Ekspedisjon: trIarius Stamnes Boktryhkeri, Rldhusgt. 30, Oslo.
FOR DEN AI.I-SIDIGE
JULI - AUGUST I953
COND'IOR z g. AnolNo
'Xondlfocis $o6nlrLtu
Den beste is-sesongen er vel n5r allerede over. N{en det har vprt et godt flr, og isomsetningen har i flr sAvidt vi har brakt i erfaring antalielig satt rekord. Dette skyldes da selvfolgelig den sterke varmen vi hadde i juni rnFrned. Men det har heller ikke varrt s& verst omsetning de siste par mfinedene. I\Ian kan snart si at ogsi nordrnennene cttcr hvert er blitt et isspisende folk, selv om vi ikke p6r noen mFrte stAr hoyest p5l listen over dc storstc isspiserne og isprodusentene. Flerc og flere har innsett at isen ikke bare er for barna, men likc meget for de voksne. Det skulle da ogsfl bare rnangle nAr man tar i betraktning isens store narringsinnhold. Okingen i dessertis-otnsetningen er ogsfi et gledelig trekk i konstatere i utviklingen. Det gjelder da barc for isprodusentene i holde pi publikums good-r'vill her. Iscn er i dag slett iklie fullkommen, og ennir finncs det mange muligheter for variasjon i innhold o3 konsistens. I den senerc tid er tnan da ogsi flere steder gfltt over til fi plodusere fruktis pi forskjellige mflter i storre mAlestokl<, orn enn neppe ennir med serlig suksess. Publikums reaksjon er jo som vanlig noksi treg. Det holder seg helst til floteisen og vaniljeisen. Og det kanskje med god grunn, idet rnan sikkert forbincler denne isen med den tidligere gode, gamle ltonditorisen. Og her cr vi ved l<jernen. Isen var tidligere et mer utpreget konditorprodukt, noe som den senerc tids industrialisering av produksjonen har gitt et folbart linekk. Konditorisen sto far hayt i publikums bevissthet. SporsmErlet er sA om den gjor det i dag. Vi kan berolige vflre lesere med at enni er det sikkert ingen akutt fare her. Men det stAr ikke til fl nekte at mange konditorer som tidligere sA sin ere i i lage den riktige og gode konditoris, etter hvert er buhket under i kampen mot de store isprodusentene. Det er kanskje ikke sfi alminnelig ennfl utover landet, men i byene er det dessverre et faktum at mange konditorer ilike finner det regningssvarende ft produsere sin is selv, men kjoper denne hos de store iskremprodusentene. Siledes blir disse konditorer bare et ledd i omsetningen. Dette er etter vflr mening ikke noe tilfredsstillende for faget. Det er klart at konditorene her mfl ta opp konkurransen, slik at ikke faget til syvende og sist vil miste et av sine tidligere spesialprodukter. De spesielle dessertiser som krer,er konditorarbeid, har de storre fabrikker cnnfl il.^ke i sin hflnd, men man vet jo aldri hvordan utviklingen vil bli. Hcldigvis har flere av de storre konditoriene tatt opp hampen rned de spesielle iskremfabrikker og meieriene, slik at flere av disse etter hvert produserer is i storre mAlestokk etter moderne prinsipper. Hva som her er sagt mfl selvfolgelig ikke forstfies derhen at vi vil iskremfabrikkene til livs. Disse fabrikkene fyller utvilsomt et stort behov i vflr moderne tid. Det vi vil ha frem er bare at de konditorene som ikke sclv produserer sin is, bor holde seg mest mulig til fagets utsvere. Ved 5 kjope den is man sclv onsl<er i forhandle til publikum hos de storre konditorprodusenter, vil man indirekte stotte opp om faget og bidra til A holdc konditori sens kvalitet pi toppen. Pi denne mfiten vil betegnelsen konditoris stadig v&re en realitet som andre produsenter mA regne med.
Betegnelsen konditoris f orplikter og setter vel fi merke ogs& de storste krav til de bedrifter som mener seg kvalifisert til fl lage den.
BRUN WIENER FYLLMASSE
fremstilt pi basis av 30o/o kierner og mandler samt 70lo sukker. Massen har fast konsistens og er bereg' net pi tilsetning av yann eller eggehvite (20-30%) og eYentuelt margarin og smuler.
God holdbarhet. Ypperlig smak og droy i bruk.
Kr. 3.10 pr. kg cif. i kartonger ir 25 og l0 kg.
!.nLernou
1.o noL J{o nltLor-
acganlsoslon
Den mektige internasjonale konditorutstilling i l)iisseldorf i vfir har gitt stotet til en lenge savnet internasjonal konditororganisasjon. Det forste rent forberedende mote ble holdt i Rasel, Svcits, i forbindelse med den sveitsiske konditorrnestcrhongress. Presidenten for det sveitsiske forbund er herr Ziircher, som ble foreslfltt som president i den kommende konditorunion. PA dettc motet deltok representanter f ra Belgia, Tyskland, Frankrike, Luxemburg, Osterrike, Sveits, Holland, Spania, Italia. Fra de skandinaviske land deltok Hugo Tobiasson, Oslo.
PA motet hersket det enstemmighet om selvc prinsippene for en slik internasjonal lionditorunion, selv om det var divergerende oppfatninger av de narmere oppgaver, tidspunktet for den endelige stiftelse etc. En ble derfor enig om i motes igjen i januar 1954. Unionen vil da konstituere seg, og det vil bli utarbeidet nrcrmere planer om organisasjonens virksornhet. Man vil siledes ta stilling til folgende punkter:
Pfi motet ble det holdt taler av herr Ziircher og president Heinemann i det tyske konditorforbund.
Det er fl hflpe at en slik org;anisasjon ogsEr kan ffl betydning og verdi for oss her hjemme. En slik organisasjon skulle kunne ivareta konditorfagets generelle interesser, sorge for utvidet internasjonalt samarbeid f. eks. ved utstillinger, kursvirksomhet, svenneutvel<sling og annen opplysningsvirksomhet.
Mens vi er inne pA svenneutveksling o. l. tror vi at spesielt dette har sin store betydning. VAr landsforening har da ogsfl for en tid siden i samarbeid med ,Norges Hflndverkerforbund formidlet en hollandsk konditorsvenn til Norge, nemlig til r.Art medlem k.m. Kflre Krane i Tromso. Herr Krane uttaler at han er vel fornoyd med svennen, og at det hele er falt meget heldig ut. Skulle andre mestre vrcre interessert i en lignende formidling, eventuelt utveksling med en norsk svenn, stir vi i sekratariatet til tjeneste.
Masliiner, ovner og verktoy samt inventar for Deres konditori leveres av oss.
