Oslo-pre,ssen morer seg over barnepikementaliteten.
Fddselsdager, C. J. Erlandsen t.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges C^ndib.rmestres Landsior'ening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Trf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsfprer overrettssakflrer Hans Fr. Thue, Colbjlrnsensgt, 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekretrer : O.r.sakf0rer Knut Beverfelt, Rosenkrantzg;t. 7, Oslo.
35. ARGANG
2.oiltmotet /959
JOHN N{OI,LHAUSEN,4RESMEDI,EM I LANDSFORENINGEN
Det lar seg ikke gjore A omtale landsmotet uten straks A nevne at John Msllhausen ble valgt til arresmedlem. En utforlig omtale av John Msllhausen skulle ikke vrere nodvendig, men vi nevner at han er fodt i 1893 og utlrcrt bAde som baker og konditor. Allerede i 1927 ble han valgt inn i styret, hvor han satt sarnmenhengende til 1957, de siste 8 Ar som formann.
Innen organisasjonene har han ikke vrert aktiv bare i lands'foreningen, men ogs6 i Oslo Cond,itorlaug og han har lagt ned et stort arbeide b6rde innen den nordiske og den intemasjonale konditororganisasjon. Han sitter sFrledes for tiden sorn presi,dent i Nordisk Konditormesterfonbund.
John Msllhausen er ogsfl a:resmedlem i Oslo Conditorlaug og i Sveriges Konditor Forening, oS han har tidligere fAtt landsforeningens hederstegn.
Vi er sikre p6r at han, selv om han nfr har fAtt fagets hoyeste utmerkelser, vil fortsette sitt dyktige og interesserte ar,beide for faget, slik at vi ogsi i fremtiden kan nyte godt av hans store erfaring og innsikt, sivel faglig som i organisasjonsarbei'det.
N[stet i Bergen m8r betegnes som meget vellykket, og vi vil gjerne her rette en takk til Bergens Conditorlaug og de enkelte medlemmer som bar byrden ved det gode arrangement. Det var denne gang ingen srcrlige saker oppe til avgjorelse, men man fikk en fruktbringende diskusjon om en rekke aktuelle sporsmfll, bl. a. i forbindelse med opplaringen og koordinering av planene for de forskjellige yrkesskoler.
Motet i Norsk Kakeformidling viste at medlemmene har en levende interesse for dette nye tiltak. Det kom frem et veld av nye tanker og id6er, og diskusjonen var i ,hoyeste grad livlig. Skulle lnan trekke en konklusjon mfltte det vrcre, at selv om omsetningen ikke har vrert imponerende, har Kakeformidlingen sin store misjon som et serviceog reklameorgan. Og med den interesse som medlemmene viser, vil sikkert ogsi ornsetningen vokse.
Landsforeningens danske rer'esmedlem, Th, Hansen, tradde til tross for noe sviktende helse, besluttet & komme til stede pA motet. Han ble imidlertid dflrlig og m6te Iegges inn pfl sykehus. Dette la en demper pi det ellers gode humor under mstene og vi onsker ham en rask bedring slik at han helt restituert kan reise hjem til Danmark.
Dette nummer av Norsk Conditortidende var gAtt i trykken fsr mstet ii Bergen, og vi me derfor i dette nummer noye oss med denne korte omtale, og i neste nummer komme tilbake med et mer utfsrlig referat.
AI PALS KREMPULVER Og PALS TLOTESTABILISATOR
byr Dem verdilull hjelp i sommervarmen
Vaniljekrem med PAIS KREMPU tVER holder seg opptil I ulre selv i den varme sommertid, - har en fyldig og ren vaniljesmak.
KREMPUTYERETS speielt gode forklislringsegenskaper gjor at den {erdige krem - ikke skiller ul vaske, selv eller hensland i {lere dagn, - har meget god kremingseffekf, - viser ulmerkede bakeegenskaper, f. eks. i linser.
PAtS FLOTESTABI tI SATOR
stabiliserer kremflolen slik al den oppiskede krem ikke laller sammen i de fylle kakene eller misler del monsler den er sproylel opp i. Lettvint i bruk - sikker i virkning.
Priser:
KREMPUTYER
i 25 kg's sekk kr.2,90 pr. kg. i5 > kartong D 3,20D )
FLOTESTABI TISATOR i 1 kg's pappboks kr. 12.00
Flateiser.
1/anil.ieis nr. 1.
12 hele egg og 2-t eggeplommer salnt 875 gr. sukker og en stang vaniljesom er flekket og skrapt rcn for kjerner -has i kjelen og piskes eodt olrp med hAndriset. Derpfl tilsettes l1/z litet ianlig god flote sant lz liter nysilt melk. Kje1gn settes over varmen (eller pS platen). Under stadie otnroritrg lar man blandingen bli 85o varrn. I)en vil da varre tyktflytende. Dette ser rnan best ved it dyllpe en alminnelig ren bordkniv ned i kremetr, som da danner et jet'nt tykt lag over knivllladet. N[assen helles derpi i en sikt og l)asserer denne for senere A helles i frysemaskinen for etterfrysning og videre behandling i former etc.
ltaniljeis nr.2.
