Fantasi mi til. En verdensutstilling av levnetsmidler.
Imponerende utstilling I Hamburg.
Inntr5,[1 fra Cobasliolen.
Kakeautomatnoe for oss ?
Fargene i utstillingsvinduet.
F/ler Deres kunder seg skyldbevisst ?
Hva er hAndverk og hva er industri?
Oppskrifter for sukkersyke.
Speiling i vinduene.
Helge Gimle, senior f. Personalia.
Billedforklaring m. v.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditrrmestres Landsioi'ening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Ttt. 41 55 4s. Redaktlr og forretningsflrer overrettssakflrer
Hans Fr, Thue, Colbjlrnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56. Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakfprer I(nut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
mesar4eB&dlr,ffigliisffi
I,EHMIfUHL
Bli overbevist
* Delikot utforming.
* Kobinett i rustfritt st&!.
* Beholder ov plexigloss.
* 12 og 24 liter koposirer.
f Effekriv kiolins.
f lettvinn ny toppekronideell ogs& for selvbetiening.
f Vibrosionsfri, lydlos kiolemosk;n.
f Moiestic sofikioler - gir storst forlieneste.
Genero lrepresentont for Sverige, Donmork og Norge, A/S TEHMKUHT
Til TEHMKUH[, postboks 136lV, Oslo.
Send meg neermere opplysninger om: _r Lehmkuhl Moiestic softkioler.
lLehmkuhl is- og snockborutslyr.
Novn
Adresse
i Oldermanncn i Bergens Conditorlaug, konditorrnester Thorolf Jenscn, ble for en stund siden intervjuet av Morgenavisen, Bergen. Vi finner intervjttet av sA almen interesse at vi tillater oss fl bringe det nedenfor.
Det var krigsAret 1914 sorn fodte Bergens {onditorlaug, men man skal ikke derav slutte at det var en kriseforanstaltning. Helt siden sul<.keret ble tatt i hruk i Iiuropa for alvor hadde sul<kervarc-bakerne nler og rner skilt se5; ut fra det daglige brods bakere,, og cn krise som vertlenskrigen gjorde det nodvendig for dem fl skape en fast organisasj'on til erstatning av de mer flyhtige yrkessamrnenslutninger som hadde gfltt foran.
Det er klart at teknikken ogsfl har kommet oss til hjelp, sier oldermannen i Bergenslauget, conditorrnester Thorolf Jensen. N{askinene har holdt sitt inntog for lenge siden. Men noen cgentlig industriell drift ligger ikke til rette for dette faget. Det er et utpreget hflndverksfag selt' ottt vi gjor oss nytte av maskinell kraft til elting av deigen, visping av flote og fyll, og sfl videre.
Skifter folks smak ofte slik at nye varcr m[ pfl markedet?
-' En viss fornyelse kan man spore og en viss sesongbetont rytme er det ogsfl i faget, men ellers er det svrcrt tradisjonsbundet. Fordi-det viser seg at publikums smak er temmelig ens fra generasjon til gencrasjon. I det store og hele iallfall' -- Hvem llestetnmer produksjonenkunden eller mesteren?
Selvsagt i forste rekke liunden. Vi produserer hva kunden vil ha. Men ellers skal konditoren selv ogsf, ha en viss porsjon fantasi. Han mfi folge med i faglitteratur fra mange land og lansere nye artikler, eksperimentere for fl finne ut orn kundekretsen ogsfl har andre interesser.
Hvilke varer er sA de mest alminnelige - i gfir og i dag?
Vi har den stadig tilbakevendende hvite damen. dessert-kaken, vi har linser, korsmakroner, fyrstekake, Napoleons-, vannbakkels- o€l Iiransekake utpreget brudekake gjennom mange generasj,oneros al'le sesongkakene til jul for ekse.mpel, og til fastelavn. Det er bare Fr folge med i kalenderen.
-- Har faget gjennomgAtt noen egentlig store omveltn,inger gjennom irrene?
Ja, scr vi langt tilbake. s& kan man kanskje tale om visse <revolusjoner>. Sjokoladefabrikanter og dropsfabrikanter er opprinnelig tttgfltt fra vflrt fag, og slikt setter jo merker. Det salnrne kan man si om isfabrikantene. I)et var ogsi opprinnelig en konditorgjerning i lage is. Vi har jo ellers stadig bflde med sjokoladc og is { gjore.
-- Hvordan ser det ut for baugen?
-I.'remtidsutsiktene cr i forste rekl<e avhengige av publikums smak og okonomi. Det er for tiden ingen tydelige tegn i retning av n,oen ornveltning i sA rnflte. Rent driftsrnessig sett kornrner kjole- og frysetoknikken oss i rnote. Den gir oss n'rulighet for mere rasjonelle arbcidsmetoder.
- Og kalori,hysteriet?
o mo
Vi tar det med ro. Det hnrer kaker ned til kaffenog til alle festlige anledninger.
fly61flxn er det med tilgangen til faget?
--- Bra. Det fordres en viss i,nteresse for produktene og kaker er ikke i vanry hos de unge. Ellers vil jeg si at det krever en del fantasi i viere en god konditor. Man skal kunne lage noe rnorsomt til en given anledning. Nir vi snakker om tilgangen er det verd 6r merke seg at mulighetene ikke ,bare ligger i de stasjonrere konditorier, men ogsfl i hoteller, pfl,storre hiter, og konditorutdannelsen er ogs6 et godt grunnlag for vordende stuerter og kokker.
Betyr faget en fare rent kulinarisk sett - spiser man for mange av sine egne kaker?
Thorolf Jens,en kan trygt svare, hans l,inje er ennfl iallfall halvslank.
-- Faren ligger her som i sfl mange andre fag: Man mi ilihe bli /agblind, sier oldermannen.
Gn on 6..nsulstl[fhg oD feone[smid[ec
I juni 1959 vil det i Lausanne, Sveits, bl'i ho,ldt en levnets,middelutstilling; av verdensformat. Ved en forkortelse av utstillingens offis'ielle betegnelse <lssociqtiort Internationale de la Distribution des Produits Alimentaires>, har utstillingen firtt navnet AIDA. Den arrangeres i forbindelse med den 4. internasjonale kongress av fabrikanter og produsenter innen levnetsmiddelbransjen, en kongress som regnes rned i fi ca. 3 000 deltakere. Utstillingen ventes i ville bli besokt av me'llom 350- 400 000 skuelystne.
P& utstillingen vil det bli egne avdelinger for konditori- og bakerhAndverket, og man regner med deltakelse fra nrcr ,sagt alle verdens kanter. Utstillingen vil vrcre ipen fra I3.-28. juni.
.J(.ofrnpapit maA 6bn)ez
og
pnzqo*,1rfrafr.epaptz md guLltzrlrtrt
Egel navn kan pAlrykkes
Folb ri ke res o v:
^ls PAPIRLAGER, STAVAN G E R
Forlong prover hos Deres engrosforbindelse.
Sverigesgt. l5 Oslo Telefon 68005-5
Mottar all slags vask Spesialifet.'
