En conditors inntr y k1(_ fra e11 selsl(_apsreise.
Er reisebeskrivelser ikke stoff for et fagblad?
Det va r mege t interessant, kjære venn og kollega Iiu go Tobiasso n, å få følge di g p å din reise med «M o nte Ce rvantes », så m eget mer s om d et jo var e n av de sis te gange der va r a nl ednin g å få r eise med d e nne pr ek t ige b åt. Det er dig naturligvis bekjent, at d a d e n va r ve l ferdig med din tur, så sa d e n takk for sig og la sig til h v il e i Sti ll e ha vets bølger?
M a n kan ve l me d tr ygghe t si at d er ingen overflødi ge ord finnes i h ele din hyg ge lig e bes krivels e, ut e n forsåvidt n ettop din s luttp ass us, hv-or du sier : «J eg må til s lu tt be d e æ r e d e lese r e om und s kyldn ing , hvis min r eis eb es kriv else skulde ha virket for tre ttende o s v.»
J eg må tilstå det e r en av de stives te jeg har h ørt i h e le sesongen
Efter de tt e sk uld e det jo være omtre nt umulig å s kri ve i vårt bl a d , ell er ha-r du s lett ikk e t enkt på
konsekvenserne du før s temann i bladkomitee n og dertil barnets far? Slik beskjedenhet går ik k e an, kjære T ob ias, du skrem.mer jo d e unge som så ofte har tenkt pd å sk r ive i bl adet vårt, ganske b ort. Vi s stnok kan d er være noget i det du innledningsvis lar en elle r annen kranglepitter uttale, u beskjedent og r'essone re nde « H vad kan en privat se lskapsre ise ha med vårt fagblad å g jøre» - men ham skal du bare sva r e som så: Mennesket lever ikke av brød aleneog det kan du trøstig s i uten å være profan , for lærdom finner man overa l t i ve rd en, og d er hvor ma n finne r solsk inn og glede og gode menn es ker, d er finn e r ma n også nytt arb e idsmot, og får d er med større cha nc er å klare b egge de to stygge halvårsfød.se isdage man har, en ga n g i denn e måned og en gang i d e n søte julemåned J a, nu må du ikke mi s forstå mig, er du sn ild, jeg vet nok at du h adde din e saker i or d en den 11 te - -og hver dag i åre t for d en sa ks
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker & Conditoræsker som særlig e,r skikket til emballage for Bløtkake-, Kringler & Kransekaker. Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Condiior-kaker.
sky ld. Nei, jeg tenk er naturligvis på alle dem som ikke kjenner til at en slik tur simpelthen f orr ent er .s: ig - gir nye ideer - lar en få lov å rette p,å ryggen, se bort fra det man må greie op med hv er dag man er hjemme - med andre ord, se op fra den jordflekken man står og putler med bestandig, og la øin e ne få fryde sig ved en større horisont med all den herlighet der finnes av både land og havog blå himmel ikke mindst.
En reise har altså også med levebrødet å gjøre, rr;ed kakene og hele conditoi,;et, -0g innbydes herv ed alle og ernhver å komme med sine reisebeskrivelserisær hvis de er gode. Nu vil jeg naturligvis ikke påstå det, kjære venn, at du bør utvide det til å s krive om - og ennu mindre bes kriv e det nordiske conditorskistevne som du sammenkalte til på det norske høifjell - nærmere be tegnet Ustaos et - våren • 1930, og slett ikke med fotografier, og kanskje hell er MIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIUIIIIIIIIIIIIIIII
~~~'\0~lv@IJ'<J>A eq,
Eneberettiget importør av vin og brennevin til Norge
Telefon 13 600. Central bord hvorfra faaes forbindelse med sam tlige avdelingers kon torer.
Avde lin gskont o rer i Bergen og Trondhj em
ikke andre turer hvor den s ports lige side er hoveds aken ( i så fall må du oprette en særl ig sportsspalte i bladet) Jeg for min part vil iallfall på det bestemteste protestere mot «å komme i bladet » med fotografi hvi s vår tur til Kjøbenhavn med tilhørend e ride s tevne blir av. Da vi var ferdig med skiene, lød jo nem lig kollega Dørffer's invitasjon på å komme til Danmark og ride Jrnns deilige heste. En skogtur i byens nærhet kunne vel gå an, me n han talte også om hinderritt utover de danske heder - hu i hujeg sve tter bare ved tanken - og, våre koner skulde jo også være med A- h, det k11nde nok hende at d et btev s iste gang . vi fikk betale renter den 1 I te juni her på jorden, og det var nu ikke egentlig efter opskriften.
Apropos ops-krifter, så er det dog rent forskrekkelig hvad der presteres av slikt om dagene. De burde så vi s3 t ikke h ete opskrifter allesammen, dertil er de så alt.for båd e op og ned - kanskje især det siste At en hel del skillingaviser må fylle ut med hvad som he lst for å få spaltene fulle, og at de utelater melet eller sukkeret hvis der blir en linje for meget i teksten, elet får nu så være, men at den ledend e pr essi1 gnåler op igjen all e disse «Jomfruens drømMor Olsens kake - Prins en av Siam - Tangoplett er - Månegele - Olines dessert m. m. m det må da vel engang ta slutt.
Nu er der jo ingen fare ved det forsåvidt at der vel ingen er som baker efter disse r ese pter mer enn en gang, men nasjonaløkonomisk sett, er det jo rent forkastelig . - Jeg har i all hurlumheien bare ventet på at der en dag skulde stå « hvis De skulde glemme bak epulveret den ene dag, kan De bare ta dobbelt så meget i næste gang».
Kanskje du nu synes jeg ,kommer på vidden, me n eft erdi du naturligvis også vil ha litt fagprat i «artiklen » så!
På vidden ja! - Vel møtt på den danske hede da i hinderritt over grøft og grav og høie hetk e r. Jeg bare forbeholder mig en ting, -0g d et er at du s tarter. Du kan gjerne få nokså lang r es pit.
Med min best e kollegiale hilsen , din forbundne T. R
Om jord b ær ..
