N C RSK ONDITORTI D TI\D T
FAGSKR'FI FOR NR.6
DEN AI.I-SIDIGE JUNt 1953
COND'IOR 2 9. ARGAN G
AV INNHOLDET:
Landsm0te i Oslo 7. septeember.
Skumkrem og skumboller.
Otto Btich-Holm5O-flrs jubileum.
HovedstyremOte i N.C.L.
John Mollhausen60 Ar.
Nytt om yrkesopplaring.
Helsyltede frukter
Apent brev til Alf Nicolaysen.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John M0llhausen.
Bladstyrets formann Hugo Tobiasson.
Redakt/r: Cand. jur. Borge Svihus.
Redaksjon og annonser Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80.
Telegramadresse : Landsconditor.
Ekspedisjon: Marirrs Stamnes Boktrykkcri. RAdhusgt. 30, Oslo.
Qon6,smoLe, L Ou[o 7,
segtemin
Sorn landsforcningcns rnedlemtner vil va:re kjcnt rued cr landsmotet derrne gang besluttet avholdt i Oslo 7. septembcr. Vi tror at denne tiden vil passe bra for de fleste. Det er derfor landsforeningens utrettelige formann, .Iohn Mollhausens hflp at flest mulig fra hele landet vil ffl anledning til i delta. Srerlig mener han at Oslo og omegns medlemmer, ja i det hele tatt Ostlandets mange tilsluttede medlemmer bor kunne mote mannsterkt frem.
Innbydelse til landsmotet er allerede sendt, og vi minner igjen om irva vi der opplyste orn hotellsituasjonen. For i fi god innkvartering hor man melde seg i tide. Arsberetning og dagsorden vil bli utsendt til rett tid.
Arsberetningen vil vise at dette Aret har vrcrt et godt arbeidsAr for landsforeningen. En mengde saker og aktuelle sporsrnfll har vrcrt oppe til behandling i arbeidsutvalget og i hovedstyremotene.
Blant de viktigste sakene i den senere tid har en seerlig lagt arbeid i sporsmfllet om yrkesopplreringen i forbindelse rned de mange planlagte fylkesyrkesskolene. Disse fylkesyrkesskoler er tenkt som forskoler, og alle lrerlinger som gjennomgflr disse har krav pfr fradrag i den ordinere lreretid. Ordningen har vist seg bra for mange andre hFrndverksfag. hnidlertid stAr jo som alle utlarrte konditorer kjenner til, llonditoropplreringen i denne henseende i en viss sa:rstilling. Err har iallfall hittil ansett praktisk opplrcring satnnlen med parallell teoretisk opplrering for ir vatre den beste milte fi erverve de orrskede kunnskaper i konditorfaget pfl. En forskole vil faktisk mitte bety avbrekk i den ordin:pre verkstedsundervisning. Sltorsmilet vil hli tatt opp pA landsmotet, idet en her vil mote en representativ forsamling fra hele landet. For ovrig har jo sporsmErlet storst interesse pi landsbygden hvor det ikke pfi forhAnd er tekniske aftenskoler eller lignende.
Noenlunde i samme plan ligger ogsfi sporsm&let oln leeretidens lengde n6rr det onskes opplaring i begge fag, honditor- og bakerfaget, Lrerlingeloven vil jo om ikke sfl svrert lang tid bli gjort gjeldende for Iaget. Det er hovedstyrets mening, under forutsetning av landsrnotets godkjennelse, ir foreslfi for yrkesutvalget for konditorer, sonl forllereder den nye larlingelov for konditorfaget, en noe begrenset larretid i forhold til den som nf; gjelder. Sammenlagt la:retid for begge fag er ni hele 8 Ar. Iln er spent pfi fl hore landsmotets rnening i denne sak. Til slutt nevner vi at en i forbindelse med landstnotet har planer ottt i avholde en konditorkonkurranse i likhet med tidligere konditorkonkurranser. l)enne konkurranse er ellers ogsA et ledd i en stort anlagt reklamekarnpanje for l<onditorprodukter som vil bli satt i gang samtidig rned landsmotet. Sorn medlemmene vil vite har det vatrt nedsatt et reklameutvalg for konditorltrodukter i samarbeid ured Bakermestrenes Landsforening. Kornit6en har arbeidet med disse planer i lengre tid. Den har hatt god hjelp av reklamesjef l3ryhn sorn har
BRUN WIENER FYLLMASSE
fremstilt pi basis aY 30 % kierner og mandler samt 707o sukker. Massen har fast konsistens og er beregnet;e tilsetning aY Yann eller eggehvite (20-30o/o) og eYentuelt margarin og smuler'
God holdbarhet. Ypperlig smak og droy i bruk'
Kr. 3.10 Pr. kg cif. i kartonger ir 25 og l0 kg.
lagt det hele til rette og utarbeidet de forskjellige reklameplakater etc. Reklamesjef Bryhn vil i4jore rede for planene pfl landsmotet.
