Bfldc Sandar og- I)rammen 1'rkesskoler vil ha frlrskolen.
Firrna Ditlef \Iartcns
A/S, Bergen200 Ar.
Konditormcsser og relilamen for faget.
(iarncring.
Hels)'ltetle frukter.
Kongelig konditor.
Dtisseldorfmessen.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John 1\(0llhausen.
Bladstyrets formann Hugo Tobiasson.
Redaktl,r: Cand. jur Borge Svihus.
Redaksjon og annonser Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80. Telegramadresse Landsconditor.
Ekspedisjon: Nlarius Stamnes Boktrykkeri, RAdhusgt. 30, Oslo.
Ah"d,c
eclzeclzo n 6ucc .,n6ene
De meget omtalte h6rndverkcrkonkurransene i Oslo og Stockholm er nir forlengst avviklet. Konkurransene har I'llrt besokt av et stort og takknemlig publikum, sir den siden av saken rn6r utvilsomt betegnes som vellykket. Alle som selv var til stede og samtlige yrkesledere o51 clornmere vil kunne hekrefte en aldri sviktende interesse fra publil<ums side. Hva slihe konkurranser betyr for hind'r'erket som helhet, er det mer enn vanskelig i uttale seg oln. Iallfall skaper honkurransene interesse hos det brede lag for forsteklasses hirndverh, og et ikke mindre viktig resultat tor varre den interessc soln konkurransene aYsetter hos de unge. Vi fflr iallfall hipe at de yngre irsklasser gikk hjem fra konkurransen tned et lonnlig hAll om fl bli like bra hindr"erkere som alle dem sorn var i aksjon. Illlers er det fi hflpe at mange av de unge besternte seg for fl velge hindverket som livsstilling. Spesielt hAper vi pi en bredere tilgang pi lrrlinger til konditoryrket' selv om tilgangen pA larlinger til yrket i dct forlopne ir har v:ert relativt bra.
Men snur vi sfi blikket inn mot den mer faglige siden av konhurransen i r,ideste forstand, sfi blir bildet ikke sd lyst. I{rigs&rcne fflr r,el ta en stor del av skylden her. Dc fleste kvier seg nok for i bli rned pfl slike konkurrairser hvis de har ffrtt sin opplrcring og utdannelse i den rflvarefattige tiden. Og her er vi ved poenget. De deltagende konditorcr viste stor interesse og faglig dyktighet og gikk inn for oppgaven med liv og lyst. ilIen, det som skuffet var den nalr sagt minimale deltakelsen blant konditorene. I alt var det bare seks ll$rmeldinger til tross for den store publisitet orn konkurransen i Oslo. Nflr sfi en av de pirneldte til overrnfll uteble fra konkurransen' er det ikke rart at yrheslederen of{ dornmerne fikk seg grfl hflr i hodet. Forovrig var lokalitetene ikke heldi,g valgt, iallfall ikl;.e for konditorele, iflet temperaturen som alle vet spilter: en stor rolle ved forferdigelsen av alle konditorproduktene, ikke pA noen mflte I'ar tilfredsstillende. l{en av skade blir rnan jo klok, sfl noe slikt vil jo neppe gjenta seg. Nalr sagt som et lyn fra klar himrnel kom si rneddelelsen fra Stockholm om at de to vinnerne fra Oslo, Leif Olsen og Ivar Nlyhre, hadde vunnet dobbeltseier i de skandinaviske konkurranser. Denne gang med Ivar Myhre som fsrstemann. Dette er et resultat sorn avl<rever den storste respekt og som med ett slag har brakt Norge frem i forste rekke. Ilt resultat vi sikkert bnr takke hrlingeskolen i Oslo og dens lrrere f or, selvf olgelig ved siden av de tos personlige dyktighet. Skal vi kanskje ogsi antyde at rcsultatet er cn folge av de rner moderne undervisningsmetoder og retningslinjer som vi vet etter hvcrt r,il fornye konditoryrket. Det er klart at man br'lr finne nye veier i utforelsen som stFrr mer i pakt rned v&r tid. Dette i motsetning til Sverige og kanskje enda mer Danmark som kanskje mer holder pEr de gamle prinsipper. Ivar Nlyhre er betegnende nok en meget ung konditor. Dette gjor for ovrig hans prestasjon enda mer storartet.
