R i\ SK DITORTI D TI\D T
FAGSKR'FI FOR
Nr.7
AV INNHOLDET:
lJvorledes unngi svinn? lagmannsretten stadfester Byrettens dom.
Hva vi bt4r vite om egg. Serveringens metodikk, 0m fruktkaker og fruktlagkaker.
Godt hflndverk beskytter av samfunnets verdier.
Gode r&d for god iskrem.
Tyrkiske konditorier - verdens eldste?
Milk Shake.
SmA rAd og vink.
Iskrem i trafikken. Kakesmuler.
Diverse.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Ttf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsf,lrer: overrsttssakflrer
Hans Fr. Thue, Colbjprnsensgt. 13, OsIo. Tlf. bb 03 b6.
llo"g"" Landsforening.Conditormestres
Formann:
Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakf/rer Knut Beverfelt. Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
D EN ,AI.I.S IDIGE r 958
COND'IOR 3 4. ARGAN G
ltoortndnu ,n.,g& sr:lnn o,, seclLseL?
Er bokf aring au utstgret det rette middel?
Hos enhver konditor er utstyrct, som bestflr av skfller, fat, nysolv, duker, brett og annet servise, en temmelig kostbar historie. Selv om hvert enkelt stykke i og for seg ikke representerer noen serlig hoy verdi, kan allikevel deres sammenlagte verdi bli ganske betydelig. Et dusin sl<jeer er alltid mer verdt enn bare elleve, ikke pfl grunn av det rnindre antall, men fordi dusinet er blitt ufullstendig.
Mange konditorer har sikkert gjort den sorgelige erfaring at utstyret har en tilboyelighet til fl minske. Bortsett fra det som slAs i stykker, hvilket mA betraktes som normal form for forbruk, er det mange enkeltstykker som rett og slett forsvinner. lVlan behover ikke derfor A beskylde kundene for langfingrethet. I de fleste tilfeller er det glemsomhet, en god porsjon slurv og en liten del ulykkeshendelse som ligger til grunn for utstyrets forsvinnen.
Hvilke midler finnes det da til fi forebygge utstyrets decimering? Man har selvfolgelig ihke anledning til, som pS den ungarske sigoynerrestaurdnten Illic Czarda utenfor Budapest, i tjore fast serviset til bordene med kjettinger. Det nytter heller ikke i sette opp oppslag i serveringsrommet med oppfordring til personalet om A iaktta storre noyaktighet og forsiktighet.
Derimot har det en ganske god virkning i la personalet erstatte det som odelegges eller kommer bort ved Apenbart slurv fra dets side. Et slikt system er blitt tillempet pi forskjellige restauranter og serveringssteder. Men det er en overordentlig delikat affere fl gjennomfore en slik bestemmelse, for det er neppe mulig alltid helt rettferdig S avgjore om det er skjedd ved slurv eller ved et rent uhell nir noe f. eks. knuses. PEr enkelte stedcr har man derfor noytralisert ansvarssporsmAlet ved Fr tilkjenne personalet spesielle <linusepenger> eller et mAnedstillegg hvorav sdelagte gjenstander skal betales. I andre tilfeller har man helt enkelt ansvarsforsikret personalet.
For & holde orden pFr utstyret er det nodvendig fl fsre en spesiell utstyrsjournal. Av denne skal det fremgfl hvilke utstyrsgjenstander som forefinnes, ner de er innkjopt og hva de har kostet. Enhver nyanskaffelse skal bokfores i denne journalen. Store bedrifter har ansatt en egen person for tilsynet med utstyret. Mindre bedrifter kan ikke folge denne fremgangsrn6rte. Derfor bor de med desto storre omsorg fore,'en utstyrsjournal.
Til syvende og sist kommer det jo an pfl hvor meget konditoren bryr seg om sitt utstyr. Vil han fornye eller komplettere det hver mAned, hvert kvartal eller hvert halv&r er det selvfolgelig ingen grunn til A bry seg med et l<ontrollsystem. Er det billigere A miste gjenstandene enn & bruke tid til kontroll? Det er et sporsmAl som alltid mfl avgjores i de enkelte tilfeller.
8ss ctl dy$e !
a to gode venner hjelpe Dem til kvalitetsvarer med bedre kalkyler
Palsan anslagspulver I BUNNER RULADE
FORMKAKE
LINSEDEIG
Du, Palsan o,( t{,{ il p,nteil lry,(l o,( rbeidsbe.rparendt
I PALSAN.
kr. 13,- pr. kg. i 4 kg's kartonger
MELKEEGGEHVITE'
kr. 6,- pr. kg. i 5 kg's kartonger
Melkeeggehvite I VANNBAKKELS M@RDEIG
fu lyn' t'{gnt( hilligr /tr, ,lel r ikkert I o o oo € 0I' o O
mu hush dt o,{fti Melkeeggebvitr il' )PPcrli,( o.q be,q,qe to gior
WIENERBROD HOLLANDSKE KAVRINGER /+-fY)
npdrifter iie. teiasfortrotaene innditorsvennene r.eriet. Leidstid tatt imidlertid det avtalen lsses gjaldt ning til konditorsvennenes av november Qoq*onsceLLon
<Ved av 1953 br0d antas som for slledes bedrifter nerbrfid stilles torvare, del slfles som At_stekingen Dakeriet. vlrksomhet. nandlede Etter stemte sDisepauser qltorarbeidere Itonditon'erksted.
