ORGAN FOR (ONDITORSTANDEN
ANSVARLIG REDAKTØA: CAND JUR. JOSEF HANCHE OSLO
Nr.? Juli 1931 ?. årg.
UTSKR I FT av Trondhei1n l3yretts domsbok.
Aar 1931 den 7. juli blev v~d Trondheim Byrett i sak nr. 107 / 1931:
Den offentlige paatalemyndighet mot
Bjarne M~uring avsa gt saadan
DOM:
Ved tiltalebeslutning av 30. mai 1931 har politimester-en i Trondheim satt Baker- og konditormestEr Bjarne Mauring, født 12. september 1901, under .iiltale 1 for forseelse mot midlertidig lov av 4. juni 1918 om arbeidstiden i bakerier § 2, jfr. § I. 5. ledd, jfr. lov av 24. april 1906, derved at han 'Som arbeidsgiver i A/S B. Maurings konditori i Gamle Kongevei 6 i april og mai 1931 har latt konditorlærlingene Trygve Nergaard, Ottar Skjenold, Gerhard Rude og Peter Berg arbeide om netterne før klokken 6 morgen med bakning av wienerbrød, som er bakervare.
Tiltalte har tidligere 3 bøter, i 1926 for overtrt'delse av politivedtektene, i 1930 for overtredelse av I
aktieloven samt i 1931 for overtredelse av ·handelsloven. Samtlige bøter er betalte.
Det er først aa bemerke at det efter uttalelse fra aktor er paa det rene at der ikke fra paatalemyndighetens side hevdes at tiltalte har overtraadt loven, saafremt det maa antaes at wienerbrød er konditorvare, og at den i tiltalebeslutningen nevnte lov m.a.o. bare rammer bakerivirksomhet. Det det spørres om er altsaa om det aa bake wienerbrød er bakerivirksomhet el ler ikke.
Loven selv inneholder intet bidrag av betydning til spørsmaalets løsning. Denne forutsetter alene at der er to særskilte virksomheter, nemlig konditorvirk1 somhet og bakervirksomhet. Disse to virksomheter har siden 1895 bestaatt som to særskilte, omenn beslektede haandverk. Paatalemyndigheten hevder m~d støtte i endel· under saken fremkomne oplysninger, at .skillet me!l-~m de to fag gaar efter hvorvidt der i baverket brukes gjær elier ikke. f wienerbrød brukes det gjær, men dog paa en annen maate enn i den almindelige brødbaking. Deigen til wienerbrød settes nem-
Salgskontor i Os lo Toldbodgt. 25 3
Telefon 22 707 - 11995
Forlang tilbud og prøve,
SA RPSBOR G
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker & Conditoræsker som særlig er skikket til emballage for Bløtkake-, Kringler & Kransekaker. Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor-kaker.
lig ikke · til sur- eller· hevlegning, som ved brødbakningen natten over, men bakes ut omtrent med det samme. Naar loven derfor synes aa si at sur- og hevlegning er noget som hører hjemme i bakerivirksomheten, faar derfor dette ingen betydning her. Det skille som paatalemyndigheten hevder synes ikke aa være faglig begrunnet og gir heller ingen for alle tilfeller brukbar grense. I enkelte sorter bakverk kan der nemlig brukes baade gjær og andre hevningsmidler slik at de vilde i tilfelle komme til aa hen' høre under det ene eller det andre haandverk alt eftersom det blev brukt gjær eller ikke. Og det er paa det rene at der til bakerivirksomhet henregnes endel kjeks hvor der ik~e brukes gjær. Dette paatalemyndighetens standpunkt har heller ikke medhold av defaglige ledere her i byen som har uttalt sig om saken. Det har i det hele ikke være mulig a~ faa rede paa hvor grensen mellem de to fag gaar. Oprinnelsen synes aa ha vært de n at konditorivirksomheten var den som befattet sig med aa bake kaker, mens
bakerivirksomheten gik ut paa aa bake brød. Dette kan falle sammen med bruken av gjær, eftersom det i kaker i de fleste tilfeller ikke brukes gjær, men retten maa anta, efter hvad der her er oplyst at det ikke er saa i alt bakverk. Det er mulig at wienerbrød oprinnelig ansaa~s for aa være rioget som hørte bakerivirksomheten til, men opfatningen · antaes aa ha forandret sig, efterhvert som dette bakverk blev utviklet og fremgangsmaaten forandret. Det er godtgjort at det nu er slik her i byen iallfall at wienerbrødbakningen bare læres av lærlinger i konditorfaget og at det i de fleste tilfeller fremstilles i konditoriene. I de tilfeller hvor det i en virksomhet er baade bakeri og konditori er det regelen at det fremstilles i konditoriavdelingen. Det er saaledes. paa det rene for -tiltaltes vedkommende at han baker sitt wienerbrød bare i sitt konditori i Gamle Kongevei 6 og ikke i sitt bakeri paa Øvre Baklandet. Og wienerbrød selges om søndagene fra 5-8 mens det ikke skjer med almindelige bakervarer. Dette er i henhold til lukningsvedtektene og wienerbrød følger saaledes ogsaa paa dette punkt reglene for konditorvare. Bakerlaugets Formann anser det for en hevdvunnen opfatning fra langt tilbake her i byen, at wienerbrød nu er et konditorbakverk. Og ser man nærmere paa fremst.illingsmaaten synes det ogsaa naturlig og aa ligge · i den daglige opfatning nærmest aa bedømme wienerbrødbakningen som en konditorivirksomhet. Det laves av mel, suker, egg, smult, kardemomme og gjær og melet tilsettes efterhvert som deigen arbeides. Naar den er ferdig kjevles den ut og legges i lag med ·smør, brettes derpaa dobbelt sammen og kjevles ut paanytt, hvorefter den paany brettes sammen paa samme maate. Saa skjæres den i stykker og kjevles ut .øg kappes i stykker og- formes med syltetøi og krem. Derefter staar den i 3 kvarters tid til gjæren er passende utviklet, hvorefter stekningen foregaar. Fremgangsmaaten er i det hele den som maa til for aa fremstille et finere bakverk eller delikatesse, altsaa det som dagligdags menes med konditoribakverk, i motsetning til den enklere mindre omstendelige fremgangsmaate for almindelige brødvarer, hvor det•heller ikke bru· kes synderlige tilsetninger. Wienerbrødfremstillingen
er det samme som man i almindelighet opfatt~r som kakebakning.