OG KONDITOR\IASK
GRUNNLAGT
Minedens rim:
Qlnsker De prima vare? -Vr"a og fr;nza er svarel!
2,ltafraz -Lblla
Q*ponn nn6,e uLuLtL[rng i 9{,.m6uca
Den i Hamburg nylig avholdte utstilling i baker- og l<onditorsektoren ble en stor suksess. I en spdell konditorhall som var betegnet <<leck'res von Kondit,orhand>, fengslet montre med konhonditorkunst bAde i ,stort og sm6itt publikurm sfl sterkt at det bod pfi r'anskeligheter i ko,mrne rnontrene si nier at man fikk tatt de lekre utstillingsgjcnstander ordentlig i oyesyn. For en fagrnann var det en oplrlevelse i se og lrcre hva I'rernragende kolleger hadde klart & trylle frem.
\ri skal i kortl"ret neyne noe av det utstil,in5;en hadde i hy pf,.
Konditoriet L'Orange rni vel, uten forkleinelse for andre, trygt kunne sies fl gfl av med frarsteprisen. Det lar seg ikke gjore ri gA i detaljer, rnen vi mi allikevel nevne en karamelldekorarsion, beregnet for en storre lagkake eller annen anretning, som var utfnrt i forskjel'ligfarget karamell som blomster, blad og elegante spiraleralt lett og elegar-rt. I monterens bakgrunn var anbrakt en i forskjellige farger utfort stopt kararnelloppsats, r,el en meter hoy. Den var antagelig ment sorn blikkfanger hr,ilket den ogsi i hoyeste grad var.
\ri fant monter-utstillinger f ra alle kjente strarre l<onditorier i Hamburg. \ri ner.ner i fleng: Alsterpavillion,gens Konditori, Konditorei Reinhold Schultz, Gerhard Hein, Konditorei Htibner, Hel'mut Kranke, Urn'e I)eters, Kurt Binder osr.. Hamburg har rned sine 1/a million innbyggere langt flere konditorier enn de fle.ste andre byer av sam,me stnrrelsesorden. Iln av grunnene til dette er at harnburgerne, i likhet med tyskere flest, liflde drikher formiddags-, ettermiddags- og aftenkaffe i sin konditori-kafe, hvor de for ovrig elsker A sitte og nyte sin kaffe og sine kaker'.
P& utstillingen savnet man heller ikke det sAhalte <arbeidende kond,itori>. Det var rneget fr se og lcre pA utstillingen, og arran,gorene skal ha ros for arrangementet.
rLF.: SEI{TR.B 333874 o K I o
Q"t gfr[- fr" Q."6"-s6o[en I eJoelts
NIed stipendium fra Oslo Conditorlaug og Oslo Kommune, var jeg nylig sA heldig i ffl anledning til i hesoke Coba-skolen i Sveits.
Det forste ,l<urset jeg deltok i var dekor. Og la meg ha sagt det rned en gang: Stilen som ble llen5rttet ved skolen var en ganske annen enn den vi er vant til her hjemme. Mens vi bruker meget sproytegele, ble det ved skolen ikke benyttet gele i det hele tatt, bare lys og mork kuvertyre og sllroyteglasur. Kurslederen la stor vekt pi at en kake allti,d skulle dekoreres med en marsipanblornst eller lignende for A gi kaken liv og bryte ned ,den ensartede f laten. Iitter min mening hadde de im,idlertid ved s,kolen en tilboyelighet til A <smore for tykt pfl>, aller helst skulle hele hal<ens or.erflate dekkes.
Dessertkrem ble ogsfl meg;et benyttet til dekor. N{an varmet da kremen opp s'lik at den fikk en l<onsistens sfi den kunne sproytes. NErr den stivnet igjen ble resultatet meget vellykket. f)essertkremen passet imidlertid best til kal<er overtrukket med fondant.
\,'idere modellerte vi i marsipan og lrcrte sjoholadeernalje med forskjellige farger i huvertyre. Sjokoladeernaljen egner seg f<arst og fremst til rr tstil lingsa rbeider.
Iltter kurset i dekor, begynte jeg pA Confiserie. l)er fikl< jeg utrnerket trening i & temperere hulertyre, noe jeg irnid,lertid synes tok for lang tid. Men skal det bli en pen glans, rnfi rnan vrre yt-' terst noyaktig. Her frernstilte vi en mengde flotte pralincr, nrrmest av et slag som r,el bare sjokoIadefabrikkenc lagler her hjernrne.
Patisserie-kurset haclde ikke sA meget nytt i by pit i forhold til det r,i hjenner til her hjemmefra. Noen fler innviklede finesser enn de vi brul<er var det vel i,mid,lertid. Dessertkrem ble benyttet som en slags hovedkrem. Den ble som regel blandet ut med andre krerner og ilnasser, som gjorde den lettere og fjernet fettsmaken. Noy' aktighet var et ord s,om gikk igjen til stadighet. Centirnetermilet hle flittig brukt.
pyntefrukter i alle faroer for ilekorasjon aa kaker og is Oslo Kiemiske lndustri
L'Ors & Clau*n
lc3. vtremlrtc DARRES GATE 3
temmelig fanger med Lrcreren beid. dagen melig og kl. hendte ogsfi. konditorer deling til over les, satt stillingskaker ikke tiden enn vtre ta hadde ligvis konditorene \:indusutstillingene og
A.s De forenede Bakeres Girerfabrik
M oss
Telefon 25 35
Pfl sukkerkurset la:rte vi en rekhe flotte dekorasjoner. Forst bliste vi frukter, deretter fortsatte r.i med storre ting som rokokkodamer o. l. Figurene ble til slutt sproytelakkert i forskjellige, friske farger. Sfr flettet vi kurver og fremstilte blomsterarrangements. Til slutt stop,te vi temmelig store figurer, mest beregnet som blikkfanger i vinduet.
\,Iens jeg gikk pi skolen hadde jeg ordnet meg med arbeid pi et vinter5rportssted like ved Davos. Lrcreren pA skolen sa at arbeidet var sesongarbeid. hvilket 'i,ille si det samme som at arbeidsdagen lar Iang. \'el, det merket jeg ogsi temmelig fort. Vi beg5rnte klokken 7 om morgenen og holdt pfl helt til klokl<en 7 om kvelden. Fra kl. 12 til 14 var det middagspause. Av og til hendte det at jeg mitte arbeide on1 sondagen ogsfi.
