Nflr nfl landsmotet er oyer, er det naturlig fi forsoke fi se fremover, hvordan rfaget kan tenkes i u,tvikle seg og hvilke arbeidsoppgaver lands,foreningen forst og frernst mA ta seg av.
!1 tr'odselsdager.
For de som driver sllesial-kon,ditori, vil det ltAg,fiende lonnsoppgjor sikkert bety en meget stor,belastning. Ettersporselen etter finere konditorvarer er elastisk, i motsetning til kjopet av bakervarer. Stigende priser kan altsA ,fore til en nedgang i omsetningen. Mange vil sikkert i enda storre grad enn tidligere legge velit p5r servering, og da kanskje i en form som tangerer det man.ellers regner for restaurant og kaf6. Det er trolig at landsforeningens arbeide mi ornlegges tilsvarende.
Landsmotets ,behandling av reklame-saken gjor det klart at rnedlemmene her onsker satt i verk tiltak som kan bidra til fl oke omsetningen av konditoryarer. Konklusjonen av den ,rnarkedsundersskelse som for noen ir siden ble foretatt, ble jo ogsA at ,meget kunne vinnes ved reklame/propaganda pfl konditorsektoren. Det er irmidlertid viktig at den plan som nfl settes i verk, ilike blir sett pA som et mdl i seg selv, men som en begynnelse til et arbeide som mfl pflgfl kontinuerlig.
Nir det gjelder stillingen for en konditor ved Statens Teknologiske Institutt ga landsmotet uttrykk for at landsforeningen, om nodvendig, mA pflta seg et stort skonomisk lsft. Det burde 'da vrere mulig 5 lsse denne for faget sA viktige sak.
Arne Mghre.
o T{ED VARE IO BAKEMASSER
I KG. STYKKER
MANDEL
BAKEMASSE RASJONALISER
PERSIPAN BAKEMASSE
MANDEL BAKEMASSE (Kransekakemasse)
inneholder 40 .76 mandlet,60% sukker og eggehvite'
PERSIPAN BAKEMASSE (Kransekakemasse)
inneholder 40 /6 mandler og aprikoskjer'ner og 60 ![ sukker og eggehvite.
Yilre Bakemosser kan anvendes i alle de resepter vi tidligere har sendt ut pA M and,el- o g P er siPan-Bakemasse'
MANDEL. BAKEMASSEN
PERSIPAN. BAKEMASSEN
F'ACTS:
Gir stabil Produksjon
Godt kakeutvalg
Gotle kalkYler
Ingen oPPveining
Ytlre aalsed,e masser gir bedre holdbarhet og mere marsiPansmak !
BAKEMASSENE er valset' rystet og tilsatt eggehvite til sproytekonsistens og er ferd'ig til bruk fra kilospakningen.
BAKEMASSENE fremstilles av de beste rAstoffer under noyaktig kontroll 61' produksjonen'
Onsker De yttertigere opplysninger om massene og bake-resepter, stir virt nye konditor- og bakelaboratorium til Deres tjeneste'
Tlf. 69 48 95
W2.oo),
*stet p,i J€o s bi o z
N&r man skal orntale landsmotet, ligger det na:r fl begynne med honklusjonen, og den mfl vere at det var et usedvanlig positivt mote. Det ligger ogsA nzer ,5 beklage seg over at ikke flere av medlem,mene hadde funnet veien til Hosbjor. De som ikke var til s,tede ;gikk glipp av en rekke faglige impulser og positive tanker som ga lofter for landsforeningens videre arbeide. Og sist men ikke ,minst gikk de glipp av noen hyggelige og srcrdeles festlige dager sa.mmen med kolleger.
F'oredraget ved vfir svenske kollega, H,Akan Jarvin, var nettopp av de ,ting som inspirerte til aktiv diskusjon omkring temaet: Konditorfagets utvikling og'fremtid. Hans tanker var vel underbygget tb,Ade nir det gjaldt tall,materiale og logikk. Hans konklusjon var op;si oppmuntrende i en tid da alle har lett for fl sette stor-industrien i hoysetet, idet han hevdet at den godt drevne lille hindverksbedrift alltid ,burde kunne konkurrere med ind'ustrien, eller iallfall ,ha livsbetingelser ved siden av de industrielt drevne bedrifter.
Den viktigste sak piL dagsordenen for selve rnotet, var ,forslag til reklame- og propaganda- tiltak, i ,fellesskap med Norsk Kakeformidling. Diskusjonen ble innledet ,med et foredrag av rekla'mekonsulent Odd Grann, som ble avsluttet med et forslag til en reklamekampanje. S5vel fremforelsen av foredraget, som forslaget, vakte spontant bifall. Dette betydde ikke at alle var enige i detaljene, men man fant sarlig hans for51s,g til finansiering som litt av et Columbi egg.