Retten har som det av foranstaaende vil fremgaa ' . ikke funnet godtgjort en i alle tilfeller gjellende regel for hvad det er som er bakerivirksomhet og hvad som er . konditorivirksomhet. Den tør ikke under lovens taushet -om: dette-slaa - fast hvor grensen gaar. Den har ia llfall ikke kunnet finne det bevist- wienerbrødbakning tilhører bakerivirksomheten. Det er grunn til aa anta at det gjeller en bestemt regel om dette andre steder, men for Trondheims _vedkoirimende er det iallfall ikke godtgjort at wienerbnii<lbakuing er noget som gaar inn under bakerfaget. · N aar det i den i sakeri dokumenterte dom av 16. april iaar uttaltes av retten at wienerbrød efter hvad retten er tilbøielig til aa anta er bakervare, saa finner ,retten i nærværende sak ikke aa kunne fastslaa denne opfatning. Lovgimingen antaes i tilfelle aa maatte uttale sig nærmere om dette spørsmaal.
Det bem erkes at tiltalte er disponent og faglig leder for A/S B. Maurings konditori- og bakerivirksomhet og saaledes den som i tilfelle er anijyarlig. Det er godtgjort at der i konditoriet i Gamle Kongevei 6 i det i tiltalebeslutningen omhandlede tidsrum baktes wienerbrød før kl. 6 om morgenen ved hjelp av d~ der nevnte lærlinger.
Tiltalte vil efter det anførte maatte frifinnes. Han har paastaatt sig tilkjent saksomkostninger og da retten finner at ·det efter ·oiffstendighetene var nødvendig for ham aa anta forsvarer, vil hans utlegg til , forsvaret maatte erstattes ham. Erstatningen settes til 40,00 - fi ret i - kroner.
Dommen er enstemmig.
Domslutning:
Tiltalte Bjarne Mauring frifinnes for paatalemyndighetens tiltale i denne sak. I erstat[ling av statskassen for nødvendig utlegg til sitt forsvar tilkjennes han 40,90 - fireti - kroner.
Dommen ·oplestes for domfelte kl. 19.
J. Havig. A. Harang. T. E. Salmer.
Grunnlaget
for eggcentralenes hele virksomhet er kontrollen med eggenes kvalitet. Eggcentralene har på <lette område gjort et også for conditorene gavnlig atbeide.
Norske Eggcentraler S/L, - Oslo. Telefoner 16 362 - 26 522 - 11111.
(Avert.)
[i)~)
~j:f~ji
Hvetebi andete Rugmel
tilfredsstiller selv den mest kresne rugbrødspiser .
Forlang "Bjølsens Rugmel " .
En faglig n y h et .
Et stort utenlandsk conditori har som opsiktsvekkende og tillike fremtidsrik nyhet innført forsendelsen av is i pappkarton2'er. Istedenfor konservatorer med støtt is og salt kan man nu anvende pappkartonger med tørris. Kartongen består av en 4-kantet eske og to gjennemhullede lok. Dette fremstilles i 4 forskjellige størrelser. På bunnen legges et stykke tørris innpakket i en pergament papirpose. Ovenpå dette legger man det gjennemhullede lol5, hvorpå kommer den ferdigfrosne is, og over denne det annet hullede lok ovenpå denne atter en pose tørris. Kartongen utfylles med fin papirspon, lukkes til og pakkes godt inn. Unektelig ligger tørrisens største fordel i den enkle og rensli2'e forpakning og lettvinte transport, på hvilke foranstående isforsendelse er beskrevet. Også til opbevaring, transport og salg av iskrem på sportsplasser og lignende kan tørrisen selvfølgelig anvendes hertil med dertil passende konservatorer. Man kan utvilsomt fastsette, at anvendelsen av problemet, kulsyreis-tørris, - til innpakning og transport av iser - er å betrakte som fullkommen løst. Tørrisen blir idag levert i pulverisert form og stenger på 5 kg. og beskyttet i særlige opbevaringstromler. Det dreier sig da om runde konservatorer, i hvis indre der er en stålglass-cylinder, med andre ord en termosflaske. Selve tørrisen er dertil innpakket i en tøipose, dette til beskyttelse av stålglassbeholderen., så denne ikke går istykker ved inn- og uttagningen Ved anvendelse av tørris skjærer man med en sag skivet; av tørrisblokken og pakker den inn. Konservatorer for kulsyreisen kan også anvendes i mindre forretninger til herdning av isbomber, piickler o s. v.
Det regulære tap av tørris ved anvendelsen av den hertil nødvendige beholder og konservator er bare 5 %
Tørris må anvendes helt annerledes enn råis. Det finnes allerede store konservatorer, som kjøles med tørris. Den minste av disse modeller er med fire bøsser for is, et fryseskap til isbomber og et lite kjøleskap, koster ca. 365 RM.
Man ka~ også anvende tørris til frysninge av is. Der finnes to metoder - den direkte og den indirekte På den direkte måte skjer frysningen således:-
Man har den ferdigkokte is og litt finmalt tørris i en almindelig røremaskin, røres i et par minutter med en visp, og isen er ferdig. Det lar sig riktignok ikke benekte, at den på denne måte fremstilte is ikke er fri for kulsyresmak, da spesielt fløteis.