8 hele egg, 16 eggeplornmer, 1000 gr. sukker og en stang vanilje, som er flekket for renskrapet for fro, has i l<jelen og piskes godt sammen. Tilsettes 2 liter alminne,lig flote og 1 liter nysilt melk sarnt en tanke eggegult. Behandling som ovenfor.
Appelsinis.
Shallet av 2 appelsiner rives pent av ved hjelp av rir,jernet. I)et avrevne has i en kjele som inneholder 2 liter kokende flste. Dette settes bort for avkjoling. 16 eggeplornmer og 4 hele egg rores godt sammen rned 500 gr. farin og blandes sammen rned clen avkjolte flste, settes igjen over varrnen (eller pA plate) for temperering som ovenfor. I.'or o'r,rig behandling som ellers.
Tutti Frutti-is.
20 eggeplommer rores godt opp med 500 gr. sukker og 2 hele egg. Tilsettes 27/z liter ri flote sarnt en stang vanilje. Det hele piskes over varme og siles gjennom sikt. Bor rores til det blir kaldt. 125 gr. rensete rosiner, 125 gr. korinter, 125 gr. pent skiret sukat og 250 gr. knuste makroner blandes opp i maskinen nir massen er halvfrossen, samen med 1 Iil<orglass maraschino. Behandling for ovrig som ovenfor.
Aa, )et giel)ez
og
puqo^qrfrartapapit mil gulltztlrtrt
Egel navn kan pilrykkes
Fo'brikeres ov:
^ls PAP lR LAG E R, STAVAN G E R
Forlong prsver hos Deres engrosforbindelse.
Sjokoladeis.
375 gr. beste sort vaniljesjokolade opploses i 2 liter kokende nysilt melk og settes til avkjoling. ii75 g;r. sukker, 16 eggeplommer og 3 he,le egg piskes godt opp og blandes med den avkjolte sjokolade. Det hele rores over varmen til det nir kokepunktet, men det m& ikke koke. Massen siles gjennorn sil<t og fryses pfl vanlig mflte.
F'ruktiser.
Til cle nedenfor nevnte fruktiser er anvendt kokt vann og sukker. NAr dette gjores behover man ikke i anvende sukkervektensaccarorneter. Bruker man derimot kaldt vann og sukker, mFr man brrke sukkervekten, og sirupen m6r da holde 20 grader. Holder den ikke 20 grader rni det tilsettes mer sukker. Er den derimot for sterk, tilsettes mer vann. De f leste f ruktiser frernstilt pA konditoriman6r bruker vann, fruktsaft og skall samt essenser eller viner og enkelte fargestoffer.
A priltosfs.
25 modne aprikoser deles i to og presses gjennom en sikt. 1% liter vann kokes opp med 750 gr. sukker, som etter avhjoling tilsettes aprikospur6en og halvp,arten av de lett stotte aprikoskjerner. Det hele skjerlles med s,aften av 2 sitroner. Massen passerer en hArsikt fsr den girr over i frysemaskinen, og fryses pA vanlig m5te.
F'erskenis.
Behandles p6r samme mAte som aprikosis, men bor farges lett rosa med karminfarge.
Flere is-oppskrifter i neste nummer.
KANDISERTE FRUKTER - SUKAT - CANARONER MIXED PEEL og POMERANGES er navnet:
J(ekta)
A/S HEISTAD FABRIKKER, Skippergt. 17, Oslo - TlI. 334386
Hvetemel
-%2,*/%/r-
BLARVIK
SENTRALBORD: 400
TELEGRAMADR,: "M@LLENE,
1%orfoc ec d,n f[eutn fz.ondrLone, Lrfrn?
Mrj,e-Louise Eggar har foretatt en <<markedsunders@kelse i miniatyr ved fl intervjue 50 konditorikunder i Stockholm, G@teborg, \Ialm6, Lund, Helsingborg, Vdsteris og @rebro om deres syn pA svenske konditorier, for fl ft frem deres eventuelle /nsker og kritikk. F'orholdene i Sverige og her hjemme er vel stort sett si like at det kan ha sin intere,sse ogsi for oss pi dcnne siden av Kjllen i bli Sjort delaktig i resultatet av und,ers/kelsene. Av den grunn har vi fra forfatteren sikret oss retten til i pnblisere artikkelen i Norge.
Det man forst og fremst fester seg ved nirr m'an studerer materialet fra v&r <markedsundersskelse i miniatyr>, er inntrykket av at gjennomsnittet av svenske konditorier er for <uniformerte>. De er med andre ord alt for lik hverandre, savner <atmosfrcre> og personlig stil. Av vAre 50 intervjuobjekter ga ikke mindre enn 38 uttrykk for denne oppfatning. Blant disse 50 fantes 14 utlendingerfra Norge, Danmark, England, Tyskland og @sterrike. 13 av disse 14 utlendingene klaget over <<uniformiteten>> og ensformigheten ved de svenske konditoriene.
Det kom ogsfl frem en del spesielle snsker:
Hvorfor var det si sjelden pfl et svensk konditori i finne utenlandske dagsaviser?
Hvorfor er det tilsynelatende umulig for en svensk konditor fl servere <kontinental> frokost, dvs. kaffe eller te med ristet brsd, marmelade, smor og ost?
Hvorfor ser de frerreste svenske konditorer seg utvei til i servere smAretter, gode salatretter for eksempel ?
Hvorfor treffer m,an si sjelden p6 sprflkmektige serveringsdamer pi svenske konditorier?
