ANSVARL I G REDAKTØA : CAND JUR. JOSEF HANCHE OSLO
6. aarg .
En a v d e gaml e m estre .
J ohan Christoffer P elloth tok bor- mindre kunstnerisk anstrøkne privatliv, gerskap som conditor i Bergen 1 1te ,kom ikke Pell,oth og P ellothsal en forbi. j uni 1843.
Man vil forstå at der unde r diss e
I « Norsk Conditorti d ende» har jeg forhold sattes ganske stoTe for,drin ,ger i flere for binde lser nævnt conditor Pe l-
til husets co nditori og patisseri, og prelot h og ber mig u ndskyl dt for mulige stationerne var baade alsidige og fremg jentagelser; men det har ikke tidli- ragende. En flerh et av de conditormegere lykke d es mig å skaffe noe foto -
stre der senere - fra 60 til op i 70grafi av denne så k jendte conditor. - årene - etablerte i Bergen, hadde en Idag har jeg imidlertid den fornøi ,else del av sin læretid fra Pelloth. å ku nne presentere J oh an Pe ll oth for Pelloth hadde flere sipecialiteter, vore læsere, og det netop fra hans beste og foruten hotellets berømte fiskesupaPbeidsaar da han stod midt oppi sin pe, var de ind bakte saker der utgik fra store og omfattende bedrift conditori et særlig velanskrevne. - Det
Cornditor Pe llo th drev også hote ll , het sig at æren for fiskesuppen egen.tog d a h otellet hadde en prækti,g lig ti l kom conditor Legler (borgerskap festsa l, var Pe ll ot hs eta blisement sta- Johan Chri 5 loffer Pellol h 1832), og at Pelloth hadde opdig i sving. Bryll u pper og selskabelige sam- skriften fra ham, men det høres urimelig ut at L. menkomster av alle sfags, baller, private skuespil, skulde kunne klare å fremstille en be dre fiskesu,ppp e sangaftener o. s. v. - alt som hadde noget med by- end de erfarne Bergenske husmødre, og til og med ens 'bedste bongere, deres selskahe lighed og mer eller • gjøre sig berømt ,derpaa, dette saa mege t me r s,om
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A/s
Salgsk,ontor i Oslo
Toldbodgt. 25 3
Telefon 22 707 - 119-95
Forlang tilbud oe prø ver
Anbefaler sine sammen\ægbare Bølgepapæsker & Conditoræsker som særlig er skikket til emballage for Bløtkake-, Kringler & Kransekaker. Opmerksomheten henledes specielt paa vore '
mønsterbeskyttede Conditoræsker , der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor-kaker.
Leg ler var utlænning - Schweitser - men fru Legler var norsk, og efter en av Conditor J ahns (borgerska p 1839) mundheld: «aber die Leg ler kan ein fischsupp mach en », ma a jo die Legle r naturligvis være fru Leg ler. Dog kan det hænde at der tilkom ogsaa herr Legler en del av æren, thi suppen hadde en
hote! der hævdet sit renome like til den store -brand i 1916 tok det sammen med saa · meget andet godt av baad e nyt og ,gammelt. Hotellet Jaa med en av sine facad er ut mot Logegaten og var der særpræget ved sin enetages by gni ng med «hængende h aver» paa taket.
høist egen finesse. Hvorom a ltin g er, høst,et P elloth i mange aar laiunbær paa sin extraondi nær e ,fine fiskes uppe, men saa kom hemmeligheden ved en eller anden leilighed for en dag- der blev brukt kjødkraft i den - og ,ikke større og vikti.gere saken det gjalt, saa undr et man sig længe og indigneret over at man ikke hadde kunnet opdage d et før. Men Pelloth smilte sit a lvorligs.te smil og sa at han aldr-ig, hverken i skrift eller ta le, hadde kaldt suppen for andet end Alliancesuppe, det var publikum som kaldte den for fiskesuppe.
Pelloths etablissement gi.k senere over til å bli
Holdts hote) - ogsaa med særskildt Conditori - et
Conditorierne i Bergen har efterhåanden undergaat ganske betrakte li ge forandringer. I Pelloths tid og fremover til 50 - 60-aarene var -der serverin.gsret for «øl, vin, eider og mjød », og efter <!e mange likørog punschopskrifter der findes i Conditoriernes opskriftsbøker fra den tid, har man nok serveret hvaid som helst I motsætn•ing til Oslo og Trond!zjem har Be1,gensconditoriern e ingen ret til servering av spirituosa nu . D en sidst e der indehavde denslags ret var P. Michels en - til op i 90-aarene - Legler hadde ogsaa ptttf bilard, hvorimot jeg har forstaat min meddeler, i sin tid, som om Pelloths Conditori var mer anlagt som Damested. •
Parti av Bergen med Holdts Hote/ og Logen.
Paa den gam le, ærværdige og smukke St. Jacobs kirkegaard ved Stadsiporten kan man finde et vel vedligeho ldt 11tavsted med J ohan Christoffe r Pelloths navn. - Et legat, der bærer hans navn, •har aarlig utdeling til «værdi•ge trængende av borgelig stand Bergens by»
"
T. R.
Svenneprøven.
Nevndens myndigh et. Kontroll und er prøv en.
Av advokat 0. A. Ba chke.
Vi tillater oss n edenfor å gjengi .fra « Norges Håndverk» en artikel om: «.Svenneprøven», av advokat 0 . A. Baahke.
I Nlknytni ng til hvad iboklbindermester Joh H. Borgersen, Hamar, nylig i « Norges Håndverk» har utta1't om nødv,endig.heten av at der øves en viss kontroll under av leggels en av svenneprøven, skal jeg få gjøre opmerksom på at Handelsdepartementet efter et citat i «AHenposten», inntatt under en avispolemikk om en svenneprøve, har .gitt uttrykk for den opfatning, at selv om de ,prøveavleg,gende hjelper hinannen under svenneprøvers avleggelse, er det tvilsomt om nevnden av den grunn har rett til å bortvise vedkommende fra ,eksamen. ·
Iallfall synes departementet å være i tvil om dette, overfor den kandidat som hjelper en annen.
Er denne tvil ber ettiget - hvad jeg har ondt for å tro er tilfelle - så er det ,dog klart at bare den omstendighet at en slik tvil kan reises, og det fra et så autoritativt hold, ti1fulle godtgjør nødvendigheten av at der sørges for at prøvenevndene får den mynd~ghet uten hvilken selve svenneprøveinstitusjonen vanskelig vil kunne innta den stilling og spille den rolle •til fagets høinin g, som det dog har vært forutseningen at der skulde tilkomme den.
