Hvilke hensyn man bor ta ved vaig av kjole/ fryserom.
Suomi Leipuriliitto r. y. Ostebakverk.
Hotell-, restaurant- og bakeriutstillir,g.
Informasjon om elektronkomfyren.
Danma.rks l(onditorforening.
Oppbevaring av sjokoladevarer.
Fodselsdager.
Billedf orklaring.
NORSK
CO N DITO RTID EN D E
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsflrer overrettssakflrer
Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakf/rer I(nut Beverfelt, Rosenkrantzgit. 7, Oslo.
COND'TOR
36. ARGANG
9rodufr.usonupl.,.leggLng
En stor s,vakhet ved de fleste konditorier er at det nesten il<ke foreko'mmer prlanlegging av produksjonen. Planlegging over flere dager eller uker forekommer sjelden.
Dirlig planlegging skyldes ogsfl den m&ten mange bedrifter er organisert pA. Man har ikke arheidsleder,c i sjiktet mellom svenner og mestere eller bedriftens sverste ledelsc. Riktignok har man en leder, rnen dennes primatre oppgave er ikke i lede arbeidsstokken, da rhan selv mfl produsere. FIan er rner en rent faglig ridgiver. Med denne organiseringen bllir hver svenn sin egen arbei,dsleder. Han bestemmer selv hva han skal produsere, i hvilken rekliefolge de forskjellige varer skal lages osv. Pi denne mAten blir ofte det hele planlost og forer til mye dobbeltarbeide.
Andre folger av manp;elfull planlegging er at varene ikke blir ferdige til rett tid og det blir mye venting og dflrlig utnyttelse av maskiner og arbeidsstokk.
flensikten med produksjonsplanleggingen er 6 ffl jevnet ut arbeidsbelastningen, fA tilrettelagt produksjonsgangen si den blir mest mulig effektiv og fi utnyttet maskiner og arbeidsstokk pA den mest rasjo- nelle mite. Man kan planlegge for kortere og lengre tid, rnen alltid gjelder det at planleggingen er en kontinuerlig funksjon. Er den ikke det, blir planleggingen et <skippertak> til liten nytte. Det understrekes at en av veiene til ef,fektiv tilvirkning gir gjennom god produks j onsplanlegging.
Gjennom bruk au en slik produksjonsplan uil en kunne oppnd folgende fordeler:
a. .Ievnere belastning. En produserer via lager (kjolelfryserom) og fAr derved utjevnet de svingninger som forArsakes av produksjon ,direkte til salg. Resultatet blir bedre utnyttelse av maskiner og svenner som forer til reduksjon av antall maskin- og arbeidstimer.
b. Stsrre produksjonsserier. Ved fl produsere varene for en rbestemt tid fremover, unnges alt <<klattarbeide>, og en kan pro,dusere mer lsnnsomme serier. BI. a. llegges an pi den enkelte dag i forsoke A holde seg til produksjon av produkter som har felles grunnmassc eller grunndeig.
c. Mer e,ffektiv produksjon. En kan gjennom denne produksjonsordning leg,ge opp en mer effektiv produksjonskjede og derved redusere tapstidene.
d. Bedre oversikt. P.g.a. f& vareslag pr. dag vil en iha bedre oversikt ' over produksjonen og kontrollen kan bli mer effektiv. Dessuten vil det vrere lettere A lede og organisere arbeidsstokken.
e. Varene tidligere ,ferdige. Da en har varene i fryse- e,ller l<jolerom som ferdigvarer eller halvfabril<ata, kan leveringen skje pi et tidligere tidspunkt.
BJgR,N
PISKE MAS KIN ER
15-27 -40-60-90 liter
Lelt rengjorang
De glatte flater letter rengjoringenog De kan spyle under maskinene.
Trinnlost gear
Det enkle og robuste gear er lett 3 betjene, .- og hastighetsomr6det er meget stort.
Lynhurtig
fastspennelse av kjelen. Med et enkelt grep heves og fastspennes klelen.
Enkel, robust konslruksjon
Maskinen er oppbygget av ganske f3 lett utskiftelige enheter som er boltet til maskinstativet. Det betyr en overlegen driftssikkerhet og minimale vedlikeholdsomkostninger, og eventuelle reparasjoner kan utfgres av enhver montor.
Eneforhandler for Norge :
Als SPESIALFORRETNING FOR BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt. l, Oslo, Telefon 42 02 43 - 4212 49
u. Lonnsomltet.
llotLfze hanugn m.n 6ac ta ,ced oa[g oo frsr[nffrgun o* Uldrag au rapporlen uedr. rasjonalisertnqsarbetdet innen ltonditorfaget.
For man gflr til anskaffelse av et kjole- og frvserorn. bor rnan pi 'forh6nd ha tenkt godt iei.rlro- planenc. Nlan mi ikke tro at et kjole6,"9 fryserom loser alle problemer og vrere forn"ovd med det. Det gjelder forst og fremst fl utnvtte alle fordeler sA godt som mulig, for et kiole- og fryserom er forholdsvis dyrt i anskaffe. Fordelene med frysing trar vi omtalt tidligere i disse spalter. Mot disse ,fordeler kommer da forrentning og amortisasjon av anleggets kostende pluss driftsornkostningene. Nedenfor skal yi vise et eksempel pi en lonnsomhetsberegning.