Kualitet. Rimelige ptiset
DIDR. ANDERSEN & SU N AA
Telegramadr,: Glas
Bergen
Telefonsentral: 15090
€o,..du* ateL i O"[o V -g
sepLem6ec
Landsrnotet i Norges Conditormestres Landsforening er umiddelbart forestAcnde. Landsforeningens siste landsmote ble avholdt i Narvik i 1951, og var meget vellykket. Det er i hApe at dctte landsmote blir like vellykket. En hAper pA storre deltagelse i Ar, da Oslo skulle ligge vel til rette for et godt llesokt landsmote. Dernest mi vi ta i betraktning at det er 10 Ar siden landsmote er blitt arrangert i Oslo.
Det er Oslo Conditorlaug som er landsmstets umiddelbare verter, idet disse stfir for det mer selskapelige arrangement, som vi kan love ser meget fristende ut. Dessuten har Oslo Conditorlaug lagt alt til rette for at rnedlemmene denne gangen skal ha et sa:rdeles godt utbytte av deltagelsen. Det er nemlig i samarbeid med flere av vAre store leverandnrer i teknisk materiell. rAvarer etc. arrangert en konditorutstilling i Bsndernes Hus i tiden 6.-1 1. september. Foruten utstilling av maskiner og rivarer, vil det bli utstillet konditorarbeider i spesielle montre. En venter seg meget av denne utstillingen, som ogsfl vil vrere Apen for publikum. Pressen sl..al innbys, idet man ved A aktivisere denne forhflpentligvis vil ffl det store publikum interessert i konditorenes arbeid, noe som vil lette arbeidet med den reklamekampanjen som tenkes igangsatt etter landsmotet. Om disse forhold samt om reklamen i faget i sin alminnelighet, salgstek- nikk etc. vil reklamesjef Bryhrt under selve landsmotet holde f oredrag med veiledning og fremleggelse av reklamemateriell spesielt utarbeidet for reklamekampanjen. Ilnda et foredrag har en pA tapetet, nemlig om konditorutdannelsen i dag og i morgen. Dette meget interessante foredrag har kontorsjef Romming i RiksyrkesopplrcringsrErdet lovet fl holde.
Ellers ser programmet for landsmotet i grove trehk slik ut:
1. Sondag 6. september:
a ) Styremote.
b) Apning av konditorutstillingen i Bondernes Hus og presselionferanse kl. 18.00.
2. Mandag 7. september:
a) Landsmotet ipnes mandag 7. september kt. 10,00.
b) Foruten de faste poster, foredrag ved kontorsjef Romming i Yrkesopplaringsrfldet.
c) Lunsj i Hflndverkeren (for damene utflukt til Sundoya restaurant).
d) Kvelden til fri disposisjon.
:1. Tirsdag 8. september:
a) Landsmotet vil fortsette kl. 10.00.
h) Redegjorelse ved reklamesjef Bryhn for reklamekampanjen for konditorproduktene.
c) Festmiddag pfl K.N.A. Hotellet kl. 18.00.
i-
1 \ rne\k
Hveterne\ tr\ Pr stens
\
En god oPPskrift er grunnlaget for vellvkket bakst' Det har stor betydning at Di velgei.dun. r"tt"'margarjn' ,FAVORIT m.rg.rin har gjort stor lykke hos bakerne fordi : . J.n er smidiS og lett i arbeide med' . gir et ideelt utslag ibakverket' o har ingen talgsmik som se mange.andre,rullevarer' 'o {itar wienerbridene saftige' sPro of ekstra velsmakende' o"Lr ypperlig ogse ved oppisking tilformkaker og masser'
Pris kr. 2,02 pr. 1il kilo'stykke cif'
A." Cl(,orqocincenLcotens
sLipendiefond, fo.. fronditoc-
s1rennec 1952
I dette og neste numrner gjengir vi resten av dc reiseberetninger vi har mottatt:
<I juni 1952 fikk jeg mclding om at jeg var tildclt et stipendiurn av A,/S N{argarincentralens stipendiefond for konditorsvenner. Jeg besluttet da fl benyttc stipendiet ved i ta et kurs pfl Svcnsli Tysha Konditorfachskolan, Halmstad i Svcrigc, og den 16. februar i &r begynte jeg rnin forste skolcdag der. Undcrvisningstiden var fra h1.8.00 til ca. 17.30, med en timcs lunsj. Jeg var ved skolen i ca. 3 uker. Illevantallet variertc rnellom 15 og 20. Skolen er i gang hele flret unntatt de tre sommermAnedene juni, juli, august, og elcvene kan begl,nne nflr som helst i skolefiret. Elcvenc besternmer ogsir selv hvor lenge de vil r,acre, sfl der var en stadig sirkulasjon, noen bcg;ynte, nocn sluttet. Den or,crvciende dcl av eic\rene r,af svensker, men ogsir Danrnark, Finnland og Norge r,ar relrresentert. Orngangstonen var den aller beste.
Allerede forste dag p& skolen hom vi i gang rncd haramellkoking, og herr Brtickmann, skolens direktor, underviste og forklarte pA en lett forstflelig m6rte. Ihke lenge etter begynte vi pfl de forste figurer som ganske visst var i letteste laget hva sukkerarbeid angflr. Da jeg for min del hadde meldt meg pi et alment kurs som ornf atter dekorarbeid, modellering og smflkakebaking, ble jeg sA satt i gang rned det. Vi lrerte ikke bare fl dekorere en kake med tyll eller liten pose, men lrerte ogsfl fl male pA etter sjablonger og da siden sette til farger hvor det skulle vrcre. Det tok litt lenger tid, men kakenes utseende ble betraktelig penere. I det hele fikh jeg det inntrykk at der nedlegges mere arbeid pfl tingene her enn vanlig hos oss. Av fruktkaker ble her laget to sorter, en stor og en liten, de ble pyntet med forskjellige sydlandske frukter og siden penslet over med pektin-gele, tilsatt fruktsaft og vinsyre. Kakene fikk da et flott, glansfullt utseende. Av smflkaker ble laget en hel del ulike sorter. Spesielt var smSrkaker av marengs meget populrcre. De ble satt sammen to og to, fylt med pralinsmorkrem og siden trukket over med sjokolade. Smflkakene var i det hele tatt meget gode og hadde alle et delikat utseende. Storre kaker med sjokolade overtrekk var ogsA rneget brukt i Sverige. Blant dem var der en som ble kalt Italiensk kaffekahe. Den var i grunnen litt original. Fremgangsmflten var at man skar opp en Wiener anslagskapsel i strimler, fylte smorkrem pfl strimmelen, og siden rullet man den sammen slik at den dannet en spi- ral. Over det hele strok man et tynt lag med slnorkrem, og siden ble den overtrukket med et tynt lag marsipan. Deretter ble den glasert med sjokoladeglasur og sk5rret opp i passe stykker. Der ble lagt stor vekt pA noyaktighet og pen utf<arelse. Vi fihk Ircre mange fikse ting med hen-
syn til sproyteteknikk, f. eks. laget vi smi fugler i sploytglasur og blomster i alle stsrrelser og fasonler. Alt dette sproytes pA papir og blir siden brukt til forskjellige dekorasjoner. Modellering fikk vi ogsfl lrere en del av. Nfir vi hadde laget opp figurene, enten det var fugler, dyr eller frukter, sminket vi dem, og de fikk da et pent og morsomt utseende. AII marsipan ble tilsatt kremortartari for at den skulle holde seg myk. PA Svensk Tyska Konditorfachskolan ble det lagt stor vekt pfi at hver elev fikk gjennomgi de oppskrifter og satser som blir gitt, og jeg for min del syntes at tiden her har vart meget interessant og lrererik. Det skal iallfall bli morsomt A fi prove de nye tingene p6r egen hAnd, og jeg er svrert glad for at jeg fikk anledning til fl komme litt ut og se hvordan det arbeides i konditorfaget andre steder.>
B jarne Forsberg Danielsen.