Det må ikke kunne reises tvil om at det tilkommer prøvenevndene både som rett og plikt å holde ,ord en og disiplin under prøvene og at de herunder om fornødent ,er berettiget til å påkalle den for slike tilfeller vanlige assistanse til inspeksjon. Prøvenevndenes arbeide betra~tes jo som et tillitshverv, som ikke honoreres, og det kan hverken ventes e ller forlanges at medlemmene helt ut kan overkomme personlig og til enhv er tid å utøve -det til syn som må til for å holde institusjonen oppe og i r espekt. Under den foreliggende mangel på insfrukser eller r,eg lementer sees endog den merkverdi ge opfatning ute blandt ,puhlikum å ha gjort sig gjeldende at prøvenevndene ingen rett har til å ta den hertil nødvendige bistand,
Hveteblandete Rugmel
tilfredsstiller selv den mest kresne rugbrødspiser.
Forlang "Bjølsens Rugmel ".
Gjør
et forsøk med nut nye
BAKEPULVER
og bli tilfreds.
11
Hjalmar A. Amundsen
Oslo
selv om for s a ken interesse rte håndverksborgere i faget tilbyr sig gratis å utføre dette arbeide for sine overbelastede kolleger i prøvenevndene. Svenneplakaten av 1918 ,har bestemmelser som er vel skikket til å tjene som ,grunnlag og hjemmel
Drammens Smørlabriker Ltd.
anbefaler som specialitet sin udmerkede
MARGARIN til. Bakerier og Konditorier.
Agent for Bakere og Konditorer i Oslo:
Telefon 11930
OLSEN HOLTER
for en slik instmks. I plakate n heter det bl. a. uttrykk e lig at verkstedsplassen, der må være godkjent av prøv en evnden, ska l til enhv er t-id være tilgjengelig for inspeksjon, ,og at prø ve n e vnden har å trefte de foranstaltn inger som den finn er nødvendig e for å hindr e, at d en pr øve a vl eggende f år hj elp av andre. Hvis prøven utføres på læremesterens verksted skal denne avgi skriftlig erk læring om at d e n prøveavlegg ,e nd e se lv har utført arbe id et. I plakaten står d erhos at .prøv enev ndens formann i d et hele skal sørge for at plakatens besk mmelser b lir ove11holdt.
H eri synes å lig,ge e ndog direkte bemyndigelse for prøv enevnden e til å utf.e11dige de fornødne instrukser eller reglement er. -Erho ldes vedkommende myndigheters godkjennelse på instruksene, vil jo dette være å foretrekke .
I ethvert fall bør man i de faggrupper, hvor mange len på instruks for prøveavl egge lsen er særlig følba r, gå i vei med å utarbeid e utkast til instruks til
Telefon 11930
foreleggelse for de resp. prøvenevnder. Om et slikt r-eg lement er nødvendig og hvorledes det i tilfelle bør være, ,er et spørsmål hvis besvarelse kan stille sig forskjellig for de enke lte fag De forhold hvorunder prøven avleg,ges faller jo ikke ens for alle fag Hvor flere kandidater under prø vearbeidet opholder s Lg i et 1fellesrum, kan kravet til ordensforskrifter stille sig noe anderledes enn hvor dette ikke er tilf e lle.
Men at der i de respektive fag bør være et slags reg.lem e nt ell er instruks, hvis oplesning bør tjene som innledning til hver sådan eksamen, synes klart, i ethvert fall iburde utdrag av svenneplaka1ens bestemmelser leses ,op for kandidatene.
Når arbeidet med et slikt reglement først tas op av de faginteresserte, bør man kunne g ,å ut fra at myndighetene vil gi det sin støtte ved å gjennemgå utkastene og derefter gi dem sin g,odkjennel<&e. 0. A. Ba chke.
Litt om islcrem.
Betrakiter man saken ,historisk, er iskreme n betyd e li g eldre enn legmannen kanskje tror. Allerede for 200 år siden kj e nte man i Italia ,isdrikke som bestod av fløte, .honning og egg, og som var et yndet forfriskningsmid'del under sterke varmeperioder. Den første, -til en viss ,grad fabrik:kmessige fremstilling av fløteis fant sted i Ba ltimore i No·rd-Aimerika, hv,or der i midten av det l 9de årh1Undæde var igang en fabrikk som benytt et m elkehandlern es overskudd av fløte til fremstilling ,av fløteis Den tids fr e ms tillingsmetode innskre nket s.ig til bruk av naturis og ,sa lt, med hvilk e man bragte fløten ,og dens tilsetnin,g er til frysnin g først d e n nyere kulde teknikk, som f. e ks opfinn e ls e11 av !frysemaskin, førte til e n ras jon e ll fremstillin g av fløteis Under fløt eis e ll e r a merikansk iskr em forstår man fross•en fløte eller me lk, tilsatt en r e kk e forskjellige sto ffer for å bedr e smaken. He rmed e r det om å gjøre at tilsetningene er <betyd e lig billi-
gere og gir hedre utbytte en11 de som brukes til fruktell er fløtekrem fløteisen <består av melk, fløte, melkepulver, kondensert melk, smør, sukker, fruktsaft og gelatin, og en normal blanding kan holde 3 _: 14 % smørfett, 12 ~ 15 % sukker, 11 - 13 % faste og fettfatti-ge melkebestanddeler, ½ % gela1ti11 og ellers vann- eller fruktsaft. Ved denne blanding er det ikke ubetinget n ødvendig at melken og smørbestanddele11e er utvunnet av fløten. De kan også bestå av melk i tørret eller kondensert form I enkelte tilfeller bruker man også margarin som fettholdig substans Disse 1bestanddele blir ved under varmetilførsel omrørt i en beholder av en .ganske bestem1 -sort og i almindelighet pasteurisert i samme beholder. Ved pas teuriseringen opvar:mer man blandingen i 30 minutter til 65 ° C. Ved det neste arbeidstrirm - homogeniseringen - faller temperaturen til ca. 46 ° C • Homogeniseringsmaskinen arbeider med et trykk
NORSK CONDITORTIDENDE
inntil 200 atm Ve.d deUe høi e trykk blir blandin gen presset gjennem en fin åpning, hvoTVed fettmassen fordeles i bitte små kuler og samtidig finner der ennu en gang en omhyggeli.g blandin g s1ed Efter homogeniseringen blir massen tyktflytende og ser ut som søt f.løte, hvis egenska per den forøvrig også h ar.
Da avkjølingsprosessen ved denne blanding går betydelig langsommere enn _ved pasteurisert melk, bringes mass en ved en kjøler ned til en temperatur av 26 ° C.
En videre avkjøling foregår i en saltopløsnin g, som har e n itemperatur av + 6 ° C. I de såkalt e modningskarr nedsettes derefter temperatillren til + 2 ° , og denne temperatur holdes i omtrent 24 timer Ved modningen får produktet en meget be hagelig aroma fastheten og sei,gihe ten av massen tiltar, således at nu kan den egentlige fryseprosess begynne.
Mens man ved de før 1beskrevne arbeidsmetoder ikke ,behøver .å være engstelig for små t emperaturvariasjoner, må man ved frysningsprosessen nøie passe på at temperaturen er konstant, da kvaliteten av blandingen ellers vil lide.
