Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekretrer: O.r.sakf/rer
Knut Beverfelt, RosenkrantzElt. 7, Oslo.
COND'TOR
36. ARGANG
$oron en nw Eomme cse'ong
Med vAren begynner en ny sesong for konditorene. Over hele landet vekker vflren folk av vinterens <<dvale>, og lokker dem ut pA gater og strederi dagen og sollyset" Ut i det fri.
Den okte reiselyst og trang til 5 r,rere ute som vAren forer med seg, bringer daglig nye gjester til konditoriene. Gjester, som riktig behandlet, ogsA vil kunne bli et fremtidig aktivum for ens forretning.
NAr det gjelder en av de mest typiske sommerartikler, m6r man vel iArp.g.a. sloy,fingen av iskremavgiftenkunne regne med storre fart i iskremsalget. Samtidig ,bsr opp,hevelsen av avgiften og de dermed sammenhengende plikter til skjernautfylling etc. etc., noe som sikkert tidligere har virket skremmende pfr mange og f6tt rnange til A avholde seg fra fi ta opp isproduksjon, fore til at konditorene i dag i storre utstrekning enn for gir inn for i fremstille sin egen is.
Mer enn noen gang for gjelder det ni A utnytte fullt ut de muligheter man har til i gjenerobre terreng som tidligere er tapt til meierier, fabrikker, porthandlere, isbarer, kiosker osv. Og konditoren har ikke dArlige kort pfl hflnden: Han har sin faglige innsikt og erfaring, han kan ogsfl nyttiggjore seg nreringsmiddelindustriens siste landevinninger, han har fordelen av fl komme i direkte kontakt med kunden og 6 kunne servere isen direkte fra maskinen og i omgivelser som kunden soker for fl slappe av et oyeblikk.
Det gjelder imidlertid stadig fl innprente kundene at is er en delikatesse som man bor kjope hos konditoren, ,hos fagmannen, at iskrem bor nyte's med omhu og ,forstandog ikke spises av en pinne.
Konditoren bor ikke la noen sjanse gA fra seg til A vise at h6ndverkerne ogsfi pA dette omrflde i hoyeste grad er konkurransedyktige.
DET NORDISKE KUITSET
Man behsver ikke'bla meget i niprvrerende nummer for A se at det i det vesentlige beskjeftiger seg med det nordiske kurset som nylig gikk av sta,belen i norsk regi.
Vi har vart sfl heldig A f& herr lionditormester Kaare Krane, som selv deltok i kurset, til n gi en utforlig omtale av det, og har funnet omtalen sA viktig og interessant at vi ikke har nslt med A gi den nodvendig spalteplass.
NAr det gjelder kursvirksomheten og landsforeningen kan nevnes at foreningen har planer om i fA de to svenske lrerekreft,ene fra kurset, Bondeson og Jansson, til fl gjenta sine demonstrasjoner i flere norske byer utpA h,osten en gang.
Det nordiske kurset har igjen understreket det betydningsfulle ved spesialkurs med lste klasses lrrekrefter. Det er ikhe tvil om at en av landsforeningens storste og viktigste oppgaver nettopp ligger pA dette omrfldet.
De hevarer den piskede krens
HENDIGE
Et nytt hjelpemiddel for bakere og konditorer. Protacream tilsettes direkte til flstekremen 2 gr. pr. liter. Dette er nok ti! at kremen holder seg stiv, selv i sommerYarme.
Enke! og billig i bruk. 4-5 are blir prisen pr. liter flote.
dlrrdtuf, 6urs i Ou[o pd eStoten u {nfrno[ogisfze OnsttLutL 28. mdrs-l. april 1960.
Huorfor reisu man nd. egentlig pd kurs?
.Ieg har spurt meg selv mang en gang om dette nAr jeg endelig har sittet i fly, buss eller tog pfl vei rnot nye hegivenheter, og samvittigheten har murret;fordi en bare har overlatt alt til seg selv der hjemme og latt kone og 'barn bli igjen med alt brflket. I parentes bemerket hadde vel lun egentlig mest av alle trengt en luftetur.
Det kan vrcre mange ting som trekker en ut. Lysten til A se og hore noe nytt i faget, treffe kjente og nye folk, va:re rned i det hele tatt. Eller er det kanskje hare viren som rorer seg i en?
Denne gang var det jo i allifall vAr ogsi.
Vi msttes vel 40 kolleger fra hele Norden i Oslo. Dvs. det var ffi fra de ovrige nordiske land, hare to finner og to svensker ,hvorav 6n dame som selvfolgelig ble selskapets midtpunkt. Det var fru Margaretha Lindberg fra Stockholm. Hun fikk selskap de siste dagene av fru Jansson, hvis mann var en av de svenske demonstratorene p6r kurset.
I Teknologisk Institutts prektige nye lohaler ble vi presentert for hverandre og for vAr forste larrer, Aage Flansen fra Iiobenhavn. Forst Apnet ingenior Sohulerud fra S.T.I. kurset med noen ord til oss og deretter talte Norges Conditormestres I-andsforenings formann, ,herr Odd Erichsen fra Trond'heim og onsket oss hjertelig velkomrnen til dette andre nordiske konditorkurs.
Vi gikk sfl igang med undervisningen. Det kan ikke vare greit for en demonstrator alltid & skulle gi sitt beste foran s6r mange argusblikk. I-itt uvante arbeidsforhold, en og annen uheldig klikk i arrangementet, helt fremmede varesorter, fremmed ovn og uvant bord, alt dette er ting og vanskeligheter som trelst skal overvinnes pi et blunk og med et unnskyldende smil, og helst skal resultatet bli 100 /e vellykket. Nir det nfl ikke alltid blir det, husk da pi det sorn sies foran og skyt ikke pi pianisten, iallfall ikl<e med 6n gang.
