ORGAN FOA CONDITORSTANDEN
ANSVARLIG REDAKTØR : CAND Jui:tJOSEF HANCHE OSLO
N r. 5 Mai 19JO 6. aarg.
Med " Monte Cerva11fes" 1 Middelhavet.
En condilors inntrykk fra en se lskapsreis e.
Av 1-f . T. (Fort s. fra forr nr.)
De små åpne g lu gger og døråpninger, der tjente so m buti kker i det såkalte .forretningsstrøk, var under a ll kritikk. Her satt således en brunst ekt, skitten araber og fa lb ød kjøtt, smør, fisk, ost, løk og frukt, mens varene var omkretset av en sverm store fluer som araberen do vent søkte å vifte vekk med en fluesmekker! Vi hadde ventet oss noe bedre tilstander, a ll den stund Algier så lenge hadd e vært i fransk besid delse; derimot var justisen streng, og der skulde ikke stort til før en innfødt blev fengslet og skutt. fra Algier gikk nu «Monte Cervantes» til Ceuta (412 sjømil) Ceuta er en afrikansk by, men under spa nsk herredømme og meget sterkt befestet.
Middelhavet danner her en engere passasje på ca . to mi.Js bredde, og på den e uropeiske side !hever sig Gibraltar stolt og truende op av det blågrønne
hav Disse to festninger danner således nøklen til Midde lh avet.
Vi ankom til Ceuta kl. 7,30 om morgenen den l. juni. Et eksi:ratog stod ferdig for å føre oss til araberbyen Tetuan i Marokko. I motsetning til Algiers ara berby var Tetuan en liten orientalsk mønsterby. Innbyggerne her så ut til å være forholdsvis arbeidsomme, deres spesialitet var visstnok arbeider i læJ plastikk. Her var overalt rent, og deres små hus var pene og .hvitkalkede; gatene derimot var bare smale s mug, men forøvrig i god orden, så vi fikk et godt inntrykk av de marokkanske arabere. Tetuan var også godt befestet, det var nemlig ikke lenge imellem hver gang en straffeekspedisjon måtte ut i omegnen for å holde styr på de halvville røverbander som st reifet omkring i de t vakre, kuperte terreng
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A/s
SARPSBORG
Salgskontor i Oslo
Toldbodgt 25 3
T,lefon 22 707 - I I 995
Forlang tilbud og prøver
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker & Conditoræsker som særlig er skikket til emballage for Bløtkake -, Kringler & Kransekaker. Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor-kaker.
Turen gikk så tilbake til Ceuta og ombord i • «Monte Cervantes » som satte kursen gjennem Gibraltarstredet og ut i Atlanterhavet til den gamle interessante spanske by Cadiz, hvor vi ankom søndag morgen den 2. juni. Med ekstratog førtes vi innover de store laguner med deres opdemninger for utvinning av salt, hvor svære saltpyramider lyste op 'i terrenget. Efter hvert som saltet skraptes op av demningene, blev det nemlig lagæt som pyramider, inntil videre fo1•sendelse kunde finne sted.
Efter ca. fire tiJmers jernbanereise ,k,om vi til Andalusias skjønne hovedstad Sevilla, beliggende ved elven Guadalquivir Sevilla er kalt Andalusias perle, og ·det med full rett. Først besøkte vi maurerfyrstenes gamle slott AJ!cazar med dets enestående vakre parker
Så gikk vi inn i domkirken, den såkalte Girada, hvor en del av Columbus var stedt til hvile i en stor sarkofag, håret av fire kolossale krigere i full rustning - jeg sier en del av
Co! umbus, for den store opdagers lik er ef.te r sagnet blitt delt i fire deler og begravd på fire forskjellige steder, visstnok i Italia, Spania, Po1iugal og Amerika
Om eftermiddagen beså vi den spansk-amerikanske utstilling, og om aftenen overvar vi en tyrefektning . D ette er som bekjent en spansk nasjonalsport, men fotballen begynner visstnok å bli en slem konkurrent. I løpet av en time blev fire prektige okser drept efter alle kunstens regler; dette virket på oss
som en meget rå sport, hvorfor vi forlot arenaen e fter en times forløp.
Denne søndag var den varmeste dag på hele turen - ca . 40 a 50 ° C. Trette og slitne kom vi klokken I natt tilbake til Oadiz, hvor vi på «Monte Cervantes» fikk oss et herlig glass tysk øl - det smakte oss så deilig at det ikke kan be.skrives.