På den indirekte måte blir isen frosset i en særlig maskin, som er sterkt nedkjølet med tørris . . Dette system vil bestemt om noen tid være så utarbeidet, at fremstillingen av spiseis ved hjelp av tørris i disse apparater bare blir å anbefale.
Julius Marcaritzer.
Til ovenstående artikkel «En faglig Nyhet» kan undertegnede meddele at forpakningsnietoden «is i pappesker» for I½ år siden er forsøkt innført i Osloconditorier av herværende kulsyrefabrikk. De fo. retagne prøver viste sig å holde i 2 a 3 ti'!ler, men var da opløsningen nær.
Det hele beror selvfølgelig på hvor stort kvantum kulsyreis der forve~tnes til hver anledning og forsendelse. • En meget stor forenkling er denne forsendelsesmåte i forMld til den som nu brukes; men vanskeligheten ligger nærmest i å erholde kulsyreisen når man mest trenger den, eller den rette opbevaring av samme, ti den fordunster nokså lett og blir derfor dyr i bruk; men fremtiden har ennu meget i sitt skjød, - den som lever får se.
H. Tobiasson.
MARSIPAN MASSE
Egner sig like godt til bakhing som til modellering
Elevarbeider utført i Johs. Speidels Fagskole for moderne Konditorkunst. Jessen - Elster.
Dette arbeide av blåst sukker er et meget originalt utstillingsarbeide for is-sesongen. Det reklamerer på sin kunstneriske måte for den i forretningen frembudte is. Ved sin interessante opbygning trekker arbeidet straks alle forbipasserendes opmerksomhet til vinduet, og dei:ved er hensikton opnådd med utstillingen. Til dette arbeide bør først vinduets bund dekkes med dunkelviolett stoff, hvormed også vegg-
dekorasjonene smykkes. Dette er meget virkningsfullt.
Betingelse er også i dette tilfelle: Størst mulig virkning med minst mulig materialforbruk. Efter denne grunnsetning blir eleven undervist på min skole. Således at der senere ikke skal opstå noen vanskeligheter i praksis.
Vi bygger oss først et skelett av tre, som foto-
A/sDe Forenede Bakeres Gjærfabrik
grafiet viser, ganske efter fantasien. Den høie søile i bakgrunnen er hul, således at skivene som bringer de daglige bekjentgjørelser kan innsettes bakenfra. Man maler enten disse på marzipan eller setter inn pappskiver som man lar sig fremstille smakfullt og enkelt på et trykkeri. I siste tilfelle anbefaler jeg kremgult papir og brun trykkfarve. Disse to farver gir alltid en meget god virkning. Pingvinene er av blåst sukker og blir l~rt inngående på min skole. Isbjørnen er meislet av su~ker. Virkningen av utstillingsstykket lar sig betydelig forhøie hvis der i den ene side av vinduet blir anbragt en glødelampe som kaster blått lys. Å bemerke er fremdeles at sneen so11_1 blir fremstillet av sprøitglasur må dekkes efter med blått. Likeså må vannet lages av blå, klar karamell. Ved forsiktig arbeide er helhetsvirkningen av arbeidet meget god.
Det annet fotografi viser de forskjelligste små fasongkaker med tildels ganske nye motiver som alle blir innøvet på skolen. Å bemerke er, at samtlige saker er arbeidet ut av eggformen, at ingen flere former er nødvendig. Kakene er: Et harehode, en pung, et pindsvin med ridende teddybjørn, en lystig neger, en isbjørn, en arid, en Jessener ravn og et lite påskehus, likeledes i form av egg.
Måtte disse arbeider gi spesielt tidligere norske elever nye impulser.
Sukkerma r k ede t.
Et av våre større firmaer i kolonialbranchen har været elskverdig nok til å la oss offentliggjøre den beretning om sukkermarkedet so m i disse dager utgår til firmaets forbindelser.
Man har lett for å si, at der ingen grense er for en artikkets · prislavmål, når tilbudet er større enn efterspørelen; men allikevel er der dog en grense, hvilket prisutviklingen på sukkermarkedet har gitt bevis for. Denne vare har nu i månedsvis stått urok- ' kelig fast på et bestemt prisnivå, tiltross for at ingen levende sjel har ofret artikkele n nogen interes s e; sukkermarkedet ha r med and~e ord været så livløst og slapt som aldri før. Forholdene på Java, som verdens billigste sukkerproducent pleier å være en god målestokk for bedømmelsen av denne industris prisnorm. Det kan derfor ha sin interesse å gjengi den gjenftemsnitlige salgspris for Java-sukker pr. 100 kg. i en de l år: Sæsongen 1924-25 fl. 24,26, 1925-26 18,77, 1926-27 15,76, 1927-28 17,60, 1928-29 14,25, 1929-30 12,37, l 93q-31 8,37. For endel år siden kostet det å fremstille 100 kg Java-sukker fl. 13, nu koster det fl. 9,25. Ovennevnte prisopgave viser det enorme fall som har funnet sted i sukker, og dernest at selv verden~ gunstigst stillede producent nu går med tap. Hvordan de andre producenter må ha det, sier sig s~lv. I mange land opretholdes sukkerindustrien alene ved hjelp av enorme statstilsk ud d. Derfor er der i disse land en uforholdsmessig stor forskjell melfem innlandsprisen og eksportprisen.
Verdens største sukkerproducent,. Cuba, har det I , ikke godt under de nuværende forhold; dens industri er praktisk talt henvist til eksport og således un-
F. K. FINBO RUD
Eftf. av A/S JOHS. FIN BOR UD
Bernt ..Ankersgate 6, 0 slo.