snrn hekjent er arbeidstiden i bakerier beIl""t yed lov ar' 2'1. april 1906, slih at arbcids- g-lt#'ilir. Ini ovcrstig" 48 tim.r pr. uke, heri ll"."n.rutt.t vanlige hvile- og spisepauser' Denne l]l.i.m."tt. gjelder ikkc f or konditorier, og li)ee tariffavtalen er ogsA arbeidstiden for kon1''in"rrr'.rrt',.. fastsatt til 48 timer netto pr. uke' Itit ,t rpit.tiden komrner i tillegg'
I 195ti nektet konditorsvennene led 2 Oslonpdrifter i arbeide mer enn 48 tirner brutto pr. iie. Det ble hevdet at slik som lokale- og arteiasfortrotaene var ved bedriftene, mitte ogsA innditorsvennene ansces som beskjeftiget i bar.eriet. ne mente siledes at den lovbestemte arLeidstid ogsfi skulle gjelde for dem. Saken ble tatt opp med Arbeidsgiverforeningen uten at det imidlertid lyktes fl komme til noen enighet. Da det her ikke gjaldt sporsmil om tolking av tariffavtalen men av vanlig lor', kunne tvisten ikke lsses ved arbeidsretten.1)e to hedriftene det gjaldt samt Norges Conditorrnestres Landsforening n51 Bakermestrenes I-andsforening gikk sA til ssksmil ved Oslo Byrett for fl ffr slfitt fast at konditorsvennenes virksomhet ihke blc ramlnet av den nevnte lov fra 1906, og fikk i dom av 26. november 1956 medhold i sitt syn. om
Byretten uttalte bl. a.:
<Ved de rerttsavgjlrelser sonl srerlig piberopesav beggc parterjfr. Rt. 1932 s. 58, 1952 s. 428 og 1953 s. 623, er avgjort at fremstillingen av r'r'ienerbr0d selv om den ved cn streng bedOmmelse mittc antas fl hpre inn under konditoryrket, dog er 6r anse som bakerivirhsomhet i lovens forstand. Avgj@rende for sp@rsmAlet om bakerloven finner anvendelse er slledes om det foreligger bakerivirksomhet. Ved de bedrifter saken angflr foregflr tilvirkningen av wienerbrfid i bakeriet. I deres konditorverksted fremstilles etter det foreliggende utelukkende ren konditorvare, hvormed retten forstAr varer som det er pA del renr henhldrer under konditorfagct. SAvidt forslfles mA dcn virksomhet som sAledes drives ansees som konditorvirksomhet. ikke som bakerivirksomhet. At_stekingen slik som rerlegjort for foran foregflr i Dakeriet. kan ikke sk,i@nnes A gj/rc dcn til bakcrivlrksomhet. Det samme gjtrlder arbeidet ved den omnandlede valsemaskin.
Etter det anfdrte antas den i konditortariffen bestemte arbeidstid48 timer ukentlig, hvile- og sDisepauser eksklusiveA m&tte gjelde"ior de konl qltorarbeidere som er beskjeftiget i de to bedrifters Itonditon'erksted. Sakspkernes pAstand vil sAledes bli a ta lil folge.)>
I byrettens domsslutninp; het det: tl' Kristiania Br/dfabrik A/S kjennes berettiget til tor sine, i konditoriet beskjeftigede konditorsvenl^er, A anrende ukentlig ordinar arbeidstid av 4E timer eksklusive spisepause.
t [arf-.P. Nordby kjennes berettiget til for sine, i ttonditoriet bcskjeftigede kondiforsvenner fl an- v.ende rrkentlig ordineer arbeidstid av 48 arbeids- ttntcr cksklusive spiseparrse.
3' Erstatning for saksomkostninger id/mmes ikke.>>
boldtt lrg,,,rnrrslet[en i clet vesentligtr tiltrldtt' v'rtlelts rlornsgrurrner. og strrdl'estet b1'rettens
dom, het det videre i lagmannsrettens premisser:
-<<I-agmannsretten antar at lov om indskrankning af arbeidstiden i bakerierne av 24. april 1906, mA forsties slik at den utelukkende regulerer arbeidstiden for personer som er sysselsatt i bakerivirksomhet, dog uten hensyn til om denne virksomhet drives av egentlige bakerier, hoteller, bevertningsetablissemen- ter eller konditorier, jfr. lovens S 6. I det forelig- gende tilfelle er partene enig om at konditorsvennene ikke utf@rer wienerbrldtilvirkning eller andre gj@re- mil som det kan vere sp@rsmil om A karakteiisere som bakerivirksomhet. Det er nok sfl at formuleringen i lovens overskrift og i dens $ 2 (uttrykket <<sine i bageriet beskjeftigede folk>) rent sprflklig kan synes I omfatte arbeid som utflres i bakerilokalene ogsA av personer som ikke er bakere, sAsom rengj/- ringshjelp, reparasjonspersonspersonell, konditorer m. m. Lagmannsretten antar allikevel at det ikke er naturlig eller rimelig i lese loven pfl denne m&te og at en slik fortolkning i alle fall vil vrere i strid med lovens forutsetninger.
En nevner i denne sammenheng at en finner at en gjennomgAelse av lovens tilblivelseshistorie, slik den fremgAr av stortingsdokumenter, st@tter lagmanns- rettens lovforstAelse. SAledes hadde den eldre bakeriarbeidslov av 17. juni 1885 nr. 1, istedet for uttrt,kket << sine i bagerier beskjaftigede folk>>, uttrykket <sinc ved Bageriet beskjreftigede Folk>, som tvdeligere viste at det var virksomheten, ikke lokalitetene det var tale om, Den endrede preposisjon kom inn i bakcriarbeidsloven av 14. juli 1894 nr. 5, i forbindelse med et endringsforslag fra bakersvennene, uten at det er noe som tyder pi at man tilla denne side av endringen noen realitet eller overhodet var oppmerksom pi den. En viser ogsi til Ot. innst. LI for 1894, hvor komiteen pfl side 13 spesielt omhandler <Konditorier og Bagerier som drives under ett eller i hvert fall av samme bager>>. I tilknytning hertil sier komiteen pfl side 16 til 17 bl. a.: <<Som under den almindeIige [Iotivering anf/rt, finder imidlertid Komiteen at Konditoriene av Grunde som der n&rmere anfflres, ikke b@r drages ind under nrerr,rcrende Lov, uden forsaavidt som der i disse drives Bagerivirksomhed, og da kuns for dennes Vedkommende.>>
Den foreliggende rettspraksis hviler sAvidt skjl,nnes, tydelig pA den fomtsetning at det er virksomhetens art, ikke de lokaliteter den drives i, som er avgj@rende for om lovens arbeidstidsbestemmelser kommer til anvcndelsc, jfr. dc dommer som er nevnt av byretten,
Det er forstAelig om en konditorsvenn som utf/rer cn vesentlig del av sitt arbeide i et bakerilokale, med rlc ulemper, srerlig av temperaturmessig art, som dette medf0rer, f/ler det urimelig fl mAtte arbeide lenger for & oppni samme betaling som bakerne pA samme arbeidsplass. Men noen st/tte i loven om indskrrenkning av arbeidstiden i bakerierne har han, sAvidt skjdnnes, ikke. Som nevnt har Brldfabrikenantagelig ut fra de billighetshensyn som gjpr seg gjeldendefrivillig innr@mmet en konditorsvenn som har a I t sitt arbeidc i bakerilokalet, samme arbeidstid soni bakerne.>>
Sverigcsgt. l5 Oslo
Mottar all sLags
Sp esia lif c f .'