Man bor forst og fremst ff, fastslfltt hvilke varer som 'bare behover fl kjoles og hvilke som mfl fryses. Dette mfl avgjores etter forholdene i hver bedrift. En mfl trruske pfl at det er dflrlig skonomi A fryse varer som like godt kan kjoles. Generelt kan en si at det lsnner seg e bruke frysing til varer som gir god pris i forhold til den plassen de opptar, f. eks. konditorvarer.
b. Kapasitet.
NIan mA forst avgjore om man skal ha bfide kjole- og fryserom. Stsrst utbytte har man av anlegget dersom man kan ha begge deler. Rommene mi plaseres slik at man bruker kjolerommet som gjennomgangsrom inn til fryseriet. Det er dessuten dirlig varmeokonomi fl sette varer fra et varmt konditori eller bakeri direkte inn i ,fryserommet, og i mange tilfelle kan det vrere skadelig for anleggets drift.
Iltter at man har gjort opp et overslag over hvilke varer som skal kjoles og fryses og i hvilke mengder, kan man begynne i beregne rommets stsrrelse etter dette. Husk alltid i regne i overkant, for de fleste har tendens til fl ffi et for lite anlegg allerede fra starten av. De kubikkmetere man eventuelt bygger for mye i starten blir rimeligere enn fl mAtte utvide senere, si bygg der- for ikke anlegget for snaut.
Anlegget mfl dimensjoneres etter den maksimale vekten av de varer som skal frvses. Man bor her ta godt i. for ellers kan anlJgget overDelastes med den folge at temperaturen stiger og varene kan bli odelalt. Kapasiteten til et flyserl angis i hr-or meget som kan innfsres pr. dogn (Kg pr. dogn). NAr man skal bestemme hvor T3nS" hg som skal innfores pr. dogn, sfl mfl en I{ke glemme vekten av trallene som varene stAr i.
.Hvor mange kg varer man kan anbringe pr. IIrr av fryserommet vil avhenge av ,trvor tett man 1an pakke varene, men under nedfrysingen mfl det vmre god plass sfl man fflr bra iuftsirkula- slon og hurtig nedkjoling. Nflr varene fsrst er trosset, kan de stables tett for A oppta mindre ['tass. Det finnes noksfl varierende oppgaver ;'_u.. hoo. mye som kan settes inn pr. mB i et :lyscr-om. Engelske oppgaver regner med BB kg Pr' m3, rnens en svensk oppgave-bare har 22.
c. Tekniske data-
For i fi fullgod kvalitet bor nedfrysingen shje hurtig, og dette kan oppnf,s ved i sette luften i sirkulasjon med en vifte pi fryseelementene. Pfl den annen side vil for sterk luftsirkulasjon fore til en uttsrring pi overflaten av varene som ikke er bra. Det beste vil vare om man har et anlegg hvor viften kan startes opp og stoppes etter behor,, slik at man holder sterk luftsirkulasjon sfi lenge varene er under innfrysing, mens man slflr viften av eller setter ned 'hastigheten pfl den nflr varene er giennom'frosset.
Man kan benytte varsellys for i vise om viften er i gang eller ikke. For A sikre lettere kontroll med anlegget kunne man ha ytterligere 2 varsellys, ett for temperatur og ett som viser nflr defrostret arbeider.
Foruten et termometer kan man ha et varsellys som koples inn n5r temperaturen stiger til f. eks. :- 12". Dette for i sikre at temperaturen ikke skal stige uten at man blir oppmerksom pfl det i tide, enten ved at anlegget overlbelastes eller det oppstflr en feil. For 6 sikre god varmeokonomi bor ikke doreno til fryserommet flpnes nAr maskineriet arbeider, og varene mi heller ikke settes inn da. IIn kan montere ennfl et varsellys som altsfr viser nflr defrostret er i drift, og dorene bor da ikke Apnes.
NAr det gjelder varmeokonomien kan denne bedres ved fl ha en <<luftgardin)) over dnren til fryserommet. Hver gang doren ipnes, vil varm Iuft stromme inn i fryserommet og temperaturen vil stige. tr{ed en <luftgardin> vil dette reduseres til et minimum. NAr dsren ipnes vil Iuft blSrses ned mot gulvet, og en fir et slags <luftteppe> som 'hindrer at varm lu,ft kommer inn i fryserommet og samtidig holdes fuktig,heten ute.
Forts. neste side
Ozsu €trtrfohzirtfr o/,
Lillehammer, fll.: 51 361
Spesialilel: ESKER 09 EREII lil bakeri og konditori
Slandardslorrelse, lagervare, omg. levering
Sverigcsgt. l5 Oslo
Telefoir: 58 00 55
Mottar all slags vask
Spesialifef.'
Der hvor rnan har inngang til kjole- eller fryserommet direkte fra et varmt og fuktig bakeri, vil man fA fuktig luft inne i anlegget. Den varme og fuktige luften vil fortrinnsvis kondensere pA taket og den ovre del av veggen rundt inngangsdoren. Forekommer dette ofte, vil tak og vegger til stadighet holdes fuktig, og rommet vil bli utsatt for muggdannelse. Dette fsrer med seg dArlig lukt og varene kan bli odelagt. Som tidligere nevnt, har en muligheter for fl holde den fuktige Iu,ften ute ved ,hjelp av <luftgardin>> over doren. Demonstrasjonsbedriften ,har en slilr <gardin>, og de er meget fornoyd med den der.
