Ansker De A ske produksjonen i Deres forretning 100 prosent eller kanskje enda rl,er? Ansker De A vrere i stand til A forberede Dem til week-end'en eller rushet foran en helligdag uten h behave i ta inn ekstra-mannskap? Skulle De gjerne ha for,doblet, kanskje tredoblet, utvalget av det De er i stand til A tilby? Og hva vil De si om 5r kunne ta en to ukers ferie som virkelig bet1'r to ukers ferie og ikke har til folge at De blir liggende tre uker etter Deres produksjonsplan? Drommer? Nei! Edv'ard J. Iiielb i Kielb's QuaIity Bake Shop, Harrison, N. J., U.S.A., har ikke bare oppnidd alt dette, men ogsi en god del til. Mr. Kielb har for eksempel klart i skjrere ned svinnet med nrermere g0 prosent. Da han stengte forretningen sin etter week-end-salget for noen uker siden, viste det seg at han ihke hadde mer enn for noen fA cent i overliggende varer.
Ikke et mirakel.
Hvorledes kan dette vrere mulig? Forst mA det nevnes at Kielbs forretning er typisk for de mindre forretninger i en middelsstor amerikansk by, Harrison, som er forstad til Nervark, har et innbyggertall pA omkring 20 000, og Kielbs forretning forsyner et distrikt med en radius pfl ca. en mil. Det som kan gjores i Harrison, kan uten tvil gjores med samme hell av hundrevis av andre konditorier enten de ni ligger i U.S.A. eller et annet sted i verden.
Ed Kielbs suksess skyldes ikke noe mirakel. Sliulle man sammenfatte denne suksess i fA ord, kan man neppe gjore det kortere enn ved det enc ordet <dypfrysing>. Det er nemlig forst og fremst bruken av dypfryseren som har rcren av de resultater han har oppn6dd.
Bakerier og konditorier over hele verden, sm6r sorn store, gjor daglig bruk av dypfrysere, men ffl, hvis overhodet noen i det hele tatt, har tatt dypfryseren i bruk i den grad som mr. Kielb.
Et fantastisk utualg.
-- Halvparten av alt vi produserer har vrert frosset for det blir satt i ovnen, mens vi etter at stekingen er overstAtt, bruker dypfryseren til A lagre nye B0 prosent, sier Ed kiel[.Dette innebarer bl. a. at vi er i stand til til stadighet A sitte inne med et stort lager sfl vi har noe A ta av etter hvert som det mAtte r,rere behov for det.Mr. Kielb forklarer at mens en gjennomsnitts- konditor vanligvis ikke kan tilby"kundene sine mer enn 10-20 forskjellige enheter, er han i stand til 6. fremvise et utvaig pfl hele 67.
Ennfl har vi ikke pA langt nrer utnyttet alle muligheter, sier mr. Kielb videre.Jeg har nA planer om A finne frem til b0 nye varLsjoner. Han legger ikke skjul pfl at det ienge ha. ,ert nans mAl i kunne tilby kundene sine et utvalg pe 100 enheter eller mer n6r som helst de mf,tte komme inn i forretningen hans.
Selvfolgelig kommer mange av enhetene fra er og samm,e deig. Sjokoladedeigen blir f. eks. nenyttet til minst l0 forskjellig6 sorter, andre deiger fra 2 og oppover til 8 o.s.v.
Jeg har ca. 16 forskjellige deiger som bare benyttes til en eneste ting, legger Kielb til. - Dette gjelder for eksempel deiger som vAr <<Honey bee>> som Ilenyttes til valnott og honningkahe.
Ikke noe rush f oran week-end'en.
Men stort utvalg er ikke hele historien. Med 65 % av forretningens gjoremfll honsentrert om fredagen og lordagen, er vanligvis et konditori av gjennomsnittsstorrelsen nsdt til i ta inn leilighetshjelp i slutten av uken. Rushet foran en u,,eeli-end levner pA langt nar de muligheter for fortjeneste som travelheten skulle tilsi. Leilig- hetshjelp er dyr hjelp, og det at alt blir satt pfl hodet et par dagers tid for i tilfredsstille ettersporselen, betyr en sA sterk belastning pA forretningen som helhet, at det ofte gAr flere dager for man er kommet til seg selv igjenog da er det like fsr et nytt rush settcr inn.