Aage Hansen f ra Ksbenhaun demonstrerte rvieneribrod, en del fyllmasser av forskjellig slag og en butterdeig. Det var spesielt posteier med kjottfarse, saltstenger og slike ting samt et par sm6r hvetespesialiteter. Aage Hansen sloss med en del av de vanskeligheter som jeg nevnte innledningsvis. Jeg tror det hadde vrert bedre om vi hadde gjestet ham og ikke han oss for at vi skulle fi inntrykk av hva dansk wienerbrod er i Danmark. NIen Aage Hansen sjarmerte og bakermester Clausen gjorde sitt aller beste som tolh og kommentator. Det ,ble mange sporsmAI og svar over bordet til og fra den sjarmerende representant rfra rn,ienerbrsdets hjemland. \rel er dette kjente ting for ,fagfolkene, men det er alltid noe 5r lrcre og ta med ,hjem til det hjemlige artbeidSbord.
I forgrunnen ser vi fra venstre fru Lindberg fra Stockholm, den svenske larer Jansson, vir egen Rolf Bjerke, fru Jansson, Johannesen, Ritz, svensk lerer nr. 2, Bondeson, og Hugo Tobiassen.
A.s De Iorenede Bakeres Giertabrik
M oss
felcfon 2535
Rullepinnen i ng skikkelse.
Hansen hadde med seg et fikst lite verktoy, den gamle, litt foraktede rullepinnen i ny og effektiv skikkelse med p'flsatt rhf,ndtak sA det kan brukes med 6n hflnd. Det kjevler smi stykker mye bedre ut enn et stort kjevle. f)et viste seg under denne demonstrasjonen at bord i res-patex er litt for glatte. BAde under wienerbrod-demonstrasjonen og senere i kurset viste det samme seg. De thar mange gode sider, men er noe glatte A rulle pfl. Det ble rasket u,ienenbrsd helt uten damp, noe herr Hansen la stor vekt p5. Her pA dette punktet, altsi mrh.t. damp pi rvienerbrod, syndes det nok meget sterkt, i alle fall i Norge. Plastduker kan med fordel rbrukes for fi hindre uttorringen. Varene ble kjolt ned og frosset ned uten forutgiende rasking, og resultatet bedomt og komrnentert etter at det var stekt pi tirsdag. Kjole- og fryseteknikken ,har veldige muligheter for oss, 'men den mA brukes med fornuft og omtanke. At kjoling og frysing er tingen for konditoren i dag er vel snart klart for oss alle. Det ble bruht silikonpapir til all baking under hele kurset og det er vel nf, ogsfl g&tt opp for de fleste at vi ,her har et nytt og godt hjelpemiddel. Tirsdag morgen hadde konditormester Johannesen pfl Ritz Apnet dorene til sine konditorverksteder for knrsdeltakerne. Det ,ble en u,hyre interessant omvisning som var et meget po,pulart innslag. Det fr fi se en tredritfts verksted i arbeidstiden er nyttig og bar fi plass i fremtidens kurs som ordinrer post i programmet.
Iltter at Aage Hansen hadde avsluttet sin demonstrasjon tirsdag formiddag, ,ble det vist to filmer. Dette var i grunnen ikke satt opp pi programmet, men det var en av finnene, Carl Gtiran Eckman, som hadde filmene med seg. Den ene viste koking og trekking av karamell ved Aage Hansen, Ko,benrhavn, den andre var en sveitsisk film om marsipanmodellering. Dettc var en virkelig fin sak.
anbefaler sin prima GffiR og ekstra kvalitet KREMPUTYER
Filmene satte en pfl tanken om et nordisk, kanskje enda bedre et europeisk, samar,beide f or e fe 'laget gode instruksjonsfilmer for vfrre rfag til bruk for kurser og i skolene. Tanken mfl ,kunne tas opp pi et nordisk plan iallefall, og jeg hiper John Moll'hausen som formann i den nordiske konditormesteruriionen, vil notere seg dette.
Geometriske grunnf ornTer som grunnlag for rasj o nell deko rasj o nst eknikk.
Tirsdag middag kom Rolf Bjerkes innledende foredrag. Det var et foredrag med de,monstrasjon pA tavler, en inn,foring i det Bjerke mener er grunnleggende for fl ffl en rasjonell dekorasjonsteknikk som kan brukes av all e-uten srcrlig begavelse, nemlig geometriske grunnformer og linjer som vi alle kjenner og kan bruke. Poenget m'fl da ,bli at en lrerer seg til i se disse grunnformer i vflre modeller, dyr, planter o. lign. og overforer dem til enkle og dekorative figurer pi kahene vire. Det forutsetter selvsagt en viss sans og forstielse 'for komposisjon- og proporsjoner fl kunne utnytte Bjerkes id6er, men det er uten videre klart at man ved en viss skolering, enten pfl egen 'h[nd eller ved regulrcr opplrcring, kan nfl gode resultater uten at man er begavet pfl noen srerlig mfrte. Faren for slavisk kopiering er svart stor ved disse Bjerkes dekorasjoner som jo blir putblisert bflde her i landet og i utlandet, og vi ser at det hlir en del etteraping, men Bjerkes intensjoner er utvilsomme. Han vil ha frem at man rni kunne oppfatte grunnlinjene, fargeharmoniene og forenkle dette og fore det over p6r kakedel<orasjonene.