Dette var en liten forsmak pi det kommende landsmotet, hvor for ovrig ogsfl en rekke andre aktuelle og tidligere omtalte sporsmAl vil bli tatt opp til behandling. Vi hiper at flest mulig vil fi anledning til e mote og onsker alle hjertelig velkommen.
66"*6 cem og slzumiollec
I sornrnersesongen hvor varrnen ofte er en nedltrytende faktor for mange av v6re dessertkaker, l<an det vrcre aktuelt A erstatte disse med nye typer fremstillet med shumkrem.
Skurnkremen er en varmt pisket rnarengsrllasse som trzrker ved romtemperatur. Massen piskes av eggehvite og sukker kokt til orn lag t),1' R. (117' C.). Sukkeret kokes og helles i som en tynn strAle nflr hviten er ferdig pisket og mens rnaskinen gflr. Skal kremen brukes til kokoslloller eller lignende som mfl overtrekkes, tilsettes rnassen om lag I pst. gelatin, eller annet geleringsstoff. Dette has i krernen samtidig med sukkeret. Skumkremen skal ikke bakes eller I'lar.nrnes a\', rnen hare torkes i varmeskap eller ved ovnen. 'I'orketid fra 6 til 12 tinrer. \ril rnan fremstille sl<umholler som Finansdellilrtementet ikke kan kreve ar.gift ar., rnfl man folge disse bestemmelser:
1. Kakebunnen som forutsettes f remstillet :rl mrzrdeig eller linsedeig eller i form a1, pleskner, skal vere 5 mm tykk. Fyllemassens diameter mi ikke vrcre storre enn kakebunnens diameter slik at bunnen helt dekker fvllemassens underside.
2. Kokosbollene kan bare selges over egen disk. (Tar l<un sikte p& salg fra vedkommende bedrifts eget (egne) utsalg, ikke giennom e\rentuelle forhandlere.)
li. Vedkomrnende tilvirkere er p& avgiftskontrollens forlangendc forpliktet til uten vederlag fi sende inn prover av bollene i kontrolloyemed.
Resept-ou er sikt :
Skurnkrem: 1 I eggehvite 1500 g farin10 prosent glykose smakstoff 10-20 g. Sukkeret kokes til 94'R. Man begynner pisking av hviten nir sukkeret ved koking nflr 80'R.
Skumboller: 1 I eggehvit1500 g farin 10 pst. glykosesmakstoff 10 20 g. Eggehviten piskes med 500 g farin. Resten av sukkeret kol<es til 94' R. 25 g gelatin opploses og settes til tlen ferdig piskede hvite sarnmen med det kokte sukker.
O. Brustad.
Ori" 9)ti"t-&Io[m - oo dc
aom fzondrto, t Qac,oifz, Fra dagspressen gjengir vi folgende artikkel og intervju i anledning jubileet:
<En av Larviks mest kjente og aktede menn, konditor Otto Bilch-Holm, kan i disse dager feire et sjeldent jubileum. 16. mai er det nemlig 50 f,r siden han ipnet sin velrenommerte forretning i Brannvaktsgate 5. Den ni sA kjente forretning virket ikke nettopp si lokkende pi en ung hindverker den gangen for 50 Ar siden. Otto BtichHolm, som da bodde i Oslo og hadde gode tilbud der, var betenkt. Men hans far tilskyndet ham og sA gikk turen til Larvik, som skulle bli det blivende sted. Og det angrer han ikke el aye- blikk pi, betror han oss i en liten jubileumsprat. Det gikk etter hvert bra med forretningen og jeg kom til A trives i denne byen, sier han.
Starten, foran 17. mai for 50 Ar siden, var hektisk. \ri hadde jo liten hjelp i konditoriet den gang, og jeg tror jeg holdt pA i nrrmere tre dogn uten A vrcre ute av klrcrne.