Jordbærtiden er inne, og av allslags frukt er vel jordbær d en sorten som er me s t foretrukk et D en kommer som en .•av de første i sesongen, og d er finnes vel ingen annen frukt som har så mang e liebhabere som jordbær. Alt tegner bra iår og d er er utsikt til en jordbærhø"t som blir en av de beste vi har hatt på lenge.
før jeg går o~er til opskriften e kan det være av interesse og lære litt om jordbær i det store og h ele. Der finnes i hovedsaken to sorter, nemlig skogjordbær og havejordbær. De før s te er utvilsomt d e beste i smak og aroma, men dessverre kan man ikke få dem i så store kvanta som det kunde være ønskelig, og prisen er og.så for høi til at de kan få noen større anvendelse i konditoriet. Derfor har man allerede for flere århundreder siden begynt å anlegge store jordbærplantasj er. Interes sen for dyrkningen blev stor og efterspørselen derefter og det gjaldt å fremstille sorter som bar både tidlig og sent for å dekke behovet hele sommeren Dette opnåddes ved kryssning av bestøvningen og anlegg av drivhus og varmebedd. I utviklingen av jordbærkulturen førte det her , som så ofte ved slike anledninger, til en overdrivelse og allerede i det 17 århundrede begynte en kappestrid om hvem som kunde skaffe de største bær. D et er man for lenge siden kommet bort fra, fordi størrelsen gikk ut over kvaliteten. Det er jo en kjensgjerning at de mindre · bærene er finest i smak og aroma og de allerstørste er gjerne mer eller mindre vasne i smak. Den gyllne middelvei er her som ellers alltid den beste.
Dengang var de velsmakende sorter ikke så bekjente, fordi man i,ke forstod foredlingen av planter og frukter. De t eneste mål man satte sig var størrelsen, og derfor var vekten av et enkelt bær optil en hekto. I nærheten av hovedstedene i andre land er der anlagt store jordbærfarmer som kan dekke behovet. De største jordbærkulturer finnes i England. Her er la nge s treknin ge r dekket med jordbærplanter. Jordbærses ongen i England setter sitt preg på gatelivet, ,og prisen er på g runn av de enormt store hø stutbytter nok så lav.
Amerika , som ellers står i s pi sse n for alt h va d kjempeproduksjon angår, kan ikke m å le si g med England m. h . t. jordb æ rdyrlmin g. Tyskland med s ine ideelle terrengforholi driver også meget jordbæravlin g i de forskjellige deler av landet , undt age n
[i)~] ~j ~11~
,, KOHINOOR " Hvetemel
Forlang er delikat og velsmakende og passer for alslags bakst.
,, KOH IN OOR " Hvetemel.
G jør et forsøk med mit H1Jll
BAKEPULVER
og bli tilfreds. 11
Hj a lmar A . Amundse n Oslo
Drammen~ Smørfabriker Ltd.
anbefaler som specialitet sin udmerkede
MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
ITel el on 11 9,0
Agent for Bak e re og Konditorer i Oslo: 0.
i Syd-Ty s kland; me n derfor finnes h er rik elig med s kogjordbær.
Anve ndelsen a v jordbær ene til kak e e r mangfoldig; men når varmen komm er må man sørge for en pa ss ende s er verin g. Men hvor meg et synder man ikke h er, og de ss verre ser man ofte at behandlin ge n ikk e finner d en interesse og forstå el s.e s om skuld e vær e en selvfølg e. Is og drikkevarer behandl es rikti g i va rmen, men ka kene? D e står oH e i timesvi s p å di s ke n og «nyde ls en » av en slik behandl et jordbærgele e ller fruktdessert er tvilsomt. Den er lunk en , kvalm og bløt. Selvfølgelig må den stå på di s ken for at publikum sika! ve lge; men de kak en e som s erveres skal tas ut av kjøleskap et. Prø v en gang forskjel len i smak en, og de vil forstå hvad det vil s i å få også «temp ere rte kaker »
De r finnes jo nu mange sort er fry se - og kjøl ea nleg g , og hvorfor ikke da utnytte dett e be dr e. D et kj ø p end e publikum vil sikkk ert sett e pris på d et1 e og om s etningen s tig er.
D ette punkt har vært I it e påakt e t i konditori ene. Man tror at d e t er umulig· i somm er varme n å serv ere go d,2 ka ker. Kr emfløte, gel e, alt blir ødelagt av va rmen Men k omm er man s å langt med kakene so m ma n idag er k ommet med drikkevarene , da er meg et v unn et. Hvem vil drikke en flaske brus som har st å tt n ce n timer p å di s ken? Men lett tilgjengelig mått e kjøl es kapene være. He lst innbygg et i di s ken eller som s kap i veg gen. M a nge ting h a r forandret sig i d e s iste 20 år og j eg tror, om ikke lenge vil utviklin ge n krev e a nlegg a v kjøles kap so m ikke bare er i bruk i s omm ervarm e n
J ordbærkr em.
25 0 g r. farin kokes ti I fl ug prøv e og r ør es i 250 gr. jordbær som har gått g jenn em en s ikt , 8- 10 bl a d ge latine til se ttes D et h ele avkjøl es til det begynn er å s tivn e og blandes med ½ liter pisket kr em fyll es e nte n i form eller som bløtkake og pynt es med fl øte Opsk å rne jordbær eller banan er som er bl a nd et med citronsaft, sukker og om øn skes ogs å litt mar a s chino kan blandes i massen og forb e drer smaken .
HOLTE R Telefon 11930
Jordbærg ele.
250 gr. sukk er og ½ lit er vann kokes, 5 stivpis kede eggehviter blandes i og 50 gr. gelatine. Gis et opkok og «avsvekkes» to g 9 nge r med ¼ liter vann. Saften av 5 citroner og litt s kall blandes i sammen med 3/s liter hvitvin og 1 g lass portvin og filtreres 2 ganger. Avkjø les ti l det begynner å stivne og fylles i en form ell er på kake. Når det blir ennu litt faster e legges ov e rskårne jordbær på ge leen og overhell es med resten av geleen.
J ordbæris ( Jordbærmousse).
500 gr. jordbær passeres gjennem en hårsikt og blandes med lik e meget f lorsukker og s aften av 2 citroner og litt rød farve Blandes med 1 l iter pi s ket kre m og frys es i maskinen
Jordbærsaft nat ur ell.
P ene, modn e, tørre avplukkede jordbær legg es lagvis med sukker i flate stenfat. Står natten over på et ikke for varmt sted. Saften som har dan net sig, fylles på flasker (uten kokning), korkes og lakkes . Har bære ne vært fine og er man meget nøie med tilb er edning kan saften holde sig meget godt. Aroma er utmerket, nesten som ved friske bær. Brukes også til glasur istedenfor essens
jordbærpudding.
Det er best å bruke en springform el ler Charlott eform. I bunnen fylles en rød gele, og når den e r s tiv, bel egges d en tett med små jordbær og overhelles med gele som ha lvveis bedekker jordbærene.