Vanligvis leverer kjole- og frysefirmaene bare rnaskineriet, mens isolasjonen utfores av andre. Med hensyn til oppbyggingen av selve rommene gjelder det at rnan hindrer fuktighet fra & trenge inn i isolasjonen. Av denne grunn bor fryserommet ikke legges i den delen av bygningen som i seg selv er fuktig. Ved plaseringen av kjole- og fryserommet er det altsi to hensyn man mi ta: Anlegget mfl ligge slik at produksjonsflyten blir best mulig, og det mi ligge der hvor det er minst fuktighet.
Sorn isolasjonsmateriale kan man benytte kork, glassrvatt og diverse plaststoffer. Kork er forholdsvis kostbar, mens glassrn'att er atskillig billigere. Det er fl an,befale at man i gulvet bruker isolasjonsmateriale som tAler mekanisk trykk.
Etter isolasjonen er lagt pfl skal den dekkes innvendig mot mekaniske pikjenninger fra gjen-
Til LEHMKUHL, postboks 1361, Oslo V, Send meg nrrmere opplysninger om o Betjente kaleteriadisker
n Selvbetjente kafeteriadisker
o Is- og snackbardisker
Navn:
Adresse lrlrrrrr rllrrtrrr rtlrltrrrtt
stander i rornrnet. Det er forskjellige typer ay veggbekledning som kan komme pfl tale, rncl felles for dern alle er at de ikke mfl vare lufttette. Iisolasjonen mA nemlig kunne puste, det vil si at fuktighet som trenger inn i veggen fra kjale- eller fryserommet, ogs6r mi kunne komme ut igjen.
Hygienisk sett bsr man forlange glatte, vas[bare vegger med tett overflate. Der,for anberfales ikke grov murpuss. Derimot kan sA vel gulv som vegger lages i stAlpusset sement som gir en tilstrekkelig glatt overflate.
Flere steder brukes trepanel til kledning av veggene. Her egner gran seg godt. Furu m5r ikke brukes, hverken til tak, vegger eller innredning, da furumaterialer har sterk harpikslukt som kan sette smak pfi varen. Kjolerom kan innvendis kles med fliser. Dette anbefales ihke for fryserom, da flisene lett kan springe og falle av. En annen mulighet for kledning av fryserom er bruk av aluminiumsplater i tak og vegger. Hcr mfl man ta hensyn til kravet om at veggene skal kunne puste. Derfor er det vanlig fl forsyne platene med en penforering overst og nederst pA veggen si man fir den nodvendige ventilasjon bak.
Et sporsmAl som har voldt mangc vanskeligheter og mange odeleggelser, er pro,blemet med luft i kjole- og fryserom. Man mA vrere oppmerksom pfl at de aller fleste varer som lagres i slike rom, meget lett trekker til seg fremmed Iukt eller smak. All bruk av sterkt luhtende
For is- og snackbardisker kes de samme grunnseksj enten det skal vaere tene, iskremkabinett eller brsdbuf[et. *
.toffcl i ttrateriltlcr cllcr vcggdekke mi unngis. iren asfalt som brukes til isolasjon mot fuktigtet nrot vegger utad, kan fies luktfrii hvert irtt .t'ed de lave ternpraturer under drift. Man irr, nir kontrakten settes opp, ta forbehold om .iruk ,v Iuktf rie materialer. Det sier seg selv at man mi r'rcre ytterst forsiktig med bruk av malinger, Iakk eller tre-konserveringsmidler som alle l<an gi vedholdende lukt gjennom Iengre tid. Det er i de fleste tilfelle ingen grunn til fl bruke maling eller lahk i hjole- og fryserom. Som regel vil treverk eller veggbekledning klare seg godt uten et slikt dekke. ,Det er ofte utrolig lite som skal til for fl sette lukt og smak pfl lagrede varer, og slik generende lukt kan holde seg gjennom lange tider.
Nyinnredede fryserom bor stA og lu,fte seg i god tid for den indre veggbekledning legges pfi og far anlegget tas i bruk. Likevel er man ofte utsatt for at det i den forste tiden kan bli ubehagelig lukt i varene. Man mi da forsoke 5 innrette seg slik at varer som skal fryses, ikke blir liggende i rommet lengre enn hoyst nodvendig. Innpakking av varene i plast eller kartonger gir en viss beskyttelse, men denne er likevel tidsbegrenset, og rnan bor derfor ikke ta noen sjanse pfl i la varene ligge for lenge.
d. Plasering.
Det er meget viktig at anlegget plaseres slik at man fir best mulig flyt i produksjonen, og det bor ligge i samme plan som produksjonsav-
delingene. A ,ha fryseromrnet i kjellercn og produksjonsavdelingen i 2. etasje vil fsre til mange ekstra hflndteringer og transporter, og mange av fordelene gflr tapt. Man bor ogsA tenke pi at plaseringen av anlegget skal vare lettvint for varer som skal kjores inn til frysing og likeledes for uttak til opptining og videre bearbeiding for halvfabrikata eller for trans,port til ekspedisjo- nen. Man bor ogs& pAse at det blir god plass foran dsren inn til kjole- og fryserommet. Erfaringsmessig ,har det lett for i hope seg opp traller foran doren. Som tidligere nevnt, bsr anlegget plaseres der det ikke er for fuktig pi grunn av fare for muggdannelse.