Telefon: 10 18? • 24 391
Telegramadr.: FINBOFLEX
Eneforhandler i Norge av:
Flex, Deh, Gly1nol og Crisla
I den samme by to bakere stred om en stor leverance som meget betød. Den ene dog snart et nederlag led, Ti den annen brukte FLEX til sitt wienerbrød.
Han visste, at med FLEX bakes
DET VEL S MAKENDE SP RØD E WJ E1VERBRØD
W(ID(MANN~ RANALOVN "UNIV(R~A L" OVN(N
E n ovn smn sparer for Dem hele året.
Som baker
1. Straks om morgenen.
2. Uavbrutt hele døgnet.
3. Alle norske brødsorter.
4·. Helt jevnt ensartet.
5. Med litet brenselforbruk.
6. Med liten arbeidskraft.
Den°kan De ikke unclvære.
Norsk og dansk patent.
" Talrike anbefalinger er til tjeneste. Tilbud, fo1·slog og tegninger alltid i;ratis.
Eneforhandler 'for Norge F. K. F I N
B O R UD
Eftf av A/S JOHS. FIN BO RUD
Bernt Ankersgate 6, Oslo.
Lad mig gi Dem et forslag nu. Gir full garanti for arbeidet.
Telefon: 10 18? - 24 391
Telegramadr.: FINBOFLEX
e..A~~ CERCE
KOnDrCORVJ:lRE
Terte har i løpet av kort tid vundet almindelig anerkjendelse og benyttes av fremtredende bakere og konditorer over det hele land. Et forsøk vil overbevise Dem om at Terte er av fremragende kvalitet og er prisen rimelig.
~An°0En°BEn6tf;
mAR6 ARlnF ABR IK
KJØLEANLEGG
FABRIKAT BROWN BOVERI
er levert til en rekke av landets konditorier, bl. a. til:
G. Møllhausen, Oslo. 4 anlegg . W. B. Samson, Oslo.
Ritz Konditorier, Oslo. .
Vi står til tjeneste med planer og overslag.
A-S KJØLEAUTOMAT
AKTIESELSKAP
PETER MURER
Tordenskjolds Plass 3, Oslo. Telefon 16499
derkastet verdensmarkedets nu så sterkt trykkede notering. Stillingen på Cuba sies derfor å forværres fra dag til annen. Mange fabrikker har måttet innstille og fler•e forventes å ville følge efter. Til de nuværende priser formenes driften av sukkerfabrikkene på Cuba å gi et tap av ca. 8 øre pr. kg
Det vil av dette tydelig fremgå at det er naturlig at sukkermarkedet tiltross for den herskende interesseløshet ikke viser ytterligere prisfa 11.
På den annen side har hittil ethvert tilløp til stigning været efterfulgt av en snarlig reaksjon Di:tte har ogsi sin naturlige forklaring, idet situasjonen over den hele verden ikke opmuntrer til foretagsomhet på naget felt. Penge- og verdipapirbørsene gjenrn~mlever en mørk tid, som i sterk grad avspeiler sig på varemarkedene. Sådan vil det også utvilsomt komme til å fortsette, medmindre et eller annet ekstraordinært skulde inntreffe og berettige til en lokal stigning i en bestemt artikkel. Den skuffelse som det magre resultat av den nylig i London avholdte store ministerkonferance angående Tysklands krisestilling foranledigede, bevirket en ytterligere markert slaphetstendens på alle varemarkeder og deriblant også på sukkermarkedet.
Under disse omstendigheter får ikke den i våre tidligere beretninger store Chadbourne-overenskomst anledning til å øve sin tilsiktede innflydelse på markedet, tiltross .for at der i den senere tid har været berettet at flere nye sukkerproducenter og deriblandt Russland på visse nærmere betingelser kan tenkes å ville tiltræ overenskomsten.
T. R.
OPSKRIFTER
Marmelade, saft gele m. m.
Om det lønner sig å sylte selv? - Den som har prøvet det er ikke i tvil om dette, og hvilken forskjell er det ikke med hensyn til kvaliteten. Har De nogen gang prøvet å fastslå hvad Deres ferdigkjøpte blandede marmelade er laget av? Vi vil ikke røbe marmeladefabrikkenes hemmeligheter; men en marmelade som man har kokt selv tåler en hvilkensomhelst kritikk.
Vel er det så at man må ha erfaring, , øvelse og kjennskap, men litt eftertanke hjelper også godt på vei.
fruktenes kvalitet bestemmes av været. Er vår "
og sommer tørr og varm, er fruktene aromatiske og søte, og er året regnfullt blir også bærene vannrike og sure. Derfor er fruktenes beskaffenhet hvert år anderledes. Men det må man ta i betraktning og hver frukt har sin 1tgenart og må behandles derefter. Har man fått litt kjennskap til syltning er det for en fagmann ikke vanskelig å finne den til hver anledning passende behandlingsmåte. Man må ikke behandle alt efter standard-opskrifter uten hensyn til · fruktenes beskaffenhet. D'et er med· andre ord «å forlange at fruktene skal rette sig efter opskriften».
Det er heller ikke nok å forlange ubetinget renslighet av kjeler og kar, nøiaktighet ved behandlingen ~g avvergelse av alt som heter melstøv og fett og forståelsen av gele-prøven. Alle disse veiledninger finner man i alle fagbøker, m en for den som driver det i litt større mMt>stokk må også forståelsen av fruktenes beskaffenhet spille en stor rolle. Det h ar naget å si om frukten er umoden, halvmoden eller overmoden, om den er mer eller mindre varmholdig, om den er søt eller sur. Har De nogen gang fra år til annet kontrollert kokningstiden av f. e. en kjele bringebærmarmelade? Gjør det og De vil forstå meningen med dette. Søte bær trenger også mindre sukker enn sure, og vannholdige koker man helst en stund· uten sukker. Best er det om man tar litt av saften og koker den ekstra eller blander litt ripssaft op i, det av,korter marmeladens kokningstid og farven blir da lysere.