er aktivisert ' tarket honse-eggehvite. [Jovertru{fen trl marengs og skumboller
1OO gr Mareng-huite til 7 liter kaldt uann,
ferdig til bruk etter 10 minutters svelletid. Gir ca 20 7o storre volum enn ri honse-eggehvite'
MarengS fremstilt med marenghvite tiler forholdsvis fuktig luft uten e sli seg.
kr.25.- Pr. kg.
Vire representanter og vi selv stir Sjerne til tjeneste med oppskrifter og nermere oPPlYsninger' d9Aft' oSLO
Baker- og konditorartikler
Vi tar dette resultat som et tegn pi at konditorfaget etter hvert er kommet over bolgedalen fra krigen og etterkrigsflrene, og ikke minst som et tegn pfl at de unge har vist hva de evner. De unge vil vise veien, og 5rrkesopplrcringen over hele landet som etter hvert vil komme over i et bedre spor, vil hjelpe til her.
Til slutt vil vi hApe at dette kan bli en spore til storre interesse og deltakelse i den konditorkonkurranse som etter all sannsynlighet vil bli holdt i Oslo i forbindelse med landsforeningens landsmote i Oslo i september i flr. I denne forbindelse vil vi ogsfl r,ise til O. Brustads artikkel om garnering og konkurranseteknikk i dette nr.
lvor Myhres 2. premiekoke fro konkurronsen i Oslo 12. opril.
$."d" 6o.,Jo, og
CDcommen
gc6.e.afzolec ,oil l..o foruLoLen
fo, 6.,fr.nce. og f.ondrlorec
I Vestfold Arbeiderblad leser vi:
<Sandar Yrkcsskole snkte for en tid tilbakc f, fi en avdeling for hakcre og konditorer- nirr skolen flytter inn i nytt hygg. Sekretrr Kr. Kalleherg i Vestfold Ylkesskolenernncl oplllyser at ogsA l)ramnten er interessert i en forskole for bakere og konditorer, o€l har bedt orn i fi en konferanse med yrkesskolenemnda om sal.^a. Det ser altsfl ut til at Sandar Yrkesskole r.il tnote konkurranse. Saka er ennfi pi et forberedende stadiurn i og med at det ennfi ikke er fastsatt hvor mange slike forskoler det skal r'rcre i landet. Pfl landstnote i Ilakcrmestrenes Landsforening ble dct pekt 1rfr at clet bor legges en forskole for bakere og konclitoler til Yestfolcl, og Sandar Yrkcsskoles nye lokaler ble antydct i den forbindelse.>
For or,rig kan vi for vAr egen del tilfoye at ogsi vAr landsforening har sokt kontakt mecl Yrkesopplteringsrfldet for fl ivareta konditorrnestrenes og konditornrcringens interesser i for-
bindelse med en eventuell forskole for bakere og konditorer. SporsmAlet om forskoler for konditorer er jo for ovrig et vanskelig sporsmAl som reiser mange problemer.
Det er gledelig at skoleundervisningcn ettcr hvert blir utvidet, det gjelder bare fi fA den inn i de former som bfide konditormestrene og konditornrcringen som helhet kan vare tjent med.
