OAGAN FOA CONDITORSTANDEN
Nr. 6
ANSVAALIG REDAKTØA : CAND ]UR. JOSEF HANCHE OSLO
Frukt som delikatesse.
Før i tiden var frukt kun mat som blev spist, bare spi&t uten videre og i:kke noget mere. Men efter at kunstindus.trien gjør sig gjeldende i alle retninger og Hl alle tider, må også naturens produkter bli berørt av dette. Man benytter nu også disse som dekorasjoner. Det var en tid da visse kuætnere prøvet å innføre arrangementer av de mere vedvarende og holdbare frukoter i våre lei\.igheter, istedenfor de meget lett forgjengelige blomsterdekorasjoner. Det er uten tvil no,get i dette •hvis man betrakter det med en kunstners øie. . Naturen skaper i frukter så mang~ pene ting, men vår moderne tid vet også at det ikke er riktig å benytte frak-rer til dekorasjon ved alle anledninger. Vi'! man vurdere fnrlcter riktig, skal man spise dem med forsitåelse. Spise frukt med forståelse? Hvad er det? Oå:r det i det hele tatt an? Å jo, det går an, og det be!høver ikke være kostbare, sjeldne ekiSotiske frukter, man kan også spi~e våre hjemlige frukter moo forståelse og fornuft. Bare den måte de blir servert ·p& er tetegnende nok , og det beviser om rn,~~ vet å vurd~e dem riktig. For eksempel kir&<bær og moreller. De kastes om h,verandre i en bolle istedenfor å bli servert pent og dog ' er det så enkeH og lettvint å op,nå en pen virkning.
Bruk .
Legg aHe kirse bærene i en halvkuleformet bolle, så at alle stilkene t reflfes i mid:ten. Har man på denne måte lagt flere lag på hvera ndre, hvelver rnan det hele over -på en pa.s€ende gl ais.sk ål, tallerken, fruktvase eller ligne nde.
På samme mMe kan også bringebær ell er jordbær serveres. Da danner de en pen halvkule, men man må passe på ait den nederute rekkon finne r et hc,Id epun kt i :fo:dypni ngen aiv skå len, e llers -.,,H 1h ele aiTangomentet gli fra hverandre.
Har man lrtt fantasi finner man også e n pen m åte å ærvere a ndre fn:kter på. Og tilberodni-n,g en ! Også friske frukter kan tiHierede3. Bruk i , første r ek ke ciitrormaf.t, tr.ar asc hi no eller k onjakk for å fo rbed-re eller heve smiaken. He r er en mege t god op€kr ift : En blanding av ci tron- (eller ap pe ls,insa,ft) mod sukker og gan-31k:e liite rr:ia ra schi no (kun nogen dråper ) , og i de tte «bade r» man fruk tene, for eksempel jordibær, bananer elle r ananas Fruktenes naturlig e aroma forener sig moo ci tnoin- og likøraromaen til en sænd.eles sjelde n ful •lkom:menhet. Og har man li tt gastronom iisk interesse er t ilberedningsm åtene uend elige. ·
Meloner og ananas kan man variere i alle r et-
llltllllllltllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllltlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllUIIHlltfllllllllll!llltltllllllll
" MINERAL VAND
Hansa brus, selters og apollinaris er forfriskende og sprudler længe i glasset. lE , HANSA B - RY G G ER I
ninger. Prins~ppeit eir å «dy,rnke» en f.rukitsort med likør eHer saf.ten a,v en annen fruktsort. Forsøk en gang å blande saften av ,hermetiske apr,ikoser med friske frukter, og De blir overrasket. Dessertvin som ~spiss» er også bra.
Fruktsalater er og\Slå godt. Man kan blande epler, ananas, meloner, bananer, ribs, aprikoser, bringebær, pærer, druer, kirsebær og appelsiner og tilsette med kirschwaiss•er, curacao, vani1je, angostu,ra, orangebi<tter c,g serveres iskold.
Går man ennu litt lenger og f.remstiller frosne eller halvf.r,os.ne -isdeli1lm-tesser, så har man her utallige kombiD'asjoner, hvis ikke prisene ,stil,ler sig !hindrende i veien. Det :finnes ,næsifen -ikke ,t,o fruktsorter som ikke kan kombineres. En •blanding av kirsebær, ananasbi-ter og orange.saft er i fr~n rnstand en delikate.,se. Men om aHe frnktdel-ikatessenes -blandinger er nokså ·raffinerte, så er dog allikevel natu~~ns delika,:e:,te de.Hkatesse den første skål med friske aromatiske markjordbær.
H. F.
Kirsebær og moreller 1 rum eller konjakk.
Nedlegning av morel'ler ·eller kirsebær i konjaikk dier mm er ikke så vanekeJ.i.g. Vel er det så at man 1hair gjort då-rHge erfaringer på detite område, men det kommer kun dera:v at den nødvendi,ge fruokitsorten ikke har vært så Sl()lm den bør væ:re. Derav kommer det ~or det mæte når det ,gjærer eller om frukten bli.r sur.
I de.t følgende skal .her gis anvisinin:g på nedlegning, og går man frem på den anviste måten slår dc-t aldri feil.
Men største ren:sHgthet ·er her i ennu sitørre grad påikrevet enn ved all a:nnen nedlegning.
Man far «store» morener eller ki·rscbær. De må ikke være for modne, for da er de for bløte og kan ha råtne f.Jekker (som kommer av trykk eller støt) og disse kan ofte ikke ~æs. Det er ndtop ht:r den største fare Hgger. f.orrMnelsen brer sig og ødelegger aH.
Frukten må være så fast at SlkaHene er sitramme, da kan man lett orda.ge slike rå>tne filekker. Kjøp fruktene ,helst direkte, ,hvis det kan Ja sig gjøre, for å få dem nyp'lukket, og forarbeid dem med det sam-
me. Fjern stilkene og sorter kirsebærene med det samme. Vask dem godt i f lere vann og ha <;lem på s,ikit wm er enten en hårsi1kt eller en trådsikt som er belagt mod -tøi. Kjernene -tas ut med maskin eller trådslynge, men det må skje fort og forsikti·g, og ødelegg ikke .fruktene mere enn nød:vendig. Men synes de at fruktkjøtt~ blir aHfor meget klemt eller forrevet, ·la da heller stenene være og ta dem frt senere. Frukten fy1'1es i me'llemstore glass el.ler krukker. Ved Ecnere forbruk er det best å bruke op 1hele glasset nei!< så snar,t for å forhindre at resten · blir øde.lagt. Nu heldes rum eller konjakk over så a,t den står 3 cm. over bærene, bindes over med det samme og opbcvarcs på et kjølig sted. Man kan påhe!de et av følgende spir~tiuoser:
I. Ren konjakk.
11. 1 liter konjakk -og J liter 96 % sprit.