Vårt neste opholdssted var Lissabon, Portugals hovedstad. Seilve byen var ikke
særlig bemerkelsesverdig, men da vi nu engang_var i portvinens hjemland, vilde vi en del norske forsøke oss på et glass vin. Det sk ulde vi helst ikke ha gjor,t, for vi blev visstnok sny,tt som turister flest. To flasker vin blev servert, og da opgjør,ets time kom, for langtes der en sum oom i norsk mynt for hver deltager kom på kr 4,50 pr. g!lass. Vi tilkaUe 'hovmesteren som talte tysk, men efter å ha undersøkt saken meddelte han at den serveflte vin var 60 år gammel, og vi hadde jo forJ,angt god portvin. Det hadde vi også 'fått.
Taiblå!
Neste dag tok vi en utflukt til det gamle kongeslott Cintra, som med sine to stor~ tårn så imponerende ut, men ved nærmere studium viste disse sig · å være to skors,tenspiper, den ene for kjøkkenet, den ' annen for bakerovnen I nærheten av dette gam le lott lå det vakre lystslott Montserrat, omgitt av en herlig naturpark, hvis make sikkert ikke finnes i Europa og neppe noe annet sted på kloden Der var i tusenvis av eu110peiske ,og tropiske planter, hver
Forretnin g sstrøk i Algier.
NORSK CONDITORTIDENDE
enkelt med sitt navneskilt - vi innbilte oss å være i Paradisets have, kun den forræderske slange var ikke å se! Derimot var der et utall vakre fugler, særlig papegøier, i trærne
Da vi forlot Portugal, stevnet vi atter mot Spania med dette lands nordligste by, Vigo, som mål. Turen Li.ssabon Vigo er på 240 sjømil. Vigo er centrum for skibsfarten Norge- Spania, og der her-
Fyldig Velsmakende
Rugmel
Biølsens Hveteblandede
Gjør et forsøk. med mit nye
BAKEPULVER
og bli tilfreds.
Araberbyen Tetuan i Marokko.
sker her et pulserende liv, så å si av alle nasjonaliteter. Byen selv var som spanske byer flest, trange gater og ikke særlig rent. Vi hadde her en jernbanetur til den aller ytterste spiss mot Atlanterhavet, Bayona, hvor sjøen alltid står på, og mange skibsforlis har funnet sted her utenfor Alle ,husker formodentlig det n{)lfske dampskib «Aslaug»s triste forlis nu i januar, da hele besetningen fant sin grav i dette farlige farvann. Her på den ytterste spiss er reist en stor statue i form av en skytsenge l, 30 meter høi.
Hjalmar A. Amundsen
Oslo
I Drammens Smørfabriker Ltd.
anbefaler som specialitet sm udmerkede
MARGAR IN til Bakerier og Konditorier.
Agent for Baker e og Konditorer i Oslo :
Telefon 11 930
Allerede om aftenen forlot vi Vigo med Hamburg som mål - en tur på 1146 sjømil, fire døgn i åpen sjø. 7. juni blev av oss norske ihøitidelig feiret med en liten hyggelig spleis til et par glass vin med kjeksder var taler og sang for fedrelandet. Om kvelden bød « Mon te Cervantes» på en festlig aften for danske, svenske og norske de ltager e - med andre ord en s!kandinavisk aften med musikk, taler og sang for folk og fedreland. I sannhet en hyg-
Telefon 11930
fest for de skandinaviske deltagere - ca. 350 - i den for a nl edn ingen med norske, svenske og danske flagg rikt dekorerte restaurant, Uhlenhorster fåhrhaus. Aftenen blev meget fesUig, og vi var a ll e skjønt ~nige om at vi hadde hatt en deilig tur, 11ik på smukke vyer og oplevelse r, soim i fremtiden vil bevares so m hyggelige minner. Neste morgen spredtes vi for alle vinde og drog hver til sitt. Vi drog med toget fra Hamburg over den gamle hansastad Lubeck til Sassgelig 7. juni-fest. nitz - Trellebo~-g, Goteborg
Livet ombord de tre siste og ankom til Oslo i beste dager var avvekslende dans velgående.
- optæden - oplesning - J eg må tilslutt be de ~rekarneval og andre små for- d e l esere om 1.mdskyldning, lystelser
Parti fra parken i Alca zar. li.vis min reisebeskrivelse
Vi ankom til Hamburg ved middagstid 10 juni s ku Ide 1ha virket for trettende; men både reisen og og tilbragte eftermiddagen med besøk på konditorier dens minner, som jeg -deler med gode venner og kolog diver se innkjøp. Aftenen skulde vies til en avskjeds- leger, har for oss sin charme . H. T.
Gateparti fra Lissabon. Aoemida ele Liberdado.
Velsmakende fet Kremfløte
anbefales
fra
C. TUFTS MEIERIER
Referance: Telefon hr. conditor Sim. Solberg 161s4
Kunsthonning.