Tclefon: 580055
vask
0slo Papirindustri A.s
I GR@NNEGATE 21 - OSLO
Centralbord 69 32 90
POSEFABRIKK
PAPIR EN GROS
TRYI(I{ERI
BOKBINDERI
QroB4!s
e,
CHEM.IAI'oRAroRruM sLo
Centralbord 68 34 71 - Telegr.adr. <Stormlabor> BakeriartiklerSpesialitet: Essenser
Vi anbefaler idag: Krempulver ekstra kvalitet
Notteolj epasta - Ren naturvare Krydderier
Ssren IsvalO
I9O6
RADHUSGATEN 4, OSLO
TELEFON 420128 , 4t4282
Spesialf orretning en gros for bakerier og conditorier:
Kolonial en gros
Kryddermolle
Kemisk laboratorium
Verktoy etc.
Alle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og undcrfyrtc.
Baker, og Konditorovner.
T) arn eiirtette zB,nzn, 6e.ste. zerthme. /
(Til oppklebning p<i kokebrikker etc.)
JOHAN MICHELET A.S'Tromsost 5b,
osro
GRUNNLAGT 1924
Mdnedens rim:
Skal brsdel bli prima og kaken herlig, er fttihca€l ", &n*6 helt uunvartis. ll at
537778Best.tlf. 533196Sentr.b.
,^"mhl liier l--, ITitl ,iesket inptr.ning iLiio1 mentliummer'oi er som serverte lar vannglass ditoriet ingen inn peratur medforer at det gjelder til turen delindustrien. for mer hviten samrnen i en der, kingen men seres eggepulver. oPpbevares t torre, tig eller aY skallet rn{ I.porene skyttelseshinne, lett men Sienstander. c$get Illede -.Kontroll llttS' tkke skall
1,ol*"u.tig u(Jer
Hva vi bor vite om egg
Forlsellelsc fra foruigc nummer
Konservering av egg for hakeri- og konditori,^"mhl hor derfor fortrinnsvis skje i vannglass liier garantol. Storsteparten av de konserverte l--, som finnes i handelen, er imidlertid konserITitl xutt Dette foregflr pA den maten at 1 kg ,iesket kalk hlandes med 10 kg vann, hvilken inptr.ning sEr slAes over eggene. Til kalkkonseriLiio1 nu bare ant'endes trekjoreler eller sementliummer'lrscl konsen'ering av egg mi det noye passes oi at eggene er fri for sprekker og ogsfl ellers er forsteklasses vare. De mfl ogsfi vrere sA ferske som mulig'
Arsaken til at det fr.rrst og fremst er halkkonserverte egg som omsettes er den at disse lcttere lar seg tatke far de selges. Egg oppbevart pfi vannglass er meget vanskelige A ffi rene. I konditoriet eller bakeriet spiller det jo imidlertid ingen rolle om eg€{ene er rene eller ikke.
Kjolelagrede egg settes uten forbehandlinp; inn pf, kjolelager og oppbevares under en ternperatur av plttss 1 grad. 1)enne lagringsnrfite medforer at eggene holder seg ganske lenge uten at kvaliteten forringcs nclnelcrdig. OgsA nAr det gjelder lagring a\- eggenc pi denne miten gjelder det at man barc setter friskc og rene egg til oppbevaring. Det cr meget vilitig at temperaturen holdes jevn.
Frosrrc egg anvendes ofte innen narir-rgsmiddelindustrien. Fremgangsmirten ved dcnne forrn for oppber,aring atskiller seg fra dc andre former led at cggeskallet forst fjerncs hr-orcttcr hviten og plommenenten hver for seg cller samrnenfylles pfl llutter som forst plaseres i en hurtigfryser som holder ca. 15 minus-grader, og deretter lag4res i seks kuldegrader.
Tsrkede egg finnes i form av egg-pulver. Torkingen skjer etterat skallet er fjernet og plommen og hviten atskilt. Etter torkingen pulveriseres massen. Av ctt egg firr man ca. 10 gram eggepulver.
Flgtende egg hestAr ar' plornme ellcr hr.ite som oPpbevares i frossen tilstand.
Oppbeuaring au egg i fersk tilstand bor skje t torre, men luftige og svale lokaler. Det er viktig 6r pfrse at temperaturen hverken blir for hoy eller for la'r'. Kulden kan forflrsake sprengning aY eggeskallet, varme at det som er innenfor skallet tsrker inn.
Ferske egg som skal opllbevares i lengre tid rn{ ikke torkes av. i alle fall ikke med vAt klut. I.porene i skallet finnes clet nemlig en tynn beskyttelseshinne, om rnan sfl kan si,-tg denne har lett for A bli odelagt.
Ferske egg bor heller ikke oltpbevares sanlmen med eller i naerheten av sterkt luktende Sienstander. som for eksempel fisk, lol;. e. L c$get har nemlig meget lett for A ta til seg fremIllede Iukter.
-.Kontroll au egg skjer best ved gjennomlysllttS' Selv denne fremgangsrnfltc cr irnidlerticl tkke 100 fl sikker, da iyhke eller sterkt hrune skall ofte har vist ."g e vrcre til hinder for en 1,ol*"u.tig gjennornly:sning. Gjennornlysningen u(Jer i et lrppartt trvor egget holrlcs o1r1r rnot err
sterk lampe. Ser man da plommen avtegne scg klart mot skallet samtidig som eggehviten virker klar og er fri for priklier eller flekker, er egget i de aller fleste tilfeller feilfritt.
En gammel mAte i prove et eggs beskaffenhet pi er den sflkalte vannproven. Denne gir ut pA at egget Iegges i en skfll rned vann. Flyter egget er det gammelt, synker det til bunns er det ferskt.
Ved 6 riste pA egget kan rnan ogs6r f6r et inntrykk av om det er gammelt eller ikke. Horer man at det skvalper inne i egget cr det gammclt. Da har nemlig en del av vanninnholdet fordunstet.
Begge disse siste mfrter A prove egget pA er imidlertid ikke anbefalelsesverdige. For det fsrste er de ikke helt pAlitelige, dessuten kan de ofte skade egget. Vannprrzven odelegger beskyttelseshinnen i skallet og rystingen innvirker pi plommehinnen slik at plommen og hviten forener seg inne i egget.
Visping aD egg bor ikke skje i aluminium - eller fortinnede kjoreler. De syrer som utloses ar, metallene innvirker pA eggehvitens cvne til i stilne slik at den har vanskeligere for ir anta den konsistens man vil ha. 'l'il vispingen bor ogsA helst benyttes stAlvisp.