Før i tiden var det noks3. almindelig i conditoriene å kok-c all marmelade o.s.v selv. De;· blev alle slags
Godt a,·beide k1·r'l'e1· Gorlc 1nate,·ia1er!
Bruk ct!out'll'ltU'lll av 1nerket
0°· De vil altid bli tilfreds! .8
NESTLE
OSLO - POSTBOX 401
frukter kokt hver for sig og om høsten når eplene ko·m, blev også av disse kokt inn en mengde til å blande senere med andre fruktsorter til billigere saker. Men man var til og med her sil. nøie i behandlingen av fruktene at man tok hensyn til de forskjellige eplesorter. Eplemarmelade kan man koke av alle sorter, bare de er sure, men har eplene «rede kinner» overføres farven også på saften og derfra til geleene. De beste sorter til vårt bruk må være vinsure, med små kjernehus og uten rød farve i skallet. Har eplene råtne flekker har dette dårlig innflydelse på gelierkraften. Kokte epler skal ikke stå til neste dag, da dette er uheldig, de får lett 'en tan_ke' og da er de ødelagt.
Ved alle marmelader spiller gelierkraften en stor rolle. Derfor skal man koke alle slags frukter snarest mulig. Ved lagring taper de gelierkraH og det samme er tilfelle ved modningen. En overmoden frukt har lite eller næsten ingen gelier-kraft.
Ved kokning av frukt på flasker er melkeflasker bra. De er også billigere i forhold til sylteglass og gjør i mange tilfelle samme nytte. Men bruk aldri " gjennemborede korker, det lønner sig ikke. Nu er det mange som synes at frukt kokt på glass er en dyr måte, fordi bestandig nogen går istykker. Men man må aldri sterilisere frukt fra dagen forut. Kok a 1t ferdig samme dagen og pakk flaskene g o d t i papir eller træull. Tag helst en kjele med flat bund, sett ikke flaskene for tett, da de har lett for å springe istykker ved f. eks. sterk kokning, bruk ikke for sterk varme! Bruk derfor flere kjeler og la dem av-
kjøle sig godt før De tar flaskene op, da skal De se at ikke en flaske springer. Brekasje er bevis på at ikke alt har været så som det skulde ha været, og dette kan ved litt forsiktighet helt undgåes. Obs.: Sett aldri er varm nydunstet flaske på jern- eller marmorbord; de vil da uvegerlig springe itu; de må alltid settes direkte på et trebord!
EPLEMARMELADE, lys. Eplene kokes og passeres. Skallene kokes med, det forbedrer gelierkraften. 15 kg. marv kokes med 5 kg. sukker til geleprøve. (Blir Deres eplemarmelade seig, har De tatt formeget sukker).
TIL EPLEGELE tas 8 liter saft og 4 kilo sukker.
BRINGEBÆRMARMELADE uten kjerner: 3 liter passerte bringebær (helst skogbringebær), 1250 gram farin og 30 gram opløst agar-agar kokes til geleprøve·.
Stabile kvaliteter
gir jevn bakst
Prøv vort ·hvetemel og blandede sigtemel
RIPSGELE I. Ripsen kokes med stilkene, passeres og på 10 kilos marv tas 6 kilo sukker. Kan også blandes med eple- eller bringebærsaft.
RIPSGELE li. 3 kilo saft kok~s og 3 kilo sukker has i, litt efter litt, uten at kokningen stanser. Tas av varmen når alt sukkeret er kommet oppi og fyldes i krukker.
RIPSGELE Ill. (Kold fremgangsmåte). 2500 gram sukker og 2 gram salizyl has i en bolle og utrøres med litt varm ripssaft (så som den er kommet ut av sikten uten å presse), og blandes raskt med resten av de avmålte 2 liter saft og fyldes i glass eller krukker. Men man må være flink ved hånden. Denne fremgangsmåte gir til tross for sin enkelthet en fin gele som holder sig bra og er meget aromatisk.
TIL RIPSSAFT kokes bærene og filtreres. Kokes helst i små porsjoner for å få en fin farve og aroma. Saften henstår nogen timer for å gjære. • Dette ødelegger gelierkraften, ellers kan det hende man har gele på fla~kene istedenfor saft. På 3 kilo saft tas 3 kilo sukker.
RIPSSAFT li. 20 liter saft, 15 kilo sukker, 9 liter vann. Sukker og vann opvarmes godt og has i saften. Står i en tønne til næste dagen for å gjære. Kokes og fyldes på flasker.
STIKK/:LSBÆRMARMELADE. Er stikkelsbærene billige, lønner det sig å koke marmelade. Bærene må ikke være for modne, ellers blir skallene for hårde. På en kilo bær tas 600- 700 gr. sukker. Stikkelsbærmarmelade kan blandes med andre sorter.
KIRSEBÆR TIL IS. 2½ kilo sukker og l½ kilo glykose kokes til kuleprøve. 3 kilo kirsebær (uten st~ner) has oppi og kokes op igjen næste dag. Fyldes på flasker og kokes i vannbad 10-15 minutter.
En vårtri pp til Paris - «By
Av SJM. SOLBERG.
Der er mange . veier til Paris, men vi reiste med «Kong Ring» fra Oslo til Kiel og angret ikke på det, for sjøturen var herlig, værgudene viste sig fra den blideste side, og de tjenende ånder ombord sørget for vårt velvære på en meget tiltalende måte. Fra Kiel tok vi rutebilen til Hamburg og fikk således se en del
erne s b y».
det endeløse tog av biler, før den almektige politibetjent synes synd på den ventende fotgjengerkø, sprer sine beskyttende armer ut og byr dem å gå over på 'det tørre' for å tale med et uttrykk fra bibelhistorien.