Selvsagt kan ,man ikke ffl med alt, og Bjerke mitte ogsA presse en del sammen i slutten av uken fordi vi ble enige om fl unng6 undervisningen pA lordag, men like fullt savnet jeg noe om skrift som dekor. En svart stor del av vflre kaker bestilles med inskrirpsjon, bfide tall og bokstaver, og det kan gjores meget ut av dette. Jeg syntes
fremstilt aa ekte harilemomme olje
Strykelse
En av de ivrigste p6. og for kurset, var .Wilhelm Andresen fra Gjavik. IIer ser vi ham flankert av de svenske laremestrene Bondeson (t.v.) og Jansson.
det er en viktig sak, og dette med skrift som dekorasjon 'bsr komme med som egen post p6r et senere kurs en gang. Likes6 litt mere om fargeI<omposisjon. Det .er ganske klart at disse kursene tnA ligge pfl et forrholdsvis 'hoyt plan, og nfrr Bjerke da kom inn pfl dette med farver pfl kakedekorasjonene, s6r syntes jeg nok at det kunne vert nevnt noe om farvekomposisjoner, komplimentrerfarver, hva som stAr til hverandre, hvilke arbeider som utfyller hverandre osv. Bjerke viste oss en del lys,bilder som illustrerte hvorledes de enkle geometriske grunnfigurene, sirkelen, trekanten, rektanglet, pyramiden osv., og den rette linjen, skjonnLretslinjen som Bjerke kalte den, I<an brukes.
Iskremen bar f rgses ned sd hurtig som mulig. Onsdagen var si godt som i sin Lrelhet viet iskremen. Vi hadde trer disponent Arne Sveberg fra Lillehammer som lrcrer, og la det vare sagt med 6n gang at noen bedre kunne vi vel nesten ikke fAtt. Disponent Sveberg behersker dette sto,ffet fullstendig, og han gihk i den grad i detaljer med oss i sitt opplegg og sin fremforing av stoffet at vi snappet ctter luften noen hver. Nflr sant skal sies lfl denne posten p6r programrnet sFr hoyt at man mfltte anstrenge seg og friske op,p iallfall sine real- eller middelskolekunnskaper for 6 kunne folge med. Men det er helt riktig at det Iigger hoyt, det er fagfolk, og ikhe ngbegynnere som sitter pi skolebenken.
Disponent Sveberg begynte med et lite historisk til,bakeblikk sfl langt som til Marco Polo.
Men han gikk snart over til den egentlige rnaterien: iskremen slik den skal vmre i dag. Vi skulle lage en iskrem, rbare pA tavlen og ikke ut fra noen resept. Jeg tror at vi da vi var ferdig med gjennorngflelsen av temaet, mfltte innromme noen hver av oss at det var meget vi fremdeles hadde fl lrere.
Iskrem er ingen enhel sak. Det er si mange forskrifter og bestemmelser som skal folges og det er ikke gjort ,for hvem som helst 5 lage en vare som tilfredsstiller sevel myndighetene som kundene og produsentene. Det vil fore for langt i komme inn pA foredraget til disponent Sve,berg i detalj. Dessverre kan vi ikke gjore det fordi det faktisk vil betinge et helt lite nummer av Conditortidende for seg selv. Men vi skal se litf pfl hva disponent Svdberg kom inn pA.
Vi tok for oss kravene til iskremen: Fettprosent og torrstoffprosent, og vi arbeidet oss gjennom en ligning med tre ukjente frem til hva satsen (mihsen) mfl bestfi av for i kunne gi et tilfredsstillende produkt. SA omtalte Sveberg ganske kort hvordan miksen rnAtte ,behandles og hvordan roreverket burde va:re for 5 fi en fullstendig opplosning. Han korn inn pfl pasteuriseringen og dermed var vi inne pi dette med bakterier og de krav sorn stilles i den forbindelse. Det er krav som er s& store at det neppe finnes noe land i hele verden som stiller sA strenge krav til iskremprodusentene som Norge. I 'forbindelse med rengjoringen av roreverk, hoForts. side 89
tffiwi ffi'
SEts":; *'; dd A
ll"i"EiEii-6r$ridi.)XBi:i ; iiiuFrrr+, @r l4 :l.r;Xi;,i,i+Eeri:.lll;l"i;:6iNee e rt' ! lill:i ;iiii?iq;sj P; r t:":::;;;Br$F^ trrxii;i+iBts F Xniiiiaiie.ieier o 111""++s-t.* l99SXl;ltll6,i.66;:: litlaliiilEe.l+z e.r' X*lj;;ra*,g,e r+ ' ili#igu+*-
$llr
lEirEt.
itria;rrttEr!!,: ;ii;;,i,: ;iil ro,,. ,ltirii.i,.::. l6i.iar l
' li',ffi *itt*T$t;iiH++e+-*iii;1}ili -iiii; +; i "1 1 ',;, :: " ii 'rl 'rrl"i -ili11 ." ' t i' :1 _'l I ; 1 1: -i ,,';-,li 'iiX-,li:llii ;i;i;lll,: lii i+1t1::Ulll .li;,: :',ili,f ; f .ii I l;l rrr: I l!1.:rri"tr' t!.s :i;.rE,. ,. ; !"--., "l ort +! I ir.f .i ,i l !,i : ."+ q ,:t!1!"'t1"-'tr {i}as'(f.*#tr, ##Hs*r*t*
\
stioende 5al9
Pl alle steder hvor det vil finnes et kontantbetalende publikum, ligger det en gullgruve i e utnytte den minste plass.
HER ER FORSLAGET!
SETT BARE INN EN ACRO-KOOL. Fyil saftbeholderen med en eller annen ikke kullsyreholdig fruktdrikk ogSETT IGANG.
Fruktdrikken sirkulerer og hvirvler inne I beholderen i delikate farger som kundene vil finne helt uimotstlelig.
Det vil til alle tider vare anledning ril I fi en forfriskende og delikat iskald fruktdrikk.
ENEFORHANDLER, HJATMAR A. AMUNDSEN %
Tll. 420243 - 421249
AKERSGT. I, OSLO
g),ll"dfoclzlacins
Teksten nedenfor korresponderer forllopende med billedsloffet pd de folgende sider.
Billedbilaget vArt denne gang er dessverre blitt noe'for sanpreget etter virr mening. Kjottposteier, liksrer, alkoholholdige leskedrikker osv. Iar seg ikke si godt forene med vAre norske konditorier. Vi tillater oss derfor fl hoppe ,bukk over teksten i de tilfelle hvor vi mener den ikke har noen interesse og henviser eventuelt interesser,te lesere til 5r henvende seg til redaksjonen hvor de vil fi utlAnt teksten pA svensk.