Men slik er det alts6 ikke i Kielbs forretning. Her er arbeidsstokken noyaktig den samme foran week-end'en som i resten av uken, nemlig foruten innehaveren selv, tre svenner og en leregutt, foruten en hindlanger som vesentlig benyttes til fl holde stekeplater, kjoreler etc. rene.
Ettersporselen fra tveek-end'ens nermere 800 eller 900 kunder blir delvis tilf redsstillet ved bruk av deiger som er bakt tidligels i uksn - eller for den salis skyld flere uker tidligere, og sA oppbevart i frossen tilstand. Selv om det selvfolgelig ogsi blir bakt fredag og lordag, er under Forts side 75
Leveres med kompressor for rfliskjolingeller med kjoleslange
€o seosasion 6lane keempiske-appaeaeee
VOLUM: 3-DOBBELT
Sjefkonditor Bjerke, Ritz Conditorier, Oslo uttaler: <Den beste maskin i sitt slag som vi har i vflrt konditori
Forlang demonstrasjon samt tilbud og betalingsbetingelser.
Eneforttttndt* f,tr Norse, SOR E N I SVAL D naar,tssaten 4osto Tlf . 4201 2841 4282
GRUNNLAGT 1924
OArn etifrattez(Til oppklebning pri kokebrikker etc.)
9,nznt 6e.ste. zertlame. /
JOIIAN MICHELET A.S'Tromsost
5b, osro
Mdnedens rim: Den kresne baker av brod og kakervel mel som smaker er lra Lqsoi.nz !
537778Besr.rtr. 53 31 96senrr.b. Ou
Sven Larson gienvalgt som formann i Sveriges Konditor-Ftirening
Av Errsberetningen fremgAr at Sveriges Konditor-Forening nfr har 877 ordinare aktive medlemmer, hvortil kommer ca. 90 passive.
Fra Norge deltok formannen i Norges Conditormestres Landsforening, konditormester Odd Erichsen med frue, konditormester John M'ollhausen med frue og konditormcster Hugo Tobiasson. *
Mote i
Nordisk Konditormesterforbund
Konditormester Sven Larson flankert av direktlr L. Swenninger (t.v.) og direkt/r Gunnar Hultgren.
Sveriges Konditor-Fiirening holdt sitt Arsmote i Mal'mo 15. og 16. april. Som formann ble gjenvalgt konditor.mester Sven Larson. Konditormester Larson fylte like far rnstet 50 flr og ble hjertelig hyllet pfl motet, bf,de av denne grunn og for sin store innsats til fremme av konditorfaget i Sr,erige.
Mstet var meget godt besokt. Det punkt pi dagsordenen som hadde stsrst interesse for norske forhold, var en inngAende droftelse av mange sporsmAl i forbindelse med den svenske <TArtfrirmedling>, Sveriges Kakcformidling. Arsomsetningen for kakeformidlingen ligger i Sverige piL ca. svenske kr. 70 000,-. Det ble bl. a. besluttet fl innfore <kakesjekker> tilsvarende de gavekort sorn vi hele tiden har hatt i Norsh Kakeformidling.
I forbindelse med Sveriges Konditor-F'rirenings Arsmote ble det den 17. april holdt mote i Nordisk Konditormesterforbund, i Malmri. For Sverige motte formannen Sven Larson, Zander Kellerman og direktor Lennart Sweninger. Fra Danmark motte Wilhelm Jensen og J. Bartholdy og fra Norge formannen Odd Erichsen, John Msllhausen, Hugo Tobiasson og o.r.sakfsrer Beverfelt.
PA motet ble forst og fremst diskutert utdannelses- og opplreringsforholdene i de enkelte nordiske land. Deltagerne sammenliknet pi bredt grunnlag ordningen i de enkelte land for derved fl fA impulser til hvorledes forholdene best bor legges til rette. I denne forbindelse diskutertes ogsA de tilgjengelige skoler for konditorer. I Sverige skal det sAledes nA startes en ny konditorfagskole som sikkert ogsfl vil bli sskt av elever fra de ovrige nordiske Iand.