Nu lages en krem efter følgende opskrift: 1 ½ lite r melk kokes med 375 gr. sukker, 200 gr. ekstra fin se muli egryn blandes forsiktig op i og kokes f erdig på svak varme og helles i en bolle. 5.00 gr. ·passerte jordbær og 18 blad gelatine blandes i og det h ele røves koldt og blandes med ¾ liter pisket kreIQ. fylle s i formen og avkjøl es på is Hvelves og pyntes me d kremfløte.
H. Francke.
Velsmakende fet Kremfløte
anbefales fra ,
C. TUFTS MEIERIER
Referance : Telefon hr. conditor Sim Solberg ==16=15=4=
Mugne e gg.
Hr. T sk r iver i siste nummer av bladet en god artikke l om mugne egg. Det -er visstnok også altfor sant at denslags egg er vår værste fiende og fagmannens største skrekk, og dette med rette.
Få, fo r ikke å si ingen, har vel vært så heldige å undgå disse motbyde lige egg under sitt virke i faget, og mange masser ener deiger har nok gått tilspille 1i tidens løp av den grunn, dette har nok hr. T. stor rett i.
Men at det skal skyldes en periodisk sykdom hos hønen, eller at det skal være noe den spis er som sku l de være årsak derti l, se det tror jeg har lite for sig. Nu setter vi at et såkalt muggent egg blir utruget og en kylling vokser op og som voksen høne produserer egg, da skl.tlde man jo ha skje l lig grunn til å vente bare mugne egg fra dette dyr. - Noen hver av oss har vel også i en eller annen form fått s ig servert høne; men aldri har jeg hørt tale om at man har konsumert muggen høne, ei heller blitt servert så d an. Å nei, så infernalsk vilde den nok ikke være å ødelegge sitt gode renome som den eftertraktede de likatesse den er.
Jeg har a ldri annet forstått enn at det er rett og slett urens li g h et det kommer fra, ikke fra hønen, men fra stedet •og stellet den får der den lever. Et muggent egg er å samme nligne med tøi som har fått jordslag, altså ved fuktighet blitt ødelagt.
Før i tiden var det ganske dag ligdags å påtreffe mugne egg; dette kom derav at egg blev pakket i rå eller fuktig halm, hakkels, høi, sagflis og lignende. Når man så vet at eggeskallet består av tusenvis for øiet usynlige porer og gjennem disse opsuges utenfra kommende skadelig eller uskadelig luft Ja, før var man heller ikke så nøie på sted!!- hvor høns holdtes med rengjøring av redekasser og hønsehus, oftest lå egg i alt annet enn et r e nt rede så samlet f ,
Mangeaarig leverandør til de fleste større bakerier i Oslo, Freia Chocoladefabrik, Hjemmenes Vel m fl.
over 100 utsalg
man egg sammen og pakket disse skitne og uvaskede ned i gamme l hakkels, rå kasser og lignende, og da kan en jo ikke vente annet heller.
Siden vi fikk de såkalte egglag og kontrollstasjoner, samt ikke mindre viktig den moderne emballering i rene, solide kasser og rammer, så er det sjelden å finne mugne egg, iallfall har ikke undertegnede vært utsatt derfor. Nu for tiden er jo egg stemplet og hver leverandør har sitt kontrollnummer, og ve den produsent som ikke overholder reglementet.
Det er sant som hr. T. sier at noe helt effektivt
Er D e innviet i Lotus-hemmelig heten P
Lotus margarinen eier a ll e gode margariners beste ege n skapertil bordbruk, stekning, bakning, o. s. v. og allikevel koster den hverken 1,80 eller 1,90, men bare kr. 1,60 pr kg.
NORSKE EGGCENTRALER OSLO
Telegramadresse: Eggcentral, Oslo. - Telefoner: 16 362, 26 5'22, 11111. FØRST E KLASSES EGG
- Hansa brus, selters og apollinaris er
forfriskende og sprudler længe i glasset.
HANSA BRYGGERI
- = ff11llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllflllllllllllllllllllll lllllllllllllllllllllllllllllllllllflllllllll/llllllllllllllllllllllUllllllllllllll!:llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllrAIIIIIIIIJlltllllllllllllllllllllllllllllllllllff middel til å borteJ,iminere den avskyelige smak, ikke finnes. Undertegnede lærte for mange år siden i Sverige et ganske enkelt, men heller ikke dumt middef til å døi ve mugsmaken med. Var man så uheldig å ha fått et muggent egg i en masse, så tar man ganske enkelt og hvitgløder en jernstang, rører denne raskt og lenge ned i den defekte masse, det var utrolig h vorledes det gloende jern tok til s.ig mug gs maken . Dette middel har jeg selv anvendt og vil h eller ikke undlate å an ,befa le det til kolleger der måtte være så uheldige å få et muggent egg i en masse , eller hvitten i makronmassen. Til deige går det selvfølgelig ikke an.
Alf Nicolaysen.
Jordbærk aker.
A v ]. M.
I.
En kakebund av mørd e ig overstrykes med jordbær-marmelade, derover et lag med renvaskede jordbær, man sikter litt florsukker over, der efter oversprøites kaken med et gitte r og kant av marengsmass e, det hele settes i var m ovn til avflemning.
I I.
En kakebund av butt erde ig overstrykes med jordbær-marmelade, en halv ltr. stivpisket fløte , 3 plater
HARMENS & Co
BERGEN
Smør og Egg en Gros
gelatine, '80 gr. florsukker og en del .skog jordbær eller små hakkede havejordbær blandes sammen, litt jordbærmarv med litt syre kan også røres i for å gjøre smaiken mere pikant, det hele strykes glatt på og kaken pyntes med friske jordbær og gele.
Il I.
En hund av butterdeig og en av mørdeig settes sammen med jordbærmarmelade. Man lager en stiv marengsmasse av omtrent 5 eggehvitter, to deler av nevnte blande r man med skogjordhær, litt farve og jordbærmarv, denne masse strykes pent glatt på bunden, med den hvite meri ngenmasse pyntes kaken smakfullt, oversiktes derefter med florsukk er oo- avflem- ,, mes i var m ovn, kaken garneres efterpå med gele og jordbær.
IV.
En wienerhund overstryker man med jordbærpure og derefter med et tykt lag med jordbærsmørkrem, over siste settes atter en . wienerbund, kanten dekkes med fine, hvite mandler og overf laten glaseres med rosa jordbærfondant. Små , tørre havejordbær overtrekkes også med samme fondant og settes omkring kanten av kaken.
V.
En mørdeighund med kant bak es, den overstrykes med bløt marsipanmasse, belegge r den tett med store jordbær, ove rsikter dis se med litt vanillesukker og tilsist strykes over det hele frisk jordbærgele.
