Mennesket bak yrket
$"gfr"ns6crp insp ice cec
Man kan utdanne seg i et yrke pfl forskjellige m6rter. Den mest alminnelige er vel at man gjennomgAr et kurs eller frekventerer en skole hvor undervisningsplanen omfatter emner som henger sammen med det yrke man har valgt. NIen rnan kan ogs6 begynne soln lreregutt i et yrkc, gi der noen ir for 5r forsoke fl finne ut orn rnan passer for arbeidet og om man trives med dct. Og sin&r man allerede har nidd en viss erfaringkan man sette seg pfl skolebenken og gfl igjennom de obligatoriske kurs. Men fl sette seg pA skolebenken etter f, ha arbeidet noen ir i et yrke og man ikke lenger er pur ung, er kanskje den vanskeligste vegen fl gfl. Den fordrer en stsrre porsjon av besluttsomhet, ambisjon, seighet og vilje.
Bertil er en god del over tyve ir, en ganske hoy skolealder. Han gfir i yrkesskolens forste klasse, hvor Ruben Abjer forsoker A bihringe ham og knrskameratene sfl meget lerdom sonr mulig.
Bertil er en villig og interessert elev. Hvorledes kan han forresten v&re noe annethan som b6de er voksen og familieforsorger. Han er samvittighetsfull og klar over sitt ansvar, og; er interessert i fl lrcre sfl meget som mulig i det yrke han har valgt.
Men det kan ofte bli anstrengendc nok, sier han. Om formiddagen har han hendene fulle av arbeid i konditoriet, og tre kvelder i uken krevcr skolen ham helt og fullt. To kvelder er det praktisk utdannelse, 6n kveld er det teoretisk undervisning. Og innimellom alt dette fAr han ogs& tid til 6 lese faglitteratur, fagtidsskrifter o.s.v.
Bertil er klar over at man mfi kunne s6r meget som mulig for i klare fl hevde seg i konditoryrket. Allerede for flere fir siden benyttet han en sommerferie til fl reise til Danmark for fl se hva danskene kunne lere ham. Han fikk plass pfl et konditori i Slagelse og opplevde et par stimulerende og interessante mflneder. Danskenes rykte i bransjen er jo godt nok, og for en ung mann med vflkent blikk og med ambisjoner og interesse for faget, var det mange erfaringer og stor lrerdom A hsste.
Hvorledes blir man konditorlrerling, hva komrner det av at en ung mann plutselig bestemmer seg for fl ville bli konditor?
For Bertils vedkommende var det enkelt nok. En slektning av ham hadde et bakeri i Boda sogn i Riittvik, og da bakeriet trengte en mann til og Bertil ikke hadde bestemt seg enni for noe spe- sielt yrke, tok han jobb i slektningens bakeri. Han ville imidlertid ikke bli baker, men i bakeriet lagde man ogs8L sfl fine saker at det krevdes en konditors dyktighet til i skape dem, og dette var det som ga Bertil lyst til 6 bli konditor selv.
Senere fikk han plass p& et konditori i Stockholm, og det beste av det hele var at han helt fra forste stund fikh anledning til fl prove seg pfl storre ting og slett ikke ble behandlet som en visergutt. Han fikk folelsen av ri ha et visst an-
svar, og av 6 bety noe, og det er meget betydningsfullt for en ung rnann.
Jeg trives med mitt arbeid og angrer ikke et oyeblikk pfl at jeg bestemte meg for nettopp dette yrket, sier Bertil. Det er avvekslende arbeid sorn gir utlop for bflde fantasi og skaperglede. Av og til kan man jo ogs& faktisk synes at man har klart i skape et lite kunststykl<e. - Det er ikke skryt i denne uttalelsen, bare glede og yrkesstolthet.
Og allikevel er jeg klar over at man aldri blir helt utlrcrt i dette yrkct, alltid er det nye id6er og irnpulser f; hente og metoder A laere. Men kanskje nettopp dette faktum gjor yrket srcrskilt stimulerende. Arbeidet kan aldri bli stillestAende, det vil alltid by pfl noe nytt, pfl forandring og overraskelser, iblant kanshje ogsBr pfl store vanskeligheter, men like ofte p6r store muligheter.