Otto Btich-Holm ble utlrert som konditor hos Baurnann i Oslo og utdannet seg videre i faget i Tyskland. Han fikk sansen for effektiv drift gjennom moderniserinE;, og gikk straks etter overtagelsen av forretningen i Larvik i gang etter de nyeste prinsipper. Han kjopte en sveitsisk piskernaskin, det var den forste i rekhen a\r maskiner, og den er si god at den fremdeles er i bruk. Det ble mange strevsomme dager, men det gikk stadig fremover. Under den forste verdenskrig gikk det forst meget godt, men sfi kom et tilbakeslag. PA den tiden forelfl et lokkende tilbud fra Oslo, men det ble avslitt. Vanskelighetene var til for fl overvinnes. Og si hadde BiichHolm festnet seg i Larvik. Det var her han ville virke.
Bedre tider korn igjen, og konditoriet ble etter hvert ytterligere modernisert. I 1927 gihk han ogse over til brodbaking, og det ble en verdifull stotte for forretningen.
Tross vanskelige tider igien lyktes det A holde tritt med den tekniske utvikling. Btich-Holms konditori og bakeri ble en solid bedrift. I 1935 kunne morgendagens jubilant flpne en ny forretning. Restaurant Otto i den nyreiste Felumbgflrden. Det var et eksperiment, og mange var skeptisk innstillet. Men det viste seg fl vrere et heldig trekk. Restauranten ble straks populrer, og har alltid hatt god sokning.
Men tilbake til den gamle forretning i Brannvaktsgaten. Den trengte etter hvert oppussing og modernisering, og planene for dette var klare da krigen dessverre kom og forpurret dem. Forst i 1947 kunne de realiseres, og da fikk forretningen det utseende den store kundekrets kjenner i dag. I 1943 ble Sten Lund opptatt i firmaet som kompanjong.
Men nflr det skal skrives noe om mitt firmas 50-Ars jubileum, sfl m& ikke min hustru glemmes, understreker Biich-Holm. Hun har en betydelig andel i fremgangen.
Konditor Btich-Holm har tross de lange ar-
\
A/S M A R G A R
nar De bruker Malti kavringekstrakt bakefettblanding. Den virker kraftig stimulerende pi gjeren, 8ir stort deigutbytte og krever langt mindre fetc- og sukkercilse[ning enn vanlige oPPSkrifter forlanger' Bakverket blir saftig, fir Pen ku lar og ievn ' fi n PorinS' Kavringer og skonrokker blir ekstra holdbare og sPro med
beidsdager ogsi ffltt tid til Er ofre seg for oppgaver utenfor bedriften. For hAndverkcrstanden |:rr han ydet en uvurclerlig innsats. Han var rned og startet Larvik Hindverkerforening, og har i flcre periocler va:rt dens formann, sist f ra l9i'17, r'ed rekonstruksjonen, og til ettcr lirigen rla rnurmester \\ringer <lvertok. I 1917 deltoli han i stiftelsen av Conditormestrencs Lanclsforening4 hvor han r,ar styremedlern sarnrnenhengende i li 1 Ar.
Det har vacrt en rivende utr,ikling i hAndverket, sier han til slutt, lnen ikke alt har vel r,rert til. det gode. .Ieg synes der var noe mer pcrsonlig over hindverket ticlligere. Ni blir det rncr massefabr^riasjon. Og ruange restriksjoner har snevret fagene inn. F-or oss konditorer f. ehs. cr dct slutt med honfektlaging og delvis ogsi isl<remproduksjon. Det lonner seg ikke lenger. llen hAndverkerstanden er like dyktig og vil..tig som for, og det er mitt onske at dens innflytelsc stadig vil vokse, sier den kjente konditormester, som i morgen fflr en hel bys gratulasjonl>
Kronsekoken til Prinsessebryllupet p<i Skougum
Iionditormester Arne Thormodscn sorn har laget kaken, forteller at den var 1,60 rn hoy og tar bygget opp av 78 ringer, hvorav den nederste rlng var 39 cm. Hele kaken veide 1.1 kg. Kaken r'ar stivet opp med stenger av kransekake og sjokolade og laget i 6 avdelinger. Kronen var taget i karamelI og sul<ker pluss masse. Kransel<aken var ellers |1'ntet rned motiver fru seil:iltttrten og skipsfarten, roser oiq ])nldel)ar.
lloond"sLscemoLe
26 -2V, mol 1953
Fr.rlgendc salic.r' llle tatt o1l1l til bchanrlling:
Sak nr. 1. L*retidens let41de. rll.tr del on.skes opplaringibeggefa11.