Det har tidligere vrert diskutert hvorvidt man skulle lage en nordisk yrkesopplrcringsfilm. Man fant imidlertid omkostningene ved en slik film for store og formentlig bor man i stedet gA inn for film-strips med foredrag o. l. pfl lydbAnd. Under Arsmotet i Sveriges Konditor-Fcirening ble et slikt foredrag vist. Dette tok sikte pA opplering av butikkbetjening m. v. Tiltaket var meget godt og de ovrige land vil l;.unne utarbeide tilsvarende relativt billig, ved at endel materiale blir utl&nt fra Sverige.
llndelig diskutertes konditorenes iskremproduksjon og forskjellige organisasjons-sporsmfll i forbindelse med denne. Det var enighet om at de enkelte organisasj,oner pfi alle mAter bor stimulere konditorcnes iskremproduksjon. Videre ble droftet en rckke sporsmAl av organisasjonsmessig art.
Et utsnitt av forsamlingen. I forgrunnen ser vi fra hlyre John M/llhausen, Odd Erichsen, Hugo Tobiasson og Axel Blg Andersen, Aalborg.
Formannen i styret i det Nordiske Konditormesterforbund er fortsatt John Mollhausen.
g)tlf,"dforLlating
Teksten nedenfor korresponderer fortlopende med billedstoffet pd de folgende sider
Fig. 1. Ved Arets Hotel-Olympia-utstilling i London, fikk dcn svenske konditor Rolf Johansson (t. v.) og den sveitsiske konditor Roland Portman begge gullmedalje.
Bildet under viser, noe forstorret, de prisbeIsnnede marsipanfruktene til R. Johansson. Vi mA innrsmme at de avbildede arbeidene er meget naturtro, noe av det beste vi har sett.
Fig. 2 viser et moderne bonbonniere anvendt som sjakkbrett. To firkantede nougat-plater overpensles med kuvertyre, den underste belegges med praliner s.om festes med en fondanttopp (ikhe sjokolade da denne har lett for fi lose seg fra staniol-papiret). Det sverste brettet trekkes opp i sjakk-monster med hvit- og sjokoladefarget martfipan. Det hele bindes sammen med en gullsnor.
Fig. 3. Praline Sultora.
4 dl. kr,em kokes, blandes med 1 200 gram mork sjokolade og 2 desiliter rom, alt rort godt sammen. I denne canache iblandes videre 75 gram appelsinskall, 75 gram hakkede, syltede kirsebar og 75 gram rosiner, som legges i rom natten over og deretter finhakkes, skjreres med varm kniv i 3,5 cm lange biter og dyppes i morh kuvertyre.
Fig. 4. Praline f antasio.
3 lag lys mandelgianduya utkjevles i et 2 rnm tykt lag, samt to lag mork mandelgianduya 3 mm tykt, settes Iagvis sammen ved hjelp av leutersukker, hvoretter det overste laget rifles. Det hele settes til avkjoling, og etter at massen er blitt stiv, stikkes det ut sekskanter som pfi figuren, og man dypper den svre flaten i kuvertyne. Ved A ,bruke en sekskantet utstikker Llnng&r man si godt som alt avfall.
Fig. 5. Praline Babglon.
400 gram smor, 600 gram mandelpralinmasse, 2 hg ,mork kuvertyre blandes godt sammen, men ikke sA meget at massen skummer. Sproytes i topper med stor og slett tyll. For de dyppes i kuvertyre jevnes spissene til med fingrene. Til slutt garneres det med en spiral.
Fig. 6. Praline Odosia.
200 gram valnotter, 200 gram hvit mandel, 600 gr. melis, 75 gr. glykose, noe kirsebrersaft og om onskes ogs6 sirup, blandes til en middels fast mandelmasse. 200 gr. sukker smeltes lyst, 100 gr. hakkede hasselnotter iblandes, og det hele legges _opp pe en marmorplate og settes til avkjoling. Nougat hakkes grov og iblandes marsipanen.