Ja, det var en hel del fl bite seg. merke i.
Konditoriet og lesestof f et.
26 av de 50 som ble spurt, onsket en bedre service nAr det gjaldt den lektyre som konditoriene vanligvis har fl tilby sine hunder.
Det er sjeld,en,i treffe pEr noe mer enn 2-3 av de mest popu,lrere ukebladene, men dem kjoper vi jo selv, var et typisk svar.
Hvorfor ikke foreta en foresporsel blant kundekretsen om hva de helst vil lese under sitt konditoribesok? foreslo en annen.
Ja, som sagthvorfor ikke?
Noe av dct h5rggeligste nAr man stikker innom et utenlandsk konditori er det rikholdige utvalg av lesestoff rnan finner. Noe for enhver smak. tr{an trivessynes man fflr mer valuta for pengene og fAr lyst til fl komme igjen en annen gang, konstaterer en tredje.
Det var i det hele tatt tydelig at dette med Iesestoffet syntes fl interessere honditorikundene i atskillig storre grad enn konditorene selv forestiller seg.
PA sporsmirl om kundene kunne tenke seg fl betale noen orer ekstra for bakverket pi et konditori med spesielt godt utvalg av le'.sestof'f, svarte 26 ,av dem som ble spurt <ja>, 19 <<nei>>, mens 5 var litt i tvil om hva de skulle svare.
At de utenlandske intervjuobjektene srcrlig gikk til angrep pi konditorienes utvalg av lesestoff, sier seg selv.
I psterrike har man knapt'satt seg ned ved et bord fsr en av betjeningen kommer springende med en hel bunhe magasiner og flere dagsaviser, forteller en N'iener.Her i Sverige har jeg ikke mott noe tilsvarende. Og selv ikke konditorier som ligger i den umiddelbare nrcrhet av storre hoteller, synes interessert i i lokke til seg uten' Iandske kunder ved i holde aviser p6 de mesr vanlige turistsprirk
Og dermed forlater vi problemet lesestoff' Forts' side 93
OKI G1ASURIUIASSE
et kaalitetsprodukt til g,lasering aa kaker og is Oslo Kiemiske lndustri
TLF.: SEt{fi.B 33 38 74 L'Orsa & Clausen
DARRES GATE 3
Til siol(oladcouertrekk
er PELLIA-overtrekk matfett det id6elle ! Den kan pfl grunn av dens haye herding ikke pakkes i vanlig pakkemaskin, men mA stopes i 1/2 kilos plater. Pellia-matfett leveres i 6 og 12 kilos pappkasser.
KOKOSF ETT
PELLIA-OVERTREKK MATFETT
Til
ouertre klr
pe ispinner
bor De bruke KOKOLIT matfett som har et lavere smeltepunkt enn Pellia matfett.
KOKOLIT matfett leveres i l/l kilos stykker.
KOKO SFETT
'leksten nedenfor korresponderer forllapend.e med hlledstollet pri de foloende sider.
Fig. 1. Kirsebar-duchesser.
Av en fin duchesse-masse dresseres <rundinger> pfl en plate og stikkes etter stekingen ut i de rette storrelser. Avf allet smuldres opp og blandes med canach ti'l en fylling som aromatiseres med kirsebrcrsaft. 2-3 slike bunner settes sammen med fyllingen, overtrekkes med sjokolade, belegges med en tunge av duchesse-rnasse og gis en eller annen piskrift.
Fig. 2. To bunner av sjokolade-mordeig fylles med mokka-ganache som tilsettes litt pistasje-mandel, overtrekkes med rnelkesjokolade, pisproytes en spiral av mokha-canache og belegges mcd en halvert llistasje-nrandel. ., ,*
Figt. 3. Det vi her ser avbildet bestflr av japonais-masse oppstrrzket rned en sjablon pA plate, sammensatt etter stekingen med notte-marsipan oppkrst med litt vaniljelikor, overtrukket med sjokolade og mork kur,ertyre. Garneres med en halvert valnott.
F-ig. 4. Flate hasselnott-makroner oppstrykes med nougat-ganache hr,ori stikkes 1/4 av en rund kjeksskive. Dyppes i tynn kuvertyre, utstyres med en topp av mokkafondant i rnidten og garneres med en ristet hasselnott.
Fig. 5. Vi rninner her igjen om de sfll<alte DECOBO-bilder, som vi orntalte nrermere i forrige nummer. Det viser seg at bildene vinner storre og storre popularitet ute i lerden. Spesielt er de ettertraktet som suvenir-delikatesse. Ogs& barna setter pris p,A en fodselsdagskake med bilder for eksempel av flymaskiner, biler osv.
Fig. 6. \'i viser her til forskjellige sjokoladedekorasjoner for is. Vanligvis er det kjeks eller mindre kaker som benyttes ved garnering av is, men dct finnes ogsi tilfeller da man med vel si stort held kan benytte en sjokoladedekorasjon. Det er imidlertid viktig at denne, enten det n& dreier seg om sjokoladeruller, beger eller ornament osv., gjores si tynn som mulig. Vi viser et eksempel i desserten <<Palisade> som bestfir av sjolioladeis rundt en fruktparfait. Sjokoladerullene vi ser pi figuren fAr det hcle
Mdnedens rim:
til i vinke storre enn det er. Garneres rned krem, anan'as. og kirseba.,r.