Formannen og formannen i Riksyrkcsutvalget redegjorde for saken. Fonnannen mener al den nAvarrende lrcretid, i realiteten 8 fir, er altfor lang. Opplrring i konditorfaget gir ogsi til en viss grad opplrcring i bakerfaget.
Konklusjonen i styret er at flertallet, rnot 2 stemmer, gflr inn for et forslag om i senke dcn felles la:reticl til en mer fordelaktig lrerctid.
Sak nr. 2. Yrkesfglkesskolene.
Det er meningen fl opprette forskole for bal<ere og konditorer bl. a. ved Sandar Yrkesfylkesskole. Forskolene er neppe sa:rlig heldige for honditoropplrcringen, og en besluttet i drofte saken med Yrkesopplreringsrfldet. C)pplrcringen bor heller legges opp pe en mAte som bedre vil kunne passe konditorene.
Sak r-rr. 3. Sporsmrilet om ng faglig Aa/krr/asjon.
Pi foranledning av et skrir- fra Bergens Konditorlaug hadde en innl<alt kontorsjef Birkeland i firma N{rzllhausen som gjorde redc for de forskjellige kalkulasjonssystemer som er i bruk i dag. Det bor utarbeides et nytt og enklere system som vil passe bedre for de smi bedriftcr.
Sak nr. 4. N.C.I.s okonotnislte slalrrs og oppgljoret f ra redaktor Slrurland.
N,Ian gjennomgikk regnskapene satnmen tned revisor Rasch. Hovedstyret godkjente regnskapene. Da den oppsatte l<ontrakt ilike hadde vrrt helt klar pi forskjellige pr.rnkter, ble man enig om fl komme til et kornpromiss med den tidligcrc redakt<zr. Instruks for den nye redaktor llle godhient.
Sal< nr. 5. Tilretteleggelse ao landsmatel 7. september.
Nlan sluttet seg til arbeidsutvalgets forslag orn program og arrangement, r.algforslag etc.
Sak nr. 6. I{ontirtgentrestanser.
Man diskuterte forskjellige kontingentrestanser og deres innkrevning.
-sak nr. 7. I.'ilnt i yrkesoppla.ring.
Yrlieslrcrer O. Brustads arbeid mecl denne sahen ble referert. Arbeidsutvalget skal arbeide videre med de mer konkrete planer.
Sak nr. B. Propagandahefte for konditoropplaringen i f olkes kolene.
Man fant ikke tiden innc til trtarheidelse av noe slikt hcl'tc.
Sak nr. 9. Euentuelt.
Man diskuterte forskjellige saker' bl' a' ble aei ijort rede for det arbeidet som Reklameut' i"ti"i f or konditoruarer hadde utfort' Reklame.i.i ntvtt", som har lagt arbeidet til rette' rede;j;;J""f"t arbeidet og fremla l<-onkrete plakatFi..irg etc. Resultatet av arbeidet vil bli fremi;;i ;; landsmote i forbindelse med en pfltenkt r.t trr""t r-panje for konditorllroduktene'
Til stede Pfl motet var: po.*trr.t".t John l\{ollhausen' Odd Ilrichsen' Oti. C"tt"fr, Arne IlIyhre, OIaf Sorensen' Harald P. Ruud; varamann Olav Skarrud' varamann Eilif Liltvedt, samt sekretreren'
Landsf oreningens utrettelige f ormann siden f sad-}yff"t aen tO. juli 60 fir' Konditonnester John Nlsllhausens arbeid i og for konditornerino"r, tr"atS"a ingen nrcrmere presentasjon' Som E"--ri"ti" vet iar herr Nlollhausen va:rt rneget i*ig i""e." organisasjoner lenge for han selv hle valgt til formann.