De ,fsrste sidene er viet figurene Max og Moritz, Wilhelm Busch's tyske etterligninger av Knoll og Tott. I grunnen har heller ikke disse figurene noen appell til et norsk publikum, da figurene ikke hsrer tiI udre barns fantasiskikkelser. De er jo imidlertid medlemmer av Knoll og Tott-familien, og som blikkfanger for vAre minste kunder har de noh allikevel sin interesse.
SA folger forskjellige posteier med oppskrifter som -som nevnt innledningsviskan fAes
ved henvendelse til redaksjonen, og vi. blar helt til siste side hvor vi finner en
A nanas- s j o kol ade-c ak e.
200 gr. smsr, 200 gr. mandelmasse og 200 gr. sukker rores til det skummer. Under roringen settes etterhvert til 6 hele egg. Til slutt tilsetter man 11/z dl. melk, litt revet sitronskall og 600 gr. mel blandet med 20 gr. bakepulver. En tredjedel av denne massen blandes for seg selv med 20 gr. kakao og 250 gr. ftrakket ananas. Sfr fyller man Cake-formene % opp med den lyse massen, neste Sdje del med sjokolademassen og si til slutt helt opp med den lyse massen igjen. @verst legger man to, tynne halvverte ananas-skiver. Etter stekingen aprikoteres de mens de ennfl er varme og overpensles med et tynt lag kirseberglasur. Den oppgitte mengden er nok for 6 normale cake-former. LANDE|S ttEsf SolGfE PORSIONSPOSE
Adolph von Tongen-Jordon, Bergen
EITCE
Baker- og Conditorservice
stAr alltid til tjeneste med veiledning, oppskrifter og brosjyrer.
HED
CREMODAN ORIGINAL iskrem-emulgalor
som gir jevnere konsistens, fyldigere smak og stsrre volum pA kortere tid.
CREMODAN S 49 SUPER emulgalor og slabilisalor
som utmerker seg ved en konstant emulgerings- og stabiliseringsevne. Ved tilsetning av 0,7 % Cremodan S 49 Super fir mixen passende viskositet. Cremodan S 19 Super gir iskreuren en god og fyldig'.smak, ensartet struktur og mcget pcn nedsmelting.
CREMODAN S I 313
ALL ROUND emulgalor og slabilisalor som er meget lett opploselig i mixen. Den gir dessuten mixen rask og hoy svulming og hindrer krystalldannellse. Cremodan S I 313 All Round er spesielt godt egnet for softicemix.
70% rabalt pd. alt kjop ouer kr. 300,i tiden 111-31112 1960.
ZEELANDIA KAVRI NG EKSTRAKT
BAKEFETTBLAN
Tradisjon og erfaring gir det besle resullat. Vi anbe{aler derfor
ZEELANDIA KAVRINGEKSTRAKT
som gir lellspisle og velsmakende forkebrad. Studer vire nye resepter.
NORDISK KURS , Forts. fra side 80 mogenisator, fryser osv., noterte jeg rneg et poen€l son disponent Sveberg f remholdt rneget sterkt: kast alle filler! Bruk ikke filler i det hele tatt, de er avlesteder for bakterier. Og det er jo ogsEr ganske klart. Hva steriliseringen angir, sa Sveberg ganske enkelt: Bruk rikelig damp og kokende vann. Det er houedbetingelsen, frva man sfr vil bruke av steriliserende midler ved siden av fflr vrre opp til den enkelte, men rikelig darnp og kokende vann er det viktigste. Disponenten dvelte noksfl lenge ved homogeniseringen sorn er meget viktig og kom inn pi de enkelte stabilisatorer som tilsettes satsen og de feil som kan oppsti ved stabilisatortilsetningen. Vi kan fi en sandet ishrem og lignende. Og si gflr da satsen (massen, miksen) inn i fryseren.
\ri har forskjellig slags frysere, og rnfr se hva som skal foregfl. I korte trekk kan vi si at det er r,annet i satsen som skal fryses, og det er om fl gjore i ffi si smA iskrystaller av dette vannet som overhodet mulig. AItsfl mA det en hurtig frysing til. Ganske illustrerende nevnte dispo- nent Sveberg som eksempel at nfir det sner i mildvrcr, sner det store sneflak, kjerringer, som vi sier. Av dette ser man hvordan ved hoye temperaturer fuktigheten samles til store enheter, flak. Det er altsSr om fl gjore 6 fi temperaturen sfl langt ned som mulig og fryse fort for fi fA tninst mulige krystaller.
Sfl kom vi litt inn pfl lagringstemperaturen og hvor viktig det er at lagringen foiegAr under honstant temperatur for at man ikke skal fe e, stadig opptining og ,frysing igjen og derav en sandet iskrem.
Foredrag pd hogt plan.
Det ,ble selvfolgelig en del diskusjon, en del sporsmfil frem og tilbake om saker og ting i forbindelse med iskrem, og disponent Sveberg hadde svar til alleoverbevisende svar som tydelig ga en forstflelse av at dette var et meget vanskelig emne som mA behandles med all mulig forstand og innsikt og erfaring ,hvis man skal fA en tilfredsstillende vare. Disponent Svebergs ,behanclling av sporsmfilet iskrem, var hittil det mest givende ved kurset. Det lA pfl det plan kurset etter min mening bor ha. Det ga grunnlag for S forstfl det vi holder pi med nflr det gjelder iskrem, og vi fikk med alt det vesentlige av sflvel prahtisk som teoretisk betydning. Det var glimrende f remfort og tvers igjennom forsteklasses.