Da den ekte bihonnin g faller temmelig dyr å anvende for man ge bak verks vedkommende, må den i enkelte tilfeller ersta ttes med kunsthonning.
Jeg vil gi en liten beskr ivelse over hvorledes m a n selv kan fremstille sin kunsthonning, som foruten å falle meget rimelig i pris 1også har gode bake-ege nskaiper. Kunsthonning består hovedsakelig av sukker som blandet med vann kokes til 90 ° R. Krystalliseringen forhindres ved tilsetning av glycose eller syre. Honningen blir inndelt i 2 klasser , den faste, skjærbare kunsthonning og den flytende sirupaktige bakhonning
Bihonning inneholder ca. 0,25 % fosforsyre Det samme kvantum e r tilstrekkelig til å omdanne -alm. sukker til Invertsukker.
In verteri ng er den prosess hvorved rørsukker ved hydrolyse spaltes i glycose ( druesukker) og fruktose (fruktsukker). Prosessen foregår når rørsukker opvarmes med fortynnede syrer eller påvirkes av det i gjærcellen være11de enzym. / nvertase og den fremkomne blanding av like molekyler glycose og fruktose, der fåes som en klar, farveløs, søt s.irup, betegnes som invertsukk er og som finner anvendelse i vinfaibrikasjonen, fruktkonserveriQg, kunsthonning o. lign. Invertsukker b estår av 55 % dekstrose og 45 % laulose. Dekstrnsen besitt,er den egenskap å krystallisere og er kjent under navnet drues,tcl{ker. Laulos en er flytende, men forhindrer i det angivne forhold dekstroæn i å stivne, og vi har dermed den flyt end e bakhonning for nu å få honningen til å stivne, er dette kun mulig ved å forhøie innholdet av dekstrose med minst 5 %, så der opstår et forhold på 60- 40 % Tilsetning av dekstrose følger i form av druesukker. Druesukker er så å si det samme som kapilarsirup, bare med den forskjell ·at den er renere og
Mangeaarig leverandør til de fleste større bakerier i Oslo, Freia Chocoladefabrik, Hjemmenes Vel m. fl.
over 100 utsalg
s terkere dampet, hvorefter den fylles i dertil skikket emlballasje, og stivner så efter noen dagers forløp. Den inneholder ca. 70 % dekstrose, 20 % vann og noe dextrin, m ens kapilarsirnp inneholder ca. 40 % dekstrin, 40 % druesukker, resten v ann og as ke På di sse sukkerarters kj emiske forhold beror fremgangsmåten til fremstillin g av en kunsthonning. Til aroma benytter man en 1. klasses honningesse ns. For å opnå invert, tar man på 10 kg. sukker 10 gram syre. Syre n tilsettes før opkokningen
Største erfaring
ug oYer 25 års praksis i s uk atfabrikasjon. Derfor kan yj garantere at Yår su k at er d et be ste so m kau s k a ff es. In gen bak er e ll er konditor bør nu kjøpe a nn et enn norsk
HANS CLAUSSENS FABRIKER 1902 Bergen 1930 [I. F.]
NORSKE EGGCENTRALER OSLO
Tele gra madresse: Eggcentral, O s lo. - Telefoner: 16 362 , 26 ,22, 11 111. FØRSTEKLASSES EGG
I BAKERMESTRE! I i . i
Bruk kun norsk gJær saa støtter De norsk industri og norske arbeidere.
A/s De Forenede Bakeres Gjærfabrik
MOSS
skjer. Der tilsettes rikelig med vann for at alt sukkeret skal bli opløst. Sukkeret farver sig delvis selv under k<Ykningen. Hvis man finner farven for lys, kan der også tilsettes en såkalt honningfarve Man kan også koke sukkeret under eller over 90 ° R, alt e ftersom hvilken konsistens man ønsker å opnå. Druesukkeret for den faste skjærbare honnings vedkommende smeltes i vannbad, siktes og tilsettes derpå den godt avkjølte kunsthonn.ing. J eg vil her fremkomme med en resept, hvor det hele virker b etraktelig mer forenklet.
Man tar: 12 ½ kg. sukker som tilsettes med det nødvendige vann, samt 12 gram fosforsyre og koker til 90 ° R. Derefter til.settes 1O gram honningessens, og kunsthonningen er ferdig. Tilsetter man nu ytterligere 0,625 kg. druesukker, vil man få en honning som i løpet av 2 dage er skjærbar
Birger Møllhausen.
Borddekorasjon i krokan- og karamellarbeide.
foten, søilen •og dragehodene er av krokan. Slyngblomstene er trukket sukker i røde og hvite farver. Tedukken og båndene på kurven er i trukket blått sukker.