Vi kommer tilbake til herr l\'ftlllhausens innsat.s for faget i cn artikkel t.rirr urerkedagen vel er over.
eA/S Mar garincentralens sdPendielond fo, konditorsqrenneT
Den 19. mai 1953 besluttet Stipendiekomi't6en enstemmig i utdele 5 stipendier -- hver pi kr. 1000,00 til folgende sokere:
Finn Kjorlaug, Bergen' Rolf 'lTinther Thorgersen, Bergen'
Ingrid Engvik, Stavanger.
Harald Hovind, Moss.
Helge Holte, Vennesla.
Samtlige sokere er un'ierrettet direkte'
A /S Marg arincentt alens Stipendiefond
dlgLl om gclzesoPPlectng
I tiden 16.-20' mars ble det av <Mutual Security-A.qency,, (M.S.A') holdt et kurs-i moderne ,"Lesopulrering som viste de nye undervisningsi;i;l;;"i audi"o-visuell vrkesopplering' ordet orJio f"ty. det sorn hores, og visuell det som oppfanges med oYet. -'iir.J"t var beregnet pfl lrerere' yrkesveiledere .{4';;;;; .o^ ", interessert i vrkesopplrering i iriar.t.i og hirndverk' Dette kurs i audio-visu;il-;i"lp";idler for vrkesopplr-tl"s "I det for.i" i .it[ slag i Eurol'a og et ledd av -Marshallirl"rir.". Hen"sikten med kurset var ved sA effekii'.' J.L;.;plrcring som mulig f, ske arbeidslivets .f f .ttioit"i. Vit.r,.tt"pelige undersskelser som ;;;i;;t;"d henblikk pfl fl finne.ut effektivitei;"-L; undervisni,,g' nls"t at erindringsmulig;;i";" r'ed vanlig uidervisning er om lag 5 pst' av stoffet, mens en ve'd sl<t bruk av hilledstoff "S ;"d"t"e hjelpemidler i undervisningen kan "i" fr"f.orrmetiesefietttiviteten helt opp til 20 pst' X,I.S.A. har gitt oss 500 filmer beregnet pfl yrX"-.oprrf*ti"g, samt en del apparatur til audior:i.""ri undeivisning. Det skulle derfor bli mulig e^ ;;"-iiil, billed:Lind og lvstrilder'.,samt lvdir""i i storre utstrekning eln det hittil har vrert gjort i yrkesoPPlreringen' -'ior" nevnt i artikkelen i N'C'T' om <<H6rndverkskonkurransen i Oslo og Stockhohn> var en ar, firsakene til norsk seier v$rr moderne yrkesoppla:ring, som der viste de fsrste resultater' -'il.t r*."ti"geskole trenger et godt og effektivt samarbeid iled sitt fag for fl kunne gi hest muii.g" ;.t"rtuter. De nyutlrrte svenner ,to- k:-t; mer ut i arbeidslivet nrfl ikke vrre alene om a forstfl utviklingen. De eldre i faget mfl ogsfl ha interesse av 5r vrcre underrettet og best mulig ".i""t".t om yrkesopplrcringen i dag og det grunnlag den bYgger Pfi' '- net er" byggei og det startes mange nye yrkes.Loler utovJi landet i nrrmeste fremtid' Flere "t-a1t." har avdeling for konditorer og bake,re' Men vflrt fag savnei en samlet plan' sflvel for irrr."ti"S arl'skolene som for utarbeidelse av iilin, rrilLabflnd og moderne undervisningsmateriot". ."-t utdannelse av faghrere' Dess rner ,rr"r-r't rt samarbeide' dess lenger vil man rekke bfide okonomisk og i det praktiske arbeid'
Statens Filmsentral har gitt folgende oversikt over det arbeid som bsr foretas for fl nytte audiovisuell undervisning:
1. Katalogservice (anskaffelse av kataloger)' i. iit-."i"ice (gjennomsyn av filmer av interesse for faget, med anmeldelse i fagtidsskrift) ' l). Filmproduksjon (i samarbeid med Statens Filmsentral).