Den yrende trafikk i Paris er forøvrig blitt et problem, da trafikk-årene i de travleste bydeler av det travle simpelthen er Tyskland som av "'"""'-~·"'"""" sprengt. Dette bealle krefter for- - ~-;- høver man ikke søker .å reise sig
mange dages op-efter sin krigs- hold for å få det fallit. I Ham- Triumfbuen med den u1,:jente solduts ~rav. mest levende innburg fikk vi h~le 6 timer forinnen toget gikk trykk av. På de verste tider av døgnet sitter man simtil Paris og disse timer benyttet vi til siste minutt pelthen fast o~ biltoget snegler sig frem fra hjørne til å se hvad vi kunde av den verdensberømte hav- til hjørne og nu vinner selv den tretteste fotgjeng-er neby. Vi fikk akkurat sett så meget av alvor og av med letthet veddeløpet. Byens klokeste hoder funderer fest at vi skjønte at vi kunde trengt adskillige da- sent og tidlig på hvordan man skal løse den ytterst ger til å lære denne travle myretue å kjenne, men brokede floke. Man hjelper sig provisorisk ved å tildenne gang skulde vi til Paris, så vi for tsatte med late ferdsel på mange gater bare en retning, man _ nattoget til vårt bestemmelsessted, fulle av forvent- forsøker å utrydde de stive og ubehjelpsomme sporning og spenning over å få se om det var sant alt vogner, man forbyr parkering av vogner i bestemte dette man har sagt om denne skjønhetens, gledens strøk, og man utvider stadig den allerede vidt forgrenog det travle arbeides by. te undergrunnsbane, men det fører dog ikke frem. Man Og vi blev ikke skuffet. Våren her står tidligere må rive kvartaler ned og få bredere gater og det vil op enn hos oss. Vi reiste i et vintergufs og kom koste svimlende summer. Man må lede en del av frem til en frodig sommer, hvor det bugnet av blom- gateferdselen under jorden eller over jorden, og det ster og grønt. Vi som synes at Oslo i de senere år vil ikke koste mindre. Men skynner man sig ikke og er blitt en travel by med temmelig imponerende ferd- f.kaffer trafikken i centrum kunstige avløp, vil det sel, blev simpelthen lamslått av det yrende kok som en vakker dag kjøre sig fast. fyllte gatene i Paris. Det var fullt, fullt av biler, Det vil _føre for langt å beskrive i detalj alle de heibusser, sporvogner, hver tomme synes å være full lige bygninger, alle de skjønne avenuer og boulevarav hjul og farten forekom oss vanvittig. Her synes der, alle de vakre billedhuggerverker og de imponerenikke å herske noen regel om 15 eller 25 km. i timen. de haver og parker som smykker denne perle blandt Er det plass, så ser det ut som om de trår på gasen, byer. La mig. få nevne i fl.eng Operaen som er verdens det de kan, og uler avsted som til veddeløp, og når skjønneste monument til musikkens ære, og dens ikke Paris' f~tgjengere blir utryddet i løpet av kort «Avenue de !'Opera» med butikker som selv kan tid, skyldes det bare _ at enhver vet at et ubetenksomt gjøre en kvinne stum. Ja, ennu stummere blir hun skridt ut i gaten er den visse død. Og på mange forøvrig om hun kommer inn i en av sidegatene som steder er det simpelthen umulig å komme igjennem visstnok er smalere, men hvor til gjengjeld alt hvad
f rankrike eier av den reneste luksus er konsentrert. Det er Rue de la Paix. Her finner man verdenskjente motefirmaer, kunsthandlere, men fremforalt juvelerer. I de gitterforsynte vinduer luer diamanter av størrelse som valnøtter og strålende smykker som vilde få selv konger og milliardærer til å måtte gripe dypt i sin pung, hvis de skulde la sig friste av de glitrende stener.
Denne gate fører forøvrig også ned til den distingverte Place de Vendome, hvor den store Napoleon kneiser på en skyhøi sokkel som er bygget op av smeltede, erobrede kanoner. Her ligger det bernmte «Hote) Ritz», hvor det koster 100 fran~s for å tørre
av sig på fotmatten, om jeg skal benytte mig av en Pariservens fantasifulle uttryksmiite. Like i nærheten ligger det gamle herlige kongeslott Louvre, i sammenligning med hvilket vårt eget ser ut som en liten bungalow. Dette er som alle nu vet, museum, hvor man f. eks. finner verdens herligste maleri «Mona Lisa» foruten en overveldende mengde kunstverker, hvis verdi ikke engang kan anslåes i penger. Ut fra denne eventyrlige kongebolig kommer man over Place de Carrusel med en vakker triumfbue til den deilige Tullerie-have med bugnende blomsteranlegg og ·et utall av billedhuggerverker og videre til verdens største byplass: Place de la Concorde, der er så stor som en passelig innsjø. Denne uhyre asfalterte plass er prydet av herlige fontener og i midten står den berømte obelisk (fra Luxor) som blev forært til kong Louis Philip av Mehemed Ali av Egypten. På denne
plass s t od også guillotinen under den st ore franske revolusjon. Videre opover i rett linje fortsette r så «Champs Elysees» som er Parisernes Carl Johan inntil Place d'Etoile, stjerneplassen, så kallet fordi der herfra stjerneformig brer sig ut 12 brede avenuer. Midt på plassen · står den store triumfbue, hvorunder Frankrikes «ukjente soldat» hviler. Ennu litt lenger ut ligger Boulogneskogen som er et av verdens mest imponerende parkanlegg. Den er så stor at man kan behøve en halvannen times tid for å spasere gjennem den. Her ligger to ganske store sjøer med masser av robåter. Og vide1"e finner man her noen av byens eleganteste og kostbareste restauranter, som i
fornem tilbaketrukkethet ligger skjult under de eldgamle trær. _ Under minnenes rikdom kunde det være fristende å dvele litt ved mange andre ting, som f. eks. Versailles, Ludvig den 14 ., «Solkongens» praktfulle slott, hvor Europas mest glimrende hoff har optrått. Men man må reise selv og se alt dette, da hverken ord eller billeder kan beskrive dets skjønhet og dets intense historiske stemning.
