Norsk Conditortidende 5. utg. 1954, 30. Årgang

Page 1


NORSK CONDITORTID TI\D T

FAGSKR'FT

NR. 5

FOR DEN .AI.I.S/,DIGE

MAr l9 54

COND'TOR

30. ARGANG

AV INNHOLDf+)

Om n/dvendigheten av samhrbeid.

Hun stAr bak disken.

Sjokolademelken Ianseres ni i Norge.

Konditorkonkurransen i K/benhavn.

tttstilling pA Lerlingeskolen'

Iskremsesongen st&r igjen for d6ren.

Vanskeligheter ved fordeling av t0rris.

Hovedstyrem/te iN.C.L.

Meierienes iskremforening.

Sminytt. Kakesmnler,

NORSK

CONDITORTIDENDE

utgis av Norges Conditormestres Landsforening.

Formann: John M/llhausen.

Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.

Redakt/r og forretningsf@rer: overrettssakfPrer Hans Fr. Thue,

Hva et faglllad betyr for standen vil man forst kunne forsti nflr man ilike har noe fagblad. Uten et fagbladet felles organ for standens utsverevit hver enkelt hflndverker vrere overlatt seg selv, han vil miste kontakten med kollegene, vil ikke kunne folge med i det siste som skjer i faget bflde ute i verden og her hjemme, han vil gfl tapt de nye impulser sorn fagbladet gir ham og han vil ikke minst uten et /elles organ tape folelsen av samharighet med standen, og stolthetsfslelsen over i vrre med i et broderskap av hflndverkere som han selv.

Uten et fagblad ville den enkelte konditor ligne en oybeboer som ikke aner hva som skjer omkring ham, og som er seg selv nok.

Norsk Conditortidende har satt seg som oppgave I prove i gi konditorene den best mulige orientering om det som skjer i faget hans, bflde av rent faglig art og av mer almenmenneskelig interesse, og det er virt hip at bladet ikke gjor, eller vil komme til i gjore, sine egne ord om et fagblads betydning og oppgaver til skamme.

Menog det er et stort men: Et fagblad vil forst bli et virkelig felles organ den dag kolleger landet over vil ta det i bruk sotn forum for sine meninger og benytte clet som meddelelsesmiddel for sine erfaringergode og dirlige. Et fagblad kan ikke unnvare som medartreidere alle de enkelte utovere av yiket som hver pfl sin kant av landet holder hfindverkets tradisjoner i rere og hevd.

Og disse medarbeiderne savner viog savner sikkert ogsfl mange av vire lesere. Derfor snsker vi alle vflre vordende medarbeidere velkornrnen rned sine biclrag, stort eller lite, og gjor opprnerksom p& at tlet ikke kornrner an p& orn bidraplet er holdt i en fullendt form eller ikl<e og om det er stillistisk uangripelig.

Redaksjon oB annonser Colbj/rnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56. Telegramadresse Landsconditor.

Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri, RAdhusgt. 30, Oslo. ,

Norsk Conditortidende er standens eget organog derfor mA de enkelte konditorer slutte opp om det, ta vare pil det og vare med pA i fellesskap og hver ismr ir holde de mfll det har satt seg. Og unnskyld oss, men pi 6n mllte kan alle bli medarheidere, vrcre med i et samarbeid for fi f6 et sFr godt blad som mulig, nemlig ved A betale inn kontingeuten ukrevet og i rett tid.

Og forst og sist gielder det fl vaere oppmerl<som pi at bladet ikke er noe selvstendig forretningsforetagende som noen enkeltperson skal leve eller do av, eller hoste rere av pfl den ene ell6r annen rnfite. Bladet er en clel av konditorene og derfor har alle l<onditorene del i det.

er aktivisert, torket honse-eggehvite. IJovertruffen trl marengs og skumboller

L00 gr Mareng-huite til L liter haldt uann,

ferdig til bruk etter 10 minutters svelletid. Gir ca. 20 7o stsrre volum enn ri honse-eggehvite.

Marengs lfremstilt med mareng' hvite tiler forholilsvis fuktig luft uten i slfl seg.Glimrende til kokosboller.

I kartonger h 4 kg, kr.25.- Pr,kg. I sekker hl20tkg, kr.24.to Pr.kg.

Vire representanter og vi selv stir gjerne til tjeneste med oppskrifter og niPrmere oPPlYsnin$er.'

