N C RSK ONDITORTID TI\D T
FAGSKR'FT FOR
NR.7
DEN AI.I,S'DIGE
JUU t954
AV INNHOLDET:
Se opp for konkurransen !
B/r konditoren Yaere psykolog?
Kostbar kaffe.
Til hflndverkets pris. Internationale Union der Konditorei.
Avgiften p& spisesjokolade og sukkervarer. Iskaffe.
Norge p& Kokekunstutstillingen i Bern. Konditorkurs p& Hamar.
Fersken A la Melba. Sukkervarebransjen fAr egen fagskole. SmAnytt.
Kakesmuler etc,
NORS K CONDTTORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John MOllhausen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redakt0r og forretningsflrer: overrettssakf/rer Hans Fr. Thue, Redaksjon og annonser: Colbjornsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Telegramadresse: Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri, Rldhusgt. 30, Oslo.
COND'TOR
30. ARGANG
6" OPP fo, 6ort
Som vi brakte en melding om i forrige nummer, har en av vflre storste nrcringsmiddelfabrikker for kort tid siden lansert et formkakepulver for hjemmebaking, og animerer ni stadig husmsdrene gjennom annonser i dagspressen til A bake selvikke lenger pfl god gammeldags man6r, men ved anvendelse av formkakepulveret som bare skal tilsettes vann, stekes 7+ time og sA er ferdig. Kanskje noen hver av oss er mest tilboyelig til fi smile av det hele og mene at nfir fsrst husmoren har gjort et forsok og hennes nysgjerrighet er tilfredsstillet, gAr hun tilbake til fl kjope sine formkaker igjen. Man skal ikke vrere for sikker p& det. Og man skal slett ikke undervurdere konkurransen fra nreringsmiddelfabrikkene. Vi ser jo i dag til stadighet hvorledes nreringsrniddelfabrikkene griper inn pri omrAder hvor honditoren for var ener&dende, og smfltt om senn, gjennom planmessig reklame og fordi deres produkter ofte er brukelige, stjeler kunder fra konditoren.
I krigs- og de nrermeste etterkrigsArene hadde ikke konditorene noen srcrlig grunn til fl frykte konkurranse. Problemet den gang var ikke i ffl avsatt produktene, men A skaffe rflvarer til A dekke behov og ettersporsel. Etter hvert som imidlertid rAstoff-tilgangen er blitt mer og mer normal igjen, og nyheter utenfra tillates fri import samtidig som ettersporselen etter konditorvarer og pengerikeligheten blant publikum synes A vrere p6r retur, er konkurransefaren dukket opp pfl ny.
Hva kan og bor man gjore for & mste denne konkurranse?
Forst og fremst er det viktig at man lar seg besjele av den innstilling at det som nyffer er & ta opp kampen og ikke fl resignere. Denne grunninnstilling er etter vflr mening nesten viktigst, for har man forst den, vil den diktere hvilke forholdsregler man bsr ta, hva man bsr konsentrere seg om fl rette pA eller i forbedre for fl bli konkurransedyktig o.s.v. Men denne innstilling alene er selvfolgelig ihke nok hvis man ikke samtidig er en dyktig hAndverker. Og man mA ogsA ha fantasi, stadig sske fl skape noe nytt, folge med tiden og alltid ha oynene oppe for nye muligheter.
Konditorene mi videre vite fl reklamere for sine varer, hver for seg -- og sammen. De bsr fremheve overfor publikum fordelene ved A llenytte konditorvarer fremfor fl sole selv, enten det er med ferdig tilmAlte eller andre rAstoffer. Og n6r alt kommer til alt, er det slett ikke sikkert at konditorvarene faller dyrere enn den masseproduserte artikkel industrien tilbyr. Dette bor ogsA vurderes for hver enkelt varesorts vedkommende og tas opp i reklamen.
Fremfor alt gjelder det fl tilfredsstille behovet. Og publikums behov er ikke tilfredsstillet bare med et rikholdig og kvalitetsmessig godt assortement. Publikum har ogs& behov for service, toyelige ipningstider med muligheter for innkjop pA son- og helligdager o.s.v.