VI.
En fin nøttemasse fylles i en rund kakeform , efter bakningen og efter at den er avkjølet blir den en gang gjennemskåret og fylt med vinkrem so m vi koker av 30 gr. rismel, saft av en citron, ¼ ltr. vin, 60 gr. sukker, 1 egg. Den nederste hund overstrykes
med jordbærmarv og belegges med jordbær, over disse fyldes den varme krem og derefter hund nummer to. Når kak.en er avkjølet, glaseres den med rosa jordbærfondant, garnert . blir kaken med gele eller jordbær av marsipan .
Den nye stil og den dermed forbundne nye konditorstil.
I årene efter krigen begynte der overalt, begynnende fra de store lande og utbredende sig til d e små, å utvikle sig en helt ny retning . -
Som så ofte før tok den sitt utsprino- fra kunst en 0 ' gikk derfra over til bygningen, bo,ligen klædedrakten og andre ting. -
Mange kunstverker, malerier, som dengang betegnedes som overspente og forvirrede, var i virke li gheten kun alvorlige kunstneres forsøk på å skape enkelhet og tydelighet. -
Meget er misslykkes og vel mest i malerkunsten , men langt mere er lykkes og vel mest på andre felter. Vi møter daglig nye ting som vi synes bedre og aedre om, og vi begynn er alle, mere eller mindre , bevisst e ller ub evisst, å bli preget av den nye stil.
Av bygnings verker har vi her hjemme «Forum», en statelig og imposant bygning, ren i linjene, vi har politigården, og vi har en masse nye eiendommer til beboelse. I andre land har man mano-e fl ere oo- 1· ::, t ::,
Godt a1"beide ln"ever
Gorle 1naterialer !
Bruk c/2ouve'ltu'le av 1nerket
og De vil altid bli tilfreds!
NESTLE
OSLO - POSTBOX 401
Tyskland og navnlig Sverige, hvor hjemmets innretning alltid har stått foran mange andre lands, finnes der nu mang e moderne hjem, d. v. s. hjem innrettet efter den nye stil. -
Hvad er da denne nye stil? Og hvad vi l den nye stil?
Det er motvilje mot alt overflødig, en tretthetsfølelse overfor alt overbelesset. -
Man forestilte s1i!! en kvinne med tornure korsett , ' opsatt frisyre og krino linekjole og en moderne kvinne med tn enkelt utført kjole med rene linj er. Hvilken vi synes best om, er der vel ingen tvil om.
Man forestille sig en bygning i rokokostil med forsiringer, snørkler, forgyldninger og så videre og så f. ek.3. det nye rådhus i Stockholm eller det nye konserthus. Nu til sommeren vi l man ge kolleger forhåpentlig få leili gihet til et besøk i Stockholm und er utstillingen. De vil da ikke kunn e undgå å legg e merke til, at sve nskene med hensyn til den nye stil er langt lengere fremme enn vi. Måskje hen ger dette sam~n med svenskenes utpregede smak og stilfulle «H emkultur.,>
Som det var ove rdrev et med by o-ni no-sarkitekturen o o l klædedrakten og a ndre tin g, således også med det gastronomiske. Nu har vi jo alltid her hjemme hatt ord for å hold e av god mat og drikke, men også dette har vært over dre vet, og måskje dog allikevel ikke det tidspunkt er så fjernt, da vi innser det overflødige i en cocktail før maten og det _unød vendige i å røke mens vi spiser.
En god kop
LIPTON Johannes Speide!
PriMt Ja,9J'k0Le for 11zo rJe m e kon rJilorikw1 J't og prak .J iJ'.
J ESSEN (ELSTER) Tyskland
Kunstarbeider
Praldisk kundskap
Laboratorielære
Vil De tilegne Dem universal kundskap paa disse omraader?
da besøk Speidels skole
Pro spekt mot ind se ndelse a v 1 krone Aapnes i s te mai 1930. lndmeldelse bede s s endt itide.
Hvite Jakker, Huer, Forklær syet av pnma stoffer og med førsteklasses søm. Rimelige pnser.
SVERRE W. MONSEN
Tidl. Andr. Monsen - Vaskerelvgt. 26 , Bergen.
Med det gastronomiske er vårt fag jo nær for -bunden, og mange kolleger er det måskje gått sådan, når de stod og bygget sig et «kunstverk» op,forneden sjokolade, så noe makronsnirkler, litt karamell og til sist sprøiteglasur, det hele godt og rikelig garnert med marsipanroser, gullblade, tragantengle etc - De har da måske tenkt, at det egentlig ikke riktig tilfredsstillet dem, og de har ikke riktig følt den glede ove r det, som man ellers føler, når man ser noe som er vel utført. -
Dette vil si, at disse kolleger har hatt den riktige tidsånd i sig uten riktig å kunne gjøre sig det klart.
For atter en gang, hvad er da denne nye tidsånd? og hvad vil den nye stil innenfor vårt fag?
Den nye (konditor)-stil vil smak og enkelhet. -
Den vil fremheve materialet, hvad dette enn er, og la all overflødig dekorasjon ute. -
Den nye stil innenfor vårt fag har hatt sitt utspring fJa Lambrechts skole i Tyskland, men aller ede nu kan man møte den overalt i Tyskland, og der er ingen tvil om at den også vil få innflytelse på våre forhold . Mennesket har jo stadig opf.unnet nye ting, og i konditorfaget er de blitt mere og mere raffinerte Nettop derfor er denne streben efter mere · saklighet, mere enkelhet måske begynt. -
Nu har vi jo ikke her i byen de samme betin gelser for å følge med i tempoet som utlandets store byer med store forretninger, for, som vi jo alle vet, ututvikler faget sig se lVlfølgelig bedre i store forhold.
Ikke hell e r vil vi tale om de konditorsvenner som i de senere år begynte forretning og holdt op igjen. Vi formoder at deres vesentligste kunnskaper best od i å lage kransekake, wienerbrød og fløtekaker. Og dog var disse konditorer med hensyn til saklighet, hedersmenn i forhold til de bakere som i de senere år begynte, og av hvilke noen ennu har forretning. Mange av disse bakere betrakter det nemlig som en ære for forretningen (eller er det personlig stolthet?) hver dag imel lem franskbrød, rundstykker og gifler å ha ett eller rettere minst ett fat pe tit-fours ef ter opskriften: «halvt palmin, halvt florsukkei:, eiffe ltårnaktig sprøitet op, glaseli med en papmacheaktig glas.ur, som varieres hver dag, like fra d et dypeste røde til det grønneste g rønne, og på spissen av hvilke en kjempesto'i· valnøtt er i stand til å holde sig svevende, inntil d er kommer en trav! kunde, d er har d_en unote å smekke døren for :hårdt i. -
Netto,p petit -fours er jo en desidert konditorartikel, som dessværr e efterhånden er forsvunnet fra konditoriene og til gjengje ld nu for efinnes i ,et hvert ba- -
keri. Dog tror vi ikke at nytelsen av disse små desferter som kunde være så fine og lekre, er gått frem, tvertimot e r den avtatt. Forklaring herpå. behøves visst ikke, vi henviser til ovenstående resept.