I regelen holder man en saltvannstemperatur på -å- 118 ° C. Opfatningen av hvi.Jken temperatur er best, er imidlertid forskjellig, således kan man finne brukt temperaturer inntil -å- 23 ° C, en temperatur som vel må ,betegnes som grensen for opnå,elsen av en god kvalitet. Det store flertall av frysemaskiner kan ta omkring 80 liter De arbeider med saltvann som kul,deopløsning, men man har også apparater hv,or kuJ,den frembringes ved umiddelbar fordampning, og disse gir ganske til'fredsstillende resiultater. for den mengde av saltvannsoplø.sning som skal til, kan ma n ikke opgi bestemt tall, da frysemaskinenes bygning kan være høist forskjellig . I gjennemsnitt regner man 2 liter avkjølet saltvannsopløsning pr minutt for 1 liter fløteis : Det trykk som regulerer saltoplø.sningen sk•al være omkring 2 atm. Temperaturen på saltvannet må avleses, såvel tilførselen som ved avløpet , og forskj ellen mellem disse 2 avlesninger må ikk e overstige 2 ½ 0 • Det er dessuten også å anbefale å ha et manometer for bestemmelse av saltvannets trykk. Ved si,den av en jevn temperatur er det av vikti,ghet å ha et godt rørev,erk i maskinen. Bygningen av dette må være slik at verkets skovler såvidt berører karrets veg;ger. Bøide eller stumpe skov.ler må a!Uid utlbyttes , da man ell e rs risikerer at der danner sig fast ismasse av f,løten på karrets vegg som virker isolerende og forhindrer at saltvannets temperatur kommer fløteisen tilgode.
Den egentlige fryseprosess kan adskilles i 4 trinn
Det første trinn omfatter blandingens avkjøling inntil den begynner å sv,elle. Hvor lang tid denne avkjøling skal foregå avhenger av 1emperaturen av massen, i-det den kommer i mask inen Hvis man anvender svært koldt saltvann, kan tide n settes til 2 minutter, under forutsetnin,g av at ,begynnelsestemperaturen er + 4 ° C og at svellingen inntrer ved en temperatur a:v --;1° C. Det neste trinn omfatter den såkalte piskeperiode, som man regner fra en temperatur av --;- 1° C og til frysetemperaturen på --;- 2,2 ° C. Røreperioden
Eneberettiget importør av vin og brennevin til Norge
Hovedkontor Skippergaten 40, Oslo
Telefon 13 600 . Central bord hvorfra faaes forbindelse med samtlige avdelingers kontorer.
Avdelinga ko nt o rer i Bergen og Trondhjem
hvor blandingen røres til en bløt masse, skal minst vare 6-8 minutter. Under denne periode avgir bl-andingen sin bundne vane og temperaturen i frysemaskinen blir en kort stund ganske jevn. På dette ,tidspunkt begynner det 3dje arbeidstrinn, nemJi,g frysningen av fløteisen, og dette går svært raskt for sig, i almindelighet i ca. 2 minutter.
Ved iskremfrernsti,ll ingen er nettop dette tidspunkt av særlig viktighet for å få et godt produkt. Man må passe på at massen ved begynnelsen av denne kritiske periode rørt fe11dig Hvor meget der skal piskes retter sig efter den tid det varer, hv:orved i regelen en forskjell på 2 minutter kan ha den størs,te innflytelse på massens beskaffenhet Da røringen har så stor innflytelse på fløteisens kvalitet, bør driftsmotoren ha et regule1'1>art omdreinings~all. Regu leringen av hastigheten skal foregå på fø lgende måte: Under avkjølingen· av massen skal omdreiningsita llet være ganske litet. Man øker det på en sådan måte at hastiigheten er størst under frysningen Derefter blir den atter nedsatt. Når :blandingen er gjennemfrossei, har man i siste a11beidstrinn tømningen av massen . Beskaffenheten av massen er nu hård og fast. Det gjeldet å finne det rikit ige tidspunkt for å s tanse røreverket, da en for lang røring gjør at f,løteisens struktur blir grov. En for kort røring derimot begunstige r dannelse n av isnåler. Ved tømningen av fløteisen er fremforal1: raskt arbeide på sin plass, for å hindre altfor stort temperaturtap Ved fløteisfabrikasjonen gjør man sig megen møie med å holde t,emperaturen under isens herdning så lav som mulig, vesentlig for å innskrenke herdningsprosessen til så kort tid som muHg Herved blir de krysitaller som 6tadig ops-tår mindre og fløteisen ,blir b løt og ikke sprød.
De Nldels lave og stadig vekslende tempera1 urer
ved f!øteisfabrikasjonen fordrer overordentlig store sugninger i kuldemaskinen. Disse spenninger ligger mellem --;- 8 ° og --;- 30 ° C., således a-t en enkel kompressor i almindehghet ikke er nok.
Med hensyn til næringsverdi e n av fløteisens enkelte bestanddeler e r der skrevet mege t Herved har særlig gelatinen, som tilsetfes i •en mengde av ½ %, vært gjenstand for feiltagel se r og tvil. -Særlig er den påstand at ge laitin bare tilsettes som fyllmasse, fullstendig uberettiget. I vi rkeligheten spiller gelatinen en viktig mlle ved den egentlige fryseproses, idet den motarbeider mindr-e ønskelige krysfalldannelser. Fløteisen består nem:l ig for 2/2 vedkommende av vandige bestanddeler, som har tilbøielig,het til å danne krystall-er ved frysningen Disse virker ubehagelig på fløteise ns smak . Krystallene blir, når de opstår, dekket av et tynt skikt av gelatin, som hindrer ,en videre utvikling av krystallet. En annen betydning av ,gelatin lig,ger i dens verdifulle egenskap til å binde det ferdige produkt sammen. Også en sammenløpning av f løteise n gjøres umulig ved gelatintilsetningen. Ved fr emstillingen må nemlig fløteisen ,tilsettes en bestemt mengde luft som øker massen så den går op som en dei,g.
Av -dette vil man forstå at gelatinen ved fløteisfabrikasjonen ikke er noen ubety,deli,g faktor. En videre grunn til at man benytter gelatin ved iskremfabrikasjonen er gelatinens høie næringsverdi. Mens iskrem i E:uropa neppe spiller noen rolle som næringsmiddel, men heller må betegnes som en sæsongartikkel, spiller den andre land, særlig i De Forenede
G od t ar be id e krever
G ode ma t er i ale r I
B r uk ctlou11ettu'le av me rk et og D e vil altid bli tilfr e ds !
NESTLE
OSLO · POSTBOX 401
Stater, en ganske stor 11o l le i ernæringen. Iskremfa1brikasjonen har i Nord -Amerika utviklet sig til en nasjonalindustri av første klasse, en kjennsgjerning som må føres tilbake til fløteisen eller iskremens høie næringsvetidi. Der er også gjort forsøk med amerikanS1ke skolebarn, som daglig fikk 1/s liter iskrem Efter 6 ukers forløp kunde man konstantere en vektsøkning som var tre ganger så stor som med ernæringen uten iskrem.