Denne rulles sA i stenger, som skjeres i 25 mm lange st;rkker, formes spisst i begge ender, dyppes i mork sjokolade ,og garneres med en strek og en sjokoladetopp.
Fig. 7. Praline Nougatka.
250 gr. sukker smeltes, <<avsvekkes> med 3 desiliter flote, hvoretter 450 gr. melkesjokolade og 150 gr. mork sjokolade blandes i, og det hele rores til en canache. D,enne masse sproytes pA pralinstore, tynne nougatplater, tildekkes med en annen nougatplate, d;rypes i msrk kuvertyre og garneres med en trestreket gaffel. En lys sjokoladetopp plaseres der strekene faller sammen.
Fig. B. Isbombe Agnese.
IIn hoy, hjegleformet isfor,m bestrykes med sjokoladeis, hvoretter et lag mandelparfait med litt maraschino fylles med sukret kirsebrerkrem som det blandes noen halverte konjakkirseber i. Garneres etter frysingen med krem, en kuverblomst og kirseber. Noen mandlereller japonaistunger som bestrykes pA baksiden med kuvertyre, plaseres nedentil.
Fig. 9 viser et <vArlig> isbeger. Litt sitronis, ovenpEr dette syltede frukter, ennA et lag sitronis og noe jordbreris med hakkede makroner, ovenp& der igjen vaniljeis. Garneres med kremtopper, markjordbrcr og en fugl av hippomasse. Fuglens nebb bestflr av en liten mandel.
Fig. 10. Isbegeret Bello.
Sitronis oversproytes med ripsgele, hvorpA legges et lag pistageis. Sproytes med en hremspiral, garneres med kirsebrer dyppet i konjakk og en hund sproytet i kuvertyre.
Fig. 11. Isbeger Aprilfisk.
En skje maraschino, over dette noe krem, Iitt kirsebrersaft og kirseber dyppet i konjakk samt mandelis. En skje med canache fortynnet med konjakk, ovenpA dette igjen igjen garnert med krem samt en fisk i hippomasse. [ ]<anten en blomst i rod sproytegele og en kremtopp.
Fig. 12. Blomster av kjeks, en ny id6 til garnering av isbomber. I det folgende ser vi den anvendt i forskjellige dekoreringsoyemed.
Fig. 13. Figuren viser et morsomt arbeid av den spanske konditor, senor Escriba, og forestiller som man vil se de tre forste bokstavene i alfabetet. Vi har ogsfl tidligere her i bladet hatt anledning til & beundre vAr spanske kollegas fantasi og utformingsevne.
OKI WIENERMASSE
den ledende pd, markeilet, uoaertuffen i kaalitet
Oslo Kiemiske lndustri
T[F.: SENIR.B. 33 38 71
Ibrso & Clousen
72
DARRES GATE
A.5 R IS T O'S A.S RISTO
Onc Sfza7 Coolez
NYH ET. , Den ki"peinsp irerende soffselgeren
* Hurtig servering uten spill
* Soften serveres leskende kioler
* God fortjeneste
* Den virvlende soften synes i beholderen og skoper kiopelyst
Plossbehov 430 X 380 mm
TESTETPRAVETVA L G T ov yerdens starste forretninger
Kontokt oss eller en oy vdre forhondlere for demonsfrosjon:
HJALMAR A. AMUNDSEN A/S - HAKON TUNDE osLo
STORKJOKKENAVDoSto
generologent for Norge
BOKS 35, DRAMMEN - TETEFON 8360 90 H
Sverigesgt. l5
Oslo
Telefon: 680055
Mottar all slags vask
Sp es ia lif ef .' BAKER OG KONDITOR\/ASK
Gehebs Conditori 50 6r
Otto Gehebs Conditori i Kristiansand S. feiret 1. mai i Ar ferntiArs jubileurn, og sendte i den anledning ut en delikat, 30-sidig trykksak pA kunsttrykkpapir, for, som det heter i et forord til pu$ikasjonen, <5r dele jubileet med venner, kunder og forretningsforbindelser>.