Inspirasjonen for en ung mann som velger dette yrket, er vel til fl begynne med tanken pfl en gang i fremtiden fl ffl sitt eget konditori. Men etter hvert som rnan kommer inn i yrket blir man mer og mer interessert i dets vanskeligheter og muligheter, og tanken 1ri eget konditori blir ikke lenger s& dominerende. Trivselen i arbeidet, interessen for fl lrere noe nytt, mulighetene for 6 praktisere i utlandet, det er sEr meget som kommer i forgrunnen. Og nettopp dette faktum vitner vel mer enn noe annet om at yrket virkelig har noe A gi sin utover, at det har ucndelig mange mulighcter for den rette rnann, slutter Bertil.
Og det mi rnan vare enig i. Bert Xliller.
Staaanger
Grunnlagt 1855
Minimumsfordringer ved svenneproven i vrflrt naboland
Faslsott au Sueriges Konditorforening'
Wienerdeig: Wienerbrsd, rl'ienerkranser, kaker'
Hvetebrsd: Lengder, boller.
Smordeig: Vol au vent, smorkaker, kanap6er, eggpostei, ostestenger, smorbunn'
UoiJeig: Masariner, polyn6er, tosca, mordeigstebrod.
N{andeltebrod: Forskjellige sorter.
Bakverk: Minst 6 forskjellige sorter, hvorav 2 glaserte. Fritt valg.
Blotkaker: Minst 4 forskjellige, sA vel glaserte som andre.
Krokan eller tilsvarende oppsetting av karamell eller nougat, basert pi festmiddag eller utstillr**;r.u",igliekor i karamell for iskrem' Petit-
Sjokolade og kandisert konfekt.
I(alkulasjon og prising: Fullstendig kalkyle over noen av ovennevttte grupper. Dessuten skriftlig redegjorelse for prisingens prinsipper'
Rfld ved bedommelsen:
Det legges stor vekt pfl produkter fremstilt av smordeig, mordeig og wienerdeig, m. a' o' all slags bakning med alt som innbefattes heri'
Deite bor vrcre en ahsolutt forutsetning for kompetansebevis.
NAr det gjelder blotkaker, tas det hensyn bide til glasering, dekorering og et smakfullt utseende' Eleven rnir vise god varekunnshap.
Karaktergivningen hygger pA poengberegning i skalaen fra 0-6, tillempet etter de ovenfor oppregnede yrkesgrener hver for seg og under hen.y"t tug... til lielhetsinntrykket, noyaktigheten i uifore-lsen, den kunstneriske begavelse' arbeidsrytrnen o.s.r'..
U ttlannelsesplart f or lxrlinger, /asfsalt au Suerige.s Konditorf otening.
Unclcr det forste iret bor lrerlingens hovedsakelige beskjeftigelse best6r i hjelp- og hflndrekningsarbeid. Under forutsetning av at han egner seg for yrket bor han pi det n6varende trinn bibringes grunnsetningene for yrket, fsrst og fremst noyaktighet og renslighet sfl vel n6rr det gjelder rnaterialet og de ferdige varer som nir det gjelder hans egen Person.
Det andre flret bor lrerlingen delta mer direkte i tilvirkningen. Etter dette flret bor han kunne legge i former, tilrede fyllinger' glasering og enklere bahning.
Det tredje Srret bor lrerlingen delta i allslags bakning, sfl som rvienerbrsd, mordeig og tebrod' Det er av den aller storste betydning at lrerlingen virkelig forsoker Fr lrere seg de rette sammen-
setninger for de her nevnte deiger. I)et er oftest evnen til fl bedsmrne huorfot rnordeigen eller wienerdeigen ikke blir som den skal, det skorter pA.
Under det fjerde Aret bsr lrcrlingen parallelt med bakningen, som ogsfl i dette Aret er kjernen i utdannelsen, delta i kakegarneringer, istilberedning og isdekorering samt i fremstillingen av krokaner m. v.
Det femte frret bor vrere en fortsettelse av utdannelsen i dekorasjonsarbeider. Han bor videre clelta i konfekt-, sjokolade- og marsipantilvirlining. Til slutt bor han bibringes grunnlaget for kalkulasjon.