Ill. Ren sterk rum.
IV. Rum og sprit ,blandet.
V. Ren arak.
VI. Marasquino og sprH blandet.
Elevarbeider utført i Jobs. Speidels Fagskole for moderne Konditorkunst.
Jes:;en
- Elster.
Det ene biJJ.ede viser et utsti.Uingsarbeide utført i .sukker. Med hensyn til fuglene som er Måst, må man være aktpåigiivende så man får disse i naturlige stillinger, da utstiWngsar. •beidets vir'knings,full,het er svært ·avihengig derav. Vin. gene samd: hia,len er 'håndmodeleret ,og efterpå fast. klebet .til !k11oppen, ,hvorefter det hele sminkes .i na. turl.ige farver. Redet er' utf011t :i tY'nne tråder av trukken karamel. ~k!kenroseme er utmcdelert i klart suikker, likeledes blader samt .trestammen som er holdt ·i natunli,ge fårver I trestammen må anvendes .stå-ltråid som innleg,g. Kup. pelformen 1hv10rtil ,trestammen er J.)efestet •består av lysegrømf ·traga:nt. En trio efterligning av de enkelte deler er nødven,di·g f,or ;:i,t arbeidet skal opnå den samme virkning som p·å dd a'V'bil-dede fotografi
Et s.lik,t aJ1beide er selvfølgeHge ikke så liketil å efterli,gne da der til et sådant kunstnerarbeide trenges undervisning for art
den en'keJ.te elev 'kan tilegne sig den rette teknikk som er påkrevet så:sant man vi,I opnå en foll:kommen ferdighet i 'blåsning av sukker.
Det annet IJ,Hlede viser moderne lkakegarnerin.g. Rene og lette sika) linjene virke p.å en ikake j moderne utførelse, -ikke ,overlesset, men det hele skal bære preg av frems1H leren,s lmnstnerisike opfattelse av sin opgave. Også denne kunstretning blir meget nøiaikt,i,g gjennemgå.tt Spe~els fagskole.
Den første kake på nederste fofografi viser et mo. ti-v for pinsen,med ifondantinnleg;g i ,forbindelse med kakaomaler-i. Den midterste ikake fremstiller et 'l'IOSemotiv. Rosene er 1h,oldt i lysegult, dog sjaterer midtstykket i en mørkere orangetone. Bladene er lyse.grønne. Kanten på selve kaken er belagt med tre. kan ter i krokant. Den siste kaike på billedet viser et motiiv for barneselskap utført som ka'kaomaleri med f.ondant innlegg.
OPSKRIFTER
Krokantel.
3 kilo farin, ¾ kilo fiin kokos, ¾ kilo revne hasselnøtter, ¾ liter eggehvi1'te blandes •og spee, op med vann til massen blir pa3Se. Pfatene fettes helst med bivoks og a:v en me1'lem1tykk pappski ve lages en r:kablon, d. v. s. en utskjæring av en rund skive, 5 sm. i diameter. Massen stry:kes på platene og 1henstår natten ov.er. Stekes jevne ·og glasseres med couverture. Med en gaffel trekkes nogen streker og bestrøæ med litt ristede mandler.
Fruktsnitter.
2 kilo mel, 1400 gr. smør, 600 gr. farin, 600 gr. revne manKHer, 8 egg, dtron og kanel.
A v dette J,aves en møiibeldeig. Streifer, 10 cm. brede, utrulles, og en tynn rand sette oppå og stekes. Belegges eftei,på med aprikoser, en marengsmasse av 20 eg:gehvHter, 750 gr. florsukker og sa:flten av 2 citroner, strykes op på og Hemmes av i en varm ovn. Skjæres derefter i passeQde store istykker.
Sjokolade Othello.
Sjokolade rnhell-0 blir fin og :blank hvis de for glaseringen bepensles mied folgende sammensetning: 2 :kiJ,o aprikoseij]Ja'rmdade og 1 :kifo glykose kokes op og hermed bestrykes Othelcerne ganske ~yndt.
Lette mandelsmarengs.
I. ½ I. e1ggehvitt-e, 1 kilo farin, 250 gr. revne fine hasselnøtter. ·
Il. ½ I. eggehvitte, 750 gr. farin og 400 ,gr. revne, hvite mandler.
Kongekake.
Flate former av 15 cm. i diameter legges ut med butterdeig. 12 eg,g, 250 gr. sukker, 400 gr. me'l, 500
gr. :korinter og sukat, 150 gr smør, sukker og egigeblommer røres godt, smørret · hakkes i · melet sammen med korinter og sukat og 'blancies med de stivpiskede eggehvi,ter i den andre massen. Formern~ fylles og ,et gitter av butterdeigstri~ler legges over. Stekes i en ikke for ,varm ovn.
MandetbrØd.
300 gr. egig og 300 gr. florsukker piskes godt (uten •vianne) og blandes med 300 gr. mel og 150 gr. smeltet smør. Litt mandeldråper has i massen som fylles i kasseformer, litt skårne mandler has oppå og steikes ved svak ·varme. · Formene fettes og mc'.es eller legges •ut med papir.
Punsj.
TH ibringebærpumj tas en ·halv liter rødvin, 1 del. citrornsaft, en ,h,adv !Her te, en ,k,yart Ii1er bringebærsaft og ,dette gis med farin efter øn~ke et opkok. A1Vkjøles isikold. 1 del. arak has i tilsluitt.
Til svensk punsj ,blandes ¾ liter vann med 250 gr. hvit kandis som gis et opik,Olk. ¾ :liter moselv.in tilsettes og ophetes til kOlkepunktet og avkjøles. Derefter tilsettes 2-3 del. arak. Ser•veres !koldt med op,,kåren annanas i, som må stå og frekke sig en halv time.
Hl tepunsj fas en liter god steflk te, en 1ialv liter søt rødvin, saften av en citron, et &tykike citronskall, 4-5 nelliker, litt kanel, sukker og arak efter ønske. Kokes og avkjøles.