Forslaget gikk i korthet ut pfl at det ble ryk- ket inn en annonse i <Det Beste>. Annonsen blir samtidig trykket som en reklamofolder. f)enne er ment som reklame ,for den enkelte forretning, og meningen er at medlemmene skal kunne kjope denne folder/brosjyre pAtrykket sitt fir,ma, for distritbusjon p& sitt sted. Ved at man i annonsen og brosjyren bruker den samme sats og det samme litograf iske materiell vil man kunnc oppni en vesentlig besparelse og en stor del av utgiftene til annonsen vil k,unne inndekkes ved,medlemmenes kjop av brosjyrer. Det ble antydet at brosjyren kunne lages i to versjoner, en ,for hedrifter som er nedlem av kakeformidlingen, og en for de rzvrige.
Det ble selvsagt en livlig diskusjon omkring denne sak og man kunne konstatere at et overveiende flertall onsket at landsforeningen skulle sette i verl< slike eller lignende tiltak. Det ble ogsfl presisert at et slikt tiltak mAtte sees pA som en begynnelse til varige tiltak pA dette ornr&de,
%o nd,to cme,aLec
Acne CT*hrn
Landsforeningens nye forrnann, honditonnester Arne Myhre, Vinderen og Alliance Conditorier, A/S, Oslo, er 'fodt 16. februar 1g08. Det er nesten utrolig hva den nye fonmannen i tidens lop r}rn1 rukket 5 Iesse pi sine skuldre ay organisasjonsarbeidevi nevner i,fleng: medlem av Provenemnda fra 1937som ,formann fra 1g40. Formann i Skolekomiteen 1938-48. Medle,m av Riksyrkesutvalget fra 1952, den forste tid som formann, og etter an,mo,dning som rformann igjen fra 1960. Nestformann i Oslo Hindverhs- og Industri'forenings Centralstyre for hindverkere fra 1952 til 1954da han ble formann. Gikk av som formann her i 1957. Styremedlern i Oslo Conditorlaug fra 1939, nestolder,mann i 1g48 - oldermann fra 1949-1958. Kasserer i Norges Conditormestres Landsforenings,hovedstyre ira 1948-1957, landsforeningens visef ormann f ra 1957.
For sine fortjenester for faget og Oslo Conditorlaug er Arne NI;rhre dekorert ,med laugets hederstegn <Den Gyldne Kransekake>>.
og at man burde samarbeide rned B.L.F. i sahen. Tilslutning til et eventuelt norsk <Brtidinstitutt> ble ogs& nevnt i denne fotbindelse. Til e arheide videre med saken,'ble nedsatt en komit6 som fikl< i oppdrag fl sette i verk den ltlan som var Iagt frem, ,men som dessuten skulle sette frern forslag til retningslinjer for det vidcre arbeide n-rcd reklamesaken.
Dette er jo en sak som flere ganger har va_rrt oppe, uten at den half,fltt noen positi,v losning. Det er ,derfor gledelig at man n6r er kommet frem til en beggnnelse, er .man rforst kommet igang vil nok problemene lsse seg etter hvert som de dukker opp.
Iindelig nevner vi at landsforeningens formann, Odd llrichsen, denne gang hadde frasagt 113
Styret pi trappen utenfor Hosbjor' Fra venstre: Th' Falleth, Arne Myhre, Joh. Johannesen, Odd Erichsen' 'iVilhelm Andresen, Henry Helgesen og W' B' Samson'
seg gjenvalg. Hans etterf'olger rble viseforman,r*,-Artt" t\Iyhre, som ryhket opp til 'formann' Ved middagen ble Odd llrichsen tildelt landsforeningens hederstegn. Hans virke i landsforening".r *"t ganske enestirende, idet han Lrar sittet Iu--".r,h".r,gende i styret siden 1925, og da de siste 'fire ir iom formann. Da han kom inn i styret, var fre.mdeles hans ,far medlem, som en av Ian,dsforeningens stiftere. Og da'han ni gikk ut av styret, bie samtidig hans sonn valgt inn ! Erichiens konditori i Trondrhjem har s6rledes vrert representert sammenhengend'e i styret, siden landsforeningen ble stiftet !
F'or ovrig mfl vi vise til protokollen fra motet' som sendes samtlige medletnmer'
Iionsulent Hans Hauge:
Lerlingeordning for
butikk-,
loger- og kontor- funksionerer
Fra 1. januar er lrerlingeordning'en utvidet fra fl omfatte hflndverh og industri ti,l ogs& 6 gjelde for butikh, lager og kontor.
L a: rling o r d ning en s g eo g t af is ke uit ke o m rdd e. Larlingeordningen for butikk, lager og kontor gjelder i forste omgang landets kjopsteder og herredet Volda. Dette skulle da medfsre at hindverksbedrifter som ligger i de landkommuner hvor ogsfl lrcrlingeordningen for hindverkslrerlin,ger er i virksomhet, ikke vil rbli betart av lalrIingordningen ,for butikk-, lager- og kontorvirksomheten (hAndverks,bedrifter i Volda unntatt).