Kjorelet hvor vispingen finner stecl mA r':rre fullstendig fritt for fettrester. Fettet virkcr nemlig ogsA hemmende pA hvitens evne til A stivne. Likeledes mA man r,rere forsiktig nflr rnan skiller ad hviten og plommen slik at ikke noe av plommen frelger med i den hviten sorn skal brulies til pisking. Plommen virker ogsi hemmende pfl hvitens evne til i hli stir'.
Skilling au plomme ogJ huite kan bare skje i dc tilfeller hvor egget er fullstendig uskadet, bctingelsen er nemlig at plommen og hviten ligger atskilt inne i egget.
NAr man skal skille plommen fra hvitcn bsr dette foretas over en liten skAl eller et fat. Altsfi ikke over det kjorelet hvor man allerede pA forhind har eggehvite. Dette har to irsaker, dels skal man aldri benytte hvite som det .er komrnet plomme i, dels vet man aldri pi forhind om egget er absolutt friskt. FAr rnan hvite ellcr plomme fra et skjemt egg i den friske satsen, kan det hele like gjerne kastes. Skaden lar seg ikke reparere igjen.
Diuerse om egg:
Under lagring oker ofte lanninnholdet i plommen p.g.a. at vann fra hviten trenger inn i den.
.Io hoyere temperatur eggene er lagrct under, desto fortere finner denne vannoverforing stcd.
Sflvel hvite som plomme tar skade av dette.
Egg er meget omtfllelige overfor fuktighet og tar hurtig skade av denne.
Iin plomme fra et gammelt egg vil vise seg storre i omfang om man legger den pA et fat, enn en plomme fra et nylagt egg, som cr konveks eller rund.
En plomme kan ofte smakc gammelt. Dettc kommer av at enzymer i egget har forirsaket en kjemisk nedhryting av fettet i plommen som derved f&r en viss harsk smak.
l'orls. ncdersl side 104
OKI KARDEMOMME.AROMA
Garantert fremstilt au ekte kardemomme olje
Oslo Ki:#nh:" lndustri
TLF.: SENTR.B 333834
eS ec,c eci ngens meto dilzlz lc3. vrremqTla
Otn ci seruere eller <<bare d stille f rem>.
Det finnes en gammel og spahefull historie i hvilken en ung pike fra landet fflr plass hos en familie i byen. IIn av hennes hovedoppgaver er i servere familiens medlemmer ved mflltidene. Hun hadde ingen erfaring i fl servere, og da husmor{fr skulle gi henne en rask innforing i det mest elementalre, uthrot piken:
- Hjemme hos <lss serverte vi ikke vi satte bare maten frem.
Denne lillc historie er tneget illustrerende som innledning til en artikliel som denne, om serveringens metodikk. Den illustrcrer nemlig bedre enn 1000 ord den store forskjell det er mellom de to fremgangsm6rtene: <<A servere> og 5r <bare sette frem>. Det er to hoyst forskjellige ting, og er av sfl stor betydning for en bedrift at de uten tvil vil kunne bety <liv eller dod> for bedriften. En bedrift hvor det virkelig serveres, har alle muligheter for 5r vinne popularitet og ni en stnrst mulig omsetning, mens en bedrift hvor man noyer seg med <bare A sette frem>, er dsmt til i avgA ved en langsom dsd. I en bedrift av sistnevnte slag trives ikke gjesten. Han kommer en gang, men aldri mer.
Det er derfor av stor betydning at man i en serveringsbedrift er oppmerksom pfl forskjellen mellom disse to serveringstyper.
Ordet servere komer av det latinske (servus>) som betyr tjener, og i dette ordet ligger helc hemmeligheten med en god scrvering gjemt.
Gjesten mri triues.
En av serveringens hovedoppgaver er i fir gjesten til fl trivesselvfolgelig forutsatt at innehaveren av serveringsstedet er interessert i 6 drive sin bedrift stadig fremover.
En av de fremste miter i ffl en gjest til A trives pA er ikke bare i gi ham det han bestiller, men fl gi ham dette pfl en slik mAte at han f&r lyst til fi komme igjen. r
Ingen konditor har Srpnet sin forretning bare for A betjene hunder som han aldri fir se mer enn 6n gang. Det er vel og bra med strokunder ogs&, men enhver innehaver av et serveringssted har selvfolgelig som mirl etterhvert i skaffe seg kunder som kommer igjen gang etter gang, sflkalte stamkunder.
Eggehvitens farge forandres ved langvarig lagring. Den blir gul, gulgronn og ogsA ofte rosa. Dessuten blir den kornet og har lett for fl falle sammen.
Men om alle barer i seg en slik drom, er det
dessverre de frcrreste som er klar over at de ikks kan realisere denne drommen ved bare fr la det shure og gA, at det m.a.o. kreves noe av dem. Og her er vi igjen tilbake ved innledningen. Det viktigste man kan gjore nfir det gjelder { sikre seg suksess i denne bransjen, er fl stadig passe p6r at gjestene trives, og det forste budet her er at man virkelig beflitter seg pi A servere gjesten sti til tjeneste, og ihke bare stiller frem varene sine for ham.
Iluorledes blir gjesten tatt imot?
Hvorledcs tar De imot Deres gjester, eller hvilhe instrukser har De gitt Deres personale nflr det gjelder denne viktige del av forretnings. forselen ?
Vanligvis gjor man den erf aring at dette sporsmfll ikke er levnet noen oppmerksomhet i det hele tatt. Gjesten kommer inn i lokalet, ser seg omkring og plasercr seg pA den forste og beste plass han finner. Personalet levner ham ingen oppmerksomhet i det hele tatt. Forst etter at han har sunket ned ved et bord gAr serverings' damen bort til ham og spor hva han onsker. Det hender ikke sjelden at serveringsdamen forst vcd samme anlcdning tommer askebegeret etter den forrige gjesten, borster smulene av duken og glatter litt pi den.
Tror De med h6nden pi hjertet at noen gjest foler trivsel ved en slih mottakelse? Nei, men iklic desto mindre blir gjesten mottatt nettopp pi denne mflten i minst 90 av 100 tilfelle.
Forst og fremst mi det understrekes at et bord selvfolgelig ikke mfi ryddiggiares etter aL gjesten har plasert seg ved det. Bordet skal l'e're i orden n&r gjesten setter seg.