Det som da var igjen av onsdagen benyttet Bjerke til demonstrasjon av en del frosne varer, og et hort foredrag om hva fr},sing og kjoling kan brukes til i konditoriet. Vi fikk prove en del frosne artikler som hadde va:rt nedfrosset i kortere og lengre tid og i det hele tatt hadde gjennomgAtt de forskjellige stadier av frysing. Det var vel i grunnen ikke sA meget nytt i dette, det var gammelt stoff forsividt, men det er sikkert mange av oss som enn6 ikke har skaffet seg kjole- og fryserom og som kanskje heller ikke utnytter mulighetene ved kjoling og frysing slik som det faktisk er mulig. Det er derfor interessant fl hore hva man har funnet frem til som en praktisk og rasjonell mflte fi utnytte dette tekniske apparatet pf,. \/i fikk prover pi frosne makroner, formkake, flstekremsnitter m. m. - med og uten marsipanovertrekk. Vi kom ogs& inn pfl pakking av varer for frysing og tempera-
Telegr. adr.: (STAFETT)
turdifferanser os\I. Sjokoladeovcrtruknc varer, varer som ikke var overtrukket m. In.
Suens/c <<leam>> i toppklasse.
Sfl var da onsdagen til ende, og da vi rnottes torsdag den 31. mars, var det de svenske konditormestre Rondeson og Jansson som skulle vrcre vflre lrcrere. Og la det vrere sagt med 6n gang at dette var litt av en begivenhet. De to er samkj ort, sflvidt j eg rhar f orstfltt, etter mange flrs virksom,het, nrermest som en slags l<onsulenter ansatt av Sveriges Konditorforening. I allefall har de drevet med kurser i flere flr og har naturligvis herunder tilegnet seg en viss teknilik. Det var en rhumorfylt, spirituell og sjarmerende forestilling det hele. Rent bortsett fra at det ga utrolig mange praktiske tips. Det var ganske enest6rende hva disse to vel samkjorte svenskene klarte 6r produsere, altsfl ikke bare fl demonstrere for kursdeltagerne. Alt i alt viste de vel noen og tyve kakesorter, <<'bitar> som svenskene sier, i forskjellige utforelser, med og uten fyll og med og uten overtrekk. Det var nok litt tungvint 'for de to <<brave>> svensker, det manglet en hel del ting, det var vanskelig bflde med tyller og utstihkere og det ene med det andre. Det gode verkstedet pi Teknologiske Institutt er jo dog i grunnen ikke myntet pfi konditorer enni. Litt tungvint var det ogsi med bruken av ovnene idet de til en del av artiklene mitte bruhc ovnene inne i prnvebakeriet og da mitte lope fra det ene rommet til det andre. De to svenskene hadde ogsi med seg fra Sverige en del halvfabrikata, noen bunner og forskjellig annet, men for det meste benyttet de norske ting.
Vi liglger etter i sjokoladekualitet her hjemme.
En ting som slo en var at vi her hjemme nok ligger etter i sjokoladekvalitet. Dette skyldes selvfolgelig i forste rekke den harde sjokoladebeskatning vi hittil rhar hatt, men mon det ikke ogsA kan tenkes i skyldes en liten ulyst fra sjokoladefabrikkenes side til fl lage virkelig kvalitetsvarer for emner spesielt for konditorbruk. Vel kan man si at marl<edet er lite i Norge, men vi mA innrzmme at vi ligger etter pir dette omrfldet. Svenskene hadde ogsfl med seg et kjekt lite verktoy, en forskyvbar ramme, som kunne tilpasses, i alle fire retninger, etter den enkelte massestorrelse. Det ble bestilt en hel del av disse rammene av kursets deltagere for levering fra Sverige, men det skulle ikke v&re nodvendig. Det'burde vmre lett nok A ffl en eller annen interessert i fl lage rammene ,her hjemme. Sfl var det ogsir gummimatter, sjablongmatter, i forskjellige tykkelser og storrelser for perforering, ogsi et nyttig, lite verktoy.
Imellom disse demonstrasjonene strakte seg over l1/z it 2 dagerfortalte Jansson om den svenske bal<else-olympiaden som nettopp er avsluttet. I)enne bakelse-olympiaden var som kjent et mektig propaganda- og reklametiltak satt i scene av den Svenske Konditorf<irening. og kostet visstnok alt i alt den svenske landsforenin6; noe slikt som en kvart million svenske kroner I
Forts. neste side
t)
KAKEBRETTER
(PAPPSKATER)
Ftia gjennorn papirgrossirter og papirbandlere over bele landa
Qts9t
Vi kan ni tilby de verdenskjenle
THERMO
SPROYTEPOSER
Sendes porlolrilt over hele landel.
Enelorhandler lor Norge
JUNO "/' - Oslo
Lillelorgel I feleloner: 126488 121830
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 1521 17
Telegr.adr. ( B U C H H OLDT, Keysersgt. l, Oslo 15
ESSE NS ER fo, Baker og Konditorbruk U}| t ,
Smaltebiter med hjem.
Etter at alt valbakt, og det var utrolig mye sorn ,ble bakt, satt sa'mmen og glasert, overtrukket og dehorert, fikk vi med oss en bit av hver kake hjem, og det vil jeg si var meget omtenksomt gjort. Derved kunne vi i ro og mak sette oss ned hjemme og prove smaken samtidig som vi studerte de oppskriftene som var trykket pfl forhAnd og som ble delt ut til samtlige deltagere.
Programpostcn som de to svenskene, Bondeson og Jansson, hadde aren av, var prima. Applausen da de to var ferdig var da ogsfl hjertelig og spontan.
Rolf Bjerke igjen i ilden.
Ijtter svenskene, var det igjen Rolf Bjerkes tur. Han tok ni for seg en rekke kaker som sl<ulle dekoreres. Han skulle 96r ut fra det han hadde vist i sitt foredrag med tavledemonstrasjoncr den forste dagen og overfore dette til praktisk dckor. De .blokkene han hadde med seg var overtrukket med en spesiell plastikmasse som han ga resept pe og forklarte bruken av. Sfi bor det vel ogsfl bemerkes at de hjelpemidler Rolf Bjerke rbrul<er, er svrcrt enkle. Det er ganske enkle ting og verktoy som alle har og som alle kan hruke sfl sant de er utlmrte konditorer. Men det som er det vesentlige er 5 kunne bruke verktoyet og hjelpemidlene pi den rette rniten, fl kunne ove se€{ opp til en sikher hflnd og et sikkert blikk.