L*rlingordning ens f aglige ubkeomtdde.
Innenfor Imndelen er alle virksomlreter som driver pfl handelsbrev, lrerebedrifter' Rene frihandelsbedrifter faller altsi utenfor ordningen. Videre f6r en bl. a. med stotte i de utarbeidede opplrcrings'planer, inntrykk av at hflndverksbearifter som driver salgsvirhsomhet med hjemmel i 'hindverksbrev (og ikke handelsbrev) ikke er i betrakte som lrcrebedrifter for handelsvirksomhet. For butikklrerlinger er det utarbeidet oppIaringsplaner for 'handelsbedri'fter i disse bransjer:
1) biler og rekvisita, kontormaskiner og andre maskiner, 2) skotoy, reiseutstyr og portefolje, 3) mob,elrforretninger, 4) farge og drogerivarer, 5) papirvarer, bokhandel, 6) kolonial, landLrandel, samvirkehandel, kjott og fisk, 7) jernvarer, bygningsartikler, glassvarer og stentoy, skips- og fisl.eriutstyr, 8) elektriske artikler' radio, sport
OMP.PULVER
[Jtmerket til kakeoaertrehk, smiilig og lett i bruk' forde.laktig i pris, et O K I 'produkt son't' ai trygt kan anbe1ate'
TLF.: SENTR.B. 33 3874
Oslo Kjemiske lnduslri
L'Orsa& Clausen N,€RINGSMIDDELFABRIKK
SENTRALBORD: 4400
TELEGRAMADR. : .M@LLENE,
lct. va.cm.rtg
DARRES GATE 3
og fotografiartikler, 9) manufaktur og utstyrsforretninger, trikotasje og konfeksjon. Dette at h&ndverksbedrifter som driver salgsvirksomhet med hj,emmel i sitt hAndverhsbrevog bare detteoyensynlig ikke kan betraktes som godkjente lrerebedrifter for handelslrcrlinger vil hunne resultere i at det vil bli vanskeligere fl ffl engasjert ungdom mellom 15 og 20 til den ,trandelsvirksomhet sl,i,ke bedrifter har. Dette vil f. eks. kun,ne omfatte unge ekspeditriser i konditorier, hakerier, fotografenes forretninger, optikernes utsalgssted osv. alle salgssteder for produkter som handverkSbedrifter har laget eller selger i 'henhold til den salgsrett som folger ,hAndverksbrevet.
Jeg er hjent med at et av de storre hflndverksfagene hvis utovere har stor virksomhet som detaljister i vareomsetningen drevet pA hflndverksbrev -- av ovennevnte grunner nfl arbeider intenst med i fi i stand en lrerlingordning for disse hindverksbedrifters butikklrerlinger.
For lagerlrrlinger bygger ikke opplreringsplanen pi noen 'bransjeordning. Larlingordning for lagerlarlinger forutsettes gjort gjeldende <bflde i detalj, engros og industribedrifter>for 5r sitere La:rlingrfldet. NAr LrcrlingrAdet ikke spesielt har nevnt <<h6rndverk> pfl like linje med <industribedrifter> i denne sammenheng, tror jeg ikke at hflndverks,bedrifter er unntatt lagerlarlingordningen. Tanken er nok at opltlaringsplanen skal gjelde for alle lrer,linger som skal bli Iagerel<speditorer uansett hvilken bransje det rn&tte dreie seg om.
For kontorlurlinger er det ikke noen trestemt avgrensning til bransjer eller npringsgrupper. Larlingordningen for kontor omfatter sfrledes alle virksomheter som har kontorarbeid og omfatter der.for ogsA hAndverks,bedrifter.
Huem er lurling?
Lrcrling er den ungdom mellom 15 og 20 &r som har rbegynt faglig arbeid etter 1. januar 1961 i ,bedrifter som ligger innenfor ovennevnte geografiske og faglige omrider. B,ud, sjauere, pakkere, hullkortoperatorer og andre som bare har et eneste spesialomride som arbeidsfelt samt vikarer og sesonghjelp vil normalt ikke bli ansatt som lrerlinger. Dersom en arbeidsgiver/arbeidstaker skulle yare i tvil om hvorvidt en ungdom mellom 15 og 20 ir som ansettes til fl utfore et arbeid, er i betrakte som l'erling eller ikke, vil vedl<ommende ved henvendelse til den stedlige larlingne,mnd kunne f5r nrermere underretning i hvert enkelt tilfelle.
I{ontrakt.
NAr en larling ansettes skal det skrives ut en kontrakt i 3 eksemplarer (1 til Lrerlingnemnda, I til lrerlingeneller hans verge og I til lerebedriften)altsi pe samme mflte som for lrerlinger i hfindverk. OgsA for ,butikk-, lager- og kontorlrerlinger kan kontrakten heves i ,lopet av provetiden (dvs. de 6 fsrste mflnedene av lreretiden )
La:retidens lengde.
