ORGANFOR
(ONDITORSTANDEN
Nr. 5
ANSVAALIGREDAKTØA: CANDJUR.JOSEFHANCHE OSLO
Mai 1931 ,. årg.
Gjærprise11e.
Gjærprisene har i den senere tid vært gjenstand for adskillig diskusjon blandt bakere og conditorer, ikke minst f.ordi importgjær -har vært s,o,l,gt til billigere pris-er enn de norske gjærfabrikanter har funnet å kunne selge sin gjær for. lmjd)ertid har der ikke fra vår side vært nog,enoomhelst grunn til å sette fingeren på dette forhold. Den norske gjærs jevne utmerkede kvalitet har efter vår mening mere enn opveiet den hlle prisforskjell :som har eksistert og det er en ,gi-ven sak at :holdbarheten: av den nor.sike gj~ er langt støPre enn den utenlandske som har vært utsatt for virkningene av en ofte lang transport. Her. til kommer at den no11S!ke gjær er nøie tilpasset bakemetodene iher i fondet - h-vad man i almindelighet ikke kan si om dein tmporterte gjær!
Pris-en på norsk gjær er i disse dager nedsatt, og vi har :benyttet denne anledn.irug til ,å !henvende oss til De Norske Gjær- og Spritfabrilkker A/S for å f.å litt oplysning om gjærprisen, særlig kunde det ha interesse. å få en nærmere utredning o,m prisen på gjær nu i forhold til førkrigisprisen.
Direktør Juell ved Oslo~fabrikken stillet sig meget imøtekommende og utta'1-te, at han vilde være os.s
Bruk
takknemlig, om vi vilde hjelpe ham med å arvlive den gamle overtro om at gjæren er for dyr.
«Gjæ11p,risen var i 1914 for blandet gjær - d. v. s. gJær rom var optblandet med stiv,else gjen. riemsnittlig ikr. 0,90 pr. 1kg. og for ren gjæir gjen. ncmsnittlig kr. 1,10 pr. kg. Vår pris til bakere idag for ren gjær kr. 1,10 +6% altså netto kr. 1,034 pr. kg. ni kO<'..,s for at arbeidslønningene siden 1914 er mangedoblet, leverier vi altså gjæren idag 6% billigiere enn i 1914.i.
«Det er blitt sagt at de norske gjærfabrikker prn. fiterer av en for ,høi toll p,å gjær - hv,ordan er forholdet her?»
<<Det er et dogme, s,om ikke på nogen må,te stemmer med de faktiske forihold. De S'ka.l her få en stalis:H:kk, som bedre enn orid forteller om foriho 1ldet mellem toll, gjærpris og gjærens indekstall sammenlignet med det offisielle inde:k6tall for leveomkostninger samlet.
Som sammenHgning v·ed denne indeksistatistikk har jeg benyttet .gjennemsnittlstallet av prisene i I 914, kr. 1,00 som basis.
SARPSBORGPAP- & PAPIRINDUSTRI A/sI
SARPSBORG
Salgsk_ontor i Oslo
Toldbodgl. 25 3
Tele/on 22 707 - li 995
Forlang tilbud og prøoer
IHIOIBAl~l
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker & Conditoræsker som særlig er skikket til emballage for Bløtkake-, Kringler & Kransekaker. Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor-kaker.
«Hvad er grunnen til at den importerte tyske gjær tross dette kan selges til bilJ.igere pr:is enn den norske?»
konoitorma.rkin er levert til de største som de minste konditorier. Den første HOBART blev levert i Norge for 11 år siden og går like godt idag uten 1 øres reparas,on. Referancer i hundredtall kan vi opgi. Forlang offerte.
A/sVANBERKELSPATENT
Trondheim Oslo Bergen
«Hvem kan ikke &eige sin overproduiksjon billig! Det vet bakerne likeså godt som vi. T)'Eikerne s•om v,eæntlig dri,ver «spritfabrikker» med gjær som biprodukt, må jio selge sin gjær og tar den p,ris de kan få. Det er for såvidt betegnende nok for forholdene, at tyskerne beskytter sig med en toill aiv 65 pf. pr. kg. - altså ca. 60 øre - mot dumpingkornkurranse fra andre land.
På grunn aiv dumping,en har importen av gjær øket i det siste, men i'eg tviler iikke på, at rnoo. de lave prirer vi nu har, vi1l den snart gå til'bake.»
Direktøren uttaler vi.dere, at de nor.sike fabrikker legg,er an på å fremstille absolutt kvalitetsvare, hvad der selvfølgelig faller dem så meget lettere som gjær er hovedproduktet. EJter antallet av innløpne :klager å dømme må kvaliteten av den norske gjær siden fabrikkene i 1924 omla sin produiksjon ,ha vært meget tilf,redt3Stillende. Bakerne har j.o selv den st~rste i.nteriesse av dagltg å få frisk, god vare. De fleste innser da også, at god kvalitet er av langt større betydning enn en ubetydelig prisforskjell.
Norsk ,gjær er efter min erfaring av så udmerkct kvalitet, at enhver baker ikan være ·vie! 1:j,ent med den, og det bu•rlde være en æressak for norske bak1;re og conditiorer ikun å bruke norsk vare, nå:r sådan, som det fremgå1r av ovenstå,ende statistikk, kan leveres til så bHlig pris. La slagordet bli:
Norsk gjær til norsk brød!
L. L.
Grunnlaget
StaHstikiken vi~er tydelig at den stØlfSte nedgang i gjærprisene har vært i tiden fra 1924 til 1927, d. v. s. i en tid da tollen på gjær var høiest. Vi har med andre ord aldri tatt hensyn til eller søkt å profitere av en høi toll, men redusert våre priser jevnt dtersom nedgangen i råmaterialer og pmduk!Sjonsomkostninger gjorde nedslag i gjærprisen
for eggcentralenes h~le virksomhet er kontrollen med eggenes kvalitet. Eggcentralene har på dette om~åde gjort et også for conditorene gavnlig arbeide.
NorskeEggcentralerS,IL, - Oslo. Telefoner 16 362 - 26 522 - 11111. (Avert.)