Ovenstående er brukt som vindusutstilling i konditori og vakte opsikt. Einar Hansen, B ergen.
Chokolade, Konfekt, K akao, Couverlure
NESTLE AND ANGLO-SWISS CONDENSED MILK CO.
Telefon 23 915 St. Strandgate 5 - Oslo Postbox 40
C onditorarbeider utført i Alfred Andersens conditori
Kristiansand S.
De morsomme kaktus er av sandkake hakt i blomsterpottefasong, med chokolade-overtrek!k eller marsjpan. Kaktussene er blåst sukker; dessverre kan de vakre farver ikke gjengis, kaktussen -grøn og blom-
stene fra det sarteste rosa til det dypeste purpur. Vi har rett som det er best illin ger på vakre -borddekorasjoner, men man kan jo ikke alltid stå parat med et fotografiapparat. A. A.
Staa sammen, Dere som har samme interesser!
Kakaomaling.
Heck _ manns k_onditorfag-
To kakaomalerier.
Hvilke storartede resultater man kan opnå med enkle midler, viser begge bill eder som bl ev malt på marsipanplater og bl ev innfa,ttet enke lt , men smakfullt i sjokoladerammer.
Motivene kan naturligvis likeså godt anvendes på andre kaker f 1or å oipnå en forhøiet virkning, fylles jordbær og soppen med ge le _
Plastikkarbeider i sukker.
Her ser man to arbeider av sukkerplastikmasse som er bevis på at man kan lage 'Virkelig førs rtek lasses ting
Også dette er ar beid er av e lever som under skolens l ed else henter impulser i kunstiferdighet.
Plastikkarbeid e r i sukker.
skole 1 Koln am Rhein.
Elevarbeider.
Som de nedenfor avbildede ele'varbeider viser, fremstilles i ovennevnte fagskore de mest ulike ting innen konditiorfaget.
Man ser rher enkle, men dog virkningsfulle fremstillinger av sjokolade, karamell, mahon masse, sukkerplasiik ,mas:se og ma-rsipan . - Men ikke bare slike Ung forarbeides med forkjærlighet i skolen, men og~å finere bakverk, kaker, is, krem, puddinger og praline etc. etc og fremstillingen er ordnet slik a1 alle elever blir undervist i alle fagets grener.
Det må også nevnes at alle slike aJ.1beider for- deles bl andt e levene, så at de ikke bare 1har anledning ti l å se, men også å smake på alt som blir laget.
Alle arb eider fremstilles under sfaidrig overopsyn av tr e fremstående fagmenn og lærere, så man har full garanti for at bare utsøkte saker skapes.
Elevarbeider.
Kak aomaling.
CHRISTIANIA ~GLASMAGASIN
GRUNN L. 1739
Anbefaler s it r ikholdige utvalg av
Sølvplett og Ku v e rt
artikler
for Konditorier
Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre. Forlang vor specialkatalog over restaurantarti k ler.
Hvad er en k_onditors verste fiende?
Mange av bladets lesere vil vel kanskje trekke på smiJ.ebåndet og si:
«Det må V1el være bakeren det!»
Denne skumle tanke vil jeg straks avlive og si: · «Langt derifra!»
Fm spøk til alvor, så vil vel alle konditorer og mange bakere med, være skjønt enige i at vår verste fiende er og blir det såkalte mugne egg.
Jeg vil straks bemerrke, at benevnelsen muggent eller mugn e eg,g er absolutt misvisende; det har intet som helst med muggsoppen eller dennes smak å bestille Da vil jeg medgi, at den tyske benevnelse Heii Ei (høiegg) er meget mere riktig eller treffende på de n slags egg.
Såvidt mig bekjent er der til dags dat,o ikke med sikkerhet blitt konstatert hvorfra eller på hvilken måte denne avskyelige lukt og smak som høiegget avgir, er kommet inn
Da det faktisk er en slags høi.lukt, ligger det jo nærmest å tro, at det kan være ett eller annet som hønene spiser der kan være skyld i infeksjonen, de såkalte mugne egg forekommer hovedsakelig på vårparten; dette skul de også kunne tyde derhen, at det er ett eller annet som hønen finner på marken om våren som har skylden.
En periodisk sykdom hos hønen kan jo også tenkes som grunn.
Noe spesielt effektivt middel til å bortta eller døive denne infame smak, er vi~stndk ikke opfunnet ennu.