<Undertegnede var en av de heldige som ble tildelt A/S Margarincentralens stipend og som folgc herav fikh anledning til Fr utvidc mine fagkunnskaper.
Jeg vil her forsoke fl gi en rapport om det la:rerike studieopphold jeg nylig har hatt. Da jeg sA sent som 1951 hadde et kurs ved Svensktyska konditorfackskolan i Halmstad, valgte jeg denne gang Dansk Teknologiske Institut som jeg gjennom flere fikk anbefalt. Kurset begynte 3. november og varte til og med 22. november. Vi har jo alltid hsrt at danskene ligger som noen av de fremste pA vflrt fags omrAde, og dette fikk jeg erfare den tiden jeg var der nede.
Det de 7 lrerere klarte ir lrre fra seg pfl denne korte tid fortjener all honnrzr og anerkjennelse. Jeg vil med en gang benytte anledning til i anbefale Dansk Teknologiske Institut for alle mine kolleger.
Vi var 18 elever pA kurset, og av disse 3 nordmenn, som alle var stipendiater fra A/S Margarincentralen.
Vi begynte kurset med en times innledning og foredrag av ing. Paulli, som pfl en rolig og lett forstielig mflte forklarte hva de rflvarer vi til daglig arbeider med virkelig inneholder, noe som de farreste av oss vet og tenker pfl nflr vi arbeider. I alt fikk vi 6 timer av dette slag fordelt pfl flere dager, og vi fikk sfl anledning til fl stille de sporsrn6rl man onsket, og fikk alltid presise og fyldige svar.
Videre hadde vi 5 timer bakerikjerniske ovelser ved bakermester A. Petersen som pfl enkle miter lrerte oss hvorledes vi kunne prove bl. a. melets kvalitet, surhetsgradbestemmelser og annet, ting som jeg tidligere aldri har vrert borte i.
Herr Petersen sammen med bakermester Svendsen underviste sA i det meget omtalte danske rn,ienerbrod, og dette var noe disse to herrer kunne p& en utmerket mAte, og vi nordmenn var her selvsagt svrert interessert. Siden ble det kuvertbrsd, gifler, horn m. m. Kuvertbrodet var meget assortert, og her laget vi alle slags fasonger, dyr og fugler op; annet. Til dette fikk vi en undervisning pfl ca. 40 timer. Herr Svendsen un-
nn den med Dag nye -Ny r'
margarin - o$ De vil avslutte den med tilfredse kunder.
clerviste ogsA i roiehaher, og det han fikk gitt igjennom llfl dissc f€r timenc var vi alle meget takkncrr-rlige for sclv otn vi hadde onsket noen timer til. Baker Christensen undcrviste sA 16 timer i baking av honninglialier sarnt sproytning og ellers dehorasjon av honningkaker. I de 6 timer vi hadde karamcll- og sukkerarbeid undervistc den kjente danske honditor Aap;e Hansen. nten soln han selv uttalte var 6 timer for lite i la:re karamellarbeid p&, s& dette ble nrcrrnest cn dernonstrasjon, mcn en god sAdan. \ri fikh da larc pi hvilken rnirte karamellen skulle kokes og behandles, og sA kan rnan jo selv bruke fantasien og ove seg ner rnan har anledning. Nytt for meg var stopning i sukker, dette var hurtig, cnkelt og meget dekorativt. Yi fikk ogsA se herr Hansen sorn pfl noen ffl minutter meislct ut den fineste svane av en ganske alminnelig isblokk, rnen som tidligere nevnt, 6 tirner er for lite til fl gjore det etter, rnen vi har jo sett hvorledes det skal gjores, og det er jo en god ting. Sfi kom turen til konditor Chr. Madsen, og her fikk r,i i ca. 20 timer lrere ca. 30 forskjellige slags torre kaker, satnt pyntekalier, lagkaker, fruktkaker og rnarsipanblomster. I disse timer fikk vi ogs& lare i lage sjokoladeovertrekk og ternperering av denne, samt fondantglassur og naugat. Srcrlig vi tre nordrnenn har mye fl takke den dyl<tige Madsen for. At vi her rakk fl g& igjennom sfl meget skyldes for en stor del hans rutine og hurtighet, men ogsi dcn enkle rnirten han forklarte pir mens han arbeidet.
Revisor B. Gomtnesen undeniste i bohholderi og kalkulasjon. Dette var jo litt uvant for oss som ikke bruker de satnrne kalkulasjonsmetoder som dem og heller ikke det samme bokholderisystem. Det kan likevel trygt sies at det skadet ikke.
Si til slutt var hele kurset pfl fabrikkbesoli, og tusen gikk til Karlsberg bryggeri, som jo er et av Europas storste i sitt slag. Det var jo her rendyrkning av gjar ble oppfunnet og som siden har vert til fordel for vArt fag. Slike store op; moderne bedrifter er det jo sjelden man kan ffl besoke, og dette vakte selvsagt stor begeistring. Etter endt kurs reiste jeg til Kolding hvor jeg pfl egen regning arbeidet 5 dager ved Jensen & Sonns bakeri. OgsA dette hadde jeg godt utbytte av.
Jeg fikk ogsfl her anledning til & besske en del konditorier og bakerier, blant annet bakerrnesternes rugbrodsfabril<k, hr,or det hele gikk sA rnekanisk som det overhodet kunne.
Jeg r,il si til slutt benytte anledningen til fi takke A/S Margarincentralen for det stipendiebelop jeg ble tildelt og som folge herav ga meg anledning til det lrcrerike studieopphold.>
Bjarn Breland.
Dorlsfall. t
Konditormester Peder N. Romsae er dod, 78 Ar gammel. Han var fodt i Stavanger og hadde sin faglige utdannelse bAde her hjemmefra og i utlandet.
En ny mann i bakeriet
kan nok bli imponert over de gode resultater av NOREX bakepulver. De mer erfarne, som kjenner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfolgelig ting. Leveres i blikkbokser ir 3 kg.
]r0REx
DET MODERNE FOSFATBAKEPULVER,
NR. 5 r24
er fremstillet ved ekstraksjon av fineste sorter vaniljestenger, og preparert si den tAler stekning. Beste vare til kremer og deiger
Utsokt fin aroma,
meget okonomisk i bruk
anonilLor[*rlingnufr,obn /-),r
Jatebocg
l)enne skolen holdt sin avslutningscksatnetr i juni d. i. da jeg hndde anledning til fl r'.'prc til stede.