Imidlertid må vi la de førstnevnte konditorsvenner og disse forretninger ute av betraktning; de vil vel ved bli ennu en tid å komme , og de vil også forsvinne.
Derimot er der noe annet som måskje var mere eftertanke verd. -
Vi har jo alle tider her i byen hatt mange små forretninger; men tidligere , når der en gang i en eiendom var konditori, så betraktedes det både av verte n og av andre som en slags privilegium, og så vedblev der å være konditori i eiendommen, selv om forretningen ofte skiftet eier Nu derimot kan mange andre forretninger betale samme lei e, og vertene er ikke alltid glade for et konditori Resultat: den ene gamle forretning forsvinner efter de n annen. -
Der vil altså. efter alle solemerker å dømme, bli færre og færre, men nettop · derfor er det nødvendig å følge med tiden Konkurransen har aldri vært så hård som den er nu.
Det, det gjelder om, er stadig å bringe noe nytt. Nu kan man jo a llt id diskutere måten og midlene, og med hensyn til den nye stil vil måske ikke alt slå igjennem.
I vå rt fag er det jo ikke absolutt gitt at publikum vil sy nes om f. eks . marsipanfrukter kun bestående av marnipan og sjokolade, og dog er disse, estetisk sett, langt å fo retrekke for malte frukter. Ennvidere er det høist sannsynlig at en fløtekake og en glasert kake alltid vil bli foretrukket av publikum, og fagli-g sett, vil det temmelig sikkert, trods alle nye stilarter, alltid vedbli å glede en fagmann å se en glasert kake belagt med frukter.
Våre mere fremskrittsvennlige naboland har imidlertid avskaffet meget gammelt fusk og er begynt å legge sig efter en nyere stil, og det er på tide at også vi gjør oss klart hvad den nye stil er, og hvad den vil.
Naturligvis vil der alltid væ re dette og hint, som vi ikke synes om, men d et forhindrer ikke at meget av det nye slår og allerede el' slått igjenne m, og sikkert er det i hvert fall, at v:åre ellers så lekre frembringelser på mange punkter tiltrenger mere enkelhet, mere renhet i smak og utførelse .
R. D.
Kondit or/ or. Medlemsblad. Kiøbenhavn
En epokegjørende nyhet.
Vi har nu i alle år hatt den samme pyramideformede kransekake. - Man har bestandig væli meget godt fornøid med denne gode gamle fasong for tårnkake; men i lengden virker den noe ensformig.
Nu i disse dager har en norsk konditor kommet på den genia le ide å overføre det verdenskjente Eifeltårns smekre og vakre linjer på våre gode kransekaker, og hvor.for ikke? -
oe nytt og vakkert frisker alltid op og er på sin plass i ethvert konditori. -
Enhver konditor, der selger sine kransekaker efter antall ringer, vi l straks bli klar over den store ford e l Eifeltårns -kransekaken vil kunne bringe ham
Personlig har jeg tro på at d en ne kransekak~fasong vil falle i god smak hos det s elskapelige publikum. -
Det er derfor en given sak at konditorerne også må før e denne nye Eifeltårnkake. -
Det nye form s ett vil i nærmest e fremtid komme i handel en og sikk ert få e n eno rm avsetning.
H. Tobiass on.
S lo ttet 1 O slo
utført 1 tragant av Paul Schaltenhrand.
Ovenstående arbeide bl ev utført i tragant i anledning e n gledelig begiv enhet på slottet den 9de juni d. å. Selve utførelsen er i grunnen enkl.ere enn det ser ut til å være. Hele fronten er jo næsten i rett linj e, kun brudt av et noe fremstående midtparti med søiler og veranda som gir hel e bygningen et monumentalt preg. Ut av slottet kommer gravitetisk spaserende, storken, efter å ha avlevert den unge prinsesse oo- 2 o-ardiste r står i stram 2:iv-akt og lar den ,:, ,:, passere.
Trappeopgangen til monumentet foran slottet med det avrundede rekkverk i sten, tar sig godt ut og gjør også sitt til at man straks gjenkjenner bygningen.
Bakgrunnen er holdt i sort fløiel, enkelt pyntet med kronprinsens flagg i midten og derunder datoen for prinsessens fødsel 9.-6. 30.
Utsti llingen synes å falle i publikums smak.
P. Sch.
på dette produkt, men nu kan jeg simpelthen ikke undvære d et i mitt kondirtori.
En tysk kollega skriver følgende i «Neue Konditoren-Zeitung»s mainummer iår:
OPSKRIFTE R
Hva d er Pomosingele?
Pomosingele er et rent fruktprodukt, \ elsmakende og praktisk i anvendelse og er således en stor hjelpefaktor i det moderne konditori.
Pomosinen er så å si ny på markedet, det har i løpet av de 2 år som det er blitt fremstillet, virket overveldende og mange av mine utenlandske kolleger har uttrykt sig således: «Jeg trodde til å begynne med ikke noe videre
«Den fremadstrebende fagmann søker alltid å frembringe noe nytt for å friske op i d~t daglige i sin forretning og for alltid å kunne være konkurransedyktig på si,tt fags område, bør man stadig ,holde sig ajour med alle hjelpemidler innen det faglige som kommer på markedet.»
Nettop i de senere år er der i denne retning kommet en god del nye sammenstelninger av fruktkaker, takket være pomosinen.
Ved anvendelse av dette fremragende fabrikat, har det vært mulig å fremstille de forskjelligste nyheter og kom binas jon er, som man tidligere ikke hadde tenkt sig å kunne gjøre.
Vindu su.t st illi n g 1 Ør e bro 1 Sve rig e .
Ovenstående meget smakfulle arbeider er samtlige utført av den 19-årige Ake Danielsson , sønn til d en velkjente konditor Edw. Danielsson i Ørebro. -
Samtlige arbeider utenom kaken er laget i karamell. - Uten hj e lp e ller råd har han se lv gått til verket med ovenstående vakre resultat. -
Det er visstnok ikke for meget sagt, når jeg her på stå r, at et moderne konditori og dertil tidsmessi g i en1hver h ens eende, idag ikke bør eller kan være pomosinen foruten.