15?AIs osLo

Baker- og konditorartikler

Mennesket bak yrket

Vi prcsentercr her med Sveriges Konditortidnings tillatelse dcn tredje artikkel i denne serie, i Bert Ilillers regi.

llunal.dc

I

6alz. dt fr.nn

Fru Lisa Lindberg er 46 &r, om man har lov i nevne en hvinnes alder, og litt av en veteran inrren konditoryrket: I 27 tr har hun stitt bah disken i forskjellige konditorier. Hun er gift og har et vakkert hjem pA tre r,rcrelser i stelle, men det hindrer henne ikke i fremdeles fl ha tid til overs for <<sitt> konditori.

Hun arbeider hos Axel Sjoberg i Pn Gotgatan i Stockholm, i dag riktignok bare som <.ekstra> pi grunn av vanskeligheten med fl ffl tak i en dyktig daghjelp til huset, men det har vrert annerledes. Bare for 6 Ar siden var hun fremdeles forstedame hos Sjoberg med arbeidstid fra 8 orn rnorgenen til halv fem om'ettermiddagen og om lordagene ofte helt til klokken 9 orn kvelden.

Nir fru Lisa Lindberg en sjelden gang gir seg tid til A minnes alt hun har vrert med pfl og alt hun har sett i de 27 flr hun har vrcrt i konditorbransjen, er det forst og fremst den enorme uluikling innen bransjen som slflr henne.

Da jeg begynte i yrket, var det vanlig at ekspeditrisene fikk mat og husrom p& arbeidslrlassen. Med Ionnen var det ikke si viktig. Etter 6 fir i bransjen ble jeg utnevnt til forsteekspeditrise i Giinthers konditori i Uppsala, rned en lsnn av femogfittikroner i mineden.

At jeg overhodet begynte i yrket, skyldtes na:rrnest et slumpetreff. Jeg hadde ingcn utdannelse, bare folkeskolen, rnen det stiltes ingen srcrligc krav til en konditori-el<speditrise, og jeg tenkte at dette var et arbeid jeg kunne klare. Og sfl forsokte jeg meg. Det gikk bra, og etter hvert har jeg jo lrert mer og mer og trivdes bedre og bedre jo mer jeg folte at jeg behersket arbeidet. NAr det gjelder sporsrnfilet om utdannelse, synes ingen ting A vare forandret fra den gang jeg begynte. Til tross for at lonnen i dag er gocl nok, forlanger man ikke at ekspeditrisen skal ha yrkeskunnskap. De fflr i dag, akkurat som jeg fikk i sin tid, ansettelse med engang de er ferdige rned skolen, og det synes jeg er synd. Det er en stor mangel at det ikke finnes en spesialskole for utdannelse av konditori-ekspeditriser, hvor elevene kunne lare kundespykologi, innpakning, anretning, vindusreklame o.s.v. Det hadde heller ikke vrcrt av veien om ekspeditrisene hadde ffrtt anledning til i lrere seg sprik. Det er ikke tvil om at det er stor forshjell p[ yrl<et for og nfl. Personalet har fitt det meget bedre, rned bestemte arbeidstider, bedre sanitrcre forhold, lysere og mer tidsmessige lokaler, bedre tnaskinell utrustning og hoyere lonn. For var lonnen siL som sfi og seksti timers arbeidsuke horte ikke til sjeldenhetene. Men konclitorens arbeid er ikke alltid like inspirert i dag som da jeg begynte. BI. a. er en hel del av h&ndarbeidet innen yrket forsvunnet i og med at fabrikkene har overtatt visse deler av materialtilvirkningen, og myndighetenes bestemmelser om vekter, pri-

ser ctc. gjor ogsir sitt til at en del av irnpulsiviteten i hAndverket cr blitt bortc. Yrkct cr pi en mite blitt rner standardisert.

Utstillingen av varene, bflde i r,induct og verl disken, er etter ntin mening en viktigere sal< enn den i dag ofte blir gjort til del. Jeg synes det er morsomt i se hvorledes de forskjellige konditoriene lnser utstillingssporsmAlet, men jeg vokter rneg vel for fi domme etter utstillingen om det er et forsteklasses konditori eller ikke.

Jeg har gjort den erfaring at de mannlige kunder er lettest A betjene, kanskje forst og fremst Iordi kvinnene som regel i langt storre grad enn mannen er nodt til fl se pfl pengene. Kvinnene vil ogsi som regel vite i detalj hva de forskjellige kaker inneholder, og det er ikke alltid Iike lett A svare pfl med den manglende varekunnskap som ekspeditrisene ofte har.