Slik er det ogsA med isen <Syracuse>. Her er mandelis fylt med en fruktparfait best6ende ny appelsiner og ferskner. Iltter at formen er tatt ut overstros isen med grovhakket nougat og gu.neres med tynne flak av melkesjokolade. For ov_ rig garneres med krerntopper.
OgsA en is i kjegleform dekoreres lett rned sjokoladeruller besatt med blomster av hvit sjo_ kolade eller hippomasse. Sogar blomsterkvister fremstilles lett av sjokolade, ogdynhet rns6 melisr,irker de meget tiltrekkende.
Den neste is,bomben bestAr av appelsin- eller aprikosis, og er ogsA garnert med sjokolade. Den morke sjokoladef argen mot isens orangefarge gjor at det hele virker luftigere og strurrc cnn det i virkeligheten er.
Fig. 7. To enkle fodselsdagskaker sorn ikke er s& kostbare for l<unden og ofte foretrekkes fremfor en blotekake. De kan -- som det frerng6rr av figurengarneres enkelt. Jernbanevognene og endene skal symbolisere fodselsdagsbarnets alder.
F-iS. 8. To bunner av mandelbiskuit-masse dynkes lett med appelsinsaft og settes sammen rned sitronkrem. Ifn tredje bunn bestrykes tynt med d,en s,amrne mandelmassen, som ogsi brukes under garneringen. Kaken avflammes i varm ovn. Etter at den er ar,kjolet bestrykes den rned sitronkrem, bestroes med litt hsvlet mandel og overpensles med gele.
Fig. 9. 'Iil denne hollandske spesialitet piskes 6 eggeplommer med 150. gram lrersipan, 5 hviter piskes opp med 40 gram sukker, og det hele knaes sammen med 100 grarn mel, 20 gram potetesmel og litt avrevet sitron. N{assen fylles i de smurte og melete ringforrnene, og etter stekingen dynkes de rned sukkervann, aprikoteres og glaseres tynt. De fylles med frukter som jordbrer, rip,s os\'., og ,over dette igjen legges en rosett av krem og en frukt avglinset med gel6. NIan kan ogsA fylle kaken ned en fruktgel6 tilsatt hakkede frukter.
Bruk ftdh*A i brodet os &r.a i kaken, husk mel i lra LYSAKER MOLLE er saken. 2,ltartez
GRUNNLAGI SENTRALBORD 1924 53 31 96
Schokolade-Dekorationen
Schokolade-Dekorationen ftir Eis
D6cor en chocolat pour mets glac6s
Chocolate decorations for ices
Choklad-dekorationer ftir glass
Chocolade-dekoratieB voor ijs
Eisspeise Palisade
La coupe Palisade
Ice dish Palisade
Glass Palisad
IJgerecht Palisade
Eisspeise Syracusa
La coupe Syracuse
Ice dish Syracuse
Glass Syracusa
IJsgerecht Syracuse
Eisspeise Flora
La coupe Flore
Ice dish Flora
Glass Flora
Ugerecht Flora
Eisbombe Siziliana
La bombe glac6e sicilienne
Ice bombe Siciliana
Glaesbomb Siciliana
IJsbombe Sicilianan
Eisbombe Hawai
La bombe glac6 Hawal
Ice bombe Hawaii
Glassbomb Hawai
IJsbombe Hawai
Zwei einfache Cakes ftir Klnder-Geburtstage
Deux simples biscuits drannlversaire pour enfants
TWo simple cakes for childrents birthdays
Tv/l enkla cakes ftir barnens fiidelsdag
T\yee eenvoudige cakes voor kinder-verjaardagen
Sardinische La Sardinian
Sadinsk Sardinische
Sardinische Mandeltorte
La tourte de Sardaigne aux amandes
Sardinian almond gateau
Sadinsk mandeltirta
Sardinische amandeltaart
OAzn etifrettez -
B,nzn, 6e.gte. zerthme. /
(Til oppklebning pri kokebrikker efc.)
JOHAN MICI{ELET A.S'Tromsost' 5b, osro
Atoorfo, n dn f[e.uLn lzoadtLociec [rbe? Forts. fra s 90
Selubetiening eller ikke?
Llnder en diskusjon orrr dcn i det senere si aktuelle selvbetjening, hevdet 1-1 av tle 50 derav 6n utlending - at de godt kunne tcnhe seg selvlletjeningssl'stenlet innfort og4sir pft l<<luditoriene.
Har man det travelt, r'ille det vrere [iut orn man kunne f i sert'ere seg selr', lrad et l)ar a\r starene.
-- Selvbetjeningss5'stetnct er jo forsrilidt allerede innfort pA flere omrider i alle fall cnkelte,steder. Nlan l<an jo trcflc pti konditorier hvor kaffe- eller tekartncne alleretle stir llir llordet sarnmen tned serviset, flrzte <lg sukker, honstaterte tre av de 1-1.Det er bare det i si til dette at clisse l<onditoriene har innrettet seg fullstendig feil nir det gje'lder salget av sclve bali.verket. Dette rni man nen'rlig l'rente vcd en dislisom sarntidig selger varer til andre hunder. Det bet;rr In.a.o. at man kan kotntne til i rtritte tente en god stund pi ti bli ekspedert hvis tnan har andre kunder foran seg.