Mian opnår Here fordel.er ved denne nye behandl ing av fruktkaken; først en b edre smak og mere apetitlig utseende enn ved den gamle metode med .-i pudderhlanding i saften, dertil spares en masse tid, da behandlingen med pomosinen er ganske enkel og hurtig å fremsrtille.
Pomosinfabrikatet er stadig blit t forbedret, og er nu så å si fullkomment på sitt o mråd e.
Fruktsalat.
Denne delikate forfriskende 1°ett er spesielt i de forn em me storstadskatfe-konditorier i utlandet blitt en eftertraktet vare.
Hertil kan anvendes alle mulige frukter, såsom: Annanas, fersken, apr iko ser, pærer, kirsebær, mirab eller, stikkelsbær, bananer, druer,. epler, opskåret i stykker og blandes i 15 % Jentersukker.
Man bl an d er disse i et fat og overhelder samme med pomosinen fortynnet med 50 % Jentersukker og til s att en eller annen pikant smakende likør, creme de Nougat, cutaca,o ,eller sherry Brandy der ubetinget vil gjøre sig godt.
Kan serveres i små begere eller skåler, med eller uten pisket fløte efter ønske.
D e t vidner om en sær lig god smak og sikkert øie hos en 19-åring
Han har en tid studert ved Lambrechts fagskole i Wolfenbiittel eg har ved hjemkom sten g itt bevis på at studiet har vært ham til stor nytte.
Ved å fortynne pomosinen med Jentersukker, opnår fruktene en vakker g'lans, dog ut.en å genere i noen nevneverdig grad
Fruktkurver.
Små linseformer utstrykes med makronmasse og bakes i ikke for varm ovn. Efterpå tas de ut av formene og bunnen trykkes flat.
En liten han k av krokan festes med sukker. Nu fyller man disse kurver med fruktsalat.
Disse lekre kaker g jør sig godt og vil sikkert fallepublikums smak.
Makronmassen:
½ kilo marsipanmasse.
1/4 kilo sukker og eggehvitte.
Fruktsnitter.
Av en god mørbedeig ruller man streifer, 40 cm. lang og I O cm. brede; på kanten sprøites en bord av makronmasse og bakes.
Eifter bakningen bestrykes streifene med aprikosmarmelad e og videre en wienermassebunn 5 mil li meter tykk, h vorpå man nu legger diverse forskjellige frukter.
Mell emrummene utfylles med rød gele og det hele overstryk es med kl a r pomosingele; dette foregår helst med en flat pensel.
Snitt ene skjær es op i to finge rbredde-stykker.
Bruk
Tlf. 22892
Schwarzwalder.
På runde butterdeigbunner dresseres ,en ring av vannbakkelsmasse, disse overskjæres og fylles med en smørkrem tilsatt schwarzwalder kirschwasser. Fordypningen i midten fylles med kirsebær og det hele overpens les med rød pomosingele.
Monte Christo.
½ kilo skogj,ord bær passeres gjennem en sikt, dertil 50 gr. sukker, ¾ I. -ora ngesa.ft og saft av 2 citrnner, 16 blad gelatin, en knivspiss pudder. Dette røres nu over varmen til gelatinen er godt opløst; denne krem avkjøles og iblandes -½ il. pisket fløte.
Denne blanding fylles nu imel!em (3 tynne Sacherka'keb,unner - s jokolademandelmas.se)
Den øverste bunn belegges nu med skogjordbær, hvorpå fylles rød pomosin ge le, randen garner es med pisket fløte -og skjæres op i passende stykker.
(Utdrag av Neue Konditoren-Z eitung , ved H. T.)
Fruktgele.
Frukttiden er snart inne og avveksling kreves Fruktgele brukes til kake og dessert. Men også som smørbrødpål-egg brukes den mege t, og nedenior følger noen opskrifter på gele, s-om er utme rket til dette bruk.
I kafeer som serverer «kaff.e komplet» er de t heldig å variere litt. Appelsinmarmelade er bra; men avveksling fryder Man har geleen efter kokningen helst i små glass, krukker eller former. Tømt i store krukker «brenner den sig efter» og derved tap e r geleen i utseende og smak. Den blir ofte brunaktig , seig og smaker brent.
Marzipanmasse
Garantert 2/s mandl er 1/3 sukker. (Liibeckermetode). Den stadig økende om:sætning viser bedst ma ssrns fortrinlige kvalit et.
P a s c a C h o c o l a d e f a b r i k, 0 s l o
Ved kokning av gele må man .være nøie med alt som fruktene komme r i berøring med . Mel og fett er de verste fiender og forårsaker gjæring
Opbevaringen av geleen må skje i luftige, tørre, kjølige rum. Der finnes kjellerrum med lite luftcirkulasjon som brukes til opbevaring av fuktig e varer. Gele som opbevares på slike steder har lett for å bli ødelagt av mugg.
En god gele krever hurtig kokning, og er man nøie med å skumme den, blir også resultatet bra. «Vask den godt sammen » med en ren pensel og vær nøie med geleprøven.
Ekstra lys ripsg ele
Tilberedning av denne særdeles velsmak end e gele er meget enkel.
Ta 5 kg. rød og 5 kg. hvit rips. Vas k bærene som de er, altså uten å ta av stilken e, og la dem ligge på en sikt, helst en hårsikt, til alt vann er rendt av. Ha ripsen i en kobberkjele og kok dem til de går istykker Rør godt i bunn en, e ll ers vil ripsen legg e sig ved Ha alt op i et filtrerklæe til all saften er rent av ( det tar noen t<imer), men press ikke D en fraskilt e saften måles, og til 1 liter saft tar man 1 kg. raffinade. Kok ripssaften ferdig over sterk varme, rør godt i den oa- skum aodt av til alt er helt klart. Geleen b b kokes til geleprøven og fylles helst i små glass. Man undgår muggdannel se hvis man legger ov er et pergamentpapir gjen nemtrukket me d rum.
Jordbærg ele med bananer.
Til jordbærgele brukes markjordbær. Nesten alle sorter havejordbær gir en dårlig gele; men d et kan også gå an hvis man har av den riktige sorten, de
NORSK CONDITORTIDENDE
må være litt sure i smaken og fremfor alt ikke være for modn e. Ta 3 kg markjordbær og 2 kg. skrellede banan er. Jordbære ne knuses og bananene skjæres i små stykker og kokes møre liell alt op i et fi lt rerklæde. Like meget raffinad e s om utvunnen saft kokes til karamellprøve, saften has op i og kokes til gelep røve og beh an dles videre som ripssaft.