FormkakePakke, nytt og lettvint for husmoren
Under denne overskrift hadde Aftenposten i begynnelsen av mai et referat fra en demonstrarjJn *om en av vflre sjokoladefab-rikker hadde holdt for nrerlnere seks hundre av byens butikkfolk for 6r introdusere nyeste nytt for matmonsen oS a"" lettbente kjokkenskriver: en fullt ferdig io'rmkakeblanding. Det heter i referatet: <Skulle vi ffl uventede gjester er det bare fl sprette en pakke, tilsette tunXent vann, rore i et halvt rninutt og steke i tre kvarter. Og vrersflgodstoltheten og husmoraren cr reddet' Ameiikanerne fikk sine kakeblandinger under krigen, svenskene fikk dem for et par flr siden' triT&r.dem fra i dag av. Og vi vil hunne velge mellom to sorter: en med kryddersmak og en med noytral smak, en som vi kan tilsette hva tunge og gane mfltte begjrere av lekre saker: appelsinskall, mandler, rosiner osv'
I gamle dager laget vi vAre slPp-el etter egetr oppJkrift. I tlag bruker vi suppeblokker' og livct er^straks blitt lettere. Inntil i dag har vi laget vFrre egne og hoyst personlige formkaker' C)ltr en ttrkiet siund-tyr vi tit formt<akepakken' iallfall de av oss som har andre bestyr enn akkurat a .sta noya over bakebordet. V&rt kakefat skal ikke bli mindre variert for det' Den noytrale av dem kan vi steke i rundform' dele den i <tlag>' fylle syltetoy eller krem, friske brcr eller hva aet matte vrere imellom og pynte toppen ettersom fantasien er frodig eller karrig og vflr kunst,rlri.t e evne stor elleripinkel. For ikke i snakke o* ut man kan skaffe seg en lettvint og festlig dessert ved A steke roren i en vanlig formkakeform, skjrere tykke skiver av den og helle flote oS ;vftetiv ovelr skivenetenk for en gledelig oi".rurk"i.e til mann og barn pi en gr& og stri dag!>
ia, slik skriver Aftenposten, men hva sier konditorene ?
STORTINGSGATEN
margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder.
nAo. TIPS. I
DEER. I NSPIRASJON
Odd Brusfod:
FAGBOK FOR KONDITORER
<Vi anbefaler boka pfl det allcr beste og srcr som sA at bokkiOp i dette tilfelle blir ikke et vanlig utlegg, men heller en fornuftig investering for den interesserte fagmann.>>
Nor#/.lnker- og Kontlitorf orbttnds Blad.
<<De positive gode inntrykk cn sitter igjen med er overvcldende.>>
IIclgc Girnlc jr. i Nors/i Cortditor 7'idcnie.
Boken viscr ogsi hl'orledes teori han anvendes i praksis p6. en cnkcl og lettvint rnite.
I(r. 115.- ib. i skinn.
JOIIAN GRUNDT TANUM FORLAG
Fra et hert'erende dameblad har vi sakset nedenstAende lille artikkel som vi tar med som en kuriositet'
Alonun[*o.,., - Itt*sLyec,,en.s r 4,
lzondLloc
Rilrtignok er hanskje Demel i \['ien Europas fineste konditor, men Elanselmann i St. Moritz er uten tvil den morsomste. Bflde hva utvalg' priser og kvalitet angir, er Hanselmanns kaker imponerende, men enni rner imponerende er hans publikum. Hvis en fredelig' liten skiloperturist kommer inn til Hanselmann ved firetiden om ettermiddagen for fl f& seg en kopp kaffe og
cn hake etter dagens sportslige anstrcngelser, kan han risikere fl mAtte sl5ss om plasscn med Gary Cooper i det overfylte lokalet, mcns Rita Hayworth i trengselen foran disken hanskje kommer til f, trA ham pfi teerne og sier mcd et sri vidunderlig smil: Oh excuse me ', at han i forfjamselsen velger en kahe han slett ikke har lyst pfl.
Nflr han si endelig har fAtt kapret seg en stol og tyve kvadratcentimeter rnarmorbord, viser det scg kanskje at Orson Welles sitter rett overfor harn i all sin velde og propper seg med blotkakcr, rnens Rossellini sitter borte i et hjornc og shuffer i seg sjokoladeis, samtidig som han doserer neorealisme for sin bed&rende kone, Ingrid Bergmann. Her kan en alminnelig dodelig pfl nrert hold fA se ikke bare ep av de fjerne, uoppnflelige stjernene, som man ellers bare beundrer fra morket i kinosalen, merr en hel rekke av dem. Kvikke og muntre, med veldige, Iangh6rrete pelser over hulorte gabardinbukser og med store solbriller med kulorte innfatninger, skubber og puffer de seg fram og slflr seg ned som en kvitrencle skarc fargerike tropefugler ovcr de kalde' srnfl rnarrnorbordene og de stive stolene.