Iallfall mi vi unngi at det gFrr sorn det giklr i Danmark for en tid siden. Pfl grunn av konditororganisasjonenes slapphet ble det hakernc som til syvende og sist ble satt til fl underr.ise konditorene l
CDtt[no d\,.,rLenu A.u, 9)n gnn, 200 dcs luii[nu*
En av landets eldste baker- og l<onditorbedrifter feirer i flr sitt 200 flrs jubileum. Den 8. mai 1753 satte Hans Kleinow llartens sin forste deig i den gamle bakergird pi Bryggesporden, og startet her en hflndverkerbedrift som med tiden har utviklet seg til A bli landets storste produsent av melprodukterDitlef Xlartens A/SMartens-slekten stammer fra byen Meldorf i Ditrnarsken, og kom til Bergen merl Detlef f Martens i 1720. Han ble mesterbaker og drev den priviligerte bakergirden i Kroken, like ved NIariakirken. Detleff kjopte sfl bakergdrden pd Brgggesporden til sin sonn Hans Kleinow Martens, som regnes som firmaets grunnlegger. Hans Kleinorv drev girden til sin dsd i 1778, da den ble overtatt av sonnen Detleff Martens d. y. Han drev virksornheten i en bcvcget tid, preget av den franske revolusjon og Napoleonskrigene. Blohade og hungersnsd holder sitt inntog, og kornprisene stiger til svimlende hoyder. Knapt et irr etter at Norgc fikk sin grunnlor', dode Detleff etter i ha nristet storparten av sin formue i den danske statsbankerotten 1813 14. Hans eldste sonn, Soren Breder Martens, overtar bakergflrden vAren 1815. Soren er nok like rnye op1tta11 ny politikken som av bakstersedlene, og han blir valgt inn pi Stortinget som rcpresentant for Bergen, og som den fnrste hflndverker i nasjonalforsamlingen. Han var ugift, og i 1849 overlater han gfirden til sin soster, Else Cathrine Xlartens og dennes mann, OIay Zacharias Mghlenphort. Disse driver den til 1857; de er barnlose, og bedriften blir solgt til Else Cathrines og Sorens brorsonn, Ditlef Martens N. S. (Nicolay's sonn).
Den gamle bakergflrden er i irenes lop blitt utvidet ved kjop av eiendommer oppover \retrlidsalmenningen, og Ditlef bygger om og utvider igjen, bl. a. med en konditoravdeling. Den riktig store vcksten skjer liker,el forst n&r rnaskinelderen bahker 11f, porten, og det er sonnen I{icolai ,llarfens, som overtar Iedelsen i 1888, som fir gjennomfort store tekniske forbedringer. Disse bidrar til at firmaets omsetning oker sterkt, og i 1913 stirr det reist en moderne brodfabrikk i Rosenkrantzgaten 3, der bedriften nfl holder til. Krigs&rene 1914-18 skaper store
# Frysekabine tter og kioleskap i forskiellige stsrrelser leveres komplett montert f raf abrikken med hermetisk kapslede kiolesystemer'
Saon
vanskcr f rlr nltringen, rnen i begynnelsen av tyveirene stflr bcdriften igjen klar til fl r'ise hr,a den rnahter. I 1919 blir Nicolai's sonn. Irridthjof Martens, oltlltatt sorn rnedinnehaver av firmaet. Sorn sin far og hestefar har han de fag- lige kvalifikasjoner i orden, og stflr dessuten rustet til fl rnnte den stadig okende merkantiliserinp; med en eksarncn fra Rergens Handelsgymnasium.
\red juletider 1927 oppstir det brann i hedriften. Produl<sjonen gir likevel sin gan51 og et utvidet bygg stflr klar i 192tt. Arene som fralger deretter er preget av det store krakket i De forente stater, et krahk som fAr den okonomiskc pulsen i rnange land til ir banke svakt. I tyve- irene og tredr.eirene drev man en tid produk- sjon av knekkebrod og flatbrod, og fram til krigsutbruddet i 1939, har en ogsA satt i gang en kjeksfabrikl< og en rnakaronifabrikk som i dag har en stor andel i firmaets samlede produksjon. Nicolai }Iartens, som hadde forvandlet den p;arnle hflndr.erksbedriften til en industri, drzde i 1934. Frar hans drad, i 1930, r.ar det personlige firrnaet blitt omdannet til ct aksjeselskap<Ditlef N'Iartcns A/S> med en aksje- kapital pfl kr. 500 000. Eiendommene ble imidlertid holdt utenfor det nye selskap. Iltter hans dod ble der i 19:14 dannet et eget aksjeselskap for cicndornrnene - uAlS Ditlef N{artens N. S. Eiendot.nssclskap> med cn aksjckallitnl(Forts. side 91.)