Jeg tror at konditorbransjen er en av de mest trivlige i arbeide i, men man mi ta arbeidet alvorlig og ge inn for i skaffe seg en si allsidig faglig innsikt som mulig.

Sjokolademelken lanseres ni i Norge

Sjokoladernclken, en stintulerende og velsmal<ende drikk sorn alle Amerika-farere snakker hoyt om, komrner i handelen i smA porsjoner om kort tid. Og si vil Irrodul<sjonen oke jevnt etter hvert. Ilnni vet ikke Fellesmeieriet hva den vil komme til i kostedet forhandles i disse da.qer orn prisen -- nlen sannsynligvis kommer den til t ligge pi sarnme nivi sorn de leskedrikkene man fir kjopt.

Det blir Agder Meieri som forst komrner til i sende sjokolademelk ut pfi markcdet. Provedrift har vrcrt i gang siden irsskiftet, og disponent Braathen mener at han ni er kommet s[ langt med sitt produkt, Chocomelk Shake, at det kan slippes los pA publikum. Chocomell< Shake er sterilisert sjokolademelk og vil bli tappet'pfi flasker med trykkork. En av de store vanskelighetene ved f remstillingen 21, produktet er e unngA bunnfall pi flaskene. Disponent Braathen har funnet, at med den finmalingsgrad den norske kakaoen har, kan ikke bunnfall unngis. De tilsvarende danske, finske og hollandske produkter fir da ogsfl, selv med en bedre finmalingsgrad, bunnfall ved henstand. Han har derfor lsst problemet ved fl l<alle produktet Chokornelk Shake for 6 gjore oppmerksom pfi at det skal rystes for brt.ken, slik at det lose bunnfallet sour l<an ha samlet seg, svever opp i vtcsken igjen. Disponent Braathen opplyser at produktet vil bli nyttet som Ieskedrikk i sommervarrnen, og at det derfor vil passe best fi omsette den gjennom iskremhandlere som disponerer hjoleskap.

OVERRETTSAKFORER

KN UT BEVE R FE LT

Rosenkrantzgt. 7, Oslo. Tlf. 5l 05 80

Sekrerar og juridisk konsulent i Norges Conditormesf res Iands f orening

Konditorkonkurransen i Kobenhavn

Som bebudet i tnarsnutnmeret' har Kobenhavns Konditorlaug nettopp avholdt en nordisk konditorkonkurranse i Kobenhavn' Det var adgang for deltagerlandene til A stille med 2 svenier-eller mestie, og fra Sverige deltok konditor,l,".rr"." Algot Svensson fra Malms og Prenfors fra Hiilsingborg, fra Danrnark konditorsvennene nur-".."ri ogf J".t."n fra Ksbenhavn og fra f,i"tg" kondito-rsvennene Ivar Myhre i La Finesse .g StiS Abelson i Halvorsens Conditori' Finnta'na n"aaae dessverre ikke sendt deltagere denne gang.

Poengene i oPPgaven var: i.Srig.rr".". ^ ii. Dekorasjon og f arver III' Blikkfang og fantasi. - So* a"ominere i konkurransen ble oppnevnt konditormesto-Reinhold Dsrffer, Kobenhavn' konditormester Zander Kellermann, Sverige' og konditormester John Msllhausen, Oslo' Dotnrnerne ble enige om en karaktergivning fra 1-6 poeng, med 6 soln beste karakter' ' -I(#kurransen hadtle vakt stor interesse og tlet var birde tnorsotnt og interessant fl flrlge deltag".n" i deres intense arbeid i de 6 timer de hadde til ridighet.