I konditoriet hvor jeg arbeidet var det fire konditorer med meg. Det var ingen spesiell oppdeling av arbeidet, og jeg fikk derfor anledning til fl vere med pi alt. Bare i patisseriet hadde vi over 40 forskjellige sorter som sku,lle fremstilles, og hvert enkelt stykke ble spesielt pyntet ogl satt i papirkapsel. Praliner spesialiteter og bestillingskaker hadde vi en rnasse ar,, si det var ikke noe problem hr,a en skulle ta seg til for fr fA tiden til i gfl. Allikevel var tempoet et helt annet enn det jeg var vant tril fra for. Nir en skulle vtre sfl pinlig noyaktig mfitte en naturligvis ogsir ta tiden til hjelp. Det var bare i sesongen vi hadde sti lang arbeidstid som nevnt foran. \ranligvis var arbeidstiden 51 timer (effektive) ii uken. Noe som ogsfi irnponerte s,tort i Sveits var alt konditorene klarte fi fA ut av utstilingsvinduene. \:indusutstillingene r,ar rent ut sagt fantastiske, og ble gjerne skiftet ut hver 14. dag. De var slik
anbefaler sin prima G|ER
og ekstra kvalitet KREMPUTVER
at de nesten kunne friste en stakkars konditor til selv A gfl inn i forretningen for fl kjope.
Jeg er Oslo Conditorlaug og Oslo kommune, som gjordc studiereisen mulig for rneg, stor takk skyldig for den utbytterihe og interes'sante tur.
Henrting Tltoen Knutsen, Oslo. - no@
J{.,LnouLomdec fo, oru? |
Automater, som gjor det mulig 5r selge konditorvarer dognet rundt, har lenge r'rcrt benyttet ar, kolleger i Sr,erige og Danmark. At de selvfolgelig enni lenger har vatrt i bruk i Amerika, sier seg selv. Amerika regnes jo for i r'rcre alle slike nymotens oppfinnelsers hjentland. OgsA andre steder i verden har kakeautom,ater dels vrcrt i bruk en lengre tid, dels blitt tatt i bruk i det siste. I England har for eksempel nylig innehaveren av et storre firma i London satt opp en kakeautmoat pfl Paddington Station o,g er godt fornoyd,med resultatet.
I den lille enp;elske byen Kendatl har et bussselskap som disponerer over i alt 1200 biler rned sjiforer, i,pnet den forste helautomatiske jernbanerestaurant i Ilngland. Den betjener sflvel steds- som fjerntrafikken. tsusselskapet har tilsammen fire store automater. Etter innkast av et s,ixpence-stykke, trykker man lti en knapp og kan velge mellom et smorbrod, en rugk'ake med polse eller srn5 sandkaker. Automaten inneholder 70 ,kartonger av hvert av disse vareslag, og temperaturen er sA lav at varene garanteres fi holde seg friske.
Iltter ornhyggel'ige ekslrerirnenter med automaten som kakeselger, har nfl fors,kjellige interes-
SI<al <honningkaken> ,bli virkelig god - bruk da Orrto €trtnf"hzirtfr "ls
Lillehammer, tlf.: 51 361
Spesialilel: ESKER 09 BREII til bakeri og konditori
Iienyttet av konditorer landet over siden 1936. Spor Deres bakergrossist eller oss om veiledning og oppskrifter.
Naringsmiddelfabrikken AGAS Fredrikstad
0slu Papirindustri A.s
GRONNEGATE 2I - OSLO
Centralbord 69 32 90
POSEFABITIKK
PAPIR EN GROS
TRYKKERI
BOKBINDERI
serte skaffet seg det nodvendige utstyr for salg av bl. a. kjeks, tsrre kaker og s,ogar blotekakestykker. Yed siden av selger automatene ogsfl varrne rg kalde drikker.
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablett 1896
Telefon 13 2l 17
Telegradr. <B UCH H OLDT> Keysersgt. l, Oslo 15
ESSENSER
fo, Baker og Konditorbruk
$orgnne L uLsliL1ingsoindueL
I England er det meningen i sette opp slike auto,mater pir storre kontorer og fabrikker. En konditor som har undersokt lonnsomheten av bruk av automater i fabrikkene, sier: <Vi konditorer er nodt til A folge med utviklingen pA dette omri,det. SAvel konditorer som bakere mA treffe de nodvendige forberedelser sA vi kan selge r'5rre varer til bnansjer og organisasjoner som er villige til i la oss prove i ffl deres funksjonrcrer og arbe,idere som kunder>.
Som vi si mange ganger har slAtt til lyd for i disse spalter, betraktes utstillingsvinduet som en av konditorens beste se]Bere. -Rikti9- fargevalg i vinduene har imidlertid stor betydning for en ntstillings efJektivitet, og- vi skal nedenfor gi noen tips hva selvc fargesammensetningen angAr,
t Gronn.
A sette opp automater utenfor konditoriet er det ogsi mange som gjor. Som en av de storste fondeler ved kakeautomaten, mi selvfolgelig forst og frernst fremheves dens evne til A selge utenfor forretnings,tiden. Hvis et konditori stenger klokken fem for ehsernpel, kommer det kakeautomaten selger etter denne tid, s.om et pent Irluss til dagens vanlige ornsetning.
Vi har ennfl ikke hort o'm en eneste kakeautornat her i l,andet. Finnes det noen. vil vi sette stor pris pi f, fi vite om det. Hvorfor skulle det ikke vrre verdt et forsok fi innfsre slike automater her hjern,me ogsA. Hva ,sier konditorene?
Ikke alle kelnere har forstAtt at det ogs6r gAr an fl tlrikke 'r,ann til maten, selv p6r en restaurant. Da en he,rrc en dag bestilte et glass vann til maten, spurte kelneren ikke sfr lite spydig:
Unnsk)'ld, men skal det vrere til fr drikke?
Nei, selvf/lgelig ikke, svarte mannen kvikt, - jeg hadde tenlit A ta meg et bad mens jeg ventet pfl maten.
Det er en kjent sak at til gront passer hvitt utmerket. Gront minner om ungt lov, om fr skt spirende liv, og en tilfoyelse av hvitt forsterker inntrykket av livskraft. Andre gode fargesamrnensetninger med gront er rodt, sort, gull, solv og gr&tt. Likeledes er sa,mmensetningen brungronn utmerket ved dekorasjon.
Btd.
Ved en bli farge skiller man mellom ultrarnar,in og isblfl. Ultramarin egner seg utmerket scrm bakgrunnsfarge da den frernhever alle andre farger og fAr dem til fl virke varmere. Sammensetninger med hvitt, orange og eggegul er alle gode. Fremfor alt er sammensetningen blA-gul yndet, kontrastvirkningen ,mellom lys og msrke. Iil isb,lfl, som virker behagelig kjolig pfl tilskueren, passer solv utrnerket.
Gul.
Ogsi ved gul mi vi skille mellom to forskjellige. \relger man eggegul egner den fsr nevnte blfi fange seg, likeledes hvitt, s,ort, solv og farge' 'betonet grA. Tar vi derim,ot s,itrongul, tllfayer Forts side 81
Telegr. adr.: "STAFETT>
'I'ekstetr nede.nfor korresponderer fortlapende med billedstolfet pri de lbloende sider. I.-ig. 1. Karamellvasen vri her ser avbildet er et vir,kningsfullt utstil,lingsarbeide, egentlig belegnet for ,morsdags-vinduet, rnen da dette ikke lenger har noen aktualitet hos oss, kan man jo lrassende erstatte teksten pir vasen med f. eks. <f il Solvbruden> el,ler en annen <<tidlos> tekst. De filigransaktige blomstene er egnet til A gjore arbeidet <luftig>selv om de er gans,ke store. Selve vas'en er stolrt i karamell.