Her er et par av Hanselmanns spesialiteter:
<<Fikener>. Av tre egg og like meget (i vekt) sukker, sm0r og mel, 1 tes[je bakepulver pluss skall og saft av en 7z appelsin'lages en fin sand\akedeig' Smurte sandkakeiormer fylles trekvart fulle med deig, og de sglfl kakene stekei lysebrune i en middels varm ovn. I'a dem ut av form-ene og skjrer litt av dem sA de blir sA kulerunde som mulig. Skier kakene i to, hul dem titt ut og fyll dem med en god krem og eventuelt litt aprikosmaimelade. Legg sl hakene sammen igjen og ld dem st& pfl et kiOlig sted mens De elter en klump marsipan mtd et par drlper gr/nn fruktfarvc. Rull marsiianen tynt ut i sirkler sfl store som en asjett. Sett sh en kake pA hver sirkel, brett marsipanen opp rundt kaken sfl det kommer til fl ligne pEL en slags bylt. Fors0k sfl i ievne og glatte den til sfl den kommer til fl ligne en fiken.
<Salte kringler>.
500 g hvetemel, 100 g sm/r eller- margarin og 1 te-skje si'lt smuldres sammen med 50 g gier. Tilsett 2 egA og 7L/z dl melk og elt deigen godt f$r Dc setter ain bort. Neste dag ruller De den ut i tynne p6lser, som formes til kringler. I-a dem etterheve noen minutter og si fi et oppkok i fosskokende, sterkt saltvann til"de flyter opp. Ta dem opp av vannet og- la dern renne av. De strat sa pensles med egg og stekes godt brune i varm ovn. Skjrer dem i to., sm/r dem inni med tykt sm/r, og legg dem sammcn igjen.
Wienermosse - Kordemomme-oromo - Krymmel- Glosurmosse
Essenser og oromoerPulverechellies pyntefrukter
felef.: Senfrolbord 33 3874 lcg. vrremcrke
Dorres gote 3
Qufrrn* 50m isln
Pi Akaderniske Sjukhusets barneavdcling i Uppsala har man, etter amerikansk monster, gjort forsoli med iskrern sorn medisin.
Den iskrem som anvendes mir tilvirkes med et minst mulig fettinnhold, da fett ikke tolereres srerlig ved hoy feber, og den mfi gjores spesielt rik p& eggehvitestoffer og kullhydrater. Vanlig is inneholtler jo relativt meget fettstoff og lite av f. eks. kullhydrater, sir det blir faktisk talc onl en spesialis, men for svrig med den vanligc iskremens egenskaper.
rDet er forst og fremst iskremens rike innhold av eggehvitestoffer som har fsrt til at den er blitt tatt i medisinens tjeneste, idet eggehvitestoffene virker feberreduserende. Dessuten virker jo gjerne feber sterkt appetittnedsettende, men problemet med fl ffl nrcring i febersyke barn loser seg som oftest av seg selv nflr man byr dcm cn iskrem.
1"lrrn* t t oflfzfre"
I de 12 Arene jeg har vrrt trafikkonstabel har jeg f6tt servert de mest fantastiske unnskyldninger av folk som har overtridt trafikkreglene' ..r"i d.n historien en lastebilsjflfrir, som kjorer for et iskremfirma, nylig forsokte i sli i meg er likevel toppen.
Et sted hvor veien 5;5r snorrett flere kilometcr, si jeg i speilet en stor lastebil som nrcrmet se5; bakfra. Jeg passet p& fl holde no;raktig den tillatte maksimalfart, men lastebilen vant stadig inn pfl meg. I minst 90 kilometers fart kom den kjorende like bah meg og skulle til fr passere. Da sjiforen kom opp pfr siden av meg' oppdaget han at det var en patruljebil' Jeg sfl han skvatt til, men sfl hegynte han plutselig i gjore ivrige tegn til at jeg skulle stoppe. Jeg kjorte inn til veikanten og stanset, og han parkerte like bak meg. Sfr hoppet han ned fra fsrersetet og lop bort til meg. <Bevaremegvel, mann,> utbrst han, <det var litt av en jobb fl nfl deg igjen. Jeg har kjort etter deg minst femten kilometer. Det er s6r fantastisk varmt i dag at jeg trodde du ville sette pris pi litt iskrem!>
Jeg kunne simpelthen ikke ffl meg til fl rapportere ham. J, L. R. i <<Det Beste>>.