-- Og dermed er jo hele vitsen ved selvbetjcningsid6en borte. Direkte salg burde ikke vicre koblet sammen med servcringsscrvisen.
Ja, den av <<de fernti> sorn gjorde seg til talsmann for dette svn, det var for ovrig en middelaldrende forretningsmann fra Gotehorg, \'ar sannelip; inne pir no,e.
F'lertallet av selriretjeningssysternets rnotstandere hom mcd argumenter sour <det er meget hyggeligere fi bli oppvartet>. Eller *- soln en husmor i Z)rebro uttrykte det:Vi husrnradre vil gjerne hvile oss. kohle av og bli hl,ggelig betjent nflr vi en sjelden gang har anledning til A gi pi konditori.
NIen tretten av de fjorten utlendingene hulrne absolutt ikkc forstA selve id6en mecl selvbetjeDingssystemet.
-- Pe konditoriet skal man trelfe bekjente og
tilbringe en eller et par tirner i ro og ttlak, her'det flere av dem.
-I Tysklanrl pleiel vi i lese aviser, skrive hrev eller spille en eller annen form for selskapsspill samtiilig som vi drikker kaffe og spiser kaker, fortalte et llar gernyttlige sosken fru Koln'
- Iian selvbet j cningssystenlet medf ore httrtigere scrvering for clem som har det travelt og samtidig bety en besparelse ved at rnan slipper trnnn diilikep'engene, er det naturligvis en gocl tanke, mente tre un5;domtner fra N{almo' tr'Ien hvorfor ikke ha bide selvbetjening og vanlig servering? undret en ingenior seg' Han var fin \rdsteris. '- Kan man ikke Ia en spesiell del av lokalet, og en spesiell disk, vitre forlleholclt selvbetjeningskunder, mens resten av lokalet er for vanlig konclitoriservering? Jeg ser bare for uritt eget ve'dkornmende. Har jeg det travelt en dag og; hare har ti rninutter 6r ofre pA en kopll kaffe og en kake, vil jeg uten tvil foretrekke vel<-rrganisert selvbetjening. N{en kornmer jeg med rnine tre smirbarn for i tilhringe en hyggelig time pi konditoriet, linn jeg ikke si lrnnet enn at jeg vil foretrelike i bli oPPvartet.
Ogsi dette synes i vrcre Iloc A tenke ntrrlnerc I)4. . Souner konditoren fantasi?
P& sllorsmilet: Er De fornoyd rned hva vflre konclitorier vanligvis har A by pfl nfir det gjelder konditorvarer. iskrem etc., svarte 22 at de stort sett s;'ntes godt om det de fikk. 28 av dem sorn ble spurt, hvorar, 9 var utlendinger, hadde et og annet i anfsre.
Tre stykker r"ille ha <<noe annet enn torre kaker og u-ienerbrod>>. Hva dette <noe annet> skulle bestir av, uttrykte de bl. a. slik:
Croissanter og briocher kunne det valre hyggelig fl ffl en gang i blant. Spesialiteter som for eksempel ostekaker skulle det heller ikke r'rcre si ueffent om man stotte p6r ni og da.
5 av dern som ble slturt savnet faniasi nir det gjaldt utforrning av iskremen, 11 kom inn pi problernet <mat pfi konditoriet>'
Forls. nesle sidt'
OKI WIENERMASSE
den ledenile pd markeilet, uoaertruffen i haalitet
Oslo Kiemiske lndustri
['(Crso & Clousen
lct. vrremorto
GAIE 3
Ssren IsvalO
ETAB LERT I 906
RADHUSGATEN 4 , OSLO
TETEFON 420128 , 4t428?
- - Det kunne vare hyggelig om det lot seg gjore fl ,fi en spesiell Iunsj pfl konditoriet sorn eventuelt kunne avsluttes med en iskrem cller et styj,ke kake. sa en ung kontordame.
-- Jt, hvorfor ikke f. eks. en god salat, en kald kylling og en porsjon is? samtykket en annen.
Syv av dem som ble spurt etterlyste iskaffe, issjoholade eller andre delikatesser av samme slag.
Jeg tror at den svenske konditor mangler fantasi, sa en av dem.
Hele 11 av <kritikerne> var av ,den opp.fatning at konditoriene riktignok hadde en hel hrerskare av forskjellige kaker i hy pA, men likefullt alltid det samrme. Det var etter disses mening sjelden i treffe p6r noe originalt.
Kan man ikke tenke seg at et mindrc utvalg ville kunne fsre til at konditoren hver dag kunne tilby en spesialitet, noe man ikke f.ant 1>fl ethvert konditori? sa en kvinnelig butikksjef fra Helsingborg.
Huorledes uil man miljoet skal uxre?
Konditoriets rniljo, interiorets utseende, er naturligvis av den storste betydning. Hva hadde sA inten juo,bjektene & si til dette sporsmfll?
En ubetydelig m,ajoritet26 av 50mente at det stort sett var grunn til :i vrere fornoyd som det var. De ovrige hadde flere innvendinger i komme med. 6 mente at msblementet pA konditoriene kunne vare behageligere.
Konditoribessket skal gi avveksling og hvile, sa en husmor fra Lund meget hestemt.