Det viste seg ved <domsavsigelsen> at den srr"nrk" deltager Algot Svensson gikk av med seieren med tilsammen 49 poeng' Ivar Myhre ble nr. 2 med 39 poeng' Morsomt var det at cle sarnme to herrer og.e b"gge var med i hflndverkst o"Xrt.."ten i Stockholm i fjor, og da ble Myl-rre nr. 1 med Svensson pA 2' plass' be ovrige deltagere fikk folgende poeng: Prcnfor.-g6, Aielson 3]5, Rasmussen 34 og Jensen 28' Summa summarum ble Sverige nr' I med tilsaminen 85 poeng' Norge nr. 2 med 74 poeng og Dan*r.f "t. 3 med 62 poeng. Vi kan trygt si at vi frrJa" grunn til fl v-rere fornoyd med resultatet' ,a." to"""Se deltagere var de yngste av. konkurrentene og nraa" ganske nylig avlagt sine svenneprover. - -iiremieutdelingen foregikk vecl en fest om aftcnen i Hflndveiksforeningens lokaler' Det vat' i"t" opp.rtt en fsrsteprernie, et vakkert solv .piren"i[iXt. o" ovrige konkurransedeltagere iif.f. fr""t sitt glass med inshripsjon: Ksbenhavns Konditorlaug 6. 4. 1954' I sin tale sa den danske dommer, som foresto premieutdelingen' at nordtnennene i grunnen var i" .o* hadde forstfltt oppgaven best' iclet de hadde lagt hovedvekten pfl fremstilling av salgsi'r.". ogf mindre vekt pfl dekorasjonsarbeider' Dommeine var enige om at ved fremtidige konkurranser mitte hovedvekten ved oppgaven nettopp legges pfl fremstilling av salgsvarer' Det var i fsrstl rekke den norske dommer som fremkastet forslag om dette, idet han mente at-det kunne bli noe insformig i lengden med alle dekorasjonsarbeidene, og at man nfl mer enn for mir konsentrere seg om handelsvarer og heller forsoke fl vise hva de forskjellige land har av nyheter pi dette omrflde.

Konkurransen var arrangert i forbindelse med Ksbenhavns Leerlingeskoles avslutning av skoleflret, og i tilknytning til en utstilling av de beste

arbeicler utfort ved skolen i lopet av lrret' Utstillingen var stor og meget irnponerend-e, og det var viikelig glerlelig fl se de mange gode konditorarbeider- L* "L.r"tte hadde utfsrt i marsipan-, karatnell- og sjokoladeoppsatser og engelske -bryllupskaker, meislet sukkerarbeid og vakre lagXaLer m. m. En merket lett at elevene hadde virt uncler kyndig ledelse pfr skolen' og det er ogsi vflr dyktige kollega, honditormester Aage Halnsen som stflr for undervisningen' Han frai i en irrekke vrert overlrcrer i praktiske konditorarbeider ved skolen' Laugets oldertnann' konditormester Charles F. Diemar, holdt en anslflende tale for de unge elever som n6r gjorde seg feraige med skolen, og utdelte -solvbegre til de elevei som hadde vist srerlig dyktighet og interesse, og diplomer til samtlige deltagere' Vi n"or.t " tilstedevrerende var alle enige i onsket om at vflre hjemlige lrerlingeskoler ogsfl en gu"S -a komme tit<e tangt som Ksbenhavns' Vi 6r.I" her hjemme legge mer vekt pfi det prakiist e t.onaitorarbeid. Derved ville vfir egen skole sikkert bli enda mer populrer og virke enda mer clragende p& de unge fremtidige konditorer' f''i trt t er Kobenhiavns styre og laug for all den t"nrrligh"t som ble vist oss ttnder virrt besok i Kongens by.

Hugo T'obiassttn'

Utstilling Pfi lrerlingeskolen

C)slo Lierlingeskole, honditoravdelingen' avstuitet 4. og 5. mai skolelrret med en utstilling ,u a" 1".t" "elevarbeider ved skolen i lopet av det siste flret. "-

Utstillingen viste arbeider fra skolens tre forst<lettige klasser. Forste klasse var vesentlig reprlsen"tert med tegninger, men {or. annen klasses i"at o**"ttde vai tegningene lagt opp til kakedekoren og bar mer preg av faglig innsikt' Avgangsklassen ,ar repiesentert med praktiske art"iOlt au for.t ;ellig slag, isbornber, blikkfang' kakedekor og kremgarneringer' ---it.tittittgJn viste ogsi en veggmontasje av forsteklasses "billedrnateiiale beregnet pfl undervisning og som arkivstoff.

S"onifretfretsinntrykk ga utstillingen et morsomt og variert bilde av arbeidet ved skolen' og arbeidelle var appetittlig og noyaktig utfort og titt" ir"t".i og Gtaige personlige losninger' og ikke minst vistl utstillingen at konditorhflndverl"t i t ry"tte grad kan vrere kunst, og at det bare ". ,"rt.iittval"get som ofte skiller konditoren fra kunstnere so* f. eks. modellsren eller skulptoren.