Når man er blitt trett av innt/ykk tyr· man til det berømte franske kjøkken· for å få nye krefter. Og restauranter mangler det ikke på, de finnes i alle gepre, fra kinesisk til skandinavisk, og i-nnen de rem franske er der også alle kategorier. Store, strålende, elegante, små intime, ikke n,indre elegante, noen berømte for sin fisk, andre for fugl, atter andre for liflig vin. Vi festet oss særlig ved en liten intim re-
Eiff elfån1et sel f rt1 Trocadero op, med de/fes vakre parkanlegg.
staurant som het Rotisseri de la Reine Pedauque i Rue Pepiniere, hvor antagelig Lucullus selv vilde ha følt sig tilfreds. Den var trang og alltid overfyllt, men me d et distingvert publikum som forstod sig på og satte pris på god mat. Verten bød en hjertelig velkommen og førte en· på plass. I bakgrunnen brant ~t flammende bål, hvor spiddet betjentes av mestre i kokkefaget. Midt på gulvet stod et stort bord med alle tenkelige skinker og pølser. En imponerende utseende mesterkokk med en latterlig høi hvit lue på ho~et og med en kniv så lang som en sabel i hånden bragte efterhvert de forskjellige pølser og skinker ru ndt og skar med en forbausende fart og ferdighet lø vt y nn e skiver av de forskjellige pølsevarer og svinget den gresselige kniv med en nonchalanse som fikk en t i l mekanisk å sette hånden på strupen, da det syntes som han godt i farten kunde komme til å skjere våre hoder ~v oss. Her var det ikke noe knussel. Han skar og la på så vi forskrekket måtte si stopp. Efter å ha frådset i· dette pølsemakeri, en av hans pølser var forresten så tykk at han ikke kunde få sin a r m omkring den, begynte den egentlige menu, og den var ingenlunde magrere. Alle disse herligheter sky ll et vi ned med den edle franske drue og da vi end e li g u tma tt et måtte ty til kaffen, k om de n spesielle vinskjenker, med en -skinnende smakekopp ·av sølv på brystet, hvormed han personlig prøvet hver flaske han åpnet og skjenket oss konjakken av en 5-Literf Laske. Selv om vi aldri tok mer enn ett glass, hadde vi alltid i denne sympatiske flaskes nærvær en betryggende følelse av at her fantes der i nødsfall en støit til. - -
På det verdensberømte revyteater follies Bergeres fikk vi se verdens skjønneste ben der som bekjent sitter på Mistinguette. Hun optråtte i de mest overveldende elegan~e kosturner som hun bar med uforlignelig grandezza. A se henne skride ned over de ved disse forestillinger opstillte trappearrangements i sine strålende drakter var et syn. Og hun undlot ikke å vise de vakre ben op til en høide hvor disse nødvendige legemsdele skifter nå"Vll. Hun har ingen stemme, men ingen kan allikevel syn"ge Paris's gateviser som hun (Forts.)
IHIOIBAl~l
ko11ditorma.rkin
er levert til de største som de minste konditorier. Den første HOB ART blev levert
i Norge for 11 år siden
og går like godt idag
uten l øres reparasjon. hundredtall kan · vi opgi.
Referancer Forlang olferte.
A/ s VAN BERKELS PATENT
Trondheim Oslo Bergen
Kraftmelet
]ASOINI
brukes nu i de fleste bakerier og conditorier
På lager hos
Hjalmar A. Amundsen
Oslo
HARMENS & Co. BERGEN
Smør og Egg en Gros
...------~-1----
CHRISTIANIA ~GLAS MAGASIN
GRUNNL.
Anbefaler sit rikholdige utvalg av
Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier
Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre.
Delingsmaskiner, se annoncen i septembernr. f. a.
Kriimel (Metalfarver Nytt!)
Redskap
Avrevet Citronskal (Prøv denne!)
Garnertyller
Kjevlemaskiner
Piskeris til alle Systemer mrk. Rekord og
Fondantmaskiner
EMIL DOHRN
Dronningensgt. 23 - Værelse 201
Tlf.
Tlf.
Stabekk 398 Stabekk 398
Specialitet: bl. SigtemeI;
Amk. Hvetemel i utsøkte kvaliteter.
Har De vanskeligheter med å få stiv kre_m til kakene?
Bestill da
1739
Forlang vor specialkatalog over r,staurantartik/er.
Smilet bak disken.
En engelsk industrimann, som leder et stort foretagende, uttaler sig om sine erfaringer således:
Et mildt ansikt gir alltid fremgang i livet. - Den mann og den kvinne, som kan smile venlig, kan alltid lettere vinne gehør og møter mindre motstand enn pedanter, som ser bekymrede ut og alltid leter efter feil.
Mange tyder sine medmenneskers elskverdighet som tegn på list og dumhet. Men det er ikke den slags smil, vi her taier om. Der er en himmelvid forskjell mellem det venlige smil og det brede grin.
Jeg venter gjerne en god stund i en butikk for å bli betjent av en elskverdig betjent med et venlig vesen. _Yi kjøper gjerne alle av sympatiske mennesker. Der ligger noe kraftutviklende i en venlig optreden, og derfor bør man i forretningslivet av all kraft understøtte det gode humør hos våre medhjelpere. Øv Dem en måned iår med å prestere et vakkert, personlig og kultivert smil; det blir da en vane for Dem, som vil føre lykke med sig i alle livets forhold.