En annen ting man bor vrcre oppmerksom p6 ved byggingen er at gulvene legges plant slik at man kan kjore hele trallen inn i fryserommet. Varene kan sti i trallen til de er nedfrosset. Siden kan de stables tett pfr hverandre i hyller. Det er dArlig plassutnyttelse bare i ha varene stAende i traller. Forts. i neste nummer
6uoml Qzqua[fiLo c.g. eller Finlands Bagarefrirbund som dets mer forstflelige navn lyder, feirer i ir G0 irs jubileum. Jubileet vil bli markert med forskjellige fesilig- heter i tiden 17.-20. juli.
Pussig nok feirer Nlartti Talvia, ombudsmann i det finske forbundet og redaktor av det finske tidsskriftet, sin 60-flrs dag den 22. juli.
Vi gratulerer I
nye Kafeteriadisk bestir av "byggeklosser" - De kan byge den sely !
*
En <skreddersydd> spesiallaget disk passer tkfte bedie enn en <byggeklossdisk>> og en <<byggeklossdisk> er rimlligere.
*
Be om nermere opplysninger Pq denne revolusjonerende lGteteriadisken storre nyhet enn de forste kafeteriadisker.
Selvbetjent innebygget kafeteriadisk med kjoleseksjon, varmseksjon og buet kassa.
Hvetemel
LARVIK
SENTRALBORD : 44 00 TELEGRAMADR, : .M@LLENE,
OsteSolron f,
Ostekaker er en delikatesse og burde ikke mingle p6r noe'selskapsbord.
Til ostekjeks skal man helst bruke en skarpt smakende ostetype, f. eks. parmesancheddar -- sveitser eller roquefort.
Ostebakverk kan fremstilles av forskjellige deiger, men enklest og mest anvendt er butterdeig og vannbakkelsmasse. Med litt fantasi kan en dyktig konditor fremstille de utroligste dessins, man mA rbare holde seg til den grunnregel at det ,fremstilte ostdbakverk ikke bare skal vere for ganen, men ogs6r for oyet.
Ostestenger og -kjeks au butterdeig: ca. 300 gr deig, ca. 80 gr skarp, reven ost.
En ruller deigen ut i passende tykkelse ca. B0 cm lang og skjrerer ni opp passende streifer i 2 cm ,bredde, stryker disse med egg og stror pA den revne ost. Man snur sA streifene og gjentar det samme. Streifene dreies n& til spiraler og settes pi plater. Man trykker endene godt fast til platen med fingerspissene. Dette li,lle knep vil hindre krypning og krumme stenger under bakningen. Man lar det oppsl6tte bakverk hvile godt ut og .baker det lyst, men godt gjennombakt. Dette bakverk har en mild smak.
En annen fremgangsmflte rned kraftigere smak er folgende: Man ruller butterdeigen thalvt ferdig pfl vanlig mflte. De to siste turene tilsettes den revne ost litt salt og pepper som sfl rulles godt inn mellom lagene. Man gAr si frem som ovenfor nevnt, men uten ostbestroing. Istedenfor stenger kan rnan spore opp spisser -- firkanter, runde, utstukne osv.
Ved ikke A bruke helt frisk deig kan man med glatt eller takket utstikker stikkl ut sm& bunner, som etter ,bakningen settes sammen 2 og 2 med en god ostefyll. Etter ,bakingen fylles smi Pynteposteier med en vel avsmaket ostesmork_rem tilsatt salt og paprika eller vanlig pepper. Man kan kort sagt. med litt fantasi, fremtrylle en.mengde forskjellige fasonger av butterdeig.Av vannrbakkelsmas,se kan man fremtrylle at- skillige fasonger, fylte og ufylte. Vi skal her nevne noen sorter:
Massen som benyttes bor ikke vere for blot, den skal vrre middelsfast.
Ostesvaner: Man dresserer smA ovaler 4 cm, som danner selve kroppen, ekstra dresseres sA svanehalser. Man kan nA enten.b,lande den revne ost i vannbakkelsmassen med litt pepper og salt og stryke de sm6r ovaler med egg, for i gi et mest mulig delikat utseende. Eller man kan sloyfe osten i massen og ,fyller da kroppene med en ostesmsrkrem. Dis,se kaker ser flotte ut og smaker godt til suppe eller te.
Andre fasonger er smA eclair,s, horn, snitter og ringer, fylt etter kundens snske. Man kan ogsA dressere smfl ringer pA fettet papir og steke dem i fett som vanlig sprutbakkels. Etter avkjoling skjares ringene igjennom og fylles med ostesmorkrem. Som pynt anvender man f. eks. en tynn liten agurkskive.
Som fyll i o,stebakverk er de kremer som her folger vel egnet:
Krem 1.
Man g&r ,frarn pfl samme rn6rte som n&r man koker en vaniljekrem:
7/z I flate, 1/2 | melk koker. I mellomtiden tar rnan 125 gram hvetepudder og 3 e 4 eggeplomForts. side 109 d,unl,u dogn ,
VI GRATALERER: 12. 8. 1884 Olav J. Andersen, Harstad. 16. 8. 1889 Martin Nordby, Oslo. 77. 8.1927 Erik O. Hauge, Ilaugesund. 18. 8. 1903 O. Hegdahl, Steinkjer. 24. 8. 7g0L Erling tr'lenr, Alesund.
rtF.: SEIITR.B 333874
OKI GLASURMASSE
et kaalitetsprodukt til glasering au leaker og is Oslo Kiemiske lndustri
L'Ors & Clausen
N,'ERI NGSMIDDELFABRIKK
Sill"dforfrfn'Lns
Teksten nedenfor korresponderer fortlopende med billedstoffet pd de folgende stder.