Konditor Odd Brustad, som er skolens lreremester, har all rere av bide fl ha fsrt elevene frem til de resultater utstillingen viste og av selve utstillingsarrangementet'

Kaffetrakter

<rlixr> 10 liter, ny, meget timelig filsalgs

A.S SORTLAND CONDITORI & BAKERI

SORTLAND

r/\-,a/\/v\r\-

Pd Trabias solmetted,e iord

vokser fruktene til vflr nye populere pe Sicilia

S U KAT

Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres sarpregede smak og kraftige aroma.

Vir Palermo sukat er hlitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss i I3 frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer ogsi i den {erdige sukat.Hvis De ikke allerede bruker den, b6r De gjgre et forslk straks.

Vdl sukat fpres aa Balrcr-, Cond,itor- og Kolonialgrossister.

Den gode sukat til den rimelige pris.

HANS CLAUSSENS FABRIKER OPPRETTET

En ypperlig sukat for honningkaker.

OLDERNES PR. BERGEN r902

Iskrem-sesongen stir igjen for doren

Vf,rt hjemlige forbruk av iskretn innskrenker seg i tid i det vesentlige til somtnerhalviret' og seiv i den typiske iskrem-sesong er forbruket forholdsmessig slett ikke sfl stort som det kunne vere,og dets tendens'til stigning. har vist seg meget treg. Det er imidlertid innlysende at ,r"pip" noelnnet varesalg i den grad er avhengig av'iahtorer utenfor seg selv, som iskremsalget' og derfor bestemmes forbruket kanskje forst og fiemst av vflr beliggenhet pfl jordkloden og det vrer gudene har utsett til oss den enkelte sornmer. Men det er nok ogsfi andre faktorer sorn spiller inn, f. eks. avgiften pfl iskrem som fordyrer varen for forbrukerne. Og selvsagt spiller kvaliteten av iskremen og produsentenes oppfinnsomhet nflr det gjelder smakstilsetninger etc., hvilke s43ks- og farvetilsetninger en har lov til fl anvffie osv.' en meget stor rolle'

Nir som iskremsesongen igjen st6rr for dsren' kan det kanskje vere av interesse fi se litt nrcri""t" pa forholdene ved ishrernproduksjonen i et par andre euroPeiske land.

Et besok i England overbeviser om at det engelske klima i srcrlig grad ligg.er godt til rette io, "r, stor iskremomsetning' Ikke rninst under innflytelse fra Amerika, har den engelske iskremindustri hatt et veldig oppsving de siste SLrene. For Fr belyse produksjonens storrelse' kan det nevnes at bare i 6n av de storste iskremfabrikt<ene (Lyons) er det selv i vinterhalvf,ret beskjeftigelse for omkring 6 000- arbeidere og funkijon-rerer. De kolossale mengder is som proar."."t, distribueres ved hjelp av nrcrmere 1 400 varevogner.

IskrJmproduksjonen i England -er underlagt strenge hygieniske og bakteriologiske^forskrifter rned 61. ,. pan,rat oppvarming av den ferdige sats for a u.traeliggjorl-bakteriene inntil et visst tiliait umaXsimum-t<vantum>>. En unntagelse fra a"rrt " regel har man imidlertid nflr det gjelder Jen sfiXat-tte ferdigblanding (complete cold mix) sorn bare er underlagt bestemte hygieniske for*t rift"., rnen som ikke lovgivningen har funnet i burde pilegge oppvarmingstvang under den ,id"r" bearbeidetse. Denne lempning av reglene er giort av hensyn til de mange h&ndverksbedrif"ter soln man ikke har villet p&legge fl an-

skaffe de relativt clylc og komllliserte tnaskiner sotn trenges.

I Englird stflr det produsentene- f ritti ntotsetning"tit f. ehs. i TylklandEr fryse..opp igjen .rneftei iskrem nflr den forst gis en forskriftsrnessig oppvarlning.

IIn -infeiessant og pussig detalj sett i lys av nnglanas bestrebeliei pi fl sproyte nytt liv i jor"anruXs.trcringen og en dermed. sammenhenlenae innskrenkning i smorimporten, er at det IEngland er tillatt i anvende margarin og andre "S""i" fettstoffer (kokosfett, jordnotter etc') i p-toa"t.;o"en. Det er imidlertid bare industrien ;;; h;; adgang til i benvtte kunstfett fordi hErndverksbedriftene ikke har de maskiner lemulgatorer) som skal til for 6 oppni tilfreds.titt".rI" kvalitetsprodukter med kunstig f ettstoff.