Publikasjonen som i seg selv er en nydelig liten tryklisak, gir .et interessant innblikk i et av Kristiansands storste og eldste konditoriers historie. I(onditoriet ble grunnlagt av konditormester Alfred Andersen, og overtatt av konditormester Otto Geheb 3. februar 1936.
Alt f ra f srste oyeblikk av visste konditormester Geheb fi ta hflnd om <<arven> etter firmaets grunnlegger. Han visste ogsA A folge med tiden, og etter diverse utvidelser og moderniseringsarbeider siden 1949 i egen eiendom - presenterer ,bedriften seg i dag som litt av en rnonsterbedrift fullt p5r hoyde rned det beste i bransjen.
Da Otto Geheb begynte i lare hos Alfred Andersen, besto personalet av i alt fem personer - lreregutten inklusive. I dag beskjeftiger bedriflen 47 fast ansatte, foruten en god del ehstrahjelp pi travle dager.
Selv om den store og pulserende forretning krever sitt, har konditormester Geheb allikevel ikke 'unnslAtt seg for 5r ta imot en rekke verv. Bl. a. har han i en firreklie sittet som styremedlem i Norges Conditorrnestres Landsforening, Kristiansands Baker- og Konditormesterlaug, har vrcrt medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings distriktsstyre etc. De siste 10 frr har han dessuten ogsi funnet tid til e vrere lrcrer ved Kristiansands Lrcrlingeskole, hvor han underviser i tegning og kalkulasjon for konditorfaget.
Under en omtale av firmajubileet ville det ikke vrere riktig fl unnlate i nevne den betydning fru konditorrnester Ragnhild Geheb har hatt for forretningens trivsel og vekst. Foruten den positive stotte og inspirasjonskilde hun alltid har vrert for sin mann under hans arbeid, har hunsom tidligere medinnehaver av en privat handelsskolenaturlig nok hatt et eget grep p& den bokholderirn,essige side ved bedriften. Men utenom bokholderiet kan man pir rushdager ogsi treffe henne i butil<ken i full sving med i hjelpe til med eksped,eringen.
Vi gratulererorn det enn skjer noe sent . det foretaksomme ekteparet Geheb med jubileet, og onsker alt godt for de neste femti flrene. Redaktaren.
Motet i den Internasjonale Konditorunion
var i Ar, som tidligere nevnt, henlagt til den belgiske hovedstad Brtissel.
Sorn representanter for v6rr landsforening var oppnevnt konditormester John Mollhausen og honditormester Joh. Johannesen, mens undertegnede deltok som utsending til motet i den Internasj onale Kakeformidling.
Fredag den 25. april ble alle utenlandske delegerte mottatt i Bureau de reception av styret i den Kongelige Belgiske Landsforening.
Lordag 26. april ble den internasjonale konditorutstillingen &pnet av Briissels offisielle autoriteter med Ministeren i spissen. Etter taler av den belgiske konditorforenings formann, herr Welter, og foreningens generalsekretrr, herr Massar, ble utstillingen erklrert for ipnet. P& den etterfslgende ,omvisning pi utstillingen var det en stor fornoyelse ir se den gode representasjon fra de fleste land i Europa, men en stor skuffelse at hverhen Sverige, Danmark eller Norge var med denne gang.
Sondag 27. april var det mottagelse av borgermesteren i Briissels gamle og vakre rAdhus, l'Hotel de \rille.
Mandag 28. april var det mste i den internasjonale kakeformidling, <Praline & Cake International Service> under ledels,e av formannen, monsieur M. Zurcher fra Montreux, Sveits. Programmet for motet var pfi hele 13 punkter. Man behandlet bl. a. en rekke sporsmAl av teknisk art, som for eksempel innforing av ny transparent, prisliste, nye bestillingssedler, telegrafkode m. m. For ovrig ble det utvekslet erfaringer fra det ir som var gitt siden forrige mste, trukket opp retningslinjer for den videre drift o.s.v. De mange postene skapte en livlig diskusjon bAde pA fransk, tysk og engelsl<, og to kvinnelige translatorer hadde sin fulle hyre med A oversette. Vi som horte pfl hadde jobben med fl holde orene stive.