Til ananaspunsj -blandes 2 Has.ker hrviitivin, 1 fla. ske selters, ¾ 1liiter vann og en lhailv bOlks ananassityikilcer og saften.
Til eggepurnsj piskes 12 eg,g ,og 500 graim iffort.ukker og blandes med ½ liter hvitvin og saften av 2 citroner og serveres straks.
Jordbæris.
~/4 Hter passerte jorbær, 1 ,Ji,ter vann, sa:ft MT 2 ci1troner, ¾ !i,ter kremiflløte, bJ,arndes med issukker til
MARSIPAN MASSE
Egner sig like godt ti l bakning · som til
18 % Fa•rves med purpu.nrød farve, siktes igjennem en 1håæikt og fryses.
Halvfrossen is.
Pi.sket kremfløte blandes med jo,11dbærmarv og fylles i former. Syltede kirsebær kan også blandes i.
Jordbærgele.
400 gram farin og ½ Jiiter vann kokes og heldes på 500 gram jordibær (hel~,t markjordbær). Er det a vkjøl et blandes i: ¼ liter 1hvitvin, saften av 2 citroner og ~kallet av en dtron · (eom er avrevet på topp.sukker). Det henstår en time, siles ,og o.pva'I'mes litt.
20 plater gelaitin, ~om har ligge1 i bløt i koldt vann, smeltes over ~:ivak varme og blandes o,p i. Farves rød og siles ,gjennem et klæide.
H glas.sifat eller porsjon~:hegrn- fy,Ues :med små j,oridlbær o:ntrent halvfullt, li:t,t sukker ~.trøes over og Htt maraschino 'blandes i, og har dette ~,tåJtt og trukket sig en sbund has gdeen over Avkjøles i i~1kap c,g pyrntes med kremfdøte.
Jordbærkrem (fromasj).
1 H1er kremfløte hlande3 m«i farin eller helst florsukker, j,ordlbænn.arv, rød farve o,g 8 plaiter gelatin. Fy,lles i former el.Jer beger og opi:Jcårne jordbær b!ande:s i og cimt ørnskes litit hakket ananas.
Jordbærkrem.
750 grnm farin, 5 eggobl,ommer og ¼ Ji,ter :hvitvin røres på va11men til en krem. 20 gram opb:løtet gelatin røres op i •oig ~r det a Mkjølet blandes j,ordbærmazv og ¾ Hter piE.ket krem op i og nogen små j,crdlbær Farves rød og ~ylles med det samme.
Jordbær a la france.
2 hele egg, 2 eggeblommer og 50 gram farin piskes som eggoooois ,og iblandes med 3 del. pisket kremfløte, li!it mm -0,g 5 plater ge!atin Nogen mark. joridhær hlandes moo HM marasc•hino og has i 1ils,lutt.
H. Francke.
Grunnlaget for eggcentralenes hele virksomhet er kontrollen med cggen~s kvalitet. Eggcentralene har på dette område gjort et også for conditorene gavnlig arbeide.
Norske Eggcentraler S/L, - Oslo. Telefoner 16 362 - 26 522 - 1111 I. (Aver!,)
IHIOIBAl~J
konJitormaJkin er levert til de største som de minste konditorier, Den første HOBART ble'v levert i Norge for 11 år siden 1 og går like : godt idag uten 1 øres reparasjon. Referancer i hundredtall kan vi _ opgi. Forlang offerte.
A/s VAN BERKELS PATENT
Trondheim Oslo Bergen
Konditorforenin'gens lærli n ge fagsl< ole 1 Kjø be nhavn.
Erich Michaelsrn ho, r:ondil~r Jarning, J' esfemnldp.ade 9, belønnet med Kondiforforeningen11 flidspremie.
Ma111dag den 31. mars 1holid1te3 der en luten hø:tidelig aV1Slutni.ng for vinter•hialvåiret på con.ditorlærlinge-fagskolen på kkncfogisk ins,ti,tut. f,cireni111gerns nye forimann, Oh. Diemar, bragte veid denne leilig1het instiit,utet ,med samt dets direlk,sj-oin og lærerkrefter, krystalisverket, den avgående :f,ormann H. Dørffer og mosai sk trossamfund en sær!i,g ta:kk
Samtidig kunde ,feires skolens 10 års jubileum, idet denne ,høs·ten 1920 på den daværende fonmann, Aage Steens initiativ blev sfartet. All begynnelse, utta•l•te :formannen, er jo som regel vansikelig, likeså for denne sk,ole, som 0~1å lhaidde aidsJdllig å overviinne, innen den kotTIJ frm i de spor, hvorefter den 111u ledes. f,ormann,en vHde naV1nl1ig bringe vår kollega, Ch. Elhl,ens, fo,reningens itaikk for den uegenny1tti1ge op01kelse av tid, han nu i åtte år ihadide -0:fret på skolens ,tri-vsel og fremgang, og ,han beldag,et •i !høi ;grad, at 1hr. Ehlers nu av 1hen.syn irU sin helbred vtilde trekke sig tilbake ira den in~pekitøns,tilling, !han så utmerket hadde passet, bragte ,tillike en takk til skuemes,trene og de kolleger s·c,m hadde a~sistert på de ukentli,ge aftener med 'tilsyn på sk,o,len, hvis elevanrtaH, ,gcidrt ,oig ·v,f.'! I 00 ,e!ev1er, er ,f,a,rddt på 4 klasser. Skolenis praikt.iske aitibe:dre ,består av sukke11k1okning, modellering, sprøitning og ismeising, foruten at elevene får -kur.w.s i regning, ka!Jwlasjon, tegn,ing og ·tysk I sin henvendelse til de unge mennes:ker dvelte formannen navnHg ved de fororinger som falen nu &til-
k!r, såvel i akkuratesse som elegant utetyr, erg hard de vm:dende oorndli-torer botrngie skolen s,c,m en 19tasjon p!t veien til den dykti.ggjørelse, .90m enhver ærliig håndrverk•er" st,reiber efitrer for gj,ennem si1tt ydede arbrdde å :kunne .få sH,t arbeide -hota1t, sålede3 ait ,de •også selv måtte føle si.g ti.11f.roos. Efitc,r for.mannens ta-le bragte direk,tør Gregersen på Tdmologiisk In~it-itu:ts vegne en hyldest t,J drn ungidom de,.t skal bæire faget fremaid 0 1g opad. Oh. E!Mers vilde selv bnin:ge foreningen og fl!mlen ~in takk f.c,rdi han lhaidde . få-tt lov ,ti! å .Jode denrn:e; 'hans irnteresse foT skolen vilde være us.vekket, seJ,v cm J-Jan nu så s,ig nødcag,e1t til .å trekke s1ig trilbak,e.