Original blikkf anger til isuinduet Deres. Kaktusen er stopt i morkegront sukker. Har man nok tid kan man selvfolgelig ogsi med stort hell trlise den i sukker. Taggene er av karamell. Pfl skiltet vi ser st6rr det: <<}Iitze? dann Eis> (Varmt?,forsok i sfl fall en iskrem). Meksikaneren som tar sin siesta er ogsi stopt og srtt sammen i forskjellig farget sukker.
Forf riskende pd uarme dager.
Nflr det gjelder noe fi avkjole seg pfl nflr varmen er som verst, mA man ikke glemme at man har mer enn iskrem fl by sine kunder. For bl. a. i mste konkurransen fra melkebarene, bsr vi ogs6r ta opp pe programmet spesialiteter som bl. a. milkshakes osv. IVlelken er blitt mer og mer populrer som leshedrikk i de forskjelligste former, og vi skal nedenfor gi noen enkle resepter pA diverse forfriskninger. Hva oppskriftene med joghurt angflr hopper vi imidlertid bukk over dem da de er for spesielle for v&re forhold. Skulle noen v&re interessert i nrermere data vedrsrende disse oppskriftene, kan de skrive til redaktsren.
For vi gflr over til de enkelte reseptene vil vi bare henlede lesernes oppmerksom,het pfl den morsomme kua sverst pfl siden (fig. 4). Figuren egner seg utmerket som blikkfanger i vinduet i forbindelse med propaganda for melkedrikker.
<rValencia>.
I glasset helles et lett pisket egg, en kule vaniljeis, litt appelsinsaft, kaffeflote og en isbit.
P6r sugeroret tres en appelsinskive.
<<I ngtoer>>
Et egg, en kule vaniljeis, ingefrersaft, kaffeflote, isbiter og en bit ingefrer.
<<Napoli>.
Et egg, en kule vaniljeis, sitronsaft, kaffeflote, iSbiter og en skive sitron.
<<Snnf os>.
Et egg, en kule mokkais, sterk mokka- eller expressokaffe, kaffeflotc og is.
Fruktsalater med is.
Sogar fruktsalat med iskrem slflr godt an. Vi skal nedenfor ta for oss et par oppskri'fter:
W eichsel-fruktsalat.
I glasset ,trelles fsrst kirsdbrersaft, deretter noen kirsebrr. Herover helles sitronis hvorpA Iegges en ring av steriliserte kirsebrer. Ringen fylles med hakkede, kokte epler. Serveres med f. eks. sveitserkonfekt.
H awaiiansk f ruktsalat.
Ananassaft, ananasbiter og noen kirseber overstenkes med maraschino. Over dette legges et lag nougatis. Det hele dehkes med ananasbiter og noen kirsebrer. Serveres med f. eks. sveitserkonfekt.
F o r sltj ellig e f rukt kaker. Ikke minst nflr det gjelder fruktkakene, trlvor l<onkurransen fra husmodrene selv er s6r stor, mfi konditoren gjore sitt beste for fl finne pi noe nytt Fr servere. NAr man tar i betraktning at husmoren i dag kan kjope kakebunnene ferdig og bare har fl fylle dem, sier det seg selv at vi er nsdt til fl forsske €r finne pA noe ekstranoe som vil skille vire produkter ut fra husmorens egetogs6. smaksmessig sett. Vi tror ogsfl det har sin store betydning om man tilbyr kakene oppsk6rret i biter som kundene kan ffl provesmake. Sjansene for at de kjoper med seg en hel kake hjem er nok stsrre nfrr de kjenner smaken.
J ordbxr-marengskake. En tynn mordeigsrbunn bestrykes med jordbrcrgel6 og belegges med jordbrer. Over dette legges en tynn biskuitbunn som stenkes lett med sukkervann tilsatt maraschino eller kirsebrcrlikor. Over dette helles nok et lag jordbergel6. Med stjernetyllen sproytes si en dobbelt rand marengsmasse slik som bildet viser. I rnidten sproytes en sirkel av kremtopper. Mellorn kanten og midtpartiet mh man sorge for tilstrekkelig avstand til at en krans halverte jordibrer fAr plass, etter at haken hurtig er blitt gitt farge i varm ovn.
De neste arbeidene er igjen sir spesielle at vi holder det for usannsynlig at de vil ha noen interesse for norske yrkesutovere. Som tidligere henviser vi igjen interesserte lesere til fl henvende seg til redaksjonen hvis de skulle onske reseptene utlevert.
t;. rrcotl
DARRES CATE 3
A s R I s T o',s ont srzav coolet,
Den kiapeinspirerende soffselgeren
Den mesl populare og mesl solgte saltkjoler i Norge st vel som i U. S. A.
ffi ,,M, w. ffir w &i .w
* Hurtig servering uten spill
* Soften serveres leskende kizlet
* God fortieneste
* Den hvirvlende soften synes i beholderen og skoper kiapelyst
Plossbehov 430 X 380 mm
TESTETPRAVETVA L G T ov yerdens storste forretninger
Kontokt oss eller en ov vdre forhondlere for demonsfrosjon:
DIDR. A]{DERSE}| &SoN A/S - SYERRE ENGAR - EXCEISIoR HAI{DEL 0G AGEilTUR ArS BERGEN DRAMMEN OSLO
HAKOI{ LUI{DE . BERNHARD MOE . NORDSTROM & NORDSTROM STORKJ@KKENAVD. OSLO TRONDHEIM osLo
eneimporlar for Norge
BOKS 35, DRAMMEN _ TELEFON 8360 90
trd ffiffiffiffiHtrffiffipffi&wffim
I kg Pil-Konditorpulver tilsettes 0r7 ill vann og blandes goilt.