'J{ondr[o crucerln gen L { gulrl'""6, Konditoriet er kvinnens, sier de tyske konditorene. Nflr hun er 16 5rr, g5rr hun dit med sin ungdomsforelskelse, nAr hun er 20, kommer hun rned sin forlovede, nflr hun er 24, gjor hun sine innkjop til bryllupet, og nir hun er 40, kommer hun med en venninne for i diskutere sin manns sidesprang. Tilfluktsstedet er bestandig konditoriet. Ut fra dette resonnement har konditorene i Tyskland forsskt 5 gjennomfore varepriser som ogsA passer for den mer slunkne portemon6. Og konditoriene er godt besokt, kvinner mellom 16 og 60 inntar sine plasser o€i <<gum-
TINSIKTET HVETEMET
I. C. PIENE 6. SON
Aktieselskap TRONDHEIM
ler> kaker og driliker kaffe eller sjokolade, til tross for at kaffeprisen er enda hoyere enn hos oss (hvor den er hoy nok) og ligger pfl omkring kr. 2,50 for koppen.
De tyske konditorene vet ogs6r fl reklamere for sine produkter. I Liibeck dominerer selvsagt -a.sipa.t"n utstillingsvinduene, men for ovrig er vindusreklamen meget allsidig. Sammen med hotell- og restauranteiere har konditorene i Schleswig-Holstein og Hamburg holdt store utstillinger for A overbevise om at konditornreringen f remdeles har sin eksistensberettigelse i Tysklandtil tross for den siste verdenskrigen. Utstillingene har ogs6r hatt til formfll i vise fagkunnskapen at h6rndverket igjen har nfldd opp pfl forkrigsnivflet, og at man takket vrere dyhiige fagfolk kan fremvise de lekreste ting. I Hamburg stilte 19 konditorer ut sine produkter, og en jury fra nabobyene bedomte og belonnet. Utstillingen var ogs6r lagt slik an at publikum hadde adgang til i stille sporsmfll om det var noe de snsket nrermere forklaring pe, og de fikk svar av et utvalg bestflende av 6 fremragende konditorer som fungerte som <<opplysningskontor>. Det var ogsi arbeidende verksteder p& utstillingen slik at publikum fikk god anledning til i se iionditoren i arheid. En konditor utstilte en 2,130 meter hoy <Baumkuchen> som inneholdt folgende:18 kg sukker, 10 kg smor,250 egg' 8 kg mel' 12 sitroner, 10 stenger vanilje, 1 flaske arrak, 2 liter kremflste, 3,5 kg mandler og 5 kg glasurmasse. Den var laget til et rederis 100-flrs jubileum.
mQ.d
,(oND'roR!
\red vfirt nye bakeri og konditori er plass ledig for flink konditor eller baker med god praksis fra konditori. Soknad sendes snarest.
OVITE ARDAL SANIYIRKELAG
@vre Ardal
lla"doecfz.ecutsLtLlrngen
Anr6nnf,or.,
HAndverksr&fl3Js jubileumsutstilling ble ipnet av kong Fredrik i <F'orurn>, fredag den 30. alrril sistl.
Det var festivitet og hindverkerhurnor ovcr &pningen, og over utstillingen de dagene den varte. Det var 85 forskjellige stands foruten ca. 30 gamle verksteder, hvoriblant et gammelt bakeri. Utstillingen, og spesielt det arbeidende bakeri, var omfattet med stor interesse av publikum.
Dansk Bal<er- og Konditortidende skriver om utstillingen at <<den var et bevis for at hAndvcrket til stadighet er en betydelig faktor i vArt ervervsliv. Pfl utstillingen ble det vist hvorledes hflndverket har tilpasset seg mekaniseringen, og; hvorledes hAndverket som erverv ogs& vil besti i fremtiden. Det er fagene som pA hvert sitt omrAde sikrer hflndverkets bestien. Det er disses tilpasningsevne med henblikk pe fremtiden, h&ndverkets levevilkflr, avhenger av. Det sies sir ofte at hindverket er laugsltreget. Det er kun naturlig om det er en saltnhct i denne pfrstand. I{flndverket i dag er jo en fortsettelse av clet gamle handvcrk. Men vi tror nok at ltublikurn ved det de sfl pi utstillingcn, r'ar enigJ om at rlet er liuskraft noh i hindverket, og at vi alle mer' eller mindre er avhengig av hfindverkets faglige innsikt og dyktighet.