I selgerens venlige smil bak disken ligger en opfordring til kunden om å komme nærmere. Dette smil rummer en uuttalt opmuntring til å entrere, og det sier, at man er velkommen. Kunden føler sig da vel tilmote, og selgerens smil setter ham i en stemning, hvori han langt villigere kjøper det, som legges frem for ham.
Man må, slutter den engelske industrimann, anstrenge 60 av ansiktets muskler for å gjøre en grimase, men kun 35 for å frembringe et smil. Hvorfor utføre overflødigt arbeide. · Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/a sukker).
Telefoner 181 , 142, 3450
e. (!. J)ahls brgggeri Als
TRONDHEIM
F RITZØE M!J:LEi
LARVIK
H vetemel « R egal» Bl. Sikteme l
En bakers fremgang i Australia.
har det beste Øl og Min eralvand.
Om en baker i Sydney, som ·efter uten midler å være kommen dertil i løpet av seks år skapte denne hovedstads største brød-, conditor- og restaurasjonsfirma, forteller det .derværende blad «Sunday News» : fra sin fødeø Tasmania reiste W. S. Morrison, bare 14 år gammel, til New Zeeland, men tok snart til det australske kontinent, fikk plass i en brødfabrikk og blev så deltager hos Sam Dieren, hvis forretning han arbeidet sterkt op. Derefter etablerte han sig og kjøpte for 500 Lst. i 1925 et ganske litet hus i Holdsworthstreet i Woolhabra-bydelen. Nu står der på dets plass en stor bygning og han har lignende forretnin,. ger til over 100,000 Lst.s verdi i andre bydeler, og hans firma er aktieselskap med 180 personer i sin tjeneste. Helt fra begynnelsen optok han to brødre, som har lært c~nditori, som medarbeidere. Selv deltar han stadig i det daglige arbeide, iført forklæ, med opbrettede ermer. Hans bestillingsforretning kjører va• rene ut _ til selskaper og private, med 14 biler. Morrison-kakes er populære hos husmødrene. Han anvender k u n ekte smør, aldri diargarin, og bare friske egg, ingen preserverte, skjønt egg-forbruket pr. uke utgjør ca. 120 kasser a 36 dusin. En specialitet er hans bryllupskaker, som endog forsendes til England. Han beskjeftiger dyktige fagfolk også fra Europa og· har tatt alle det europæiske conditoris maskiner i anvendelse. Han er nu hovedinteressent i Waldorf Palace selskapslokaler, hvor der forleden blev servert fire bryllupsmiddager samtidig.
Heckmanns Konditorfagskole
Køln a. Rhein
Tysklands største og bedste konditorfagskole. Stadig tilgang fra skandinaviske lande. Bedste referancer. Uovertruffet utdannelse i alle konditoriets fag. Specialkurser for sukkerarbeider og fransk laboratoriearbeide i specialverkstedet. Tiltredelse hver I. og 15. i maaneden. Prospekt paa forlangende.
De herr er Conditorer og Bakere!
F orlang av Deres leverandører
OEHME & BAIERS
Essenser, FarlJer , Ekstrakter, Lak ker og Ætheriske oljer, og De får utsøkte kvalitete r til rimelige priser.
Oehme & B a iers agent er KASPER STØRSETH
Keysersgt 8, 0 SLO - Tlf. 12 622
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
P ost b ox 195 T elegr.adr. ,, Møllen"
Ægle Ananat-~ylfeføi
Ørnulf Hellu1n
T e l e fon 2 2'?4
Peter Larsen & Co.
Etabler t 1863
Steners g a t en JO, O slo Tlf. 16293, 1528 1, 14474
Bakke Mølles Rugmel og Grøpaorter b ør bruk es a v alle.
Importert Hvetemel i all e kva litet e r før e s på la g er
Dra1n1nens
S111ørf ah riker Ltd.
anbefaler som spe cia lite t sin udmerkedc MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Ag~nt /or Bake re og Konditorer i Oslo :
0. 0 L S E N H O L T E R
Telefon 11930
DET HENSTILLES
til bladets abonnenter å innsende kontingent for året 1931 med kr. 6.00. Medsendte utfyldte postanvisning bedes benyttet!
BLADKOMITEEN.
VISPEMASKIN
!telt ny prøve, svensk fabrikat, aut. smøring 4 hastigheter. Tilbclwr: 2 kjeler (15 og 35 liter), 2 visper, 2 bl. spader. 1 deigkrok. Meget billig tilsalgs.
DØRPELK U S&K U NNE KE
A KE RSGT. 5'. OSLO
F elles håndbok fo r Nordens bakermestre.
Som allerede tidligere nevnt er der nu under dannelse et nordisk bakermesterforbund. Det holdtes et møte på Hote! Gillet i Stockholm, hvor det svenske forbunds styre drøftet et slikt forbunds retningslinjer sammen med de norske og danske delegerte. Fra Norge deltok formannen i Norske Bakermestres Landsforbund, H. A. B-run, Oslo, bakermester Wilh. Hoff, Trondheim, og bakermester Samuelsen, Bergen.
Det skal være hensikten også å utgi en felles håndbok for Nordens bakermestre.
Berliner Konditoren Messe
avholdes også dette år i tiden fra 20.-23. oktober i forbindelse med en fagutstilling av Berliner-conditorernes lærling-fagskole, samt en utstilling av B . Lambrechts conditorfagskole i Wolfenbiittel.
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgit av Conditormestrenes Landsforening Ansvarlig redaktør: Cand. jur. Josef Han c he. Redaktionskomite: Hugo Tobiasson, Oslo, H. S. Langli, Oslo, Odd Erichsen, Trondheim, og Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver måned og kan bestilles ved ·alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspedisjonen. Kontingent: Kr. 3.00 pr ¼-aar.
Redaksjon og ekspedisjon: A. M. Hanehes Foring. Rådhusgaten 24, Oslo, telefon 12181 Redaktøren privat: Telefon 46085