Fig. 2-3. er ogsA to morsdagskaker. Vi beklager at dette motiv sA ofte gAr igjen pi en ti,d det ihke har noen interes.se for oss. Forklaringen er clen at morsdagen i Sveits, hr,or billedtillegget kommer fra, feires p,5 en annen tid enn hos oss. Da kakene som her er avbildet vans.kel,i.g lar seg benytf ved noen annen anledning enn den de ct ment for, springer vi over den narmere tekst sorn ledsager disse bilder.
Fig. a-7. Det vi her ser avbildet er eksemp- ler pi hvorledes de nye Decobo-bildene kan benyttes ved garnering av kaker og isbeger. Decobobildene fremstilles av firmaet Bombasei i Sveits, of{ man kan ved henvendelse til firm,aet fA bes'tilt de ,motiver man selv mfltte onskefor eksempel et bilde av en se\:erdighet i nabolaget ar, cns forretning, et bilde av forretningen osv., osv. I Sveits har systemet mefl Decobo-bildene vert i bnuk de s,iste par Ar, men utenfor landets grenser har de ikke vrcrt srrlig kjent. I det siste har imidlertid flere og flere utenlandske konditorier tatt systemet i bruk for fi dra nytte av deres store reklamernuligheter.
Decobo-bildene erstatter om man s,fl han si kakaomaleriet. B,ildemotivet er trykt pA tynne plastfolier i t;,nn sjokolade. Over dette legger konditoren en gummisjablon hvis runde utskja- ringer er avpasset bildene pi plastfolien. Sfl stry- kes det over med hvit eller lys rnelkesjokolade. Etter at sjokoladen er stivnet kan sjablonen fjernes og bildene er ferdig til i pAlegges det pro- dukt rnan onsker garnert. Bildene pfl side 7 og S gir g,ode inntrykk av hvorledes systemet tar ieg ut i praksis.
Lesere som mAtte vcre interessert i n&rmere opplysninger om Decobo-bildene, kan henvende seg til Lorrain Verlag, I;andskronstrasse 60, Ba_ sel, Sveits. Korrespondonsen kan skje pd norsk.
F'i5.8. Brabanter kirse,brcrka,ke. En notte_ mordeigsbunn bestrykes med van,iljekrem og bel_egges rned et tynt anslag. Hele kaken bestrykes deretter med marengsmasse tilsatt finrevne notter. Med stjernetyll sproytes en hoy, doppel rand rundt kaken. Deretter avflammes kaken i ovnen og ,belegges etter avkjoling med kompotkirse-
brcr (som figuren viser). Til slutt over,helles kir- sebrcrene en gele tilsatt l,itt maraschino.
Fig. 9. OgsA en kirse,bzerkahe. Tre h god mordei{ settes sammen *"0 .rui}:i'il.X: delmasse tilsatt rom. Kaken strykes opp med marengsmasse og gis en <perifeni> sprerytet mii stjernetyll. Ka,ken hestros med hovlet munall hvoretter det hele avflam,mes i ovnen. Til -i;:;; fylles kakens indre rned kompotkirseba:r si'11 dekkes med et lag gele.
F-ifl. 10. Smfl riflete forrner fores med rnorcleig og halvstekes. Formene bestros p& bunnen rns4 litt anslagssmuler, derpA legges tirsebrcr soii bestrses med kanelsukker,,si et nytt tag anslags- avfall. Kakene oversproytes med ki.sebrrsiit eller rom, overstrykes med vaniljekrem tilsati stivpis-ket krem og finreven m,andel. Stekes i rniddelsvarm ovn.
Fig. 11. Av b,utterdeig utstikkes ovale posteier uten lokk. Iltter steking gis disse en fylling av vaniljekrem tilsatt stivpisket krem og litt ristet, fin,hakket mandel. SA pfllegges kirsebrer rullet i sukker, overst en skive her.metisk prere.
Fig. 12. Pfl en strimmel linsedeig strykes rips_ gele hvorp& legges et tynt anslag. Over dette igjen leg,ges kompottkirseb:r-.r hvis saft er <,bundet> med litt hvetepudder (potetesmel). Det hele nverstrykos med krem, hvoretter k,anten bestros med mandler. Med en rund utstikker dyppet i kuvertyre markeres runde ringer pA kremens overflate. Skjares opp i stykker som p6 [rilde,t. Fig. 13 viser en spesiell fruktkake, <Milano>, som neppe er noe for vfire forhold.
Fi91. 74. Koniske former stopes i kuvertyre, fylles med kren.r og et stykke anslag dynket rned litt cognac. Belegges merl jordbrer og bestrykes rned cognac-l<rem. Garneres rundt med jordbrer og bestros med litt pistasje-mandel.
Fig. 15. Former fores med sjokolademardeig og stekes tomme. Formens indre bestrykes deretter med litt huvertyre hvoretter de fylles med, marachinokrem. jordbrer og bisku,it-avfall. Rundt det hele sproytes en ring med maraschinokrem. I midten fylles jordbcr avglinset med gel,e. Ringen av krem bestros med hovlete, ristete mandler.
Fig. 16. PA side 18 ser vi igjen avbildet et rnorsdagsmotiv som vi fors&vidt ikke skal komme narmere inn pfl. Vi vil imidlertid opplyse at det her dreier seg om en hollandsk spesialitet fylt rned diplomat-krem tilsatt ananasbiter. Gitteret som kaken er dekket rned er sproytet i huvertyre. Tegningen nederst pA siden viser hvorledes l<aken er sproytet. Ilearts
Ilearts and flowers
Blommor
och hjeftan
HEARTS AND TLOWERS
But above all flowers; tle Spring offerings,which decorate our gateau for the second Sunday in May. On this day our shonr-window should resemble a colourful Spring garden with flowers of sweet material, whether this be in the form of the attractive little flower pots which we showed to you in our last edition, or whether it is on our ice dishes, gateaux and cakes, such s5rmbols should be the thankfirlness to a Motherrs heart. Our chocolate caekets too, our praline packages and such like should bring these ttranks with artigtic flower bouquets. When our window is fiUed then with all of these imitation flower eplendours,theu
it does not always follow, as one would rather expect it, that one canuse abunch of real natural Spring flowers inthewindow. This offers the danger that the natural grown blossoms are toomuch competition to our imitation representations. Yet,such fl owers, together witl hearts the loved Motherrs Day symbol, should be used to decorate our window and offer the most attractive eye catcher for this festival. So we must stick to the stylised tape of blown, poured or pulled caramel. The little picture on this page and the larger one on page 3,serve here as examples. These sweet giant flowers will attract the children, and it is the childrea who are our best customers ontheoccasion of Motherts Day.
men framftirallt blommorna, dessa vllrbudskap, villta dekorerar vilra bakverk fdrsta sdndagen i maJ. Sa biira vllra skyltItineter under denna tid flttda iiver med blommor i vilrt sdta material t.ex. i form av blomkrukor vilka slgs i virt fiirra nummer, om d-et nu gdller glasser, tlrtor eller cakee, btira symboler ftirvilrtacksamhet till Mor hlr komma till syDes. Ockel vlra bonbornnierer, pralinkartonger etc. bdra grirneras med olika vilrbuketter.