Konditoren m& ikke bare sitte & se pfl at fabrikkene ssker fr tilkjempe seg hans kundekretseller deler av denog hflpe pfi at det hlir et lite marked til overs for ham. Han mf, gfi inn for en virkelig motoff ensiu for sitt fag og sine produkter. Han mA om nodvendig vere villig til f, ofre noe for ikke & bli akterutseilt av den mektige industrien.
BRUN WIENER FYLTMASSE
fremslill pi basis av 30 0/o kjerner og -mandler saml T0oio rr[k"r. Leveres i 2 kvaliteler:-Den ene med Iasl konsislens beregnet pl tilselning av vann eller eggehvile (20-300/o) og evenlueh margarin og smuler, den andre lerdig oppblandel lil bruk.
GOD HOLDBARHEI . YPPERTIG SAAAK OG DROY I BRUK
Ne lil reduserle priser: Fasl masse kr. 3.oo pr. kg i karlonger A 10 og 25 kg, ferdigtagel masse kr.'2.66 pr. kg i blikkspann a 16 kg.
En nyhet som sikkerl eller hverl vil bli brukl aY alle laelolk !
9)rr 6o''rdi["t en o@ce psgfzoLog?
Ja! sier monsieur Paul Bloch, en belgisk konditor med erfaring bAdc fra sitt eget land, fra Sveits og fra U,S.A., i et intervju som Rerl Miller har hatt rned haln for Suerige.s Konditortidning, og som vi tillater oss A bringe nedenfor.
A selge konditorvarer, er ikke bare en form for service, cller et sporsrnAl om salgsteknikk, nei, det cr i like stor grad et sporsmAl orn psykologil
Det cr den belgiske konditor, monsieur Paul llloch som kommer med denne pflstand. Han er en mann pA vel 40 flr, og han har bak seg 2t/2 rirs praksis i Sveits og vel I ir i U.S.A.i New York, Washington og San Fransisco. I sitt hjemland har han drevet i konditoryrhet i over 15 flr, og ertross sin relativt unge alderlitt av en veteran, og under erihver omstendighet en sfi dyktig fagmann at det kan ha sin interesse A sc litt nrcrmere p& hans synspunkter.Jeg ser det slik, sier han: Den som gAr inn i cn siglarforretning vet i ahninnelighet hvilkct sigarctttnerke han vil ha, p6r samme mflte som slal<terens kunder som oftest er klar over hva de skal kjope fsr de gfir inn i forretningen - uncler enhver omstendighet er de i alle fall klar over hvor meget de skal ha og hvor hoyt de vil gfl i pris. Men konditorens kunder vet som regel harc at de vil ha <noe godt>. De vet ikke hvor meget de skal ha og heller ikke riktig hva de skal ha. Derfor gjelder det for konditoren mer enn for de fleste andre fl vrcre psykolog eller menneskekjenner like overfor kunden.
Jeg skal nevne et par eksempler. Jeg har noen ganger merket at kunder, forst og fremst kvinnelige kunder, er blitt st&ende lenge for de har kunnet bestemme seg; for hvilken kake de skulle ta. NAr de sA endelig har ffltt bestemt seg og l<aken er fortreret, har de ofte kastet lengselsfulle blikk mot de overfylte kakefatene pfi disken, men uten fr bestille noe mer.
Jeg har spurt meg sclv om flrsahen til dette, og ved 5r snakke med mange av mine starnkunder har jeg fitt svaret: De er redde for fl spise for rneget av hensyn til sin figur. Da jeg hadde ffltt greie pA dette, bestemte jeg meg for A lage noen gode kaker med sfl lavt kaloriinnhold som mulig. Jeg foretok <kaloriundersskelser> og kunne garantere at enhver kake som sto pfl den <kalorifattige> disken virkelig ikke inneholdt mer enn si og si mange kalorier. Resultatet av forsoket med denne nye sort kaker ble at mange kunder som tidligere bare tok 6n kake, nfr vfiget fl ta enda enav det kalorifattige slaget.