Jeg husker fra mitt Tysklandsophold at der i fagblader ofte blev annonsert ekstrakter som fu l lstendig borteliminerer den avskyelige smak; men personlig erfaring har vist, at noe helt effektivt middel hertil ikke er opfunnet. ,
Det eneste er og blir forsiktighet og after forsikfighet ved skitning av eggene. Men nettop heri ligger det farefulle moment og nettop heri syndes der mest av de fleste svenner og lærlinger, hvor mange sandmasser, mandelmasser og deige er blitt ødelagt i tiderns løp på grunn av uforsiktig opskiln.ing av egg.
I Tyskland har en konditor uttatt patent på en liten enkel innretning for opskilning av egg, som jeg tror vilde kunne finne innpass i alle konditorier og bakerier i Norge.
Denne innretning er en beholder noe større enn et vanlig Jiotermål, hvorpå er festet en vippeanordning i form av en dyp skål for optagelse av det opslåtte eller skilte egg, som - hvis det er feilfritt - vippes ned i beholderen
Ved denne enkle innretning kan man i årenes løp redde verdier og dertil spaTe sig selv og sin sjef for mange ergrelser og det siste - ,som vel er det hovedsiakelige - man bevarer kondiforiets gode renome for de gode kaker og sådant mere
I «Norsk Bakertidende»s jubileumsnummer for 1929, finnes en liten artikkel om mugne egg.
Den llorske Sukatfabrik Als . -
Efter personlig b es igtig e lse uttaler en italiensk eksperf: ,,Verdens mest moderne og sanitære anlegg i sitt slags".
lie'l'IC'i ceonditote'i og {JJa,eime6t'ie!
Det er oss en tilfreds st illelse å kunne meddele, at fabrikasjonen av vår prima sukat "TOSKANA" iår kvalitetsmessig faller usedvanlig heldig ut. Den blir klar og fin, · med grønt og gyldent skjær, helt fri for bløte og skrumpede stykker , og _ med finfin aroma. Forlang derfor av Deres leverandør vår sukat "TOSKANA". De får da den best mulige kvalitet , støtter norsk industri , - og vi garanterer at De blir fornøiet.
Æ rbødigst
DEN NORSKE SUKATFABRIK A/ S OSLO
Tlf. 22892
Der står bl. a.:
« Likesom i råtne egg flyter også i de mugne h vitte og blomme om hverandre. »
Iieri kan jeg ikke være helt e nig; s elvfølgeli g kan et høiegg (muggent) også bli råt:itent. M e n som regel er høiegg klare, og for det meste m ed et s,vakt grønnlig skjær i eggehvitten. Det er netfop i den lille forskjell den store fare ligger.
Ti har man ikke en fin luktesans og kanskje tilogmed står og tenker på noe annet, idet man skaller egget og er uheldig og får noe av såkallet mu ggen hvitte på fingrene og ikke straks vasker sig grun-
Marz i panmasse
Garantert 2/a mandler 1/a sukker. (Liibeckermetode). Den s tadig økende omsætning viser bedsl massens forlrinlige kvalitet.
P a s c a C h o c o 1 a d e f a b r i k, 0 s 1 o
d:ig, kan det forekomme at man synes at de efterfø lgende egg alle er høiegg (eller mugne).
E-t meget sterkt infisert egg - hvis det skilles op kan forpeste luften så man synes at all ting I uk ter muggent.
Man kan således ikke legge egg-grossisten noe til last; for det er ganske utelukket ved gjennemlysning av egget å se hvorvidt det er høiegg eller såkalt muggent egg.
Man kan vel med rette si at det mugne eller høiegget er :konditorernes farligste fiende.
Spun11et sukk:er eller "Brudesl ør" .
Til pyntning av isarrangement anvendes «brudeslør » eller spunnet sukker i stor uistirekning. I de store konditorier er det ing en vanskeI,ighet å fremstille brudeslør; men er man på travle da g e overlesset med arbeide eller på st eder h vor der er lite med arbeidshjelp , viser det sig at spinning en h a r sine store vanS1keligheter.