Dorefrter g!i:kk man over NI premieuitdreli.ngen ,e;,g utleveringen av de forskjellige eksamensbeviser. - Av de smukkeste arooider er der navnJi.g g,runn fil å ,fremheve Erioh M:ic•haelsen hos
c·cnditor Jarning, Ves1tefV10l,dgade 9, 1hvis karnmellmrv med geor,giner av orangefarvet mars~pan var noget ganske ypperlig; hans øvirige arbeider ·var også særdc,J,es pene. Belønningen, « KorndHorforen:ingens flidspremie», ,var velfortjent. Av blåst sukker var der ikke så meg•et denne gang; men en av de unge, Otto Ebenhix:ht 1hos fru Nillson, Ves:terbrogade 35, hadde på dette område lavet noget gan.S'ke smukt i frukter og fugle, foruten pene ops,~er og en ,ka ramelk,urv med roser. Han fiikk tilkjent Teknologisk Instituts flidspremie. Axel Jen'3en, ihos Steen, Amiagerforv, ·hadde smukke ræ,er s.åvel s.o,m pent karamelarb~ide og et nydelig sj,oiJ<,olaidiea~beide, frormot s,o,m en gammeldags •
Otto Ebenlieclit lins fru Nillson, Vesterbrogade '.15, belønnet med Teknologisk Jnstituts flidspremie.
ka,r;osse. Han fikk t,i11kjent en ekstr-a premte, opisatt av H. Baclk, den ene av skue-mestrene, som· tidHgere var :med i ioedøm1melsen. Ar1by Oæ tk e ;bos Dør:f'fer, GI. Kongevei, ,hadde likeledes prestert smukt sjokolade- og sukkera11beide, kakaomaleri og te11ter, og blev belønnet med en flidspremli,e, skjenrket a;v en anonym gi~r. Endelig hac!de Andreas AJ,bedh meget godt for sipw.tning, c,g €el,v ,om !hans eks.amensiarbeLder :ikke var s·å rik'hc,1dige, s.å ,•,id:net de_. to ·terter, 1han hadde spre::,tet, dog om !hans ferd1ighet på diet1e fel,t, o,g efter ekmimestrenes innstilling fikk han tilkjent en ekstrapremie. Krysta Jis·verkets smukke ,beger for den sim.uikikeste i-smeisI,in1g t.il:kjeintes Ger'ha11d Lindgrren ihos Lin:n,(.1t, Strandboulevard. Alt i alt
Arby Gætke ho11 enn dif ar Dørffer, Gl. Kongevei, fikk en ekstrap~emie f~a en anonym 14iver.
Axel JenRen hos cnndifor Steen, Amagertnrv, fikk en ekstrapremie fra s1,:uemester Bach.
pent arbeide •til like sfor ære for såvel lærerne r•:;,m ek1Vene. Hemmende vil m;1n kunne eie de fire heste lærJiin1gers prn•3h113joner, ,og i næsite nummer skal v,i bringe 3 større ibirll,eder av de irorsikjellige borde med lærlingenes utsti;J.Jede arbeider som på grunn av p!aS&mangel ikke kunde komme m e d denne gang.
( Konditorforeningens Medlemsblad", Kiøbenhavn.)
Pæreanretninger.
Pærer a la Clairette.
Man skreller pærer av middels størrelse, koker disse med dtronsaf1, hvoreffor de d~pes i vaniljeskup. Si,rupen siles av og man lar frukten av-kjøles. Derefter uthules de med et huljern, ihvol"Ved kjernene fjernes og fylles ,her,i med en fin vaniljekrem, hvori er hakkede ,pistacier. Pærene stilles oprett på ,s.må r,kåler og be.sprøi,tes med fløteskum. Herpå strøes avskallede og ristede mandler. Fløten gives smak med kksehærlikør.
Stor-mogul pærer.
Man skreller iherit.uginnepærer, deler de i to, fjerner kjernene o,g koker dem med citronsa.ft. P ærene dyippes •i skup av hvitvin og su!kker, derpå siles de av og blir sNllet til avkjøling.
Imidlertid har man skåret ananasskiver i ruter (kvadrater) og fukter disse med kirsebærlikør. Av
Tlf.
Stabekk 398
Tlf.
Stabekk 398
Specialitet: bl. Sigtemel.
Amk. Hvetemel i utsøkte kvaliteter.
fin ~nrdant formes ru ter som bede kkes med en te mmeHg ·tykk vaniljekrem. Derpå legges de fet"digskårne ananassty4r!cer. Pærestyk,kene stilles 1herpå, to på Iivert og over'hellu. med en saus av aprikos eller kiil'sebær. Man serverer også ved siden en kanne med sam me sort sa us.
Pærer glacert å la Sultan.
Man skreller pene runde pærer, deler disse i to dele, k•aker dem med citronsaft i tynn sukkersirup. Man la r dem siles av på en fin hårsil og når de er kolde, skjæres de i m eget tynne skiver. M an tar en ·bombeformet isfol'.m og belegger den.ne helrt med de små pæreskiver, således at disse Ugger .halvveis over hverandre.
Formen fyl,ies med en -masise aiv: 150 gr. ris, der er kok,t i meget fot me lk hv ori er kommet 60 gr. vaniljes,ukker og 10 ,gr. opløst gelatin. Når denne blal]ding begynner å s-tørkne blandes den med noget fløteskum. Bomlben -fylles og henstilles på knust is. Eifter ca. 2 timer s1tyriter man denne ko l<lie kremdessert o,g garnere r den med f.løteskum, der er givet en god smak moo maraschin,o. Frukter an-vennes også som dekor.
Fylte pærer a la Carmelite (varm).
Ma n koker ris i meget fef melk M id delss tore pærer kokes og d)'ppes i vaniljesirup. P ærene uth ules og fyMes med en :hakket fmktikompot,t, der er kokt op med aprik<JEsiaft Riisen strykes flatt utover bunnen på asjettene. Pærene stiHes oprette herpå og bHr over he ldt moo en moo potetes1mel fort ykket ribsgele. Serveres varm.
Karolinepærer.