Elevarbeider fra Johannes Speidels Fagskole for moderne konditorkunst.
Jessen - Elster..
Ovenstående arbeide «Rugdefamilie i sikogkan. ten», er utført av herr Ole Blindheim junior fra Ålesund, i anledning av en fyilkesuts1:illing i Wittenbe11g (Tyskland). Selve tanken og utføringen av dette meget vanskelige arbeide er utmerket i alle deler -og viser kunstneriSlke anlegg hos fremstilleren. Spesielt wm vindusdekorasjon er det av storartet virkning, da det avviker så meget fra de ellers almindelige ut-
Det annet hHiede viser en sjokoladekurv av ca. 1 meters høide med marsipanfruMer. Fletningen av kurven er sprøitet med sjokoladie og fruktene, bananer, ananas, druer etc. er liviaiktig modellert av rnars1pan. O,g dette arbeide har, :som forresten mange andres, vunnet megen bifall. Wittenberger Tageblatt skriver følgende: «A~r,olutt det beste såes i 3. avdeling med arbeider fra fagskolen for conditorer Joh. Speide! i Essen. Her var utstiH forskjellige ar. beider som gav de beste attester for de enkelte con.
~tilling.,,gj,enstande. fuglene er av blåst sukker og deæiter sminket og buskene av klar ka.ramel. Skogbunnen var fremstillet av marsi,pan likeledes trestam. mer som ,var overgrodd med mose ,og sopp og meget naturlig efterlignet. Mien hovedarbeidet var allikevel lagt i eie 9 fugler som alle var blås,t forSlkjelli1e stillinger.
ditoævenner. Det er ikke {,o;•,crdrive!:se, men ,en kjens. gjeming at størst,edelen av d::! u,ts1tilte gjenstander var blrH fullendt. V:a:ser med bfomster, dyregrup,per meislet i ,toppsukker, Meissner Porselensgruppcr så livaktig i form og farve så man kunde ta feil av, ,malerier og stiHel::en i marsipan og kakao, frembimgte hos de mange hoCEøkende utbrudd av begeistring.»
Arv ,disse tovende ord f,a.lJ.er en stor de I ,på de to nornke fagfolk herr Blindheim og Reimers som utstiller i denne avdeling.
Modern e kak egarnering.
Enhvu tid har sin stil og det nye bryter si,g bane, således har o.g-;;å den moderne funkisstil eller «de rette linjer» fondet ~ien til o:;s conditorer. Vi må følge med; men det må være med måte. Nyhetens in,tere.sse krever det, man synes man må bevise at man kan følge med tiden.
Som reklame i vinduet gjør alt sig bra, men om kunden liker det, det er €n annen sak. Stadig ikornmer noget nyitt, det holder sig en kortere eller lengere tid° og forsvinder igjen, og «det gode gamle» k,ommer igjen til ·heder og ære.
Alt nytt kommer til o3'S fra utlandet og det som har mest interesse for 05s fagfolk, er det som kommer fra Tyskland.
Der skapes stadig no,get nytt og hvad er grunnen ,og hvad er meningen med dette? - Det er først og freimt sparehemyn på alle mulige måter; men man prøver å innbilde sig selv og andre at det er bedre, penere, mer originalt og frem for alt moderne. Men heldigvis reagerer en stor del av det kjøpende publikum •her hos ,os,s mot kaker som er alt for moderne. Man reklamerer med den begrunnelse, at det «f:'f forlite pynt». Herom kan dog meningene være delte, og det er og->å •kanskje farlig å si sin sanne mening så rett frem eller alt for å,pen·hjertig. Man kan risikere å møte temmelig c:.terk mo1stand.
«Men skal og må ·vi ikke i fø~ste linje prøve om l'i kan levere noget som faller i alles smak?»
Kundene vil at en kake skal være appetittlig, og er den det, er de tilfred:s. Vi husker vel alle den tiden da malerier på kaker 1hadde ,sin «glansperiode».
Kakrne skulde kun være malte, uten noen som helst annen pynt. De «gjorde» sig også ganske godt og man var «begeistret» aH den stund de sku,k!e beskues, men ikorn det ti,dspun,kt da de skulde spises, da bad mange om et stykke «1hvior der ikke var så meget fa;rv;e på»! Det samme er ofte tilfelle med kakaomalerier.
Nu må man ikke helt a,vvise alt det nye, hvis man gjør det er dette en misforntåelse. Men vårt
fag må man være forniktig. Hieldigvi:s er den tiden forbi da kakepynt meget -01fte var kunstig «pynt» og ikke spiselig. Vi husku vel alle grønne tøiblader, sølvblader, og jerntråd pent nedsitukket i kaken og delvis overtrukket med sjOikolade eller sprøitglasur! Tragantskilter og ·blader og andre ting pent bemalt med faTVe og pyntet med silkesløi.fe!
På en kake s'.kal aH være s,piseli,g, det er også bra at det tykke fruktbelegg, som ikke kunde skjæres op også •høner fortiden til. Men dette er heller ikke skjedd fra den rne da.g til den andre, og ennu idag er våre kaker ikke ideelle i alle henseender. Ved frem. f.tilling av en kake må .man ogiså tenke på dien som .skal dele den op, og på den som skal spise den. En bløtkake tkal ikke være nogen forundringspa<kke i så 11.enscende. Men i den siste m::demc conditorli,teratur finner man ,og::;å bløtkaker som er pyntet med blåst kara:rr:el ! (kuler, fruk,ter o. l) eller med en stor bk,mst av karaimel ! Vel er en karamelrnse med tilhørende grener og blade et pent syn; n:en på en kake har de ingenting å gjøre. Har De nogengang vært hl stede hvor en slik pynt,et kake blev spis1t? Tror Ce bfomsten og:3.å b!ev spi.,t? Og kan De forestille D1:m 1hvoroan kaken så ut efter at den var berøv~t all sin p~n,t ! «Da ligner de meget 01fte ruiner av rn kake » Og slikt S'kal og må undgåes all den stund man ikke er sikker på at der er personer tilstede som forstår den vam;kelige kunst å dele op en >'ådan kake.