Jeg vil ogsfl nevne et annet eksempel: Jeg la for en tid tilbake, gjennom et lengre tidsrorn, merke til at mine mannlige gjester spiste forholdsvis lite kaker. De drakk kaffe eller te, spiste ristet brod med smor og marmelade eller drakk en leskedrikk. Men kaker horte med til unntagelsen. Hva kom det av? Og jeg tror jeg fant svaret: Mannen anser det ikke forenlig med sin mannlige verdighet fi spise kakeroffent- lig. Og enni tror jeg at jeg tor si at cle fleste
menn er stsrre kakemonser enn dc fleste kvinner. Jeg besluttet ir gjore ct lorsnk pi ir ffi rnine rnannlige kunder til fl fri seg fra dette <mannfolk-kompleks>. Jeg skaffet meg greie pff hvilke spesielle kaker en del lijente og populrcre menn i nabolaget var srerlig glad i. Det var blant andre en beromt syklist, et par populrcre skuespillere, noen fotballspillere, et par distanselopere, en flyger, en tennisspiller etc., og jeg avtalte med hver og en at de skulle tilbringe et par timer pfl mitt konditori for fl skrive autografer for hundene. Hver av beromthetene skulle komme cn av gangen.
For hver dag reklamerte jeg med den tilstedevrerende beromthets favorittkake, og jeg konstatertc snart at antallet mannlige kunder skte med opptil 130 % pA disse dager og at kakekonsurnet oket enda mer. Men det beste av det hele var at det i lang tid etterpfl kunne hende at en mannlig hunde kom inn og bestilte en <slik kake som flygeren XYZ var sA glad i>hare for i ta et eksempel.
Denne reklamekampanje kan kanskje synes fi r,rcre vel amerikansk i sitt opplegg, og jeg mi ogsfl innromme at jeg har vrcrt med pfl lignende opplegg i U.S.A. Det er imidlertid et faktum at denne rnannlige redsel for fl spise sote saker offentlig er mer utbredt enn man tror, og jeg vil fastholde at det trengs ekstreme metoder for i fi rettet pi dette.
Barn og sote saker er ogsfl et livlig diskutert elnne. Mange foreldre er redde for fl ta smirbarna med pfl konditori fordi de mener det er sl<adelig for barna i spise s& meget sott.
Hva skal konditoren gjore med det? Ja, det er vanskelig A Si noe svar pi. Jeg forsokte en gang med spesielle <barnekaker>. Det var kaker som jeg laget betydelig mindre enn vanlige kaker, og hvor jeg fremfor alt forsokte fl benytte ingredienser som jeg av crfaring visste at barna var srcrlig glad i, og som ingen skulle kunne si var <<skadelige> for barna. Forsoket var ihke 100 % vellykket, rnen det var heller ikke mislykket.
Dessertkaken er etter min oppfatning et altfor Iite p&aktet kapitel. Riktignok kjoper atshillige kunder fra tid til annen en blotkake rned hjern for fl gi en god middag en hyggelig kulinarisk avslutning. Men det forekommer langt fra sfi ofteog fremfor alt ikhe sfl alment rnan kunne onske seg. Og hvorfor ikke? Er kaken for dyr som dessert? Nei, det kan man vel ikke pfistfl. I hvert fall ikke nflr det gjelder en mer festlig rniddag, en middag litt utenfor det vanlige. Liker ikke folk i sin alminnelighet kaker til dessert? Jeg tror nok at det store flertall gjor det. Jeg huslier og4sfl forresten en gang at en belgisk da6;sa'r,is i en enqu6te blant tusen forskjellige familier om dette sporsmfll, av helc 76 % tlkk det svar at sarntlige familiemedlemmer var glad i kaken som dessert. Men bare 19 % brtkte rner eller mindre regelmessig fl ha haker til dessert. Og sfl spor jeg meg selv nok en gang, hvorfor?
I en viss grad kan man nok si at propagandaen pfl dette punkt kunne varrt atskillig storre.