De amerikanske fabrikanter innre ttet sig ved fremstillingen av iskremen fullstendig efter publikums smak og i annen rekke efter årstiden og det sted hvor iskremen skal selges. fordøieligheten av iskremen nedsettes hvis den inneholder for meget f.ett. Altfor meg et vann gjør at iskremen føles svært kold En for sterk sukkertilsetning nedsetter frysepunktet ~g fordyrer fremsti!J.ingen, renit bortsett fra at iskremen blir for søt. Ef1er sammensetningen av isk,remen selges der i De forenede Stater oll1/1:rent 50 % vaniljeis, 30 % jordbæris, 10 % sjokoladeis, 10 % annanasis og annen is. Salget av fløteis en foregår enten i patkninger e ller i løs vekt. Dette siste er særlig foretrukk et. Fløteisen blir i De Forenede Stater servert med «clipper», et halvkuleformet instrument som former iskremmassen til en kule. Den blir også servert som iskremsoda ener også som såkalt «Sundae », hvorved iskremen serveres me d en lfruktsos som sl.åes over den og derefter bestrøes med et skikt revne nøtter. I almindelighet selges isen efter volum, men da isens volum svinner, forsøker de amerikanske iskremfabrikanter nu ,å innføre salg av iskrem efter vekt. L. L.
Et arbeidende con.ditori på jubileu1nsutstillingen 1 Drammen.
J ub ileumsutstill ing,en i Drammen har man ge a ttraksjoner; men de r e r særlig en s om co nditore rn e vil legge mer ke til, n å r de farter rundt og bese r sig og d et er s elvsag t: Gusfav Bø hm & Søn, A / S, det arbeidende conditori : Kakemann, hvor d er blir
fuld anledning for utstillingens besøkende til å kaste et blikk inn i en conditors allerhelligste
Det er så v idt vi vet 1førs,te gang her i landet, at man får se et arbeidende conditori i virksomlfot. Der blir i conditoriet innstallert el ektrisk ovn fra Hønefoss
Inn ga n ge n til B ø hms co nditori " Kakemann ".
Utstilt e condito r a rb e id e r.
elektrisk e Bake rorvn og M as kinfabrik, samt en hel del nye møskiner og4!. a pis k e-, røre- og eltemaskine r, Baumkuchenmas kine ,med elektrisk drift, e lektrisk opvaskmaskine, el& ktrisik kaffemaskine, plat epusse maskine, automatisk frys erianlegg, samt forskjel lige nyes te isk ons erva tor er , bl. a. også en for den nye tøris som jo h er hj,emm e forøv ri g faller litt for dyr ; men som i utland et er prøvet og bruk es med sto rt held
Denne «is » er ,kulsyr e i fast _ form og utvikler inn-
S te d et bl ev av: utstillin ge ns ark it ek t, hr. Arbo, gi tt det klin gende navn « De n g lade Laks,» ; me n da de som s te lte med d ette fant a t ø l og vi n ikke kunde fortæ r es h er, fant man at dette navn ikke passe t, og så har innehaveren av conditoriet d ø pt stedet om -til « Kakemann» og håpe r allikevel a t de s om må tt e bes øke con ditorid må bli g lade og fornøide se lvo m navnebyttet måtte finne sted og se lvo m publikum til e n del ikat kake ikke •får et g lass vin.
Myndighetene har velvilligst g itt tillatelse til å
Serveringsplassen m ed elet nydelige vanclbasin.
til 80 ° kulde. - Foruten disse ting blir der jo forskjellige andre maskin er. -
En h el del av d e mod e rne mas kin e r til d et arbeidend e conditori er l evert av det velkj ente og velrennomerte firma Hjalmar Amundsen, Oslo . -
I conditori e ts ene end e er d er et utsal gs sted kun adskilt fra arbeidslokalet ve d e n disk . -
Serveringsste de t ligge r ut en for i utsti llin gens sydøst li ge hjørne Dette er form e t so m en log g ia med et vannbassin i midten (s e billed e ), vakk er t b ep la nt et rundt omkring. Inn til a rbe idslokalet er d er h erfra et stort vindu, 9 mete r la n g t.
Der blir plas s til ca. 300 m e nnesker og mø bleme ntet er en litt egenartet sti l !holdt i blått -og alluminium.
ta op en spesialist i dekoras jonsa11beider fra Tyskla nd , og h a n s kal under ut s tillin gen vise det siste i fage t. -
Nu h åper man bare p å at so mmeren må bli en god og var m sommer av de gamle -gode, så blir der publikum nok h os «K akeman n en ». -
Vi ø ns ker Bøhm Go nditori tillykke me d d et smukke tiltak og vil ind erli g h åpe a t ma nge jubil e umsbern kende finner veien til conditoriet.
Vi vil ikke undlate å :fremheve de uts tilt e co ndHorivare r, hvorav s1pesie lt du en •h a r va kt publikums interesse
Denne er et sukk er meislin gsa rb eid e utført av en s uk ker toip j. H.
Husk at gjøre Deres indkjøp ~os de firmaer der averterer i
MOSS AKTIEMØLLER
Den som bruker det beste mel kan levere det beste brød og får flest kunder. Bruk det delikate hveteblandede rugmel fra Moss Ak tiemøller.
HVETEBLANDET RUGMEL fra MOSS AKTIEMØLLER
E. L. HE L LAND BERGEN
Meieri- og meieribehandlet smør Nylagte og preserverte egg
TELEGRAMADRESSE: EGGHANDEL
Fromage.
fremstilling og behandling. fromage i for•bindelse med allslag..s frukt er i sommertiden en artikkel som foretrekkes av det kjøpende publikum. Og der finnes jo heller ikke noe som er mere forfriskende enn frukt i forbindelse med krem, is ener gele. Variasjoner er det ikke van..skelig å skaffe, og .for den som stadig vi I bring e noe nytt er fruktsesongen den beste tiden; men ofte finner man fromage som 1ikke helt tilfredsstiller fordring e ne, ma..ssen er ikke «lett » nok og årsaken hertil kan være av forskjellig art. Den som er øvet og til stadighet bruker gelatine, finner nok snart f.eilen, og det kan være av interesse å se litt nærmere på fremstillinge n. Det går ikke an bare og ha «litt gelatine» i hemen, det vil alltid hevne sig og derav !kommer det også at mange «ikke Jtiker» fromagen. En riktig tilberedet .fromage skal ,være så god at det ikke kan forståes at der er ge latine i den. Den skal være «lett og lumg» og må «smelte på tungen», og frukt~maken må være så fremtredende at de ikke kjenner gelatinesmaken.