Skolen drives sorn dagskole, og elevcne rnir ha minst 3 flrs laretid i faget for de kan kommc rned pEr kurset som varer I rnflneder rned avsluttende eksamen.
Arbeidslokalet var praktisk og greitt innredet, med en 2-etasjes elektrisk ovn med torkeskap etc. av rustfritt st5rl. Denne oYnen var en pr5'd for verkstedet. Det var meget interessant Er se hva lareren konditor Lundgren hadde formfldd i innprente sine elever i disse 9 rnirnedene. Det storste arbeid blant de utstilte produktene var Goteborgs slsr?rposthus i tnarsipan. Riddarholmskirken i Stockholm gjorde seg ogsfl godt. Andre arbeider som hevdet se.g godt var et stort lokomotiv med tilhorende l'.ulll'ogn, en stor Amerika-bAt, hester etc., ollpsatser i ganske god sproyteglasur dekorasjon. Som materiale var anrendt fragant-marsipan og model6rrnasse. Kakaomalerier innfelt i rammer og ganshe eksakt utfort, gjorde seg godt. 'For ovrig blir det for meget Er nevne alle arbeidene her. Det var ellers rnoisomt A se at laereren i tegning hadde lagt sin elsk pA r,ir konditor Rolf Bjerkes garneringsmotiver, som for en stor del var lagt til grllnn for tegnenvelsene.
For de innbudte representanter fra Gtiteborg Konditorftirening og Svenska I-ivsrniddelarbeideres Fcjrening rned flere, r'ar det dekket bord rned rneget pent bakverk, s&r'el tnrre som f1'lte store og srnfi kaker. Det smakte meget godt alt samnlen. Som belijent ligger jo det svenske konditorhirndverk pi et rneget hoyt nivfi, og for meg var det en fryd i se og srnal<e det svenske bakverk og de smukt utforte og gode praliner og konfekter.
Eksamen avsluttedes ved at lrereren muntlig bksarninerte alle elevene om de forskjellige rAvarer som blir benyttet ved fremstillingen av konditorproduktene, hva disse besto av, dercs naringsinnhold etc. 3 av elevene fikk premier for srcrlig gode resultater.
Til slutt holdt konditorrnester Widlund en hilsningstale til elevenc i hvilken han tninnet elevene pfl ikke i vrcre selvgode og nfl rnene sef4 fullt utlarrte. Tvert imot rnfitte de arbeidc videre pfi den lrrdom sliolen haddc gitt dem.
Hugo Tobiasson.
Til salgs!
1 elektr,2xG plates konditorovn, brukt, men god som ny. 11 kW, 22'{. l grisleovn 11 hW. Begge deler selges rimelig hvis hurtig handel innen.25. august. Eksp. anviser.
Iijenner l)c
Men,
spcsialiteter ?
BRINGEE.IERSYLTETOY
EPLESNITTSYLTETOY
PLOM[TESYLTET@Y SYLTEDE APPELSINSKALL
M. M. bakemasse
M. M. bakeriessenser
M. M. vaniljeekstrakt.
Bc om tilbud og pr@r,e'r.
Joh. Lrerum & Co., Laksevaag, Bergen.
Utenbl,s reprcsentanter:
Trondheim: Per Jahn Kipniil, tlf. 21 969
Kristiansund N.: Bcrnt Paulsen, tlf. 2507
Alesunrl: Sverre Thingnes, tlf. 3269
Haug-esuntl: Ntrums Agentur, tlf. 3141
Stavanger: Erling Kvie, tlf. 21 165
Kristiansand S.: Erik Svensson, tlf. 2863
Skicn: Svcrrc Juul, tlf. 23 114
T@nsberg-: Ole Hansen, tlf. 13 822
I)rammen: Bjarne Thunes, tlf. 1780
Oslo: Hans Bardcn, tlf. 55 13 58
Stol pd
Mor Monsens kvaliteter og spesialiteter t
Lysaker Mslle
Tlf. 5t 77 78
Tlf. s3 77 78
Bruk Lysaker Molles mel.
Centrolbord 683471 - Teiegr.odr., .Stormlsborr
Spesiolitet
6ro, LiL iecc {fr"r*oilunn
fro Alf Nicoloysen:
<De kan ikke snmmcnligne I)eres la:retid, som Iigger liO Ar etter rnin. Iln tid da r.i fret'ndeles led av visse tnanglcr lrA diverse rristoffer, sorn igjen var en frzlgc av den fnrste verdenskrig, samtidig var det jo ordnede arbeidsforhold innen faget. De taler om, at frar i tiden gikk sfl rneget tid rned til nertnest uvedliommende arbeid, som ikke var av verdi for fagutdannelsen, blant annet at lrcrcguttene mfltte bringe bestilte varer ut til kundene og servere iser pi stedet. Nir mestrene forlangte dette, si var det for A ha cn garanti for at varene kom frern i god stand. \ri hadde jo heller ikke den gang moderne herdeshap og kjolere, slik som nfl for tiden. Til eksempel is som var bestilt, rnfitte slAes opp pfl selve stedet. Vi var nok ofte bflde gutter og svenner rned pfl slikt arbeid, som oftest foregikk dette sent om aftenen. Notter, kryddericr og lignende var ikke n fi kjopt i knekhet tilstand eller sammalt og ferdig til bruk. Hornsaltet korn som hirde stener, alt mitte forberedes for det skulle bruhes. \ri fikk nok florsukher, men den gang fra Frankrike, og derav meget dyrere enn det r.i selv forarbeidet. Derfor var det gjengs regcl A kokc fondant, noe sorn en 16 irs gutt kokte, som sliulle det vitre alminnelip; vaniljekrern. IJgg mfltte preserveres, og ble innkjopt host og r,flr for nedleg- ning. I min lreretid ga rnestrene 55 ore sneset for eggene, i 1896 var disse oppe i g0 ore sneset. I dag om lag kr. 7,00 pr. kg. Tror De ikke at den mestcr, som har lager og lokaler dertil, legger ned egg i dag ogsfl? NAr disse er & fi til fordelaktig pris. Jeg vet dette gjrzres -. For 50-60 flr siden hadde vi her i landet meget dyktige tyske, svenske og norske s\renner, og det var om fl gjore at vi kunne bli sfl flinke og dyhtige fagfolk som mulig. Vi hadde nemli.g ingen fagorganisasjon i soke til. Korn vi pfl gaten, vel, sA var det A bli giende uten noen som helst stotte eller hjelp utenfra. N[en et gode hadde vi det var rikelig adgang til alle slags rflstoffer, alt av <prima>> vare og til billig pris, men sfl r.ar kaheprisene deretter. En konditordisl< den gang og i dag kan ikke sammenlignes. Etter forste verdenskrig tok sjokoladefabrikkene konfekten, i dag har andre og fap;et uvedkornmcnde tatt isen fra oss.