Man taler så ,c,fte 'C'l11 kunst i conditoriene, men det uttrykk blir ofte misfor.sitått. Det er en kunst . å være måteholden med det nye. Kun:;t er å lage ka-. ken appetittlig i sm3k o-g utseende, kun:;t er å lage kaken med et m1od-E:rne an:s1:røk som ,falter i alle:; smak. Dette er den kunsten vi oondi,t,o.rer har me3t bruk for, for å drive en forretnirng, så den er eg blir levedyktig
En av forkjemptrne for «moderne kakekunst» skriver om den nye stilen: «OV1ersatt til condito-rfaget er <~bmk:;1ku-n-st» et tid.smessig, vebmakende
Den moderne isfremstilling er meget letvindt med Frigidairc. I samme apparat kan man baade fremstilJe og opbcvare isen. De kan forhindre krystalisering og krympning, og bevare isens fine konsistens og smak i ukevis. Disse maskiner lages i mange stør~·elser. Den som er avbildet ovenfor besiaar av. en '7 1/2 Jiters ~ryser med en kapasitet av ca. 30 liter om dagen. V cd siden av fryseren er der 2 beholdere for opbevaring, hver paa 13 liter. De kan selge is efterhvert og altid ha virkelig lekker og førsteklasses is siden Frigidaire er helautomatisk. De vil snart merke' hvad dette betyr - kunderue kommer igjen til den som sclgel' førsteklasses varer. Kjøp en slik maskin og De vil se at <le sparer baa<lc tid og penger. Haadfor Dem med os 0111 h vilken type som passer be<lst til Deres forretning.
Terte h~r i løpet ·av kort tid vundet almindelig anerkjendelse og benyttes av fremtredende bakere og konditorer over det hele land. Et forsøk vil overbevise Dem om at Terte er av fremragende kvalitet og er prisen rimelig.
*An~D€n~B€R6~ mARGAQlnFABQIK
KJØLEANLEGG
FABRIKAT BROWN BOVERI
er levert til en rekke av landets konditorier, bl. a. til:
G . Møllhausen, Oslo. 4 anlegg.
W. B. Samson, Oslo. Ritz Konditorier, Oslo.
Vi står til tjeneste med planer og overslag.
A-S KJØLEAUTOMAT
AKTIESELSKAP
PETER MURER
T~rdenskjolds Plass 3, · Oslo. Telefon 16499
førsteklas~es ,produkt, såiledes at pynten ikke virker meningsløs og uestetisk, men står i harmonisk sammenheng med det betreffende bakverk og dette .må tilpa-sses nutiden. Det må .Yære enkelt og liketil.»
Vel, heile meningen ,er hra, I!l·en •hvordan vil han da forsvare anvendelsen av store karamelbl0011Ster?
Kan dis.se ikke nogenlunde sides.tilles med det gode gamle «felsensukter» •og «kjærlighet på pinne»?
Efter gastronomi,en er nu en bløtkake bestemt for å skaiffe ,osis !kulinairisik nyd-el.se. Dens runde form er meget prakti~k og så gammel den også er, vil den dog allikevel overleve alle focandringsforsøk.
Vær derfor også forsiktig med hensyn til dekor. forandringer.
H. F.
Litt om gelestoffer.
(forts.fra forrige nr.)
For å bringe A,gar-Agar til hurtiigere opløsning, anbefales det å legge den i vann natten over, hvorved den opsuger vannet innt.il 15 ganger s1in egen vekt. Næste dag kokes Agar i vann til den er helt op:Jø3t. · Den siles og kokes med det nødvendige kvantum sukker og tilsett·es ,senere smak og furve. Anvendelsen av Agar-Agar til kunstgele, marmelade, fruktpastiHcr o. s . v . er mangesidig. Den mest anvendte sammensetning er: 250 gr. Agar løser man cp cm natten i 10 1. vann. Næste dag kokes den ti'1 den er he'lt roipi!øst o,g tilsetter så15 kilo suk~er og 3 :kg. glycose, tilsettes smak og farve og siles. 20 ,gr. citronsyre røres i denne sats før man iyl!ler den i formene, men man må endelig passe godt på at maiss,en er næist,eni -heH kold for syren tiJisettes. Tilsettes syren før massen li'kke er heH kOl!d, iår man en s eig stygg g•elemasse.
Gelantin er et dyreprodukt og blir utvunnet av forskjellige kvegknokler. Det blir tilberedt av de om. hyggelige rengjorte knokler efter en av D'arcet opfunnen metode, idet man ved hj,elp av fortynnet saHsyre trekker ut de uorganiserte stoffer, det er fosfor og kulsyrekalk. tilbakebievne knudrete J,egemer vaskes rene og opløses under kokning.i wmn. Denne opløsning kokes ,igjen inn ved sV1ak varme, hvoreMer den vundne masse støpes.i tytilne plater og tørres. I condiforiene har gelant.inen den ·hyppigste anvendelse 11.nder tilberedelse av cremer og puddinger, geleer etc. Gelantin ,opløses i lunken mdk eller vann. Man~må a.ldri la gelantin koke, og op:løsninigen må avkjøles • før den J>l a ndes d f.løren.
Godt arbeide krever Gode 1nate1rialer!
Bruk <l2out1'l'ltu'le av merket
og De vil altid bli tilfreds!
NESTLE
Amerikanske issp.esialiteter
ve d Julius Markaritzer.
Da vi snart er i issesongcn vi l nedennevnte recepter på amerikanske isdesserier, (eller som de også i Amerika heter sund•eas), sikkert være av interesse.
Teaser Sundeas.
På bunnen av et isgla:2,s fyl1€S litt vaniljeis, så et Jag banan~ikiver, videre d lag is og bananskiver, inntil gla.~xset næst.en er fullt. Garneringen skal bestå av tynnskårede bana~<ki'V'er.
Snowtloke Sundeas. (Snefnuggsp1ise).