Gelatinen tilsettes kremfløtei:i for at den skal være litt fastere og ikke skal «flyte» Ved tilsetning av litt gelatin undgår man at den «avsetter». Der brukes også tragantpulver for å forhindre dette, men det er for sterkt og man opnår et bedre resulfat med gelatin. Men -er kremfløten ikke ..stiv, er det ingen fordel .og fremfor alt .ingen smaksforbedring ved dette, .gelatinsmaken blir altfor fremfredende. Skal fromagen være god, må også kremen være god. Av en dårlig krem, som ikke blir fast ,ve d piskninig, får man dårlig fromage. M kremen ikke blir fast hender jo av og til i sommervarmen Kakene vil da «sige» og jeg har da hørt mere enn engang at man tror man kan avhjelpe dette ,ved tilsetning av gelatin. Dette er helt feilaktig og ..sådanne frems tillede kaker brin ger fromagen i vanry. De er «tunge og gummiaktige» og kan alqri bli en delikatesse.
frnmage servert i glass-skåler is1edenfor de gammel,dagse høi e, takkete former ,er også en fordel. Man kan her nøie sig med en gelatintilsetning av halvparten eller 1/3 av den vanHge mengde At dette· er en smaksforbedring i dobbelt ,henseende er vi ikke i tvil om. fromagen blir lett og luftig og gelatinsmaken blir nedsatt til det minimale Dessuten krev,er en fromage i glass-skåler kortere tid til frem..stilling.
En god vaniljefromage fåes efter følgende opskrHt.
Dover fremstilles i de samme fabrikker som de bekjendte Essex og Hudson biler. De samme utsøkte materialer og omh ygge lig e utførelse vil de ogsaa finde i Dover. Det er en virkelig kvalitetsbil til en la v pris, hurtig, paalidelig og økonomisk i drift, som holder omkostningene nede til et minimum.
Dover varebil er bl. a. levert til Halvorsens Conditori, Oslo, hvis eier har uttrykt sin tilfredshet med hensyn til vognens kvalitet og ypperlige avfjæring.
Dover chassis koster Kr. 3.350,00 fob. O slo.
Kolberg, Caspary & Co.
Raadhusgaten 26, Oslo
tinen hør ikke opløses ved overheldning av varmt vann, det er meget bedre å bløte den i koldt vann. Når man lager en fromage må man først tenke på gelatinen og legge den i -bløt, den er da alltid helt op bløtet (selv på de tykkeste ,steder) når man skal bruke den.
Egg og ..sukker røres godt sammen og blandes med melk og vanilje •og gis et opkok Efter at kjelen er tatt av varmen, tar man gelatinen, presser vannet av og har den i eg.gemassen. Gelatinen opløses herved helt og man rører inntil det hele har jevnet sig. Massen avkjøles nu til den begynner å stivne og blandes i ½ liter rpisket kremfløte Har man fer,digpisket krem som ikke er m.ål<t, er det best og veie av 500 gram. 1 liter kremfløte veier omtrent 1 kilo Avkjøler man eggemassen på is, må man være nøie og påpasselig. Den må ikke stivne for meget på kantene (for da blir det klumper) , løft kjelen av og til ut av •isvannet.
Ved blandingen spiller eggema..ssens temperatur den viktigste rolle og må avpas..ses efter kremfløtens temperatur Er kremen is-kold må massen være en tanke varmere eller omvendt. En riktig temperert masse må så å si stivne und e r hånden ved fyldning av form eller kake, men den må heller 1ikke stivne for hurtig. Der danner .sig da blærer e ller tomrum som må undgåes.
Tlf. Centralbord 23 894
Er massen derimot for varm faller kremen sammen og blir faster e. Massen må altså være passe for å bli til en førsteklasses fromage. Det er heri hele hemmeligheten ligger og er man først opmerksom på dette, er det ikke vanskelig og finne d en riktige temperatur.
Ved siden av dette har gelatinen ennu en egenskap man .må være bekjent med. Når <len ..stivner hu.rtig, altså i kjøleskap, blir -den fastere enn når den stivner i bak..stue temperatur, og er den først stivnet på denne måte hj e lp er det ikke meget å sette den på is efterpå. Best merker man d ette ved fremistilling a:v vingelq. fruktsyren, ,og sær!Lg den i annanas, angriper også gelatinceUen mere eller mindre og vi nsten..syæ er værre enn citronsyre. Bruk heller citrons,aft isteden og spar på gelatinen. Til mokkafromage tas 1istedenfor melk en del sterk kaffe hvis mokkaek..strakt ikke ,gir den rette smak. Til sj,okoladefromage tar man gjerne litt mere sukker for å døve -den hitre kakaosmak en Ve d tilsetning av fruktmarv, jordbær, bringebær, rips eller aprikose går man frem på en annen måte T•ilsetter man større mengder marv til kremen blir den for tynn. Bland he ller fruktmarv og liH issukker med den varme opløste ge latin, og når det begynner å ..stivne røres dette under kremen.
Til citron- e!J.er appelsinfromage er det å fore-
Poinosin-Geleinasse
Eneforhandlere til fremstilling av ge l e u t en ko knin g
Skriv efter brochure med opsk r ifte r
SNEKKENES ECKLUND
Specialforretning for bakerier og konditorier - Os l o
trekke å lave en le tt eggema sse. 12 plommer og 300 gr. farin ,piskes som sandmas.se og blandes med saf1 og ska ll av 2 - 3 citroner. ½ liter hvitvin og 8- 10 b la.der gelatin blandes og has i egge massen. Når det stivner blande:; dette igj en ,med 1 liter piske t krem Man kan også ha alt undta,gen kremen i piskemaskinen, også gela~inen, o,g piske dette ve d svak varme. Det stivner ,og må langsomt piskes koldt igjen og blandes derefter med kremen.
Til appe lsi1nfrnmage tilsettes saft og skall av 3 appe lsiner. Citron- eller appeksinfromage i forbinde lse med annanas gir en utmerket fromage . Annanasstykkene 1bør ikke være for finhakkede og sa.ften brukes ist•edenfor en del vin.
Gele i bunnen av formen brukes. også merre t · e, ' men det forekommer ofte at gele og fromage ikke «hinder» ,ved opdeling. Dette kan også undgås ved en rik t ig fremgangsmåte. Geleen til dette må ikke være for fast. F mkts-aft, hvitvin, is.sukker, lii:t syre og vann blandes ef ter smak og til ½ liter tas 6- 8 bl ader ge latine. Formen seites på is og bunnen fylles med litt ge le. ,Er den så noen l unde blitt fast, fylles formen med fr.ornage Forme n skal altså ikke ~tå på is til geleen er <helrt » fast, det e r da de n løsner fra kremen Skulde det nu allikevel være tilfelle has ' li t t kokende vann i formen og tømmes 1gjen med det samime Ge leen vi l da opløse sig litt og «binde» bedre med den påfylte masse Skal geleen dekke hele
homagen tar man den avkjøl,ede form, har litt gele opi, og ved langsom dreining lar man ?en ikke for varme geleen f lyte utoV'er a lle sidene.