I\Ien ogs& konditorens fantasi. De fleste kaker er enten altfor store eller altfor smfl. Og de smA kakene er som regel temmelig intetsigende og ikke de lekkerbiskener de burde vrere. Jeg vet at det i mange land er et prissporsmAl i kunne rette p& dette, men det er slett ikke hele flrsaken. For noen ir sidendet var like etter krigens slutt mens det ennfl var vanskelig 6r skaffe varer og ikke minst rflvaretilgangen var dflrligkunne jeg konstatere at vi i konditoriet solgte kaker og bakverk dels i lunsjtiden og dels de siste to timene for middag. Utenom disse tider hadde vi nesten ikke noe fl gjore. Jeg fikk da den id6 fi forandre butikklokale mitt. Jeg begynte i holde oppe tre timer om dagen *- mellom 16 og 19og jeg ga butikken et nytt navn: Dessertkaken. Pfl denne mfiten ville jeg ogsfl propagandere for kakens utnyttelse som dessert. Ved siden av br*ilklokalet hadde jeg fortsatt mitt sen'eringskontitori. og ved fl innskrenke flpningstiden i butikken, kunne jeg anvende personalet til andre gjaremfll i senveringsavdelingen.
Senere har tidene forandret seg. Vi har igjen varerikelighet, men det finnes tross det f lcre konclitorier i Belgia som har spesialisert seg pfl dessertkaker og som fremdeles bare har oppc noen fA timer om dagen.
Hvorledes ser en kake ut innvendig? Dette er et fra kundesynspunkt viktig sporsm&I, som jeg har forssht fl besvare. Jeg vet at flere konditorel i forskjellige land har begynt med <kakekataloger> som viser pene fargebilder av lekre kaker. NIen jeg har gAtt et skritt videre og har laget en <<gjennomskjreringstegning> av forskjellige sorter kaker og bakverk, og det har vist seg at dette har vrert et meget heldig psykologisk salgsargurnent. Kundene setter pris pi e fA litt varekunnskap de ogsfrog spesielt pfl denne instruktive mfrte.
I denne forbindelse vil jeg ogsi gjerne ne\/ne at etter min mening, bar en honditor heller ha overflod av en bestemt sort kakemen en srcrlig lekker kake selvfslgeligenn et sfl stort utvalg at kundene har vanskelig for fi bestemme seg. Illen man mi variere kakesorten fra dag til dag, og ved plakater i vinduet o. l. bekjentgjore hvilken spesialitet man kan tilby i dag.
Js, slutter monsieur Bloch,konditoren bsr nok vrere litt av en menneskekjenner.
For egen regning har vi lyst til i tilfdye at vi synes monsieur Bloch er et utmerket eksempel p6r hvorledes en konditor ved fantasi, pflgangsmot og elementer menneskekunnskap kan skape noe utenom det vanlige til beste for publikumog seg selv. Man b0r ikke vere redd for selv A pr0ve seg pA noe lignendeeller i det hele tatt i gfl litt utenfor den slagne landevei. Red.
Fra Konditorlaugets Medlemsblad for mai, tillater vi oss fl bringe nedenstAende artikkel som vi tror vil ha interesse ogsfl for en norsk lesekrets.
'XouL6o, frff"
Den store ettersparsel etter brasiliansk kaffe, forst og fremst fra forbrukerne i de nordamerikanske stater og pA grunn av en prispolitikk fra de brasilianske stater soln var begrunnet i utfallet av hssten o. 1., fsrte for ca. et halvt 6r siden til en meget betydelig prisstigning pfl ver-, denskaffemarkedet.
Den brasilianske stat fastsatte en minimumspris som forst belop'seg til 1 200 cruzeiros pr. sekk (60 kg), og som nfl ganske nylig, ved et regjeringsdekret, ble forhoyet til I 500 cruzeiros (ca. 700 kr.). Den offisielle brasilianske kaffebors har imidlertid i virkeligheten ikke noe fi gjore med eksportforretningene, disse blir utfort av en forening av handlende og eksportorer for den brasilianske stat Entregan. Prisen pr. sekk av den nye host noteres i dag til 3 100 cruzeiros, ca. I 450 n. kr. Denne omstendighet har fsrt til en forhoyelse av prisen pfl kaffen i de forskjellige forbruksland. I Sverige ble prisen forhoyet med kr. 2,30, og en kilo kaffe koster i dag ca. 14 sv. kr. Prisen pr. kopp kaffe ble etter dette i de svenske konditorier forhoyet med 5 ore. Konditorene ville ha forhoyet prisen med 10 ore pr. kopp, men dette gikk ikke priskontrollen med pA. OgsA i Danmark ble kaffeprisen forhoyet, Det er interessant i legge merke til at kaffen fra Colombia ikke deltok i prisstigningen pfl verdensmarkedet. Den noteres 15 % billigere. Den afrikanske sort noteres stigende pfl kaffeborsen i Mombasa i Kenya.