Blandingen kjevles ut og gir en smidig, jevn og smakfull overtrekksmasse for bl. a. blotkaker.
OPPNA DISSE FORDELER:
Pd.Konditorpulver - * Droyer mandelforbruket !
* Gir rilee oariasjonsmuligheter til hakedekorasjoner !
* Er lett d arbeiile meil !
* Kan ogsd, brukes til f. eks. morileig !
* Hoyner Deres bahoerk !
* Forbeilrer Deres kalhyle !
* Oker Deres omsetning !
WIENERMASSE
MED MAilDtER
4d og hittig t
SIGURD ECKLUND
0s Lo
OSTEBAKVERK - forts. Iro side 105 lner og rorer dette glatt med litt av den kokte melk. I\{an tommer si dette under kraftig roring opp i melken o,g lar det hele hoke opp, tar det av ilden og avsmaker med salt og paprika eller vanlig pepper. Hertil settes 100 i 150 gr reven sveitser-, parmesan- eller cheddarost. Man kan ogsA anvende roquefortost, i mangel av andre sorter. Denne krern b,lir litt tung. Vil man 'ha en lettere krem, kan man piske opp en desiliter eggehvite og blande denne under den varme krem. Dette smaker godt og er atskillig droyere som fyllkrem.
Krem 2. \red til,bercdning av en ostesrnsrkrem tar man f. eks. 200 gr roque,fort- eller camembertost, 400 gr smor, salt og pepper og rorer det godt skummet i maskinen. Om onskes kan man stivpiske 1/z liter kremflste og blandc dette under smorkrernen.
5t"1"[t- ce.sLauc anL- o g 6 rfrnciuLsti[[Lng
<Deutsche Gast*,irts-, Konditoren- und Nahrungsmittelausstellung> finner i flr sted i Berlin i tiden fra 29. oktober--7. november. Utstillingen blir stadig mer internasjonal, og det foreligger anmeldelser fra <<de seks>> og <<de syv>>, samt fra oversjoishe omrirder, som i fel,lesskap vil propagandere .for sine produkter.
Vest-Berlin har 2,2 rnill. innbyggere, 2100 bakerier og konditorier, 1300 slakterbutikker, 592 hoteller og pensjonater, 3800 restauranter og 4800 fsdevarebutikker.
TOMTEGATEN2IB-OSLO
SENTRALBORD 41 78 56
1 nfor*.,uson o m e[efzLconfzo^fgrnn
Sivel ved store kjokkener soln i husholdningen, har rnan inntil ,for ganske nylig bare benyttet seg av to forskjellige .metoder til frembringelse av den nodvendige varmeenergi til rnatlagingen. Enten har man fyrt opll under grytene pA god, gammeldags 'man6r, eller man har varmet opp ved hjelp av elektriske motstandsspiraler. Begge metoder har den ulempe at den frembrakte varme mA transporteres til fodeemnet gjennom kjokkentoy eller ovnsveggereller i det minste gjennom et mellomrom av luft. Og det er dessverre vanskelig fi transportere varme fordi man ,mister en hel del og ofte det meste pfi veien. NIen man har lett for i overse fcil 'i,ed innarbeidede og hevd,vunne metoder, og det er av denne grunn il<ke mange &rene siden kjokkenfolk begynte fl se seg om etter nye oppvarmingsmetoder.
Deres undersokelser brakte pi det rene at teleteknikerne kunnc tilby noe de kalte dielelttrisk tapsuarme.
Helt siden radioens barndom har rnan hjent til at isolasjonsrnaterialet mellom to elektriske lederc oppvarmes hvis lederne tilfores vehselstlom med hoy frekvens. Oppvarmingens storrelse beror pfl isolasjonsmaterialets art og spenningens storrelse og frekvens. Teleteknikerne onsker absolutt ikke i f& hoyfrekvensenergien forandret til varme og benytter derfor glass, glimmer eller et annet hoyeffektivt isolasjonsrnateriale i sine apparater og 'ledninger. Men rnatvarer er dArlige isolatorer og med'forcr storc dielektriske tap. De vil derfor i et hoyfrekvens- felt bli ualminnelig kraftig oppvarmet, hevder teleteknikerne. Og A transportere en hoyfrekvent vekselstrsrn innenfor det begrensedc omride i en stekeovn, ,byr ikke pi noe problem. En slih transport kan la seg; gjennornfore med meget smA varrnetap.
Situasjonen ligger s&ledes gunstig an for utnyttelse av teleteknikken i l<jokkenets tjeneste. Det gjelder imidlertid fi fremskaffe en driftssikker og enkel generator til hoyfrekvens vekselstrom med tilstrekkelig effekt. Her har elcktroteknikken funnet frem til en elegant losning ved & utvikle den fra rad,arteknikhen velkjente magnetron til en spesialtype for kontinuerlig drift. l\Iagnetronen er i prinsippet et hoyf rekvens elektronrnr med innbygget tilbakekopling og avstemningforuten en ytre permanentmagnet. Den er sAledes i seg selv en komForts. neste side
Telegr, adr.: (STAFETT,
en gros.