Lrcretiden er normalt 4 Ar og lrcrlingen skal i lopet av lrcretiden gA pe handels- resp. butikklrerlingskole, dersom sAdan skole finn,es pi stedet. Har lrcrlin,gen slik skoleeller en annen skole med tilsvarende eller mere omfattende pensum /or lrcretiden, ,kan det gjores ,fradrag i lrcretiden etter nermere angitte regler.
Hua skal lerlinge.n lwe i bedrif ten?
Den praktiske opplreringen skal folge en opplrcringsplan. For butikklrcrlinger er det som tidligere nevnt utar,beidet spesielle opplreringsplaner i 9 forskjellige bransjer eller bransjegrupper.
For lagerleerlinger er det fastsatt en generell opplreringsplan.
For kontorlarlinger er det en opplaring,splan. Denne opplrcringsplanen er s,5 fleksibel at den skulle kunne vrere.anvendrbar ved alle kontorvirksomheter.
Fagpraue.
Det vil forelopig il<ke bli arrangert noen praktisk fagprove for butikk-, lager- og kontorlrerlinger slik som den fagprove (eventuelt s,venne- prnve) som avlegges av hflndverkslrerlinger. Iltter end,t leretid skal butikk-, lager- eller kontorlrerlingen fi et lrerebrev hvor det angis at larlingen har bestAtt eksamen ved lrerlingskolen og at lerebedriften gAr god ,for at den praktiske opplaringen er til,fredsstil,lende gjennomfort.
Iltter dette kan det tenkes at hindverksrbedri,fter vil kunne rtra bide:
a) hAndverkslrerlinger med opplrcring i produlisjon,
b) lagerlerling med opplrering i lagere,kspedisjon og
c) kontorlrerling med opplrering i kontorartbeid. Driver bedrifter f. eks. p.,g.a. et utvidet vareassortement ogsi med rhandelsbrev, vil bedriften ogsir kunne anta
d) butikklrerlinger med opplrering i butikksalg.
Personlig tror jeg ikke at lrcrlingordningen for lager- og kontorlrerlinger vil by p,fl srerlig ekstra problemer for h5ndverks,bedriftene som jo i irhundrer -- 'for ikke fl si Brrtusener har tradisjoner i lar,lingordning for h6rndverk. Selve opprbygningen av lrerlingordningen har dessuten meget tilfelles med hflndverksorppleringen (nir en da ser {bort fra dette med at kravet om fagprove bortfaller). Oghar en sagt a, 'b og c kan jeg ikke skjonne hvorfor en ikke ogs6r kan si d (se punktene ovenfor) og dermed ta opp arbeidet med i ffl godkjent thAndverksbedriftene (eller i hvert fall en vesentlig del av dem) som lprebedrifter hva butikklrerlingeordningen angfrr. Det er vel neppe noen grunn til i anta at det er mindre ,bdhov'for opplrering av en buti,kkekspeditor i et bakeri, konditori osv enn f. eks. i en tohahksforretning.
En annen sak er ogsi at butikkekspedisjon muligens burde kunne godkjennes som en del av mange hAndverkslerlingers oppleringsomride.
rf,URLITz,ER
T\en elegante 'Wurlitzer modell mcC L) d* stilige kabinettet appellerer til Dem ved forste blikk. Grillen er moderne utformet og kabinettet har en tiltalende finish i finere tresorter'
\Turlitzers modeller, med elektrisk velgermekanisme, vil med sin omhyggelig planlagte formgivning og naturtro' stereofoniske lydgjengivelse glede Deres gjester, stimulere spillelysten og sette fart i inntektene'
\Turlitzer er en spilleautomat som ligger rett i Publikums smak'
'sTurlitzer leveres i mange storrelser, ogsi fjernstYrte med veggboks'
\Turlitzer eren av verdensmestinnbringende musikk' automaterDen glir godt inn i ethvert interior og vil alltid gi god lydgjengivelse. Publikum blir tiltruk' ket av det vakre utseendet,noesom oker spillelysten'
Til A/S RISTO, Postboks 35, Drammen' Vennligst send med brosjyre og nermere opplysninger om Wurlitzer spilleautomater'
Navn:
Adr.:
Leveres pd serlig gulr.tige atbctalingsbetingelser, eqtentuel.t uten noe kontant qted Leveting'
Hrortedes btir en garnerino tit?
Nflr konditorens dekorarbeider ikke alltid gir seg utslag i vellykkede resultater, skyldes det som of,test at,han tror pfl en tilfeldig planlegging og rab,bel som gr'unnlag for garneringen.
Tenker en derimot over saken bor en vel se dekorasjonsarb,eide,t i et annet lys og tenke at om ens teorier om komposisjon ,er svake, trenger planlegging av dekorarbeidet til gjengjeld 5 vare enkelt og grundig.