Like sA sant som at hflndverkets faglige dyktighet i en rekke tilfelle danner bakgrunnen for det produktive ervervsliv, er det at store arbeidsomrfider i tidens lop er fravristet hAndverkerne til fordel for industrien. Til gjengjeld er det imidlertid kommet til nye, og selv for de arbeidsomrAder som er blitt avgitt, er det allikevel den stsrste faglige dyktighet som betinger den industrialiserende produksjons gjennomfsrelse.
I forbindelse med fagenes muligheter for fl gjore seg gjeldende i fremtiden og de overveielser fagenes tilpasningsproblemer medforer, er det nodvendig at hindverkets egne utovere lokalt i foreningene rundt ornkring i landet stir sammerr for fl skape forstielse for hflndverkets problemer. Pi utstillingen fikk man ogsA se hva hindverket betyr i de lokale omrflder, noe som ikke kan understrehes for ofte. Kanskje mange selv innenfor hindverkets egen krets vil ffl en videre forstflelse av at hflndverksfagene er en helhet op; mA ses som en helhet.>>
QLf." [o, .rorufr" f"rfr"Ld,
Ilt konditori og bakeri av usedvanlig format ble i fjor Apnet i Philadelphia i Amerika. Det er holdt helt i amerikansk stil, og bestflr nrermest av en kjede av selvbetjeningsbutikker. Anlegget har bl. a. tyve mel- og sukkersiloer, hver silo 30 m hoy med en kapasitet pfl 60 tonn, altsA en samlet kapasitet pfr I 200 tonn. Hele anlegget er luftkondisjonert og Iuftkondisjoneringsaggregatene anvendes samtidig til i blise mel og sukker fra siloene til mel- og sukkerbingene som igjen er forbundet med automatishe deigblandere. Bakeriet er fullstendig automatisert, og man kan fra kontoret, ved hjelp av forskjellige knapper, dirigere de snskede kvanta og sorter til deigblanderne. Smeltet smor og fett tilfsres automatisk fra tanker med en kapasitet pi 200 000 liter.
I hele anlegget finnes det 800 motorer fra l/6 hestekraft til 75 hesters styrke som drives uavhengig av hverandre. De elektriske ledninger utgjor tilsarnmen 70 km, vannledningene 65 km. Firmaet som eier herligheten heter American Store Comp. og hadde i fjor en bruttoomsetning p6r over 500 millioner dollar.
$taL" ec ilzlze fetnnd,n
Ifolge amerikanske forskningsresultater, presentert i Sveriges Konditortidning av dr. Nils Skiold i marsnummeret i 6rr, behover ikke lengcr konditorvarer A vrere forbudt kost for korpulente som onsker 6 slanke seg. Resultatene av den nyere tids forshning har vist at det forst og frernst er innholdet av kullhydrater i maten som virker fetende, idet dct er konstatert at korpulentc pcrsoner gjennom en svikt i forbrenningssysternet ikke nyttiggjor seg kullhydratene slik at disse istedet omdannes til fett. Man oppnflr dcrfor et storre vekttap jo mer man holder seg unna kullhydratrik mat sfl som sukker, brod, poteter, gronnsaker og frukt. Derimot kan den korpulentes meny med hell besti bflde av kjott, fisk, flesk, egg, smor og krem, som alle er srcrlig fattig pfl kullhydrater og derved fremkaller en syredannelse i kroppen som virker direkte nedbrytende p6r fedmen.
En avmagringskost sammensatt etter dette prinsipp byr pi mange innlysende fordeler. Den er selvfolgelig forst og fremst lett fl folge og gir dessuten en virkelig metthetsfslelse, tilforer kroppen storre mengder a- og b-vitaminer sonr bl. a. motvirker tretthet og har meget stor betydning for almenbefinnendet. Og det ikke minst vesentlige ved en avmagrinp;skur etter disse retningslinjer er vel at den altsfl tillater pasienten fl spise alle slags bakverk hvor egg, smor og krem utgjor hovedbestanddelene. Selv iskrem horer til denne, for den korpulente, uf arlige gruppe nh:ringsmidler.