Man tror i almindeli gihet at sukkeret sk a l kok es i siste liten for å bli rikti g pent og denfor blir man ofte ·utsatt for ubehagelighet.er når der inntreffer uheld og følgen derav blir at ise n lever es for sent
Den aller største vansk eligh et lig g er i værfonholdene og det er ergerlig nok; men dette kan avhjelp e s så noenlunde når man forstår å innrette sig litt praktisk . Det går an å opb evare brudeslør .i fl e re dager. Betingelsen er ait karame.llsu'kkeret kokes «godt ut », alts å litt mer enn almindelig karamellprøve og at man opbevarer den på riktig måte. For en øvet karamellkoker er den følgend e beskrivelse orvedlødig; me -
ningen er at også en uøvet konditorsvenn ved å følge nøiaktig fremgangsmåten, skal kunne lage «brudeslør» som tilfredsstiller ham selv og andre Til sukkerkokning brukes helst raffinade eller krystal lis ukker. Men også grov farin kan gi et godt resulfat. Sukkeret haes i en kobberkjele som er omhygg elig rengjort og blandes med så meget vann at man får en grøtaktig masse. Dette henstår helst en stund så at sukkeret får tid til å smel-te. En ren pensel dypp es i vann og sukkeret i .kjelen «vasikes sammen»; ellers vil den brenne sig i skorpen og krystallisere og derved ødelegge alt Denne vasking gjentas ofte og er av stor betydning for et heldig resultat. Sukkeret s ettes over varme n, som ikke må være for stei;k (på 1 kg sukker taes omtrent 100 gram glyk,ose), omrøres a'V og til, og når det begynner å koke skal a1l'le sukkerkrystallene være opløst. Nu slutter man med omrøringen. Sukkeret skummes av flere ganger i førstningen og kokes ferdig på stePk varme til sterk kara-
mellprøve eller 118 ° Ta et fat med iskaldt vann og med en glatt trepinne eller skaftet av penselen taes prøven. Pinnen haes først i vannet, derefter i sukkeret og tilbake i vannet og med hånden fjemes nu det s ukker som har festet sig på pinnen. Undersøk nu denne prøven nøie. Den må væ1;e hård og brekke som glass og ikke klebe i tennene når m,an biter i den. Like ifør .denne prøve er ,opnådd minskes varmen for å få tid til å prøve ut langsomt og nøiaktig den rikti ge karamellprøve , da denne er av stor betydning for et h e ldig resultat. Den almindelige karam ellprøve er på d e fleste sukkertermometre ved 113 ° . Dette er avmerket ved en rød strek; me n sukkeret til brudeslør skal koke til 118 ° Bruker man termometer skal dette stå e l ler henge i sukkeret hele tiden fra det begynner å koke til karamellen er .ferdig.
Ved kokningen på gass eller åpen varme må luen ikke være større enn sukkermengden i kjelen; ellers vil den brenne og ødelegge det 'hele. Nu avkjøles kjelen ved å sette den noen seikunder i koldt vann , hvis man ikke gjør det vil sukkeret «brenne videre » og bli brunt. Nu lar man det ko:kte sukker stå ennu noen minutter for å tykne litt. Dette er nødvendig for å få tykkere og fastere tråder i brudesløret og før s t og fremst ,færre «-tårer» (sukkerdråper).
Nu begynner sel'Ve spinningen. 3 staver ( omtrent ½ meter lange) legges over 1kanten av en kasse i 30 - 40 om. avstand fra hverandre og noen plater legges under. - Et pisker'is, hvor alle tråder er avklippet like lange, dyppes omtrent 3 cm ned i sukkeret, som nu skal være tykt og seigt og slynges frem og tilbake raskt og kraftig ,over stavene. Pass på å begynne hver gang på endene, aldri i midten, ellers blir det mange tykke drå,per og klatter som ikke virker pent. Har spinningen den ønskede tykkelse, skjætes den op med en saks eller skarp kniv i _passende .stykker som formes efter ønske.
Til opbevaringen trenger man en blikkboks. I bunden på denne legges noen stykker u,lesket kal.k. Derover et gitter eller netting og ,på denne legges det kokte sukker, som ikke må berøre kalken . Boksen lukkes så tett som mulig og opbevares på et tørt og ikke for varmt sted . All fuktighet oom er i boksen trekker kalken til sig ,og karamellen holder sig tør i lengere ti.d. Mange hotellkjøkkener har lufttette skaper til dette. Her opbevares ikke bare det kokte sukker, me n også hele sukkerar:beider, kurver til is, vaser til kon-
f ekt og blomster til dekorasjon, og det holde r sig tørt p å grunn av den uleskede kalk som ligger i skapene.
Karamellsukker opbevart 1på denne måte er alltid f erdig til bruk og sika! man nu lave spinnsukker, opvarmes et lite stykke over svak varme meget langs omt uten å røre i det og oparbeides på vanlig måt e. H. Franck e
REYMERSH _DLMS, KRDNDYE
DET MODERNE BAKERIFETT.
FORLANG OFFERTE, BROCH URER OC OPLYSNINCER HOS REYMERSHOLMS
KRONOLJEAGENTUR FOR NORGE _9RONNINCENS,GAT.E 2~TLF. 25329, OSLO,
er almin d e lig aner kje ndt s o m den bedst e. (Gara nter es a t in d e ho l d e 2 /s ma ndl er o g 1/s s u kker) .
Gi aldri kunden
anledning til å klage over brødet Deres. Bruk hvete-
blandet rugmel fra Moss
Aktie1nøller, så er De på '. den sikre side.