Oalerotgele m ed ananas.
Gele av gulerøtter har en fin særegen smak som også har sine til henger e. Men de må blande den med ananassaft, og det kan være av interesse å gjøre en prøve Fr emga ngsmåte n er følgende: Nye, fingerlange, eks tra saftige gulerøtter rives, kokes og filtreres. Press dem go dt ut, -og til 2 liter saft tas 1 liter anana ssaft og saften av &--8 citroner. (De kan bruk e saften av ananasboksene.) 3 kg. raffinade kokes t il svak karamell, saften ha s op i og det hele kokes til ge leprøve.
Vindra egele.
Store, blå druer plukk es av sti lk ene og has i en kobberkj e le På 1 kg. vindruer tas 1/3 liter hvitvin Dette kokes til druene s prekker og filtreres gjennem et klæd e for å fjerne stener og skall. Til 1 kg. vindruer tas 1/3 kg. raffinade. Behandles videre som før beskrevet. Vanillesmak kan tilsettes hvis man lik,:c:r det. Kok da vanillen i sukkeret , men fjern vanil le s tangen før de tilsetter saften
Is ted e nfor raffinade kan man bruk e crushed s ukker el ler toppsukker.
0th
ellok:ak:en • I
- den tyske «1Mohren-Kopf » - er i fare, forteller en lenger e artik ,21 i Giinthers « Backer- & Konditor-Ztg. ».
Noen mindr e chokoladefabrikker er begynt å fremstille fabrikkmessig et overtrek k beståe nde av kakao, sukker og fineste p lantefett, som har alle kakaosmørets go de ege nskaper, men er langt billigere. Men nu kommer de store chokol adefa brikkers «Dnsdener forbund» og sier: «denne couverture er ikke tillatt», skjønt det dermed desavou erer si g se l v. Forbundet har nemlig tidligere, skjønt det (for å ve rne chokoladens kvalitet, påstår det) gjør det til plikt for sine medlemmer, at de til bind emidde l mellem kakao og rnkker kun må bruk e kakaosmør, allernådigs t tillatt
°!3feffor5e!}
--c7 CHOKOLADEFABRIK
Kokechokolade
Kvalitet
Konge & Grand sarnt spisechokolade
OSLO
Telefon 22 081
Drops, Karameller & Lakrits anbefales
KASPER STØRSETH, Oslo
Keyaersgt. 8 - Telefon 12 622
Agentur i } b k k d' 'kl L a er~ og on 1torartI er ager av
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste . (Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/s sukker).
CHRISTIANIA
GRUNNL.
~GLASMAGASIN
Anbefaler sit rikholdige utvalg av ·Sølvplett
og Kuvertartikler for Konditorier
Førsteklasse3 kvalitet og moderne mønstre.
bakerne og konditorerne, at de til deres chokoladefondant, som de a llt id var vante til, må bruke sukker, kakao og - vann; naturligvis fordi dette produkt ikke er noen egent li g konkurrent til den riktige chokolade, som ikke kan tåle vannti lsetning. Men hvorfor da ikke plantefett, teknikk ens nyeste fremskritt?
- Nei, chokol adefa brik anten behøve r avsetning for s itt avfallsprodukt, kakaosmør, som han til høi pr is selger til mindre kol leger og til baker- og konditorvirksomheter, der jo ikke kan anskaffe de kostbare kakaopres~,er som behøves til kakaopulver-produksjon. Det var også chokoladefabrikantenes organisasjon der var medvirk ende til at den tyske lovgivning har forbudt å fortynne den (til andre ting enn Othellokaker uundværlige) rene overtrekkchokolade med det
Konditori - Dekor - Fagskole
C.BAR
Steinenvor s tadt 60, Basel, Schweiz
tilbyr Dem , so m den eldste fa~ s kole 1 sitt slags i Schweiz utmerket undervisning.
Står gjerne til lj e n este rn ed pro s pekt og oplysninge r Gunstig anledning til a ] æ r e t ys k og fran sk.
1739
Forlang vor specialkatalog over restaurantartikler.
nye, billigere plantefett, der ikke mere som tidligere, hurtig blir harskt. Bortsett fra prisspørsmålet har dette ennu en fordel: Bruker bakeren plantefett til s in couverture til Othelloer, behøves nesten ingen temperering; han kan straks ejter opløsning i vannbad påbegynne overtrekkningen, sparer således meget arbeide og besvær, hvorimot couverturer med kakaosmør lett gir grått og stripet overtrekk, hvis temperaturen ikke er den rette
- Mot den refererte artikel, som også stod i « Konditor-Ztg .» (Trier), gjør Dresdener Fabrikantforbundet gje ldende at det kun hadde henstillet til en mindre chokoladefabrikk, at de n ikke burd e brin ge chokoladefarvet glasurmasse » (som denne kaller sitt nye produkt) i handelen, bestående av herdet jordnøtt ef ett, kakaopulver og sukker; for under denne betegnelse måtte kjøperen tro å få en regulær overtrekks-· masse (couve rture), der jo imidlertid efter handelskotyme ska l væTe fremstillet med kakaosmør.
- Hertil svarer artikelforfatteren (konditor): Forbundet er dog vel ikke så naivt å mene at ·den mindre konditor sk uld e tro dette, eller at han se l v skal kunne tilvirke en så fin og velegnet g l asur mas se. Hovedsaken er at kondi toren s ege n chokoladeglasur til Othello-kaken krever et besværlig, tidsspillende arbeide, kokning og temperering, og resultatet derav er usikkert. Men heller ikke couvert ure kan hos bakeren anvendes uten vanskeligheter, hvorimot den nye fabrikkmessige glasurmasse ikk e viser disse ulemper ved forarbeidelsen, smaker utmerket og er langt billigere. Å bruke herdet j,ordnøttefett til den er ing en forfalskning og gjør heller ikke varen ' ringer e. Som. bekjent anvendes jordnøtt-(arachid-)olje, hvorav det laves, i husholdningen som fineste salatolje og i stort omfang i mar ga rinindustrien Endelig har den ny e glasurmasse fra fab11ikk den fordel at d e n forhandles i blikkdåser på 5 kg ., mens couverture må kjøpes i blokker.