Dct ser ut som om llolf Bjerke ni er kornmet bort fra den overdrcvne brukcn av sproytegel6. Da denne sproytegel6tehnikken sorn Bjerke i sin tid gjorde seg til si varm talsmann for, slo igjennom, ikke bare her i Norden, men ute i Europa, ble den for mange litt av et mareritt. Og som jeg nevnte tidligere, den etterapingen sorn det har sA lett for i rhli ved en shole som den Rolf Bjerke jo rnfl sies fl ha dannet, tilsiktet eller ikke tilsiktet, gjor at det blir noksfl mye stilisering. Rolf Bjerke er ni imidlertid gitt mer over til i legge vekten pA i skjarre ut ved hjelp av spole eller kni,veller begge deler av farvet marsipan og legge de utskirne stykker sammen til figurer p:i kakene. Derpi fylles de ut mecl gel6, sproyteglasur, sjokolade, natter, mandler osv. Dette med farveeffekt og bruken av sjokolademarsipan, noksi mork sjokolademarsipan, for fl ffi effekt mot lysere partier, gjor meget av seg. I det hele tatt var det meget A se op; meget fi ta med seg hjem.
Demonstrusjonene kunne folges t speilet. IJn spesiell ting som jeg synes det er grunn til fl nevne ved selve opplegget av dernonstrasjonene, er at det pi dette kurset helt fra forste dag var hengt opp et skrittstillet speil over arbeidsbordet hvor demonstratorene arrbeidet, slik at alle deltakerne kunne sitte 1ti sine stoler bakover i rommet og se i speilet hva som foregikkuten i behove fi strekke 1tfi rhalsen i det hele tatt.
Forts. side 93
Forskjellige eksempler fra kurset pi konditormester Bolf Bjerkes kunst
tr# ffiffiffiffiHtrffiffiffiffi&Wffiffi
I kg Pil-Konditoipulvpr tilsettes 0r7 all vann og blandes godt.
Blandingen kjevles ut og gir en smidig, jevn og smakfull overtrekksmasse for bl. a. blstkaker.
&
OPPNA DISSE FORDELER:
Pd - Konditorpulver -
* Droyer mandelforbruket !
* Gir rihe oariasjonsmuligheter til kakeilekorasjoner !
* Er lett d arbeide meil !
* Kan ogsd, brukes til f. eks. mordeig !
* Hayner Deres baltoerk !
* Forbeilrer Deres kalltyle !
* Oher
Deres omsetning !
Hvetemel
NORDISK KURS . - Iorts. frc side 91
Etter & ha dekorert 10-12 kaker og kommentert sitt arbeide, satte Iljerke sammen et blikkfang til et utstillingsvindu stilisert fugl i karamell. Bjerke benyttet seg under ,fremstillingen av fuglen av en for de fleste ny teknikk med innramming, kan man kalle det, av den stopte karamell i marsipan. Rammen ble benyttet som avslutning pfi karamellen. Det var ogsfl en annen detalj som lot til fl vrcre ny for de aller fleste, og det var tilsetting av kritt til karamellen under kokingen. En opplosning av vanlig, rent kritt gir en meget fin farvevirkning. Her kan det ogs6 nevnes at under karamelldemonstrasjonen kom Bondeson med den opplysning at han hjemme i Sverige hadde ,benyttet silikon'behandlet papir til fl stope pA, han hadde altsfl fravehet vanlig praksis med i stope pfl oljet marmorplate. Dette har den fordel at man ikke behover fl vente til det hel't riktige oyeblikk rned fl losne karamellmassen, som derfor kan settes bort og tas igjen nAr det passer uten at det fremrbyr noen vanskelig,het A lssne rnassen fra underlaget. Forutsetningen er irnidlertid selvfolgelig at produktet blir stflende tart. Dette var en ny side ved det silikonbehandlede papiret som var fremmed selv for RoIf Bjerke. Han var imidlertid ikke sen om fi notere seg opplysningen ,bak oret, sA vi.
Takk for det giuende kurset!
Sfl var den praktiske del av hurset avsluttet, og det gjensto bare en festlig avslutning. Vi var blitt enige om fl overfsre de formiddagstimene som var satt opp pfl lordag til fredag. Det var ,bedre fl gjore fredagen lengre og ta avslutningen sApass tidlig lordag at de som rhadde anledning til det kunne komme seg hjem til lordagskvelden.
__Avslutningen ,ble arrangert som en middag i HAndverkeren med Norges Conditormestres Landsforening som vertskap. Under middagen var flere talere i ilden. Blant annet ble de,t rettet en varm takk til <kreftene> bak kurset, sivel de norske som de utenlandske. Det ble ogsi utdelt diplomer til deltakerne.
I en tale ,hvor han 'blant annet ,henvendte seg til direktsren for Statens Teknologiske Institutt, herr rektor Hauge, f rem,holdt lionditormester Arne Myhre sterkt onskeligheten av at man nA snarest fikk ansatt en konditorkonsulent ved Instituttet, en fagmann som kunne ta seg av de rent faglige sporsmAl foruten fl drive kursvirk-
LARVlK
SENTRALBORD : 44 00
TELEGRAMADR. : "M@LLENE'
d LW spcagLepose
Vi har brakt i erfaring at Juno A/S, Oslo,som for ovrig i den senere tid ,har brakt pEr markedet flere nyheter innen pyntesektoren som har slitt godt &r,i disse dager er overdratt eneforhandlingen for Norge av den kjente THERMO sproytepose.