Tirsdag 29. april var man sfl endelig nfldd frem til motet i den internasjonale konditormesterunion, som ble ledet av presidenten, M. Heinemann fra Nltinchen, Gladbach, Tyskland. Det ble behandlet en mengde saker, men ingen av sFr oppsiktsvekkende art at vi skal komme n&rmere inn pfl dem her.
Etter en praktfull fest samme kveld som varte til langt inn i de smi timer og tellet mer enn 300 festdeltagere, var det neste dag omvisning i konditorf agskolen <Ceria> og mote f or fagskolelarere fra forskjellige land under ledelse av direktor Jules Perlia fra Basel.
Under festen den 29. ble det overralit gaver fra de respektive lands delegerte til den belgiske formann. Generalsekreteren fikk blomster.
Fra Norges Conditormestres Landsforening ble den Belgiske Landsforening overrakt det norske flagg pA solvstang med inskripsjon.
iSom en bAde morsom og interessant ramme rundt det hel,e tjente verdensutstillingen, som vi <lurte> oss til i besoke bflde titt og ofte.
Hugo Tobiasson.
[fan bruker ilypfryseren Forls. fra side 69 enhr.er ornstendighet den vanlige rveek-end-traiit t .,-t blitt redusert til en temmelig moderat rutinejobb, ikke minst for kundene som vet at de kun fA det de mAtte snskeselv om det altsA er like far en helligdag.
-- Altfor mange konditorer har ikke klart fl losrive seg fra gamle id6er og vaner som ikke lenger innebrrer noen realitet, sier mr. Kielb.Det var for eksempel en tid da <daggammel> var ensbetydende med <<svinn>>. Ved bruk av dypfryseren kan nfl varene ihke bare ligge over fra dag til dap;, men fra uke til uke uten at det gjor noe'
Frgseteknikken f orbedrer smaken.
Kunden har ogsA stor fordel av dypfrysingsteknikken, og det ikke bare av den grunn at han er i stand til A velge mellom et storre antall enheter av konditorens produkter. Ifolge mr. Kielb har ogsi bruken av dypfryseren fort med segen forbedring av smaken pi konditorvarene.
Jeg ble forsAvidt fodt til konditor, sier Kiclb. Min far drev konditori, og allerede som l2-flring begynte jeg i forretningen hans som hflndlang,'er. Hvis min far imidlertid hadde vert i livc i dag, vet jeg at jeg aldri ville ha hlart A overbevise ham om nytten av dypfryseren. I likhet med mange andre av dagens konditorer ville han konservativt ha holdt seg til den gamle miten k gjare tingene pA.
N[en sorn mr. Kielb pirpeker er ikke den gamle mAten 5 gjore det pA alltid den beste. Selv orn
ffi
ffi, ffi& ffi& ffiffi ffiffi
ffiffi
mm, ffiffi& ffiffiffi
ffiffiffi ffiffiffi ffiffiffi ffiffiffi
Herr konditormester !
Har De utrangerte, men brukbare maskiner og verktoy, sA har jeg bruk for: ca. 200 kg eltemaskin, l0 liters piskemaskin, ca. B liters hurtighakke, bolleavbrekker (hind) kavringskjerer. Brod- og platetraller. Plater, former og annet redskap. Vil De omgjore dette i penger, send tilbud med pris og oppl. til BilI mrk. ((NystartingD, Henry Reklamebyri, Kristiansanil S
mr. Kielbs kunder ikke alltid er oppmerksom pfi om de varene de kjoper har vrert frosset eller ikke, er de i alle fall ikke et oyeblikk i tvil om at Kielbs produkter pA mange mfrter kan sies A ha ffltt en bedre smak enn for.Brul(en av fryseren synes ir ha eliminert bakepulversmaken i kakene og gjrersmaken i produkter hvor vi bruker dette hevningsmiddel, forklarer han.Forbedringen av smaken er sfl bemerkelsesverclig at jeg uten i nole vil si at bruken av dypfryseren mer enn rettferdiggjores av denne grunnselv om den ikke samtidig hadde betydd stsrre fortjeneste og jevnere arbeidstempo.