Man åreller myke saf;i,ge pærer og blancherer di'sse i vani,ljesimp og s t iHer dem på s må varmede porcelenækåiler. Si,rupen må være godt innk,o,k t med nogot aprrkosmarmelade og potetesll'.el. Med denne sit1up dekker man altså f,ruktene, fukfor dem med · varm kirsebærlikør og stilles i nærhet av ild for å få sidene til å «flamme».
En annen •tHberedningsmåte er: Mah tar godt innkokt eplemos og herav en $jef1UU på -hver skål på •hvil:ken man stiller en pære, dyppet i sirup. Ellers fremgangsmåte som ved forrige.
Pære-i&.
Man fremstiller en 32° sukkersirup av 250 gr. sukker, noget varin og en vaniljestang. Nå,r denne sirup 1har kokt nek lar man den avkjøles.
500 gr. skrellede myke ukokte pærer presses gjennem en fin sikt. Man tilsetter citr-onsaft og aweier blandingen. Denne må vise 18-19°
Hvis blandingen viser mindre, tilsettes sukker. sirup; hvis mere vann. Man lar derefiter blanningen fryse som vanl,ig i is:bøssen eller maskinen.
Pærer a la Gotha.
Man fremsriller en kake efter den bekjen1:e Genuesermåt-e. Den bak,es i temmeHg varm ovn. Ris kokes godt med melk og røres her-i eggeblornmer. ~nne maiSISe ,legges fo~ som en halwmle, på en Genueserkapsel. Rundr~ legges pærer av middels størrelse, ihele eller ihalve. Riis.kuppelen •bedekkes og garneres med bai1sermasse og 'holdes fatet nogen minutter i valim ovn, for ,å gi baiserdekiket en/tast krust. Fruktene dyppes i sirup, som på forhånd er kokt med aprikosmarmel-ade og rum. Sen<eres varnt.
Vanlig Genueser-masse.
Man ,slår over svak vanne 60 gr. sukker med 4 egg -til ~,kU1111. Heri ,b,J,and-es 60 gr. mel og 40 gr. smeltet. smør. Denne masse blir fy,lt" og avstekt i en kakeform eller s,o,m kapsel.
Ris i m ellk: Man koker 150 gr. ris m ed 4 / 1 0 liter melk. Heriti l 100 gr. suk~er og 3 egg,f'bfommer.
Opskrifter til appelsin- og mandarinsesongen.
Noen opskriftrr til anvendelse av appelsiner og mandariner er sikkert velkommen nu.
Appelsiner fylt med krem.
I 8 s tore faste appelsiner skjærer man med en skarp kniv en pen runding i skallet og med en teskje tar man forsiktig fruktkjøttet op. 4 eggeplommer og 40 •gr. sukker ,piskes g.odt over svak vallile, dertil gir man halvparten av appelsinsaften som man har fått ved å ha presset appelsinkjøttet gjennem en hårsikt. Man fortsetter nu å piske kremen videre, men den skal ikke koke. 2 blader gelatine leses op og blandes under kremen og fortsetter med å piske inntil denne er kold. THslutt blander man ¼ liter pisket krem dermed og massen fylles i de tomme skallene.
Mandarin fylt med is.
På 6 pene store mandariner skjærer man øverst med en skarp kniv et lokk av, tar ut fruktkjøttet uten å ødelegge skallet o-g presser dette :gjennem en sikt. Til saften tar man 250 gr. sukker og ca. ¾ liter vann, så det måler 18 ° Baume, siles og fryses i ismaskinen. Med denne is fylles så ~kallene og lokket settes på igjen.
Appelsin-.is.
På toppsukker river man det gule av skallet på 8 appelsiner og saften presses godt ut av fruktene.
Dertil gir man ½ liter sukkersirup og så meget vann, til det måler 18 ° Baume. Saften av en stor citron has også i og litt rød-grønn farve som ligner frukten.
Siles og fryses i maskinen
Appelsinkake på Wienennaner.
En sandhund skjærer man i tre deler. På toppsukker rives skallet av 3 appelsiner. Man koker nu på almindelig vis vaniljekrem som tilsettes et blad gelatin. Kremen farves moo litt rød farve o,g tilsettes det avrevne skall og saften av d~ 3 appelsiner. Kaken fylles med den ennu varme krem. Når kremen er stivnet glasseres kaken med appelsinfondant og man legger på hvert stykke av den inndelte kake et stykke appelsin som er glæ-ert med fondant.
M.
PORCEL Æ N-H UB ET
CHI ·CAGO
Det anerkjendte Konditorporcelæn anbefales saaoel oore mange gamle forbindelser som nye etableringer.
Guldmedalje paa Konditorutstillingen 192'i.
Guldmedalje med høieste udmerkelse 1929.
Repræsentant for Norge: THOR STRANDLI
Pilestrædet 2011I - Oslo - Telefon 24 460
KJ Ø LEANLEGG
FABRIKAT BROWN BOVERI
er levert til en rekke av landets konditorier, bl. a. til:
G . Møllhausen, Oslo. 4 anlegg .
W. 8. Samson, Oslo.
Ritz Konditorier, Oslo.
Vi står til tjeneste med planer og overslag. A-S KJØLEAUTOMAT AKTIESELSKAP PETER MURER
Tordenskjolfls Plass 3, Oslo. Telefon 16499
utført i Lambrechts Fagskole, Wolfenbiittel, Konditorarbeider
Tyskland , og
Coba-Fagskole, Basel , Schweiz.
Påfugl av karamel utfrxt av herr R,osenthal, •tidJ.i.gere faglærer ved B. Lambrechb fagskole i Tyskland, for øiebJ.ikket beskjeftiget i et .s.tørre norsk conditori.
Fjærene er laget av hvit karamell, øiet av blått og rødt .sukker og enkeltvis satt sarrmen.
Denne praktfulle vinduc'uts,tilling vakte stor opmer1k.s,om'het på fa.guts,tillingen.
Opsats av makronmasse med marsipanfrukter. Vase med blomster.
Karamellvase med rose-r.
SamtHge ·arbeider er ut.s,tyrsstykkc-r fra Goba~fa.gslw- · J.e for conC:if.orer i Basel, Sc1hweiz .
Elefant, blåst a,v kamme! og wiener-tekaker. <,Backwerkbomoe, Zum Tee~, ,og orkideer av ikara-
mell, utført Tyskland
Lambrechts fagskole, WoJ.fenbilttel,
Hvad er gele?