Om vi nu fyller virt fiinster med denna konstlade blomprakt, paasar det inte alltid att man, yilket kanske nlraliggertill hands, iiven placerar iiktablommor i ftinstret. Dd ftireligger faran att de dkta blommorna konkurrerar fbr starkt med de konstgjonta. D6rltir har vi hIr stiliserade i karamell bllsta, gJutna ellerdragua blomm6r. Den lilla bilden pl denna sida och den sttirre pll sid 3 kan hdr gilla som o(empel. Dessasdta jetteblommor kommer ocksii att dragabarnen till sig, vilka till Mors-Dag tillhdr vlra blsta kunder.
BLOMEB OCH HJARTAN
Mother's Day gateaux
THE
SIMPLE GATEAU
for Motherts Day, whichwe showabove, is easy to produce because the half flower can be ready piped of choux paste or of couverture, sprinkled over and then decorated with the bulbs. It needs thenonly the simple inscription, a cut outorpiped little heart, two angelica leaves and the edge of butter cream bulbs andthewhole gateau is finished.
THE CARAMEL VASE
is such an attractive centre piece for your Motherrs Day window as we have recommended in our leading article. The simple shape is exactly that which we need, for the vase shall only be an eye catcher and should not reduce the appeal of the other goods, offered for sale. The filigree style of the two flowers means that they still ::f H.jl11', il'. i"#:':fJ: +# JlS f tr""H,i:J',":l?Hlll"TlT:5:t"$li and quiet tone. Also because the whole thing is flat it means that the showpiece
take up too much room in the
DEN ENKLA TARTAN
till Mors-Dag, vilken ses ovan, dr snabb att framstllla genom att man redan i fdrvlg kan ftirbereda dekoren i form av blomman som stritsats i choklad eller choux-massa, bestr6, den och fdrse den med toppar. Diirtill kommer sedan en enkel text, ett hjiirta, ndgra angelikablad samt smcirkrdnstoppar och tertan er fiirdig.
KARAMELLVASEN
er ett verkningsfullt skyltarbete fiir Edert Mors-Da{fc;nster, uilt "t ui t"do' hdnvisat till i inledningen. Deni sigs;atv enkla vasen iir vad vi beh6ver. driden in@ btir draga hela uppmdrksamheten frinde utstellda fcirs:iljLara varorna. De fili'' gramartiga blommorna gcir det h"l|,I; terst luftigt, dven om de gjorts i "t:'-:- proportion. Vasen dr hiir gjuten, ocltb,:r nom att hela skyltarbetet tuflackt,tfili. det inte ftjr sior plats i skyltfiinstreh
Muttertassgrils8e aua Brilsael, St@kholE ud von der RiYiera T66oignages e lroccsioD de la fete dea Merea en proven&ce de Broelleo, de Stockholm et de l& RiYiera Motherr8 Day greetiDg frcm Bruaels, Stockholh atr the Riviera Mors-Daghel6dDg f ran Briissel, Stockholm och Riyierm M@derdag-groeten uit Brtlssel, Stockholh en v&n de Riviera Adheaione8 coD motivo de Ia Fie8ta de ls Msdrea, procedentea de BruEelaa, de Eatocolmo y de Ia Riviera
Kirsch- Pasteten
Les bouch6es au cerbe, Cherry-patties
Kirschpastejer
Kersenpastein
Bocadillos de cerera
SIMPLE DUTCH MOTHERISDAY POLONAISE
This Dutch speciality for which the base and side edges piped of meringue mixturg baked separately and placed together, can be prepared previously. It is as a rule filled with Diplomat cream into which has been mixed some pineapple pieces and it is covered with a piped chocolate trellis.
Our pictures show two unfilled Polonaise for Motherts Day aswell as the method by which the base and edges are piped. The filling can naturally also consist of any desired whipped cream. The recipe for the meringue mixture is as follows:
8 ozs. ofeggwhite, Sozs. offinely ground almonds, 8 ozs. of sugar, l3/4ozs.of. flour or cornflour, a little vanilla.
ENKEL HOLLANDSK POLONAISE
When baking take not that the parts geta beautiful yellow colour.
CHARLOTTE RUSSE FOR MOTHERIS DAY
A Charlotte mould is lined withbeautiful golden yellow baked sponge fingers and filled as usual. After turning itoutliquid canache is poured over thetopsothat, as can be seen inthe pieture, itbegins to run unevenly down the side. Halfwaferrolls, covered with chocolate are put in place around and filled with whipped cream. A thicker edge also of whipped cream is piped around, which binds together the wafers and the dish itself. The flower is of lighter wafer mixture, the leaves of ribbed chocolate wafer mixture.
MORS-DAGS hackad mandel, 50 g puder, nigot vanilj. Vid bakandet bdr man se till att manerhiller en guldgul ffirg.
Denna holliindska specialitet, vid vilken botten och kanten spritsas i marriingmassa, bakas och sammansdttes, kan alltso framstiillas i ftirviig. Den fylles i regel med diplomatkrdm tillsatt med ananasbitar samt tdckes med ett spritsat couverture-galler.
Vara bilder visar tvi ofyllda polonaiser fiir Mors-Dag och en teckning efter vilken den spritsats. Den kan naturligtvis iiven fyllas med en arnan tjnskad griiddkr?im. Recept fdr marrdngmassa: 250 g eggvita, 250 g socker, 250 g fin-
CHARLOTTE RUSSE TILL MORS-DAG
En form bel[gges inuti med guldgult bakad roulad och fylles som fallet [r vid charlotte russe. Efter stdrtander iivegjutes men med flytande canache, saattden helt flyter runt om. Halva, med choklad tiverdragna hipporullar placeras runt om fylles med griidde, och runt om spritsas en griiddrand som ftjrbinderdesserten med hipporullarna. Blomman iir av ljus hippomassa ochbladen av densamma tillsatt med nigot choklad.
Konditoreien in aller Welt fiihren heute das Schokolade-Siegel.
Des confiseries dans le monde entier passBde leur propre sceau en chocolat.
Confectioners all over the world today use the chocolate seal.
Chokoladsigill anvandes av konditorer i hela varlden.
Banketbakkerijen in de hele wereld tegenwordig het chocol al,e- zegelmerk.
Ihre Siegelmarke . essbart Uw <war.ner[> eetbaant le soeau comestible dc vohe naisonl
Sverige: Bernh. Franke & Co., Stockholm Kammakaregatan 25
Belgique: Agence Industrielle & Commerciale, l3E, rue de Louvain, Vilvorde
Nederland: Fa. Zilco, Alex Boer-straat 13, Amsterdamm-Z
BJgR,N PISKE
MAS K IN ER
15-27 --40-60-90 liter
Letl rengiaring
De glatte flater letter rcngiatingenog De kan spyle under maskinene.