En skje pi~ket krem fylles i et lite isglasis, fylles derover et lag sjokoladeis og garnerer det hele med små fl~1teprikker s •om f ika) foresti,JJ,e snefnugg.
Old Fashioned Sundeas (gammeldags spise).
Til dette fyller man isgla~ets bunn med karamelis he-Iler derover litt sjoikoladesauce og sprøiter 'herpå en rund topp av fløtc1krem.
Det hele strøes over med hakkede valnøtter. Til sluit -garnerer man med ripsgfle.
Pfirsich Special. fø~t ifyJ.ler man en porsjon fersikenis i glasset, deler derpå en mid<lds sfor f,ens:ken i iikke altfor tykke skiver som legges over iæn, herpå kommer et lag pisket fløte og tilslutt pyntes det hele me<l .ferskenskiver eller terninger . .,
Manhatten Sundeas.
På et ovalt ~ølvfat legger man en po,rsjon vaniljeis og en jordbæris. Ov« y,aniljeiscn heller man en pure av friske bringebær, over i•ordbæri:,en tykk appelsin:.o;aft, ,o,g til slutt garneres begge dele med krem og overstrøm med haikkede nøtter
Telefon 72 274
BAKERMESTRE!
Bruk kun norsk gjær saa støtter De norsk industri og norske ·arbeidere.
Black- and white Sundeas.
På bunnen av en isskål legges bananskiver, herpå en porsjon sjokoladeis og en vaniljeis. VanHjeisen overhelles med liH sjQ1koladesauce og over sjoko•ladeisen heller man sukret ferskenpure. Hver porsjon blir før serveringen garnert med krem og tilslutt pyntet med røde kirsebær. Man kan cgså bestrø skålen med hakkede nøtter.
Boston Spesial.
I et isglass ,fyHes litt stikkelshærpure som er ordentlig sukret, og i hvilken vi og.så har blandet litt grovhakkede nøtter. Over dette fylles en porsjon sjokoladeis og ,over dette ennu litt pure. Glasset fylles S:å med krem, garneres med små sjokoladeconfek1: eller syltede kirsebær.
Kardinal-Fersken.
tlalve ferskenskiver ikoiker man i tynt sukker uuder tilsetning av vanilje o,g avkjøles. Dette haes i en krystallsikål og bri,ngebærpure helles over. Hl denne bruker man lik,e meget sukker og ;Jike meget pure. Over denne dess.ert stræs hakkede m:andler. En slik dessert kan jo også lages istand ved anWJdelse av aprikoser og kalles da for Aprikosen nacih Cussy
Baumkuchen- Maskiner
Elektrisk- eller Gasfyring med innb ygge i haslighctsreg ul er i ng .
Praktisk - Renslip - Soli<l Kraftig konstruksjon
Mange ref ere ns er
Spesialfabrikat av firmaCarlWiedemannNachf.
G. m. b H. - Hamburg
Repre s entant: Emil Dohrn, Dronningensgt. 25 , Oslo
Melba-fersken.
God, frossen: vaniljeis legges på en glasskål og settes på lettsaltet is. Over isen legger man en halv fersken, som først er kokt bløt i en lett sukkeropløsning og avkjøles før den anvendes til desserten . Over ferskenen heldes en god bringebærsauce og det hele garneres med pisket fløte.
Storhertug- fersken.
Små skåler bakes av mørmedeig. Store ferskner deles i skiver og 'blansoheres i Leuderrsukker, hvori er lagt en stang vanilje. Ferskenskivene legges på is til avkjøling. I de før tilberedte kaker legger man en ½ fersken, men slik at den ;halvrunde side kom. mer 1H å ligge op; man ga1J1nerer så med fløtekrem.
Chokoladeavgiften i april.
l fØlge opgjØret for april måned over avgiften av sjokolade- og sukkervarer er der i denne måned innkassert i avgift 414,536 kroner netto. Herav er innkommet gje1!nem inspektøren 400,791 kroner og gjennem tollkassererne 13 745 kroner
I a,pril 1930 innkom 404,038 kroner.
I de ti første måneder av inneværende budgett-termin (juli-april) er innkassert ialt 4 856 883 kroner som fordeler sig med 4 641 330 kroner på inspektøren og 215 553 kroner på tollkassererne. Til samm:nligning anføres at avgiften i de; ti første måneder av forrige termin inn.kassertes \med 5 190 054 kroner, hvorav 4 054 337 kroner gjermem' inspektøren og 236,417 gjennem t?JIkassererne.
for. terminen 1930-31 er avgiften opf ø rt på b udgettet med en inntekt av 6 millioner kroner.
Moderne garnering av 1s.
Et utall av hjelpemidler står den flinke conditor til tjeneste for å pynte sel~kapsis morsomt og originalt. I de fleste ti!Jeller anvender vi krermfløte. På forskjellige steder brukes gjerne spunnet siukker til pynt aiv bomber og figurer. Man kan jo dainne pene blomster deraiv ,o,g får gjerne en pen farvesammen. setning frem.
Sk~l vi lave· isrn til utstilling, må vi sel•vfølgelig g,ripe til imitasjoner. Men det interes~rer sikkert fagmannen å ~e utstiHt iser i originale former ·og opEetninger på en fagutst'illing. Vi tenker derved mindre å fremvise ·,cte så:kalte fantasiformer, men å s:kildre de mest gangbare former i vakker utførelse. Med nogen trøfflu s-om vi s:kjærer til efter en særskilt ide, kanskje overt-rukket med fondant, eller med en kant av grønne mandler, med hakkete valnøtter eller sjokoladetrøffel, o,pnår vi en pen og ti'italende "ir:k. ning. Av vannbakkels kan vi godt lage sa:ker til dFJkorering, av macronmasse, snirkler, bunner og Hgnende.
Oarneringshjelpemidler. Marsipan synes vi egner sig mindre til dekorering da denne fort vil bli -0rpbløtt. Av vaffel- -0g hip,penmasse kan vi lage blader og en mengde andre ting.