Skal formen pyntes efterpå med krem, er de t heldig å blande også den med litt geLatine for å forhindre at kremen «avsetter » og gjør det hele m.indre pent.
Skal der b lande~ frukter i mas.sen, må disse ikke bare nedlegges i formen. De n sig danne n de saft forårsaker at frukter og krem «ikke 1binder», og faT man rikelig med fnukter kan det hele eft.erp,å «gli fra hverandre» . Er frornag e n riktig temperert kan man uten fare røre fruktene «l ett i» l ike før formen skal fylles; likeså makroner e ller biscuit som er dynket med hkør. Men disse må da være litt tørre for at fuktigheten kan trekke igj e nnem
At jor,dbærfromage er noe av det beste i stnak er noe vi alle vet; men allerbest blir den hvis man bruker friske bæT til marv, uten å koke den
Komservering av frukter spil ler en stor ro ll e i conditoriene; men dessverre kommer en konservert vare aldri ,på høiden med ,de friske. Derfor ska l man utnytte frukttiden og •bruke frisk frukt i størst mulig utstrekning. Fruktdyrkerne i Norge gjør alt hvad de kan for å ifå en bedre vare, og det er condiforens plikt i landets og i egen interesse å foretrekke norsk frukt istedenfor den fra utlandet innførte konserverte
Heinrich Francke
Velsmakende fet Kremfløte
anbefales fra C.
TUFTS
MEIERIER
Referanc e: Telefon h r. c onditor Sim . Solb e rg = 1 =6=1s=4=
r'iiAKTiSK 1E111111ViN'i< """I
Etiketter på blikkbokser.
60 gr . gummi arab .
50 gr. hvetestivelse
15 gr. sukke r.
Gummi arab. opløses med \12 liter vann, stivelsen op lø3e.5 med minst mu li g vann. Alt iblandes sammen og kokes (he lst i vannbad) så tykk man ønsker. Opbevares i !bokser og fo1iynnes ved bruk med varmt vann.
Man kan ,også bmke ,et hvilket som helst annet godt bindemidde l når man først vasker boksene med sodavann, tørres og gnis med en frisk overskåren løk. Overtrekker man det hele efter,på med en klar lakk, b lir det meget mer holdbart og kan også vaskes.
Iss ukker.
Der er i mange opskrifter angitt bruk av issukker, altså en sukkerop løsning kokt til 30 ° Har man ingen sukkermåler kokes 1 ½ kg farin med vel 1 liter vann, da bl ir den passe.
For å få en riktig klar issukker ho ldes l itt av det avmålte vann til bake. Sukkeret kokes og 1/4 av vannet (som bør være koldt) skvetes ,opi. Derved stanser kokning en et øieblikk og de fo11urensninger som er i sukkeret kommer i form av skum -til overflaten Dette avskummes og ,gjentas 3 - 4 ganger.
Kransekake til utstillingsvinduet.
Ved utstilling av kransekake er det meget kjedelig at varene i fuktig vær ,taper sig så ra.skt i utseende fordi det smeltede brune sukker renner nedover kakene og ,gjør dem mindre tiltalende å se på. Da disse kaker allikev,el ikke er bestemt til spisning, kan dette avhjelipes ved at man bruker harpiks istedenfor smeltet sukker. Harpiksen smeltes over svak varme og behandles på samme måte som sukkeret. Krokant snirk ler kan også overtrekkes med harpiks og det hele holder sig godt i al ls lags vær; men er mege t sp 'rø ,og g.år lett istykker ved berøring. F.
Mangea a rig leverandør til de fleste st ørre bakerier i Oslo, F rei a Chocoladefabrik, Hjemmenes Vel m . fl.
100 utsalg
OPSKRIFTE R
Stikkelsbærget e.
Store, røde og faste stikke ls bær so m ikke h ar for tykt skal l, kokes med farin. 1 ki lo bær og 1 kilo sukker . Er bærene passe b løtkokte, fy ll es saften forsiktig med en sk je i små g lass og man får h erved på en l,ettvint måte en velsmakende gele. ,_i
Rabarbra i sukker.
Passe tykke, iikke for faste stilker skrelles og skjæres i små stykker. På 1 kilo tas ¾ ki lo farin og dette legges lagvis i f late stentøifat. Den næste dag kokes ,den frasilte saft med liH hvity,in ti l sterk tråidprøve. Ra1bar-b raen h as op i og kokes mørstykkene fylles i små g lass med en skumskje, sukkeret kokes -litt til og has kokende ,over. G lassene avkjøles og lukkes.
Mo reller i sukker.
Riktig pene, store og faste ,glassmoreller befries fra stenene Sukkeret kokes til sterk tr,åidprøve, fruktene has op i og gis forsiktig et opkok. Has i flate stentøifat som .dekkes med papir. Næste dag legges de på sikt og hærene settes sam men så at to oms !utter det tredje.
Trilles i finsiktet krystallSIUkker og settes på et ikke for varmt sted natten over Derefter formes de til kuler -0g has igjen i krystallsukker. Tørkes på gitter i passe temperatur og opbevares efterpå i eske e ller boks
Lett annana s bowle.
½ boks annanas skjær,es i små stykker og blandes med saften ,og 2 ,flasker hvitvin, 1 flaske selters og 1/4 liter vann . Serveres iskaldt og litt citronsaft kan tilsettes hvis man ønsker det. H. P
CHRISTIANIA ~GLASMAGASIN GRUNNL.
Anbefaler sit rikholdige utvalg av
Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier
Førsteklasses kvalite t og mo d erne mø n stre
1739
Forlang vor specialkatalog ove r res ta ura nt ar t i kler .
Herr re d ak.t ør .
Da det muligen s kan ha s in interesse for « Norsk Conditortidende»s man ge læs e re, vil jeg m ed r e dakhonens til ladelse f å indtat i blad e t to Høiestere tsdomme der skulde danne skillet mellem bak er- og konditor/ ag et. Denne e n e dom g jelder e n sak f'femmet ved byretten i B e rg e n d en anden ved Stavan ge r hyr e t og lyder som følg er :
Høi es tere tt s dom a v 1. juli 190 5'.
Overrettssakførei· H. T h Me in ic h, aktor mot bakermester O l a i S lette n (forsvare r adv . F r. S ta ng Lund ).
F ø rs t vo terend e assessor Blom : Efter forgjeves fo r elegg b lev bake rm este r Olai Sletten av Ber ge n ved tilt a lebes lutnin g fra Be r ge ns po litim es ter d e n 3 1/3 1905 sat t
under tiltal e for « fo r see lse m ot lov av 15. juli 18 39 angåe nd e hå ndverksdrift e n d e ns § 24, kfr Straff e love ns § 332 ved i inn evæ r e nd e å r å ha ernæret s ig so m m ester i konditorh å ndve rk e t og i sådan ege nskap holdt svende og drenge, idet 1han ut e n å h a e rhv e rvet sig borgerskap som konditormester og uten å h.a holdt e n driftsb es tyrer, der har e rhvervet så d a nt borgerskap, i s itt bakeri, Hå kon sg t.