Trinnlost gear
Det enkle og robuste gear er lett 3 beijene, - og hastighetsomrSdet er meget stort.
Lynhurtig fastspennelse av kjelen. Med et enkelt grep heves og fastspennes kielen.
Enkel, robust konslruksion
Maskinen er oppbygget av ganske fi lett utskiftelige enheter som er boltet tii maskinstativet. Det betyr en overlegen driftssikkerhet og minimale vedlike' holdsomkostninger, og eventuelle reparasjoner kan utfgres av enhver montor.
Eneforhandler for Norge :
H,IALMAR A. AMUNDSEN Als
SPESIALFORRETNING FOR BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt. l, Oslo, Telefon 42 02 43 - 42 12 49
Undertegnede onsker brosjyre over nye REGNA Cash Masler.
Navn
Firma
Adresse den SEND KUPONGEN
L[ister I)o he,to,ne ?
rkl:e mred,eDt B,EGNA!
H U N er Iamiliens okonom ! HENNES ,id er kostbar!
De sparer bide Deres og hennes tid med en R,EGNA.
Og begge blir lornoyd !
R E G N A kassa-apparal glr nummererl og daloslemplel kundekvillerlngmed allc yareposle. spesl{tserl og summerl.
Hver enesle kvlllerlng blir aulomalisk pAlrykl Deres flrmanavnen gralismen sardeles eflektiv reklame I
$d", CDn nu 6und* seg sfzgldie,Lssf ?
FAr De kundene Deres til i fole seg skyldhe,17
Det har det ne,m,lig vist seg at mange bu-eiere og ekspe'ditorer gjoruten selv 6r klar over detl Kanskje det ogs6r er grunnen mange kvinner i dag foretrekker i gjore sine ln op etj 6 b nkj SC vb enln s,butikkene.
jo i sfl fall ikke spare noen tid allikerelog kjrapmannen slett ingen penger.
l<ologis und rSokelse a' kvin I
ne
liopc-motiver avslorte nylig at husmodre i dag .--- i ruotsetning til sine rnodre og besternodlgsielrlt'r-r setter opl) noen detaljcrt innkjopsliste ,5 forhfincl. men som regel bare kjoper rent ipptris'ivt.
Si snart en kvinne kommer innenfor dnren i gn forretning, glir oynene hennes langs hyllcne rned utstilte yarer. Og sfl begynner hun A kjope. Forst nf;r ekspeditoren stfir med hele stabelen foran seg og regner sammen varene, begynner husnroren i tenke over at kans.kje ikke alle innkjopene var like nodvendige, og hun hegynner fl fnle seg skyldbevi'sst. En slik folelse kan lett gi over til uvilje mot ekspeditoren hvis han hruker lang tid pfl ir skrive opp alle varepostene p6r en regning, pi A sum,mereog sA til slutt regne over igjen <for sikkerhets skyld>. trfer enn dette skal det ofte ikke til for i fA en hustnor til i soke andre butikker hvor de finfinner moderne ntstyr som gir dern tid til overs. Husrnodrene venter dessuten i dag mer tjenestevillighet i butikkene og forlanger trykt kvittering for alle innkjop. Det er slutt pi den tid da man \rar fornoyd med sammenregning ay varene pA et stykke innpakningspapir eller pfl sukkerposen.
En selvbetjeningsbutikk uten kassaregister sonr g'ir slresifisert kvittering for al,le r.areposter, er nrrnrest utenkeligja, ville til syvende og sist r':r:re en ren selvmotsigelse. Kundene r.ille
Kjopmenn av i dag vet at de for rl trekke kunderog for ,& beholde demmfi vise den tjenes'tevillighet som ventes. Og dette er nok gnrnnen t,i,l at brurken av kassaregirstre de siste fir stadig har vunnet storre og storre innpass, og da srcrlig bmken av den type apparater som samtidi.g kan brukes so,m regnemas,kin uten at kassainntek,tene avbrytes.
Det finnes i dag ogsA kasrsaappar,ater i handelen som automatis'k gir kvittering for nalr sagt et ubeg;renset antall vareposter, og; dessuten overforer alle kundenes totalbelop til et sarnletelleverk. D,isse apparater har ogsA automatisk kundeteller, noe som er av uvurderlig betydning nflr man skal kontrollere storre,lsen av omsetningen.
Selr,rfolgelig vil ingen kjopmann drsmme om ir be srine kunder kjope i andre forretninger dersom de nns,ker tidsmessig betjening. Likevel er det faktisk det han gjor orn han ikke folger med i de forandrede kjopevaner og vet i ta hensyn til kundenes onsker. Og kundenes ons,ker er i dag i forste rekke husmodrenes onsker. Det er husmodrene som forvalter fam,iliens inntekt og derrned til syvende og sist bestemmer kjopmannsstandens fremgangeller nederlag, som det like gjerne kan bli hrris ikke ,kjopmannen vet 6 forhindre at husmoren kan komme til i fole seg skyldbevisst.
Haroltl Thomas.
At rlet bak fremstillingen av dagens moderne kassa- registre kreves .r'elutrustedc fabiikker, frerngflr ikke Tinst a'r' ovenstAentle bilde fra J/rg. S. Liens produk- sJonsavdeling.
nn ll
KAKEBRETTER
(PAPPSKALER)
Fdes gjennotn papirgrorrirter
o{ paPirhandlere oyer bele landet
Ett psv k e v S
GOIIT BAKYERK
MED MEL FRA
o D-
AKTIESELSKABET
;C.HRISTIANSSANOS MOITER KRISTIANSAND S.
1{oo ec h,andoecfz
og i'oc- ec tndustci?
Hjalmar Hegge: <<H&ndverkets plass i Nreringslivet. En unders/kelse av hfindverkets betydning i det moderne samfunn>>. Utgitt av: Studieselskapet Samfunn og Nreringsliv. 123 sidcr. Pris kr. 12.-.
I en bok rned ovennevnte titel legger Studieselshapet Samfunn og Nreringsliv frem en rekke interessante tall og beskrivelser av hindverkets ng og plass i Norge i dag. forste som slir leseren er at hfindverket den enorme utvi,kling innen industrien har i folge med bide nAr det gjelder antall heeftigede i forhold til antall beskjeftigede i intrien, og nAr det gjelder produktivitet, altsfi elen av nasjonalproduktet utfort av hindket or fi komme til et resultat har forfatteren den norske statistikk og utarbeidet forfinet begrepsapparat sorn har .i'a:rt brukt i skille mellom hindverk op; industri. Den ing av definisjonen pfi hflndverk som derer utarbeidet er meget interessant. i vet jo at man tidLigere har provet 6r sette skille mellorn hfindverk ,og industri der hvor kinene ble tatt i anvendelse. Ni vet vi jo at rnoderne hAndverks,bedrift bruker mange skiner. Fremdeles er der et vesentlig o€i avrende skille mellom hindverk og industri. lrfiviser at dette ikke ligger i maskinan-
skinene. I{rindverket tapcr ikke sin l<arn[1u h.rindverl< our det fnyer kompliserte nra*kirri sitt arsenal av redskalter. I hflndverksbedri er produksjonen indir,iduelt orientert .rc tross alle rnaskinelle hjelpemidle. sikte i,i individuelle pro,dukt.