Det er en merkelig kjenrnisgjeming at det går an å forvandle vann til en fast rma:sise, bare ved å tHsette gelatin eller agar-agar, og det er ,i1kke st~re mengder av disse .bindemidler som ska,) til for å fremi>ringe den så .yierkelige forand•ring, 1-2 % er nok. Og næsten aHe mer eHer mJndre stive geleer s.cam pynter øt dessertbord, inne~older for det meste 90-95 % vann.
Hviis man nru tenker nøie over dette, må denne besynderlige særegne egenskap av gelatinen eller agar-agar egentHg forekomme æs .f.oruoderlig.
I alm.indeliglhet påståes det nu at vannet i geleen fremdele3 er flytende, ,og har ,bevaret s,in oprinneli,ge egen~kap. Er drette 1ilfeHe må man anta at geleens
fasthet utelu~kende ligger i gelatinens egenskap. Men det er viiden:skaipeilig fastslMt i viS1Se fyisika.Jske eksperimenter at gele under visse omstendigheter ikke er lik vann.
Det er ikke sannsynlig ait man tair feil, ihvis man sammenligner gele med en vassitrukken svamp. Derav er det lett å anta at ,gelatin og agar-agar i geleon danner et svampaktig nett eller rørsystem, s1om i sine maisker ,opsuger og f.as1t1holider vaninet ved ihjelp D.N ·kapillankraften. I k-0nditoriet har- man nyttiggjor,t sig denne egens>kap av gelatin og agar.agar som i ringe ,mengder uten større iininfilydelse på smaken gi1r c,ss den muliglhet å forvand-le saft, vin, melk, krem og annet fluidum 1il ge,le eMer fromasj.
H. F.
Terte har i løpet av kort tid vundet alminde lig anerkjendelse og benyttes av fremtredende bakere og konditorer over det hele land. Et forsøk vil overbevise Dem om at Terte er av fremragende kvalitet og er prisen rimelig.
~An°D€n°B€R6th mAQ6AQlnFABRIK
ET HEIISTII.LES
til bladets abonnenter å innsende kontingent for året 1931 med kr. 6.00 og event. restance fra ifjor!
BLADKOMITEEN.
Vi anbefaler bladets lesere nØie å gjennemle~e annoncene, idet de denne gang påpeker adskillig nytt, som sikkert vil ha fagm a nnens interesse . Samtidig benytter vi anledningen til å henstille til d' herrer bakere og conditorer fortrinsvis å kjøpe varer fra de i vårt blad aver terend e firmaer!
Prispolitikk.
Som lyn c,g torden farer diet for Uden h en over Danimark i «Ned med prisene!~ AdskilJ.iige steder har man satt prisene ned med 20 pd., enkelte steder er prisen på wienertbrød satt ned til 7 øre, ja i Kjø. bcn1havn finnes nu i de fles.te kvarterer smarte forretni-ngsfolk som ær deres fordele i å underby deres koHeger ved å selge både kaker og wiener,brød til 5 øæ stk Men selv 20 pct. sy:nes mig å være for. hau'.et og ()verilet. Man fristes til å ~,pørre: «Hvormange forretninger avkar3ter et nettoutby,t,te av omsetningen på 20 pct.? Er det da forsvarHg å g,å til en reduksjon av prisen på 20 pct. ?»
Erfaringen vis,er at forbruket på ingen måte stiger, fordi prisen blir billigere, og en ting ti l.Sikulde fo rholdrne føre med sig, at man atter må skride til en prisrf.orhøielse, så forutsier jeg en kjepeætreik av hittil uanet omfang.
Nu er det ikke min mening med ovenstående å benekte beret,tigei3en av enhver prisned~.ettelse, kun bør det ~ikje i et passende tempo og med ro og overlegg. ·
«Hvorledes er da de faktic-ke forho,Jd, som skulde betinge en billigere pri,s på våre varer?» Ja! her vet •vi at en stor del av våre drifts.omkostninger overho,det ikke har vært underkastet prisfall, så som lønninger, skatter, bely:sning, ga...~, ja selv bla,dhold, for bare å nevne enkelte ,ting. Prrisen på en del råvarer er ganske vist gMt hiety,delig ned, me ~ og •her er vi ved et kardinalpunkt, hvorlenge kan forskjelli,ge vairer produseres mec;I direkte, tap for p r odusentene, f. eks. mel og sukker? Således er for. ·holdet nem:lig for tiden, og en sådan sibuasj,on må nødvendigvis rett :hurtig høre op. Hele prisnivået ligger i øie1bHkiket siå !rut ,og umlig, så ,helt utenfor a:11 beregning, at en stabilisering før eller ~riere · må ,in,nbre,ff.e; da er tidspunktet inne til å fa:stleg,ge prisen ;på ,våre varer. Det er dessuten en kjennsgjerni!}g at prisen på kaiker, ja på alt luksusbakverk i Danmar1k, ligger langt under prisene i våre na,b~ land, både i mot syd og nord.
Endelig må jeg ennu fremheve at de kaker der nu fremstilles, er vidt forskjellige fra, hvad der f. eks. før krigen var god latin. folfldringene er her steget gan~ike cetydelig; en direkte følge herav er, at kontoen: ern•balla,sje er -steget til en post, der i høi grad må regnes med.
De her påpekte fo~hold forekommer mig å m~ne til en viss forsiktig.het, når man sika! ta sta~d.punkt til en pr,isnedsetitelse.
Vordingborg, Danmark
Vilh. Jensen.
!!lllllllllllllll lllllllllllllllll ltlllllllllll lllllllllllllllll llll ll ll ll llltlllllll lllllllll lll lll llllllll!! =
Uforfalsket metk. Et enkelt middel for å konstatere en ev t. v.anntilsetning til melk er fØlgende: En ren. stå_lnål dyppes ned i melken. Er melken uforfalsket, blir en liten dråpe hengende på spissen av nålen. Er der vann tilstede blir ingenting hengende.
Krokan imitasjon. Til en billig og holdbar krokanimitasjon smeltes harpi ks og blandes denne med trespån. Disse spån må ha størrelse s_om høvlede mandler og være jevnt store. ·
Kremfløte. Det forekommer ofte at kremfløten efter piskingen avsetter megen melk. Dette er specielt tilfelle· med fløten, som ikke har de nødvendige prosenter fettinnhold. Her kan vi hjelpe oss udmerket med tilsetning av li dt tragantpµlver. Sukker og tragantpulver blandes sammen· og piskes under fløten. Mengden retter sig efter fløtens beskaffenhet. Emil Dohrn.