Det finne's i hovedsaken to slags konditorier, mente en Stockholmsarkitekt, s,om jo skulle ha spesielle forutsetninger for fi uttale seg om interiorprohlemer.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditoricr: Kolonial en gros Kryddermolle
Kemisk laboratorium Verktay etc.
AIle slags Bakeri, og Konditorimaskincr fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og undcrfyrte. Baker, og Konditorovncr.
-For det forste har vi en hel del smfl, enkle ikke sjelden ogs,5r dArlig utstyrte og upersonlige konditorier. For det andre har vi den typen som det er kostet pi en del for & ffi dem sA moderne og elegante som mulig. Etter min menins er ogsA disse siste konditorier innredet uten sani for gammel konditortradisjon.
.Ieg vil pfl ingen mflte vi skal vende tilbake til skinn- og pll,sjsofaenes epoke, men jeg er av_ gjort av den oppfatning at konditoriene kunne gjores rner hjernme-kos,elige.
-- De fleste konditorier er alt for Iik hveranclre, mente en yngling fra @re,bro.Til og med kopper og spisebestikk er hoyst upersonlig og g&r igjen fra det ene stedet til det andre.
De smfl engelske konditoriene er atskillig rner varierte enn de svensek synes fl vrere, sa en adr,okat fr,a London.
-- Noen er lyse, trivelige <<terom>> med bekvemrne msbler. Andre er mer gammeldags,'ikke modernisert i det hele tatt, tydelige eksempler pi hvorledes det lar seg gjore i ,bevare stilen og tradisjonen fra garnle dager. Blant annet er det ogsi pri disse steder mulig & prate uforstyrret med hverandre uten at gjestene ved nabobordet hsrer hvert ord som blir sagt. Pfl de svenske konditoriene st6r etter ,min mening bordene alt for tett, og det moderne interioret bidrar sjelden til i gjore det trivelig. i\[an savner atmosfrere oB tradisjon. For ovrig; beror det meget pS fargene pA vegger og tak, foruten pi selve moblene, om man liker seg og foler seg hjemme. Svenskene synes 6 vrcre svrert ensrettet i dette henseende. Alt skal vere sfl lyst som mulig, og moblene er gjerne s6. moderne at de lett fir interisret til i virke kaldt.
Ja, dette var v&r <<markedsundersskelse i mi' niatyr>. Hva sier konditorene selv?
A. S R s T o's OnC flfza7 Coolet,
Den kiapeinspirerende soffselgeren
Den mesf populare og mesl solgle saltkjoler i Norge si vel som i U. S. A.
* Hurtig servering uten spill
* Soften serveres leskende kiolet
* God fortieneste
* Den hvirvlende soften synes i beholdercn og s ko pe r kiopelyst
Plossbehov 430 X 380 mm
TESTETPRAVETVA L G T ov verdens storste forretninger
Kontokf oss eller en ov vdre forhondlere for demonsfrosion: HAKOil LU]IDE - DIDR.AilDERSEl{&SO1{ A/S STORKJOKXENAVD. BERGEN
SEilTRUM Bycc Ars - iloRDsTRoM & l{oRDSTRoM - MEHITA MASKII{AKS|ESEISKAP OSLO OSLO OSLO
2 eneimportar for Norge BOKS 35, DRAMMEN _ TELEFON 8360 90
Stenersgaten 24 O slo
Alt i kolonialearcr .for konditorier
Telegramadresse FRITHJOF siden 1869
'J{"6 nnhoo^,u' 7o., d,rLo cloug deltar i dagenc 16.-2b. oktober f.h. i en storre trtstilling i Forum i Krabenhavn.
Utstillingen arrangeres av Centralforeninp;err I'o. Hotell-r,itrrt- og Restauratorforeningene i Danmarh, i anledning foreningens 7b-irs jubileurn.
Kobenhuvns Konditorlaug arrangercr en stor stand rned et arbeidende honditori, og innretter ogsi et begrenset antall utstillingsmontre hvor <'le enkelte l<onditorrnestre kan utstille selvstendige arbeicler. Storrelsen av tnontrerle er 1,20 m bred, 1 tneter ho1, og 1 rneter dyp.
{y"1, 6nurL i Os[o
En del konditorer fra forskjellige nordtyske byer, \'est-Berlin, Liibeck, Kiel, Hamburp; og Iiriln, dro 20. april p& studiereise til Kobenhavn og Oslo.
Gruppen, som bride besto av damer og herrer, telte tilsarnmen 46 personer. Her i Oslo r,ar det konditorrnester .Ioh. Joh,annesen, Ritz, sorn tok seg av selskapet og opptri.dte som cicerone. For ovrig; var det reisebyrAet Nletro sorn hadde planIagt selve turen.
Oslo og omegn ble trAlet med sightseeing busser, og det llle inntatt lunsj pfl Frognerseteren og spist middag pi Regnbuen. I denne siste deltok ogsA flere norske kolleger.
Den andre og siste dagen var det omvisning i firrnaene G. NI<allhausen og Ritz.
Besoket ble avsluttet med en <polsefest> i Ritz Iionditori.
NYE SYREFASTE
Sifremt noen norshe konditorrnestre skulle ha l;"st til i stille ut samrnen rned sine danske kol_ leger, har Kobenhavns Konditorlaug stillet et begrenset antall montre til r.Ar disposisjon. Del_ takelse er gratis, og rnontrene leveres klar til utstilling.