.Ieg har aldri i noen artihkel fremhevet at vi den gang laget noe sir enestlrende storc ting. NIen jeg har sagt at den gang var der virkelig flinhe fagfolk til. <Selvfralgelig> ble det dcn gang utfort mange virhclig kunstneriskc ting, alt etter den anledning det skulle gjelde. NIen dette kunnc bli
i ttrarzillan, hrokan og lignendc. IIn juleutstilling4 den gang var virkelig et syn. Har ikke Deres larremester f<-rrtalt Dern otn dette. Hva har de larrlinger sorn er uthrt dc siste 14 ir lrcrt av gode ting? Har r,i ikl<e hatt og har fremdeles mangel pfl man,ge og for faget viktige rflstoffer? l)e vi har fAtt er jo ogsfl dyrere enn vi for var r,ant til.
I)e nevner herrene Iljerclie og Brustad i Deres artihkel. Ja til og med en kjemiker. Jeg har ikke blandet andre inn, men har igjen4om 26 Ar shrevet mange artikler i N.C.T., men aldri fremhevet meg selv. Men som fagmann tror jeg De kunne ha meget fl lrcre av meg. Har fAtt ros bflde fra inn- og utland for artiklene.
Til slutt la oss ni ffl rede p& hvorledes De klarte A fi den kransekaken p6 ca. 80 ringer til fl holde seg under festlighetene. Det gir nemlig det rykte over hele Oslo by at den ramlet samllten.
Personlig har jeg fAtt sflvel Landsforeningens som Oslo Conditorlaugs hoyeste utmerkelse for faglig kunnskap. Dette setter jeg storre pris pA enn i diskutere faglige ting med Dem. Alf Nicolagsen.>>
Agn Alonunn 30 dc som (( lagL@cec
Dcn kjente danske yrkesleder, konditormester
Age Hansen fra Teknologisl< Institut i Kobenhavn, vil nA etter 30 frrs virke som faglrerer trekke seg tilbake fra sin lrerergjerning, leser vi i det danske konditorlaugets medlemsblad.
Bladet konstaterer at det er med en viss vemod rnan erfarer dette, for ffl har vel vrert i besittelse av sfl meget faglig dyktighet og kjrerlighet til konditorfaget som nettopp ham, og uttallige er de elever som har nytt godt av hans l<unstneriske talent.
Age Hansen vil nok v:ere godt kjent ogsfr i Norge blant de virkelig faglig interesserte konditorer. Bl. a. vil han huskes med respekt og beundring av dem som fikk anledning til fl delta i landsforeningens kurs i karamellarbeid i Oslo i tiden 5. til 11. januar dette ir. Age Hansen er l<anskje srcrlig kjent for sine kunnskaper pfl dette felt, og hans evncr her holder helt kunstneriske mil, hva han til fulle beviste pfi kurset.
Age Hansen sier til bladet at han dog vil vrere disponiltel til demonstrasjonskurser om det er hchov for det. Og det er rned tilfredshet vi for ovrig konstaterer at dette ikke bare gjelder for Danmark, rnen ogsfl det ovrige Skandinavia.
STORTINGSGATEN 28
e3mirny[f
En original idi.
I Solingen, Tyskland, har en konditorinnehaver klckket ut en glirnrende id6 for i oke salget. Han lar nemlig sine gjester bli filmet uavirrutt. Senere pA en angitt dag blir de opptattc filmene frernfort. Siden denne ide hle virkeliggjort er konditoriet stadig overfylt
Reisestipendier i Danmatk.
Ikke bare i Norge deles det ut konditorstipendier. Danmark f. eks. har sitt legat Nloritz og I\{artha Salamon (hvert stipend pn 450 kr') og Stiftelsen Th. Hansen (kr. 400). I den senerc tid er det opprettet en ny storre stiftelse' Herr direktor Herbert Schou (fra fabriklien <'Creddin>) har lagetGn stiftelse pfl 1zi rnillion danske kroner for danske konditorer og bakere. Det enkelte stipend er pfi 1 000-2 500 kroner og blir fortrinnsvis utdelt til faglrcrerne i begge yrker'
Automat-is.
Et London-firrna Ice-Matie Ltd. har konstrucrt to nye typer iskrem-automater. I automatene er det en stadig minimumstemperatur pi -:- 5'' \{an legger pfr sin mynt, trekker i et hflndtak' og en ferdigpakket is faller ut. IVIan kan velge mellom 6 sortcr iskrem. Automatene luliker seg autornatisk nir de er tomme, og nehter da fi motta flere mynter I
Et konditorbessk med uuentede folger. I C)r'iedo, hovedstadcn i den spanske provins Asturien, besokte en Inann et konditori, bestilte seks kaker og drakk dertil 6 glass portvin. (I Spania har alle konditorier shjenherettigheterI) tla han skulle betale, stakk han riktignok hinden i frakkelomrnen, men istedenfor lommeboken trahk han frem en pistol. \ted dennc truet han konditorinnehavercn og forlangte ogsEr fi fA utlevert clagens kasse. Sfl forlot han baklengs lohalet og skrfldde oler gaten pfl samme mflte, for her 6r falle i dyp sovn 1i!r en benk overveldet av den hastige alkoholnytelse, av hvilken han riktignok forst vfiknet i hasjotten. ( <<Die Konditorei>>.)
Har Alesund kake-rekorden?
Tromsa-kaka helt utsldtt'A, nei farr, kom ikkje her ! Tromso behovcr ikke tro at de har noen Norgesrekord i blothake' Ili kake til femti personer og med 60 lys er ingen ting mot den kaka klokker Syltevik i '&lesund fikk cla han fYlte 901
Bjarne Eidsvig har den rette bypatriotiskc klangen i stemmen da han forteller oss dette' -* Kaka var si svarr at clen mitte settes llfi et eget bord. Flere lnann mirtte til for fi tennc alle'de 90 lysa. Si ble lampene i Ynglingeforeningen slokket, og bordet rned kalia ble biret inn. Den lyste opp hele lokalet, og giestene fikk spise alt de orkei av den. Dct var mye ovcr 100' Det var Ehlers i Kipervikgata som var rncster for denne kjempckaha. \ri si det slik at ei hakc som kunne iy." op1, hcle lokalet ver en symbolsh hyllest til gamle S1'ltevik' Han hadde r':prt en llrsbrcrer gjennom hele sitt lange lir'' ( <Sunnm<lrePosten>.)
llgtt konditori i Vadsrt.