Frankrike regnes ved siden av Italia for fl vrcrc spise-isens hjemland. Srcrlig folgende 4 sorter is er utbredt:

1. Flsteis (<,glace i la crdme>) som etter amertl<ansh fornitde ogsfl kalles Ice Crearn' og rnit inneholde minimurn 8% melkef ett, lSVo slukU"t og 35Vo tarttnasse i alt' Fruktfloteis mit inneh"olde minirnum 6% melkefett, 159lo sttkker og SlVo tattmasse i alt'

2. ig!"i'r"-i. (glace aux oeufs'>) som helt til f#" tort tid iiden fremstiltes av skurntnet irr"tX, -".t ni fremstilles av helurelk og nfl i"irettolde 2,6 % melkefett, l0 % eggegult' 20 % sukker og 33 % torrmasse i alt'

3. Vannis (<,glace e .>, rned tilfoyelse av navn"i pfl det"tilsatte smaksstoff), og som rninitnum mfl inneholde 25 % sukker'

4. Melkeis laget av helmelh med minitnurn 2'6V' melkefett, 25 % sukker og 30 % torrmassc alt i alt.

I Frankrike er det ved tilsetning av naturlige smaksstoffer foreskrevet bestemte minirnutns,rr"rga". dersom den ferdige iskrem skal brre smaksstoffets navn.

Sjokolade: 3 % kakaornasse eller kakaopulver'

Praliner: 5 Vo sote mandler eller hasselnotter eller blanding av begge deler'

Iiaffe: 4 Vo brent kaffe'

Vanilje: Vanilje: 0'l Vo vanilje eller tilsvarende rnengde vaniljesukker eller naturlig vaniljeekstrakt' - (Forts. side 78.)

N/EN I NGSM I DD ELFA BN I T K m lag. vrra6arkc

UORSA eCLAUSEN

O K

I's velkiente sPesioliteter

wienermosse - Kordemomme-oromo - Krymmel, Glosurmosse

Essenser og oromoerPulverechellies Prntefrukter

felef.: Senfrolbord 33 38 71

Dorres gote 3

t

[B [E llD llB llE

il s IKA llK llE

En iskake bpr lages med tanke p& en lekker srnak og delikat utseende. Et ypperlig hjelpemiddel har De i Cremodan Iskrern-emulgator. Den gir iskremett ett glattere og jevnere konsistens, og den pker oppiskingsevnen, slik at isklemen f&r et stlrre volum og kan piskes opp raskere. Cremodan tilsettes mixen i forholdet 3 g Cremodan til 1 kg mix. @nsker De I bruke en kombinert iskrememulgatol og stabilisator vil vi anbe{ale Cremodan S 49. Den brukes i en mengde av 7--10 g til 1 kg rnix.

PRISER

Cremodan Iskrem-emulgator

3 kilos kartonger i kr. B,- pr. kg cif

Cremodan S 49. Emulgerings- og stabiliseringsnriddel for iskrem.

3 kilos kartonger i kr. 10,75 pr. kg cif.

CR. rIvIODAN

ISKREM - EMULGATOR

A/s MARGARlNCENTRALEN

DVI KSBAN O

vr

KseAN o

Iskrem-sesongen (forts. fra side 76).

Iiararrrell: 8% karatncllsukker.

lrrukter: 20 Vo friske eller frosne frukter, eller tils'r'arende mengde frisk fruktsaft.

'I Sveitssom er det klassiske land nirr det gjelder hAndverksmessig fremstilling av spiseishar man ingen forskrifter eller forordninger spesielt for iskremproduksjonen, Inen folger de alrninnelige bestemmelser som gjelder for levnetsmidler i det hele.

Sveitserne skjelner i hovedsaken mellotn 2 typer is: Floteis og spiseis.

Floteisen mA inneholde minimum 8 % melkefett, men ved tilsetning av friske frukter eller fruktkonsentrater' bare 6 Vo. Anvendelsen av konditorfarver er tillatt, unnta6;en nAr det gjelder issorter hvor man anvender kakao, sjokolade eller egg og oppkaller isen etter smaksstoffet. Tilsetning av vin eller brennevin i isen er forbudt i enhver form.

Iskremproduksjonen arbeidersom det vil fremgi av foranstfiendepf, tnange tnflter under forskjellige forholdom enn ihke seerlig vesensforskjellig fra vfire. I\[en en ting er felles for de land vi har besskt: Et absolutt krav ont hygiene, en streng kontroll rned bakterier og forskrifter til sihring av kvaliteten. Og innenfor rammen av de regler myndighetene har oppstilt er det sfi opp til den enkelte produsent og hflndverherogs6r med noe forskjellige nridlerA skape sill produkt.