Sfi for fremtiden kan man altsi faktisk <slanke seg pfl flstekaker>hvem skulle trodd det?
aEn iskake bor lages med tanke Pi en lekker smak og delikat utseende. Et ypperlig hjelpemiddel har De i Cremodan Iskrem-emulgator.
Den gir iskremen en glattere og jevnere konsistens, og den oker oppiskingsevnen, slik at iskremen frir et stsrre volum og kan piskes opp raskere.
Gremodan tilsettes mixen i forholdet 3 g
Cremodan til 1 kg mix.
Onsker De & bruke en kombinert iskrememulgator og stabilisitor vil vi anbefale
Cremodan S 49. Dcn brukes i en mengde av 7-10 g til 1 kg mix.
Priscr.
Cremodan Iskrem-emulgator 3 kilos kartonger i, kr. 8,- pr. kg cif.
Cremodan S 49. Emulgerings- og stabiliseringsmiddel for iskrem 3 kilos kartonger i kr. 10,75 pr. kg cif. 20 > papirsek. e) 10,45 )> > >
lskremporsionerere i forskiellige storrelser og olle sorter essenser far iskremfobrikosion fdr De hos
OSIO KUTSYREFABRIKK A.S
ENEBAKKVEIEN 64 cOSLOTETEFON 67 09 80
Yet de hvor mange som ikke vet?
I mange lu.rF,-hoo, den opprinnelige kultur har fAtt vrcre ubersrt av innflytelse utenfra, er mange av udr kulturs fincste bakverk og kolrclitorvarer fullstendig ukjent. Og dct hender ikkc sjelden at det i stamrner med sogar meget hoy kultur overhodet ihke eksisterer noen kjennskap til konditorvarer i det hele tatt. En slik uvitenhet er f. eks. alminnelip; blant nomadene i Norrland. I Sverige, Norge, Finnland og Russland lever det tilsammen bortimot 50 000 samer. Av disse har anslagsvis 45 000 aldri hverken sett eller smakt en kake, og aner knapt at det eksisterer slike godbiter som konditorvarer. Og blant de ovrige 5 000 er ogsfl sikkert kjennskapet til konditorvarer meget beskjedent. Det samme er i overveiende grad tilfelle blant de fleste eskimostammer, indianerstammer, negerstammer og tallrike forskjellige stammer i Sibir. Flertallt't av kinesere, japanere og koreanere kjenner utelukkende til smAkaker.
Man regner med at over halvparten av jordens befolkning ikke har den ringeste anelse om hva
f. eks. en blstkake eller et stykke finere bakverk er, og for oss som nrer sagt har vennet oss til A regne konditorvarene med som en del av vflr kultur, er det utenkelig og utrolig at hvert annet rnenncske ikke aner f. eks. blotkakens eksistens.
Svennefest pe Oslo R6dhus 7. mai
Den 7. mai ble det holdt en i alle deler vellSrkket svennefest i Oslo Rfldhus hvor nrermere 400 rnottok sitt svennehrer,. Ordfsreren i Oslo snsket velhommen til Rfldhuset, og etter de vanlige seremonier, holdt Oslo Handels- og Industriforenings viseformann, skreddennester HelgeOrmestad en kort tale, etterfulgt av statsrid Nils Hanclal som holdt talen (Ti1 hflndverkets pris>. OHIF-'s orkester spilte og Oslo Hindverker Sangforening sang. Byfoged Gram foretok utdeling av svennebrev og OHIF's viseformann delte ut OHLF's svenneprovemedalje til 20 svenner. Det var ogsfl utdeling av NHF's svenneprovemedalje ved presidenten i NHF. Denne medalje ble utdelt til 3 svenner.
,rAtrooo kakebrett med sider
Monsterbeskyttet: N.M. nr. 34627,
For 8 etterkomme et onske fta tlete au u\rc kundet blant bakere og konditorict, har oi utarbeidet en ng fotm fot kakebrctt som pd en dmelig og praktisk m\te loser problemet [or effektiv beskgttelse au kaker under transpoil hjem.
Ved forsendelse leveres kakebrettene ubrettet i bunter a 500 stk. Dette for A sparc frakt og plass ved lagring.
De tre sider beskytter kakene og posens bunn danner den fjerde side. Sammen med posen er det faktisk en eske med lokk.