5, å ha latt bake:
I. Butte rd eig, der fremstill es av me l, van n og s m ø r
2. St ø rr e kak er
3. og 7- Øres ka ke r
4. 3- Ør es kaker
5 2-pres k ake r fylte · med kremer, sy lt e t ø i etc. e ll e r fr e mstill e t av r ø r e t, pisk e t e ll e r r eve n ma sse
6. 3-Ø res kaker av d e ig, bestående av me l, s ukk e r, s mø r, egg og forskjellige krydderier.
Ved d om av B e r ge ns m edd oms rett den 11 / 4 1905 b lev så ledes kjent for r e tt: « Ba ke rm es ter O lai S letten bØ r for ul ov li g h å ndv e rksdrift bØte til s tatsk asse n 10 - ti - kroner, e ll e r , hvis den ikke kan erho ldes, e n s traff av fengse l i 6 - seks - dager , de r blir å omse tte ti l fe ngse l p å van11 og brØd. » Meddomsrett e n fan t ne mlig, at tiltalte hadde g jort s ig s k y ldi g i n ev nt e forbry t e ls e med h e n sy n til de tr e første i tiltal e n n ev nt e poster, mens d e n ikke fant at t ilt a lte kund e d ømm es med h e ns y n til de i tiltalens tre s is t e pos t e r omhandl ed e kaker. Tiltalt e h a r vedtatt d o mmen, men s Ber ge ns politikammer har e rklært a nk e, idet tiltalte me ne s å burde være d ømt i all e ti lta le ns po ste r og at love n således e r uriktig anvendt. Ank en e r av Kjæremålsutval get h e nvi s t til H ø ies t e r e tt.
Angående d e forel igge nde oplysninger henvises til den påankede d o.ms premisser. Efter hvad d e r e r anført, finner j eg ikke g runn ti l å foreta no e n forandrin g i medd oms retten s dom forsåvidt a n gå r de poster hv o ri tiltalt e e r felt, selvom d e r efter a nke.m å t e n må tt e- være a nl e dnin g til så dan prøvelse. Også m ed1 he nsy n til d e tre poster, hvo ri tilt a lte e r frifunn e t , b lir j eg s t åe nd e ved me ddom srett e n s opfatning.
Bruk
Tlf. 22892
J eg finner d e tt e r es ult a t lit e tvil so mt forsåvidt angår tiltalens post' 6: «3- ør es kaker av deig, bestående av me l, s 1 ' ·ker , smø r , egg og fo r s kj e lli ge krydderier. » Eft e r d e fo r e li ggende op lys nin ger m å jeg gå ut fra, at d er er en nokså bestemt opfa tnin g inn en faget for at disse kaker også kan fremstilles av bake r e, og j eg mener at d et avgjørende i d enne sak m å søkes i hva d d e r kan antas å være g j elde nd e innen faget med h e nsy n til d e forskjelli ge slags bakv e rk Noen annen g r e n se er heller ikke o p s till e t på det felt 1hv o r die forskjellige opfatninger st øt e r sa mm en om enn ytt e r g r e ns e ne kan være klare nok. Med h e nsy n til de i tiltal e ns post 4 og 5 nevnt e kak e r ( 3-Ø re s og 2-Øres kaker fylt e me d kremer , sy ltet ø i e tc. e ll e r fr e ms till eoe av r ø r e t , pisket eller rev e n masse) fi nne r jeg spø rsm å le t tvil so mt, sæ rli g av den i meddomsr e tt sdo m.m e n ne vnt e g runn , a t d isse k a k e r tilberedes av sa mm e s toff og på samme m å t e som d e i post 2. og 3 omhandl edie kak e r. Me n e ft e r d e foreliggende o p lysninge r e r j eg blitt s t åe nd e ved meddomsrett e ns opfatning, at g rens e n m.e ll e m d e to hå ndv e rk ikke kan ansees så fa s t s lå tt, a t tilt a lte med be vi ss~he t kan sies å ha g jort s ig s k yldi g i ul ov lig h å ndv e rk s drift. Jeg legge r da særlig vekt på, at j eg ikk e kan forkaste d e n opfatning at tiltalt e med g runn kan ha gå tt ut fra , at der på stedet ha r vært le n.ge r e tids prak sis for at d e und e r 4. og 5. o mhandl ed e kaker kunde fr e msti ll es av bakere, uaktet der sa mm es t ed s har vært prak sis at d e under post 2. og 3. om h a ndl ed e kun fr e ms till es av konditorer. J eg voterer så ledes for ankens forkastelse
Konklusj o n :
Anken forkastes. (Van l ige sal æ rer.)
2nen voterende assesso r Hambro : Je g e r med hen syn til tiltal e ns p os t 6 e ni g me d førstvoterende Derimot kommer jeg angående postene 4. og 5. ti l et annet resultat, idet jeg mener at anken forsåvidt bØ r tas tilf Ølge. Efter sake ns n a tur synies d et t e mm e li g uant age lig, at der skulde e t ab ler es n oe n forskjell mell em d e under di sse p os t e r nev nt e kaker og die i tiltalen s p os t 2 og 3. (n av nli g 3. ) omh,andlede, id e t eter som i m e dd o msrettens dom også bemerket, m å ansees på det r e ne , a t all e dis se kakesorter har samme sa mm e nsetnin g og at den innbyrdes forskjell alene etableres i d e res · forskjellige større lse og pris D e t synes mi g ikk e ga nske sikkert, at d e n almindelige opfatning p å s t e d e t bestemt gå r i r e tning av å op r e tth o ld e no e n forskj e ll h er, idet j eg henviser til at ikke alene de unde r meddomsrettssaken som s akkyndi ge
Marzipanmasse
Gar an tert 2/a mand l er 1/a sukker. (Lube c kerm e tode).
Den stadig økende om sæ tning viser bedst massens fortrinli ge kvalitet.
P asca C ho c ol a d e f a hrik, O s lo ~li llllllllll
Telefon
Wienerbrødfyll
Bringebærblanding
Jore:lbærblanding
Annanasblanding
Æblemos fr a
ØRNULF HELLUM
er best , bill i g s t og dr øi e s t
av,h ørte konditorer , men også en av bak e rmestrene som vidn e har uttalt, at småkakene i post 4. og 5. utelukkende må henh ø re under konditorfaget, hvad der e fter min menin,g synes å m å tte likefrem fremg å av dis se kaker s egen beskaffenhet. J eg støtter mig her ennvid~r e på den i saken dokument e r te e r kæ rin.g fra «Fe ll esfore ningen fo r Håndve r k og Industri » ti l l nd r edeparteirnentet av 28 /4 1900 så lydende : « I an ledning av det Kg l. depa r tements skrive lse av 20 desember f å. angående et par innkomne foresp ø rs ler fra po,litimestrene i Kristia ns~ s und og Ålesund om forskj ell igt vedkommende baker- og ko nditornæringen, skal bestyrelsen tillat e sig å avgi fØlge nde uttalelse:
Ad Kristiansund s politikammers for es tilling:
For å betegne den egentlige forskjell mellem bakeribedriften og konditori e t kan man opstikke so.m hovedr ege l, a t til f ø rstnevnte bedrift henh ø re r alt bakverk, de r heves e ll er gjøres por øst ved hje l p av sur og gjær, mens annet bakverk der ikke fr embringes p å denne måte, henreg nes under kondito r iet.