Juno meddeler at THIIRI{O sproyteposen selges i 23 land og at salget stadig stiger pfl grunrl av posens glimrende egenskaper. Fra vflrt naboland Sverige, thvor THIIRMO sproyteposen 'har vert solgt en del Ar i et ,betydelig antall, foreligger de mest strfllende uttalelser om THERMO's frer:rragende egenskaper. Spesielt fremhever forhandleren at posen tiler koking, at den ikke blir stiv ved bruk, er absolutt ugjennomtrengelig, smak- og luktfri, egnet for varme sAvel som for faste masser og er uovertruffen i varig,het. Disse fortrinn bekreftes ogsfr av den kjente fagskole COBA A.G., Basel, som uttaler seg meget rosende om posen.
Alt i alt ser posen lovende ut. Vi hflper at ogsi fagfolk her hjemme vil gjore de samme gode erfaringer som man har gjort ute.
.f;rufrongDess L S,cecigo
Vfire svenske kolleger arrangerte i dagene 26.-27. april en vellykket Frrskongress i ostersund, med deltakelse av ca. 125 medle.m:rner.
Pi dagsordenen sto flere viktige poster, som vi imidlertid ikke finner grunn til & komme nrermere inn pi her.
Arskongressens annen dag var,blant annet vi,et et foredrag av konditormester Hflkan Jarvin, <<Om rasjonalisering>, mens d,irehtsr Lennart
somrhets€rvel ved selve Instituttet som de forskjellige yrkesskoler som nA bygges ut rundt omkring i landet.
Det vellykte arrangement er g6rtt over i historienjeg tror jeg ikke tar munnen for full om jeg sier at det lfl pfi et meget hoyt nivfl og var gjennomtenkt noye pi forhindforuten at det disponerte over de beste faglige krefter.
Iin ,hjertelig takk til alle som var med pi A bidra til at dagene i Oslo i rforbindelse med kurset ble si givende som de hle.
Kaare Krane.
GODT BAKYERK
MED MEL FRA
Su'enninger la frem diverse synspunkter i forbindelse med innforingen av det europeiske Frihandelsomr&de, og kom inn pfl ,forholdet: <De Indre Seks kontra De Ytre Syv>.
VI GRATULERER:
I forbindelse med kong;ressen var det innlagt rforskjellige, vellyhte arrangements, b,lant annet sightseeing, turer, lunsjer og kongressmiddager. Fra Norge motte vflr landsforenings formann, herr kond,itorrnester Odd Ilrichsen, Trond'heim. t/t 70 /7 !2/7 13/7 20/7 21/7 25 /7 27 /7 29/7 1916 1893 1902 1934 1905 1884 7925 1896 1894
e51o6"["dn - o g sufziec,ooceo,ogiften
Stortinget har 7. april i flr gjort folgende vedtah om avgift til statskassen pi sjokolade- og sukkervarer fra 1. juli til 31. desember 1960: <Fra 1. jutli 1960 skal det betales avgift til statskassen av sjokolade- og sukkervarer med 60 pst. av varens avgi,ftspliktige verdi.
Kakaopulver og kakaoholdige husholdning,spreparater er unntatt fra avgiftsplikten etter departementets nannere bestemmelse.>>
Avgiften pi vanlige sjokolade- og sukkervarer blir siledes fra l/7-1960 satt ned fra 90 pst. til 60 pst. samtidig som avgi,ften pA kokesjokolade blir satt opp fra 50 pst. til 60 pst.
Da avgiftsnedsettelsen som nevnt trer i kraft fra l/7 1960 vil melilomihandlerer og detaljister
I(Af,'T'ESPMSIALISTBN . .
Thorleif Falleth, Fredrikstad. John Mollhausen, Oslo. I{aare lfelgesen, Oslo. I{jell Johansen, Brummundal. Arne Bjornsen, Stavanger. Oswald Falch, Steinkjer. Harald Fongaard, Vikersund. Arnt Hansen, Oslo. Erling Ostby, Sandvika pr. Oslo.
fA om lag 2 mAneder til i avvikle salget av de varer sorn er innkjopt og ,beskattet med 90 pst. avgift.
En gjor spesielt merksam pA at det ved avgiftsnedsettelsen i/r/re vil bli gitt avgiftsrefusjon vedkommende de handlendes (forhandleres) varebeholdninger.
***
Den unge damen skulle opereres for blindtarm, og spor legen om arret kommer til a bli synlig.
Ja, unge dame, svarte legen galant, det kommer nA helt og holdent an p6, Dem selv, da
Sverigesgt. l5 Oslo
Telefon 680055
Mottar all slags vask
Spesia /ife f: BAKER OG KONDITOR\/ASK
Ogsi for konilitorier er tretndeUes
Torgersen & Co. A.s
Bernt Ankersgate 6, Oslo
Telegramadr.: <<Kaf f etorger>>
Sentralbord 426955
3. Aus Zucker gegossen als r eneter_ Blickfang uoul6s en aucre pour Bervir d'attraction publicitaire As an eye catcher of poured Eugar Modelados con az(car oara :i,T"[ o" atracci6n pubtiXilT: t socker som skyuJ,t;X'5",10t*,"'* "
Einer der beiden Lausbuben aus Marzipan geformt
Pr6sentation de I'un des gamins model6 en pate dtamandes
One of the two characters modelled in marzipan Presentaci6n de uno de los pllletes modelado en m azapin
En av de bida slynglarna formad i marsipan
Een van de beide jongens van marsepein gevormd
"lEffiffi*SF-
*ffiffi. ffi
5. Die Sulzpastete
Le pAt6 I la gel6e
The Sulz patty
Pastel de flambre a la gelatina
Ge16pastej
De pastei
Die verschiedenen Zutaten
Les divers ingr€dients
The different ingredients
Los diversos ingredientes
De olika tillbehdren
De verschillende ingredienten
So wird der Teig angemacht
Comment foncer le moule et etaler la garnifure
The method of making the paste
El trabajo de la pasta
Hur degen grires
Zo wordt het deeg gemaakt
Das Auslegen der Pastete
Fagonnage du pit6
The laying out of the patties
Como forrar el molde y preparar el relleno
Hur pastejformen klds
Het maken van de pastei
Das Fiillen der Pastete
Le remplissage du pAt6
The filling of the patties
Llenando el pastel
Pastejen fylles
Het vullen van de pastei
Das Decken der Pastete
On pose le couvercle
The covering of the patties
Colocar la tapa
Pastejen Sckes
Het afdekken van de pastei
As RrsTo,s one SrzavCoolez
Den kiapeinspirerende soffselgeren
Den mesl populare og mesl solgte saltkjoler i Norge st vel som i U. S. A.