Ved en faglig utstilling kommer det først og frnmst an på at man ved siden av garneringen også :k.an se sammensetningen av de enkelte iser. Dette vises best på den måte at man skjærer ut e t' stykke av en form. Man må vise megen omhu i valget av tilsetningen i is eller parfait. Her er vi i grunnen kcmmet til et Met brukt ge'bet; men for nye smakrammen.setninger må man derimot ikke være redd.
Særlig omhyggelig må man være i garnering av isp,orsjoner. En vafriel, en sy;ltet firuik:1:, :liH kremfløte forhøier ikike bare utseende men også smaken. Her , kan vi lære meget av amerikanerne, s,om næsten til alle sine iser serverer en vaffel eller et litet stykke frukit, litt marv av friske frukter, litt krem eller også bare strør litt hakkete mandler eller valnøtter på
Vi tenker å kunne bringe noget nytt hvis vi tilsetter kremfløten en særlig smak. En · porsjon va-
niljeis m~d en skje pisket krerrlifløte som er tilsatt litt cognac, eller kans:kje en med vaniljesukker pisket eggeblomme smaker visstnok fortcinllg og blir sikkert godt mottatt av kunden. Likeledes kan vi prøve jMdbæri-s m{:d j,oJidbærkriem, bringebæris med sjok,oladekrem, vaniljeis med mokikalkrem, aprikosis med mokka. eller sjokolardeklrem, og citronis med krem og fmkter.
Vi må bare være modig nok å servere kundene våre noget nytt, uansett om sammenstillingen forekommer 02.s noget fremmed. Hvor sjelden finner vi for ek,s,empel bananen i forbindelse med is, mens der i Amerika neppe serveres en is ufon denne deilige frukt.
Kapitlet is- og kolde drikke er utenom rammen i denne artikkel. Vingele blfr sjelden bestilt, men hVl()r pene nyheter kan man ikke fremstH!e dermed i forbindelse med frukter.
Å meis'le ishloikker er kommet i mote igjen. En utstilling av sådanne arbeider er noilc å anbefale, men ferst er nogen tekniske vanskeligheter å overvinne.
Også her kan vi bringe man,ge nyheter. Nu, da næskn ethvert :større condito-ri har sine egne kjøleanlegg kan vi jo fremstille selv grønne, røde eller gule irb'Iokker, ,og derved meisle sokler, kurver eJ.ler selv avfarvete gjenstander. Farvevirkningen hlir enda for. høiet hvis vi belyser det hele.
Å servere is til gj€Stene i fruk-tformer er ikke ny, men ikke dagligdags heller. Med de foran nevnte kjøltanlegg, kan dette nc.k la sig gjennem:føre uten for store vanske.Ji:gheter.
Med disse forslag ~har vi altså vist muligheter for nye is.sammensetninger og anretninger.
/. M.
DETHENSTl~~IES
tilbladetsabonnenteråinnsendekontingentfor aret 1931 med kr. 6.00 og event. restance fraifjor!
En pilegrimsreise til Det hellige land og Egypten.
Av Paul Melhom. (Slutning.)
Fra Himmelfartstoppen fører den gamle vei fra Betanien bratt nedover. Det var sikkert ad den vei Jesu inntog i Jerusa:lem foregj'kk hin palmesøndag. Minder og oplevel:ser far sig ikke på lan.gt nær alle g,jenfortel,le 'her.
Halweis nedover veien fra Be. tanien :kommer vi ti,I f adervårkirken som ligger på det sted hvor Jesus skal ha lært diisiplene sin egen bøn «fadervår». Den gamle vei fører ,os,s så like inn til Getsemane ha,·e. Tankene farer så vide; de fy). ler ens ~inn her man står på hellig ,grunn i de:i gamle have. Stunden kan ikke bes:krj,ves, den kan bare opleves.
Imidlertiid så · nok ikke Getsemane have slik ut på Jesu tid som den gjør idag, og den var sj,kkert også meget større enn nu. Den dannes ikke av en frodig, grønn eng som man gjeme er till:øielig ,til å forestille sig. Den er bare en mindre, innhegnet harve-
bekk og op gjennem den gy,lne port inn til Tempelplassen. Den gylne p,ort er nu gjenmuret av ·muhamedanerne, men det sies at den en gang skal åpne sig igjen veid Jesu gjenkomst.
Så ivar det en fredag efte11middag; vi ,besøkte jødenes .klagemur. Veien dit g'år gjennem de fat. tigste og urensligste strøk i byen. Den· gamle tempelmur som dår .igjen er omkring 40 m1eter lang og 18 meter h.øi og består av veldige stenblokker (se bil,lede). Plassen hvor jødene samler sig særlig om :fredagene er omkr.ing 4 meter bred. På dette sted klager de og roper til Gud .for sitt folk og sier: «Foran palatset som ligg,er øde, sitter vi her ensomme og gråter.» De bedende er for det
Getsemane.
se klagende mennesker ivecl tempelmuren. Mon der finnes en by i verden som oftere er ·bliitt ødelagt av krig, utsultet under ,bel,eiringer og hjemsølkt av uro: ligheter eller jordslkjeliv enn Jerusalem.