Fra denne hovedrege l må der på grunn av forskje ll ige omstendighete r gj ø res følgende undtage lser:
Foruten det allerede nevnte m å det ennvidere være bake rne tillatt å bake og fo r hand le honningkaker, kneppkaker, sirupskaker og egg krin g ler samt småkaker (d. v. s. bakverk, der fremsti ll es av mel, melk , smø r , sukker o,g hvo•rtil som hevemiddel anvendes potaske , natron , hj o rtetaksalt) til en utsal gsp ris av inntil 3 ø re På den a nnen side må det tillates konditoren e å tilvirke og avhe nde finere gjærbakverk såsom kaffebrø d og formkaker.
Samtlige disse som undtagel se r nevnte a rtik ler b lir å betrakte som henh ø rende til begge håndverk Undt age lsene er skjedd fo r å o prettho lde de bestående forhold, der har eksistert i la ng e tider og så ledes vunnet e t slags hevd.
Marsipanmasse er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/s sukker).
MASKINER
for Bakerier, Konditorier og Næringsmiddelbranchen o I.
Te lf. 22 915 - O SL O
Jacob Scbjølhergs
Maskinagentur
Centralbankens Gaard , E AD-MI XE - inng. Toldbodgt.
REYMERSHDLMS KRONO~E DET MODERNE BAKERIFETT. FORLANG OFFERTE, BROCH URER OC OPLYSNINCER HOS REYMERSHOLMS
KRONOLJEAGENTUR FOR NORCE DRONNINGENS GATE 23 TLF' 2532g. OSLO.
Fo r a ndr in g h e ri vi Id e fremb rin ge store fo rr y kk e lser · og misn ø ie. Man har d e rn es t også tatt hen sy n til pub likum i d e mindr e byer og d.e s t ø rr e bye r s forst eder, hv o r
d et ikke lø nn e r sig fo r e n kondit o r å e t ab le r e s ig.
Bestyrel se n vil sammenfatte foranstående uttal e lse r i f ølge nd e konklusjon :
E n bakermester, der a r bei d e r me d sve nde og dr e n ge, kan hverk en per so nli g e ll er ved s in e fo lk lage og fo rh a ndle kondit o rk a ker ute n a t h an e nt e n se lv ef t e r å h a av lagt pr øve t a r l:)o r gerskap so m konditor e ll e r ansetter e n driftsb es t y re r med såda nt.\.\
D e n h e r o mh a ndl ede a d ga ng fo r bake r e til å bake og fo rh and le kaker o-g a nn et bakve rk so m ikk e heves e ll er gjøres po r øs t ved hj e l p av s ur e ll e r g jæ r , omfatter n em li g a ld e les ikk e d e under p os t 4. og 5. i tiltal en nev nt e Jeg legge r derh os sæ rd eles v e kt p å en av bak e rmeste r L. Ro lf se n i Kri s tiania efte r medd o ms r e ttsdommen e rh ve rv e t e rkl æ ri ng, som und e r 2 1/6 1905 e nnd og sees å væ r e tiltr å dt av Kri s ti a nia Bake rfor e nin g o.g hvori d et lik efrem uttal es, at d e he r om h a ndl e d e småkaker f ylt me d krem, sylt e t Øi e ll e r fr e ms till e t av r ø ret, pi s k e t ell e r r e ve n masse, må he nh ø r e til kondi t orfage t.
J eg må e ft e r d e tte anta at den a lmind e li ge opfatning næ rmest m å sies å gå i d e n r e tnin g, at posten e 4 og 5. omhandl ede k a k e r, der ut e lu kkende h e nh ø rer und e r kon-
dit o rh å nd ve rk-e t , og n å r det t e s p ø r s må l, som d e t frem gå r av fo rhandlingen e mellem bakere o-g konditorer i B e rgen , h ar vært o mtvi s t e t me ll e m dem, og tiltalt e så ledes i e thve rt tilf e ll e kj e nt e til at d e r i så he ns ee nd e var en opfatn in g st r id e nd e m o t h a ns ,ege n, antar j eg også at ,han må væ r e s t raffba r ef t e r hån dve rk s lo ven, n å r h a ns m e ning ikke n y t e r r e ttens bifa ll.
J eg voterer de rfor for at anken tas tilf Ølge forsåvidt angår tiltalens poster 4. og 5., me n forøvrig forkast es D a j eg gå r ut fr a, a t min m e nin g ikke d e les av rettens fle rt a ll , f o rm er j eg in g,e n k onk lu sjon
3dje vo t e r e nd e a ssesso r Vo g t: I det vese ntli ge og r esu lt atet e ni g med 2nen vot e r e nd e. Jeg s k a l tilf Øie a t Be r ge ns bake rm es tres fore nin g i s kr. (?) av 22/11 I904 a le n e har kr eve t r ett til å forf e rdi ge_ ba kve rk ut e n fyll, me ns d e i p os t 4. og 5. om handl ede kaker e r fyllte, og a t j eg m ed he n sy n til s p ø r s m å le t om tiltalt es go de tro også legge r vekt p å e n· av B e r ge ns medd o ms r e tt under 16 /4 1904 avsagt d o m
4d e v ot er ende a ssessor H Scheel: I d e t vesentlige og r es ult a t e t e ni g me d 1s t e voter e nd e.
5te vo t er end e H. Thore se n : Enig m e d 2 ne n votere nd e.
6 t e vo t e r end e e k s tra or dinær a ssess or ek s p edi s jon ss j e f Wox e n : I d e t vesent lige og r es ult a te t eni g med lst e vote r e nd e.
7d e vo t e r end e ju s titiariu s L Øc lz e n : Lik eså
I h e nhold til vote rin ge n av saes så dan kje nn e l se:
Anken forkastes. (V a nli ge salærer.)
Avsk rift e ns rikti g.h e t be kreft es
Da g ny Anders en , sakfører.
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgi! av Conditormestrenes Landsforening
Ansvarlig redaktør: Cand. jur. Josef Hanche
Redaktionskomite: Hugo Tobiasson , Oslo, H. S. Langli , Oslo, Odd Erichsen, Tronghjem, og Trygve Reimers, Bergen
Utkommer i Oslo I gang hver maaned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspeditionen.
Kontingent : Kr. 3 00 pr. 1/2-aar.
Redakti on og ekspedition: A. M. Hanehes forla g , Raadhusgaten 24 , Oslo, telefon 121 8 1 Redaktøren privat: Telefon 46085