HvoI' 1t utorn tisk og librn a I<aII sibte \rl den ik k s, hC rnuligheter enn clenr so,rn er nedlagt i dens struksjon pfl forhAnd. Hindverkeren de fiormer eller modellerer hele tiden under.
pliSE rt nl skinen il unne ICal,isere
produksjonsprosessen ut ,f ra det helh han har av produktet.
Irorfatteren piiviser ogsi hr.orclan clen 1ns1qa- niske livsanskuelse i tiden i folge sin natur ^'. innstilt pi fl undervurdere htindverket i fo.froii t,il den rnasseprodusercnde industri. Han p[y1.il ogsfi hvorclan dette har nedfelt scg i tidens poli_ tikk, hvor storindustrien har alle rnuligc for4s_ ler birde av finansiell, skatternessig; o.g priskil- trollcrende art.
Op p "6r tff,ec foc sufz6.ecsgfz.e.
Rabarbrakake
rabarbra
2-3 egg kunstig sotstoff mandler 50-100 g
Skjrcr rabarbraen i smi stykker og kok den sonl til kompott. Srnak til med sntstoff. Pisk eggeplom;mene stivc samrnen rned litt opplost sststoff. Tilsett skoldete, hakkede rnandler. Legg rabarbraen i en ildfast fonn, fyll eggernassen over. Stek det hele med m,iddels varrne til kaken har fAtt en pen lysebrun farge. Serveres l<ald med pisket krem.
Sjokolodekake
I aaa t Lb5
25 g smor ca. 3 tabletter sststoff 69 g mandler
30 g,kakao litt vanilje
Ror smoret hvitt med opplost sotstoff. Irgge' plommene rsres i 6n ad gangen, deretter de hak' kede mandlene, kakaoen og litt vanilje. Til slutt skjreres de stivpiskede hvitene inn' I{akene stekes 'i linseformei ved ikke for sterk varme i 15 -20 minutter. Kan s,pises som de er el,ler deles og fylles med krem.
Ngpe-is.
ii dl. flote
4 dl. nype,mos 3 sitroner liunstig sststof.f etter sm,ak.
. Forfs' sirte 80
!880 for rasjonell forsikring
som en god rAdgiver
IANDE|S ilEST SOIG1E PORSTONSPOSE *
SIPIIg
HUETEMET
ucl,/trm gde
-rrt4t 6|o,442 4t Jl*.r**na lhkemllb
TELEFON 16755 - BERGEN
ANA NAS.SYtT ITCIY
Har De forsakt det beste ananassgltetall som er d fd?
A. med biter, for blotkaker o.s.v.
B. finhakket, for roulader o. l. Rimelig pris !
Sigurd Eeklund
Spesialartikler for bakerier og konditorier
Chr. Krohssst. 30Oslotlf . 41 62 30
Adolph von Tongen-Jordon, Bergen
Jlutrt hn)smote.t tT3ezgen B. oq g funi/
6pei[i.,g L r:Lnd,u ene
De fleste danter setter pris pi speilblanke vindusruter som setter dem i stand til i beundre sine slanke linjer og flotte antrekk, men for de res'pektive forretningsinnehavere er det mer om
eppsfzrtfLec Forts. fra side 78
Pisllt-loten stir'. Bland dem med nypemosen, sil sitroniaTt og sotstoff etter srmak. La den fryse helt stir-.
llakroner
100 g mandler
50 g smor
2 eggehvitter
2 tabl. sot'stoff litt revet sitronskall
Skold og mal mandlene. Pisk hvitene stive, smelt srnoret, los opp sotstoffet og b,land alt sammen. Sett deigen med teskje pi smurt plate, eller fyll den,i smfl sandkakeformer. Stek kakene lysehrune ved ikke ,for sterk varme.
Ananaskake ( 8-10 personer)
Like god til kaffen som til dessert. 75 gram plantemarg. srneltes i en rund springform. Stro 100 gram sorbitol jer.nt over smsret. Bruk Libhy diet ananas i skiver, l0 i boksen, hver srkive veier 40 gram). Legg et helt stykke ananas midt i formen og d,el 6 andre stykker i 2 og fordel dern pent rundt i formen. 4 egg piskes med 150 gram sorbitol til eggedosis. Sikt 100 gram hvetemel og lyz ts. bakepulver i. Hell massen over frukten. Settes i bunnen av ovnen (22b") ca. 80--40 min. Den avkjoles helt, hvelves forsiktig ut pi rundt fat og llyntes med krem. Kaken kan godt bakes dagen for.
Aa, )et gfiel),zz
i gjore at de forhilrasserende ser det som er ut- stilt i vinduene og ikke det som speiler seS i dJ; fra gaten.
Vindusspeiling er et ltroblem for ntange kj6r- nlenn, ikke minst konditorene. Her er n rad som vil hunne hjelpe en til i ,rr" ,r.""i01.ff.0i Speiling i en vindu.srute oppstAr nn. tilskuerln befinner seg i en betydelig sterkere befysnin* enn de partier som li,gger innenfor vinduene. Foi & gjore l5,sspeilingen rnindre frerntredenOe bor derfor utstillingen ,forst og frernst ho,ldes i sa iys tone som rnulig. i\Ian bor i det-hele tatt lrasse seg for morke hakgrunner og podier og istedet leigi de lyse pastellfarger.
Da morket tiltar'sterkt fra ruten op; innover i butihken, er det om fl gjore i storst ,mulig utstrekning i benytte den del av vinduet sorn er nrcrmest ruten. I sommermAnedene bsr man s,A_ ledes med forkjmrlighet Iage meget grunne utstillinger. Rakgmnnen bor til og rned, sfrfremt det er mulig, i storst mulig utstrekning flyttes frem et stykke.
Et middel mot speiling har man selvfolgelig i markisene, selv our vinduet skulle ligge mot nord. Det er imidlertid forsflvidt onskelig at markisene holdes i ganske lyse farger. Pi en del steder har man arrangert markisene slik at en lysstripe kan trenge inn i vinduet or-enfor markisen (gjennorn en tynn tyl,lgarrdin). Man fir i si fall et forholdsvis godt lys inne i vinduet, og forskjel- lcn urello'm partiene utenfor og innenfor ruten tned hen,syn til Iys blir derfor mindre fremtredende, slik at speil,ingen elimineres. I nodsfall l<an man for f, hindre speiling -- sarlig i vinduer mot nord som stir like overfor ,lyse, solbelyste bygninger pfl den andre si,den av gatentenne' vindusbelysninp;en pA de lyseste timer ar, dagen, noc som dog har sine betenkeligheter, ikke nrinst av okono,miske grunner.