Norsk Conditortidende, Oslo
I Deres sist ankomne nummer leser jeg en art_ikke.J om min forretnings io års ju!bileum og dertil knytitet en flott !krans av skjønne ord for mig; for a lt dette ~-ender jeg det utmerkede fagorgan min dypfølte, hjertelige itakk. Ing,en anerikjennelse er større for en mann enn den han får arv kjæire lkol,Jeger, den gjør mi,g både glad og stolt og derfor aititer og atter takk
Deres særdeles forbundne Ha akon Hansen.
Bakermes.ter W. B. Samson.
60 dr 8. juli ·
Og samiidig 25 års jubileum som forrefningsmo.nn.
Bakermester W. B. Sam.son f,ikk sin svenneutdannelse hos gamle ,baker Rol,fsen i Oslo, likesom han i flere år utdannet sig for .branchen i Hamlburg, Berlin og Wien. •
Herr Samson ihar innen :bakerfaget vært en meget benyttet mann som ,har beklædt alle de !li.verv •som fornkommer i branchen. Han har i flere år vært formann i Oslo Baikermestres Forening, likeledes i en årrekike medlem av Bakermestrenes Landsforenings styre og tillike dets fo11mann fra 1902 1il 1904.
Jeg a.nbefa.ler ·
·Bechtolina. Ispulv
er som det beste
l fo rsælges i boxer a 5 & 21/, kg.)
Forlang Bruksnndsninger
A 11 s I a g s forsikring
Drammens
Smørf abril{.er Ltd .
anbefale r •so rn spe c ia lite t sin udmerkede MA RGARI N til Bakerier og Konditorier.
Ag,nt for B~kere og Konditorer i O,lo:
o~ 0 L SEN HOLTER
Telefon 119 3 0
H a r De vanskeligheter m e d å få stiv krem til kakene?
Bestill da
Age n te r a n s ette s.
GRUNN L.
Anbefal er sit rikholdige u tva lg av Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier 1739
Før:itekla:i:i e:i koalitet og moderne møn:itre.
Han er æresmedlem i begge disse foreninger. «Nort'.k CondiforUdende» .:,lutter sig Hl ·de mange ~o:n lyk,kønsker herr Sam:on i anledning av han.'.l dobbeltjubileuim.
Stabile kvaliteter
g i r jevn bakst
fltllllllllllllUIUlllllllllllllllllllltlllltllllllllllllllllllllltllllllll
Prø_v vort hvetemel og" blandede sigtemel 1111110111111mt11ru1nu1nlf~IIIUIIJl!IUlt!IIIIIUIIIIIIIIIIIIIJl!II
SK : l , 1111S
AKTIIEMØLLE
A/s Lands Træsliperi & Papfabrik
Osl o , Grensen 5 / 7
Telefon 24 367
Pappskåler, Brikker & Bunde r for Co nd itori e r o.s.v.
B eds t e Fabr i ka t. Nye Fo r mer.
Forlang vor :ipecialkatalog over re:itauranlartikler .
~IIIIIUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIJMtffttt-NNbiii "'' nu iiSi.MM,mtfll~ ! UlENLANDSNYTT i = = ii1111111111111111111111n111111u1111111m1mu111111i111HIIIIIIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHllii
Tysk studie og turisttur til de skandinaviske land.
Det ty~ike conditoriforbund av selvstendige condi,torer :har hesfottet -til sommeren å foreta en fellesrei~-e fri d,e skandinaviske land. Såsnart der nærmere detaljer om reisen foreligger skal jeg redegjøre herfor i de skandinaviiske faghlade.
Ved Potsdamer-Ptatz i Berlin.
Det gam)e ,hus hvor . det velkjente cafeconditori +-Josty», i en årrek'ke ihar holdt t.il skal nu rives og gi .plass ,for en .moderne skyskraper på 11 etasjer. Selve ta1Herassen skad innredes for oondit,ori og cafe.
Ved Aleksanderplatz bygges og,så •en skyskraper som også skal få condiitori på taket.
Ut,~algsprisen på 'kaker er .gått betraktelig ned, men tross denne foranstaltning 1cain man iikke merke noget .til fremgang i omsetningen i conditorierne.
Conditorfaget er tross att et meget eftertraktet håndverk.
Fra Tyskland meddeles at der i den senere tid har vært en enmm forespørsel fra unge menn om å komrre i conditorlære, derimot er det et •fåtall som vil gå i .bakerlære Det ser efter dette ut som det gamle ærefulle bakerfag ha,r mistet sin.charm blandt den ·opvokseode ungdom ihvertfaH ~om håndiyerksfag befrak,tet.
Påsketrafikkeø innen sjo,kGrlade og condit.orbranchen i Berlin var i år betydeHg mindre enn fjorårets. Den egentlige på~kehandel tok sig <JP først de siste par ,dage før helgen. De stior,e conditorier melder av at ·det var langt
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/a mandler og 1/a sukker).
Telefoner 181, 142, 3450.
e. (].j)ahls bryggeri Als
T RO N DH E I M har det beste Øl og M ineralv and.
færre bestillinger tH påske iår en tidiligere år, condiliorfaget lider meget under de dårlige økonomi:slke tider i Tyskland.
Jubileum.
«Berliner Pfankuchen», kan 'tår foire 250 års jubileum, denne tyslke condiifo,risipeciali~et har som en fryiktet konkurent de bekjente Wiener FaSCihinigskrnpfen; men tross dette laves der til fastelavn enorme mengder av pfainkuclten i Berlin. Storconditoriet F. W. Gumpert hadde forleden innbudt BerHnerpressen, ,de r iblandt også «Norsk Condiit1ortidende»s medarbeider herr Julius Markaritzer, for å se ,hvordan fabrikasjonen av Berlinerbollene foregikk. Dette firma laget iår ti'l fastelavn ca. 40 000 Pfanikuchen og til Sylivester (Nyttårsaften) 'blev det sågar lavet 100 000 stk
j. M.
Skandinavisk sa1nal' h eide 1 hakerfaget.
Det kan neppe benektes al bakerne i Norge i mangt og meget har vært si,g selv nO'k IJ/lr det gjelder ·.å knytte forbindelser med broderorganisasjoner og kolleger i andre land. Nytten og lbetydning,en av et sådant samarbeide :har ikike væ1·t så innlysende c1t man har fonnet det nødvendig iaJlfall seJ,v å ta noe iniitiativ i denne anloonipg, selv om man dog er .fullt klar over at man har imoget å lære aiv utlandet. Det er jo del] dåg idag almin:delig å utvide sin horisont og sine kunnskaper ved å reise sydover og studere bakerfaget under andre forhold enn akkurat de som er frem/herskende her -,h jemme.
