noye med lagringen av denne verdifulle rAvare. Dirlig lagret kuvcrtyre kan veere skyld i mange mislykte produkter. Til slutt noen oppskrifter pA kuvertyre-bak\rerk:
Honningtrof f el.
4 dl. flote hokes opp og avkjoles sammen med 200 gram honning til utgangstemperaturen. 500
Torgersen
Bernt Ankersgate 6, Oslo
Telegramadr.: <<Kaf f etorger>
Sentralbord 4 269 55
Ananassorbet.
Hvetemel
$tLARVIK
SENTRALBORD: 400 TELEGRAMADR. : .M@LLENE"
rc Ls-oppa6ciftec
Hertil lager man ananasis. Denne f6rr fryse fast. Straks fsr serveringen blandes i r/z flaske champagne. Serveres i glass.
Ananasis.
lYz liter vann kokes opp med 625 gr. sukker og revet skall av 2 sitroner. Deretter tilsettes saften av en boks ananas (skulle 'den ikke vrere sterk nok, tilsettes noen drFrper beste sort ananas-essens), samt saften av 2 sitroner. Det hele
gr. melk og 500 gr. rnork opplost kuvertyre helles i og ffir stivne.
Denne masse kjevles til stenger og deles i like store biter som formes til or"ale valnottstore stykker. De dyppes med gaffel i mork kuvertyre og rulles deretter i sjokoladepulver. Deretter ruller man dern med en annen gaffel slik at de f6r temmelig dype furer i overflaten.
Karamellrosetter.
400 gr. sukker kokes opp med 3 d'1. flote og glykose (si meget som en nott), helles pA marmorplate og tableres med 100 gr. fondant. Nir massen er dod arbeides den godt og rores med 150 gr. melkekur,er.tyre og 100 gr. kahaosmor til shum.
Deretter former man rned en ganske stor stjernetylle rosetter som garnering pi utstukne nougatbunner og dypper disse, nfrr de er s,tivnet, i mork utspedd kuvertyre. Pi toppen legges en stor solvperle.
passeres gjennom en sikt og gir derpfl over i frysemaskinen. NAr den er halvfrosset tilsettes % boks ananaspulp. Man bsr pass'e pA at ananassmaken ikke blir for skarpt fremtredende. Isen bor farges lett rosa, og da med ekte karmin.
A ppelsinis.
lt/z liter vann kokes opp med 750 gr. sukker og de tynt skrellete skall av 2 appelsiner. Deretter has i saften av 3 appelsiner og 1 sitron. Det hele gir gjennom en sikt. Etter avkjoling fryses den p& vanlig m$te og tilsettes en tanke oransj efarge.
Kongepunsj.
Man lager en god appelsinis og tilsetter den saften av 5 sitroner. Hele massen has i frysemaskinen, fryses ferdig og tilsettes derpA et glass hvitvin, 1zl flashe champagne, et glass arak og et glass maraschino. 'Iil sist blandes 5 stivpiskete eggehviter i fsr serveringen. Punsjen mA straks serveres i champagneglass.
Sif ronis.
Tilberedes som appelsinis.
Kaffesorbet.
l1/z liter koken,de vann helles over 250 gr. beste sort kaf,fe og fer trekke godt gjennom en kaffepose i en kasserolle. Denpfl tilsettes 750 gr. sukker, som rores om med en teskje til sukkeret er helt smeltet. NAr kaffen er avkjolt has den i frysebotten, fr-r,ses fast og blandes sA med 4 sm6r likorglass beste sort konj,akk. Serveres i glass.
Fritz B/hm, Drammen. Haakon Hals, Oslo. !eif Thurn-Parrlsen, Rjukan. 0. Johan,sen, Brumundal. Angell Hoffseth, Alesund. Arnulf Hamstad, Nanrsos. @rnulf Helgesen, Trondheim. Leif Jolr. Johannesen, Oslo. ! eif Arthur Brestrup, Slavern. John Tobiasson, Oslo,
$oceningen
Q onuL. $trdn-Q " innbyr i 6r til den b. nordiske iskremutstilling og -kongress i Koben,havn i dagene 20._2S. au_ gust fk.
Medlemmer av Foreningen Dansk Flode-Is og dennes nordiske sosterorganisasjoner innbys i denne anledning til fl delta i utstillingen ved innsendelse av iskremprover som blir bedomt t'nsdag den 19. august og deretter utstilt i de fslgende da.ger. Det blir anledning til for fag,folk I gjennomgi resultatene av iskrembedsmrnelsen fsr utstilling,en 6pnes for pu,blikum.
I forb,indelse med utstillingsarrangementet holder de nordiske kolleger kongress med aktuelle foredrag torsdag 20. og fredag 21. august. Kongressforhandlingene vil omhandle folgende emner: Bakteriologiske krav til iskrem, Iskremens krav til stahilisatorer og emulgatorer og Krav til iskremens emballasje og transport.
Lordag 22. august vil det ,bli arrangert en seiltur pi Oresund for kongressdeltakerne.
Samtidig med iskremutstillingen arrangeres det en omfattende og rikt variert utstilling av maskiner og hjelpestoffer til iskremindustrien.
Interes,serte bes vare oppmerksom pfr at is' kremprovene mA vrere utstillingskomit6en i hende senest 12. august. Nrermere opplysninger om utstillingen og arrangementet for ovrig fies ved henvendelse til Norges Conditormestres Landsforening, sekretariatet, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