Yadso bygningsrid har i rnote forleden godkjcnt byggemelding fra Gotfred Johansen' Gotfred Johansen som er mcdlem av landsforeningen, vil fore opp et tilbygg til bakeriet sitt for li k.rrrrr" drive konditori' Planenc ble godkjent av bygninp;srfidet, og Vadso vil bli beriket med et rorntnelig og meget vahkert konditori' Sfi gfir Aet itt<e herr Johansell soln det giklt en konditormester i (4rsta som fihli 400 kroner i bot for fi ha bygget et n5rtt konclitori ettcr at heisemyndighetene hadde kondcmnert garnlebakeriet hans. Han skaffct seg alt materiell pir lovlig vis, men €{lemte i sohe om den fatale b-vggelo5'ven' Mens bygda mente at han heller frii,i. ffi en utmerkelsc for sitt slit' ble han likcvel i retten dornt til bot I
Et enkell og uakkert inte.riar
cQ.ntngsns
6.rrurLr6som6eL
I likhet med i fjor er det ogs5r i Ar planlagt, og har allerede vart avholdt, flere konditorkurser med yrkeslrcrer O. Brustad som la:rer og leder. Tidlig i vflres ble et vellykket kurs avholdt pfl Gjovik og Raufoss. Det var 10 deltagere p5r hvert sted. O. Brustad uttaler til oss at han var meget fornoyd med elevenc og at interessen var u1lflklagelig. I mai ble det avholdt to meget godt besol<te kurs i Kristiansand S. At kursene Yar srcrlig vellykket kan man forst6r uflr man leser dagspressen og dens omtale av kursene. Under overikriften <Konditorene pA skolebenken>, skriver bl. a. Fedrelandsvennen:
<Alle som er glade i fine kaker gAr en lys tid i mste. I gflr avsluttet atten konditorer fra byen og det nrermeste distriktet et 30 timers dekorasjonskurs under ledelse aY en av v$rre frernste pir det omrAde, l<onditormester Odd Brustad, Oslo. Konditorene lrerte det siste pi dekorasjonenes omrflde, bl. a. sukkerblfising. Det meste av det de larte kjente de bare fra tidsskrifter og av omtale, men bflde Brustad og formannen i liristiansands Baher- og Konditorlaug, Otto Geheb, syntes arbeidene som ble prestert siste dag var fremragende. Vi som bare er alminnelige kakespisere, syntes dekorasjonene sA svrert lekre ut, og strekene og fargesammensetningene virket kunstneriske.Noe slikt har vi ikke sett her nede tidligere.
-- Det vi vil er at konditorene skal komme bort fra mindrer'.erdighetskomplekset, sier Odd Brustad. De har alltid trodd at det nye som er blitt lrcrt pA fagskolen i Oslo er noe bare kunstnere kan gjore. ,Det er ikke det. En mi bare lrere sep; prinsippene for en dekorasjon og ikke vaere bundet av en tegning. Der er alltid et grunnsystem i arbeide ut fra, sier Brustad.
Konditorfaget spenner over et utrolig stort omr6rde, og det er ikke lite konditorene mir litre seg. Brustad har skrevet en tykk la:rebok om faget. Den eneste som finnes p5r norsl<. Det tok
ham og forlaget ti Ar A fA den ferdig. Brustad har fitt stor anerkjennelse for sitt arbeid. Han underviser ved Lrerlingeskolen i Oslo, og en av hans elever vant nylig den skandinaviske konkurransen. Det var samtidig en seier for Brustads dekorasjonssystem. Tidligere har alltid svenskene og danskene vunnet disse konkurransene pA rokokkostil og tradisjonsbundne msnster.
Pe hvilket nivA ligger norske konditorer i forhold til andre land? spor vi Brustad.
-- \ri er blant de fremste i verden nfl. Jeg tror bare tyskerne g;flr foran. De har g5tt fram i forste reklie etter krigen.
Kakedekoreringen har tidligere vrert noksSr tungvint, sett i forhold til de nyere metoder. For streket man ut dekorasjonene, ni sproytes de pir og stikkes ut. Linjene skal vrere rene og enkle' Med smfl brikker, rundinger og trekanter fflr konditorene ut meget smarte motiver. Nesten surrealistisk.
Konditorfaget er som sEr mange andre hflndr,erk utsatt for mekanisering. I USA er man kommet langt pA den mf,ten, mens det i de fleste andre land fremdeles er et typisk hindverl<. Konditorens viktigste materiale er sukkeret. Det blir stadig mer brukt, og vi kan snart vente i se vakre og morsolnme sukkerdekorasjoner hos konditorene i Kristiansand. Brustad ga dem ogsEr noen timer i sukkerblising.
Kursets deltakere var meget godt fornoyd med kurset som har vart i et par uker. Alle deltakerne var utlzerte konditorer og mestre. Den praktisl<e undervisningen har for det meste foregfitt hos Gehell, den teoretiske undervisning har funnet sted pi Larlingeskolen.>
N&r dette leses, er yrkeslrerer Brustad allerede ferdig med flere kurs i Moreb;rene. For ovrig vil vi be herr Brustad skrive litt i bladet om sommerens kursvirksomhet, hans inntrykk fra kursene samt planene for kommende kurser. Landsforeningens arbeid med disse kursene har nemlig vrert sfi givende og gitt sfl gode resultater at det ikke bare er menin,gen 5r fortsette med disse kursene, rnen ogsir forsoke fl utvide kursvirksornhetcn betraktelig.
De forenede Bakeres Girerfabrik
anbetaler sin prima GJ^€R
GDcrnR GrnR Grn^rcrnR crftR crnR 6q&)GrnR cR&
f-
Kon di toru ts ti/lingen
Os/o aI
Fagfolk som besaker Konditorutstillingen i Oslo 6.10. september er hjertelig velkomne ved vire stands.
Vire produkter vil bli demonstrert i eget arbeidende kon, ditori flere ganger pr. dag, og vi hiper og tror at demon' strasjonene vil bli til gjensidige nytte.
Mellom demonstrasjonene er alle fagfolk velkomne til vir cafeteria i underetasjen for i hyggelige former a diskutere vire varer og deres anvendelse.
Vi snsker vel mstt!
crnn crn^,3{n^rcrn[rcrn^rcrnn Gznn GrnR Grnn @
Ianaff
t 6[6,u1 og sLapt fr.,to*nfl
Katten er f remstillet ao tre bldste deler i gronn karamell. I;iguren er deluis f latebehandle.t med grou farin, og de pdsatte u*:rhdr er au gult trukket sukker.
6Lrglt"g a,o LcoemioLLo$e loc macgacin og moLfetL
Prisutvalget for MarS;arin har for tiden oppe til behandlinp; ovennevnte spnrsmfll. Landsforcningen har erklart seg enig i forslaget som gfir ut pfl fi sloyfe treemballasjen til fordel for paplresker. En viss prisreduksjon vil da kunne finne sted, men for ovrig er en ol)pmerhsom pi at de blandede forretninger ofte er avhengig av de tomrne kassene til brodomhringelsc og annen emballasje.