Planen for en garnering kaller en altsi komposisjon og nfir en skal komponere er det ,mange veier A gA. For en ser pi diss,e, mfl en.se pA hvilke deler en komposisjon bestflr av.
Her ,har en forst og frernst <Blikkfanget>, hovedmotiv eller hovedform (A). En form er et legemes ytre begrensning i rom,met. For at en slik hovedform skal komme til sin rett i dekorasjonen, ,bruker man gjerne et bakgrunnsmotiv (B), eller. som erstatning for dette en ,innramning (Bord).
Den konstruktive komposisjon er et sfl vanskelig og vidto,mspennende tema at det vi.l fore for langt ,A gfl noyaktig inn pA den. Men la oss forsoke med de to ko,mponenter A og B rent skje- matisk A bygge opp noen komposisjoner.
Det er ,forst to hovedveier i velge rnellorn, en fritt oppbygget dekor bestAende av figur med ,bakgrunn eiier omgivelser, cller et nonfigurativt motiv. Den annen vei er A velge et monster eller ornament, bygget pi grunnprinsippet med akser og inndeling av dekorflaten.
Skal man planlegge en dekorasjon med frit,t motiv er den formel,en som ,har vrert mest brukt og regnes for fi gi de vakreste resultater <det g'-vlne snitt>. Formelen ,har vrert brukt i dekora-
NYE SYREFASTE
I,'ig. 1. Enkel portharmoni.
sjoner, rnalerier og bygningskunstfor fl nevne noen av de viktigste omrirder. Formelens utgangspunht er en linjedeling hvor den korte del av linjen skal forholde seg til den lange d,elen, som den lange delen til ihele linjen. Etter det gylne snitt kan en s6. ta ut en rik variasjon av stsrrelser som gir sikre og gode dimensjoner til komposisjoner av billed eller dekor.
IIn annen konstruksjon er <portharmonien>> sonr tar ,utgangspun,kt i kvadratet (se fig.) En setter passerbenet i det ene hjorne D og slir en bue fra det diagonale hjorne b. og ned til grunn- Iinjen og har dermed formatet etter enkei port- harmoni D-G-E-F. Storrelser fra det gylne snitt og portharmonien m,fi ikke blandes sammen i bildet. Planlegging etter det g"ylne snitt og porth.armonien gir sikre utgangspunkter for komposisjonene.
Fortsettes neste nummer.
KR, BAKKER, BEHOTDERE
A PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMERVE R KT@Y ef c.
Aluminiumslolie-lormer alltid pd lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG
ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
INNHOLD CA.28O LITER
;pslke ^ .n^.\A ll[llar lkrrr iiar r,[ ii lkltre r
SCHWEIGAARDSGT. 51, OSLO. TLF. 626013
KONDITORI a margartn
gir utsluget !
Den gir sforf ufslog i bokverket, er smidig og behoge,ig d orbeide med.
KONDITORI morgorin er spesiolvoren for butterdeig, men fore' trekkes ogs6 i monge tilfellertil wienerbrsd, -serlig i vorme bokerier eller i den vorme 6rslid.
KONDITORI
MARGAR I N
Spesiolvoren for buf f erdeig !
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 132t 17
Telegr.adr. <B U CH H O LDT"
Keysersgt. 5, Oslo 15 ESSENSER fo, Baker og Konditorbruk
Orru €trtnf"hzifrrt "/,
Lillehammer, ll{.: 51 361
Spesialitel: ESKER og BREII ril bakeri og kondilori
Slandardslarrelse, lagervare, omg. levering
Zryttayso.ypsats oG
Zzylluyseo??
vekker begeistring overalt
Spesiolitet:
Pyntekakeregne modeller
Telefoner: 42 6488 424810 J UNO o/'
Sverigesgt. l5 Oslo
Lilletorget. 1 - OSLO
Telefon: 680055
Mottar all slags vask
' Spesia/ifef; BAKER OG KONDITORVASK
A.S R,STO'S JET SPRAY COOI,ER
*Den mes, solgte og mest populare saltkialer i Norge sd vel som i U.5.A.,,
Den kjapeinspirerende saftselgeren
o Hurtig servering uten spill
o Soften serveres leskende kiolet
o Den hvirvlende soften synes i beholderen og skoper kiopelyst
o God fortieneste
TESTETPROVET
VATGT -
ov verdens storste forretni nger. Plossbehov
ENEIMPORTOR FOR NORGE
Kontokt oss eller en ov vdre forhondlere for demonstrosion.