Utstansingen av en tunge gior det enkelt 5 ta brettet ut av posen uten i vare i beroring med kakene.
,rAtro" kakebrett sparer og bevarer
Kakebrettene leveres i 3 stsrrelser:
Nr. I. 13X12)(6 cm pris pr. 1000 stk. kr. 23.50
Q)n d,onu sLacste. sicupsfzafz"e
6"frt i 6[ein61oz,
Verdens storste sirultskake rneldes ri ha kommet til verden i Steinkjer. Vidunderet veier hele 40 kilo og ble ferdig fredag etter fl ha stfltt i ovnen i 2 timer og 40 minutter. Stehetiden er det for si vidt ikke noe 6r si pfi ettersom kakens diameter var 1,10 meter og vekten tilsvarende .31-r vanlige sirupskaker. <Verdensrekordkaken> inneholder alle en sirupskakes goder, og bl. a. har det gAtt med ca. l0 kilo rosiner til mesterverket. Kaken var en barselspresang til en ung jernbanemannsfrue i Stjordal som nylig er nedkommet med en velskapt gutt. Det var kolleger av hennes mann pfl jernbanestasjonen som haclde skranglet til kake. Ogsfl den tidligere <<r,erdensrekord> i sirupskakebaking pistfls fl vrcre satt i Steinkjer, likeledes av bakermester Hegdahl. Den gang var det Fylkesbilenes sjAforer som fikk laget en barselkake pi 36 kilo.
Den gylne dagbok
Redaktor Ludwig M. Raith, Basel, bl. a. utgiver av fagbladet <Nytt for konditoren>>, har nf, skrevet en bok han har kalt: Den gylne dagbok, inneholdende en gyllen regel for hver eneste av firets 365 dager.
Forfatteren har fremtryllet en mengde gode r&d og tips for den fremskrittsvennlige konditor. Si vel mester, svenn som lrerling vil sikkert hoste gode erfaringer r.ed lesning av boken, sorn jeg har lest med stor interesse og bare kan gi min beste anbefaling.
Boken er sl<revet pfi tysk og koster 1g,50 sveitserfranc. Den kan hestilles gjennom Landsforeningens sekretariat, Rosenkrantzgt. 7, Oslo. IIu11o Tobiasson.
Til den telefonerende
Hvorledes svarer De nflr De tar telefonen? Hallo I navn, nummer eller kanskje bare ja I Er De forberedt til umiddelbart fl notere en mottatt ordre eller beskjed? Repeterer De spesielt klokkeslett, adresse, pris og varesort? Anvender l)e telefonen bare til viktige forretningssamtaler?
Venn Dem til i svare med det nummer Deres apparat har eller med firmanavnet. Det sparer tneget tid. Ha alltid blyant og papir for hAnden og noter Dern viktige meddelelser. De kan bli opptatt med noe annet med engang De har lagt pf, roret, og sfl er beskjeden gfitt i glemmeboken. Har naye etter hva kunden sier, si slipper De fr sporre om igjen. Det sparer tid for Dem, og Inange grgrelser for den telefonerende kunden.
Er det sant at du har vunnet 10 000 i Monte Carlo?
Ikke akkurat. Det var ikke i Monte Carlo, men hos Hansens, og det var ikke 10 000, men 10 kroner, og jeg vant dem ikke. Jeg tapte dem.
Til vdre obonne nenter!
Fremdeles er det mange som ikl<e hcr betalt abonnernentet for 1953.
Hvis De er blant dem, ville vi sette stor pris pfl om De kunne rette pi dette straks.
For ispinner
N FA Vonilieoromo nr. 2327 dos: 1,4 g pr. L mix. Kr. 21,- pr. l.
For konditor.is
N FA Vonilieekstrokt nr.2325, gorontert ren, ov utsskte Bourbon voniliestenger kr.22,- pr.l.
Dosr 3 g pr. l. mix.
Vi hor orl i smokssfoffer
Be om prisliste for Bokeri/Konditori.
llii*ifruEtoromo
Ski en
Se lgesl
Ubrukt iskremtlisk rned 10 liters kjerne og 2 fryserorn, rustfritt stil. Lengde 2,4 m. Meget billig til salgs.
SV]]RRI] MIIYER KNTITSEN Stavanger. ls l{0rufis 0inr- & $uitla[rififtu tr.r
Osto _. BergenTrondheim