Nicoloi Morfens
Fridthiof Morlens
Gliml fro konditoriet i firmo Ditlef Mortens A.s
Poul Mortens
0R lT'KA
Giar wienerbrsdene h'
FAVOR lT margarinwienerbrodene saftige og sPro, o8 gir dem nettoPP den ekstra fine smaken som kundene foretrekker' FAVOR lT margarin er ypperliS ogse ved oPPpisking til formkaker og masser.,
vorisert i dobbelt forstand' den smidige sPesialvaren som Bruk Eior
( Forts. f ra side ti7. ) pl kr'. 400 000. og samtlige aksjer i begge sclrkr1,.t er ph falrrilicns hcndcr.
Under l<rigen 1940 t[5 kotnrner syvendc generasjon med i lcdelsen. Det er Paul nlattens, sorr i 1944 trer inn i styret ved siden av sin far som har sittet som enestyrer fra 1934. Paul Martens har samme faglige hvalifikasjoner sorn sin f ar og salnlne rnerkantile utdannelse. Arene etter krigen har va:rt sterkt preget av utvidelser sorn til dels pigfir enn&, og det har r'rcrt bedriftens storstc problern i skaffe plass til lrroduksjonen. Den sarnlede gulvf late i f abrikken i Rosenkrantzgate er i jubileumsflrct ca. 9 000 hvm.
Den 1. januar 1953 r'ar det ansatt 308 ltersoner ved fabrikken, og i utsalgene 80 fast ansatte damer. Bedriftens ltrodukter selges f ra Lindesnes til Nordkapp, og det firlige melforbruketstahlet sekk pA sekkville nfl 35 000 m i vrcret.
Til jubileet er det gitt ut et festskrift, forfattet og utstyrt av Frithjof Srden, der firma og forfatter har lagt an pfi ikke 6r grave scg for d5,pt ned i det <typisk bergenske>. Periodisk er det gitt en fabulerende form som brl,ter sterkt rned det vanlige anlegg av slike skrifter, og gior Iesningen lettere.
Q.ornn Lng
Yi har tidligere skrevet otn garneringstcknikk bide med liten og stor pose. N{ange lil kanslije mcnc at dette er alt nran bnr lite orn garnerin3 for i dekorere hakcr. l'Ien det er ikke alltid man fir cn liake sotn har dekorativ virkning, om den har en garnering sorn er teknisl< godt utfort. Garnering cr ct spcsielt konclitorarbeid, men det fl dekorere cr en alrninnclig hetcgnclsc for fl pryde en gjenstand.
Den dekorative oppgave er ikke lnst otn m:rrt bare garnerer en figur, eller setter noen streker pfl dchorflaten. En prydelse, enten det er en figur cller et monstcr, shal arbcidc sammen rncd dekorflaten, inndele dennc cller ved sir-r linjcforin5; g4i bakverket bedre formvirkning. Garneringsmaterialet rn5 rnan vclgc rned omhu, det skal faglig fantasi til fr nytte rflstoffcne, sorn ogsi gjerne skal vise hvn kaken llest6rr ar,.
Det kan sies rneget orn hvorledes en deliorasjon skal utfores. Figur eller rnonster skal va:rc riktig lllasert, garneringen skal ha pen linjc- foring. Strekens begynnelse ellel avslutning skal ikhe y&re noen tilfeldighet. Sl<riften skal va're klar og lettlcselig, os\'. Tross alle slike regler kan rtran ikke alltid si at clen og den dekorasjon er llenest og hest, her kornmcr ogsfi clen enkeltes srnali og onske orn stil inn. Ved bednrnnrelse av godt utforte kakedekorasjoner vil man se at selv blant fagfolk er det ingen cnsretting om hva som er best og penest. Gjentatte forsok Ined bedornmelse av sarnrne materiale, om lag 50 dekorerte kaker, har ikke gitt noen av dem et desidert stemmeflertall. BIir kakene bedomt
av ti eller flere deltagere hender det ikke sjelden at det er ti forskjellige kaker som har ffrtt forste pris. Ved hflndverkshonkurranser med fremstilling av kaker settes det derfor opp retningslinjer for bedornmelse av arbeidene, og disse kan f. eks. se slik ut:
1. Drzm forst nir De har sett alle arbeider.
2. Hvorledes er bak-"erkets slnaksatnrnensetning ?
3. \rirker kaken som et renslig og appetittlig nttringsrniddel?
4. Ilr dekorasjonen hcnsiktsmessig for kakens oppdeling ?
ir. Har dekoren det nodvendige preg av fest, som gir uttrykh for anledningen hvortil kaken nyttes ?
6. Hr,orlcdes er kakens farg;esarnmensetning?
7. Tar kakens dckor og oppdeling hensyn til kakens form?
Reglene for bedommelse kan vzere enkle og bare gjelde ide og utforelse eller de kan va:re enda mer omfattende og ta med bedommelse av bakverkets struktur, isens smeltningsevne eller lignende.
Ved en konkurranse brar alltid retningslinjene for bedotnmelsen bckjentgjnres for publikurn, og uansett <lm meningene er deltc, r'il n-ran alltid hunne ltcre me51et ved ir g[ grundig igjennom bed<.rrnnrelsen av de utforte arbeidcr.
O. Brustad.
l{o"drlocmesssec
og celzLornerr [o, fognL
Dcn 27 Han'rburger hotcll-, restaurant- og honditorincssc har i r'flr vilrt avholdt rtted stor suksess. At rnan i andre land drivcr en ganslic Annen lrropaganda og reklame for konditorl'aglet enn hos oss, r'iser bl. a. det faktum at rnan ihke nrayer seg med 6n internasjonal honditorfagmcssc, Inen rnan sorger for fi holde interessen ol)l)e ogsi i andre byer. Ogsi i Hamhurg hnr det sonr nevnt i mars rnined vert avholdt cn storre lncsse, sotn for nvrig finner sted hvert flr, og pA denne Inessen spilte konditorene en stor rolle. Resultatet av slike messer er da ogsi at publikurn blir konditorminded pfl en ganske anncn mite enn hos oss. Ja, hos oss opplever vi ennfl faktisk det tillellc at de enkelte yrkesutnvere er sfl lite fagbevisste at det ner sagt er cn skarn. At publikum i Norge til tross for dette, likevel greier sliille rnellom bakeren og konditoren, kan vi iallfall ikke takke det store gros av yrkesutnverne for.
For om rnulig i rette litt pft disse forhold o61 forsoke A opparbeide litt interesse for honditorproduktene, er det ollprettet et reklameutvalg for konditorer i samarbeid med en av vflre storre margarinfabrikker. Resultatet av dette arbeid vil vi kunne vente oss i nermeste fremtid.
AKER VOLUMET
RULLE-BAKO bakefettblanding gir bakverket stort volum, og da ogsi prisen er meget fordelaktig, blir den ualminnelig okonomisk i bruk. RULLE-BAKO bakefettblanding er lett i arbeide inn i deigen, og denne trenger bare en ganske kort hviletid fsr stekingen' Ypperlig til innrulling i wienerdeig' hvor den brukes alene eller blandet med bordmargarin' I butterdeig kan den rulles inn alene eller blandet med KONDlTORlmargarin, VIENNA' margarin eller FAVORIT margarin'
ALluslLndn lruLLn
Somrneren stir for tloren. Vi Ini hApe pA at den blir god. For oss konditorer er det a't, stor betydning at den blir varm ogsfl, slik at frukten vi har bruk for til sylting av helsyltede fmkter til bruk som belegg pfi l<aker, i seg selv er forsteklasses \rare nAr den kjopcs. For A oppnA forsteklasses vare i ferdigsyltet stand er den forste betingelse at det vi skal bruke er rent og fritt for fettstoffer. Chrushed kan vi ikke fA. .Ieg anbefaler istedenfor farin, cla A bruke klippet sukkcr og derav den harde sort. Vi begynner metl stikkelsbar. Av disse har vi to slag som konditorene kan bruke til helsylting. Forst har vi de runde og |irete srnA, disse mA jo i moden tilstand ogsfl vrere gronne, brrene skal nemlig i ferdigsvltet stand viere gronne.