3ttt a ceLta seg eLLec
f)c som redigerer fagblad, ltersonalaviser o. l. har av og til vansker med & fA tilstrekkelig interessant stoff i avisene. Dette beror bl. a. pfi at de naturlige medarbeiderneforbundsmedlemmer etc.ihke er srerlig flittige skribenter. Den danske avisen <Vinpressen> har det ikke
lettere enn andre, og innledet derfor et av sine siste nummer med folgende intervju med en av leserne:
<Synes De <Vinpressen) er en god personalavis ?>
uTja . . .,
<Kan De forklare nalrmere pfl hvilke punkter De onsker forandringer?>
<Neeii det vet jeg ikke riktig.>
<Har De noen spesielle onsker angflende innholdet ?>
uTja .,
<Har De ikke selv hatt lyst til A bidra med stoff til avisen?>>
<Neeii . . .>
<Da fir vi takke si meget for intervjuet. Vi skal forsoke fl rette oss etter Deres meninger og onslier i fremtiden, slik at De kan ffl en avis som De virkelig liker.>
(O. Brustad)
Hialmar A. Amundsen "ln
PYRRMIDE EGGE-C.OGNAC
fra A. Bergene er en sikker salgsvare. Sorg alltid for i ha den ved sjokoladedisken.
Ouersiktsbillede fra Lindt & Spruingli's fabrikkanlegg
LondrLocpcodulzec Ltt
syofzolad"f"6cifzasyon
I,indt & Sprtingli A. G., Sr,eits. Dette navn tor vacre godt kjent blant vAre litt eldre konditorcr. X,Ien selv blant de yngre konditorer vil vel navnet forhflpentligvis vekke visse assosiasjoner. l)ette firma har betydd mye for utviklihgen av det aller beste konditorhindverk, samt ikke rninst for sjokoladeindustrien. Som kjent driver de store konditorier i Sveits og Tyshland ogsA med en ganske betydelig produksjon av sjokoladevarer. Som en av Margarincentralens stipendiater i 1952 nevnte i sin reiseberetning, eide firmaet Sprtingli foruten det store konditoriet, cn stor sjokoladefabrikk samt et anlegg som fremstilte kandiserte frukter.
At de store sjokoladefabrikkenc ni til dags har honditoryrket som sin forloper og at konditorene i litt eldre tider faktisli var noen av de forste pionerer pA sjokoladefabrikasjoncns omride, viser nedenstfiende lille historie fra tidsskriftet <Chokolade-, Konfektiire- & Sukkervareindustrien> : Vi begynte ikke som sjokoladefabrikanter, men som alminnelige hirndverkere. Gjennom mer enn 100 Ar har vi bestrebet oss pfl fl fremstille de beste sjokoladevarcr, men vi mestrer stadig r,&rt gamle hindverk, og derfor er det tradisjon og fem generasjoners erfaringer i hver eeke; hver stang og hvert stykke sjokolade som utgAr fra vfir fabrikh. Sirledes skriver Lindt & ,Spriingli i sine brosjyrer, beskjedent og selvbevisst pir samme tid. Fra et lite sukkerbakeri i ,en sidegate til en stor, lys og moderne sjokolade-
fabrikk med mer enn 1 000 arbeidere, en omfattende maskinparl< og alle tekniske hjelpemidler, rnen forst og frernst rned et hoyt ansett navn for kvalitetpi denne mflte voliste virksomheten fram, men lederne glemte aldri at grunnleggerne hadde vrert jevne hindverkere med sans for godt og rent arbeid. Forbindelsen med fortiden er bevart og har satt sitt preg pA produksjonen.
Firmaets opprinnelse gflr tilbake til 1836. Dette 5rr etablerte David Spriingli og John Sprtingli, far og sonn, og begge dyktige fagmenn, seg sorn sukkerbakere i N{arktgass i Ztirich, idet de overtok det ansette sukkerhakeri <Den gylne Ring>. De nye eiere tok fatt med friske krefter, forbedret og moderniserte, slik at konditoriet snart mitte flytte over i en storre og rommeligere bygning. Fremgangcn fortsatte og omsetningen steg. Allerede i 1845 begynte disse brave honditorer med sjokoladeproduksjonen i mindre stil. Mch allerede etter to Ars forlop var en utvidelse nodvendig. Maskinene ble nir demontert og sammen med alt det ovrige fraktet over Ztrichersjoen, hvor sfl sjokoladefabrikken Spriingli ctablertes i landsbyen Horgen. Plassen ble dog igjen altfor liten. I 1870 flyttet man tilbake til Zirich, hvor konditori og sjokoladefabrikk kom under samme tak i en ny oppfort eiendom. Senere overtok innehaverne en del patenter fra en tidligere apoteker som hadde stor erfaring i sjokoladefabrikasjon og eksperimenter. Det var denne apoteker Lindt som greide A fremstille den sAkalte <Fondant-sjokoladen>, som den gang betydde et revolusjonerende fremskritt for lettsmeltende sjokoladevarer.
Utvidelsene skjedde nfi suksessivt med den okede produksjon. Et byggeprogram som fikk sin forelopige avslutning i et imponerende fabrikkanlegg som sto ferdig i 1952.
Noen
reiseinnfrYkk fro
CD au unLdor["LsLtLLtngnn c g
en ceise L e)oeils
Yi var 5 liit eldrc holleger som ble cnige om A foreta en sttttliereise til den internasjonale kontlitorutstillinrjen i Diisseltlorf. For ir forenkle den Iange tur noe,'tok vi den f@rste del av reisen metl <<Kronprins Oiav> til K@bcnhavn. I Kongens by -ble vi m0tt av gode danske Yenner og @nsket hjertelig velkommeri. Vi bes/kte sfi en del konditorier i ernbeds medfBr, hvoretter vflr medbrakte bil A 1249 sattes i bevegelse sydover det danske sletteland. SAvcl bil som .id'roi cu"irr"trykk av i vrere lokalkjente med veiene o.g den frie faiten. Vi ankom utcn viderverdigheter til Nvkdbine. ordnet oss metl hotell og bes0kte et par pene"kondit-orier. Deretter sattes kursen til Vordingtors, Denne bv er litt av en oase og noe for seg selv, og vanskelig illfrmme forbi ved norske konditorers bes@k i Danhark. Her ble vi som alltitl fyrs-telig mottatt av vennene kontlitormester Wilhelm Jensen og frue. Det sies at i hyggelig selskap gflr tiden sA altfor hurtig, det nrermet seg de smi timer, sfi--vi-mflttc forlate vflre hyggelige verter og kj@rc tilbake til Nyl</bing og liotellet, hvor vi fikk et behagelig nattekvarter.