Oslo, telefon 56 35 95
Bergen, telef on 17 I 'l I Anker Agentur
Trondheim, telefon 26 247, Bernhord Moe
Sondnes, telefon 61 680, Tor Vigesdol
2 BOKS 35, DRAMMEN
Den bokteriolotiske kvoliteten ov
SKREM
og forhold som kon virke inn Pd denne
Ao konsulent,lic. agric. K.iell Stei'nsholt. ( Auslutning )
I fonbindelse med lagringsproblernct er det ogsfl verd fr nevne at en nedkjolet sats i cn tid etter kjolingen ,fflr en stigende temperatttr. Temperaturstigninga kan gfl opp til 2o og kommer av at fettet er underkjolt og vil krystallisere ut ei tid eter kjolinga. Derved ,blir det frigitt varme til satsen.
Frysinga av satsen gir pi samme miten sonr homogeniseringa en okning i det registrerte bakterieinrlholdet pfl grunn av ,mulig infeksjon og p5r grunn av en oppspalting av 'bakteriohoper. Vasken og steriliseringa av rfryseren er meget viktig, og det er funnet i et tilfelle at fryseren har okt ibakterieinnholdet fra 26 000 til 625 000 bakterier pr. gram. For soft-is-frysernes vedkommende er det meget vesentlig at den iblir tsmt straks etter,bruk, og at den blir vasket pA en betryggende,mAte med etterfolgende sterilisering, og ny sterilisering den folgende ,dag ,for fryseren tas i bruk igjen.
Frukttilsetning i'fryseren eller urniddelbart etter vil, som fsr omtalt, 'kunne for&rsake infeksjon, til og med av mikroorganisrner sorn kan gi koliform reaksjon. I"yllinga og pakkinga av den ferdige varen gir ogsi mange muligheter 'for infelisjon, og da sjansen folmenneskelig kontaht er stsrst her, vil det ogsi vrere rnuligtreter for smitte av ,patogene bakterier.
Undelherdinga vil bakterieantallet etter hvert reduseres, men reduksjonen er svaert liten under normal lagringstid. Selv etter irs lagring kan antallet av 'bakterier i iskremen vrcre ganske stort ,hvis den bakteriologiske kvaliteten var mindre ,bra 'ved frysinga, og det hjelper derfor svrert Iite 5 lagre en 'bakteriologisk tnindre bra iskrem i lang tid i h6p om at den da skal tilfredsstille krava til rhelsemyndighetene.
En rhar flere ganger tidligere nevnt reingjoringa og sterilisefinga og det er av den storste betydning at det pfl produksjonsstedene og i so'ft-is-utsalgene blir innfort et godt system for vask. Vasken er en grunnLfaktor i ishremproduksjonen, og den er ikke noe soln kan gjores unna i en fei like for arbeidsdagen er slutt.
Detaljene ved vasken mi nodvendigvis utarbeicles pfl det enkelte produksjonssted eller utsalg, idet en m6r ta rhensyn til den apparaturen som foreligger og 'produksjonsgangen i det hele.
IIn del prinsipielle 'faktorer kan likevel settes opp:
1. Ta fra hverandre homogenisatoren, pu,mper og rorledninger ganske o'fte'hvis det ikke mot ,formodning skulle vrere muligheter til rundkjoringsvask.
2. Vask de ,brukte gjenstandene s6r fort det lar seg gjore ettelbruken.
3. Bruk lermometer til 'fl kontrollere temperaturer i skyllevann, ,vaskevann og steriliseringsvrcske.
4. Spyl forst med vann p5r ,mello'm 35 og 40' C. Temperaturen er da hoy nok til at fettet er smeltet og lettere i skylle'vekk, mens rnjolkeproteinene ikke vil feste seg til gjenstandene ved sir lav tem,peratur.
5. Vask med et godt vaskemiddel sorn 'bor tilpasses etter den rmfiten 'vasken foregflr pi (med hflnd eller automatisk), etter trvor omtfllelig den gjenstanden som skal vaskes, er for korrosjon og etter hardrheten pi vannet. F-fl leverandoren til i oppgi ,hvilken temperatur som for det bestemte vaskemidlet gir den beste varmeeffekten.
6. Bruk alltid gode borster til vaskinga. Kluter bor rbannlyses.
7. Desinfiser med varmt vann eller et desi4,feksjonsmiddel. Vannet imi bruhes sfl varmt og i sA store mengder at overflaten pi den gjenstanden som skal steriliseres minst holder 80' C. Ved bruk av desinfeksjons,middel mfi en ffl oppgitt av leverandsren den optimale virhningstem'peraturen og nodvendig virkningstid. Uorganiske klonfortrindelser har t. d. normalt bes.t effekt ved ca. 30o C. Bruk ikke for sterk dosering da dette ikke har noen hensikt.
8. Foreta en ,resterilisering om morgenen av de flatene som iskrernen eller satsen kommer i beroring med.
ILF.: SENTR.B. 3338 74
DARRES GATE 3
RE 3. VAREMERKE
Sarpsborg Pap- & Papirindustri tr.s
SARPSBORG Alt i pappemballasie
Salgstonfor i Oslo r
N. Vollgate - Tlf. 41 1995 ,42 1222,422707, 42lt93,423t27
Alnimt
D E MAF ETT
/.ag sio/eola)eooeztzekket selo og s?az sfratten!