Dagene som ranldt i tidens iha:v, fant ·også d'en stund da vi måtte si farvel til Det 1hel-lige :land og til Jerusalem. Veien ,gikk vestover gjennem den
meste i en vug. gernde bevegelse. De bøier sig. frem og 1Hbalke, støt. ter pannen mot muren og kysser også ,p,å selve m1t1ren. Det er -et trist syn å se disflekk som ligger ved Oljeibjergets fot. Inne ,i haven står 8 meget gamle Oliventrær mellem vakre og vdstelte ibl,OI11JS,terraibaltter. En gresk katolsk kirke Hke i nærheten, skal ·være ,bygget over den klippe, hvor -disiplene ha:r Ugget og'. sovet hin forferde!i,ge natt, da ingen av dem maktet å våke 'hos sin mester. Dm gamle vei har således ført like over Kedrons
~rukfbare Sar•onslette med de mange veldyrkete og smi·lende zionistk,olonier. Langs veien til by. ene Tel-Aviiv og Jaif:fe finnes store industrieJ.le bedri,fter og hele skoger av appelsintrær aiv de , bekj,ente Jaffa-appelsiner. Fra byen Ludd går jernbanen gjennem filisternes land og passerer her !byene Ek:ron, Asdlad og Oait:, den siisite er kjempen Oolia1hs fedrenestad. Der Jigger også ellers ganske vakre byer langs j,ernbanelinjen. Byen Gazze som har omlkring 50 000 inlllbyggere, lig,ger således ,her omgitt av frulktbare mar1ker, 1palmeluooer og hele skoger av frukttrær. Oazze har dessuten sitt minne om den sterke Samson, 1hvilS skjebne så nøie var :knyttet ,ti) lfilistiene og d>en skjønne Dalila. Vi er nu ved grensen av Egypren, !hvor Sinai.ørkenen begynner og hivor veien i 03,tHg retning fører til det gamle 1Ba'bylon. I den 'lllhyre sandsleHe Hgger vakre åser med palmelunder. Reisen her minnet oss eim
israelitemes store årelange vandring ,i Sinai ørken. Men å gå til fots gjennem den hete ørkensand som Moses gjorde diet med isralHene og med en sviende het sol O'Ver sig det :koster ganske sikkert store anstrengelser. I de enkelte stoppesteder som pasreres har særlig beduiner tatt ophold og en mengde barn sto1mer tH toget og ilmpedørene, hvor de roper efter baksis (peniger) ennu før toget helt er stanset.
Ut på kvelden kom vi til Kant.lra, den første by ived Sl!lezkanalen og allikevel også et knutepunkt, e,t centrum i en ørken. Togene krysser ·her ifra Jert1salem til Kairo og omvendt og skibene passerer fra Middelhavet ·o-g Det røde 1haiv. En mengde mennesker surr-er omkring. Det ·høres røster i nærsagt alle verdens tungemål. He.r er pasS1Visering og tollkontroll. Tollboden minnet mere om en emigrant. leir med sorte, brune og hvite mennes:ker enn
Kla§emuren.
om en tolllbod. - På den annen side av Suezkanalen, S'om vi må settes over står det egyp1tisike tog scrn fører oss gjennem Oosens land til eventyt1byen
Kairo. Det var en vidunderlig tur under den vakre, mørke stjernehimmel i det behagelige klima. Det hele forekom oss som i «Tusen og en natt».
MiIHonbyen Kairo er muhammedanernes :største by, men der hersker allikevel de samme mørke skikker og sedvaner som er omtalt i en tidHgere artikike.l. Muhammedanismen har ingen respekt for 'kvinnen, den erkJærer at kvinnen er tln sjelløs skapning, en handelsvare som kan anskaffes alt ef,ter behov og økonomisk evne. Dy11plageri er heller ingen uvant foreteeb:e, dyrene :frister en ulykkelig til,værelse. Sauer eller ,høns binnes rnmmen i benene som knipper på 5-6 stykker og bringes til markedsplassen eller salgstedet, f. eks. skibene hvor de heises ombord ,hengende i 'benene. Det er visst meget vanskelig å omvende muhammedanerne til krit.toe ~eder ,c·g ~k:kker. V~ har sett små barn sitte i en vegn med ansikt og hender så å si besa1it med gifHge fluer fordi ingen jager dem bort. Muhammedanerne sier tvertimot at ,f.luerne beskytter mo,t det ·onde
Cairo.
Betlehem.
Sfinks.
øic og mot onde ånder. Oss krisitne kaller de med det smukke tilnavn «Vantro hunde» og alrnindelig hender det at de spytter efter c,ss.
Tross alt er imidlertid Kairo rn fortryllende, vakker by. De store flotte b.oteller står med hensyn til luksus og komfort follt på) 1hø>ide med de beste europeiske.
Kairos store varehuser fører det nyeste på motens områder fra Paris. Der tales i vid utstrekning såvel tysk og engelsk som fransk, og forretningene går vissit strykende overalt. En tur til pyramiderne er en opl,evels:e som ikke så lett glemmes. Veien går over en stor nilhro til Gis,e som ligger ved ørkenen. Derfra kan man ride på kæme\er, esler eller muldyr eller kjør,e i en slags karjoler med fører rundt pyramidene og sfinxen. Cheopspyramiden, som er den ste111ste av pyramidene, er 250 meter ,høi og blev hygget omkring 2800 år før Kr. Den bekjente, av alle Egypten-reisende besøkte s:finx er utmeislet av en naturJ,ig klippe og er omkring 30 meter høi og 90 meter lang. Fra toppen av pyramidene har man den mest storslagne utsikt over Kairo med sine store mc,:ikeer og sine ihøie minaretter. Byggekunsten har stått høH hos de gamle egyiptere, det ,fikk vi såkdes se i Mempihis, landets urgamle hovoo- ' sfad. Der blev i 1912 funnet to 1veldige statuer a,v kong Ramses Il fra 1500 f. Kr. De fine former og kuntneri1sk ULhuggede statuer er hver av størrels,e som monoHtten på Frognertcrrenget. I det veldi,ge egyprt,iske museum ligger forøvrig mengder av antikke kunstgjenstander i gull og ~:ø\v. Utgravningene fra Tutankhamens gravsted .fyller alene flere store saler. De store og små gjensfande i museet forteller sa:maet eg ·hver for sig trekk av :hele Egyptms 'historie og kultur fra de eldste tider. Nildammen ligger omkring 20 km. syd for Kairo. Den er et av verdens største, mest imponerende by,ggverker. 40 •store sluser tvers
ever den mektige Nil regulerer skibsfarten og de iallfiike vanningskanaler til det omg,ivende land. En vakker ø ligger midt i Nil.en. Den kalles «Barrage du Nil». Øen er den rene Parndisets :have med en overdådig tro,pisk yegetasj on. Vår tilbakereise fant sted med en nilbåt hvorfra vi :hadde den mest udmerkede utsikt ever de store vanningskanakr scrn har b,idratt til å skape dd nuværende Egypten. Fra kanalene ledts vannet utover jordene, •hvor imidlertid dyrkninigen visstnok ikke har ,fulgt med sin tid, mm ,foregår på samme måte omtrent som i faraoernes tid. Bare ,ved Nilens hjelp, med sliuser og kanaler at landet er b!ittt hvad det er id1ag. Varmen føles temme\i.g generende: Der målks således op til 40° Celsius allerede i april.