SA har vi de lange egglignende, ikkc lodne. Disse er isrrr praktiske for konditoren, de virker meget godt pA kaken, tnen for en ikke vel bevandret i sylteI<unsten ogsA vanskeligere i fi pene. Selvfolgelig rnA disse ogsA i moden tilstand bli gronne. For begge sorter gjelder det at vi med en skarp kniv skjrcrer blomsten bort og med stilken tar man ogsA litt av skinnet med slik at sukkeret kan komme inn i selve kjernehuset. Velger en det lange og slette stikkelsbrr, gjor man best i A klove det langsetter og med en spiss teskje grave kjernehuset ut, dette samles i en ren bolle for senere sl,lting til marrnelade. Begge sorter mi vare faste og ikke modne. De rensede og renpillede ber legges etter hvert over i rent kaldt vann tilsatt 10 gram salt og 20 gram god sylte-edikk pr. liter. Tilsett vannet en tanke god gronn farge og la sir ba:rene stA i dette vannet ca. 2 timer. SA koker vi opp vann passe til bruk for blanchering av btrrene, men ni mA vi vaere raske pi hAnden, ha et kjorrel klart med iskaldt vann og ha den nA ferdig blancherede frukt opp i dette vannet.
Den blancherede frukt skal vere myk, men ikke blot. Under blancheringen rores det stadig rundt med skumsleiv, slik at alle bter blir jevnt behandlet. Det hele er gjort pA om lag 4 minutter. Dette kalles i blanchere. La sA brerene stfl i vannet til neste dag, og da i sA kaldt som mulig. Kok si opp sukker til sukkerlaken til 6n kg sukker. Ta si 7r liter kaldt vann, skum sukkeret rent og la det koke til sukkeret nir 32 grader pA sukkerproven, La sukkeret stfl til avkjoling. Den blancherede frukt har vi over i en hardsikt slik at alt vannet renner fra. Nir sukkerlaken er godt avkjolet, heller vi den over og lar det sti til neste dag, slik gjentar vi denne prosess to ganger til, det blir bare selve laken som skal kokes opp hver dag for A stA til den er kald.
Selvsagt mrl laken renskummes untler hvert kok. Siste clag kokes den opp til 34 grader pi sukkervekIur' ne. dette er n6dd, heller vi brerene opp i kjelen tor sakte koking og under stadig skumming, det mi ne_mlig ikke finnes noe skum tilbake i kjelen. Dette vil si det samme som at varen begynner A gjere etter xort tid. Den ferdigsyltede frukt helles si i varm til- stand over pA rene, torre glass. Er alt ni gjort som ovenfor skrevet, har man en pen belegningsfrukt for uanden hele Aret og den blir ikke dyr. Man bor inn-
rette scg slih den som skal forestfl selve s5'ltingen, at man kan rnest ofre seg for dette arbeid.
H*elslyllede smd, ungl e gulrotler.
Til dette bruk ssker man ut smA nygrodde gulrotter av storrelse som en langfinger og samme tykkelse, vasker og borster dem helt rene, gir dem et oppkok i rent vann til dc er helt more, deretter over i kaldt vann. Pr. kg sukker, 1/z liter vann, skummes rent, kokes til om lag 130 grader, st6r til avkjoling og helles deretter over de avsilte gulrotter. Stir til neste dag. Kok sA opp sukkeret pi nytt, skum godt og ln det koke ca. 5 rninutter, hell gulrottene opp i og la det hele koke ganske sakte under stadig avskuryming i ca. 15 minutter. ,NAr gulrottene er ferdige, skal tlisse vrere klare og gjennomsiktige og ha en pen l1'segul farge, brukes som belegg til kaker.