KANDISERTE FRUKTER SUKAT CANARONER
MIXED PEEL og POMERANGES er navnet:
J( eista)
A/S HEISTAD FABRIKKER, Skippergt. 17, Oslo - TIf. 334386
den
ved
zinober farge, mende sortsort ning Imidlertid si ikke gult men sitrongult. rude vennligere. blande har lige vennlighet, er gir Roso. lleker utmerket harmoni stillhet.
Hvelemel
CJotgane Forls. fra side 72
man best sort, gult, hvitt og btflfiolett. Srerlig den ellers kalde, i'ntetsigende blflfiolette farge' som virker tung, u'bevegelig og alvorlig, vinner ved s'iden av gul.
Rad.
C);gsfl hcr rni vi skille mellotn to fargetoner, zinober og purpur. Zinober er den egentlige rodfarge, den glodende farge som betegner den flammende i,ld, det pulserende blod. Ved tilsetting av sortsort tilfoyer man den l,itt opphissende virkning rodfargen har, ytterligere mer sllenning. Imidlertid egner ikke denne sammensetning seg si godt for store flater, altsA m.a.o. passer den ikke for selve vinduet. Derimot p,asser rodt og gult utmerket sammen og virker fornernt. Sammen med rodt passer ogsfl solr,, grfltt, hvitt og sitrongult. Hvitt <stemmer ned>> gloden i den rude fargen og fAr utvilsornt vinduet til fl virke vennligere. Purpur-rod farge op'pnAr man ved ir blande zinober med e,n tanke bli. Denne farge har en langt annen virkning pA det rnenneskelige sinn og stirr for oss som inkarnasjonen av vennlighet, ro, alvor og dybde. Serlig pran6;ende er sam,mensetningen purpurgul. Gode har'monier gir ogsA gronn, hvitt, sort, grAtt ,og solv.
Roso.
Dette er en festlig, vennlig og livlig farge som lleker hen pi ungdom og vflr og derfor passer utmerket sammen med sart gronn. Den gir en harmoni full av poesi, skjonnhet og befriende stillhet.
LARVIK
SENTRALBORD: 400
TELEGRAMADR. : .M@LLENE"
Fiolett.
Nok en gang rnirvi skille mellom to fargetoner. F'orst har vi hlAfiolett (ogsfi'betegnet mork fiolett) som virker kald og intetsigen'de i seg selr', lllen sorn sammen med gul i visse tilfeller virker godt i vinduet. Rodfiolett (ogsi kalt pnrpurfiolett) gir en forestilling av tyngde, tretthet og sorg. Iir den tnork virker den varm og dyp, men alltid lysfattig. N'Ian skulle tr'o at man kunne rette pA dette ved fl tilfoye hvitt, rnen 'det er slett ikke tilfelle. I samrnensetning med hvitt virker fargen sotlig, ubehagelig og simpel. Derimot kan clen lledre settes sammen tned solv, grA og gulgronl1.
Man bor imidlertid \,rcre oppmerksom pfl at begge fiolettfarger forandrer karakter i kunstig llelysning.
Skotten McMatt i Aberdeen var av den mening at alle koner skulle arbeide litt utenfor hiemmet for A hjelpe til med @konomicn. --- Kona mi, sa han, arbei'der i hvert fall. Ont nettene og tidlig pfl morgenen vasker hun to store kontorer. Om kvelden spiller hun piano pfl en restaurant og om ettermiddagen selger hun billetter pfl en kino. Det gir jo tilsammen en pen liten slant.
Vel, men sover kona di aldri, spurte en av vennene.
Jo, hun har fri hver dag mellom kl. 10 og 14 og da gj/r hun reklame for en rn/belforretning. Hun sover pA en ny madrass i utstillingsvinduet.
Tragisk.
Har du vert med pfl en jernbaneulykke noen gang?
-Ja, i en lang tunnel kysset ieg svigermor isterlenfor min kone. *
(Til oppklebning pd kokebrikker etc.)
)unz $"1/rau*en
@. Slorgl.2 - Drammen
PAPIR, POSER, PAPPBRETTER, FATPAPI R
€, sr*
Tl{. Oslo 4261 60 - TlI. Drammen 834979
).
Pd det rene med TARR MELK'
Som forbruker ov torrmelk vil De sikkert ho interesse ov 6 vite ol
O Fellesmeieriet fremstiller b6de helmelkpulver med forskiellig fettinnhold og skummetmelkpulver.
O Loborotorieprover viser of Fellesmeieriets produkter ligger gunstig on n6r det gielder opplaselighet, vonninnhold og renhet.
rD Pulveret leveres r 40 og25 kg.s sekker, med plostsekk innerst forot pulveret skol holde seg tart og rent.
Pd onmodning sender vi Dem gierne nermere opplysninger med onolyse ov produklel.
Vi anbelaler idag: Krem,puloer ekstra koalitet Nptteoljeptstroftsn ndturndre Krydderier
SCHWEIGAARDSGT. 34. TELEFON 6819$ o.) <)a
7/7 s/7 72tz 13/7 20/7
2tiz
25/7
27 /7 2s/z
Thorleif Falleth, I.r.stad. Tordis Frcdriksen, Nlelbt-r. Kaare Helgesen, Oslo. Kjell Johansen, Brummundal Arne Bjlrnsen, Stavanger. Oswald Falch, Steinkjer. Harald F-ongaard, Vikcrsund. Arnt Hansen, Oslo. Erling @stbr', Sandvika.
J-Konditormester, bakermester og billedhugger, Helge Gimle, senior, dsde den 18. april, r'el 70 fir gammel.
Som ung bakersvenn dro herr Gimle til Tyskland for ogsfl A utdanne seg i konditorfaget. Ved siden av sine studier som konditorlrcrling, tok herr Gimle seg ogs6r tid til i studere og dyrke tegning og skulpturl:cre pi akade,miet i Hamburg.
Iltter A ha oppholdt seg i Tyskland noen Ar, vendte den unge Gimle nesen hjemover for A fortsette sine studier i bal<er- og konditorfaget l.rer hjernme.
I noen ir var herr Gimle verksmester r.ed det kjente firma Kristiansands Dampbakeri, i 1913. startet han sin egen forretning i Oslo.
\red siden av sin interesse for forretningen, fikk herr Gimle ogsfi tid til overs for sin store hobby, billedhugging. Han Ia spesielt sin elsk pi d;rreskulpturer og portrettbyster, bl. a. hadde han i sin tid reren for en fremragende byste av Oscar Mathisen.
Helge Gimle, senior, var ogsi en meget interessert idrettsmann og hadde en rekke tillitsverv i forskj ellige idrettsorganisasj oner.
Herr Gimle r,il ettcrlate seg et stort savn blant dc mange som fikk larre ham i kjenne. Vi harts holleger innen konditorfaget lyser fred over hans r:rirrnc' Hugct Tobiasson.
Har De belall bladpengene lor 1958? Hvis ikke, var se vennlig 6 gior det omgdende.