Serveringspersonalet mi gis instruks om ii ta seg av bordet s6r snart det er blitt ledig' I rushtiden kan dette selvfolgelig by pi visse vanslie" ligheter, idet det kan vise seg uoverkommelig for serveringspersonalet b&de fl ta seg av bestillin' gene ved disken og ryddiggjoringen av bordenc' Botemicllet mot dette er imidlertid enkelt nolt: Under rushet gir man en spesiell av serverin$s' damene i oppgave A bare ta seg av bordene. Der' ved vinner man ogsA den fordel at serverirr$s' personalet blir i s[and til i utfore et betydeli9 bedre serveringsarbeide, r'ed siden av at de o$sa faktisk ff,r utiettet mer. Den lille spesialiserin9 man har oppnfldd pfi denne mAten innebrerer t virheligheten e.t tuJ;o.ralisering av arbeidet solx betyr mer "rr, -nn ved forsie oyekast skulre tro. Og bortsett fra den fahtiske vinning en s.lln spesialisering vil kunne medfsre for konditorteL Forts. s' 106
lEffiYlr:i& J : L. F "Sd:!Lhi6. r
Selskapets midtpunkt . . . .
flan er den fsdte kavaler. Selv holder han seg diskret i bakgrunnen nir hans hvite dame utfolder sitt beromte selskapstalent. Han har god grunn til i vare stolt, for han har skapt henne si i si fra bunnen av. Men hun har selv insistert pi Vaksdal hvetemel som folgesvenn, og han har foyet henne. For med sin innsikt vet han at bare et mel med virkelig dametekke lar hennes lette ynde komme til sin rett.
SERVERINGENS I{ETODIKK Forts. fra s. 104. betyr den altsA forst og fremst en storre service overfor kundene.
Hva mottakelsen av kunden for ovrig anger, m& det ikke glemmes at det er gjesten som skal snskes velkommen til konditoriet, og altsA ikke gjesten som skal mfltte hilse fsrst.
Personalet bor instrueres om A hilse pA en gjest med engang denne kommer inn i lokalet. Dessuten skal han tas hAnd om sfl fort rid er. Dette gjelder ikl<e bare nye gjester, men ogsA stamgjestene. Mellom rushtidene, nflr serveringspersonalet eventuelt mfltte ha tid til fi ta en pust i bakken, skal dette gjores pA et sted hvor gjestene ikke kan se dem. Serveringspersonalet skulle fremfor alt ikke fA lov til A sette seg ned i lokaletdet er en gamrnel og god regel som det imidlertid syndes altfor meget mot. Man misunner ikke personalet en sikkert velfortjent hvil om frtan er strikse pA dette punkt. Hva per-
sonalet angAr hurde det ogsA for dern smake bedre 5 kunne strel<.ke ltA bena i et rom bak selve serveringslokalet. Nflr en gjest kommer inn i lokalet er det flere ting man bor passe pA: at serveringspersonalet ikke sitter i lokalet, at serveringspersonalet ikke stAr og henger over en avis, at ikke de av personalet som mAtte vrcre arbeidsledig i oyeblikket farer en for hoylydt konversasjon seg imellom, at ikke personalet kommer med meningsytringer om gjester i andres gjesters pAhor, at ingen av personalet farer private telefonsamtaler mens gjester venter pfl A bli servert. NAr gjesten kommer inn i lokalet er det om A gjore at han il<ke motes av inntrykket av at serveringspersonalet ikke har noe A giore. Men han mA heller ikke utsettes for folelsen av at konditoriet har sA meget A gjore at det ikke er noen som har tid til overs for ham.
ft.}tfr"frec og fruLLtogfrolzec
Ikke noe annet bakr-erk er sa pent og tiltalende som fruktkalien med dens naturlige farger og et krystallklart, gjennomsiktig overtrekk. Det vil si hvis man forstAr i arrangere fruktene riktig og det ikke skorter pfi smak. Fruktene kan man alltid arrangere pA et underlag av mordeig og eventuelt forbedre dem med mellomleg6; av skiver av lagkakemassc og fylling som svarer til fruktene.
r\v erfaring vet vi at rnordeigsbunnene har lett for A hli for ful;.tige. Dette kan i noen grari forhindres ved at man smorer kakene med sjo- kolade far de fylles.
Den ytre form kan vrcre hoyst forskjellig. Mest benyttet er den runde, flate form med pAsatt rand. Vil man bake kaken i ett stykke, kan man anskaffe seg jernringer ca. l-2 cm. hoye. Ringene settes pA plater og fores med et noe storre utstukket stykke mordeig. Det gAr fort o6; kakene blir rneget pene pfl denne mAten.
\Ied fremstilling av fruhtkaker benyttes ogsA ofte koniske, takkede blikkformer. Bunnene pA disse har imidlertid lett for A gn i stykker, og da de ikke er flate nok har fruktene vanskelig for fl komme til sin fulle rett. Ogsfl skipsformer anvendes ofte. I)isse egner seg imidlertid ikke alltid lil<e godt til alle slags frukter. En annen form er firkantete kaker. Man skjrcrer ut av cn mordeiglate ca. 10 cm Iange og 5 crn brede styk- ker som forsynes med rand og bakes pfl denne mflte. Til utskjreringen benyttes et takket deig- hjul. PA et underlag som dette er det lett ir arrangere alle slags frukter. Iltter at de kalde Pomosin-geleer er kommet pfl markedet har fruktkaken f&tt sin renessanse. Til tross for at denne gel6 er krystallhlar og antar enhver farge, er den Iett 6 dekke med. Disse dekke- geleer er visstnok temmelig sukkerholdige, men ved tilstrekkelig tilsetting av syre kan de gjores meget pikante o6; smaken er lett f, avstemme etter fruktene som benyttes. Ifn srcrlig fin smak fremkommer hvis man erstatter 15 7o av vannet med en litt bitter epler,in. N,Iarr rni ikke bruke ster-
kere tilsetting da gelden ellers vil geldrere for tidlig p.g.a. syren i vinen. Den hyppigst forekommende form for dekning er i legge de godt avdryppede frukter pfl mordeigsunderlagene op; deretter pAfore gel6en med en pensel eller skje for den stivner. PA denne mflte blir fruktene sfl fl si bare glasert. Det finnes imidlertid ogsA en annen utmerket mAte fl fremstille fruktkaker pfl. Man stikker ut rnrzrdeigsbunner med relativt stor diameter og pfl disse settes, pfl den ytterste randen, en kant av mordeig. Etter stekingen setter man en passende blikkrand innenfor kanten. Innenfor denne ring igjen Iegger man sfl de godt avdryppede frukter, helst slik at de blir liggende si flatt som mulig. Over dette igjen helles sfr geleen, som ikl(e engang behsver 5r vrere temperert, men den helles ikke hoyere enn at den sflvidt dekker fruktene. Nflr gelden er stivnet skjeres ringen ut med en smal, spiss kniv som forst dyppes i varmt r,ann. I.'ruktkaker og fruktlagkaker som er fremstilt pfl denne mAten tar seg ualminnelig godt ut med de pent arrangerte fruktene.