Vanskeligheter ved fordeling

av torr-is til konditorene

1y D)

er serlig egnet nir materialet skal kjoles eller varmes under trans, porten - kjoling av bar, frukt, smor, sjokolade etc. - steking av kjeks, kaker etc.

Sandviksbindet er glatt og tettstrekker seg ikke.

Leveres plant eller trauformet.

A.S MYRENS VERKSTED

Bentsebrugoto 20OsloTelefon 37 18 20

Dessverre viser det seg at tildelingen og fordelingen av torr-is ikke er tilfredsstillende' Det hender stadig at konditorene ikke fAr is nflr de trenger den, selv i Oslo. Utover landet er forholclene enda verre. N.C.L. har tidligere sskt fl rette pfi disse forhold og man har h&pet pfl en bedring. Dette hflp har imidlertid hittil slfitt feil.

Tsrr-isen lages av Norsk Hydro, og produksjonen har ikke vrcrt stor nok til fl dekke behovet i sotnmermirnedene. Et firma i Oslo er eneforhandler og distribuerer isen over hele landet. Nflr da pAgangen blir stor, er det naturlig at de forholdsvis smfl avtagere blir skadelidende. Sarlig vil dette vise seg nflr det trenges is til frysning av storre kvanta fisk for eksport. I slike tilfelle kan det plutselig bli stopp i leveransene til konditorer o. a.

Norsk Hydro er opprncrksom pfl disse forhold, og en utvidelse av anlegget for torr-is pflgflr. Det er s6rledes lovet at utvidelsen til neste Err vil vrere et faktum, slik at en avgjorende bedring vil finne sted. Det er imidlertid ogsfl utsikter til storre produksjon et stykke ut i denne sesong. Slik forholdcne ligger an, er det i dag vanskelig i fA gjort noe effektivt for fl bedre forholdene for konditorene. Landsforeningen er imidlertid oppmerksom pfl forholdet og vil benytte enhver anledning til & rette pfl skjevhetene. I alle tilfelle ff,r man glede seg over at det innen ikke altfor lenge, vil inntre en avgjorende bedring.

OAzn etifrettez -

Anzrt 6e.ste. zerthme!

(Til oppklebning pd kokebrikker etc.)

JOHAN

ttIICHELET A.S'Tromsost 5b, osro

Hovedstyremote i N. C. L.

Hovedstyret i Norges Conditormestres Landsforening holdt mote den 27. april. Motet varte hele dagen, og en rekke saker var oppe til behandling. Srerlig interesse viet styret selvsagt de pigAende tariff-forhandlinger, som jo har den aller storste betydning for medlemrnene.

Etter innbydelse fra Kristiansands Baker- og I{onditorlaug, besluttet styret at neste landsrnntei 1955skal holdes i Kristiansand. Det noyaktige tidspunkt ble ikke bestemt.

Styret besluttet med Bakermestrenes Landsforeningn gfl til fastsettelses-sohsmfll for 6 fi klarlagt rekkevidden av lov om arbeidstiden i bakerier. Etter landsorganisasjonens oppfatning skal loven i en viss utstrekning gjelde ogsi konditorsvenner. Nrcrmere redegjorelse for disse forhold vil senere bli gitt i tidsskriftet.

Videre ble behandlet den nystartede internasjonale konditor-organisasion, hvor man llle enige om 6 forelegge sporsmilet om innmeldelse pi forstkommende landsmote.

Avgiftsplikten pi kokosboller var ogsi opp til behandling. Sakens stilling ble tatt til etterretning og styret droftet behandlingen av lignende saker. En ny tilsvarende sak er allerede uncler oppseiling.

Styret behandlet ogsfl den markedsanalyse som N.C.L. har deltatt i, og som tidligere er r.edegjort for i sirkulrere til medlemmene. Det forutsettes at arbeidsutvalget ville bearbeide det materiale som nfl er fremkommet.

De store vanskeligheter i forbindelse mecl fordeling av torr-isen, var ogsi oppe til behandling. Se for ovrig angiende dette ltunkt notis annet sted i dette nummer.

Styrernotet ble avsluttet med et besol< pS Oslo I.rerlingeskole, hvor styret fikk anledning til i se en del av arbeidene fra avgangsklassen og fikk demonstrert lysbilder og apparat med henbtikk pfl eventuelt innkjop til den ambulerende konditorskole.