M.i
ffi, wil mffi ffi: ffi: ,ffi ffi ,ffi ffi
ffixt""illiiffi.ffi
* Hurtig servering uten spill
* Soften serveres leskende kjalet
* God fortieneste
* Den hvirvlende soften synes i beholderen og s ko pe r kiopelyst
Plossbehov 430 X 380 mm
TESTETPROVETVA L G T ov verdens stsrste forretninger
Kontokt oss eller en ov v&re forhondlere for demonsfrosjon:
DIDR. AilDERSEl{&SoN A/S - SVERRE E}|GAR - EXCELSIoR HAI{DEL 0G AGEilTUR ArS BERGEN DRAMMEN OSLO
HAKOI{ LUNDE . BERI{HARD MOE . NORDSTROM & }IORDSTROM STORKJOKKENAVD. TRONDHEIM OSLO OSLO ,s eneimportar for Norge
BOKS 35, DRAMMEN _ TELEFON 8360 90
stA,r fagfolk loa,IrFRIGOTERM det rrlze firrna, for
H U RTI GS E RVERI N GS.UTSTYR AUTOMATER OG JUKE-BOXER KJOLE. OG FRYSEANTEGG ETEKTRISKE HUSHOLDNINGSMASKINER
Den enorme utvikling pA disse omrider har fafi til dannelsen av FRIGOTERM. Selskapet har allerede sikret seg kontrakter og salgsrettigheter for en rekke internasjonale konserner, og vil markedsfore produktene over hele landet. Firmaets styre og ledelse best6r av kjente bransjefolk med solid erfaring fra aktiv innsats pi de omrider virksomheten omfatter.
A/S FRTGOTERilt
Aksjekapital: kr. 600.000,-
Ledelse: Disponent: sivilokonom Svein Jacobsen
Salgssjef: ingenior Olaf Johansen
Service- og produksjonssjef: ingenior R. Lien
Innkjops- og ordresjef: Leif Arne Ekeheien
Salgsinspektor husholdningsmaskiner: Thore A. Aass
Salgsinspektor automater: Yngve Martinsen
Salgsinspektor hurtigserveringsutstyr: Lars Helgeland
Fro vdre kontorer i Grensen 5 - Oslo
1}ii:
CON.A koffetrokter-
DWM kialemoskin
ESTRELLA Sofl-lce moskin
Lors Helgelond solgsinspektor h u rtigserveri ngsutstyr
LA FELSINEA Drinkmixer
A/S FRIGCDTERM representerer bl.a.:
o DWM KTALE- OO FRYSEAGGREGATER lisens COPELAND, fremsrilr ov Deulsche Woggon- und Moschinenfobriken, Berlin.
o FIDES husholdningskioleskoo, 12*240 liter6 modeller.
o CONA koffelrqktere for kofeer, snockborer, hoteller, sykehus, skip og ondre serveringsform6l, fro THE CONA COFFEE MACHINE CO., London.
o LA FELSINEA Drinkmixere og hurtigserveringsopporoter, Bologno, ltolio.
o AMI Musikkoulomoter fro AM|-Automolic Music lnc., Grond Ropids, USA.
Ved inngangen til et h6rdere okonomisk klima, med stadig nye omsetningsformer, skaffer vi Dem impulsene fra USA og de ledende europeiske landBenytt Dem av vAr kupongservice.
FRIGOTERM KUPONGSERVICE blir De holdt e er interessert
FIDES kioleskop
De er velkommen til et besok i vAre moderne Utstillingslokaler, midt i Oslo's sentrum.
Grensen 5 - Oslo - Sentrolbord 33 1485
Mot innsending ov denne kupong, lopende olour for den voregruppe D r (kryss ov i ringen).
O Kiole- og frysemoskiner. O Hurtigserveringsutstyr.
O Husholdningsmoskiner. O Juke-boxer og oulomoter. Novnt.
Adresse:
Ttf.:
PYNTEARTlKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER _ FORMERVERKT@Y elc.
Aluminiumslolie-lormer alltid pA lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG
ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
(0)r'Slkg .rrr\^.\n
llflllar lke rr ii ar rtt ii lklke r
SCHWEIGAARDSGT. 5I, O5LO. TLF. 6760 13
SalSclontor i Oslor N. Vollgate - Tlf. 41 1995 ,42 1222.422707, 42tt9i . 423t27
Oslo Papirinduslri A.s
GR@NNEGATE 21 . OSLO Centralbord 693290
POSEFABRIKK
PAPIR EN GROS
TRYKKERI
BOKBINDERI
So wird sie mit ausgegtocbenen Teigstiicken und gekniffenen Rand verziert
La garniture consiste en oAte d6couP6e i I'emPorteptdce, lebord sera P6tri avec les doigts et retrouss6
How thea are decorated with cut-out paste Pieces and pinchededge
El adorno consiste en pasta cortada con saca-bocados. El borde ser6 apretado con los dedos y roscado Dekoreras med utstuckna degbitar. Kanten kldmmes till och nyp gdres i den Zo wordt de pastei met uitgestocken deegstukjes en geknepen rand versierd
Das Eingiessen der Sulze
Le remplissage avec de la gel6e d'aspic
The pourins in of the sulz Llendndolo con gelatina de canle Gel6n hltles i IIet ingieten van de vleesmassa