Oslo Con.aitorlaags Dame/ orm in g avs lutte t s itt siste møte før sommerferien med en enkel hyggelig aten på Frognerseteren
Stemningen var so m alltid god, og man øn s ket hv erandr e ve l møtt igjen ef ter feri en I. T
Brduiigams konaitori i Oot eborg s om mange år har vært bortleid, er nu den 1ste juni blitt overtat igjen av direktør Ca rl E Brautig am -
Konditoriet er et av de mest kjent e og s tørs t e i s itt s lags i Sverige
Nytt ,agtidsskrif t.
Den bulgarske K:on.litorforening i Sofia har iår påbegynt ut g ivelsen av et fagtidsskrift som utkommer en gang om måneden på det bul ga rsk e sprog. -
Mangel på lærling er i Tyskland.
Tysk håndverk står nu forån en tragisk og lenge forutsett periode me d stor mangel på lærlinger. Årene 1930--33 er de såkalte fødselssvake år på grunn av mobilisering,en og krigen 1914 - 18 -
Tyskland mangler 15 -å ringer, det er det sørgelige faktum Håndverksorganisasjonene gjør alt for å rette på dette, således forsøker man å mindske den store skare av arbeidsløse akademikere ved å prnpagere blandt gymnas iastene for overgang til håndverket. -
Her har Tyskland - le ng e ef t er - fått opleve en av krigens forbannelser - nemlig: Håndens arbeid ere blir uten arvtagere, mens de folk som var uduelige til krigstjeneste må nøi e sig med et mindr everdig kropslig arbeide -
Sve r iges Konditor-For enin g. avholder som tidligere nevnt sitt å rs møt e holm den 8- 10 juli 1930Stock-
Som representant for Oslo Conditor lau g møter
MASKINER
for Bakerier, Konditorier og Næringsmiddelbranchen o. I.
Telf. 22915 - OSLO
Jacob Schjølbergs
Maskinagentur
Centralbankens Gaard inng. Toldbodgt
Wienerbrødfyll
Bringebærblanding
Jordbærblanding
Annanasblanding
Æblemos fra
ØRNULF HELLUM
er best, billigst og dr øi e st.
ltnstalt A/s
Kl QKCGT )0 TLF 20228 - 201f52
REYMERSHDLMS KRONDYE
DET MODERNE BAKERIFETT.
FORLANG OFFERTE. BROCHURER
OG OPLYSNINGER HOS REYMERSHOLMS
KRONOLJEAGENTUR FOR NORCE
DRONNINGE,NS GATE ,23 TLF 2532g OSLO.
konditor Hugo Tobiasson, som også vi l skrive til « Norsk Conditortidende»
Der ven tes s tor deltagelse til Sveriges KonditorForenings årsmøte fra hele Sverige, Norge, Danmark og Tyskland. -
Den 9de juli påbegynner direktør A . Heckmann fra Ki.iln et kortere instruksjonskursus, ,hvorefter foreningsmedlemmene er innbudne til lunch hos direktør ]. iMeyerson . -
Den 1 Ode juli avs lutt es direktør Heckmanns instruksjonsk ursus.
De taper Deres fortjeneste hvis Deres bedrift eller forretning sku ld e brænde og De har forsømt at dække avbruddsfor s ikring. Saadan forsikring saave l som almindelig brandforsikring, tyveri- automobil- ulykkes- og reisegodsforsikring rn. m. dækkes fordelagtig ho s P. Munthe Kaas ' Assuranceforretning, Kongensgt. 14, Oslo.
Ring telefon 2 l 611 e ll er 26352 og De vi l faa alle oplysninger.
NORSK CONDI'l'ORTIDENbE
til sin hund , som naturligvis med et glefs og e n gulp lot den lekre hit lynsnart forsvinne. Efterat bif-fe n var fo rsvunn et, bad man;1en o m en pjolter so m tilk oi m ham, r,6 kellne re n kom me d den, men sa1te den på gulvet fornn den forbausede hund
Heckmanns Konditorfagsko l e
K ø ln a. Rhe i n
Tysklands største og bedste konditorfagskole , Stadig tilgang fra skandinaviske lande , Bedste referancer. Uovertruffet utdannelse i alle konditoriets fag Specialkurser for sukkerarbeider og fransk laboratoriearbeide i specialverkstedet. Tiltredelse hver 1. og 15. i maaneden Prospekt paa forlangende
Mohr & Giertsen
Bergen
Kolonial en gros
Anbef a ler specielt til konditorbruk
Flormelis
Smult og
Krydderie r
Rikstelefon 3 648
Telegramadresse: Mohrg ie rtlen
Pjolter for hunder - ell er for svin.
I Sverige serveres på restaur antene brenne vin bare til mat, hvilket naturligvis fører til adskillig forspisning.
Forleden kom en mann inn på en kafe og forlangte en biff. Det fikk han også, men da han allerede hadde satt ti'llivs adskillige biffer i dagens løp , gav ,han deh
Da ,d enne man n ikk e hadde for vane å skj e nke sin hund full på pjolter - det dyr ebare stoff - sp,urte han hv a d i h der var iveien med kelln e ren. Jo , det står i loven , !':a kellneren, at d en so m har s pis t biffen, skal også ha br en nev inet. Og hvis ikk e bikkj a vil ha pjolter'n, gå r den tilhake til disken
Man ser herav at hund e n e i vårt kjære naboland er utsatt for store fris telser - sa mt at de tobenede istedenfor å gå til grunne av alkohol, løper fare for å komm e til skade ved overdreven nyde lse av biff s.
En tro væ rdig bade gjest fortæll er til «Conditortidende »:
J en liten by nede paa kysten er det en baker, som bakte saa ualmindelig gode eplekaker Sommergjestene opdaget snart kakene og det blev en ren mode at gaa til bakeren «M e n her forleden » - fortæll er en av vore læsere - «sluttet pludselig bakeren med eplekakene.»
« M en hvorfor lager De ikke mer de gode kakene? spurte jeg
« Nei, » sa bakeren, «jeg opdaget plutselig at jeg gik konditor'n i næringen, og som en god haandverker kunde jeg for min samvittighets skyld ikke fortsæ tte m ed dette
Ære være en sådan baker!
NORSK CONDITORTIDENDE
Ufgit av Co nditormestrenes Landsforening
Ansvarlig redaktør : Cand. jur. Jo se f Hanche
Redaktionskomite: Hugo Tobiasson , Oslo, H S. Langli, Oslo, Odd Erichsen, Trondhjem, og Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver maaned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspeditionen , l(ontingent: l(r. 3.00 pr. ½-aar. Redakti on og ekspedition: A. M. Hanehes forlag, Raadhusgaten 24, Oslo, telefon 12181 Redaktøren privat: Telefon 46085