Neste morgen gikk turen videre til Gedscr, hvor vi entret fergen ovir til Tyskland. Ombord m@tte vi glade danike kolleger. Vi gjordc sA en liten rast i marsipanbyen Ltibeck. Vi besrrkte her byens st@rste og nobleste konditori i to etasjer, med spesialitct <Ltibeckermarzipan>> i enestErende utvalg. For @vrig var alle varer virkelig f/rsteklasses sflvel i kvalitet som i pris. Den danske og vAr bil startet samtidig- fra Liibeck, meu ukjent med dc mange veier og byer kom vi ganske snarf fra hverandre. F@rst etter en tids kjOiing og vi kom frem til Hamburg, traff vi vflre danske venner igjen. Etter en hyggelig aften i den kjente Zoologis-ke Have i Hamburg, overnattet vi pfl en utmerket m6rte pfl hotell Reichshof. Neste morgen gikk turen videre lil Kc;ln, som en gang var en meget pen by.m-ed mange pene og store konditorier. Byen hadde imidlertid fitt en meget hard medfart under krigen. Uen likevel hadde de fleste konditorier, som en fugl Fflnix, atter reist seg fra ntinene og installert seg i brakker. fl( stvret var ganskc pent, og utvalget i kaker, is og forfriskninger var upflklagelign,erkelig nok. Neste formiddag etter at vi hadde dradd et par av de danske kolleger ut av hiet i hotell <<Dom>>' fortsatte turen frem til Dtisseldorf, virt forel/bige mfll og oppholdssted i 3 dager. \ri fikk f0rst en del viderverdigheter med hotellel vi var tilvist. Vi fikh grunnet visse misforstAelser kun 2 verelser med et cnkelt utstyr, en Clrlig stol som gikk i knas under den norske vekt o.s.v."Vi ble litt-skuffet, men enedes dog om fl dele herlighetene pi beste mflte og til felles beste.
Konditor-utstillingen valite vflr st@rste beundring. Det store og enestflende arbeid som her var nedlagt av Det tyske Konditorforbund, vakte alles interesse og beundring, De over 40 montre inneholdt de mest gedigne konditorarbeid fra mang-e land, sA utstillingen nar i ordets rette forstand internasjonal. Den eneste norske deltager Ritz, Oslo, hadde en meget pen utstilling som sto fullt pfl h/yde med hvilken som helst av- de andre utstillerne. I fA ord mfl en si at firmaet hadde all &re av det nedlagte arbeid. I vArt kunstbilag til Norsk Conditortidende vil leserne ha sett atskillige billeder og utsnitt fra utstillingen. Til en viss grad vil nok leserne, kunne gj@re seg opp en mening om alle de sgte saker som her var samlet pA et brett. Vi mangc norske fra alle deler av landet som etterkom den tyske innbydelse og hadde satt hverandre stevne i Diisseldorf, kan trygt si at vi fikk full valuta for pengene, og ble et kjert minne rikere' Min videre reise gialdt Sveits. Her bes/kte jeg den internasjonale Coba Konditorskole, samt redaksjonen for det kjente konditortidsskriftet kNeue Konditorei>>.
Rerlaht0ren, herr Ludvig IVI. Raith, va-r- som vanlig "iilr..hEhtten selv. Vi utdvpet det allerede bestflc'nde samiarbeid og dr@ftet de @konomiskc sider ved bladdriften. Mitt neste rnAl var Ztirich, hvor jcg skullc bcs,/kc rnin dcrboentle kollega og venn Albert Morf, samt det iiur" og kjente konilitori Sprtingli. Yed enestAentle elskverfigdct fra dette firmas direktOrer, herrene H".-rn og- Richard Sprtingli, fikk jeg a-nledning til fl avlegge et-lengre studiebes@k i deres helt ut moderne si,,kil"atlefabrikk <Lindt & Sprtingli>, beliggende i det meset idvlliske Kilchberg ved Tiirichersj@en. ,Ieg ble elsfverdig- mottatt av herr dr. Rutlolf Sprtingli, som traaae aeii @verste ledelse av fabrikken. I en 2 timers rir"agu"S i fabrikken hvor jeg ble- ledsaget av beitiiiis"reOiren herr konditor Blaser, besfl ieg det hele tia t<jeller til loft. Jeg fikk et meg-et godt inntrl'kk av od innblikk i denne store og helt moderne induitri. "Fabrikken beskjeftiget normalt ca.800 arbeidere, ;;; ar. 1 200 person-er vid spesielle sesonger som jul os oAske. De[ var interessant h' h@re at blant disse ,i.itt. var det ogsl 60 utlerte konditorer i den sAiiaite contiseri-avtelingen. Av dette kan man slutte ,i iiot otaaeindustrien bpprinnelig stammer fra konaitoivrket. Ordet Sveitiersjokolade er verdenskjent ns ;isbetyaende med den aller beste kvalitet som i dEl hele titt kan skaffes av sjokolade. --O"t "ai interessant 5r se de mange maskiner: de mest moderne melangeurer' presser-, overtrekk-,-inn-patni"ss-, presisionsvalse-maskiner etc', alt i arbeid' bet vai en-fryd'fl se den herlig dufte-nde sjokola-demasse under iorvandlingen fra kakaob@nner til flytende masse. Flrst ristingen, b& rivningen' og dql"it"i sj.r.rom de veldige og moderne.-tredelte stfll,u1...]"D.tt" arbeitlet var faktisk det viktigste arbeid under fremstillingen. Et virkelig presisjonsarbcid, fo.r fun et minutts uoppmerksomhet kunne vere nok til at hele massen mAtte valses omigien. I)eretter gikk massen, sA fl si pfl lppende bflnd, over i-de mange forskjeilige melangeurs (blandemaskiner), hvor sEL de forskjellige rflmaterialersukker, kakaos-m/r, t@rrmelk, n0iter og mandler etc. ble tilsatt. Disse blandingsmaskine. 1r oppvarmede grunnet den-store fettSeh*att sjoholaden inneholder. Denne nA tykkflytende masse mitte sfl under de store granitt- og mer moiiein" ta"srivevalser, verc i uavbrutt bevegelse. i.3 til 4 d/gn] Dette for & borteliminere de aller minste t i"..r"i"os sukkerkorn. Dette er hemmeligheten med d"en fine ierdenskjente sveitser-sjokoladen.
Ellers var de v'eldige lagre av kakaobpnner, sukher, t@rrmelk, mandler og n@ttckjerner-imponerende' Bedriften hadde egen kartonasjefabrikk. De mange vakre fasonger og innpakninger virket som rene eventvret. For 6r tilbake hadde vi ogsA i Norge et stort uivalg i sveitsersjokolade, men sfl kom den sAkalte <Tobikk- og sjokoladebeskatning>> som etter hvert umuliggjorde import av denne sjokoladen.
Man mfl si at Sveits pfr mange mflter er et lykkelig land, landet med de fire sprAk og hvor kvinnene ikke vil eller har stemmerett hva politikken anger, men sikkert innen hjemmets fire vegger' Hugo Tobiasson.
Ellers henviser vi til v&r artikkel annetsteds i bladet hvor firma Lindt & Sprtinglis utvikling fra konditori til storproduksjon i sjokoladebransjen skildres'
Resferende konf ingenf I
Bladet er nA stoppet for alle som ikke har betalt eldre bladkontingent. Resterende kontingent for 1952 bes ellers innbetalt snarest. Kontingenten for 1953 vil bli krevet i nprmeste fremtid.