SIGURD ECKLUND 0sr0
Tenk N(,RSl( o9 kiop N(,RSl(
hvis det pi noen mtte kan forsvares ADWELden norske regnemaskingj6r valgel lett. Ikke bare fordi den er norsk. Men fordi ADWEL er kvalitet fra innersf til ytterst. Fordi Adwel i kraft av sin overlegne konkurranseevne erobrer skanse etter skanse pll de utentandske markeder.
Fordi den gir mer valuta for pengene.
ffon.rirN ll'lDUSfRtEn
Fine beiler 7ir godl 16'r -
Laboralorieprover viser al FELLESME'ER'ETS
TORR,T,IELK
ligger gunstig on, bdde ndr det gielder opploselighet, vonninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer bdde helmelk med forskiellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, mbd [lostsekk inners] forot pulveret skol holde seg to{ og rent.
Be om narmere opplysninger med analyse!
tFE IERIEI
oSLO
ftf.6819 60 Schweigaardsgl, 34,
spoc .
,o.,cec
Sporsm6rl til denne spalten send'es N.C.T.'s redaksjon, Rosenkrantzgt.T IY, Oslo, og besvares gratis. Oppgi om De snsker sporsmfllet inntatt under navn eller bare un'der mrk.
Sporsmdl og suar.
Sporsmdl: Jeg har med interesse lest N.C.T"s artikkel om rasjonalisering av resepthoken, og vil ni gjerne komme med dette sporsmirl: Er <Berlinertunger>> og <Pariservaf Ier> en betegnelse for sam,me kakesort? N. R., Oslo.
Suar.' Det er stor likhet mellom de to kaketyper, si vi kunne vere fristet til A si ja. Begge kaker er framstillet av sukret butterdeig som utstikkes runde og utrulles i oval form. Kaken best6rr av to slike bunner som settes isammen rned krer-nfylling. Berlinertun,gene utrulles med glatt ' overflate mens Pariservaflene utrulles pA riflet jern som grir gjennomrhulling av flaten. Kremfylling for de to bakverk er som regel forskjellig i smak, da Berlinertungen har krem med vaniljesmak og kremen i Pariservaflene i alminneIighet har ananassmak.
Sporsmdl: Kan N.C.T. gi,meg opplysninger om verdien av sotningsstoffet <Dulcin>>.
Diab etiker produks j on.
Suor.' rDulcin er et syntetisk sotstoff, parafenetolkarbamid, inntil 350 ganger sstere enn rorsukker, ogsi kalt sukrol.
Sporsmdl: Kjenner N.C.T. til betegnelsen DipIomate-isbombe og han si hva den inneholder?
Suor.' Diplomate-isbombe, utvendig vaniljeis, innvendig marachinoparfait (kremflste) med fruktterninger.
Sparsmdl: Etter i,ha lest artikkelen <Om Iskrem> (Soft-ice) i marsnr. av Norsk Conditortidende, er jeg som konditor noe forundret over den definisjon av <Pudding, som iskrem>), som her blir gitt. Jeg har undersskt i forsl{jellig fagIitteratur, men kan intet st'ed finne dekriing for
Pudding som Iskrem. Ilr det mulig i ffl vite kilden for denne pfistand. Definisjonen av de andre faguttrykk finner jeg ogsfl lite opplysende og upresise selvo;n de kanskje ikke er direkte gale, en har f. eks. <meget smakstof'f> og ,is som er sfivel fet som mager osv. Burde ikke fagkurs som ,holdes ved S.T.I. kunne gi mer noyaktige opplysninger om iskremprod,uktene f. eks. sett i for,hold til kjente typer av iskrem slik som vi har dem nevnt i iskremloven av 1948.
Conditor.
Suar.' Vi har som Dem undersokt faglitteraturen og kommet til at definisjon for <Pudding er en rhalvfast masse stekt eller kokt i form>. Den eneste form ,for is som kan ha likhet med denne definisjon mi da vipre <Ice Suprise> en is med avflammet m,arengs. Vi er enig i Deres kritikk og lar svarene pEr diss,e sporsmil gA videre til forfatter og S.T'I.
Sporsmdl: Kan en konditorlrerling som er ferdig med sin leretid gi opp til svenneptave fat han er ferdig med sin La:rlingeskole?
Lxrling 1961 , Oslo.
Suor.' Ja, en lrerling som gflr pi skole eller har sokt lrerlingeskole kan avlegge svenneprove uten A ha avsluttende vitnemil ,fra lrerlingeskolen.
Sparsmdl : Inneholder Ishremloven bestemmelser om ,hvor meget geleringsstoffer en kan tilsette Soft-ice.