De nordamerikanske importorer var hovedavtagere da de brasilianske leverandsrer ikke kunne dekke U.S.A.'s behov. Brasil regner etter prisforhoyelsen med en fortjeneste pfl 700 mill. dollar bare pi dette Ars kaffeeksport. I Nerv York forsskte man & irnotegfi prisforhoyelsen med en kaffestreik, og en senator uttalte: <<Det den amerikanske nasjon trenger er en kopp kaffe til 5 cent.> Men prisene i Nelr' Yorks kaffebarer og drugstores bie imidlertid forhoyet fra 10 til 15 ceni eller 1.05 n. kr. Man propaganderte med sterk kakao og melk, men den planlagte boykot av kaffen lop ut i sanden. Amerikaneren drikker 10 ganger sA meget kaffe som franskmannen og 25 ganger sfl meget som englenderen eller % au rr"rdeni samlede kaffeproduksjon. Colombia har en flrlig inntekt av 460 mill. dollar av kaffeeksporten. Etter U.S.A. er Vest-Tyskland verdens nest stsrste kaffeavtager.
"l
Herr Olsen er ute for i leie et verellse.
Men De har sm&barn, ser ieg. De skriker vel meget, skulle jeg tro.
Det er ikke s& farlig, de skriker bare om nettene. ?
og mere t
kon De bake med KONDTIOR, morgorin. En velsmakende vore med stor drivevne - smidig og glottlett ri rulle inn i deigen. Ypperlig til terterutmerket ogsd til wienerbrsd og mange ondre kokesorter. ldeell sery i meget vorme bakerier, fordi den hor sd hoyt smeltepunr(t.
{tt fra"l,o eclzet s pcis
Au statsrdd Nils Handal's tale ued suennebreuutdelingen pd Oslo Rtidhus 7. mai 1954,
<<H6Lndverket har i seg en tradisjon som er gammel og god. Det ble i gamle dager sagt at en hfindverker ofte var loslitt og fillet, men en glad og stolt kulturbrerer. Han er fortsatt en kulturbrerer, men ikke loslitt og fillet. Den vandrende hindverker var en viktig faktor i arbeidets fremskritt. I dag er hflndverkerne mer stedhundne, men de soker fl holde ved like sansen for den gode tradisjon,sansen for det gode arbeid.
Hflndverket er i virt land en betydelig nrering, hver enkelt av oss fflr daglig kontakt med hirndverkets produ*er. Det er ikke av de nreringsgrener som gir valuta i stsrre mengder, men vflre hflndverksprodukter som vi eksporterer forteller mer om vArt folk enn vi ofte selv er klar over.
Vi ffir en forestilling om det norske hflndverks betydning nflr vi vet at ca. 150 000 personer over 15 ir i dag kan betegnes som hflndverkere (mestre, formenn, svenner og arbeidere, lterlinger, frihflndverkere).
Det,er ikke i dag et skarpt skille mellom hflndverk og industri i alle virksomhetcr. Derfor er ogsfl s& mange beskjeftiget med hirndverk i industrielle bedrifter. N{en vi regner med at ca. 100 000 personer er beskjeftiget i h&ndverksbedriftene og som frihindverkere. Det er en anselig del av v6rr sysselsatte befolkning.
Det lirever lang opplaring fl bli en god hflndverker. Lreretiden er i alminnelighet 4 flr, og den fir man dels gjennom yrkesskolene, men vesentlig i verkstedene.
De krav som hflndverks- og lrerlingeloven stiller til fl bli en utlut h&ndverker, bl. a. bestAtt svenneprove, kan i de fleste kommuner i vfrrt vidstrakte og tynt befolkede land ikke oypfylles. Disse lover gjelder derfor bare i byenc og i enkelte herreder. Av landets ca.750 kommuner cr det bare noe over 100 kommuner hvor Ioven er gjort gjeldende. Men selv om det er relativt fA kommuner, sFr omfatter disse omtrent halvparten av befolkningen og halvparten av hAndver'kerne.