Det er alminnelig kjent at fruktkaker smaher godt med et passende kremunderlag. Et slikt kan utmerket godt anvendes i kaker som er gelert i ring. Kremen fylles i ringene i forveien. Fruktene legges oppi og overhelles med gel6en. PA denne mflte oppnAr man velsmakende og pent utseende sammensetninger.
En fruktkakes utseende avhenp;er fsrst og fremst av mflten fruktene arrangeres pA. Det er like galt 6r bare stro dem tilfeldig utover kaken som A legge dem pfl i for blot tilstand. Selvfslgelig sl<al de vare sA blote at de smaker godt, men det er meget viktig at de ikke er blotere enn at de har beholdt formen og tar seg godt ut. Man kan velge enten man ville legge dem flatt eller hvelvet. Hva man bestemmer seg for her er avhengig av utsalgsprisen og selvfolgelig ogsA i noen grad underlagets form. Pfl en flat l<ake vil tlet va,re naturlig i legge l'ruktene flatt.
1 sftipsformer og pA smi takl<ede kaker kreves det topper. Den ovenfor omtalte firl;antete form krever ogsi som regel et flatt pAlegg, men ogsi her kan man oppnfl en god effekt rned trinnvis pAlegning -noe som ikke lar seg gjore ved iunde f ormer. NIan kan for eksempel stable eplesnitter og snitter av mandariner, appelsiner, bananer o.s.v. Mange frukter er man nodt til 5 stable, f. eks. stikkelsbrcr, kirsebar og smA jordbpr. Iiakene mfl i sfl fall ikke vrere for store. Hvorfor ser man egentlig aldri fruktkaker i oval form? Man kan vrere sikker pfl at de vil ta seg utmerket ut da fruktene er lettere fl arrangere pA et slikt underlag enn pfl et helt rundt.
Da man med et kremunderlag under fruktene forho;,er smaken og forbedrer utseendet, lonner det seg 6r tenke denne siden ved saken litt noyere igjennom. Det er to veier man her kan folge, men det mA understrekes at det som underlag eller tilsetting i si fall bare kan vrere tale om ekte krem som er gel6rt med en svak tilsetting av gelatine. For det forste kan man fylle ut de stekte former lett hvelvet med kremen, og ennfl for denne er stiv, belegge den med kompotfrukter. NAr det hele sA overdekkes med Pomosingel6 vil man ha et forsteklasses og tiltalende produkt. Flstekremen skal i smak tilsvare de pfllagte f rukter. Til en vaniljekrem setter man gjerne til en liten bismak med alkohol, hvilket forhoyer den samlede virkning.
Godt hindverk beskytter av samfunnets verdier
Rektor Jacob Tostrup Prgtz' tale <til hflndverkets pris>> under svennefesten i Oslo rAdhus 7. mai var en varm hyldest til vf,re gamle hflndverkstradisjoner og en instruktiv introduksjon til vflrt moderne hflndverk.
Perspektivet bahover er det beste, nflr det gjelder formsprAk og skapende evner, uttalte rektor Prytz bl. a. -- Byhflndverket har ogs& etter vflre okonomiske forhold, utmerkede tradisjoner som markerer seg fordelaktig og til dels glimrende, ogsfl pi grunn av de impulser s,om er mottatt gjennom vflr fantasifulle folkekunst, helt fra vflre ypperlige vihingetids- og middelaldertradisj oner.
\rerktoy og maskiner har alltid bare vert et middel til fremstilling, en hjelp for hflndverkeren, som mA planlegge utforelsen slik at han oppnAr hva han onsker, ogsA ved maskinenes hjelp. Han mA samtidig sorge for at formene er tjenlige og holder mAl i utforelsen av alle detaljer, at formene blir bedre, ikke dflrligere i kvalitet. ftrer vil jeg understreke at hflndverkernes moral er hoy, man Iigger ikke under for fris-
telsen til A gjore formene kvalitativt dArligere for & produsere billig. Man kan ta sikte pl en okonomisk fremstilling, men ikhe pA bekostning av materialets krav.
Det er hindverkerne som skal ta vare pA materialverdiene, okonomisere med dem og beskytte dem gjennom utforelsen av sitt h&ndverk. Det gode hAndverk er en beskytter av samfunnets verdier. De unge hAndverkere mA forstA de sosiale forhold vi lever under, de krav tiden og utviklingen medforer av ny teknikk og nye idealer med hensyn til livsformer. Det vil influere pi deres egen produksjon, de nye former som skal vrere et ledd i helheten.
Det tradisjonelle seremoniell preget svennefesten. Ordforer Rolf Stranger onsl<et velkommen og glassmester Bjorn Winther-Larsen flpnet laden. Etter en kort tale av skreddermester Helge Ormestad, OHIF's formann, besteg rektor Prytz podiet.
Byfoged Johannes Danneuig utdelte sS 300 svennebrev og hindtrykk til de unge, og skreddermester Helge Ormestad overrakte OHIF's svenneprovemedal je til bl. a. konditor Egil Gjengedal.
Gode rAd for god iskrem
Issesongen stflr igjen for doren, og den konditor som fryser sin is selv har mange ting A ta hensyn til under fremstillingen, og bor vrere oppmerksom pfl de mange finesser som finnes for fl fA isen best mulig. Bl. a. hor han r,ite
at den melk eller flote som skal brukes ikke fflr lov til i stA i tillukkede kjoreler i lengre tid. at all fruktis for frysing bor finsiles. Hakket frukt, som f. eks. ananas, tilsettes etter silingen.
at ananas-, aprikos-, bringebrcr-, sitron- og ap: pelsinis smaker bedre hvis man tilsetter en smule vanilje.
at fruktis heller bor farges for lite enn for meget.
at at at at at
det til flsteis bare bsr brukes ferske egg. man bor tilsette litt eggehviteskum i sitronog appelsinis Iike for sluttfrysingen.
ispulveret bor vrere opplost og helt utrsrt nAr man blandet det i massen.
mandarin-, sitron- og appelsinskall bor ligge en time i tynn sukkeropplosning for A gi den snskede smaken pi isen.
kulden under frysingen bl. a. bar avpasses etter isens suhkergehalt. Jo mer sukker, desto kaldere, og omvendt.