Leser A, 8., Drammen.
Suar.' l\Iengden av Sta,bilisator (geleringsstoffer som gelatinpektinalginato. l.) mfl ikke vrcre storre enn 0,5 g pr. 100 g vare.
VI GRATULERER
7218 7884
16/8 1889
7718 7527
18/8 1$03
24!8 \e07
OIav J. Andersen, Harstad' Martin Nordby, Oslo. Erik O. Ilauge, Haugesund. O. Hegdahl, Steinkjer. Erling Flem, Alesund.
Kondirorfqckskolqn
i Uppsqlo
Den stdrsta hiindelsen i Sveriges Konditor-Ftirenings historia dr dppnandet av den nya Fackskolan utanftjr Uppsala. Hdr skall Skandinaviens konditorer ges den hdgre utbildning de fdrut haft sviLrt att skaffa sig inom Nordens grinser.
I en tEpisk fdrotl,smilii ligger Fackskolan med, f riluf t somrdde ttiir a rn P A.
En intressant detalj i butiken. Htir skall' skol,an s gla s st illt er kni n g locka impulshdPare. Glasstd,rtot'na i detta lrysskdp kan mu,tt ta med, sig utart, besl,,tiLlni,ng.
Skolans butik har en tidlds och ad,rd,ad, inredtt'ing o,ts hdgsta ktctli'tet.
I seroeri,ng en ob set"uet' u'r man siirskilt det utkt'ugade, lutande tdttstret och den centralt. itlucerade skpyltmontern cliir elet:ernas arbeten kan sttillas ut.
Detta iir sttkert den rgmligaste och, htftigaste kond,itoritil,l,oerlrni,ng ni, sett. Men hiir pdgd,r en helt ng metod, i rationell und,eruisning i, kond,itorgrket. Lcingst bort till' oii'ttster set" Di en grxtpp eleuer som arbetar under Tetlni,ng an: Algot Suensson. Andra eleoer arbetar r:i,d, d,e maski,tter som tir reseroerade fdr underuisningen. I fdrgrunden ser tsi en au cle fast anstiil,trda koniLitorerna, Lars Holmberg, som till-
I ilenna teorilokal skal,l undercsisas i grkesla,gstiltning, f dretagsskdtsel och annat teoreti,skt.
En grupp eleuer pysslar med, bottnar. Utanfdr skEmtar saensit barrslngskolan li,gger ntira naturen.
Sd rullar man pd, en, mar si,p anplat t a. Eleoett d,r Lars Gdran Wal,i,n.
ldning i konditoryrket
* 'il;*wq@$ffi
oerkan >>Luculhts>> J6r iLen reguljiira prod,ukti,onen d Fack' skolans konilit ori. Liin g st till hd g er kondit oripr o dukt ionetr,s ugn. (E.leuerna, har en egen). Bakom eleugruptpen d,en glasdi g g som ats ski,l j er chokladat: delnin g en. Hcir sker alltsd, underaisningen lika elfektiut sonx om skolan Dore en atsskild klostermi,li1. Men tindd ttr atmosftiren d,et eltelttdot a,rbetand,e konditoriets,
Htir doppds Bacherbd,tar i ch,okladglasyr. Recept ptfr, tr,rista sid,a.
Den rg mli g a clt okladauilelnin g eu'. I ldrgrunilen skymtar en tnod,et"n ilop pnin, g smaskin. B akom gl,asu ri g g en eleoer i tilloerkning en.
Wo,lter Hd,rtfeld,er, ltirare i chokladutsd.elningen ai,sar hiir hur man gdr pral,i,rtspeci,al,iteter. Laila Myhr arbetar pd choklatlau d,elnin g en och f r amsttil,ler lt d,r >>Etenbockskulor>>.
Ktinigsberger morsipon
Socherbdtor
Frirstklassig mandelmassa, helst med 75 c/6 mandel oc}:, av rostad typ kavlas 4 mm tjock samt stickes ut med speciella utstickare. Torkas dver en natt och avflammas i mycket het ugn Pfl underplA,t. tr'yll,es med canache, rrid aprikos, ananasylt eller annan dylik fyllning.
Recept:
300 gr smtir 2OO gr socl<er 20O gr mandelmassa vispasI I 2O0 gr 300 gr iiggulor blockchoklad (smiilt)
350 gr 100 gr iiggvita lvispas och iblansocker /das med 300 gr mjtil
tr'ormarna smtirjas och strtjs med finhackade hasselniitter. Efter bakning aprikoteras och glaseras b&tarna med chokladglasyr.
Volniirsltingder
Ett fint mandelanslag fyl- les med 2 lager valn6tsfromagekriim, strykes in med samma krtim och tiickes med gndn riifflad marsipan, Lika stora valniitter siittes i rad, fastsatta pi en klick choklad, dekoreras med pikeringsstrut runt om och dammas ldtt.