HVETEBLANDET RUGMEL fra MOSS AKTIEMØLLER
Kakehandel i porten.
«Væ r ,opm erkso m ! Grunnet de nye luknin gsve dtekter foregår utsa lget o m søndagene i portal en sa mme gå rd efter kl. 12.» - J a, disse plakater pryd er bl. a Birkelundens konditori For ca. ett år siden fant vå re bestemmende myndi ghet er ut i sin visdom at hu smø dr en e, forbrukerne, ikk e sk uld e få lo v til å kjøp e med sig kaker hjem om søndage ne. De kund e gå til konditoriet og sitte d er og spise kaker, men vilde de kjøp e hjem til tilfeldige gjes ter e ller til den hj emlig e eftermiddagskaffe, så fikk de svaret av betjeningen : Dessverre, det er nok forbudt. '
Hvorfor e t slikt forbud? J a, der hnnes da virkeJi,g ikke en eneste fornuftig g runn for d et. D er im ot en serie ufornufti ge In gen er tjent med d enne bestemmelse_, hverken bakerne, publikum e ll er bet jeninge n. Betjeningen må jo være i forretningen - og det er da meget mere lettvint å pakke inn kaken e e nn å brin ge dem til bordet, skaffe service og vaske op efterp å.
( R ek.)
for hu s mødren e har d et vært en slem strek i r egningen . D et var så lettvint i en fart å få tak i kaker h os bak e ren i et knipetak om søndagen, istedenfor å begynne å bak e selv.
Den a lltid å rv åk ne Oslo K vi nn eråds formann, fru _ Thinn fikk istand en sterk og vel begru nnet resolu- , sjon til formannskapet i anledning saken Den var formet som en skarp protest mot denne la tt e rli ge bestemme ls e so m var iveien for al le parter og ikke tjente til det gode Videre har se lvfø lge li g bakerog konditorforeningen tatt aiffære og sendt inn sin protest til form an ns ka pet.
De fl es t e lover ha r imidl erti d sine sm utthull er, og det h a r også denne ka keforbuds lov . Som man vil se av innledningen til denne artikkel har nevnte konditori funnet en utvei Det selger kaker t il avhe ntnin g fra portal en . P orth ande l er nemlig tillatt efter klokken 1 2 - bare ikke but ikksalg Enhver kan ve l sette sig inn i at denne salgsform er hø.ist usanitær, derfor forkastelig. Men på den annen side er efterspørse len efter hjemkjøp av kaker så stor at bakerne har måt-
tet gå til denne mindre tiltalende utvei for å tilfredsstille kunde ne .
Imidlertid , saken skal op i formannskapet igjen i den aller nærmeste fremtid og ve dt ektene påny behandles. Vi håper da at de ærede myndigheter er blitt kl o k av skade - og at de innvilger det rettferdige og billige krav fra alle de interesserte part er : ti llate ls e til hj e mkjøp av kaker også om søndage. Den forbydende lo vbes temmels e bør der straks settes en sorl strek over. La os bli forskånet for at den forkastelige portrumrumdel bl ir utvidet til også å g jelde kaker. X.
f""""uTENLAN
osN1Yr"" '"I
De t tyske konditorforbund av se lvst endi ge konditor er aY'holder i år sitt store møt e i den gamle vakt-e og historiske by Bres lau, hoveds.tad e n i Schlesie n
Møtene finner sited i tiden 22 .-26. juni d. å., og i forbindelse herme d de n obligatoriske konditorvaremesse fra 21. - 29. juni d å.
Men dennegang skal der også bli en virkelig fagutstilling, hvor de mere kjente konditore r i Breslau og omegn v il gjøre sitt bes te i smakfulle og kunstnerisk e anretninger og utstyrsstykk er.
Likeledes vil fagskolens e le ver vise hvad d e h ar kunnet preste re av den søte kunst i den s iste skoletid
Uts tillingen vil ganske sikkert bli interessant.
En av de mer fremtredende Breslauer-arkitekter skal innrede denne avdeling
En kj empestor Baumkuch e n, 14 meter høi og 9 meter bred skal flankere hoved inn ga ngen, og alle besøke nde må således passer ee g je nnem denne mektige kj e mpekake for å komme inn til selv utstillin ge n.
I disse dage r e r der komm et skriftlig innbydelse fra « Deuts-0her Konditoren-B11.1nd » til d e r espek tive norske konditorforenin ge r og a ll e norske konditorer om delta ge lse, og vil vi anbefale alle kolleger å delta i de nne både lærerike og interessante kongress og utstilling
Der vil bli utgitt et festskrift i a nlednin ge n.Innbyde lsen gjelder for konditor e r me d damer som det tyske kondit.or:for bunds gjester.