COLONIALVARER
lrlett ,hoyfrekvcnsgenerator sotn til sin drift barc lrenger glodestrom og en stabil likestr'orn.
Vekselstrorn med sfr hoy frekvens som det hcr er tale om minner i sin karakter om det synlige lys, som den ogsA er nilr beslektet rned. Til overforing av vekselstrommen fra magnetronen (sorn gjerne er plasert bakerst i ovnen) til selve ovnen, ,anvendes en bolgeleder rhvorigjennom vekselstrommen ledes i form av elel<tromagnetiske bolger. Gjennom et rillet <tak> i ovnen fordeles bolgene i ,hele stekerommet. Veggene i ovnen er av aluminium som i likhet med andre metaller reflekterer de korte bolgene fra overflaten. Veggene blir derfor ikke oppvarmet, og selve ovnen er kald fl ta pfl selv mens ovnen <<arbeider> for fullt.
Hvis man nfr anllringer matvarer inne i ovnen -- strommen aVbrytes automatisk nflr doren flpnes og sluttes igjen nfir den lukkessfi vil bolgene trenge inn i maten fra alle sider og tette rnolekylene i en sfi heftig innrbyrdes ,bevegelse at det oppstflr en kraftig friksjonsvarme i selve maten.
Illektrisk feltenergi blir altsi forandret til \,arme noyaktig pfl det sted varme onskes, men ingen andre steder. Da denne metoden ogsfl har den fordel at den muliggjor hurtig overforing av store energimengder blir behandlingstiden kort.
Glass, porselen og papp ,horer til de gode isolatorene og oppvarmes derfor bare ubctydelig av rnihrobolgene. N[an kan derfor utmerket godt lage mat p,6 de tallerkner og skfller som den senere skal spises fra. Derimot kan man ikke under matlagingen benytte kjokkentay av metallrnetallet slipper nemlig ikke mikrotbolgene
O on*or6 s Anondtto cfo centng holdt irsmr.rte i Langelinie-pavilliongen i Kobenhavn den 17. og 18. mai. Pfl dagsordenen sto ingen spesielle poster som vi finner grunn til fl frem,heve. \ri innskrenker oss til bare i nevne at nAr det gjaldt valgene, ble det gjenvalg over hele (Lange-) linien.
Vir landsforenings formann, honditormester Odd Ilrichsen, Trond,heim, deltok i firsmotet sorn represent.ant for N.C.L.
gjennom. Det blir alts6r med andre ord aldri oppvask av gr),ter nflr man steker elektrisk.
Det er mange sorn har spurt seg selv orn det ikke er risiko for radioaktivitet i en ovn av dette slag -- eller i maten sorn blir tilberedt pfr denne mflten. Dertil kan svares at den bralgelengde som benyttes under stekingen er ,betydelig lengre enn det synlige lys'bolgelengde, mcns radioaktiv strflling bare forekommer pi kortere bolgelengder enn lysets. Det er sfiledes ikke tale om noen ioniserende striler, og maten gjennomgflr ikke andre forandringer enn de som alltid vil inntreffe ved hurtig o,ppvarming, dvs. cellesprengning og dermed sammenhengende <rmorhet>.
Det er for droyt i pisti at mikro-ovnen i dag helt og holdent kan erstatte en vanlig elektrisk stekeovn, men den er et utmerket supplement fordi den ihl<e bare lager en rekke retter hurtigere, men ogs6r mer velsmakende og delikat fl se pFr enn noen ovn eller grill kan gjore det. Det er ikke usannsynlig at man innen ikke for fjern frerntid har funnet frem til metoder og redskaper som gjor det rnulig fl anvende mikrosteking under tilberedelsen av alle slags rnatvarer.
Jeg er Thermo
, sproyteposen som den kjente COBA-skolen i Sweitz gir folgende attest : <<lngen av de nye sproyteposer som i den senere tid er kommet p3 markedet tilfredsstillet v6re fordringer. Nu har vi imidlertid funnet sproyteposen som helt ut tilfredsstiller fagmannens krav. THERMO sproyteposen er absolutt stabil, kokefast, og ugjennomtrengelig, smak og luktfri.>
Fsres i folgende stsrrelser : 40 cm, 50 cm og 60 cm.
Selges i 23 land.
Sendes portofritt over hele landet.
ENEFORHANDLER FOR NORGE JUNO A.S Oslo
LILLETORGET 1
Telefoner: 426488424830
^[ som mervarmen brukerieg.,.
o s t
Gir effektiv oppisking og bevarer den piskede krems volum i kaken.
Kr. 12,- pr. kg. i blikkbokser 6 1 kg.
Gir opptil 1 ukes holdbarhet, selv i sommervarmen. FIar ren og fyldig vaniljesmak.
Kr. 2,85 pr. kg. i papir,sekker 6 25 kg.
Kr. 3,15 pr. kg i kartonger 6 5 kg.
Spesialfett som gir glansfullt overtrekk og nermer seg kakaosmsret i smak.
Kr. 3,65 pr. kg, i kartonger A 6 kg.
Med ren og kraftig smak hvor man kan redusere forbruket med 10-20 9/".