A forutse ettersporselen.
Problemet ligger selvfolgelig i dette fl forutse ettersporselen. I\{r. Kielb har funnet ut at det
Selg iskFern!
Det er godt plussalg og gir god fortieneste!
* selger omigjen og omigjen til Deres gamle kunder
* gir Dem nye {ornoyde kunder
* lar Dem yde Deres kunder ytterligere service
* selger hele iret: iskrem, dessertis, dyp{rosne bar, Irukt, sa{ter, gronnsaker og andre delikatesser.
Undertegnede onsker narmere opplysninger om Deres lskrem kabinetter.
Navn
Adr.: C .N. ffiffiffiffiffiffiffiffiffiffiffiffiffiffiffir!
MaaltIrlaIIl AANONSEN FABRIKKER Stortingsgt. 8, Boks 255, Oslo t:Maratlar!!t Itr:t:rrat
TELF.:SENTRALBORD
4t4706-416356-427420
ofte ikhe synes e vrere noen grense for hvor mange enheter av en bestemt vare han kan fi avsatt. Ta for eksempel cn varesort som er typisk for Amerika.<Takksigelses>-paier. I 1955 bakte mr. Kielb 180 paier for rushet i forbindelse med helligdagen satte inn. Siste ir bakte han 800 og hadde bare 30 igjen etter at rushet var over. I ir har han tenkt & lage opp 1 000, og regner?tea a ffl solgt alle.
Det er ingen grense for hva vi kan produsere om onskelig foran en helligdag, sier mr. Kie lb.Hvis vi regner med et spesielt stort innrykk av kunder i forbindelse med en given anledning, er det bare fl starte produksjonen en uke eller to tidligere.
Familien Kielb dro pA ferie to uker for <Takksigelsesdag> forrige ir, noe ganske enest5rende innen konditornrcringen i Amerika. Hvorledes klarte de det? De 800 <<takksigelses>-paiene for eksempel, var alle laget opp og frosset ned for de dro. Da de kom tilbake fra ferien, hadde ikke mr. Kielb og personalet hans annet i gjore enn simpelthen bare fl mate ovnene med de frosne deigene. Ikke noe rush, bare cn rutinemessig foreteelse.
Dypfryseren gjor det mulig for konditorene i ske sflvel kvantiteten som kvaliteten og utvalget, og setter omkostningene selv i den minste forretning i en klasse for seg selv, sier Ed Kielb til slutt.Av de 65 000 dollar jeg har investert i utstyr, representerer en droy halvpart de 12 dypfryserne mine, og jeg vil ikke nole med A si at de er verdt hver eneste penny jeg har satt i dem.
Leserne m& selvfolgelig vere oppmerksom pir at forholdene i Amerika og her til lands atshiller seg pA mange mAter, men vi er ikke i tvil om at bruken av dypfryser vil kunne gi norske yrkes-
COLONIAL\IARER MEL BAKERIARTIKLER en gfos.
Telegr. adr.: eSTAFETTT
ETABLERT I9O6
RADHUSGATEN 4 , OSLO
TELEFON 420128 , 414282
utovere de samme erfaringer som mr. Kielb har hsstet. Nflr det imidlertid gjelder en ting som utvalget, som mr. Kielb legger sA stor vekt p6, er vi ikke sA sikker pA om vi helt ut deler hans syn. Vi kan nok vrere enig i at bruken av dypfryser gjor et stort utvalg mulig, men om dette er noe srerlig & trakte etter, er vi ikke sikher pi. Vi er mer tilboyelig til fl vrcre,enig med de fagfolk som slir til lyd for et mindre utvalg, til fordel for ytterligere reduksjon av omkostningene ved mulighetene for en enda storre spesialisering.