Det glr flrlig opp til svenneprsve her i ]andet ca. 1 500 personer. Det er et lite antall nir en tenher pi at det er ca. 150 000 som er beskjeftiget rned hflndverksarbeid. Fornyelsen er her bare en prosent, det er et lite tall.
Det at rekrutteringen til fagene er blitt mindre, har sin flrsak i at det i mange flr har vrrt lett i ffl bra lonnet arbeid uten den lange opplrcring som det kreves i h&ndverksfagene. I\[ye ungdom som hAndverksfagene sfi sflrt trenger, har av bekvemmelighetsgrunner valgt en korterc vei til lonnsomt arbeid. Menfordelene for den enkelte ved kortvarig opplrering er gjernc bare tilsynelatende. En god fagopplaring gir i det lange lop bedre og sikrere utkomme enn ufagIart arbeid. Opplrering i et fag skaper dessuten rner tilfredshet med arlleidet. Hflndverkeren ser mer helheten i arbeidet. Et hirndverk (er det sagt) er ,en formue i seg selv.
Konkurransen blir nfi stadig skarpere p5r flere og flere omr6rder etter som varetilgangen blir bedre. Derfor blir kvaliteten mer avgjorende enn for. Dere som har bestAtt svenneproven, vet hva kvalitetsarbeid vil si. Sli dere ikke til ro rned svenneproven. Det er en gang sagt at ditt arbeid er ikke godt nok hvis du kan gjore det bedre, i det ligger sporen til fremskritt, til stsrre dyktighet og til storre tilfredshet. Det kan sikkert lreres enda mer.
Men den som har fitt en god hindverkerutdannelse har ogsi store forpliktelser. Han bor vare med 5r sorge for utviklingen i sitt fag sfi det stadig er fullt pfl hoyde med de krav sotn stilles. ,Det er ogsfl srerlig viktig at rekrutteringen og oppleringen i fagene blir vist den storste interesse av alle fagenes utovere. Jeg er klar over at jeg her bersrer et smt punkt. Det klages noli over vansker med fl fi utdannet lrerlinger, men det ville vrere meget beklagelig om vi i kommunene hvor vi har opplreringsmuligheter, og hvor vi ved lov beskytter h6ndverketsrerlig av hensyn til opplaringen -, ikke fir utnyttet muligheten.>>
I tobaksforretningen.
Kan fr/kenen gi meg en femmer i stedet for alt det s/lvet?
Jo sfl gjerne.
Takk skal De ha, for De forstAr det er bare 3.75.
O K I's velkiente spesioliteter
Wienermosse - Kordemomme-oromo - Krymmel- Glosurmosse
Essenser og oromoerPulvereChellies pyntefrukter
felef.: Senlrolbord 33 38 74
Dorres gofe 3
Hialmar A. Amundsen "1"
(MENKET t,A BESTE KVAI,I'I'ET)
Sp.siolort.i kler for Bokerier & Conditorier Akersgoten I
Telefoner:
12 12 19 - 42 5604 - 4202 43 osLo
En ny mann i bakeriet
kan nok bti imponert over de gode resultater av NOREX bakepulver. De mer erfarne, som kjenner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfolgelig ting. Leveres i blikkbokser ir 3 kg.
PYRRMID EGGE.COGNAC
fra A. Bergene er en sikker salgsvare. Sorg alltid for i ha den ved sjokoladedisken.
For ispinner
N FA Vonilieoromo nr. 2327
dos: 1,4 g pr. l. mix.
Kr. 21,- pr. l.
For konditor-is
N FA Vonilieekstrokt nr.2325, gorontert ren, ov utsakte Bourbon voniljestenger kr. 22,- pr.l.
Dos: 3 g pr. l. mix.
Vi hor olt i smokssfo#er
Be om prisliste for Bokeri/Konditori.
Den <<Internationale Union der Konditorei>>
hadde 2. juni i flr mote i Bern. Etter unionens statutter skal hver av de tilsluttede land la seg representere pfl motene ved 2 delegerte. Pi mstet i Bern deltok 10 lands utsendinger, under ledelse av presidenten, A. Zurcher.