Mlllllllll l llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll§
FORENINGSMEDDELELSE
TI111111111111111111111111111111111
K onditor/oreni.ng en i Tr ondhjem.
Den å rli ge general.forsamling avholdtes de n 29. april d å. Efter at regnska:p og en de l indre a nliggender var behandl e t, bl ev der foretatt va lg på bes tyrelse
Er D e innviet i Lotus-hemmeligheten?
Lotus margarinen eie r alle gode margariners beste egenskapertil bordbruk , ste kning, bakning , o. s. v . og a llikevel ko ste r d en hverken 1,80 eller 1,90, men bare kr. 1,60 pr. kg .
Eneberett ige t importør av vin og brennevin t i l Norge
-Hovedkontor Skippergaten 40, Oslo
Telefon 13 600. Centralbord hvorfra faaes forbindelse med sam tlige avdelingers kontorer.
~EAD-MIXE~
Telefon
MASKINER
for Baker ier, Konditorier og Næringsmiddelbranchen o. I.
Telf. 22915 - OSLO
Jacob Schjølbergs
Maskinagentur
Centralbankens Gaard , inng. Toldbodgt.
Wienerbrødfyll
Bringebærblanding
Jordbærblanding
Annanasblanding
Æblemos fra
Telefon ) 72274
ØRNULF HELLUM
er best, billigst og drøiest.
KASPER STØRSETH, Oslo
Keysersgt 8 - Telefon 12 622
Agentur i } baker- og konditorartikler Lager av
Statsråd Ofteda l holdt en utmerket tale i anl edning overrekkelsen . 193 svennebrev bl ev utd elt, derav var 17 til konditorer. Utdelingen skjedde under høitidelig s temning - og efterpå var de t d e n tradisjonell e pølsefest, kameratsli g samvær, og sæ rlig bragte de t humoristi s k e orkester ste mnin ge n i tak et me d sitt utmerk ed e s pill og sa n g.
i PERSONALIA I
50 års håndverkerjubileum
feiredes den 11. mai d å. av den også he r i Nor ge ve lkjent e og rpopulære danske konditor Joh a nn es Steen - æresmed lem av vår Landsforening.
Ko nditor J ohannes Steen kom som ganske un g mann fra Flensborg til Kjøbenhavn og fi:kk så stil lin g som sv:e nn i det daværende Ottol3 konditori , hvor h a n s iden som svigersønn bl ev optatt i d e n ga ml e forretning og er'hvervet borgerbrev den 11 mai 1-880.
Bestyrelsen g jenvalgtes med d'herr er Odd Er ichse n , P. Jørge n se n og Ingv. Wiig. Suppleant hr. Ose . Guttvik. Som r evisor valgtes hr. Reidar Helgese n O dd Erichsen g jenval g tes til formann ved særski lt va lg.
Ov e rr e kkelse av kunstnerisk utstyrte sve nnebrev.
Lør-dag d e n 26. apri l d å. kl. 6 eHm. fant ov err ekke lsen av sve nn ebreve sted for 9. gang i Oslo Håndverk- og Industrifore nin gs vakre festsaler.
Tilstede var som gjester st atsråd Oftedal, borge rm estere n , byfo g den, e kspedisjonssjefer, forut e n a ll e gruppers formenn og alle prøvene vnd ens formenn.
J ohannes Steen har i en årrekke vært formann i Københavns Conditorforenin,g, blev i 1923 fore ningiens æresmedl e m, hvilket han ogs å e r i Dansk Provins-Conditorforening, sa m t også i den ,Svenske Konditorforening . Den 12. januar 1916, ved Dansk Oon<litoriorenings 50 års-st ift e lses,f es t , fikk kondi-tor Johanne s Steen av d en danske konge Ridderkorset. « Norsk Co ndito rtidende» vi.I på de nors ke k,onditorers vegne grat ul ere hr. Jo-hannes St ee n i an le dnin g det sje ldne jubil e um c,g ønske ham et langt ,og lykkelig otium
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgi! av Con di tormestrenes Landsforening
Ansvarlig redaktør : Cand jur. Jos e f Hanche
Redaktionskomiti:
Hugo Tobia sson, O slo, H S Langli, Oslo, Odd Erichsen , Trondhjem, og Trygve Reimers , Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver maaned og kan b estilles ved alle landets po sta nstalter og ved direkte henvendelse til ekspeditionen
Kontingent : Kr 3.00 pr. 1/2- aar.
Redaktion og ekspedition: A M Hane hes Forlag, Raadhusgaten 24, Oslo, telefon 12181
Redaktøren privat: Telefon 46085