Beriket med de mange oplevelser og inntrykk av li-vet i syden, lengtet vi dog alle efter å si Kairo farvel. Hjemaeisen foregikk over Alek:;:andria, hvorfra skibet satte kurs for Brindisi i Syd-Italien. Derfra fortsattes til Neapel, Rom og Milano; hvo,refter turen gi1kk Vlidere nordover gjennem St. Oo~bardtunellen til Basel. Disse for leseren sikkert mere kjente byer og land er det visst av mindre interesse å forttile om, hvorfor jeg avslutter mine reisebrever.
Det er mitt oprikhge ønske at leseren ikke har kjedet sig og •heller ikke 1har skiftet mening om hvad en slik reise innebærer av oplevelser og inntrykk Jeg har mest mulig forsøkt å gjengi hvad jeg selv har sett og oplevet under reisen eg har kunnet holde mig til notater jeg under tmen gjorde hver aiften. De statistiske og bibelske henvisninger er bare gjort for bedre å klargjøre. billede•t av reisen.
Imidlertid er en reise til Orienten alltid forbundet mtd en :viss risiko. Den i begynnelsen av mine brev omtalte oberst Melander kom således ikke tilbake igjen til hjemmet. Denne staute svenske officer fikk dessverre feber og døde i Jerusalem.
S ec1pel.
fRITZØE MØLLER
LARVIK
H veteme l « R egal»
Bl. Siktemel
Faglig nytt fra alle land.
Sc·hweits. A/S Suchard har på grunn av de hi,ie avgifter for aktieselskaper i kanton Neuenburg forlagt sitt sæte til Liestal ved Basel. De industrielle anlegg forbliver som før i Neuenburg. Chokoladefabrikken Villars i Freiburg har optatt et lån på 2 millioner francs til tilbakebetaling av et tidligere lån samt til utvidelse. Aktiekapitalen, der nu er på 3 millioner fres., har siden El25 hatt et årlig utbytte på 12 pct. Også det løpende forretningsår tegner godt.
Det bekjente Ztiricher Konditori Sprtingli foretager f. t. en stor ombygning hvorved dets lokaler utvides i betydelig grad. Kaffesalongen vil herefter med letthet kumme rumme over 300 gjester.
I Schweits' gjøres der' av og til propaganda for den hjemlige produksjon av levnedsmidler, de såkalte schweitseruker, hvor man. opfordrer publikum til kun å kjøpe varer av schweitsisk produksjon. Heri har kon. ctitorene i den siste tid også tatt del med særlig fremhevelse av de',ifor landet,s særegne kaker og ,sukkervarer.
I Z Urich er innført en Pariser _nyhet. Det dreier sig om bonbonnierer, hvor låkket danner en grammefonplate. Eskenes · størrelse retter sig naturligvis efter vedkommende plates størrelse, nogen av ganske liten diameter. Disse bonbonniercr er o.fte overdådig utstyrt. Ringene, hvormed platene fastholdes, er ikke sjeldent av gull eller endog platina, således at conditoriet blir til en gullsmedforretning.
Russland. Den russiske regJermg forsøker med alle midler å fremme sukker-premier. Resultatet af den siste høst- og fremstillingskampagne anslåes av kjendere til I 700 000 tonn, hvorav 400 000 tonn er bestemt til ut-, fØrsel. Den russiske befolknings sukkerforbruk regnes efter de statistiske oplysninger for 1927 til 7,7 kg. pr. innbygger, men i mellemtiden skal forbruket være steget til 11,9 kg. Den russiske sukkertrust , regner for 1931:n med en roehøst på henved 20 millioner tonn, hvad der betyr en stigning på 50 pct. på et år. Samtidig blir de innenfor 5 års planen anslåtte produksjonsomkostninger over 13 pct. lavere. Denne mektige høst forarbeides i 169 fabrikker. Hvis sovjetregjeringens be_ regninger slår til, må man for næste år regne med en eksport av 750 000 tonn russisk sukker, hvad der sikkert vil ha betydelig innflydelse på verdensmarkedet. , Rumenien. Ved en regjeringsforordning er enhver utførsel av vindruer forbudt.
Tyrkiet. Sukkervareindustrien utvikler sig stadig. Således er der i Stambul oprettet en fabrikk, der kan fremvise en årlig produksjon' på 120 000 kg. Tyrkiets samlede årsproduksjon anslåes til 300 000 kg.
Kraftmelet JASOINI
Pålagerhos brukesnuide flestebakerier ogconditorier
HjaImarA.Amundsen Oslo
D e herrer Conditorer og Bakere!
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll For lang av Deres leverandører
OEHME & BAIERS
Es:;emer, Farver, Ekstra/eter, Lak ker og Æ th eriske oljer, og De få r utsøk~e kvalite ter til rimelige priser.
Oehme & Baiers agent er KASPER STØRSETH Keysersgt. 8, 0 SLO - Tlf. 12 622
GRUNNL.
Anbefalersitrikholdigeutvalgav SølvplettogKuvertartiklerforKonditorier
Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre.
Dramme11s
S1nørfabril{.er Ltd.
anbefaler som sp eci ali tet sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Ag,nt for Bakere og Konditorer i Oslo:
0.0L S ENHOLTER
Te l e f on 11 93 0
1739
Forlang vor specialkatalog over re:staurantartikl~r.
H nr De vanskeligheter med å. ft1 stiv krem til kaken e?
Bestill da
Oslo
Jeganbefaler
somdetbeste
lforsælges i boxer i\ 5 & 2 1/, kg.)
Forlang Bruksanvisninger
?O årsjubileum ved
A.- Ha"l)sens bakeri og conditori.