Forst og fremst gjennomgikk man det utkast til lover som ble utferdiget pfl det konstituerende mste i Luxemburg i februar. Utkastet ble vedtatt rned noen smi forandringer.
Dernest hadde man oppe sporsmAlet om opprettelse av en internasjonal kakeformidling, etter monster av InterfloraBlomsterhandlernes internasjonale blomstertelegraf. Det var forslag oppe om i gi en slik internasjonal kakeformidling navnet <Pralineurop>. Det var imidlertid endel uenigheglurrl motedeltagerne om hvorvidt en slik internasjonal organisasjon ville kunne la seg effel<tivt utbygge, og om den i det hele tatt ville kunne fylle noen rnisjon. En kake er pi en ganske annen mfrte enn en blomst knyttet til forhold og tradisjoner varierende fra land til land. FIere av de delegerte hadde liten tro pFr en slik ordning pA det nflvrerende tidspunkt, og folte seg overbevist om at forsoket pA 6 bygge opp en slik organisasjon ville komme til fl stote pi store vanskeligheter. Noe endelig resultat rned hensyn til dette sporsmfll kom man ikke frem til, men man var enig om fortsatt fl holde sporsmilet ipent, og komme nrerlnere tilbake til det nAr man ogs6r hadde fitt tenkt det noyere igjennorn og de respektive land forsoksvis forst hadde sokt gjennomfsrt en innenlandsft kakeformidling.
Det var flere sporsm&l oppe til behandling, men av srerlig interesse vil vi fremheve sporsmAlet om medlemskontingentens stsrrelse. For Norges vedkommende ble kontingenten fastsatt til f50 Sfr. pr. Ar eller ca. 250 n. kr., for Danmarks til 250 Sfr. pr. frr. De delegerte vedtok den fastsatte kontingent, imidlertid med forbehold om at de respektive nasjoners landsforeninger gikk med pfl det.
Landsforeningen hadde fitt innkallelse til motet, og var anmodet om & sende 2 delegerte. Dette ble muliggjort ved at formannen, konditor John
l\Iollhausen og reresrnedlern, konditor Hugo Tobiasson, pitoli seg e mote uten utgift for Landsforeningen.
Avgiften pi spisesjokolade og sukkervarer nedsettes fra 150 til 120 prosent
SporsmAlet om avgift til statskassen pfl sjokolade og sukkervarer har vrert drsftet i Stortingets finanskomit6. Hittil har skattesatsen for disse varer vrcrt 150 prosent, men pi grunn av den sterke stigning i rivareprisene, har sjokoladefabrikkene bedt om at avgiften mfl bli s,enket til 100 prosent, slik at man hunne unngfr en ny stigning i sjokoladeprisen. Komit6en har derfor tatt avgiftssporsmAlet 6pp til ny vurdering, oB har bl. a. undersskt om en ordning med 100 prosent avgift pfi spisesjokolade og 150 prosent for sukkervarer kunne la sep; gjennomfore.
BAde departementet og representanter for sjokoladeindustrien har imidlertid advart tnot en slik linje, og komit6en finner derfor ikke fl kunne ta opp dette forslag.
Et flertall i komiteen, Arbeiderpartiets, Hoyres og Venstres representanter mener at de nivarende avgiftsklasser bor opprettholdes, men foreslflr at avgiften pA spisesjokolade og sukkervarer settes ned fra 150 til 120 prosent fra 1. septernber 1954.
Qufr"ff"
IIar rnan lyst til fl prove noe nytt i sommervarmen, vil sikkert konditormester Aage Hansens oppskrift pfl iskold kaffe vekke berettiget oppsikt. I utlandetsrcrlig i Amerikaer iskaffen meget populrer. Her er oppskriften:
400 gr kaffe
3 I vann
kokes som alminnelig kaffe og tilsettes litt kaffeehstrakt.
172 I melk
"l,t/z I flate
600 gr sukker
kokes og blandes med kaffen. Det hele settes til sterk avkjoling, men mf, ikke fryse, og serveres sA i glass med en kremtopp og sugeror.