Sverre Hernas
50 6r
Undertegnede har brakt i erfaring at konditormester Sverre Hernres fyller 50 Ar 15. juni d. i. Jeg finner i denne anledning 6 kunne gjore meg til talsmann for utover.e av konditor- og bakerfaget over hele landet, nAr vi sender ham en hilsen til hans fsdselsdag med takk for alle hans besok gjennom de siste 12 hr. Han kommer med nyheter og friske impulser til ossog ikke A forglemmemed godt humor. Jeg tror samtIige av mine kolleger er enig med meg i at Hernaes pi sett og vis er blitt et begrep blant fagets utovere, en person som vi regner med og er glad hver gang vi ser. Han har en usedvanlig evne til i fA oss vanetenkende og konservative baliere og konditorer til i snu pfi v6rre begreper, til n gA med pfl fl forsoke noe nytt.
Jeg gratulerer pA det hjerteligste nAr han n5 runder middagshoyden, og takker for all hygg" og nytte i tiden som er gAtt, samtidig som jeg onsker alt godt for fremtiden. Olaf A. Linduig, Skien.
Spesialf orretning en gros for bakerier og conditorier:
Kolonial en gros
Kryddermolle
Kemisk laboratorium
Verktay etc.
Alle slags Bakcri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og undcrfyrtc.
Baker, og Konditorovncr.
Be om bruksanvisning og brosjyren <Hvorfor gir
Cremodan, Cremodan S 49 og Cremodan S 313 bedre iskrem?>
CREMODAN
iskrem-emulgator
som gir jevnere konsistens, fyldigere smak og stsrre volum pfi kortere tid.
\ri minner ogsA om Cremodan S 49 og
Cremodan S I313 som bcgge er av vel avpasset kombinasjon av emulgator og stabilisator.
I tillegg til den vanlige Cremodans mange gode egenskaper har
Cremodan S 49 og
Cremodan SI313 den fordel at de motvirker krystallvekst ved lagring.
Cremodan S I3l3 er meget lett opploselig i mixen.
Sarpsboru Pap- & Papirinduslri tr.s
SARPSBORG
Alt i pappemballasie
Salgslonfor i Oslor
N. Vollgate - Tlf.41 1995,42 1222,422707 ' 421191 . 423127
VI LEVERER:
ALUMIilIUM FOLIE FORMER
Helpressede og brellede lor lerdig mal og kaker.
FORESP@R HOS OS5 % FLORVAG VERK
FLORVAG pr. BERGEN
<>roBmS
O'cneu TnpoRAroRIuI'r
os Lo
Centralbord 6834 71 - Telegr.adr. rStormlabor>
BakeriartiklerSpesialitet: Essenser
Vi anbefaler idag:
Krempulver ekstra kvalitet
Notteolj epastaRen naturvare
Kry dderier
0slo Papirindustri A.s
GRPNNEGATE 2I - OSLO
Centralbord 693290
POSEFABRIKK
PAPIR EN GROS
TRYKKERI
BOKBINDERI
llilsan til Danmazks tzon$olgez
Den danske prinsesse Margrethes lS-flrige fodselsdag i april i frr var en begivenhet som hele folket deltok i.
Kabenhauns Konditorlaug sendte ogsfl tronfolgeren en hilsen p6r hennes myndighetsdagen l<ake.
Kaken var uten tvil av noe usedvanlige dimensjonerhva ogsA leseren kan overbevis,e seg om selv av ovenstAende fotografi. De kjobenhavnske konditorer hadde laget en svar kransekake, ca. en meter hoy. Den var selvfolgelig laget av de beste rFrvarer, og alt pEr kaken var spiselig.
Kransekaken var i seg selv et hunstverk, som viste vAre danske kollegers dyktighet' Sokkelen var modellert i marsipan og hvilte pfl forgylte kuler, flankert av seks vakre roser utfsrt i karamell. PA s,okkelens sider var det malt seks nydelige kakaomalerier, som uten tvil vakte glade barndomserindringer hos prinsessen.
Maleriene forestilte: Amalienborg Slott, Fredensborg Slott, Grfisten Slott, Jakthytten i Trend, liongeskipet Dannebrog og prinsessens bondegArd, NordgErrden.
Kransekaken var pyntet med roser og gronne blad fremstilt av marsipan, og kransekakens topp var en kongekrone utfort i karamell.