De norske konditorrnestre som urAtte va:re in_ teressert i i delta, bes snarest henvende seg til Norges Conditorrnestres Landsforenings sekreI :r ria t.
Ou[o-prnuuen . Forls. lra sid.e g7
tellernes for,ordning. Og det samllle lian det va:re. Iles,onnementet er under enhver omstendighet uinteressant.
N[en er det ikke en av r'flre fol,kevalgte som loler seg liallet til fr reise en interpellasjon? Det rnfi da for sr,ingcnde varre grenser for hva vi shal behove 5r finne oss i. Og for den saks skyld ogsA for sludder - selv i Norge I
KAR, BAKKER, BEHOLDERE
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FOR/vlERVERKT@Y elc.
Aluminiumslolie-lormer alltid pd lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
INNHOLD CA.28O LITER
en
Yi fornuft til i et kaker
ogsA
<Dagbladet>s lordag gjorde
La tet nal lig tovekoppen trollor. Ined
Nfl den rtevne restaurant hasjoner, lede, ved r{unne vil
sjonen restaurantene, betinger Det regncr eller rnen at forbys Vi minnelige Hva hvert frndsfrishe skap billigere produkt? yte
Ou[o-prnu6on moceD seg ooec
5 o cne p l6e.m entc;[l1eLe.n
Sonr vcntet har Oslo Prisncnrntls vedtak orn 11 forb5' servcring- av ekstra stcrk kaffe pA rcstauranlene vakt stor oppsikt, og cn rekke av Oslo-avisener har harselert over bcstemrnelsen. De s1'ncs rned g-orl grunn at det er for galt at ikke folk sonr l4nskcr A fA en kraftigere kaffc, fir anledning til dette. <<Verdens Gang>> skrev frctlag den 17. april fllgende pfr lederplass:
<<O peras j ort ll okka>>.
Siste 'ledd i rnS,ndighetenes l<arnp rnot inflasjonen er en offensiv rnot den s&kalte rnokka pi restaurantene, en srcrlig god og sterk kaffc som betinger en hoyere pris enn vanlig vare.
Det er ikke clet ,at den pris restaurantene beregncr seg for mokkaen i og for seg er urimelig eller utilborlig hoy, for denne spesielle kvalitet, rnen myndighetene har i sin visdom funnet ut at slik kaffe er for clyr for oss, og derfor skal vi forbys A drikke den, re"staurantene 6r servere den. Vi og de har viBr si god ir holde oss til den alminnelige kaffe, Basta.
Hva er det for en barnehave dette land etter hvert skal gjores til? Skal voksne, presurnptivt frndsfrishe rnennesker under et sli,kt fonnynderskap at de ikke fir lov i velge fritt rnellom en billigere kaffe og et dyrere, rner luksuspreget produkt? Og skal viire restauranter hindres i fl yte en service som i alle turistland regnes som en selr,f olgelighet ?
Yi kan for vAr del vanskelig se at det er storrc fornuft i et forbud mot mer enn 6n type kaffe til fritt valg pA restaurantene enn det ville vrcre i et forbud rnot all dyrere mat enn sild, kjott- kaker og rodgrot. Kan r.i kanskje vente det ogsA ?
<Dagbladet>s tegner Hammarlund muntrer seg lordag den 18. april over vedtaket, og det sarnrrle gjorde <Tittern> i <Aftenposten>:
Om d. rgste hodet au ledd!
La oss i dag sarnle oss om 6 utstste et helhjer- tet og vel motivert stsnn. Grunnen? Ny nasjonal rekord i sludder ! \zi nordmenn har oyensyn- lig en egen ulykksalig evne til 6r feste oss ved tovekoppen hver gang vi skal utnevne en kon- trollor. Gi oss tusen kandidater og vi plukker Ined usvikelig sikkerhet det storste vrsvlehodet. Nfl er det selvfolgelig intet annet land i hele den vi,de verden s,om ville dromme om ir opp- rtevne folk til i kontrollere hvor sterk kaffe en restaurant skal ha lov til Fr servere. Alle andre hasjoner, inklusive underutviklede og overutvik- lede, ville le seg en kronis'k hikke pA halsen bare ved tanken pi at en restaurantgjest ikke sk,al r{unne bestille kaffe tr la dynarnittsisant han vil betale hva kannen koster.
3uo, $"1/rau*an
@. Slorgt.2 - Drammen
PAPI R, POSER, PAPPBRETTER, FATPAPI R
€, s,o,
Tl{. Oslo 4261 60 - Tlf. Drammen 834979
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablett 1896
Telefon 31 2l 17
Telegr adr. <B U CH H O LDT"
Keysersgt. l, Oslo 15
og Konditorbruk
NIen ui har altsfl funnet at Norges lykke og fremtid er avhengig av at noen teller kaffebonneren komit6, en nevnd, et utvalg eller hva fig;larne kontrollorganet kaller seg.