Kr. 5,75 pr.kg.i sekker e 25 kg.
Kr. 6.00 pr. kg.i kartonger i 5 kg.
Bnznt [e.ste. zefrlame!
(Til oppklebning pi kakebrikker elc.)
OgsE alle sorler selvklebende elikeller
JOHAN MICHELET A.S
- Tromsesr.5b, osro
OppSeooclno oo a
Lagringsskader pi sjokoladevarer oppstflr i fsrste rekke ved oksgdasjon av fettet (en slags harsking), ved innvirkning av fuktig luft, uarme og insekter samt ved absorpsjon av fremmede Ittkt- og smaksemner.
Hva forst oksydasjonen angfrr, forirsakes den av luftens syre. Dagslys har i sA henseende en piskynnende innvirkning. Ved oksydasjon fflr \:aren en talgaktig, harsk smak. Oksydasjonen angriper lettest varer som inneholder notter og mandller.
For i hindre oksydasjon burde varene varre pakket hermetisk og i ikke gjennomskinnelig em'ballasje. Det siste er som oftest tilfellet, rnen konfektyren kan naturligvis ikkeav okonorniske og praktiske grunnerem,balleres hermetisk. Man bor imidlertid ikke glemme, at kjemiske reaksjoner krever fuktighet for A settes i gang og at reaksjonshastigheten er sterkt avhengig av temperaturen og avtar med fallende temperatur.
For i stsrst mulig uts,trekning i hindre oksydasjon ,bor altsA varene opp,bevares tart og kjolig. Det er naturligvis ogsA meget viktig ikke f, hol,de for store lagre. De ,bsr ikke vare stsrre enn at lagringstidcn'blir forholdsvis kort.
Luf tens f uktighet sltal uxre under 65 Vo.
Oksydasjonen angriper varer som inneholder fett, altsi sivel fylt som u'fylt sjokolade
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 1321 17
Telegradr. (B UCH H OLDT, Keysersgt. l, Oslo 15
ESSENSER
slofz.oLadnoorl-r
fylt sjokolade forst og frernst den med troffcl og lignende fyll, som inneholder fett med lavt smoltepunkt.
Fuktig luft har skadelig innvirkning i forste rekke pi karameller og visse skumartikler. Nir man taler om luftfuktighet, mener tn,an som regel den sikalte relatiue f uktighet. Derrned forstir man luftens innhold av vanndamp, uttrykt i lrrosent av den maksimale mengde vanndamp som luften kan holde ved den tem'peratur det gjelder. Man taler ogsi om luftens absolutte fuktighet. Dermed forstAr man den mengde vanndamp, uttrykt i gram pr. m3, som luften i det tilfelle har. Vflr folelse av luftens fuktighet er avhengig av den relative og ikke av den ahsolutte fuhtighet. <<Torr>> Iuft om sommeren kan derfor inneholde meget mer vanndamp enn <fuktig> luft o'm vinteren. N{ens den absolutte luftfuktighet om sommeren er 10-15 g vanndamp pr. m3 luft, er den om vinteren bare 2-4 g pr. m3. I dlminnelighet er luften ikke mettet med vanndamp. Den relatiue luftfuktighet er gjennomsnittlig 75 Vo. Om solnmeren er den noen prosent lavere, om vinteren noen lrrosent hnyere. So'm rege,l er den relative f uktighet lavere inne enn ute, men under visse forhold kan det ogsi vere omvendt, f. eks. nir det skifter fra kaldt til varmt vrer.
Da det er den relative luftfuktighet som er avgjorende for om en vare tar skade eller ikke, er det av stor viktighet & kunne mile denne. Mfllingen kan utfores pfl fllere,forskjellige mflter. I praksis skjer det lettest ,ved ,hjelp av et hensiktsmessig konstruert instrument, et sflkalt hygrometer. P5 en gradert skala kan man direkte avlese den relative fuktighet. Der finnes ogs6r automatisk registrerende thygro'metre, som tegner et diagram av fuktigheten i lopet av en viss tid. NIed slike hygrometre kan man folge forandringene i luftfuktigheten gjennom ,f. eks. et dogn.
I et lokale ,hvor karameller og andre varer som har en tiliboyelighet til fl oppta vanndamp, oppbevares, bor den relatiue fuktighet vare sfl lav som mulig. Den 'bor i huert fall ikke ouerstige 65 Vo.
Forts. i neste nr.
FREMRAGEND
Nir De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De vere sikker pi suksess.
Pi hvert sitt felt gir disse merker maksimum av ytelse for minimum av anstrengelse.
TETT
KOI\DITORI margarln
utsluget ! gir
Den gir sforf ufslog i bokverket, er smidig og behogelig d orbeide med.
KONDITORI morgorin er spesiolvoren for butterdeig, men foretrekkes ogsd i monge tilfellertil wienerbrod, - serlig i vorme bokerier eller i den vorme 6rslid.
KONDITORI MARGARIN
Spesiolvoren for butterdeig!
Kiihlende s und E rfrischendes fi.ir heisse Tage
Les boissons rafrafchisantes et d6salt6rantes
Cooling and refreshing for hot days
Svalkande och uppfriskande under varma dagar
Verkoelende en verfrissende traktaties voor hete dagen
Las beidas refrescantes y desalterantes
4. Die lustige Milchkuh
La vache qui rit
The jolly milk cow Den lustiga mjblkkon De vrolijke melkkoe Lavaca que rie