{grLtufrn LondrLociec on dnnu etd,ste,?
Iln spesiell svakhet for sotsaker er ikke bare en tyrkisk seregenhet, men noe man kan finne hos alle islamske folkeslag. Nflr en europeer drikker sin fsrste <ekte tyrkiske>, d.v.s. en blanding av like deler kaffe og sukker, hender det noh at han kommer til at man her kanskje holder litt for meget pi det sote. Det samme kan man ogsA si om nesten alle kaker tyrkerne lager, og en ekte tyrkisk kake vil ikke vi europeere kunne nyte annet enn i sm6 porsjoner. Dette forhindrer allikevel ikke at tyrkeren regnes som den egentlige <oppfinner> av konditoriet, og lenge for det ble etablert konditorier i \['ien, hvorfra nrcringen bredte seg utover i resten av Europa, satt tyrkerne i Istanbul og Basra og not sine sotrker. Og dette i kolossale mengder I
Man kan forstA at andrc <<sote> folkeslag rundt Middelhavet snart tok etter tyrkerne. Fremstillingen av sterkt sukrede og holdbare kaker, sorn nA er en spansk og ogsfl italiensk spesialitet. starrmer uten tvil fra 'Iyrkia. @sterrikerne og str)anjolene fikk ogs6 anledning til fi nyte godt av de kunnskaper ,og den erfaring tyrkernes <<sote kunst> bygget p6r under tyrkernes ohkupasjon av de respektive land. Spanjolene lrcrte seg de tyrkiske hemmeligheter pfl dette omrfidet i lopet av den lange tiden tyrkerne holdt orntrent 2/s at, landet besatt, og osterrikerne da tyrkerne i slutten av 1600-tallet hadde beleiret Wien og det lyktes osterrikerne A tvinge tyrkishe fanger til fl rope de godt bevarte resepter og arbeidsbeskrivelser fra feltkjokkenets honditoravdeling.
Ilt overblikk over tyrl<isk konditorkunst gir historiekunnskaper i <den sote kunst> og fremstilling av holdbare sotsal<er. NBr som for er Istanbul, og da srerlig den europeiske forstaden Pera, et konditorenes paradis. For krigen haddc man regnet ut at hver eneste innbygger i den tyrkiske hovedstaden fortatrte rninst to kilo kake pr. mAned, og dette gjelder den dag i dag. Selv i den nye hovedstaden Ankara er det blitt ipnet et utall konditorier. Da byen ble bygget for omtrent 30 frr siden, ble det lagt stor vekt pi at byen skulle fA en tilstrekhelig forsyning av sote saker. Tyrkeren kan ganske enkelt ikke arbeide uten sine sotsaker. Denne forkjrcrlighet for konditoriet og sterkt sukrede saker, kan man ogsi finne hos wienerne, som henlegger en stor del av sitt arbeid og sin fritid til konditoriene (f. eks. konferanser, selsliapelige sammenkomster, hobbyvirksomhet o.s.v.), men tyrkerne overgflr selv wienerne. De tilbringer nrermere /4 av dagen i konditoriene og fortrerer kaker og kaffe i slike kvanta at man kan undre seg over hvorledes skonomien kan klare dette. De tvrkiske produkter er nemlig langt fra billige.
'fyrkeren renonserer heller p& enhver komfort i hjemm'et sitt, til og med mAltidene, enn han avstir fra sitt daglige konditoribesok. Den tyr- kiske korrditor har det bedre enn sine kolleger 1-rA en vestligere hretldegrad 1rfi rlen rniten :rt harr
allerede kort etter flpningen ar, konditoriet sitt kan regne med en fast kundekrets. Det er ikke umulig for ham i beregne temmelig noyaktig hvor meget han vil homme til fl omsette de forskjellige dager, noe som selvfolgelig betyr at svinnet kan reduseres til et minimum. Derfor horer 'de tyrkisl<e konditorer til blant landets beste skattebetalere, o€{ man kan lett forestille seg at myndighetene av den grunn tar visse hensyn til dem.
Bl. a. viser dette seg ofte ved at nye konditoriersarskilt nir konditorer fra storre byer Apner filialer i drabantbyene eller forsteder i sterk vekstikke sjelden fir skattelettelser og tilskudd i forskjellig form. Marshall-hjelpen, som ogsfl Tyrkia not godt av, fsrte med seg at det overalt i landet, men srerlig i Anatolien, lol<ste opll store industrisentra.I disse ble det fort nodvendig & skaffe den nye befolkningen som vokste opp omkring virksomhetene, adgang til konditorier.
Selv orn det under krigen og den forste etterkrigstidcn ble lagt ned mellom 60 og 70 konditorier av det gamle slaget (i landet som helhet), er det i de siste ti Ar grodd opp minst like mange nye konditorier. Tyrkia er et av de land i verden som har flest konditorier.
I)ct var ikke til A unngA at tyrkernes dyktighet n&r det gjaldt fremstilling av sotsaker, mfltte bli kjent i Europa. Vi vet jo at <tyrkisk honning>, <<tyrkisli kake>> og <Turkstrietzel> allerede var kjent for over 200 Ar siden. Men i Europa var man ikke fornoyd bare med fl etterligne de tyrkiske produkter, men henvendte seg direkte til tyrkiske fagfolk for A etablere en mer direkte kontakt. Disse henvendelser skjedde forst og fremst fra de mange hoff-konditorier i Europas forskjellige smAstater.
Tyrkia har i dag cn imponerende produksjon av holdbare sotsalier for eksport, som det gjores alt for A hjelpe frem. Man har tatt ,ekse,mpel av d,en enp;elske eksportstimuleringsplan, og har tatt kontakt med konditorenes og nreringsmiddelfabrikantenes forskjellige organisasjoner i en rekke land. Man kan altsA med andre ord regne med at tyrkiske spesialiteter for eller senere vil tlukke opp ogs6 her i \rest-Ilurol a.
dlT,Ll, 6[,"6"
Med sommeren og varmen kommer behovet for leskende og halde drikker, og det forste man da tenker pi er citrus-drikker, cola, brus o. a. kjente ting.