Helsyltede jordbar.
Til en kilo utsokte, store feste annanasjordber som cr renpillet for stilk tas en kilo lilippet sukker som kokes opp med en 12 liter vann og farges forsiktig med noe karmin. Skummes godt rent, hell de rensede jordbrer opp i sukkeret, det hele kokes ni langsornt, mer trekker seg enn koker, dette bor skje i ca. 10 rnintter, det helles sA opp i et rent fat og fir stA til neste dag i tildekket stantl, da helles saften opp i kjelen og fir et opkok under stadig skurnming i ca. 4 minutter. Hell saften over barene ikke kokende, men noenlunde varmt. Den tredje dag gjentas dette, men da heller man de godt avrente bmr, helt fri for samt opp i passende store glass, og nir sA sukkeret er oppkokt og holder 34 grader og vel avskummet, helIes det over barene i glassene helt kokende. NAr glassene er vel avkjolet, legg si et pergamentpapir over, stro litt salisyls-vre oppA dette og bind til eller skru lokket godt til. Disse ber utmerker seg ved en fin farge.
,lordbitrmaru.
Til dette kan brukes velmodne ber, altsfl ikke forsteklasses vare, men de mfl vare renpillede, riv berene over en hArsikt. Til hver kg marv tar vi en kg sukker og 7+ liter vann. Kok sukkeret opp til kuleprove. Nir sukkeret har nAdd denne prove og er vel avskummet, har man den ferdig revne jordbrcrmarv opp i det kokende sukker. Men pass godt pi at det er god plass i kjelen, sknm godt rent og hell ovbr pA storhalsede flasker og etter avkjoling bind eller kork godt til. Denne jordbermarv er enestAende i smak og kan holde seg i irevis. Er serdeles god til is og pisket flote som smakstoff.
Vi bor nA vrere enige om A fremstille det meste av vAre frukter og marmelader selv, det blir i det lange lop det beste og billigste for fagmannen. Alf Ntcolagsen.
kan nok bli imPonert over de gode resultater av NOREX bakepulver. De mer erfarne' som kienner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfolgelig ting. Leveres i blikkbokser ir 3 kg'
Hialmar A. Amundsen "1,
(MERKET PA BBSTE KVAI,I'[ET)
Spesiolortikler for Bokerier & Conditorier Akersgoten I
Telefoner'
1212 19 - 42 56044202 43 osLo
1)ng Qr^Ln-6o*a Loc siLt' 2' uoennniceo
Det er ikke ofte ir hore at en ung dame tar to .";;;";;;t'' Men pi Gimle finner man et slikt "f.r"r"r*r pi arbeidsglede, intere::" 9S dyktig;;;. ;:i .; den 20 flr-sarnle In-qer Nlarie Karlsen' J"it". av bakertnester Karl Aug' Karlsen' som nir.i. orl, i konditorfaget og klarte en fin eksa;;;;. F;. henimot tre irr siden tok hun svenneir."t"t i bakerfaget, sfl hun <holder seg til familien>.
Det var ingen sak om mange flere u^nge men,r".f.". SiLk ia iherdig inn for fl skaffe seg ordentlig utdannelse i sitt fag'
oiurunldorf*n"sen en sror suksess
Den fsrste internasjonale kondito^rfagmesse i nU"..efao.f er forlengsi forbi' og innf ridde i hsy*i"" .g."4 de forveitningene besoherne hadde ;;i; il;.- o"1 ou. i nrt lzo utstillere' 126 138 ,'i"fig;lr".okere fant veien til utstillingen' av ;il;;-;"; ca. 6 000 fra utlanclet' En del norske [o.raito.", hadde ogs6r innfunnet seg' Pfl avslut,rinesf esten hilste Iandsf oreningens f ormann .lotri tttotttrausen f ra Norge'
For ovrig er det meningen fl arrangere en lignende messe om 4 irr'