Oslos elæte ookerlirima feiret den 19. april d. å. sitt 70 årsjubilleum.
firmaet grunnlag,des av Arnt Haæen på Jern. baneforvet 3 ,og blev 1867 flyttet til PilestredeJ.
Amt Hansen døde 17. juli 1889. forretningen blev deæfter drevet av enkefru Thona Hansen, inntH sønnen Haakon Hansen overtok den fra den 1. januar 1892, og flyttet .forretningen ,i 1913 til Bog. stadveien 54.
Bakermester Haalwn Hansen er født i Oslo den 20. januar 1865 Han var i lære fra 1884-87 og u<tdanncl sig videre i Hamburg, Berlin, Dresden og Wien. Han holdt farens minne ihøit i ære og bibeholdt det gamle firmanavn. Det var hans mål å gjøre dette navn landskj,rnt og det er også lykkes ham.
I de senere år ,har seniorsjefen hatt en uti'merket støtte !i sin sønn Arnt Hansen som :har tatt svenneprøve i bakeri og conditori. Han er den 3. i rekken
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste. · (Garanteres at indeholde 2/ s mandler og 1/ø sukker).
rTelefoner 181 , 142, 3450.
e. (:. ,J)ahl.s bryggeri Als
TRONDHJEM har det beste Øl Qg A-fineralvand.
MOSS AKTIEMØLLER
Skaff Dem ry for å levere det beste brød og de beste bakervarer · i byen. Bruk hveteblandet rug·mel fra Moss Aktiemøller til all Deres bukning.
HVETEBLANDE T R U GMEL
fra MOS S A K~MØ LL E~ I
og har det gode formål å føre firmaet vidl.!re til ære for sig selv :og faget.
Bakermester Hlaakon Hansen er en foregangsmann på alle områder innen sitt fag. SåledeS' var han den første Oslobaker som innÆørte maskiner i bake. riet. firmaet har i årenes løp hatt mange inreres. sante opgaver å utføre. Blandt annet har ingen norsk polekspedisjon startet uten å medføre varer fm «A. Hansen's Bakeri •og Konditori» som ,også siden 1905 er medleverandør til det kongelige taif;fel.
I :sin lange virksomhet har Haakon Hansen vært sterk interesert i alt omfattende arbeide for å høine fagiet ,på alle ,områder og da den senere tids utvikling også krevet utvidelsen av «condiforiet» forstod han også •her å hevde sig r~ ilwnkuransen så at han står blandt de frerrnst,e på sitt område i Oslo.
A opregne her alle bakermester Haakon Hansens stor,e fortjenester, gjøremål og utmerkelsestegn vilde føre aiJ.t for langt o,g e11 y;eJ overHødi.g i fagbladet, for.di vi alle kjenner ham. Og hvor avh0rldt han er av alle han komimer i berøring med beviser alle de mange gratulasjoner og deputasjoner s,om lykkønsket ham i anledning av: .fir:maets jubileum. ,
De første gratufanter var hans samlede personale (isom teller ca. 60 arbeidere og funksjonærer), som hadde pyntet hans privatkontor med et væld av bloJU;ster. Siden kom representanter for de forskjel-
Stabile kvaliteter gir Jevn bakst
Prøv vort hvetemel og blandede sigtemel
SIKIIEll 1ll AIKTl!EMØLLE
Mohr & Giertsen
· Bergen
Kolonial en gros
Anbefaler specielt til konditorbruk Flormelis
Smult og Krydderier
Rikstelefon 3 648
Telegramadresse_:
J UL.B.THOMASSEN,0s Io.
Telefon : 22824 20 450
Kolonialengros
Speclalitet : Finere kaffesorter .
' Christiania Meieribolag
Telefoner: 26712 - 10101,. 14533
Leverer gode Varer i
MELK, FLØTE, SMØR og OST
B. A. M I N D E A/s BERGEN
S pecialfo rre tnin g fo r bak er ier & kondit or ier anlwfal cs.
Gammelt og ~odt renomme for første klasses vare r
Tele~ramadr.: BA M Telef.: 1 005 & 41 98
Tlf. T lf Stabekk 398 Stabe k k 398
Specialitet: bl. Sigtemel .
Amk. Hvetemel i utsøkte kvalitet e r
Smørfabrikken Ørn en
- B e rge nleverer la11dskje11te margarinmerker i conditori- og bakerikvaliteter
Iige foreninger innen taker- og conditorbranchen og mange andre. «Norsk Conditortidende» slutter sig til de mange g,rntulanter og ønsker jubilanten til-lykke med dagen og fmmtiden.
tf:r(und <:Kinmarft.
født "/ 11 - 1892 - d€d 7/. - 1931.
En av Sveriges kjente conditormestre er død den 7. april jår.
Vi tillater oss nedenfor å gjengi i bruds!ykiker -hvad «Sveriges Kondifor-Tiding», skriver om ham «Våstra Svieriges Konditorforening har mistet si1 aVlhoMte fonmann. Et !hjertens godt menneske og rikt utrus,tet •både hvad håndens og åndens gaver angår er midt i sin manndomskraft rykket hort fra aHe sine kjære. -
Det er ,underlig å tenke på, at Er.J-and Kinmarl< so m med hver fiber elsket livet har fått sint tid så kort ti,l:mål,t. Vi forstår det ikke. - Hemmeligheten ligger kanskje skjult i antiikikenis opfatning, _at den gudene elsker skal dø ung. - Han var ,meget '.nt,eressert i sitt fag og tok 1ivHg del J dets foren~ngsanliggender. Hlan var således sekret.ær i «Vastre Sveri•ges Konditorforening» fra I 9 I 8-l 923, 10g dets ~mann fra I 924 til sin død j,år. H:ans, plads bhr vanskelig å erstatte, ,og «Våstra Svedges KQnditorforening» og «Sodeoorgs Konditorkl-ubb» h~ J.ildt et uenstattelig tap ved ha:ns bortgang. ,
Condit·or E,r,J.and K i nmark blev :begravet fra Va~.akyrkan, Sodet'borg, 1løro.a.g den 11 april under meget s tor de\otagelse fra !hele den svenske .conditorstand.