En annelr, om ikke sA kjent drikk, er milkshake. I andre land har den allerede nfldd fl bli et begrelr, nlens nlan her i Norge enni ikke ltar vennet seg til tirnken pf, lt rnelk, sal't og iskrerrt
Sjnna 9W
TOMTEGATEN2IB-OSIO
TELF.: SENTRALBORD
4t 47 06 - 4t 63 s6 - 427420
kan vrre en like forf riskende og clessuten ntv ring s rik leskedrikk.
Oppskriften og tilberedningen er enkel og liketil:
1. En fyller ca. 200 gram kald melk i mixerens beholder.
2. Saft eller brermasse etter behov. :1. l/12 eller 2/24 dls. Iiter iskrem.
4. Deretter plas,eres beholderen pi mixeren, og en lar det hele piskes til innholdet er riktig godt blandet og har fAtt en kremaktig konsistens.
5. Fylles sfl over i glass og serveres med sugeror og skje.
Resultatet er en friskende drikk. iskald, nrcringsrik og for-
Telegr. adr.: sSTAFETTT
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER
en gros.
\rariasjonsmulighetene er utallige alt etter hva man har til rAdighet og liker. For & nevne noen eksernpler:
Sjokolade milk-shake. Bringebar milk-shake.
Kirsebrer rnilk-shake. Appelsin milk-shake.
Disse typene har vist seg e vere meget populrcre, ikke minst blant kjopere i de yngre frrsklasser. De egner seg ogs6r utmerhet som drikke ved siden av sme lunsjr.etter og kan lages hjemme pir kjokkenet sir vel som pi is- eller melkebar. Istedet for en <<mixer>> kan man i s& fall bruke mixmasteren eller ganske enkelt en hjulvisp.
dmd ca| og oLnL
Hua kommer det aD
nAr massene under bakeprosessen blir gronne? Det er enten fordi ovnen har vrert for kald, massen inneholder for meget bakepulver eller for vannholdig smor, eller det kan skyldes at pulveret eller melet ikke har vrert helt trzrt.
n6rr nugatmasse blir harsk? Arsaken til dette er at den har vert lagret for varmt. Nugatmasse mfl alltid oppbevares kaldt og tort.
nflr krokan kreperer? Det er fordi mandlene blandes for tidlig med det smeltede suhker, eller fordi de har vrert for fuktige. Mandler til krokan mfl vare absolutt torre. Det beste er 6r riste dern like fsr innblandingen.
. nllr vannbakkels under bakningen har fAtt s{kalt glatt topp eller er blitt hule under? Ovnen er for varm, det er forklaringen. Allikevel karr man oppne fsrsteklasses vannbakkels hvis man bare holder massen blstere enn vanlig.
. nfrr marsipanmassen begynner €r mugne? Det er fordi den er blitt lagret for fuktig eller har vmrt for svakt avristet.
nflr fruktkaker med hovlede mandler allerede samme eller neste dag smaker harskt? Grunnen er at man har strsdd pA uristede mancl-
ler fsr bakningen. Fruktsyrenserlig i sterkt syreholdig fruktgjor fort 16r mandler harske. Dette skjer ikke hvis man anvender hovlede og lettristede mandler, og stror disse pA forst etter bakningen.
. nAr krokan smaker harskt? Det er fordi platen som krokanen blir rullet pA, har vrert smurt rned fettstoff (smult, olje, smor, palmin osv.) istedenfor med kakaosmor. Den varme krokan utsver en viss virkning pfi fettsmoringen som fremkaller den harske smaken. Benytter man kakao,smsr risikerer man ikke noe slikt.
nAr makronene blir hule? Det er fordi det er blitt benyttet for meget eggehvite til makronene. Derved blir de nemlig for blote.
. nfrr kreuren fir en ekkel bismak? Det cr fordi man har satt til smaksessensen tnens kremen var varm. Dette mfl forst gjores nflr kremen er avkjolet eller helst kald.
Husk
blodkontingenfen 1957
t t
NS FOSFATBAKEPU LVER
Qufrrn* LroftLlren L
I de l2 irene jeg har r'rert trafikhonstabel har je,g ffltt servert de mest fantastiske unnskyldninger av folk sorn har overtrfidt trafikkreglene, men den historien en lastebilsjifrzr, som kjorer for et iskremfinna, nylig forsokte A sli i meg er likevel toppen.
Et sted hvor veien g&r snorrett flere hilometer, si jeg i speilet en stor lastebil som nrermet seg bakfra. Jeg passet pfl fl holde noyaktig den tillatte maksimalfart, men lastebilen vant stadig inn pfl meg. I minst g0 kilometers fart kom den kjorende like bak meg og skulle til fl passere.
Da sjiforen kom opp pfl siden av meg, oppdaget han at det var en patruljebil. Jeg s& han skvatt til, men si begynte han plutselig A gjore ivrige tegn til at jeg skulle stoppe. Jeg kjorte inn til veikanten og stanset, og han parkerte Iike bak meg. SA hoppet han ned fra forersetet og lop bort til meg. <<Bevaremegvel, mann,>> utbrot han, <det var litt av en jobb A ni deg igjen. Jeg har kjort etter deg minst femten l<ilometer. Det er si fantastisk varmt i dag at jeg trodde du ville sette pris pfl litt iskrem l>>
Jeg kunne simpelthen ikke fi rneg til i rapportere ham.
J. L. R. i <<Det Beste>>.
%.,lrnrmutec
Jeg skulle ha noen sigaretter til min tante.
Virginia?
Nei, Mathilde.
Staaanger
+
Jeg undrer om fru Svensson vil hjelpe oss med et bidrag til Alkoholistenes hvilehjem?
Ja, De kan ta Svensson.
+
Pappa, hvis du kj@per en IliI og kolliderer og bilen gAr i smAbiter, kan jeg fA signalhornet da?
Grunnlagt IB55 )et 6egte meLl +
+
<Det gj/r meg vondt, Jensen, A hgre at kona di er reist fra deg.>
<<4,>> sa Jensen, <<hun kunne da gj@re det som verre var.>)
<<Hva da, Jensen?>>
<<Hun kunne komme tilbake vel, tosken,>>
Hansen og Jensen sitter pfl sin stamkafd og tar noen runder. SA sier Jensen:
<NA tror jeg at vi skal lette litt pA oss, Hansen.>>
<<Kan vi stA, s[ blir vi sittende litt til, kan vi ikke sti, sA g&r vi.>> *
<<f)ette brevet er for tungt, De mA sette et frimerke til pi.>>
<Blir brevet noe lettere av det, da?>>