Gjennom en del 6r har dissc bsnne-tellerne tilIatt restaurantene fi servere sine gjester den haffen de mitte onske og var villige til fi ,betale for. I{eget taler for 'at kontrolloren har fulgt servering4en ay moklta med hoderystende bekymring, men de har allikevel funnet i kunne Ia den passere. Forleden dag mri de irnidlertid ha rystet hodene av ledd. Iallfall forordnet de som folger: Heretter mA ingen restaurant servere kaffe sorn koster mer enn kr. I.35 pr. kanne, uansett kvalitet. Den som mfltte onske fl kvikke seg opp med en kopp som er kokt eller trahtert pi flere bonner enn som sir, henvises til i gfl hjem og bruke sin ep;en kaffekanne l
Goodbye, Mokka ! Hvorfor?
Spor ikke meg. Jeg har ffltt hodet plasert noenlunde midt pfl skuldrene og mA derfor hlanht innromme at jeg er inkompetent til A filosofere meg frem til den tankegang som ligger bak bonneForls side g6
$ofrn t og lzondtLoct
i Askim (ca. 10000 innbyggere), beliggende midt i sentnrm, tilteic fra 1. juli.Drevet i ca.50 Ar Henv. o.r.sakf6rer Einar U. Holm, tlf. 177 b, Askim.
Sverigesgt. l5
Oslo
Telefor:: 580055
Mottar all slags vask
Spesialifef: BAKER OG KONDITOR\/ASK
,,All.-L-eLL'
Med den travelhet som hersker i moderne bedrifter, er det ikke & undres over at man gjerne har villet finne fr'em til en fremgangsm$rte for frems'tilling av.anslagsmasser som bAde er enklere 6$ raskere enn den <gode gammeldagse>, og det er i dag i handelen flere preparater som har muliggjort en slik forenkling.
Ved siden av at de preparater vi har i tankene har realisert snsket om fl kunne piske opp alle ingrediensene under ett, trar de ogsfl gjort det muliig fl spare ikke si rent lite pi eggkontoen.
De forskjellige preparater har forskjellig form. De selges f. eks. som pulver som skal loses opp eller kokes opp med vann i et nrermere angitt forhold, kan ha form som en emulsjon eller pasta og er n& ogsfl kommet pA det norske markedet i gel6form. I de siste tilfelle er det altsfl ikke nodvendig fl koke opp noen blanding pfl forhAnd.
Felles for de preparater som er i handelen er at de i hoy grad letter arbeidet og gir gode resultater _. sA sant man samvittighetsfullt folger den oppgitte fremgangsmflte. Viktig er det at man ikke glemmer at de nye preparater krever kortere pisketid enn ren eggemasse.
Ved siden av at man sparer egg og oppnflr en raskere og enklere fremstillingsmA.te, inneber.er ogsi enkelte av de nye produktene den fordel at massen kan st& oppisket i opptil flere timer for den benyttesuten at den tar skade av det.
To festkledde herrer i et selskap kom i prat, og etter en stund sier den ene til den andre:De er virkelig det flrste fornuftige menneske jeg har truffet i dette dumme selskapet.
Virkelig, svarer den andre, da har De jammen vrert heldigere enn jeg.
KAKE-ESKER
ESKEFABRIKK - PAPP- os PAPIRINDUSTRI Trondhjemsveien 11. Oslo - T11.680206
72/8
16/8
17 /8
18/8
24/8
1884 1889 t92L 1903 1901
Olav J. Andersen, Harstad. lllartin Nordby, Oslo. Erik O. Hauge, Haugesund Arne He,gdahl, Steinkjer. Erling Flem, Alesund.
SA er pA ny en av landsforeningens stiftere gfltt bort, denne gang vAr kjrcre kollega i Halden, konditorrnester C. J. Erlandsen som dode den 25. rnai og ble begravet fra Os kapell den 30. s.m. Herr Erlandsen var fsdt 3. mars 1887 og ble sAledes vel 72 ir gammel. Han begynte i lare i det gamle og velrenommerte konditori C. J. Jahnsen i Halden og ble utlacrt hos konditorrnester Stingel som overtok Jahnsens forretning. 17 ir gammel satte Erlandsen kursen for hovedstaden og ble ansatt som svenn i konditormester Paul Melhorns konditori. Etter en tids forlop vendte Erlandsen tilbake til Stingel i Halden, rnen pi ny trakk hovedstadenog denne gang bte det i Vinderen Conditori han tok ansettelse. Her var hanrned smf, avbrytelseransatt i 11 flr, det siste 6ret som mestersvenn. Erlandsen var ogsfl en tid i Danmark og Tysk' land -foruten at han tjenestegjorde som konditor ,omborcl p& Rergensfjord en stund . I LglT vendte han til,bake til sin fodeby og overtok C. J' Jahnsens forretning, som han ved sin dsd, med god stotte av sin dyktige hustru, hadde drevet i 42 Ar. De siste irene med sin sonn som kotnpanjong.
Konditormester Erlandsen var i 1917 med pi i stifte Norges Conditormestres Landsforenin6' og var i en Arrekke styremedlem i Halden Baker' og Konditorlaug. Herr Erlandsen var en dykti$ fagmann og en ,hyggelig og omgjengelig kolle$a' Ha=n var meget ""tiJtat-l""en den rlurd hut tilhorte.
Vi lyser fred over hans minne.
Hugo Tobiasson'
9)rL["dtit["ggeL i loccige nummec var <lessveme for en mindre de,l av opplagets vedkommende feilekspedert fra forlaget.
Vi takker dere sorri fikf ;ril; deiie ror at dere har bAret over med oss.Red.