Meierienes Iskremforening

Meierienes Iskremforening holdt sitt irsrnote den 12. mars i A/L Fellesmeieriets lokaler, Oslo. Av rirsmeldingen fremgAr det at foreningen i det flr som er gitt har arbeidet meget bra, og det er stor interesse for foreningens arbeid blant de innen norsk meieribruk som arbeider med produksjon og ornsetnin€a av iskrern. Den sterke oppslutning om foreningen tyder ogsi pfl det samme.

I dag har foreningen i alt 36 medlemmer. Av disse har 7 meierier og rneierisammenslutninger iskremproduksjon, og 29 meierier og meierisammenslutninger kjoper sin is etter avtale med produ ksjonsanleggene.

Nleierienes del av landets totale omsetning av iskrem er vanskelig fl fastsette helt noyaktig, men ved beregninger som er foretatt ved foreningens sekretariat, skulle en anta at meieriene i dag har om lag halvparten av landets samlede omsetning av iskrem.

Vrerforholdene i den sesong som gikk, var ikke sfl gunstig som onskelig, men dog meget bedre enn. det foregiende flr. I begynnelsen av sesongen var vreret kjolig, mens juni mflned var sierlig varm. Dette gjorde igjen at belastningen pi fabrikkene i denne tiden ble spesielt stor. {rnid- lertid viser surnmen av produksjonen at meierienes iskremfabrikker har hatt en okning i produksjonen pir om lag 15 prosent i 1953.

ne ilorslts 0inr- & Euitlalrilfiu tr,r

OsloBergenTrondheim

HVETE M E L

D11 pf ros s et l;oked e ig.

I Arncrika. cler intet er for usalrnsynlig, kan cn nri gi inn i et konditori og forlange dypfrosset kakedeig av det slaget en setter rnest pris pfl' Man fAr den frosne deigen med se5; hjem' setter tlen inn i sin egen elektriske steheovn og steher clen selv. Hjernrnebakt liake uten arbeid' l)et hnres nt'sten utrolig ut.

Bare Arbeiderpartiet uil ha augift pd iskrem' Avgiften pri iskrem innbringer hvert flr rundt ..gn"i il,5 millioner kroner, opplyser Finansdepaitementet i den nye budsjettproposisjonen' beparternentet mener at avgiften bor pfllegges ,rr"h .u--e sats og etter de samme regler ogse i Ar, og flertallet i Stortingets finanskomit6 slutter se[ til dette forslaget. Mindretallet, hoyre' venstr"e, Bondepartiet, Kristelig Folkeparti og kommunistene, foreslSrr derimot at avgiften pfl spiseis blir sloyfet. Mindretallet kan ikke gi sin tilslutning til at et verdifullt nreringsmiddel fremstilt -hovedsakelig av norske ristoffer' skal fordyres ved en avgift fordi det har smak og .ge.rikape. som gjor at det ogsfl brukes som nytelsesmiddel.

l'ad.sa-baker tor suennebreu som konditor' Bakermester Petter A' Henriksen, \radss, avla forleden svenneprsven i konditorfaget' Henrihsen er dermed den forste av Vadso-bakerne med svennebrev som konditor.

Det kan i samtne forbindelse nevnes at bakerforretningen Petter A' Henriksen er den eldste forretning i sitt slag i Finnmark. Den ble grunnlagt i 18i6 av clen nivmrende innehavers bestefar.

'J{ofrnu*u[n"

Er han virkelig s[ distre som folk sier?

Ja, hver gang han banker ut pipen, roper ltan liom inn.

Lflytnanten:Kan De si meg, 43, hvorfor ikke skilivakten h|r r/)'ke eller drikke, pll'stre eller s1'nge ? 'Nr. fS:Nei, det har jeg heller aldri kunnet forstfr. ,r

llansemann kommer l@pende inn til sin mor og roper: <<Mammamamma, det er en fremmed mann i kj6kkenet som kYsser dadda!>>

lloren farer ut pA kj@kkenet, da Hansemann roper igjen: <<Aprilsnarr! Aprilsnarr! Det var bare pappa!>

<<Hvis en mann bare ville gfl gjennom sin forretnins eller sin fabrikk mecl like ipne gyne som nAr han er i Paris, ville han snart finne et dusin mAter fl /ke fortjenesten pA,>> sier <The Efficiency Magazine>>'

Hialmar A.
Amundsen "1"
Funn for fogfolk

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.