Der er neppe oogen tv·il om at tidene for bakerhåndverket idag er dårHge, ikke afene på grunn av verdensdepresjonen men fordi ikostholide-t i alle land er ved å omJ.egges og ikke mins,t f.ord.i bakerfa.
gel langsomt men sikkert går industrialisering imøk Det er disse forhold som !har gi,tt støtiet ti.I dannelsen av ot internasjonalt bakerfoflbund 1i Budapest iår, hvortil også vårt ,lands haikerorganisasjoner har sluttet sig.
I dagene 6. og 7. juH aV'holder den svenske bakermeAerorganisas}on, Sveriges BageriidkareJorening sitt årsmøte og denne har tatt 1ni1tiativet NI dannelsen av et skandinavisk ,bakermesterforbund og innbudt representanter fra de andre skanidlnaviske land til dette rrøtc. Fra Bakermestrenos Landislforeni.n:g vil 3 av horndstyr,emeidlemmene med formannen i spissen, møte og lignende ti lsfotnin:g gjør man regning på ifra
MOSS
AKTIEM Ø LLER
SkaH De111 rJ fur 11 lcverc det beste hrnd og de beste hakerv!ll'er i byen. Bruk h vcteb l a ndet rugmel fra Moss Aktiernøller til all Deres bukning.
HVETE B LA NDET R UG MEL fra MO SS A KTIEMØLLER
FRYSEANLEGG
utmerket egnet for et s:tørre eller mindre konditori selges på færdeles gunstige ,betingelser. Anlegget er innrettet for ifry~ning av i&krem og ~<1s,pinn» (nyhet) Del dreier sig om et virkelig leilighetskjøp så vi er cv:erlbtvis t om at eb tilbud interesserer Dem. SPECIALM ASKINER A/S, DRAMMEN. TELEFON 1 764.
fiii"TZØE MØLLER
LARVIK
H vetemel « R~ gal»
Bl. Siktemel
Ægfe
Ananat-~ylfeføi
• Ørnulf H ellum
T elefon ?2 2?4
VISPEMASKIN
helt ny prøve, svensk fabrikat, aut. smøring: 4 hastigheter. Tilbehør) 2 kjeler (15 og 35 liter' 2 visper, 2 bl. spader 1 deigkrok. Meget billig tilsalgs.
DØRPELKUS & KUNNEKE
AKERSGT. 5. OSLO
de andre skandinaviske land. Representantene fra vårt land :møter uten spesielt opdrag, men vi håper at resuHatet av møtet blir dannelsen av et stort nordislk ba:kermesterforbund til l'varetage'lse av haikerfagets interesser i Skandinavien.
Vi ·har i innledningen ,betegnet norsJce 'bakere som sig selv nok når det gjelder internasjonale forbindeIser. Vi innser ,også at mange norske bakere vil stille sig •tvilende overfor nytten av internasjonalt samarbeide. Vi ,skal her sette fingeren ·på et enkelt f.or,hold hvor vi har meget å lære av våre naboer i syd o,g øst, nemli,g organisasjonen. Det er vel neppe for meget sagt at en sterk samlet bakerorganisasjon i langt høiere grad formår å hevde sine interesser enn
en organisasjon s,om kun foller et fåtal~ aiv landets bakere. La oss til eksempel ta den danske baker- · organisasj,on. Den teller 2250 medlemmer /hvorav Kjøbenhavn Centralrforening har 900 medlemmer. Dette forklarer sikkert at der i Kjøbenhavn 'kan eksistere 600 balkenmestre som arbeider uten svennehjel1p, kun med læregutt. De er 1bes>kyttcl av en ,sterk oiiganisasj on som nøie vålker over fagets interesser. Vi har meget å lære av dainskene i denne !henseende.
Men også rent faglig vi,! et samvær med utenlandis:ke koiHeger være av betydning. Utvæsling av tanker og erfaringer, studium arv nye metoder og hjelpemidler, aH vil tjene til å! høine nivået for fagets utøvere.
En av de sa~er som er opslått til ,behaindling på den skandinaviske kongress er spør1S1målet om utgi•velse av en , ,håndbo1k for skandinaviske haikere. Det er nep.pe fl()f meget sagt at den rent faglige opiysn:ing ikke står på noe særJi,g høit nivå i vårt land. En av grunnene til dette er netfop at vi mang,ler litteratur, opslagsbøker hvor 100Jkeme klart og greit !kan få utredet forekommende tekniske eller faglige spørsmål i. eks. vedrørende brød/feil, bakermaskiner, bakerovner o. I. Nå·r ru.in ,har valgt å gjøre bolken til et skandinavisk foretagende har det sin grunn i at man neppe i hwrt enkelt av de islkandinaivislke land kan gjøre :r~:iing pli, et så stort oplag av boken at prisen blir nogenlunde rimelig. Boken må jo for å kunne tilfredsstille alle blli ganske omfattende. Den vil bli rediger,t av en dansk, en svensk og en norsk fag_ mann, og en rekke større ,bakermestre i de .skandinavi3ke ,land vil bli medar:lleideæ. Der er bl. a. av frem" stående noris:ke bakere uttalt frykt for at en slik ops'lagsbok Vil kunne gi lhjemmebaikerne oplysnånger som vil :kunne gjøre ,dem ennu mere konlmrransedy,k. tige. Vi s1tår helt uforistående lilkeO!Verfor et sådant resonnement. Hjemmebakerne vil sikkert gå frem med kjempeskritt om man skulde ta så m~t hensyn til dem at man av den grunn stanset ethvert oplysningsarbeide blandt de vii11kelige haikere.
(Norsk Bakertid~nde.)
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgit av C:onditormestrenes Landsforening Ansvarlig redaktør: Cand. jur. J o se f H a n e h e. Redaktionskomite: Hugo Tobiasson, Oslo, H. S. Langli, Oslo, Odd Erichsen, Trondheim, og Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo l gang hver maaned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspeditionen.
Kontingent: Kr. 3.00 pr. ¼-aar.
Redaksjon pg ekspedisjon: A. M. Hanehes Fdrlag. Raadhusgaten 2", Oslo, telefon 12181
Redaktøren privat: Telefon 46085