4. Produksjon av billedbflnd'
a) Utvalg av emner.
b) Utarbeiding av manuskriPt'
c) Utvalg av billeder.
aj f'otog".ufering, kopiering av billedbAnd' Trykking (stensil) av tekst'
e; Lysfitteder tas opp i samarbeid med bil- ' te.afanaproduksjonen, serlig med tanke p6r farger. O' Brustad'
,1:,".u.t {(!:i ' d' ia$ 6i Rr* ,!{F S* ,ffi. "\,E &i -mffiffiffis ffiffiftuffif ffimffi*lffirsffi#
Kroningslraken til den britiske ombossode i Oslo f.iuni
I anledning dronning Elisabeths kroning den 2. juni fikk Mollhausens konditori bestilling pf, tre stykker Wedding-kaker en typisk engelsk bryllupskake, som regel bygges den opp i tre etasjer. Ved elskverdighet fra Mollhausens side fikk jeg anledning til A se kakene i arbeid i selve konditoriet hvor sjef skonditor Einar Hansen Ined storste villighet fortalte ont forarbeidene og ellers alle forberedelsene til kakenes fremstilling.
Selve grunnstammen i hver kake er jo en sirhalt engelsk plumkakemasse, som sto i ovnen til avbakning, ca. 6 timer hver kake. Den stsrste kake hadde en hoyde av 155 cm og en diameter for nederste etasje pfl 65 cm og overste etasje ca. 50 cm. To av kakene var bare i 6n etasjes hoyde. Selve kakene var overtrukket med rnarzipan og etterpA glasert med sllroyteglasur. Soylene, som bar etasjene, var overtrukket med rnarzipan og glasur. Selve kronen var av boyd kuvertyr overtrukket med purpurfarget klede besatt med boyler av hrokan, tragant, overtrukket med solv- og gullpapir, selve kronen var fylt med Kong Haakon konfekt. Kroningsvognen var en tro kopi av den virkelige vogn rned vakre gullforsiringer og forspent Atte grfi-skimlede hester, ledet av lakeier i gammel engelsk stil. Ja, det var et vakkert syn, et kunstnerisk utfort h6ndverksarbeid. Men sfl er jo sjefskonditor Einar Hansen en forsteklasses konditor som i om lag 28 ir har innehatt stillingen som sjef for konditoriet. Selveste ambassadorens frue ble sfl begeistret over kakene at hun fluksens inviterte herr Hansen til deltagelse i aften-selskapet. En bedre anbefaling kunne han neppe fA.
Alf Nicolagsen.
A%lus[ted"e lrulrtn
Hertil brukes beste sort f aste og finc k j ottmoreller, stenene uttas best ved en god og stiv hfirnfll, og da fra den kant stilken har sittet. Kok opp en sukkerlake pA om lag 22" c. pr. kilo renpillede moreller, 1 kg sukker, /2 liter vann, skum rent og la laken avkjoles litt. Hell si de renpillede brcr opp i laken, la det stfl tildekket til neste dag. Laken fflr sfi atter et oppkok og helles noenlunde varmt over morellene, stfir tildekket til neste dag, og da kokes laken opp til 34'C., hvoretter ba:rene helles over os det hele smflkoker i om lag 5 min. under stadig skumming; helles sA over i rene, torre glass og lukkes godt til. Samrne hehandlingrnirte for store faste liirsebrer.
Il eine Claude- plommer.
Faste, pene Reine Claude-lrlomrner stikkes rundt over det hele pi folgende mf,te. Skjrcr en alminnelig hork rett over, stikk flere knappen6rler tvers igjennem den ene del av korken, slik at der er om lag 1 cm spisser igjennom. PA denne mfite stikkes Reine Claude'n over det hele. Dette gjores for at ikke skinnet skal flosse seg. Etter stikkingen kastes de opp i koldt vann tilsatt en tanke salt og eddik. En liten tanke gronn farge gir en fin farge.
Kok opp en lake p& 1 500 gram sukker og % liter vann. Skum godt, 22'C., hell denne varm over plommene, stAr til neste dag. Kok laken opp pe nytt til 28'C., tredje og siste gang kokes Iaken opp til 32" C., plommene helles oppi og surrer med i ca. 5 min., helles or,er i rene, torre glass, vel avkjolet dekkes glassene godt til.
Alf Nicolagsen.
Med KONDITORI margarin risikerer De ikke at fettet renner av under stekingen eller trenger seg inn i porene si bakverket faller sammen'
KONDITORI margarin bidrar til n gi kakene et tiltalende utseende-, som frister til kjpp' Og kjO' perne fiLr bekreftet sitt gode f/rsteinntrykk si snart de fir kjenne den herlige smakenl
KONDITORI margarin er ypperlig egnet til terte' d.ig, og med sitt hpye .telttpunkt utmerket ogsi til wienerbr/d ni om sommeren'
